6 Fiskeridepartementets forslag til ny organisering av Kystverket

De overordnede målene for kystforvaltningen knytter seg til fremkommelighet og sikkerhet i farledene samt videreutvikling av sjøtransporten som en velfungerende og kostnadseffektiv transport for næringslivet. Innen kystsonen vil planlegging i medhold av plan- og bygningsloven og arbeid med verneplaner i medhold av naturvernloven være prosesser som kan påvirke arealtilgangen for havnevirksomhet, integrasjonsmuligheter mellom havner og øvrig samferdselsnett samt sjøverts ferdsel. Kystverket må derfor følge med i kommunenes og fylkeskommunenes arealdisponering i og rundt våre viktigste havner. Det er store utfordringer og utviklingsmuligheter innen området, med særlig vekt på havnenes betydning i samferdselssammenheng og innen et nasjonalt transportnettverk og utviklingen innen navigasjonshjelpemidler. I tillegg til de mer tradisjonelle tjenestene som fyr- og merketjenesten og lostjenesten, er det et stort potensiale innen utviklingen av elektroniske navigasjonshjelpemidler og informasjons- og meldingssystemer.

I en fremtidsrettet kystforvaltning har Fiskeridepartementet, som overordnet ansvarlig myndighet, behov for en velfungerende og effektiv fagetat.

Kystverkets virksomhet er sammensatt og preges av til dels ulike kulturer. Disse kulturer har bakgrunn i organiseringen før 1974 hvor det var tre ulike etater. Denne oppdelingen, som fortsatt er tilstede innen Kystverket, er med på å hemme utviklingen av etaten som forvaltningsorgan. Det er påkrevd med en omlegging av etaten slik at den står rustet til å møte de utfordringer som settes til moderne forvaltning og produksjonstjenester.

Kystverkets virksomhet er i for liten grad rettet mot forvaltning, myndighetsoppgaver og planarbeid. Dette svekker etaten som fagorgan i forhold til Fiskeridepartementet. Et annet grunnleggende problemområde er budsjett- og økonomistyringen i Kystverket. Dette kommer særlig tydelig frem innen lostjenesten og Kystverkets budsjett for utbygging og vedlikehold av infrastruktur.

Kystverkets virksomhet omfatter utbygging, drift og vedlikehold av farleder, fyr og merker, fiskerihavner, lostjenesten og trafikksentraler, samt havne- og farvannsforvaltning. I utgangspunktet omfatter virksomheten både myndighetsutøvelse, planlegging, tjenesteyting og produksjonsvirksomhet. Tyngden av virksomheten er imidlertid knyttet opp mot tjenesteytingen og produksjonsvirksomheten, som i 1999 til sammen utgjorde 91 % av Kystverkets samlede ressursbruk regnet i kroner. Bare en mindre del, 40-50 årsverk av rundt regnet 1080 årsverk eller ca 2 % av virksomheten, er rettet mot forvaltning og myndighetsarbeid. I tillegg kommer administrative støttefunksjoner som utgjør resten.

Det er viktig at Kystverkets virksomhet og organisasjon styrkes og utvikles til å møte utfordringer og behov innen de ulike virksomhetsområder. Kystverkets funksjon som Fiskeridepartementets etat for planlegging og myndighetsutøvelse må styrkes. I en framtidsrettet kystforvaltning er det behov for en etat som bedre ivaretar planlegging, forvaltnings- og myndighetsutøvelse. Det må legges til rette for samfunnsplanlegging basert på velutviklede analyse- og modellverktøy innen farledssystemer, trafikkhavn- og fiskerihavneforvaltning. Ikke minst vil dette være viktig i det videre arbeid med Nasjonal Transportplan.

Effektive og velfungerende budsjett- og økonomistyringssystemer er avgjørende for utøvelsen av virksomheten i Kystverket. I det framtidige Kystverket vil det være viktig å legge stor vekt på økonomiforvaltningen.

Produksjonsvirksomheten må effektiviseres, slik at man får størst mulig avkastning på investert kapital samtidig som man utnytter tildelt ressursramme optimalt. Dette er av stor betydning for utbedring av farledene og utbygging av fiskerihavner. Videre må en framtidsrettet organisasjonsmodell ivareta hensynet til sikker sjøtransport. Den infrastruktur som forvaltes av Kystverket representerer store samfunnsverdier. Det må derfor etableres systemer som sikrer rasjonell drift og vedlikehold.

Disse målene lar seg ikke realisere uten omorganisering av Kystverket og virksomheten. Fiskeridepartementet er av den oppfatning at det nå må treffes tiltak som gjør det mulig å bygge opp en velfungerende organisasjon og enhetlig kultur i Kystverket.

I St. meld. nr. 46 (1996-97) Havner og infrastruktur for sjøtransporten ble det framholdt at organisasjonsgjennomgangen av Kystverket ikke skulle vurdere lokaliseringen av Kystverkets distriktskontor. Dette spørsmål er derfor ikke omtalt i NOU 1999: 5 Det nye Kystverket. Regjeringen vil som en oppfølging av denne stortingsmeldingen utrede nærmere om det skal foretas endringer i distriktsstrukturen, herunder utflytting av Kystdirektoratet fra Oslo til Ålesund. De ansattes organisasjoner vil bli tatt med i utredningsarbeidet.

6.1 Kystverket som forvaltningsbedrift

Fiskeridepartementet har derfor kommet til at Kystverket bør omgjøres til en forvaltningsbedrift. Dette medfører at Kystverket får en friere stilling enn som ordinært forvaltningsorgan. Dette tydeliggjør ansvaret for den enkelte ansatte og for organisasjonen som helhet.

Forvaltningsbedrifter er en del av Staten som juridisk og økonomisk enhet. Forvaltningsbedriftsmodellen skiller seg fra etatsmodellen først og fremst ved at investeringene aktiveres og at driftsutgiftene nettobudsjetteres.

Forvaltningsbedriften vil bli tillagt forvaltningsoppgaver i henhold til havne- og farvannsloven av 1984 og losloven av 1989. På kort sikt er det ikke nødvendig med lovendringer, men den varslede revisjonen av havne- og farvannsloven vil medføre at lovverket tilpasses den nye strukturen. Dette vil bli forelagt Stortinget som egen sak.

Det er en forutsetning at Kystverket opprettholder sine oppgaver forbundet med ivaretakelse av den militære beredskapen innen sitt ansvarsområde.

6.1.1 Administrative støttefunksjoner

Kystverkutvalget foreslår blant annet at det foretas en gjennomgang av de administrative støttefunksjonene med sikte på å få til en større grad av spesialisering av disse funksjonene på regionalt nivå, for eksempel ved at administrative støttefunksjoner samles til et distriktskontor. Eksempler på slik sentralisering kan være lønnsutbetalinger, føring av personalregistre, gebyr- og inkassoinnkrevinger m.v.

I NOU 1999: 5 pekes det flere ganger på at økonomiforvaltningen i etaten bør forbedres. Dessuten har både Fiskeridepartementet og Riksrevisjonen avdekket store svakheter på dette området. Kystverket har særlig i 1999 og 2000 gjort store anstrengelser for å heve kvaliteten på økonomiforvaltningen, og det er gjort et betydelig opprydningsarbeid.

Fiskeridepartementet er opptatt av å redusere den samlede ressursbruken til administrative støttefunksjoner, økonomiforvaltning mv. slik at ressurser kan overføres til etatens kjerneområder. Det er imidlertid et mål at kvaliteten på disse tjenestene økes. Departementet vil følge opp utvalgets intensjoner vedrørende administrative støttefunksjoner mv. I det videre arbeid ønsker departementet å forenkle, effektivisere, unngå dobbeltarbeid og redusere risikoen for feil. Dersom det viser seg å være hensiktsmessig, vil ulike oppgaver bli samlet på ett sted i Kystverket.

Som et ledd i denne utviklingen er purring og inkasso per 1. juni 1999 sentralisert til Honningsvåg. En mulig sentralisering av henholdsvis losformidling og innkrevingsfunksjonen er under vurdering.

6.1.2 Lostjenesten

Lostjenesten, som er brukerfinansiert, beholdes som en del av forvaltningsbedriften. Tjenesten skal fortsatt skal være brukerfinansiert. Det vil i statsbudsjettet bli foreslått opprettet et reguleringsfond som kan utligne overskudd og underskudd ut over det enkelte budsjettår. En ytterligere utskillelse vil bli vurdert når oppfølgingen av St.meld. nr. 47 (1998-99) Om evaluering av losplikt- og losgebyrsystemet er fullført.

6.1.3 Trafikksentraler

Utgiftene til bygging av trafikksentralene i Oslofjorden og på Kvitsøy dekkes i dag over statsbudsjettet, mens driftsutgiftene dekkes av brukerne gjennom gebyrer. Trafikksentralen i Brevik ble finansiert over statsbudsjettet, men sikkerhetsgebyret har også dekket de opprinnelige investeringskostnadene. I forbindelse med etablering av trafikksentralen på Fedje stilte operatørselskapene på Sture og Mongstad nødvendige investeringsmidler til rådighet. Sikkerhetsavgiften for Fedje-området dekker derfor ikke kapitalkostnader. Tjenesten vil bli videreført i forvaltningsbedriftsmodellen. Trafikksentralenes funksjon i forhold til lostjenesten vil bli vurdert som en oppfølging av St.meld. nr. 47 (1998-99).

6.1.4 Fyr- og merketjenesten

Fyr- og merketjenesten vil bli videreført under forvaltningsbedriftsmodellen. Som en oppfølging av omleggingen må gebyrstrukturen vurderes. I dag betaler skip i utenriks fart som anløper norsk havn et kystgebyr. Dette finansierer ca. 30 prosent av utgiftene til fyr- og merketjenesten. Fortsatt vil det offentlige dekke ca 70 prosent av utgiftene til denne tjenesten. I St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Fiskeridepartementet varsles det at det i løpet av 2000 vil bli lagt fram en stortingsmelding om fyrtjenesten. I tillegg til å behandle spørsmålet om bemanning, vil meldingen også omtale problemstillinger knyttet til sikkerhet, vedlikehold, utleie, forvaltningsansvar og avhending av ulike fyr- og merkeinstallasjoner.

Det foreslås at bygging og tyngre vedlikehold av navigasjonsinfrastruktur (fyr og merker) legges til den foreslåtte produksjonsenheten, jfr. 6.1.5. Det lokale fyrvedlikehold, herunder de etablerte fyrlagene, omfattes ikke av dette forslaget.

En sentralisering av rederifunksjonen for fartøyene under fyr- og merketjenesten vil bli vurdert etter at Produksjonsenheten har funnet sin form.

6.1.5 Produksjonsenhet for havne- og farledstjenester, samt tyngre fyrvedlikehold

For å effektivisere Kystverkets virksomhet foreslås det at ansvaret for alle anleggsenheter og landarbeidslag legges til en egen enhet, Produksjonsenheten. Denne enheten skilles ut og legges direkte under Kystdirektøren. Det vil bli opprettet en egen stilling som leder for Produksjonsenheten.

De funksjoner som tenkes samlet i en produksjonsenhet er

• prosjekteringskalkyler (kalkyler for drift og gjennomføring av prosjekter)

• ansvar for anskaffelser og vedlikehold av det utstyret som inngår i Produksjonsenhetens ansvarsområde

• personellansvar for enheten

Dette betyr samling av kompetanse, grunnlag for høyere effektivitet og tilrettelegging for et mer rasjonelt driftsopplegg mht bruk og oppfølging av personell, utstyr, apparater og fartøy. Det betyr også felles system for Helse-Miljø-Sikkerhet (HMS), felles personalpolitikk og dermed grunnlag for mer effektiv personaladministrasjon. Målet med etableringen av denne enheten er:

• høyere kvalitet på utført arbeid gjennom samling av kompetanse

• bedre planlegging av prosjektgjennomføring

• mindre dødtid på apparater og annet utstyr

• høyere produktivitet

Kystverkets anleggsdrift innen havne- og farledssektoren omfatter for tiden 9 utdypingsenheter og 2 landarbeidslag. Dette representerer ca 90 årsverk. Sammen med drift og vedlikehold av fyr og merker utgjør dette i dag i alt ca 240 årsverk. Både enhetene og lagene er fordelt på ulike distrikter. I tillegg kommer et antall fartøy knyttet til fyrtjenestens vedlikeholdsenhet. I og med at Produksjonsenheten også skal utføre omfattende vedlikeholdsarbeider og større nybygg innen fyr- og merketjenesten, må det vurderes nærmere om dette også betyr at enkelte av fartøyene som er tilknyttet fyrtjenesten må overføres til denne enheten.

Arbeidsoppdragene vil i hovedsak bli drevet i egenregi. Kystverket vil imidlertid også i framtiden sette ut oppdrag på anbud, slik det gjøres i dag.

Det skal føres et eget regnskap for Produksjonsenheten. Det er en klar målsetting at alle kostnader forbundet med arbeidsoppdrag som utføres av Produksjonsenheten skal komme klart fram her. Produksjonsregnskapet skal omfatte alle kostnader knyttet til produksjonen. Kostnadene vil bli belastet det enkelte prosjekt. Dermed vil en få fram de enkelte kostnadene ved tiltakene. Større nybygg og vedlikeholdsoppdrag for fyr- og merketjenesten belastes dette fagkapitlet.

Det vil bli vurdert nærmere hvilke tjenester som kan kjøpes av Kystverket og hvilke tjenester det vil være nødvendig at Produksjonsenheten selv bygger opp.

6.1.6 Kystverkets planoppgaver

Kystverket må utvikles som en kystforvaltningsetat som kan ivareta den daglige administrasjon av infrastrukturtilbudene innen sjøtransport og kystforvaltning, samtidig som budsjettstyring og økonomiske spørsmål håndteres på en slik måte at ressursene brukes i samsvar med rammebetingelsene for statens finansielle virksomhet.

Kystdirektoratet forutsettes å ivareta:

• nasjonal planlegging av infrastruktur, som f eks oppfølging/videreføring av Nasjonal Transportplan

• vurdering og koordinering av lokale og fylkesvise forslag og ønsker om utbygging.

Kystverkets forvaltnings- og myndighetsoppgaver vil også innen en forvaltningsbedriftsmodell utøves på vegne av Fiskeridepartementet, ut fra klare strategier som etableres for de enkelte hovedansvarsområder. Planlegging og rådgiving overfor lokale organer skal baseres på rikspolitiske beslutninger og retningslinjer. Kystverket skal komme med faglige innspill og bidrag til Fiskeridepartementet innen sine områder.

Distriktskontorene vil, slik som i dag, være den enheten som i første hånd planlegger de enkelte produksjonsoppdragene. Kystdirektoratet vil så koordinere de forskjellige utbyggingsforslag i henhold til gjeldende prinsipper for prioritering etc.

6.1.7 Plassering av Produksjonsenheten

Som det pekes på i NOU 1999: 5 Det nye Kystverket vil oppgavene til en produksjonsenhet i stor grad være konsentrert til Midt- og Nord-Norge. Det fremheves derfor at enheten må lokaliseres på et kommunikasjonsmessig sentralt sted, som også må være tilstrekkelig attraktivt med sikte på rekruttering av høyt kvalifisert personell. På denne bakgrunn foreslår Fiskeridepartementet at enheten plasseres i Kystverket 4. distrikt, som har hovedkontor i Kabelvåg.

Den foreslåtte omorganiseringen vil medføre at stillinger overføres fra Kystdirektoratet til Produksjonsenheten. Dagens havne- og farvannsavdeling omfatter ca 20 leder- og saksbehandlerstillinger. Antall stillinger som overføres herfra vil måtte vurderes nærmere, i samråd med berørte arbeidstakerorganisasjoner.

Det er 240-280 årsverk i operativ virksomhet. Antallet årsverk varierer noe ut fra oppdragsmengde. Hvor mange av disse årsverkene som vil bli overført den nye Produksjonsenheten må vurderes nærmere, da disse årsverkene omfatter personell fra så vel havnetjenesten som vedlikeholdspersonell i fyrtjenesten. Det er ikke tatt endelige stilling til hvor mange av oppgavene innen fyrvedlikehold som vil bli foreslått overført Produksjonsenheten. Den videre oppfølging av disse spørsmål vil også bli tatt opp med berørte arbeidstakerorganisasjoner.