5 Sesongarbeidskraft
5.1 Bestemmelsens innhold
§ 2 tredje ledd i forskriften om innvandringsstopp, jf. pkt. 2 foran, lød:
«I tiden 15. mai - 30. september kan arbeidstillatelse for kortvarig sesongarbeid i inntil 3 måneder gis i samsvar med fremmedforskriftenes § 52. Arbeidsdirektoratet gir nærmere retningslinjer for behandlingen av søknader om arbeidstillatelse i den forbindelse.»
Bestemmelsen ble videreført i utlendingsforskriften som § 5 annet ledd bokstav a og har stått uendret fra 1. januar 1991 med følgende ordlyd:
«Tilsvarende er det et vilkår for arbeidstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet at søkeren
i tidsrommet 15. mai til 31. oktober skal arbeide innen typisk sesongregulert virksomhet eller i forbindelse med ordinær ferieavvikling, og at vedkommende arbeidskontor samtykker etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeidsdirektoratet. Tillatelse gis ikke for lengre tid enn tre måneder regnet fra den dato utlendingen reiste inn i riket,»
I denne meldingen legges det til grunn at bestemmelsen om sesongarbeidere er § 5 tredje ledd bokstav a, idet et nytt annet ledd i § 5 trer i kraft 1. januar 2000, jf. vedlegget.
I medhold av § 5 fjerde ledd kan tillatelsene forlenges innenfor tremånedersperioden, og i ekstraordinære tilfeller kan de også forlenges ytterligere inntil én måned.
5.2 Arbeidsgruppens synspunkter på bestemmelsen
Arbeidsgruppen nevnt under pkt. 3 gir i sin rapport følgende redegjørelse for praktiseringen av bestemmelsen:
«Da antallet utenlandske arbeidstakere til innhøstingsarbeid i jord- og hagebruksnæringen er relativt høyt, er det de senere årene utviklet en ordning med fastsettelse av maksimalkvoter for slike tillatelser. Kvoten blir fastsatt for ett år av gangen på bakgrunn av opplysninger fra de lokale landbrukskontorene til arbeidsmarkedsetaten og fordeles til fylkene etter behov. Kvoteordningen innebærer en administrativt forenklet prosedyre for innvilgelse av slike tillatelser. I 1997 ble kvoten fastsatt til 6 810 tillatelser. Dette var en økning på 20% fra året før fordi det da hadde vist seg vanskelig å få innenlandsk arbeidskraft til innhøstingsarbeid. I 1997 kom 6 088 personer til landet med sesongarbeidstillatelse, de fleste fra Øst-Europa og særlig fra Polen. Det ble gitt 30 individuelle tillatelser i tillegg til kvoten. For 1998 ble kvoten fastsatt til 8 000 tillatelser. Det ble innvilget 7 700 slike tillatelser, mens 78 sesongarbeidstillatelser ble gitt utenfor kvoten.»
Arbeidsgruppen foreslo at bestemmelsen ble utvidet til å gjelde hele året, ved at «i tidsrommet 15. mai til 31. oktober» ble strøket, jf. gjengivelsen av nåværende ordlyd under pkt. 5.1. Den enkelte søker skulle fortsatt bare kunne få tillatelse i inntil tre måneder, med mulighet for forlengelse til inntil fire måneder i ekstraordinære tilfeller. Det ville da bli
«lettere å få dekket behovet for sesongarbeidskraft til jord- og hagebruk i en noe lengre tidsperiode. F.eks. er det enkelte steder behov for å komme i gang med utplanting av jordbærplanter allerede 1. mai, mens det er behov for hjelp til innhøsting av rosenkål frem til 15. november. Når den årlige kvoten for denne typen arbeid fastsettes, må det tas hensyn til en eventuell utvidelse av tidsrommet.
Det blir dessuten mulig å få dekket behovet for arbeidskraft også til annet sesongarbeid enn i sommerhalvåret, f.eks. til turistnæringen om vinteren eller til ulike former for vinterfiske. Det synes mest aktuelt bare å gi individuelle tillatelser til slikt arbeid.»
Arbeidsgruppen viste til at følgende taler mot å utvide bestemmelsens anvendelsesområde:
«Den foreslåtte utvidelsen kan gjøre det vanskeligere for innenlandsk arbeidskraft som ønsker det, å få sesongarbeid. Man bør fortsatt forsøke å formidle ledigmeldt innenlandsk arbeidskraft før det gis tillatelse til å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. Utvidet adgang til bruk av sesongarbeidere kan videre øke mulighetene for at lite attraktive lønns- og arbeidsvilkår videreføres. Utenlandsk arbeidskraft som ikke er organisert og som stiller beskjedne krav så lenge de får anledning til å arbeide her, kan bidra til en slik utvikling.»
Arbeidsgruppen konkluderte med at de mulige positive konsekvensene ved en utvidelse til hele året veier tyngst. Også i dag prioriterer arbeidsmarkedsetaten bruk av innenlandsk arbeidskraft, men det har vist seg vanskelig å få dekket behovet på den måten i enkelte næringer.
5.3 Et forslag til endring av bestemmelsen har vært ute til høring
Høringsbrevet nevnt under pkt. 4.3 foran omfattet også et forslag til endring av forskriftens § 5 tredje ledd bokstav a i overensstemmelse med arbeidsgruppens forslag. Av de ni som har uttalt seg til dette forslaget, er det bare Landsorganisasjonen i Norge som stiller seg negative, «da det kan føre til utglidninger i forhold til utlendingsforskriften og arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige tilsettinger».
5.4 Departementets vurdering av en utvidelse av bestemmelsens rekkevidde
Departementet er enig i at de forhold som den nevnte arbeidsgruppen mener taler mot å utvide bestemmelsens rekkevidde, er relevante innvendinger. I likhet med det som er uttalt foran når det gjelder spesialistene, er det imidlertid departementets ønske at regelverket ikke skal være til hinder for at et udekket behov for sesongarbeidskraft kan bli dekket med arbeidskraft fra utlandet. På denne bakgrunn er det departementets oppfatning at bestemmelsen bør endres til å gjelde hele året. Også i denne forbindelse understrekes det at i den grad det finnes innenlandsk arbeidskraft til jobbene, herunder utlendinger som er bosatt i Norge, går denne arbeidskraften foran. Det samme gjelder arbeidskraft fra EØS-området.
Så lenge sesongarbeidstillatelser bare kan gis i sommerhalvåret, er det ikke behov for noen karantenebestemmelse. Samme utlending kan komme tilbake med slik tillatelse år etter år. Dette bør etter departementets mening fortsatt være mulig, men det skal ikke være mulig å gå over fra den ene sesongarbeidstillatelsen til den andre og bli her året rundt. Det bør derfor tas inn en bestemmelse i § 5 om at utlendinger som har hatt sesongarbeidstillatelse, må ha oppholdt seg utenfor riket i ni måneder for at de skal kunne få ny tillatelse etter samme bestemmelse.
5.5 Konklusjon
Departementet foreslår at forskriftens § 5 tredje ledd bokstav a blir endret ved at ordene «i tidsrommet 15. mai til 31. oktober» tas ut av bestemmelsen. Dessuten gis det en ny bestemmelse med følgende ordlyd:
«Utlending som har hatt tillatelse etter tredje ledd bokstav a, gis ikke ny tillatelse etter denne bestemmelsen før etter ni måneders opphold utenfor riket.»