5 Konklusjon

Departementet har tatt utgangspunkt i at en tilfredsstillende transportstandard for kyststrekningen er en transportstandard omtrent som i dag. Det forutsettes at ressursbruken knyttet til offentlige kjøp av denne transporttjenesten ikke overstiger dagens.

Regelverket som følger av EØS-avtalen gir føringer som må følges mht hvordan kjøp skal foregå. Kjøpet må baseres på konkurranse.

Regjeringen mener at dagens transportstandard på strekningen Bergen - Kirkenes bør opprettholdes, gitt at dette er mulig innenfor dagens ramme for statlig tjenestekjøp. Regjeringen foreslår derfor prinsipalt å videreføre dagens transporttilbud. Det legges opp til konkurranse basert på uendret transportstandard med seilinger Bergen - Kirkenes tilsvarende dagens hurtigruteproduksjon med daglige og helårlige seilinger med omtrent samme anløpssteder som i dag. Det forutsettes at kapasiteten i anbudsspesifikasjonen er tilpasset behovet basert på statistikk for antall distansereisende. Hurtigruteselskapene og eventuelt andre tilbydere som ønsker å dimensjonere med tanke på rundreisepassasjerer, kan fritt gjøre dette. Herunder kan en tenke seg alternativ bruk av skip med ulik størrelse som utnytter sesongmessige variasjoner i etterspørselen. Det samme gjelder for godstransport. Det stilles likevel krav om godstilbud på strekningen Tromsø - Kirkenes.

Transportstandard kan imidlertid ikke vurderes uavhengig av kostnader knyttet til tjenestekjøpet. Anbud innebærer at en ikke kjenner prisen på en sammenhengende rute og øvrige alternativer før konkurranse er avholdt. Anbud basert på en videreføring av dagens transporttilbud til distansereisende vil kunne gi et svært begrenset antall tilbydere, ikke minst fordi det er høye investeringskostnader knyttet til flåteoppbygging. Derfor er det nødvendig at det samtidig utlyses et alternativt transporttilbud basert på en løsning med fire ukentlige seilinger sør for Tromsø og fire ukentlige seilinger nord for Tromsø - men med forskjellige kapasitetskrav sør og nord for Tromsø. Dette utgjør to selvstendige ruter og anbud kan derfor også utlyses for hver rute.

I tillegg til offentlige myndigheter vil også dagens hurtigruteselskaper ha et ansvar for at en sammenhengende rute kan la seg realisere innenfor dagens ramme for ressursbruk. Valg mellom alternativene bør tas etter konkurranse som avdekker nødvendig ressursbruk. Konkurransen tar utgangspunkt i to hovedalternativer, jf. ovenfor. Dersom laveste pristilbud for en sammenhengende rute (den prinsipale løsningen) overstiger rammen for dagens tilskuddsnivå på 170 mill. 1999 kr pr. år, velges det alternative tilbudet. Ved eventuell valg av det alternative tilbud, vurderes deler av innsparingen i forhold til dagens tilskuddsnivå eventuelt å gå med til å styrke hurtigbåttilbudet på strekningen Tromsø - Hammerfest og flyrutetilbudet i Øst-Finnmark. Dette vil man eventuelt komme tilbake til.

Kontraktstiden foreslås i begge alternativer til åtte år.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Bevilgninger til statlige kjøp av transporttjenester antas ikke å overstige dagens nivå.

En anbudsprosess vil medføre noe mer administrativt arbeid i Samferdselsdepartementet.