2 Gjennomføring av førstehåndsomsetningen

2.1 Salgslagsstrukturen

I meldingsperioden har det ikke skjedd noen endringer i salgslagsstrukturen.

Det eksisterer i dag fem salgslag i hvitfisksektoren og ett i pelagisk sektor: Skagerakfisk, Rogaland Fiskesalgslag; Vest-Norges Fiskesalslag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag.

2.2 Aktuelle saker

2.2.1 Omsetning på sjøen

Fiskeridepartementet nedsatte i 2000 en arbeidsgruppe som skulle vurdere råfisklovens bestemmelser i forhold til utenlandske direktelandinger i Norge. Arbeidsgruppen kom i stand som følge av problemstillinger som aktualiserte seg i forbindelse med to klagesaker som hadde vært til behandling i departementet (De nærmere omstendighetene ble redegjort for i forrige melding, St.meld. nr. 8 (2001-2002) under punkt 2.2.1.)

Arbeidsgruppens konklusjoner innebar at fangster fra utenlandske fiskefartøy som er brakt i land i Norge som første land, skal være underlagt salgslagenes omsetningsrett uavhengig av om omsetning tidligere har skjedd på sjøen. Dette ble gjennomført ved en endring i råfiskforskriften med ikrafttredelse 1. august 2001. Arbeidsgruppen foreslo imidlertid også en modifikasjon i nevnte forslag ved at utenlandsk fanget fisk som kjøpes av norske kjøperfartøy på sjøen, likevel skal være underlagt salgslagenes omsetningsrett ved denne omsetningen, uansett om fangsten senere landes i Norge eller i utlandet. Forslaget innebærer således at det er omsetning på sjøen mellom utenlandske parter, som ikke skal tillegges betydning ved landing i Norge.

Forslaget som gjaldt omsetning på sjøen møtte i høringsrunden sterk motstand i deler av næringen. Departementet har på denne bakgrunn bedt de berørte parter å sette seg sammen for å komme frem til et forslag til en ordning som de kan enes om. Departementet vil deretter vurdere dette forslaget på vanlig måte og eventuelt foreta nødvendige endringer i lovverket.

2.2.2 Transitt

Råfisklovens system innebærer at fangster som er landet i Norge ikke kan føres ut av landet, dersom de ikke i første hånd er omsatt gjennom eller med godkjenning av et fiskesalgslag. Det foreligger med andre ord et transittforbud. Hvorvidt fisken er tilvirket eller ikke er uten betydning. Dersom fisken ikke er landet i Norge, men er importert fra et annet land, får transittforbudet derimot ikke anvendelse.

EU har helt siden EØS-forhandlingene på begynnelsen av 1990-tallet uttrykt ønske om at EU-fartøyer må gis adgang til å transittere fisk gjennom Norge. Under disse forhandlingene lyktes det partene ikke å finne en løsning. Dette må blant annet ses i sammenheng med at Norge ønsket gjenytelser for en transittordning. Drøftelsene fortsatte imidlertid og i desember 1995 forelå det enighet om en avtale hvor gjenytelsene til Norge omfattet en fremforhandlet tekst hvor EU forpliktet seg til å følge visse prosedyrer ved eventuelle antidumpingtiltak mot Norge.

Avtalen ble imidlertid ikke godkjent av medlemslandene og saken forble uvirksom frem til Danmark 22. desember 2000 og Sverige 4 måneder senere, klaget det norske transittforbudet inn for Europa-kommisjonen. Kommisjonen delte klagernes syn om at forbudet utgjør brudd på protokoll 9 og ba Norge legge til rette for en transittordning. Norge var uenig i dette, men kom Kommisjonen i møte ved å tilby en løsning hvor transitt ville tillates i bytte mot null toll på eksport av fryste pillede reker. Før det norske tilbudet formelt var besvart, brakte EU saken inn i forhandlingene om utvidelsen av EØS-avtalen, som pågikk første halvår 2003.

Resultatet ble at norske myndigheter aksepterte å tillate transitt av EU-fanget fisk. Dersom dette innfris vil EU på sin side iverksette en tilleggskvote for fryste pillede reker som kan eksporteres tollfritt til EU. Den eksisterende kvoten på 5 500 tonn vil bli utvidet til 8 000 tonn. Det understrekes at når dette skrives foreligger ikke Stortingets behandling av St.prp. nr. 3 (2003-2004) om samtykke til ratifikasjon av EØS-utvidelsesavtalen.

Dersom avtalen ratifiseres vil Norge være forpliktet til å iverksette en transittordning fra 1. mai 2004. Detaljene i en slik ordning fremgår ikke av tilleggsprotokollen til avtalen hvor dette elementet formelt er regulert. Tidligere utkast til en transittordning vil imidlertid være retningsgivende og må anses som det naturlige utgangspunkt for de forventninger som foreligger til en slik ordning, både fra EUs side og fra den norske næringens side. Næringens organisasjoner er tidligere informert om innholdet i disse utkastene.

For norske myndigheter er det sentrale elementet at ordningen skal ivareta hensynet til ressurs- og veterinærkontroll. Kommisjonen har uttrykt full støtte til dette synet. Det vil også bli avkrevd en avgift til dekning av kontrollkostnader.

Det hersker noe usikkerhet rundt konsekvensene av å innføre rett for EU-fartøyer til å transittere fangsten over norsk territorium, uavhengig av fiskesalgslagenes mellomkomst. Ordningen innebærer en konkurransefordel sammenlignet med norskfanget fisk som må betale lagsavgift til fiskesalgslagene. Fiskeindustrien risikerer på sin side å få redusert råstofftilførselen. Det forutsetter imidlertid at EU-fartøyene velger å transittere fisken fremfor å selge den i Norge. Det forutsetter også at denne fangsten ville ankommet Norge også uten en transittordning. Det er en usikker antagelse. Tvert imot kan transittmuligheten medføre at en større andel fisk ankommer Norge og dermed i prinsippet blir gjort tilgjengelig for norske kjøpere. Avhengig av deres konkurransedyktighet vil de kunne forhindre en transitt ved å tilby kjøp av fisken. Også andre ringvirkninger må antas å følge når mer fisk bringes til Norge.

På bakgrunn av den interesse som tidligere er vist fra EU-fartøyers side til å transittere fisk, er det imidlertid lite som tyder på at konsekvensene vil bli særlig merkbare, verken den ene eller andre veien. Fiskesalgslagene rapporterer om svært få forespørsler fra EU-fartøyer. I hovedsak gjelder forespørslene transitt fra danske og svenske fartøyer i det sørlige Norge. Det skal også understrekes at det tas sikte på å begrense transittrettigheten til fisk som er fanget av EU-fartøy, og ikke bare til fisk som er levert av EU-fartøy. Fisk som er fanget av tredjelandsfartøy og senere omlastet til et EU-fartøy, skal etter Fiskerdepartementets intensjon ikke kunne transitteres.

2.2.3 Landingsseddel

Forslag til forskrift om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk ble sendt på høring 31. juli 2002 og ble deretter vedtatt i januar 2003. Forskriften erstattet samtidig forskrift 5. september 1990 nr. 729 om sluttseddel/bryggeseddel og mottaksjournal. Arbeidet med å revidere samt utvikle nytt regelverk på dette området ble iverksatt på bakgrunn av at fiskerimyndighetene midt på 1990-tallet ønsket å bedre registrerings- og oppgaveplikten ved sjølproduksjon og overtakelse av egen fangst. Det var samtidig registrert betydelig økning av mellomlagring av fangst på fryserier m.v.

Forskriften innebærer følgende:

• etablering av en oppgaveplikt i tillegg til den eksisterende oppgaveplikten (sluttseddelen) som grunnlag for forvaltning og ressurskontroll, derunder salgslagenes kvotekontroll.

• bedret kontroll med ressursuttak mens fangsten er fysisk til stede ved å gi mottaker ansvar for å gi riktige opplysninger

• etablering av et hurtigere system for fangstregistrering for derved å bedre kontrollen med avviklingen av fisket

• redusert forskjellsbehandling av registrerte førstehåndskjøpere i forhold til de fiskere som driver sjølproduksjon, fryser egen fangst osv.

Forskriften medførte også innføring av krav til slavedisplay ved mottak der det landes pelagisk fanget råstoff til konsum. Displayet skal være synlig fra styrehuset til det fartøyet som leverer på mottaket, og gir dermed mannskapet mulighet til å følge veiingen av sin fangst fortløpende. Dette bidrar til forbedret kontroll med veiingen, samtidig som eventuelle feil ved vekten kan bli oppfaget på et tidligere tidspunkt.

Etableringen av landingsseddelsystemet krever tekniske tilpasninger, herunder utarbeidelse av nye landings- og sluttsedler. Dette arbeidet forestås av Fiskeridirektoratet i samarbeid med blant andre fiskesalgslagene. Det nye systemet skal være i virksomhet fra 1. januar 2004.

2.2.4 Regulering og dirigering

2.2.4.1 Regulering

Når hensynet til avtaket krever det, eller for å oppnå en hensiktsmessig utnyttelse av fangstene, kan salgslagene innføre midlertidige forbud mot fangst eller påby innskrenkninger i fisket. Bruken av slike reguleringer varierer mellom salgslagene avhengig av hvilke fiskerier lagene har ansvar for. Således vil det i noen fiskerier erfaringsmessig være perioder hvor presset på avtaket blir så stort at reguleringer er nødvendig. Gjennom planlegging basert på tidligere års erfaringer sammenholdt med eventuelle avvikende forventninger for angjeldende sesong, kan salgslagene i ganske stor utstrekning forberede reguleringene i forkant for denne type fiskerier. I meldingsperioden har Norges Råfisklag anvendt reguleringer i forhold til frosne råreker. I 2002 gjennomførte Norges Råfisklag reguleringer på vårtorskefisket. Salgslagets innsats under dette fisket, sikret en god avvikling av et fiske som var på vei inn i store avviklingsproblemer. Vest-Norges Fiskesalslag har gjennomført tidvise stopp i seinotfisket for å avpasse kvantum. Skagerakfisk regulerer rekefisket som innebærer ukeskvoter på rå og saltkokte reker. Norges Sildesalgslag gjennomførte i meldingsperioden reguleringer i form av turkvoter og turnover ordninger (puljevis utseiling) for bestemte geografiske områder innen fiskeriene lodde (2001 og 2002), NVG-sild (2002) og nordsjøsild (2002). Reguleringene var nødvendige for å sikre balanse mellom tilførsel og hva industrien hadde mulighet for å ta i mot av fangster.

2.2.4.2 Dirigering

Salgslagene kan på nærmere vilkår dirigere fangster til bestemte kjøpere og til bestemt anvendelse. Dette virkemidlet har i meldingsperioden vært anvendt av Norges Råfisklag og Vest-Norges Fiskesalslag. Lagene har benyttet virkemidlet i forbindelse med seinotfisket.

2.2.5 Oppdrett av villfisk m.v

Oppdrett av villfisk og etter hvert oppdrett av nye kunstig klekkede arter som eksempelvis torsk, vil medføre behov for tilpasninger av dagens regelverk. Departementet følger utviklingen nøye og vurderer løpende hvorvidt de berørte lovområder må endres for å sikre en best mulig næringsutvikling samtidig som ressurskontroll må ivaretas. Ved meldingsperiodens slutt har prosessen ikke kommet så langt at det har vært nødvendig med regelverksendringer.

2.2.6 Utvidet omsetningsrett

Fiskeridepartementet har i meldingsperioden endret råfiskforskriften slik at salgsslagenes omsetningsrett skal gjelde for flere arter, deriblant leppefiskartene. Utvidelsen medfører bedret kontroll med uttak og omsetning av flere arter, og sikrer at fiskerne får oppgjør for sine fangster gjennom salgslagssystemet.

I kraft av medlemskapet i NEAFC (Den Nordøst-Atlantiske Fiskerikommisjon) er Norge forpliktet til å rapportere fangster av en rekke arter. En god del av artene på NEAFC sin liste er allerede underlagt norsk ressurskontroll gjennom salgslagenes omsetningsrett og det ressursregnskapet som føres på grunnlag av sluttseddelsystemet. Endringen av råfiskforskriften medfører også at de resterende artene på denne listen underlegges salgslagenes omsetningsrett. Norge oppfyller således fullt ut sine internasjonale forpliktelser på dette punkt.

Endringen trådte i kraft 1. april 2003

2.2.7 Behov for endringer i regelverket

Utviklingen av oppdrettsnæringen som beskrevet under pkt. 2.2.5 må antas å medføre behov for endringer i regelverket i nærmeste fremtid. Grunnet en del usikkerhetsmomenter i forhold til hvordan denne næringen vil utvikle seg, og hva slags system den vil operere etter, er det imidlertid for tidlig å konkludere i forhold til endringsbehovet.