2 Utdrag av årsmeldingene for Norges Råfisklag 2001 og 2002

2.1 Styrets beretning for 2001

2.1.1 Virksomhetens art

Norges Råfisklag er en salgsorganisasjon som i medhold av Råfiskloven og med geografisk virkeområde fra og med Finnmark til og med Nordmøre organiserer førstehåndsomsetning av fisk. Laget ivaretar omsetning av torskefisk, skalldyr, bløtdyr og småkval.

Norges Råfisklag ble etablert i 1938 og er organisert som et andelslag. Lagets eiere er fylkesfiskarlagene i salgslagets distrikt, Fiskebåtredernes Forbund og Norsk Sjømannsforbund. Norges Råfisklag er lokalisert med hovedkontor i Tromsø og med regionkontorer i Kristiansund, Trondheim, Svolvær og Vardø.

2.1.2 Målsetting

Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom gode og stabile fiskepriser sikre fiskernes inntekter og bidra til en lønnsom verdiskapning i norsk fiskerinæring.

2.1.3 Fort satt drift

Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger budsjett for år 2002 samt strategiplan for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

2.1.4 Nøkkeltall

Omsetning i kvantum: 575.000 tonn fangst (rund vekt) i 2001

Omsetning i verdi: 6.280 millioner kroner i 2001

2.1.5 Styrets aktiviteter

Styret har i beretningsåret avholdt 6 møter og det er behandlet 115 saker, hvorav 101 var saker hvor vedtak ble fattet.

Møtene ble holdt:

Arbeidsutvalget (AU) har i beretningsåret avholdt 18 møter, hvorav 2 var telefonmøter. AU behandlet til sammen 58 saker, hvorav 45 var saker hvor vedtak ble fattet.

Styrets markedsturer

Italia: En gruppe av styrets medlemmer dro på markedstur til Italia primo oktober 2001. Opplegget innebar et dagsbesøk på tørrfiskfestivalen i Sandrigo i Veneto-området. Sandrigo er vennskapsby med Røst, og en stor delegasjon fra Røst deltok på festivalen. Festivalen viste med all tydelighet hvilken sterk posisjon norsk tørrfisk har i det italienske samfunnet. Hoveddelen av opplegget var imidlertid besøk hos flere fiskeprodusenter, fiskeauksjon, fiskemarked og Norges Eksportråd i Milano.

Portugal:En annen gruppe av styrets medlemmer reiste i samme periode til Portugal, nærmere bestemt til områdene rundt Lisboa, Aveiro og Porto. Gruppen besøkte anlegg for salting og tørking av klippfisk, hadde møter med den portugisiske klippfiskunionen og fikk se torskeprodukter eksponert i butikk. Norske produkter har en stor og viktig posisjon i Portugal, men kvaliteten er ustabil. Enkelte partier fra Norge har rett og slett for dårlig kvalitet. Det leveres også topp vare, men ustabiliteten trekker ned helhetsinntrykket, og det fremstår klart at man fra norsk side må bli flinkere til å sortere slik at kjøperne vet hva de har å forholde seg til. Et lokalt fiskemarked ble også avlagt et besøk. Under en avstikker over grensen til Vigo i Spania fikk styrerepresentantene en grundig gjennomgang av situasjonen i regionen av Eksportutvalget for fisk og en norsk produsent/eksportør.

Et hovedinntrykkfra begge turene var dessverre sviktende kvalitet på både norsk tørrfisk og norsk saltfisk/klippfisk. Dette førte blant annet til økt kvalitetsfokus i de prioriteringer styret gjør.

2.1.6 Årets omsetning

2.1.6.1 Generelt

I 2001 ble det omsatt fangst gjennom Norges Råfisklag for 6,3 milliarder kroner. Dette er ca. 71 millioner kroner mer enn omsetningen i 2000. Bak tallet skjuler det seg en vesentlig økt omsetningsverdi for fisk og fiskeprodukter, mens rekelandingene og verdien av disse viste en svært negativ utvikling. Med unntak av reker var det stort sett gode markedsforhold og god etterspørsel for de fleste av de produktene som omsettes gjennom laget.

2.1.6.2 Omsetningsformer

Norges Råfisklag tilbyr fiskerne ulike salgsopplegg. Oppleggene er i utgangspunktet basert på frivillighet, d.v.s. at fiskerne kan velge den salgsmåten de finner hensiktsmessig i forhold til egen drift. Unntakene finner vi i enkelte fiskerier og i spesielle situasjoner der laget finner at situasjonen tilsier at det er nødvendig å praktisere felles salgsordninger. Eksempler på det siste finner vi innenfor kvalomsetningen der auksjonssalg - med få unntak - gjennomføres for alle, og i fiskerier som er underlagt dirigering og andre reguleringsformer. De frivillige omsetningsformene er som følger:

Direkteavtaler - langsiktige og kortsiktige - mellom fiskere og kjøpere med lagets omsetningsbestemmelser og minstepriser som rammebetingelser.

Auksjon gjennom manuelle og elektroniske systemer, hvor fangstene selges til høystbydende.

Aktivt salg der lagets medarbeidere bistår fiskerne med å finne fram til kjøpere som kan tilby gunstige pris- og leveringsvilkår.

2.1.6.3 Dirigering/Regulering

I situasjoner med vanskelige avtaksforhold, eller når det anses nødvendig for å få til en mest mulig hensiktsmessig gjennomføring av fisket m.v., kan laget innføre dirigerings- og reguleringstiltak. I 2001 ble hjemmelen til slike tiltak benyttet i forhold til seinotfisket og i forhold til omsetningen av frosne råreker til pilling. Innføringen av reguleringstiltak innen frossenrekeomsetningen kom i begynnelsen av mai 2001 etter at markedet for slike produkter nærmest kollapset, og lagets arbeidsutvalg så seg nødt til å suspendere minsteprisene for slike reker. Suspensjonen av minsteprisene for reker ble fulgt opp av utstrakt kontroll av fangstene og tvungen auksjon gjennom laget.

2.1.6.4 Kvantums- og verdiutvikling

Bak totaltallene skjuler det seg positive og negative utviklingstrekk. Omsetningen av fisk økte både kvantumsmessig og ikke minst verdimessig. Verdien av fiskeomsetningen økte med 420 mill. kroner, eller 8 prosent. Den motsatte utviklingen hadde vi for reker. Et sterkt prisfall med påfølgende reduksjon i deltakelse og dermed kvantum, førte til at verdien av rekelandingene ble redusert med hele 400 mill. kroner, eller 42 prosent. Verdien av krabbelandingene viste en gledelig utvikling med en vekst på nær 60 prosent. Dette skyldtes økte kvoter for kongekrabbe, og økt kvantum og pris for taskekrabbe. Det er også grunn til å trekke fram den svært gode utviklingen vi hadde i 2001 når det gjelder biprodukter av fisk. Verdien her økte med hele 66 prosent.

Utenlandske landinger i lagets distrikt er inkludert i ovennevnte tall. Verdimessig utgjorde de utenlandske landingene vel 2 milliarder kroner, hvilket er omtrent det samme som i 2000. Bak dette tallet skjuler det seg en vekst i verdien på fisk og fiskeprodukter på 6 prosent, og en nedgang i verdien av rekelandingene med 64 prosent. I tillegg ser vi at tendensen fortsetter med stadig større tilvirkningsgrad for produktene fra russiske fartøyer. Andelen ferskt råstoff fra den russiske flåten til industrien i Finnmark og Troms var i 2001 på under 20 prosent, hvilket er en klar nedgang fra 2000. Samtidig øker andelen tilvirket vare sterkt. Med tilvirket vare menes i hovedsak frossen filet. Kvantumsmessig økte utenlandske landinger av tilvirket vare med hele 40 prosent. Dette betyr at en stadig større andel av kvantumet fra den russiske flåten ikke er tilgjengelig som råstoff til industrien i Norge.

2.1.6.5 Førstehåndspriser og prisutvikling

Minsteprissystemet er ryggraden i lagets omsetningssystem. For mange fiskere er minsteprisen svært viktig som inntektsgaranti når de opptrer i områder og i fiskerier med liten eller ingen konkurranse mellom kjøperne. Laget legger betydelig vekt på å ha så god markedskunnskap som mulig til bruk under prisdrøftelsene med kjøperne. Denne markedskunnskapen sikrer at minsteprisene reflekterer den aktuelle markedssituasjonen, og at fiskerne dermed får sin del av markedsprisen. Samtidig er det viktig å understreke at det av ett fiskeslag produseres en rekke produkter til mange markeder. Minsteprisen vil derfor reflektere et gjennomsnitt av markedsprisene, der de viktigste markedene får størst gjennomslag.

Oversikten som følger viser utviklingen i faktisk betalte priser fordelt på hovedvaregrupper som fisk, reker, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter. Prisene er oppgitt pr. kilo rund vekt for fisk, reker og krabbe, og for levert vekt av småkvalkjøtt og biprodukter.

Faktisk betalte priser for enkelte grupper av produkter (øre pr. kg) 1997-2001:

Oversikten er basert på data fra lagets omsetningsstatistikk, hvor også merpriser utover minstepris inngår. Den kan kun benyttes som indikasjon på utviklingstrekk, fordi det er tale om gjennomsnittsbetraktninger hvor det ikke tas hensyn til forskyvninger fra ett år til et annet mellom de ulikt betalte arter, størrelser og kvaliteter innenfor gruppene.

Tabellen viser at fisk generelt sett har hatt en svært gunstig prisutvikling de siste 5 årene. Fra 2000 til 2001 økte gjennomsnittsprisen for fisk med 57 øre pr. kg, eller 5,7 prosent. Også for taskekrabbe og biprodukter har vi opplevd god prisøking. For reker har gjennomsnittsprisen i perioden 1997-2000 variert fra kr 12 til kr 12,50 pr. kg, men i 2001 falt prisen til et gjennomsnitt på bare kr 10,55 pr. kg. Prisen på småkvalkjøtt har økt en del fra 1999 til 2001.

2.1.6.6 Råstoffmarkedet

Styret har valgt en strategi som gjør at fiskerne i størst mulig utstrekning stilles fritt med hensyn til valg av omsetningsform. På grunn av flåtestrukturen og strukturen på kjøpersiden dominerer direkteavtaler mellom fiskere og kjøpere som omsetningsform. Styret har vært og er fortsatt opptatt av å styrke tilbudet til fiskerne med aktive salgsformer som auksjon m.v. Dette er viktig for å skape dynamikk i råstoffmarkedet for derigjennom å styrke grunnlaget for pris til fisker. I 2001 ble det blant annet, i tillegg til etablerte ordninger med aktivt salg, foretatt auksjon av låssatte seinotfangster, aktiv formidling av direktehåvet notsei og auksjon av all frossen råreke til pilling, sistnevnte fra mai og ut året. Laget arbeidet også med et prosjekt for økt bruk av elektronisk auksjon for å utvide og effektivisere tilbudet.

De siste årene har vi fått en globalisering av råstoffmarkedet for fisk. Årsaken er at en stadig større del av råstoffet fryses om bord. Det er russiske fartøyer som dominerer når det gjelder ombordfrysing av råstoff. Ved at råstoffet er frosset er vedkommende fisker ikke avhengig av det lokale markedet for fisk, men kan selge til den godkjente kjøper som byr mest. Denne utviklingen har ført til økt konkurranse om råstoffet, og dermed bedre priser til fisker for slikt råstoff. Lokale fiskeproduksjonsanlegg har ikke hatt den samme evne til å betale disse høye prisene for ferskt råstoff fra kystflåten. Det har dermed blitt etablert et skille i pris mellom frosset råstoff og ferskt råstoff. Ved å satse på økt aktivt salg, ved å satse bevisst på leveranser av ferskt kvalitetsråstoff og ved å utnytte mulighetene som ligger i verdi på ferske biprodukter håper styret at dagens skille i prisnivå mellom frosset og ferskt råstoff kan bli mindre eller falle bort.

2.1.6.7 Føringstilskudd fra fiskeriavtalen

Inkludert overførte midler fra 2000 hadde laget ca. 21,2 millioner kroner til disposisjon til føringstilskudd i 2001. Rammen var i utgangspunktet for liten til å dekke hele behovet til føring. Det ble derfor i tillegg trukket inn 2,6 millioner kroner fra seinotfiskerne og krabbefiskerne/-kjøperne til bruk som føringstilskudd innen disse fiskeriene. Etter at alle ordninger var gjort opp for 2001, gjenstod imidlertid knapt 1 millioner kroner. Dette beløpet er søkt overført til 2002. Forbruket i 2001, inkludert inntrukket egenandel fra fisker, ble dermed på 22,8 mill. kroner. Midlene i 2001 ble benyttet slik:

Forøvrig viser styret til utfyllende detaljer om omsetningen i 2001 i virksomhetsrapporten bak i beretningen.

2.1.7 Økonomi

2.1.7.1 Resultat 2001

Driftsresultatet viser et underskudd på 1,9 millioner kroner. Det negative driftsresultatet skyldes økning av lagets driftskostnader som følge av generell lønns- og prisvekst og økning av utbetalte bevilgninger. Lagets årsresultat etter skatt ga et overskudd på 13,8 millioner kroner som er nesten 10 millioner svakere enn året før.

Omsetningen i 2001 økte med 71 millioner i forhold til 2000, og utgjorde 6.280 millioner. Satsene til lagsavgift har vært uendret gjennom hele beretningsåret (note 2), og satsene er uendret fra året før. Inntektene fra lagsavgiften er noe lavere enn i 2000, noe som skyldes større andel av ombordfrosne fangster enn året før.

Finansmarkedene var preget av generelt svakt aksjemarked som ble ytterligere svekket gjennom de dramatiske hendelsene i USA 11. september, samtidig som markedsrentene sank etter flere rentenedsettelser. Verdiene av de markedsbaserte papirer ble nedjustert med ca. 4,6 millioner samtidig som realisert kurstap utgjorde 1,6 millioner. Virkningen av 4 dagers redusert oppgjørstid til fiskere for hele året reduserte likviditetsbeholdningen og reduserte dermed også renteavkastningen med anslagsvis ca. 2 millioner kroner. Datterselskapene fremstod i 2001 med negative resultater som belastet finansresultatet. Finansresultatet ble samlet 9,5 millioner svakere enn i 2000.

Til tross for et svekket økonomisk resultat ble lagets egenkapital vedlikeholdt også etter justering for skatt og prisstigning. Lagets økonomiske fundament er solid.

Konsernets resultat viser et overskudd på 13,8 millioner etter skatt.

2.1.7.2 Balansen pr. 31.12.2001

Lagets eiendeler utgjorde ved årets slutt 525 millioner hvorav 402 millioner er knyttet til omløpsmidlene. Kortsiktig gjeld var på 118 millioner og lagets egenkapital etter disponering av årets resultat er økt til 402 millioner. Arbeidskapitalen er svekket med 8 millioner og utgjorde ved årets slutt 284 millioner og netto betalingsmidler var på 81 millioner.

2.1.7.3 Kontantstrømanalysen

Kontantstrømanalysen viser at betalingsmidlene er redusert med 47 millioner. I hovedsak er reduksjonen knyttet sammen med økning i langsiktige fordringer og mindre kortsiktig gjeld.

2.1.7.4 Oppgjørsordningen

Oppgjørstiden til fiskerne ble som nevnt foran under «Resultat 2001» redusert i august 2000 slik at 2001 ble første hele året hvor dette fikk full virkning. Som forventet ble det større press på lagets likviditet, og nedkortingen har anslagsvis kostet mellom 2 og 3 millioner kroner i lavere renteinntekter. For fiskerne har dette uten tvil medført en gevinst i form av bedre likviditet og renteinntekter, og tiltaket forsvares godt innenfor lagets solide økonomi.

Oppgjør gjennom laget forutsetter at det til en hver tid er tilstrekkelig med betalingsmidler for å kunne foreta utbetaling av oppgjør til fisker i henhold til fastsatt tidspunkt uavhengig av utestående hos fiskekjøper. Solid egenkapital og likviditet er en forutsetning for å kunne gjennomføre oppgjørsordningen, og framover er det viktig at lagets resultater og forvaltning bidrar til en slik soliditet.

I 2001 ble viktigheten av oppgjørsordningen klart synliggjort gjennom at fiskere ved flere konkrete tilfeller unngikk økonomiske tap som følge av konkurser og mislighold hos kjøperbedrifter.

2.1.7.5 Garantiordningen

Utestående hos fiskekjøper er sikret gjennom lagets garantiordning som er spesifisert i regnskapets note 11.

2.1.7.6 Kapitalforvaltning

Styrets strategi for forvaltning av lagets overskuddslikviditet fungerer etter forventningene. Målsettingen er å plassere formue og overskuddslikviditet i henhold til en definert strategi for å oppnå så godt økonomisk resultat som mulig. Strategien gir retningslinjer til administrasjonen for hvordan lagets midler skal forvaltes, og spesielt har styret lagt vekt på moderat risiko med stor spredning i investeringene. Resultatet av dette var at forvalterne av lagets midler i 2001, til tross for store problemer på markedene, faktisk oppnådde bedre resultater enn mange andre forvaltere.

2.1.7.7 Eiendomsforvaltning

Drift av eiendommer gir positivt resultatbidrag. Laget eier eiendommene Stortorget 2 og 1. etasje i Sjøgata 41/43 i sentrum av Tromsø og Fiskergata 22 i Svolvær. I tillegg eier lagets datterselskap Fiskernes Hus AS forretningsbygget Sjøgata 39 i Tromsø, samt at laget eier ca. 46 prosent av ANS Sjøgata 41/43 og 25 prosent av Samvirkegården AS i Tromsø.

2.1.7.8 Disponering av årets resultat

Styret innstiller overfor representantskapet at av overskuddet for 2001 på kr 13.822.771 overføres kr 14.251.300 til disposisjonsfondet og kr 428.529 dekkes av fond for vurderingsforskjeller.

2.1.8 Datterselskaper

2.1.8.1 Fiskernes Hus AS

Selskapet ble stiftet i 1996 og har som formål kjøpe, selge og drive utleie av fast eiendom samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette ved aksjekjøp eller på annen måte. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer. Selskapets aksjekapital er på 2,5 millioner kroner. Selskapet eier forretningseiendommen Sjøgata 39 i Tromsø. Regnskapet for 2001 viser et underskudd på 232 tusen kroner. Dette er en resultatforbedring fra 2000.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapets eiendom forvaltes av eksternt eiendomsselskap.

2.1.8.2 Marinvest AS

Selskapet ble stiftet i 1998 og har til formål å eie andeler eller aksjer i selskaper som driver forretningsvirksomhet innen fiskerisektoren og tilknyttet virksomhet til denne, for eksempel virksomhet innen eksport, markedsføring og rådgivning. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer i selskapet. Aksjekapitalen i selskapet er på 26 millioner kroner. Selskapets regnskap for 2001 viser et underskudd på 429 tusen kroner. I 2000 hadde selskapet et overskudd på vel 3 millioner kroner.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapet har inngått administrasjonsavtale med Norges Råfisklag.

2.1.9 Organisasjonsmessige forhold

På representantskapsmøtet i 2000 ble det besluttet å etablere et utvalg som skulle utrede representasjon i Råfisklagets styrende organer. Utvalget ble ledet av professor Abraham Hallenstvedt og leverte sin innstilling i mai 2001. Innstillingen ble behandlet av representantskapsmøtet i 2001 (se avsnitt foran om representantskapsmøtet). Utvalgets hovedkonklusjoner var at man burde slippe nye fagorganisasjoner for fiskere i Råfisklagets distrikt inn i lagets styrende organer innenfor gitte kriterier. I tillegg foreslo utvalget at styret burde reduseres fra 14 til 11 styremedlemmer, herunder at formannen burde velges på fritt grunnlag utenfor fordelingen mellom organisasjonene.

Representasjonsutvalget foreslo å benytte ordningen med indirekte medlemskap gjennom fiskernes fagorganisasjoner som den bærende medlemskapsordningen i laget. Ordningen med direkte medlemskap videreføres som et tilbud til de fiskere som ikke er indirekte medlemmer via noe faglag.

Det har vært liten interesse for ordningen med direkte medlemskap. Den 31.12.2001 hadde Råfisklaget 5 direktemedlemmer.

Råfisklagets valgte styreformann, Edgar Ingebrigtsen, døde 2. februar 2001. Styrets nestformann overtok som følge av dette funksjonen som styreformann fram til representantskapsmøtet i 2001. Hilmar Bilkø ble av styret valgt til å fungere som nestformann i samme periode.

Lagets kontor i Vardø har de siste årene vært bemannet med tre ansatte. Høsten 2001 ble det foretatt ansettelser som økte antall ansatte ved kontoret til fire personer, noe som økte kapasiteten til blant annet kontroll- og informasjon i denne regionen. Kontoret vil også få økt ansvar for aktivitetene mot Russland.

2.1.10 Arbeidsmiljø og personale

Det har i beretningsåret ikke forekommet alvorlige arbeidsuhell eller ulykker. Arbeidsmiljøet betraktes som godt. I beretningsåret var sykefraværet på 5,9 prosent, noe som er en viss oppgang fra året før. Dette skyldes i hovedsak at vi har fått flere tilfeller av langtidssykemeldinger som slår tungt inn i statistikken.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har bestått av to representanter fra de ansatte og to fra ledelsen. AMU behandler saker fortløpende og ivaretar oppfølgingen av aktiviteter innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Ved utgangen av året var det totalt 76 hel- og deltidsansatte i laget. Disse utførte totalt 71 årsverk.

Samarbeidet med de ansattes organisasjoner oppfattes som konstruktivt og positivt.

2.1.11 Ytre miljø

Konsernets selskaper forurenser ikke det ytre miljø.

2.1.12 Strategiarbeid

I beretningsåret har vi startet arbeidet med en større revisjon av strategiplanen for Råfisklaget. Gjeldende strategiplan løper for perioden 1998 - 2002. Arbeidet så langt har i det vesentligste bestått i å beskrive status i våre omgivelser så vel som i det indre liv i organisasjonen. Samtidig har styret trukket opp en del hovedprioriteringer i det strategiske arbeidet. Disse prioriteringene innebærer blant annet at laget skal ha høy prioritet på arbeidet med å beskytte de rammebetingelsene fiskerne og salgslagene jobber under. Forsvaret av Råfiskloven og Deltakerloven vil stå sentralt i det videre arbeidet, samtidig som man har prioritert arbeidet med utvikling av lagets kjernetjenester innenfor omsetning og oppgjør.

I beretningsåret har interessen for aktiviteter innenfor marint oppdrett økt i vesentlig grad. Mange har store forventninger til utviklingen på dette området, selv om det fortsatt er betydelig usikkerhet om hvor raskt utviklingen vil skje. Det er uansett nødvendig for fiskerne og deres organisasjoner å ta aktiv stilling til hvordan vi skal posisjonere oss i forhold til den framtidige utviklingen på denne sektoren. Det vil kunne skape betydelig uro hvis vi i løpet av noen år skulle få inn et betydelig kvantum oppdrettet marin fisk i de markedene som tradisjonelt betjenes av fiskernes produkter. På denne bakgrunn har Råfisklaget valgt å arbeide for at også oppdrettet marin fisk skal underlegges en organisert omsetning. Laget har også satt av ressurser til å følge opp utviklingen i grenselandet mellom villfangst og oppforing av fisk. Dette området påvirker både ressurskontrollen og de markedsmessige forhold.

Råfisklagets grafiske profil er oppgradert som en oppfølging av et mer omfattende arbeid med lagets informasjonsprofil og ansikt utad. Dette arbeidet har blant annet resultert i at laget har fått ny logo.

2.1.13 Godtgjørelser og honorarer

Godtgjørelse og honorar til representantskapet, styret, kontrollnemnda og administrerende direktør i Norges Råfisklag framgår av note 15 i regnskapet. Revisors honorar fremgår også av samme note 15.

2.1.14 Utsikter for 2002

Kvotene for de viktigste fiskeslagene laget har omsetningsretten til viser følgende utvikling (tonn rund vekt):

Torske- og hysekvotene er uendret fra 2001, mens seikvoten nord for 62º N økte med 17.000 tonn. Også seikvoten sør for 62º N økte en del. Alt i alt har dermed norske fiskere noe mer kvantum tilgjengelig i 2002 enn i 2001 og 2000.

Minsteprisen for stor torsk ble redusert med 1 krone pr. kg i januar 2002. Dette har sammenheng med betydelig prisnedgang i saltfiskmarkedet, noe som bl.a. skyldes at det i de to foregående årene har vært produsert og solgt saltfisk av dårlig kvalitet. Spesielt ser det ut til at enkelte partier saltfisk produsert under vårtorskefisket i 2001 til dels har holdt svært dårlig kvalitet. Som følge av markedsproblemene for saltfisk torsk har fiskerne heller ikke fått de samme gode prisene som i 2001 for stor torsk. De øvrige fiskeprisene har stort sett holdt nivået fra 2001. Spesielt er det gledelig at prisene på sei har økt i forhold til vinterprisene i 2001.

Rekemarkedene er fortsatt vanskelige. Dette har sammenheng med for stor global produksjon av både pillede reker og skallreker, kombinert med problemer i viktige markeder som Japan og Kina. Slik situasjonen fortoner seg ved utgangen av 1. kvartal, er styret bekymret for rekeomsetningen under hovedsesongen i 2002.

Pr. uke 14 i 2002 er det omsatt totalt 215.000 tonn rund vekt fangst. Dette er noe mindre enn til samme tid i 2001, hvor det var omsatt 218.000 tonn. Leveransene fra utenlandske fartøy har vært stabile og utgjorde ca. 47.000 tonn pr. uke 14 begge årene.

Norske og utenlandske leveranser pr. uke 14 i 2002 (uke 14 i 2001 i parentes):

Torskeleveransene har økt fra 134.000 tonn pr. uke 14 i 2001 til 144.000 tonn i 2002. Norske fartøyer har stått for økningen, spesielt gjennom skreifisket i Lofoten. Omsetningen av sei og hyse er pr. uke 14 redusert fra 2001 til 2002 fra 31.200 tonn til 27.800 tonn for sei, og fra 23.900 til 17.500 tonn for hyse. For reker har det vært en økning i kvantum pr. uke 14 fra 8.400 tonn i 2001 til 8.600 tonn i 2002.

Tromsø, 31. desember 2001/10. april 2002

2.2 Styrets beretning 2002

2.2.1 Virksomhetens art

Norges Råfisklag er en salgsorganisasjon som i medhold av Råfiskloven og med geografisk virkeområde fra og med Finnmark til og med Nordmøre, organiserer førstehåndsomsetning av fisk. Laget ivaretar omsetning av torskefisk, skalldyr, bløtdyr og småkval. Norges Råfisklag ble etablert i 1938 og er organisert som et andelslag. Lagets eiere er fylkesfiskarlagene i salgslagets distrikt, Fiskebåtredernes Forbund, Norsk Sjømannsforbund og Norges Kystfiskarlag. Norges Råfisklag er lokalisert med hovedkontor i Tromsø og med regionkontorer i Kristiansund, Trondheim, Svolvær og Vardø.

2.2.2 Målsetting

Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom gode og stabile fiskepriser sikre fiskernes inntekter og bidra til en lønnsom verdiskapning i norsk fiskerinæring.

2.2.3 Fortsatt drift

Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger budsjett for år 2003 samt strategiplan for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

2.2.4 Nøkkeltall

Omsetning i kvantum: 585.000 tonn fangst (rund vekt) i 2002

Omsetning i verdi: 5.792 millioner kroner i 2002

2.2.5 Styrets aktiviteter

Styret har i beretningsåret avholdt 7 møter, herav et telefonmøte. Det ble behandlet 100 saker, hvorav 90 var saker hvor vedtak ble fattet.

Møtene ble holdt:

Arbeidsutvalget (AU) har i beretningsåret avholdt 18 møter, herav 7 telefonmøter. AU behandlet til sammen 73 saker, hvorav 59 var saker hvor vedtak ble fattet.

Styrets markedsturer

Etter styremøtet i Bodø i september, delte styret seg i to grupper. En gruppe reiste til Helgeland og en gruppe reiste til Lofoten/Vesterålen. På programmet stod besøk og møter med lokale myndigheter og aktører i fiskeri- og havbruksnæringa. Et viktig tema var oppdrett av nye arter, spesielt de utfordringer man står overfor når villfanget og oppdrettet fisk av samme art skal håndteres og tilbys side om side i markedet. Utnyttelse og verdiskapning for biprodukter, var et annet tema.

Helgelandsgruppa besøkte Træna, Lovund, Sandnessjøen, Dønna, Herøy, Kirkøy/Vega, Velfjord og Brønnøysund. Lofoten-/Vesterålengruppa besøkte Leknes, Stamsund, Mortsund, Svolvær, Melbu og Sortland.

Styret tilegnet seg ny kunnskap på flere felt. Særlig om de erfaringer man har gjort innen oppdrett av torsk og kveite med hensyn til alt fra stamfisk, klekking og oppforing til produktutvikling og markedsarbeid. Styremedlemmene fikk også anledning til å diskutere felles utfordringer og eventuelt samarbeid/koordinering på markedssiden. At villfisknæringa og oppdrettsnæringa har gjensidig nytte av å ha en dialog, synes det ikke å være noen tvil om. Næringene bør tenke langsiktig og se nærmere på hvordan villfisk, villfanget/oppforet fisk og oppdrettet fisk kan utfylle hverandre og sikre stabilitet og helårlige tilførsler.

Viktigheten av ta vare på biprodukter og nyttiggjøre disse både til konsum og industrielle formål, kom klart fram. Også at vi i Norge har en jobb å gjøre i å utvikle sjømatprodukter i nye varianter og forpakninger til gamle og nye konsumenter, både i inn- og utland. Det virker også opplagt for styret, at merkevarebygging rundt norske arter, produkter og spesialiteter, kombinert med topp kvalitetsbehandling av råstoff og produkter, er en forutsetning for å sikre Norges posisjoner i markedene for sjømat.

2.2.6 Årets omsetning

2.2.6.1 Generelt

I 2002 ble det omsatt fangster gjennom Norges Råfisklag for nærmere 5,8 milliarder kroner. Dette var en nedgang med nærmere 500 millioner kroner fra omsetningen i 2001. Årsaken til verdireduksjonen var prisfall ut over i 2002 for flere fiskearter på opptil 20-30 prosent. Bakgrunnen for prisfallet var hovedsakelig en sterk norsk krone og generelt vanskelige valutaforhold som har presset marginene for all norsk eksport. Også hard konkurranse i eksportmarkedene for saltfisk og frossen filet, samt utfordringer med hensyn til kvalitet, har virket negativt. I sum resulterte dette i 2002 i en samlet verdireduksjon for fisk på nesten 530 millioner kroner. Dette må sees i lys av at fangstkvantumet av fisk har vært rimelig stabilt de to siste årene. Henholdsvis 517.000 tonn og 520.000 tonn fisk ble landet i 2001 og 2002. Positivt var det at verdien av biprodukter av fisk kompenserte noe for verdifallet og økte med over 27 millioner kroner fra 2001 til 2002.

Rekeomsetningen utgjorde 544 millioner kroner i 2002, en nedgang med 5 millioner fra 2001. Det var andre år på rad at man for reker opplevde tøff konkurranse og stort prispress i markedet, og selv om verdinedgangen fra 2001 ikke var så stor, så ble nedgangen gjeldende for aktører som allerede hadde det økonomisk vanskelig etter 2001-sesongen.

2.2.6.2 Omsetningsformer

Norges Råfisklag tilbyr fiskerne ulike salgsopplegg. Oppleggene er i utgangspunktet basert på frivillighet, det vil si at fiskerne selv kan velge den salgsmåten de finner hensiktsmessig i forhold til egen drift. Unntakene finner man i enkelte fiskerier og i spesielle situasjoner der laget finner at situasjonen tilsier at det er nødvendig å praktisere felles salgsordninger. Eksempler på det siste finner man innenfor kvalomsetningen der auksjonssalg - med få unntak - gjennomføres for alle, og i fiskerier som er underlagt dirigering og andre reguleringsformer. De frivillige omsetningsformene er som følger:

Direkteavtaler - langsiktige og kortsiktige - mellom fiskere og kjøpere med lagets omsetningsbestemmelser og minstepriser som rammebetingelser.

Auksjon gjennom manuelle og elektroniske systemer, hvor fangstene selges til høystbydende.

Aktivt salg der lagets medarbeidere bistår fiskerne med å finne fram til kjøpere som kan tilby gunstige pris- og leveringsvilkår.

2.2.6.3 Dirigering/Regulering

I situasjoner med vanskelige avtaksforhold, eller når det anses nødvendig for å få til en mest mulig hensiktsmessig gjennomføring av fisket, kan laget innføre dirigerings- og reguleringstiltak. I 2002 ble hjemmelen til slike tiltak benyttet i forhold til avviklingen av vårtorskefisket i Finnmark, under seinotfisket og i omsetningen av frosne råreker til pilling. Innføringen av reguleringstiltak innen frossenrekeomsetningen kom i 2001 etter at markedet for slike produkter nærmest kollapset. Laget så det da nødvendig å suspendere minsteprisene for slike reker. Suspensjonen av minsteprisene for reker har både i 2001 og 2002 blitt fulgt opp av utstrakt kontroll av fangstene og obligatorisk auksjon gjennom laget.

2.2.6.4 Kvantums- og verdiutvikling

Omsetningen av fisk ble i 2002 videreført på omtrent samme nivå som året før - 520.000 tonn mot 517.000 tonn i 2001. Verdien derimot, falt med ca 10 prosent eller nesten 530 millioner kroner. Også for reker var det en negativ verdiutvikling. I 2001 førte et sterkt prisfall med påfølgende reduksjon i deltakelse, og dermed også kvantum, til at verdien av rekelandingene ble redusert med hele 400 millioner kroner fra totalverdi 951 millioner i 2000 til 549 millioner i 2001. I 2002 økte riktignok landet kvantum reker til 59.000 tonn, fra 52.000 tonn i 2001, men den samlede verdien av reker falt allikevel ytterligere med 5 millioner til totalt 544 millioner kroner i 2002.

Verdien av krabbelandingene viste i 2002 som i 2001 en positiv utvikling med en vekst siste år på vel 50 prosent. Det totale kvantum krabbe var ca. 3.200 tonn i 2001, men økte til nesten 4.000 tonn i 2002. Verdien var nesten 60 millioner kroner i 2001 og økte til vel 90 millioner kroner i 2002. Dette skyldtes betydelige landinger fra utenlandske fartøyer av kongekrabbeprodukter, hovedsakelig tilvirkede og frossede klør, samt økt fangstinnsats, økt kvantum og økte priser for taskekrabbe. Også for biprodukter var det en positiv utvikling siste år med et økt kvantum med 2.500 tonn til totalt 14.400 tonn og økt verdi med 27 millioner til totalt 135 millioner kroner.

Utenlandske landinger i lagets distrikt er inkludert i ovennevnte tall. Verdimessig utgjorde de utenlandske landingene nesten 1.780 millioner kroner, hvilket er en nedgang med 260 millioner fra 2001. Av dette utgjorde nedgangen for fisk nesten 225 millioner og reker vel 20 millioner kroner. Man ser også at tendensen fortsetter med stadig større andel ombordfrosset og tilvirkede produkter fra russiske fartøyer. Andelen ferskt råstoff landet i lagets distrikt fra utenlandske fartøyer, var i 2002 på under 15 prosent.

2.2.6.5 Førstehåndspriser og prisutvikling

Minsteprissystemet er ryggraden i lagets omsetningssystem. For mange fiskere er minsteprisen svært viktig som inntektsgaranti når de opptrer i områder og i fiskerier med liten eller ingen konkurranse mellom kjøperne. Laget legger betydelig vekt på å ha så god markedskunnskap som mulig til bruk under prisdrøftelsene med kjøperne. Denne markedskunnskapen sikrer at minsteprisene reflekterer den aktuelle markedssituasjonen, og at fiskerne dermed får sin del av markedsprisen. Samtidig er det viktig å understreke at det av ett fiskeslag produseres en rekke produkter til mange markeder. Minsteprisen vil derfor reflektere et gjennomsnitt av markedsprisene, der de viktigste markedene får størst gjennomslag.

Oversikten som følger viser utviklingen i faktisk betalte priser fordelt på hovedvaregrupper som fisk, reker, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter. Prisene er oppgitt pr. kilo rund vekt for fisk, reker og krabbe, og for landet vekt av småkvalkjøtt og biprodukter.

Faktisk betalte priser pr. kg for enkelte grupper av produkter 1998-2002 (kroner - ikke inflasjonskorrigert)

Oversikten er basert på data fra lagets omsetningsstatistikk, hvor også merpriser ut over minsteprisene inngår. Prisene kan kun benyttes som indikasjon på utviklingstrekk, fordi tabellen er basert på gjennomsnittsbetraktninger hvor det ikke tas hensyn til forskyvninger fra ett år til et annet mellom de ulikt betalte arter, størrelser og kvaliteter innenfor gruppene.

Oversikten viser at fisk har hatt en gunstig prisutvikling over flere år, men at man siste år har opplevd et fall med 108 øre pr. kg eller 10 prosent, tilbake til 1998/99-nivå. Prisutviklingen for reker er også svekket siste år med 128 øre pr. kg eller 12 prosent, og tilsvarende en svekkelse for småkvalkjøtt med 150 øre pr. kg eller 5 prosent.

For taskekrabbe har det vært en positiv prisutvikling siste år med 16 øre pr. kg eller 2 prosent, og sist men ikke minst en positiv utvikling for biprodukter fra 2001 til 2002 med 28 øre pr. kg eller 4 prosent.

2.2.6.6 Råstoffmarkedet

Styret følger en strategi som gjør at fiskerne i størst mulig grad stilles fritt med hensyn til valg av omsetningsform. På grunn av strukturen i flåten og på kjøpersiden, dominerer direkteavtaler mellom fiskere og kjøpere som omsetningsform. Styret er opptatt av å styrke tilbudet til fiskerne med aktive salgsformer gjennom ulike former for auksjon. Dette er viktig for å skape dynamikk i råstoffmarkedet for derigjennom å styrke grunnlaget for pris til fisker.

I 2002 ble det i tillegg til de etablerte ordningene med aktivt salg, foretatt auksjon av låssatte seinotfangster, aktiv formidling av direktehåvet notsei og auksjon av frossen råreke til pilling. Laget arbeider også for økt anvendelse av elektroniske auksjonsverktøy. I 2002 etablerte man et eget system i Tromsø, på lik linje med hva man har fra før ved Kristiansund- og Svolværkontoret, og alle nødvendige forberedelser er gjort for fra neste år å igangsette elektroniske auksjoner fra Tromsøkontoret av frosne råreker til pilling. Ytterligere utvidelser vurderes.

Styret registrerer stadig en økt globalisering av råstoffmarkedet for fisk. Årsaken er at en stadig større del av råstoffet fryses om bord. Det er russiske fartøyer som dominerer når det gjelder ombordfrysing av råstoff. Ved at råstoffet er frosset er vedkommende fartøy ikke avhengig av det lokale markedet for fisk, men kan selge til den godkjente kjøper som byr mest. Denne utviklingen har ført til økt konkurranse om råstoffet, og dermed bedre priser til fisker for slikt råstoff. Lokale fiskeproduksjonsanlegg har ikke hatt den samme evne til å betale disse høye prisene for ferskt råstoff fra kystflåten. Det har dermed blitt etablert et skille i pris mellom frosset råstoff og ferskt råstoff. Ved å satse på økt aktivt salg, ved å satse bevisst på leveranser av ferskt kvalitetsråstoff og ved å utnytte mulighetene som ligger i verdi på ferske biprodukter, håper styret at skillet i prisnivå mellom frosset og ferskt råstoff kan bli mindre eller falle bort.

2.2.6.7 Føringstilskudd fra fiskeriavtalen

Inkludert ubrukte og overførte midler fra 2001, knapt 1 million kroner, hadde laget 24,5 millioner kroner til disposisjon til føringstilskudd i 2002. Inkludert i summen var 1,5 millioner kroner som laget hadde søkt om og fått innvilget på grunn av de ekstraordinære problemer man hadde på Sørøya, som var uten kjøp i beste sesong. Etter at alle ordninger var gjort opp for 2002, gjenstod vel 3,3 millioner kroner. Dette beløpet er søkt overført til 2003. Forbruket i 2002 ble dermed 21,2 millioner kroner og ble anvendt slik:

Forøvrig viser styret til utfyllende detaljer om omsetningen i 2002 i lagets virksomhetsrapport.

2.2.7 Økonomi

2.2.7.1 Resultat 2002

Resultatregnskapet for 2002 viser et underskudd etter skatt på 3,6 millioner kroner. Årsaken til underskuddet er knyttet til nedgang i omsetningsverdi, svakt finansmarked og nedskrivning av investeringene i datterselskapet Marinvest AS. Driftsresultatet viser et underskudd på 8,6 millioner kroner. Det negative driftsresultatet skyldes en nedgang i verdien av lagets omsetning på 488 millioner kroner. På konsernbasis er driftsunderskuddet 7,3 millioner kroner.

Finansresultatet ble svekket som følge av store nedskrivinger av markedsverdier på aksjeporteføljen. Før skatt viser resultatet et overskudd på 594 tusen kroner. Økning i permanente forskjeller i skattemessig resultat gir en skattekostnad på 4,2 millioner kroner (note 1). Konsernets resultat før skatt viser et overskudd på 916 tusen kroner.

Den totale omsetningen ble på 5.792 millioner kroner, noe som er 488 millioner lavere enn i 2001. Satsene for lagsavgift har vært uendret gjennom hele beretningsåret (note 2), og satsene er uendret fra året før.

Finansmarkedene var preget av fortsatt svekkelse i aksjemarkedet gjennom hele året. Årsaken til dette kan henspeiles til svak internasjonal økonomi og svekkede resultater og forventninger til norske selskaper. Spesielt internasjonalt har det vært usikkerhet knyttet til terror og krigsfrykt, og dette påvirker også det norske aksjemarkedet. Markedsrentene har vært på et høyt nivå noe som igjen påvirker obligasjonskursene negativt, og medfører videre en sterk kroneverdi sammenlignet med våre viktigste eksportvalutaer - euro og dollar. Verdiene av de markedsbaserte papirer ble nedjustert med 8,6 millioner samtidig som det ble realisert kurstap på 3,7 millioner. Resultatene i datterselskaper og tilknyttede selskaper svekket finansresultatet med ca 7 millioner kroner.

Årsresultatet i 2002 gir negativ avkastning på egenkapitalen. Etter skatt og korrigert for prisstigning gir resultatet en svekkelse av egenkapitalen. Lagets økonomiske fundament er solid, men over tid er det ikke forsvarlig å svekke egenkapitalen.

Konsernets resultat viser et underskudd på 3,629 millioner kroner etter skatt.

2.2.7.2 Balansen pr. 31.12.2002

Lagets eiendeler utgjorde ved årets slutt 510 millioner hvorav 389 millioner er knyttet til omløpsmidlene. Kortsiktig gjeld var på 104 millioner og lagets egenkapital etter disponering av årets resultat er redusert til 399 millioner. Arbeidskapitalen utgjorde ved årets slutt 284 millioner og netto betalingsmidler var på 92 millioner.

2.2.7.3 Kontantstrømanalysen

Kontantstrømsanalysen viser at betalingsmidlene er økt med 12 millioner. I hovedsak er økningen knyttet til operasjonelle aktiviteter og gjelder spesielt mindre utbetalinger av offentlige trekk.

2.2.7.4 Oppgjørsordningen

Gjennom 2002 fremstår lagets ordning for garanterte oppgjør for levert fangst som en svært viktig tjeneste for fiskerne. Det å sikre oppgjøret med rask og presis betaling har høy prioritet i lagets administrasjon, og det brukes store ressurser, kompetanse og avansert teknologi for å utføre denne oppgaven.

I 2002 opplevde næringen en rekke store konkurser. Gjennom oppgjørsordningen har fiskerne unngått økonomiske tap med de konsekvenser dette ville fått for fartøy og mannskap.

I tillegg til å sikre betaling for fangstene, så medvirker oppgjørsordningen til like konkurransevilkår for kjøperne og like leveringsvilkår for fiskerne. Det er derfor svært viktig for ordningen at regelverket følges. Dessverre har vi hatt eksempler på at adgangen til å påføre forskudd på sluttseddel, noe som også skal sikre fiskekjøperne adgang til å motregne for ytelser til fiskerne, ikke har fulgt gjeldende regler. Slik praksis undergraver likebehandlingen, fiskerne påføres en stor risiko for å tape og oppfølgingen av utestående mot garantier blir vanskelig. Dette gjør at laget er nødt til å vurdere regelverket knyttet til forskuddsadgangen for å sikre likebehandling og for å unngå tap.

Oppgjørsordningen krever solid likviditet, spesielt i perioder med høy omsetning og store utestående hos fiskekjøperne. Det må til en hver tid være tilstrekkelig med betalingsmidler for å kunne foreta utbetaling av oppgjør til fisker i henhold til fastsatt tidspunkt, uavhengig av betalingstidspunkt fra fiskekjøper. Solid egenkapital og likviditet er en forutsetning for å kunne gjennomføre oppgjørsordningen, og framover er det viktig at lagets resultater og forvaltning bidrar til en slik soliditet.

2.2.7.5 Garantiordningen

Utestående hos fiskekjøper er sikret gjennom lagets garantiordning som er spesifisert i regnskapets note 11. I løpet av 2002 ble avtalen om kredittforsikring sagt opp av forsikringsselskapet. De kjøperne som har vært tilknyttet forsikringsavtalen må i stedet stille bankgaranti, og enkelte kjøpere vil kunne få problemer med å skaffe tilstrekkelig størrelse på garantiene for 2003.

2.2.7.6 Kapitalforvaltning

Styrets strategi for forvaltning av lagets overskuddslikviditet fungerer etter forventningene. Målsettingen er å plassere formue og overskuddslikviditet i henhold til en definert strategi for å oppnå så godt økonomisk resultat som mulig. Strategien gir retningslinjer til administrasjonen for hvordan lagets midler skal forvaltes, og spesielt har styret lagt vekt på moderat risiko med stor spredning i investeringene.

2.2.7.7 Eiendomsforvaltning

Drift av eiendommer gir positivt resultatbidrag. Laget eier eiendommene Stortorget 2 og 1. etasje i Sjøgata 41/43 i sentrum av Tromsø og Fiskergata 22 i Svolvær. I tillegg eier lagets datterselskap Fiskernes Hus AS forretningsbygget Sjøgata 39 i Tromsø, samt at laget eier ca. 46 prosent av ANS Sjøgata 41/43 og 25 prosent av Samvirkegården AS i Tromsø.

2.2.7.8 Disponering av årets resultat

Styret innstiller for representantskapet at underskudd kr 3.628.889 disponeres med overføring av kr 5.444.366 fra fond for vurderingsforskjeller og kr 1.815.477 til annen egenkapital.

2.2.8 Datterselskaper

2.2.8.1 Fiskernes Hus AS

Selskapet ble stiftet i 1996 og har som formål kjøpe, selge og drive utleie av fast eiendom samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette ved aksjekjøp eller på annen måte. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer. Selskapets aksjekapital er på 2,5 millioner kroner. Selskapet eier forretningseiendommen Sjøgata 39 i Tromsø. Regnskapet for 2002 viser et overskudd på 225 tusen kroner. Dette er en resultatforbedring fra 2001.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapets eiendom forvaltes av eksternt eiendomsselskap.

2.2.8.2 Marinvest AS

Selskapet ble stiftet i 1998 og har til formål å eie andeler eller aksjer i selskaper som driver forretningsvirksomhet innen fiskerisektoren og tilknyttet virksomhet til denne, for eksempel virksomhet innen eksport, markedsføring og rådgivning. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer i selskapet. Aksjekapitalen i selskapet er på 26 millioner kroner. Selskapets regnskap for 2002 viser et underskudd på 7,0 millioner kroner. I 2001 hadde selskapet et underskudd på vel 1,8 millioner kroner.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapet har inngått administrasjonsavtale med Norges Råfisklag.

2.2.9 Organisasjonsmessige forhold

De siste årene har det vært arbeidet aktivt med å utrede representasjonen i Råfisklagets styrende organer. Årsmøtet i 2000 nedsatte et eget utvalg som utredet saken fram mot årsmøtet i 2001. I beretningsåret ble saken ferdigstilt med endelig vedtak på årsmøtet. Etter dette har Norges Kystfiskarlag blitt representert i lagets styre og representantskap.

Beretningsåret var også det første året hvor vedtektenes bestemmelser om maksimal sammenhengende tjenestetid i styret og kontrollnemnda, fikk direkte konsekvens for valgene til styret og kontrollnemnda. Disse bestemmelsene ble vedtatt av årsmøtet i 2000, men av hensyn til kontinuiteten i styrets og kontrollnemndas arbeid, trådte de først i kraft i 2002. Bestemmelsene om maksimal sammenhengende tjenestetid fremgår av vedtektenes §8.

2.2.10 Arbeidsmiljø og personale

Det har i beretningsåret ikke forekommet alvorlige arbeidsuhell eller ulykker. Arbeidsmiljøet i organisasjonen, betraktes som godt.

Sykefraværet var i 2002 på 3,6 prosent, noe som er en fin nedgang fra 5,9 prosent for foregående år. Sykefraværet i 2002 er det laveste som er registrert i 5-års perioden 1998-2002. I 1997 var sykefraværet til sammenligning på 3,1 prosent. Svingningene i sykefraværet påvirkes i stor grad av hvorvidt organisasjonen har langtidssykmeldte.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) består av to representanter fra de ansatte og to fra ledelsen. AMU behandler saker fortløpende og ivaretar oppfølgingen av aktiviteter innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det er valgt verneombud ved alle kontorene og et hovedverneombud for hele laget.

I beretningsåret er det gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse i organisasjonen. Undersøkelsen er gjennomført i regi av Tromsø helse- miljø og sikkerhetstjeneste. Hovedkonklusjonen fra undersøkelsen er at det ikke er vesentlige områder som skiller seg ut med hensyn på forbedringsmuligheter, men det kan være behov for at intern informasjon og mellommenneskelige forhold likevel vies oppmerksomhet. Tilsvarende undersøkelser ble gjennomført i 1998 og 2000.

Ved utgangen av året var det totalt 77 hel- og deltidsansatte i laget. Disse utførte totalt 73,8 årsverk.

Samarbeidet med de ansatte og deres organisasjoner, oppfattes som konstruktivt og godt.

2.2.11 Ytre miljø

Konsernets selskaper forurenser ikke det ytre miljø ut over det som er normalt for kontorvirksomhet. Det er iverksatt papirinnsamling ved alle lagets kontorer, noe som bidrar til en mer miljøriktig avfallshåndtering med gjenbruk av papiravfall.

I lagets kontorbygg i Tromsø og Svolvær, er det installert varmegjenvinningsanlegg som bidrar til å holde energiforbruket til oppvarming på et lavest mulig nivå.

Styret besluttet i 2002 å tiltre et utkast til felles miljømål for norsk fiskeri- og havbruksnæring. Norges Råfisklag har sammen med andre sentrale organisasjoner i næringen deltatt i arbeidsgruppen for å komme fram til enhetlige miljømål. Lanseringen av det endelige resultat og innarbeidelse av mål hos den enkelte organisasjon, vil finne sted i 2003.

2.2.12 Strategiarbeid

I løpet av 2001 og 2002, ble det gjennomført en større revisjon av lagets strategiplan. Hovedtrekkene i lagets strategiske prioriteringer, ble presentert for representantskapet på årsmøtet. Den komplette strategiplanen med tilhørende handlingsplaner, ble godkjent av styret på møtet i september. Det er produsert en egen trykksak som presenterer lagets strategi og som er beregnet for bruk utad. Råfisklagets strategi er fokusert om tre hovedområder:

• Våre produkter og tjenester

• Våre rammebetingelser

• Vår organisasjon

Styret har formet strategiske mål og overordnede prioriteringer, innenfor hvert av disse områdene. Med utgangspunkt i disse er det laget konkrete handlingsplaner som ligger til grunn for lagets operative arbeid og prioriteringer.

Med utgangspunkt i de markedsmessige og kontrollmessige utfordringene laget møter hvis det i framtiden produseres et stort kvantum oppdrettet torsk, har laget i beretningsåret lagt vekt på å styrke kompetansen på dette området. Råfisklaget mener at også oppdrettet marin fisk, bør underlegges en organisert omsetning på samme måte som villfanget fisk. Dette vil bidra til å skape en større sikkerhet for primærprodusentene i den nye oppdrettsnæringen, samtidig som det gir et bedre grunnlag for kontroll med utviklingen.

Høsten 2002 økte intensiteten i EU-debatten, og det er rimelig å anta at debatten vil tilta videre under prosessen med å innfase nye medlemsland i EU. Fiskerne og fiskernes organisasjoner har vært sentrale i de tidligere EU-debattene. Med de konsekvensene et eventuelt EU-medlemskap vil ha for fiskerne, er det nødvendig at fiskernes organisasjoner innehar en god kompetanse om EUs fiskeripolitikk. Råfisklaget har derfor iverksatt et arbeid for å oppdatere kunnskapen spesielt om EUs markedsordninger for fisk.

2.2.13 Godtgjørelser og honorarer

Godtgjørelse og honorar til representantskapet, styret, kontrollnemnda og administrerende direktør i Norges Råfisklag framgår av note 15 i regnskapet. Revisors honorar fremgår også av samme note 15.

2.2.14 Utsikter for 2003

Kvotene for de viktigste fiskeartene har vist følgende utvikling de siste årene (1000 tonn rund vekt):

Torskekvoten for 2003 er den samme som i de to foregående år. Seikvoten og hysekvoten økte litt. Ser man på hele perioden 2000-2003, har både seikvoten og hysekvoten økt relativt mye. Dette er isolert sett svært positivt for fiskerne og industrien, men rent markedsmessig kan det være utfordringer knyttet til en slik økning.

Markedssituasjonen og utsiktene for vintersesongen 2003 gjorde at laget måtte gå til det skritt å foreta en ytterligere reduksjon av minsteprisene på de viktigste fiskeslagene gjeldende fra nyttår. Fiskerne har dermed måttet tåle en stor prisnedgang i løpet av ett år.

For reker har det lave prisnivået fra 2002 fortsatt inn i 2003.

Situasjonen i markedene og kjøpsvilligheten fra industrien understrekes ved at det i år betales langt mindre merpriser utover minstepris enn det som har vært vanlig. I tillegg er verdien av biproduktene betydelig redusert hittil i år. Styret er på denne bakgrunn bekymret for økonomien til fiskerne, der flere har måttet tåle inntektstap på 20-30 prosent på kort tid.

Situasjonen på kjøpersiden har vært vanskelig på grunn av flere konkurser, men mest av alt fordi tilgangen til kreditt er blitt begrenset i forhold til i fjor. Dette har resultert i at laget i større grad enn tidligere har måttet suspendere kjøpere i påvente av oppgjør for kjøpt fisk. Situasjonen på kjøpersiden er hovedårsak til at laget måtte innføre ukekvoter for de ulike fartøygruppene medio februar 2003.

For å avhjelpe situasjonen med manglende kredittrammer hos kjøperne, støttet laget aktivt et forslag fra Arbeiderpartiet i Stortinget om en ordning med statlig garanti for driftskreditt til fiskeindustrien. Slik vi vurderer saken, var det store muligheter for å få den gjennom i Stortinget, men holdningen til FHL industri og eksport - som gikk mot ordningen - førte til at saken ble avvist av flertallet i nasjonalforsamlingen. Styret beklager sterkt FHLs holdning i denne saken.

Omsetningen i lagets distrikt i tonn pr. uke 14 i 2003, sammenlignet med uke 14 i 2002 (i parentes):

Kvantumsmessig er omsetningen noe lavere enn til samme tid i fjor. Verdimessig er situasjonen langt vanskeligere. De sterke prisreduksjonene man har hatt, gjør at verdien av lagets omsetning pr. uke 14 i 2003 er hele 750 millioner kroner lavere enn til samme tid i 2002. Norske fiskeres omsetning representerer nær 600 millioner kroner av denne nedgangen. Tallene viser at fiskerne har måttet ta en stor del av belastningen ved markedsprisnedgangen. Alvoret i situasjonen illustreres av de økonomiske vansker mange fiskere opplever. Fortsetter denne utviklingen resten av året, vil inntektssvikten for fiskerne bli alvorlig.

Tromsø, 31. desember 2002/7. april 2003