1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen

Regjeringen legger med dette fram meldingen om Revidert nasjonalbudsjett 1999. Meldingen er utarbeidet i samarbeid med de enkelte departementene og bygger på opplysninger mottatt til og med 7. mai.

Regjeringens økonomiske politikk skal legge til rette for arbeid til alle, en rettferdig fordeling og en forvaltning av naturressurser og miljø som er forsvarlig i et langsiktig perspektiv. Oljeformuen må forvaltes slik at også framtidige generasjoner får nyte godt av den, og slik at det ikke skapes for sterkt press i norsk økonomi. Regjeringen legger vekt på å opprettholde en spredt bosetting og vil gjennom den økonomiske politikken søke å bremse den sentraliseringen som har funnet sted de siste årene, og gradvis snu flyttestrømmen.

Velferdssamfunnet skal utvikles videre og bidra til trygghet for familier og enkeltmennesker. Det skal blant annet sikre gode utdanningstilbud, behandling og pleie ved sykdom og økonomisk trygghet ved alderdom, uførhet og arbeidsledighet.

En sunn økonomi er en forutsetning for velferdssamfunnet. Den økonomiske politikken må derfor bidra til en stabil økonomisk utvikling med høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. En slik utvikling krever at pris- og kostnadsveksten i Norge ikke er høyere enn hos våre handelspartnere.

Konjunkturoppgangen gjennom de siste seks årene har vært bredt basert og meget sterk. Fra 1993 til 1998 vokste BNP for Fastlands-Norge med gjennomsnittlig 3¾ pst. pr. år. Sysselsettingen har økt sterkt gjennom hele oppgangskonjunkturen. Fra 1993 til 1998 var økningen hele 226 300 personer, eller vel 11 pst. Det norske arbeidsmarkedet har samtidig vist seg å være svært fleksibelt, med en sterk oppgang også i arbeidsstyrken. Tilstrømmingen av arbeidskraft har i betydelig grad bidratt til å dempe presset i arbeidsmarkedet. Dette har vært en medvirkende årsak til at norsk økonomi lenge klarte å kombinere høy økonomisk vekst med moderat lønns- og prisvekst. Gjennom 1997 og inn i 1998 ble det imidlertid etter hvert klart at arbeidskraftreserven i deler av arbeidsmarkedet var i ferd med å bli uttømt, noe som bl.a. kom til uttrykk gjennom en markert nedgang i langtidsledigheten. Fallet i ledigheten i 1998 var vesentlig sterkere enn tidligere år i oppgangen.

Økende ubalanser i arbeidsmarkedet bidro til at lønnsveksten gradvis tiltok. Årslønnsveksten fra 1997 til 1998 anslås nå til 6,2 pst., som er det dobbelte av lønnsveksten hos våre handelspartnere. Etter lønnsoppgjørene i 1998 ble bildet av svekket konkurranseevne for fastlandsbedriftene svært tydelig.

Samtidig falt oljeprisen kraftig. Som årsgjennomsnitt ble oljeprisen redusert fra 136 kroner pr. fat i 1997 til 96 kroner pr. fat i 1998. Sammen med sterk importvekst til fastlandsøkonomien bidro oljeprisfallet til at et overskudd på driftsregnskapet med utlandet i 1997 på om lag 56 mrd. kroner ble snudd til et underskudd på om lag 16 mrd. kroner i 1998. Videre oppsto det betydelig uro i internasjonal økonomi gjennom fjoråret. Omfanget av Asia-krisen viste seg å bli mer omfattende enn tidligere antatt, og det oppsto finanskriser i Russland og i Latin-Amerika. Den internasjonale uroen spredte seg til valutamarkedene i mange andre land, også Norge.

Den sterke lønnsveksten, den lave oljeprisen og den internasjonale finansuroen førte til en kraftig svekkelse av kronekursen og en dobling av det norske rentenivået i fjor sommer.

Utviklingen så langt i år tyder på at balansen i økonomien er i ferd med å bedres. Lønnsoppgjørene som er gjennomført i privat og offentlig sektor, kan peke i retning av en gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 1998 til 1999 på om lag 4½ pst. Dette legger i så fall et godt grunnlag for at lønnsveksten neste år kan komme ned mot samme nivå som hos våre handelspartnere. Videre har kronekursen styrket seg. Siden slutten av mars har den ligget på om lag samme nivå som før kronesvekkelsen tok til i fjor sommer. Norges Banks renter er satt ned med til sammen 1,5 prosentenheter siden januar.

De viktigste faktorene bak denne utviklingen er følgende:

• Et stramt finanspolitisk opplegg for 1999 bidrar til å dempe pressproblemene i norsk økonomi. Dette gir samtidig et klart signal til finansmarkedene og partene i arbeidslivet om at finanspolitikken rettes inn mot å stabilisere økonomien.

• Det inntektspolitiske samarbeidet er styrket. I forkant av tariffoppgjøret var partene i arbeidslivet og myndighetene i utvalget for forberedelse av inntektsoppgjøret 1999 (Arntsen-utvalget) enige om behovet for moderate inntektsoppgjør i år og i årene framover.

• Oljeprisen har økt betydelig i det siste som følge av bl.a. OPECs vedtak om nye produksjonsbegrensninger. Oljeprisen var i første uken av mai i gjennomsnitt 127 kroner pr. fat.

• Den pengepolitiske virkemiddelbruken har vært rettet inn mot at kronekursen etter hvert skulle bringes tilbake til utgangsleiet. Det norske rentenivået er holdt betydelig høyere enn i euro-området. Sammen med bl.a. oljeprisøkningen og utsikter til en klar avdemping av kostnadsveksten, har dette bidratt til styrkingen av kronekursen.

Hovedutfordringen i den økonomiske politikken er å sikre en balansert utvikling i norsk økonomi, der pris- og kostnadsveksten kommer raskt ned på samme nivå som hos våre handelspartnere. De positive utviklingstrekkene hittil i år må føres videre. For å få til dette, er det viktig å gjennomføre et stramt finanspolitisk opplegg i år. Hvis ikke, reduseres muligheten for å opprettholde et høyt nivå på sysselsettingen og unngå en vesentlig økning i arbeidsledigheten.

Utsiktene for 1999 og 2000 peker i retning av en klar avdemping av veksttakten i norsk fastlandsøkonomi. Etter en oppgang i BNP for Fastlands-Norge på om lag 3¼ pst. i fjor, anslås veksten i år til ¾ pst. BNP i alt anslås å vokse med knapt 1½ pst. På etterspørselssiden er det først og fremst en nedgang i investeringene, både i oljesektoren og i deler av fastlandsøkonomien, og svakere eksportvekst som forventes å bidra til en lavere veksttakt.

I lys av den sterke vekstperioden de siste seks årene, og det betydelige presset som over tid har bygd seg opp i økonomien, representerer lav vekst i en begrenset periode ikke noen dramatisk utvikling. Den sterke lønnsveksten i fjor var et tegn på svært høy kapasitetsutnyttelse i økonomien. Det er derfor ikke mulig å opprettholde like høy økonomisk vekst som i de senere årene.

Som følge av avdempingen av den økonomiske veksten, anslås nå den gjennomsnittlige AKU-ledigheten å øke fra 3,2 pst. i 1998 til 3,5 pst. i 1999. Ledighetsraten var til sammenlikning 4,1 pst. i gjennomsnitt for 1997. Det er særlig innen skipsbygging og industri med store leveranser til oljesektoren, samt i noen grad innen bygg og anlegg, arbeidsledigheten kan øke den nærmeste tiden. I andre deler av arbeidsmarkedet, særlig i helsesektoren, vil det fortsatt være mangel på arbeidskraft.

Ledighetsøkningen som kan komme i deler av den oljerelaterte industrien, skyldes langt på vei et lenge varslet fall i investeringsaktiviteten. Dette kan i liten grad påvirkes gjennom en mer ekspansiv økonomisk politikk. I så fall ville risikoen for å forsterke og forlenge pressproblemene i norsk økonomi øke. Dermed ville en undergrave det langsiktige grunnlaget for lav arbeidsledighet og redusere muligheten for ytterligere rentenedgang.

Usikkerheten om den økonomiske utviklingen er erfaringsmessig særlig stor under et konjunkturomslag. Utviklingen i produksjon og sysselsetting kan bli svakere enn lagt til grunn i denne meldingen. Virkningene av den forventede nedgangen i aktiviteten i petroleumssektoren er det i dag vanskelig å ha oversikt over, og verdensøkonomien kan utvikle seg svakere enn antatt.

Den økonomiske veksten kan på den annen side også bli sterkere enn anslått. Blant annet kan veksten i det private forbruket være undervurdert. Husholdningene har de senere årene bygd opp betydelige finansielle reserver. Sammen med økte boligpriser og en antatt rentenedgang, kan det utløse et fall i spareraten i husholdningssektoren og dermed høyere vekst i det private forbruket enn anslått.

I Nasjonalbudsjettet 1999 ble det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris i år på 110 kroner pr. fat. Denne forutsetningen er opprettholdt i denne meldingen. Oljeprisen er imidlertid usikker. Nye begivenheter som slår ut i oljeprisen, kan påvirke kronekursen og dermed renteutviklingen. Uro kan igjen oppstå i de internasjonale finansmarkedene. Dette smitter lett over på Norge.

Mange usikkerhetsfaktorer ligger utenfor myndighetenes kontroll. Å bidra til å stabilisere norsk økonomi ved å gjennomføre et stramt finanspolitisk opplegg for 1999, reduserer imidlertid i vesentlig grad sårbarheten overfor skiftende forhold i internasjonal økonomi.

Regjeringens økonomiske politikk er basert på følgende hovedelementer:

• Finanspolitikken brukes til å stabilisere utviklingen i innenlandsk etterspørsel.

• Pengepolitikken rettes inn mot å stabilisere kronen overfor europeiske valutaer.

• Det inntektspolitiske samarbeidet skal bidra til moderat pris- og kostnadsvekst.

• Strukturpolitikken skal bidra til at arbeidskraft, kapital og naturressurser forvaltes best mulig.

Når pengepolitikken rettes inn mot å stabilisere den norske kronen mot europeiske valutaer, er det grunn til å regne med at det norske rentenivået over tid vil ligge nær rentenivået i Europa. Innenfor den arbeidsdelingen som er trukket opp mellom de ulike delene av den økonomiske politikken, er det finanspolitikken som har hovedansvaret for at den samlede etterspørselen etter varer og tjenester utvikler seg på en måte som er forenlig med en balansert utvikling i norsk økonomi. Innenfor det handlingsrommet hensynet til en stabil valutakurs setter, kan Norges Bank tilpasse de pengepolitiske virkemidlene til konjunkturutviklingen. Pengepolitikken bidrar samtidig til å stabilisere norsk økonomi ved at den støtter opp under inntektspolitikken.

Ved vesentlige endringer i valutakursen skal virkemidlene i pengepolitikken innrettes med sikte på at valutakursen etter hvert bringes tilbake til utgangsleiet. Det er samtidig begrenset hvor sterke virkemidler i form av renteendringer og kjøp og salg av valuta Norges Bank kan benytte for å holde kronekursen stabil. Ved vesentlige endringer i valutakursen må Norges Bank således løpende vurdere hvor sterk virkemiddelbruk banken finner hensiktsmessig i lys av forholdene i valutamarkedet og situasjonen i norsk økonomi.

De siste årene har det vært perioder med press både oppover og nedover på kronekursen. Utslagene i kronekursen har funnet sted i en periode med store svingninger i oljeprisen og tidvis betydelig uro i internasjonale valutamarkeder. I størstedelen av denne perioden har kronen likevel ligget innenfor eller nær utgangsleiet, slik dette er definert i valutaforskriften. Utslagene i valutakursen er relativt beskjedne sammenliknet med hva mange andre små land med flytende valutakurs har erfart. Disse utslagene har heller ikke vært større enn hva en hadde grunn til å se for seg da gjeldende valutakursforskrift ble fastsatt våren 1994.

Regjeringen legger stor vekt på å styrke det inntektspolitiske samarbeidet. Et utvalg med deltakelse fra hovedorganisasjonene i arbeidslivet og myndighetene ble i januar satt ned for å forberede årets inntektsoppgjør. Det var bred enighet i utvalget om at årslønnsveksten i år bør begrenses til om lag 4½ pst., og at den fra og med neste år ikke bør være høyere enn hos våre handelspartnere. Samtidig var det enighet om hovedelementene i en kompetansereform.

Det legges i denne meldingen til grunn en gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 1998 til 1999 på 4½ pst. Konsumprisveksten fra 1998 til 1999 anslås til 2,4 pst. Dette innebærer at reallønnsveksten i år blir om lag 2 pst.

Kompetansereformen er et viktig element i årets lønnsoppgjør. Blant annet som ledd i det inntektspolitiske samarbeidet har Regjeringen overfor partene i arbeidslivet signalisert at den vil bidra til en slik reform. I forbindelse med lønnsoppgjøret for ansatte i LO/NHO-området redegjorde statsministeren i brev til LO, YS og NHO for de tiltakene Regjeringen vil foreslå i forbindelse med reformen.

Som ledd i det inntektspolitiske samarbeidet har Regjeringen videre nedsatt et utvalg som bl.a. skal analysere de viktigste utfordringene norsk økonomi står overfor, og drøfte strategier som kan bidra til en balansert utvikling i norsk økonomi over tid. Hovedorganisasjonene i arbeidslivet er representert i utvalget.

Det har vært nødvendig å foreslå betydelige utgiftsøkninger på statsbudsjettet på enkelte områder forut for, og i forbindelse med, Revidert nasjonalbudsjett. Dette gjelder bl.a. utgifter i forbindelse med Kosovo-krisen og merutgifter innenfor helsesektoren.

Presstendensene ser ut til å avta i deler av arbeidsmarkedet. Utsiktene og utfordringene for norsk økonomi er imidlertid ikke vesentlig endret etter at statsbudsjettet ble vedtatt i fjor. Regjeringen legger derfor stor vekt på å unngå en betydelig svekkelse av det finanspolitiske opplegget, og merutgifter må i hovedsak dekkes inn ved reduserte utgifter på andre områder og økninger i departementenes inntekter.

Utgiftene i forbindelse med krisen i Kosovo var helt uforutsette, men er samtidig høyt prioriterte formål. Etter en samlet vurdering av situasjonen i norsk økonomi, og i lys av problemene knyttet til å gjennomføre store endringer og betydelige utgiftsreduksjoner midt i et budsjettår, har Regjeringen funnet det forsvarlig med en svekkelse av budsjettbalansen før anslagsendringer og budsjettekniske omlegginger på om lag 1,7 mrd. kroner. Dette tilsvarer merutgiftene i forbindelse med Kosovo-krisen.

Hovedtrekkene i finanspolitikken for 1999 er nå:

• En finanspolitisk innstramming på ½ pst. av BNP for Fastlands-Norge, målt ved endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettoverskuddet.

• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på knapt 1½ pst. fra 1998 til 1999.

• En reduksjon i skatte- og avgiftsnivået utenom barnetrygden som følge av vedtatte regelendringer på om lag 620 mill. kroner målt i påløpt verdi. Betalte skatter og avgifter anslås å øke med om lag 370 mill. kroner fra 1998 til 1999.

• Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd anslås til 10,9 mrd. kroner. Underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.

• Statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten anslås til 37,7 mrd. kroner. Det samlede overskuddet i Statens petroleumsfond og statsbudsjettet anslås til 30,5 mrd. kroner. Ved utgangen av 1999 anslås den samlede kapitalen i petroleumsfondet til om lag 203 mrd. kroner.

Statens anslåtte nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten på 37,7 mrd. kroner er 18,4 mrd. kroner lavere enn i vedtatt budsjett for 1999. Inntektsreduksjonen skyldes først og fremst lavere produksjonsanslag, bl.a. som følge av vedtatte produksjonsbegrensninger. I tillegg er produksjons- og investeringskostnadene oppjustert siden vedtatt budsjett. Endringene fører til reduserte overføringer fra statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), lavere skatte- og avgiftsinntekter fra oljeselskapene og en nedjustering av aksjeutbyttet fra Statoil.

Fratrukket overføringen til statskassen på 10,9 mrd. kroner anslås avsetningen i Statens petroleumsfond til 26,8 mrd. kroner, som er 22,8 mrd. kroner lavere enn i anslag på regnskap basert på vedtatt budsjett for 1999. Inklusive renter og utbytte i fondet på 3,7 mrd. kroner anslås det totale overskuddet i Statens petroleumsfond til 30,5 mrd. kroner.

Offentlig forvaltnings netto finansinvesteringer i 1999, som tilsvarer overskuddsbegrepet i Maastrichtkriteriene, anslås til 44,8 mrd. kroner eller 3,9 pst. av BNP. Bruttogjelden for offentlig forvaltning anslås til om lag 290 mrd. kroner ved utgangen av 1999 tilsvarende vel 25 pst. av BNP.

Tidligere i år er det foreslått eller vedtatt utgiftsøkninger på til sammen 2,2 mrd. kroner. Av dette utgjør utgifter i forbindelse med Kosovo-krisen 1 748 mill. kroner.

Samtidig med Revidert nasjonalbudsjett 1999 fremmes en stortingsproposisjon om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet. Det foreslås i denne proposisjonen utgiftsøkninger på statsbudsjettet for 1999 på om lag 3,3 mrd. kroner. De økte utgiftene skyldes blant annet økt kostnadsramme for det nye Rikshospitalet, økt behandling under innsatsstyrt finansiering av sykehus og flere sykehjemsplasser og boenheter for omsorgsboliger i tilknytning til eldrereformen. Videre fremmes det forslag om 682 mill. kroner i økte bevilgninger til forsvarets internasjonale operasjoner og 73 mill. kroner i økte bevilgninger til nye stillinger i politiet mv. I tillegg til et økt antall flyktninger i forbindelse med krisen i Kosovo, har det vært en høyere tilstrømming av asylsøkere i andre halvår 1998 og i begynnelsen av 1999 enn lagt til grunn i statsbudsjettet for inneværende år. Bevilgningene for å dekke utgifter i forbindelse med disse foreslås derfor nå økt med 227 mill. kroner.

Enkelte av forslagene til utgiftsøkninger motsvares av høyere inntekter. Det gjelder blant annet økt refusjon av dokumentavgift for kraftverk på i alt 615 mill. kroner som motsvares av en tilsvarende inntektsøkning, og økt kompensasjon for opphevelse av fritak for autodieselavgift, som i hovedsak motsvares av en økt avgiftsbetaling anslått til 77 mill. kroner.

Regjeringens forslag til utgiftsreduksjoner omfatter blant annet en reduksjon i forsvarsrammen på 100 mill. kroner og en reduksjon i Statsbyggs reguleringsfond på 300 mill. kroner. Hovedstadstilskuddet innenfor rammeoverføringen til kommunesektoren foreslås redusert med 150 mill. kroner. Reserven for tilleggsbevilgninger foreslås redusert med 935 mill. kroner. I tillegg foreslår Regjeringen et salg av eiendom under Statsbygg med 300 mill. kroner og 200 mill. kroner i overføringer fra Konsesjonsavgiftsfondet.

Innenfor bistandsbudsjettet er det tidligere foreslått noen utgiftsøkninger i forbindelse med Kosovo-krisen, og det foreslås nå noen utgiftsreduksjoner på enkelte andre poster.

Regjeringens forslag er nærmere omtalt i St prp nr 67 (1998-99) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999.

Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter ble anslått til vel 1 pst. etter at statsbudsjettet for 1999 ble vedtatt. De endrede anslagene for utviklingen i norsk økonomi som legges fram i denne meldingen og Regjeringens forslag til endringer på statsbudsjettet i St prp nr 67 (1998-99), medfører følgende endringer for kommuneforvaltningens anslåtte inntekter i år:

• Realverdien av inntektene økes med vel 1 mrd. kroner som følge av lavere forventet prisvekst på kommunal tjenesteyting, herunder lavere forventet lønnsvekst enn lagt til grunn i forbindelse med det vedtatte budsjettet.

• En reduksjon i skatteinntektene på anslagsvis 450 mill. kroner som følge av lavere anslått lønnsvekst.

• En oppjustering av gebyranslaget på 400 mill. kroner som følge av en betydelig økning i gebyrer knyttet til egen bolig.

• Økte bevilgninger over statsbudsjettet på netto om lag 400 mill. kroner.

Til sammen medfører disse endringene i anslag og bevilgninger at kommunesektorens realinntekter i 1999 nå anslås om lag 1,4 mrd. kroner høyere enn forutsatt i forbindelse med det vedtatte budsjettet.

Etter at Nasjonalbudsjettet 1999 ble lagt fram, er inntektsnivået i 1998 oppjustert med om lag 1,4 mrd. kroner som følge av økte skatteanslag, og med om lag 200 mill. kroner som følge av at statsregnskapstallene for 1998 er innarbeidet. Disse endringene påvirker ikke inntektsanslaget for 1999. Oppjusteringen av inntektsnivået i 1998 innebærer imidlertid at inntektsveksten fra 1998 til 1999 anslås noe lavere enn lagt til grunn i forbindelse med det vedtatte budsjettet. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 1998 til 1999 anslås nå til om lag 1 pst., tilsvarende om lag 2,0 mrd. kroner.

I dagens situasjon på arbeidsmarkedet må sysselsettingspolitikken innrettes mot å sikre tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Eventuelt økt arbeidsledighet innenfor enkelte næringer og geografiske områder kan motvirkes ved økt mobilitet. I tillegg bør en slik utvikling møtes ved aktiv bruk av arbeidsmarkedstiltak og intensivert formidlingsinnsats. I lys av at arbeidsmarkedet fortsatt er stramt foreslås å videreføre den vedtatte bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak. Bevilgningen anslås nå å gi rom for i overkant av 7 000 tiltaksplasser i gjennomsnitt for 1999.

Utvalget som har vurdert regelverket for arbeidsleie og arbeidsformidling (Blaalid-utvalget) foreslo å myke opp dette regelverket, slik at det bedre tilpasses arbeidslivets behov. Utvalget foreslo bl.a. at private aktører skal kunne drive formidling av arbeidskraft, og at adgangen til inn- og utleie av arbeidskraft utvides. Høringsinstansene har i hovedsak stilt seg positive til utvalgets forslag. Regjeringen vil i løpet av kort tid fremme forslag om lovendringer på dette området.

Regjeringen oppnevnte 19. mars et utvalg som skal gjennomgå arbeidsmiljøloven. Utvalget skal bl.a. analysere og beskrive hovedutfordringene i organiseringen av et mer fleksibelt arbeidsmarked i årene framover. Partene i arbeidslivet er representert i utvalget, som skal legge fram sin utredning innen 1. november 1999.

Regjeringen foreslår enkelte tekniske justeringer i skatte- og avgiftsopplegget for 1999. Det legges opp til en gradvis avvikling av produksjonsavgiften på kontinentalsokkelen. Tempoet i avviklingen vurderes særskilt for det enkelte produksjonsfelt. Regjeringen vil komme tilbake til konkrete nedtrappingsplaner i Nasjonalbudsjettet 2000.

I tråd med omtalen i Revidert nasjonalbudsjett 1998, har Regjeringen arbeidet videre med spørsmålet om supplerende retningslinjer for Statens petroleumsfond. Regjeringen har kommet fram til et opplegg som i større grad kan bidra til å fremme hensyn knyttet til etikk og miljø ved forvaltningen av fondet:

• Det skilles ut en mindre del av fondet som forvaltes etter særskilte miljøkriterier.

• Det åpnes for aktiv bruk av stemmeretten knyttet til fondets aksjer for å fremme hensyn til menneskerettigheter og miljø.

• Hele fondet forbys å investere i selskaper som har produksjon av tobakksprodukter som sin hovedaktivitet.

Regjeringen legger vekt på at en ved å stille krav til investeringene vil kunne virke som en pådriver når det gjelder å bidra til forbedring av den offentlig tilgjengelige informasjon om miljøforhold ved enkeltselskapers virksomhet, blant annet gjennom å gi oppdrag til de fagmiljøene som har spesialisert seg på dette.

Regjeringen har også arbeidet videre med spørsmålet om utvidelse av listen over land som fondet kan investeres i, med sikte på å inkludere enkelte framvoksende økonomier. En har kommet til at det bør foretas en slik utvidelse av landlisten. Etter en nærmere vurdering av konkrete land, bør endringer kunne gjøres gjeldende fra 1. januar 2000.