2 De økonomiske utsiktene

2.1 Hovedtrekk ved norsk økonomi

2.1.1 Den aktuelle konjunktursituasjonen

1998 ble det sjette året på rad med sterk konjunkturoppgang. På årsbasis var veksten i BNP for Fastlands-Norge 3¼ pst. ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Siden 1993 har dermed den gjennomsnittlige årlige veksten i fastlandsøkonomien vært 3¾ pst., om lag ett prosentpoeng over den gjennomsnittlige veksten de siste 25 årene. Antall sysselsatte har økt med hele 226 300 personer, eller vel 11 pst. fra 1993 til 1998.

Konjunkturoppgangen de siste årene var lenge rimelig balansert, uten at pris- og kostnadsveksten økte vesentlig. Presset i økonomien tiltok imidlertid gradvis og ble særlig tydelig i fjor. Klarest kom det til uttrykk gjennom inntektsoppgjørene i fjor vår. Lønnsveksten fra 1997 til 1998 ble i gjennomsnitt 6,2 pst. og var dermed dobbelt så høy som hos våre viktigste handelspartnere.

Den økonomiske utviklingen gjennom 1998 kan tyde på at konjunkturtoppen ble passert i fjor. Veksttakten i fastlandsøkonomien avtok markert mot slutten av året. Fra 3. til 4. kvartal falt BNP for Fastlands-Norge sesongjustert med 0,3 pst. fra kvartalet før. Både privat forbruk, bedriftsinvesteringene i fastlandsøkonomien og veksten i eksporten av tradisjonelle varer, som har økt betydelig de siste årene, avtok mot slutten av fjoråret.

I Nasjonalbudsjettet 1999 så en for seg om lag en halvering av veksttakten i norsk økonomi fra 1998 til 1999. Utviklingen siden i fjor høst trekker i retning av at veksten kan bli noe svakere enn dette, hovedsakelig som følge av dårligere utsikter for investeringene i fastlandsøkonomien og tradisjonell vareeksport.

Den sterke veksten i det private forbruket, som har vært en sentral drivkraft i oppgangskonjunkturen siden 1993, viste tegn til omslag mot slutten av fjoråret. Varekonsumet falt fra 3. til 4. kvartal, i første rekke som følge av nedgang i husholdningenes kjøp av biler og andre varige forbruksgoder. I 1. kvartal i år synes det imidlertid som om husholdningenes etterspørsel har skutt ny fart. Varekonsumet har tatt seg opp med omlag 1 pst. sesongjustert fra 4. kvartal, og tilgjengelig informasjon tyder på ny oppgang i bruktboligprisene etter en nedgang mot slutten av fjoråret, jf. figur 2.2. Også husholdningenes kredittvekst har vist et slikt forløp. Utviklingen må ses i sammenheng med forventninger om fortsatt rentenedgang i tiden framover, kombinert med husholdningenes svært solide finansielle situasjon. Igangsettingen av nye boliger, som utviklet seg svakt i fjor, har derimot fortsatt å falle de første månedene i år. En klar økning i ordrene av nye boliger fra 3. til 4. kvartal i fjor, tilsier imidlertid at boligbyggingen vil ta seg opp gjennom året, selv om tomtetilgang og andre forhold på tilbudssiden fortsatt kan begrense igangsettingen.

Aktiviteten i store deler av industrien og i bygg og anlegg synes fortsatt å være relativt høy, samtidig som en del signaler tilsier et omslag i denne delen av næringslivet. Et slikt bilde er i overensstemmelse med bedriftenes egne vurderinger ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer. En klart svakere ordresituasjon og tendenser til lageroppbygging i industrien tyder på at etterspørselen er i ferd med å bli redusert. Produksjonsutviklingen, særlig knyttet til eksport, har vist en avtakende tendens de siste månedene. Eksportverdien av tradisjonelle varer, som vokste langsommere mot slutten av 1998 etter flere år med sterk vekst, avtok med 1,6 pst. sesongjustert fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Det er særlig den råvarebaserte eksporten som er blitt redusert, trolig som følge av fallende råvarepriser. Fortsatt lav etterspørsel hos våre handelspartnere trekker i retning av beskjeden eksportvekst framover. I deler av den eksportorienterte delen av næringslivet har økte kostnader og lave produktpriser ført til svekket lønnsomhet. Samtidig synes kapasitetsutnyttingen i industrien å ha avtatt noe. Begge disse forholdene reduserer behovet for nyinvesteringer. Investeringstellingen for industrien tyder nå på et fall i investeringene i denne sektoren på hele 25 pst. fra 1998 til 1999.

I bygge- og anleggssektoren svinger aktiviteten normalt sterkt i takt med konjunkturene. Siden 1994 har det vært en sterk vekst i sektoren. Igangsettingen av driftsbygg var imidlertid avtakende gjennom fjoråret, og ordresituasjonen samlet ble klart svekket. Avmatningen skyldes delvis at store bygg- og anleggsinvesteringer som veide tungt i 1997, blant annet knyttet til Gardermoen og 6-årsreformen, ble avsluttet i løpet av 1998. Nedgangen i igangsettingen av driftsbygg har fortsatt i inneværende år, særlig for industribygg. Det forventes nedgang i aktiviteten i bygge- og anleggssektoren både i inneværende og neste år. Nedgangen ventes imidlertid å bli vesentlig mindre enn på siste halvdel av 1980-tallet.

¹) Differansen mellom prosentandelen som har svart «bedre» og «dårligere» på spørsmål om landets og egen økonomi. Tall for EU omfatter ikke Sverige, Østerrike og Luxembourg

Kilde: OECD, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Norsk Gallup Institutt, EU-kommisjonen og Finansdepartementet

Oppgangen i den samlede sysselsettingen avtok mot slutten av 1998, og tall for 1. kvartal i år tyder på at veksten nå har stoppet opp. Økningen i fjor på 50 300 personer var likevel mer enn det dobbelte av den gjennomsnittlige årlige sysselsettingsveksten de siste 25 årene. Den sterke veksten innen privat tjenesteyting og varehandel i fjor synes å ha fortsatt i 1. kvartal, med en oppgang på 25 000 personer fra 1. kvartal i fjor. Innenfor industrien ser det derimot ut til at sysselsettingen nå faller markert. Tall fra arbeidskraftundersøkelsene (AKU) viste en nedgang på hele 22 000 sysselsatte i industrien fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Det understrekes imidlertid at tallene for enkeltsektorer og enkeltkvartaler er spesielt usikre i en utvalgsundersøkelse som AKU. Førstekvartalstallene tyder også på at sysselsettingsoppgangen innen bygg og anlegg er i ferd med å stoppe opp.

Den sterke veksten i etterspørselen etter arbeidskraft de siste årene har blitt ledsaget av en kraftig økning i arbeidsstyrken. I tillegg til økt rekruttering av innenlandsk arbeidskraft, har økt innvandring fra utlandet vært med på å dekke arbeidskraftbehovet de siste årene. I fjor var nettoinnvandringen til Norge på hele 14 000 personer, hvorav svenske statsborgere utgjorde om lag en fjerdedel. I fjor kom yrkesfrekvensen for aldersgruppen 16-74 år opp i 73,2 pst. Dette er det høyeste nivået som er målt i AKU noen gang. Arbeidskraftreservene utenfor arbeidsstyrken er nå lave, og potensialet for ytterligere vekst i yrkesfrekvensene er trolig begrenset.

Arbeidsledigheten, slik den måles i AKU, avtok fra 4,1 pst. i 1997 til 3,2 pst. i 1998. Nivået holdt seg stabilt på 3,1 pst. i andre halvår i fjor. I 1. kvartal økte imidlertid den sesongjusterte ledigheten til 3,4 pst. Den registrerte arbeidsledigheten har vært relativt stabil det siste halve året når en justerer for sesongmessige variasjoner, etter den markerte nedgangen i 1997 og i første halvår i fjor. Den 5. mai var det registrert 57 000 helt ledige personer som er om lag 1 800 færre enn for ett år siden. Samtidig er antallet på arbeidsmarkedstiltak redusert med om lag 10 000 personer i den samme perioden.

Tegn til at ledigheten kan være i ferd med å øke noe er synlig særlig innen bygg og anlegg og industri. Innenfor disse sektorene er det også registrert en oppgang i permitteringene, jf. figur 2.3B, noe som tyder på at det har skjedd en avmatning i etterspørselen rettet mot disse næringene. Som det framgår av figur 2.3C, synker imidlertid fortsatt arbeidsledigheten for andre yrkesgrupper, som helsepersonell, undervisningsarbeidere og for personer i andre tjenesteytende yrker.

Ved utgangen av april hadde Akershus og Sogn og Fjordane lavest registrert ledighet med om lag 1½ pst. For elleve av fylkene lå ledigheten lavere enn for ett år siden, mens for de øvrige fylkene var ledigheten i april moderat høyere.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, OBOS, A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund, Norges Eiendomsmeglerforbund og Finansdepartementet

Kilde: Arbeidsdirektoratet og Finansdepartementet.

Etter å ha økt kraftig gjennom 1997, stoppet veksten i tilgangen av ledige stillinger opp i 1998. Hittil i år har den totale tilgangen av ledige stillinger bare vært 7 pst. høyere enn i samme periode i fjor, mens tilgangen lå over 20 pst. høyere i gjennomsnitt i 1998 enn i 1997. Nedgangen i antall ledigmeldte stillinger er størst for yrker innen bygg og anlegg og industri, jf. figur 2.3D.

Årslønnsveksten i 1998 ble ifølge foreløpige tall 6,2 pst. Dette er den klart høyeste veksten hittil på 1990-tallet. Den sterke lønnsveksten gjennom 1998 innebærer at selv uten noen form for lønnstillegg gjennom 1999, ville årslønnsveksten i 1999 bli 3,2 pst. Det kreves derfor meget moderate lønnstillegg i år for å holde årslønnsveksten innenfor forsvarlige rammer. Lønnsoppgjørene hittil i år kan peke i retning av en årslønnsvekst i 1999 på rundt 4½ pst., forutsatt at moderasjonslinjen følges opp i de gjenstående oppgjørene, også på lokalt nivå. Dette er i tråd med Arntsen-utvalgets innstilling. En nærmere omtale av Arntsen-utvalgets innstilling er gitt i avsnitt 3.6 om inntektspolitikken.

Veksten i konsumprisene var svakt tiltakende gjennom 1998 når det korrigeres for avgiftsendringer og utviklingen i elektrisitets- og bensinprisene. I 1. kvartal i år var konsumprisene 2,2 pst. høyere enn i samme kvartal i fjor. Tolvmånedersveksten tok seg moderat opp til 2,3 pst. i mars, bl.a. som følge av økning i husleiene.

Den forutsatte nedgangen i lønnsveksten i 1999 vil trolig bidra til å dempe prisveksten først relativt sent i inneværende år. På den annen side vil lavere økonomisk vekst og et anslått fall i importprisene bidra til å holde konsumprisveksten nede. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslo i sin februarrapport en konsumprisvekst på 2½ pst. fra 1998 til 1999. Prisutviklingen hittil i år har vært noe lavere enn det forløpet beregningsutvalget anslo. I arbeidet med denne meldingen er det lagt til grunn en konsumprisvekst på 2,4 pst. fra 1998 til 1999.

2.1.2 Utsiktene for 1999 og 2000

Tabell 2.1 oppsummerer de økonomiske utsiktene for 1999 og 2000 slik de er anslått i denne meldingen. Det presenteres også mellomlangsiktige beregninger av mer teknisk karakter for årene 2001-2003. Anslagene for 2000 er bl.a. basert på en teknisk framskrivning av statsbudsjettet for neste år. De økonomiske utsiktene for neste år vil bli gjennomgått nærmere i Nasjonalbudsjettet i forbindelse med utformingen av det økonomiske opplegget for 2000.

Anslagene for inneværende og neste år bygger bl.a. på følgende vurderinger:

• I år og neste år ventes husholdningenes realinntekter å vokse klart mindre enn i 1998, i hovedsak som følge av lavere reallønns- og sysselsettingsvekst. Etter en vekst på 4,5 pst. i fjor, legges det nå til grunn en vekst i husholdningenes disponible realinntekter på 2¼ pst. i 1999. Dette er noe lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet, og på denne bakgrunnen er anslaget for privat forbruk i 1999 nedjustert med ½ prosentpoeng. Det private forbruket anslås nå å øke med 2¼ pst. fra 1998 til 1999, og 2 pst. neste år. Anslagene innebærer bare små endringer i spareraten i år og neste år. Husholdningene har i de senere år bygd opp betydelige finansielle reserver, jf. figur 2.4. Sammen med en reduksjon i rentenivået og økte boligpriser kan det utløse et fall i spareraten og føre til høyere vekst i privat forbruk enn lagt til grunn i denne meldingen.

• Igangsettingen av nye boliger anslås til 18 000 i år og 19 000 til neste år. Oppgangen i ordretilgangen i 4. kvartal i fjor ventes å bidra til økt igangsetting fram mot sommeren. Ny vekst i bruktboligprisene i 1. kvartal i år og mindre kapasitetsproblemer innenfor bygg- og anleggssektoren, trekker også i retning av høyere igangsetting i annet halvår i år. Boliginvesteringene er anslått å falle med 5¾ pst. fra 1998 til 1999. Investeringene neste år anslås å ligge om lag på samme nivå som i inneværende år.

• Investeringene i bedriftene i fastlandsøkonomien anslås å avta fra det høye nivået i fjor, med en anslått nedgang på 5½ pst. Det er særlig utviklingen i industriinvesteringene som bidrar til fallet. Den siste investeringstellingen for industrien indikerer et enda mer markert konjunkturomslag enn tidligere tellinger. Industriinvesteringene nådde en topp i 1998, og fallet fra 1998 til 1999 kan bli så stort som 25 pst. Fallende råvarepriser, lavere etterspørsel og svakere internasjonale konjunkturer vil også bidra til nedgangen. I den eksportorienterte delen av næringslivet har økte kostnader og lave produktpriser ført til svekket lønnsomhet, noe som har virket dempende på nyinvesteringene. Samtidig har kapasitetsutnyttelsen falt som følge av svakere vekst i eksportmarkedene. Også avslutningen av flere store investeringsprosjekter påvirker utviklingen i bedriftsinvesteringene. Fra 1999 til 2000 anslås investeringene i fastlandsbedriftene å falle ytterligere med 3¾ pst., bl.a. som følge av fortsatt nedgang i industriinvesteringene.

• Det er knyttet betydelig usikkerhet til den videre utviklingen i oljeinvesteringeneframover, bl.a. i lys av den lave oljeprisen gjennom 1998 og i begynnelsen av 1999. Det legges nå til grunn at oljeinvesteringene vil falle med om lag 13 pst. i 1999 og om lag 31 pst. i 2000. Nedgangen må bl.a. vurderes i sammenheng med det svært høye nivået på oljeinvesteringene i 1998, jf. figur 2.9B i avsnitt 2.4. Den forventede nedgangen i oljeinvesteringene vil gi et betydelig negativt bidrag til veksten i fastlandsøkonomien. Det er imidlertid usikkert hvor store utslagene blir. Det høye investeringsnivået i 1998 førte til at prosjekter måtte utsettes som følge av manglende kapasitet i leverandørnæringene. På samme måte som i tidligere meldinger, har Finansdepartementet lagt til grunn at omstilling i leverandørnæringene delvis vil motvirke virkningene på innenlandsk aktivitetsnivå av en reduksjon i oljeinvesteringene. Hvor raskt det er mulig å omstille den arbeidskraften som fristilles, er imidlertid usikkert.

• Det er lagt til grunn en moderat økning i offentlig forbruk og investeringer på i underkant av ½ pst. i år etter en vekst på over 3½ pst. i fjor. Det er særlig lavere investeringer som bidrar til avmatningen.

• Utsikter til svakere vekst i internasjonal økonomi kan medføre at også veksten i den tradisjonelle vareeksporten blir beskjeden i år. Volumveksten i 1999 er nedjustert siden Nasjonalbudsjettet og anslås nå til 2 pst. I 2000 anslås eksportveksten å ta seg opp igjen til om lag 4½ pst. Eksportprisene anslås å avta med om lag 1¼ pst. fra 1998 til 1999. Det må ses i sammenheng med at deler av prisfallet på viktige råvarer for norsk eksport i 1998 vil slå gjennom på eksportprisene i 1999. Det legges til grunn at råvareprisene vil avta ytterligere i inneværende år for deretter å øke i 2000. Selv om det i denne meldingen er lagt til grunn en gradvis normalisering av markedsutviklingen gjennom de to neste årene, kan en ikke utelukke en svakere vekst i tradisjonell vareeksport enn dette.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

BNP for Fastlands-Norge anslås å øke med om lag ¾ pst. fra 1998 til 1999. Anslaget er nedjustert med om lag ½ prosentpoeng siden Nasjonalbudsjettet, hovedsakelig som følge av lavere vekst i tradisjonell vareeksport, bolig- og industriinvesteringene og privat forbruk. Anslagene for 2000 peker i retning av en vekst i BNP for Fastlands-Norge på om lag ¾ pst. BNP i alt anslås å øke med om lag 1½ pst. i 1999 og med 3¼ pst. i 2000.

Avmatningen i den økonomiske utviklingen anslås å bli relativt kortvarig. Innenfor enkelte sektorer, først og fremst næringer som leverer til oljevirksomheten, kan det imidlertid bli et markert tilbakeslag. I de siste års nasjonalbudsjetter har risikoen for at det sterke presset i arbeidsmarkedet kunne utløse en lønnsvekst ute av takt med lønnsveksten hos våre handelspartnere blitt framhevet. Denne situasjonen inntraff i 1998. Presset i arbeidsmarkedet er nå i ferd med å avta noe, selv om det fortsatt er betydelig mangel på arbeidskraft for enkelte yrkesgrupper. Lønnsoppgjøret i inneværende år ser ut til å bringe lønnsveksten i Norge klart ned sammenliknet med fjoråret, og organisasjonene i arbeidslivet har i Arntsen-utvalget gitt uttrykk for at en i år 2000 bør sikte mot en lønnsvekst på linje med våre handelspartnere. En avdemping av aktiviteten i norsk økonomi i inneværende år vil også bidra å dempe presstendensene i arbeidsmarkedet. Dette øker mulighetene for at kostnadsutviklingen kan bringes ned på nivået hos handelspartnerne, noe som vil legge et godt grunnlag for å stabilisere den økonomiske utviklingen. Risikoen knyttet til en langvarig sterk lønnsvekst, i utakt med våre handelspartnere, er således betydelig redusert siden Nasjonalbudsjettet ble lagt fram.

Usikkerheten i anslagene for den økonomiske utviklingen er svært stor. Dette reflekteres bl.a. i de betydelige revisjonene som har funnet sted i de makroøkonomiske anslagene for 1998 og 1999, jf. nærmere omtale i boks 2.1. Erfaringsmessig er usikkerheten særlig stor ved et konjunkturomslag, og ofte er det slik at en undervurderer styrken i konjunkturutslagene. Finansdepartementets vurdering er likevel at usikkerheten i den økonomiske utviklingen er rimelig balansert i anslagene som ligger til grunn for denne meldingen. Selv om det er mange forhold som kan gi en svakere utvikling i norsk økonomi, vil en ytterligere rentenedgang, kombinert med den meget solide økonomiske situasjonen for husholdningssektoren, trolig begrense styrken i nedgangen.

Den moderate veksten i norsk økonomi som følger av anslagene i denne meldingen trekker i retning av en klar avdemping i sysselsettingsveksten framover sammenliknet med den meget sterke veksten de siste årene. Sysselsettingen er nå anslått å øke med om lag ¼ pst. eller om lag 5 000 personer i 1999. Neste år anslås en moderat nedgang på om lag ¼ pst. En slik utvikling kan gi en viss økning i arbeidsledigheten gjennom 1999 og 2000. Det anslås nå en gjennomsnittlig ledighet på 3,5 pst. i 1999, mot 3,2 pst. i 1998. Selv om arbeidsledigheten vil kunne øke noe framover, vil det fortsatt være knapphet på arbeidskraft i deler av arbeidsmarkedet. Innen offentlig sektor er det betydelig mangel på arbeidskraft, mens ledigheten trolig vil øke innen skipsbyggingsindustrien, oljerelatert industri og bygge- og anleggsnæringen.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til hvor mye arbeidsledigheten vil øke. Dette henger blant annet sammen med at den svakere produksjonsveksten rammer byggebransjen sterkt, hvor innslaget av utenlandsk arbeidskraft har økt under høykonjunkturen. Innenfor byggenæringen vil produksjonen falle markert. Når nedgangen setter inn, kan det tenkes at utenlandsk arbeidskraft først sies opp, slik at nedgangen i mindre grad påvirker observert ledighet.

I arbeidet med denne meldingen er det lagt til grunn en gjennomsnittlig lønnsvekst fra 1998 til 1999 på 4½ pst. for alle grupper under ett. Sammen med en forutsatt prisvekst på 2,4 pst, innebærer dette en gjennomsnittlig reallønnsvekst fra 1998 til 1999 på drøyt 2 pst.

For første gang siden 1989 viste driftsbalansen overfor utlandet i 1998 et underskudd, som foreløpig er beregnet til 16,3 mrd. kroner. Den markerte svekkelsen fra året før må ses i sammenheng med lavere oljepriser. I tillegg bidro en svært sterk importvekst til å svekke driftsbalansen. For inneværende år anslås det et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på om lag 7½ mrd. kroner. Økningen fra 1998 skyldes først og fremst høyere oljepris og en anslått nedgang i importen. For årene framover legges det til grunn at økte inntekter fra petroleumsvirksomheten vil gi økte overskudd på driftsbalansen.

Ved utgangen av 1998 var Norges nettofordringer anslått til 92,7 mrd. kroner. Fra 1997 til 1998 var det en nedgang i nettofordringene overfor utlandet. Nedgangen var imidlertid langt mindre enn underskuddet på driftsbalansen skulle tilsi, noe som skyldtes omvurderinger av fordringer og gjeld, hovedsakelig pga. valutakursendringer. Norge har fortsatt forholdsvis store underskudd på rente- og stønadsbalansen som følge av overføringer til utlandet, bl.a. u-hjelp, og netto utbetalinger av aksjeutbytte til utlandet.

I tabell 2.3 er Finansdepartementets anslag sammenliknet med andre institusjoner som gir prognoser for utviklingen i norsk økonomi. I hovedtrekk avviker departementets anslag ikke mye fra anslagene fra de øvrige institusjonene, med unntak av pris- og lønnsveksten og arbeidsledigheten, hvor Finansdepartementet ligger noe lavere enn gjennomsnittet for de øvrige institusjonene.

2.1.3 Mellomlangsiktige framskrivinger

I tabell 2.1 presenteres det også mellomlangsiktige framskrivinger for årene 2001-2003. Beregningene er i noen grad preget av å være tekniske illustrasjoner av den framtidige utviklingen. Framskrivningene bygger blant annet på følgende forutsetninger:

• En BNP-vekst hos våre viktigste handelspartnere på i gjennomsnitt 2½ pst. pr år og en økning i konsumprisene på om lag 1¾ pst pr. år.

• Lønnsveksten i norsk industri antas å bli liggende på nivå med våre handelspartnere fra og med 2000.

• En vekst i norske husholdningers disponible realinntekter på 2½ pst. pr. år. Sammen med en moderat nedgang i spareraten gir dette en forbruksvekst på 2¾ pst. i gjennomsnitt pr. år.

• En moderat vekst i boliginvesteringene. Framskrivninger av antall husholdninger tilsier en viss oppgang i igangsettingen av nye boliger. I tillegg legges det til grunn en viss økning i standard og størrelse på de nye boligene, samt økte rehabiliteringsinvesteringer. Alt i alt anslås det en vekst i boliginvesteringene på rundt 7½ pst. i gjennomsnitt pr. år i denne perioden.

• Det anslås en moderat oppgang i investeringene i bedriftene i fastlandsøkonomien.

• Etter fallet i oljeinvesteringene i 1999 og 2000, legges det til grunn en stabilisering i årene 2001 - 2003.

• Det er beregningsteknisk lagt til grunn at offentlig etterspørsel utvikler seg slik at den underliggende realveksten i både statens og kommunesektorens utgifter blir om lag 1 pst. pr. år. Skatte- og avgiftsnivået holdes reelt uendret.

Den gjennomsnittlige BNP-veksten i fastlandsøkonomien anslås til om lag 2 pst. pr år for årene 2001-2003. Beregningene gir en årlig sysselsettingsvekst på om lag ½ pst. pr. år i den samme perioden.

Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet anslås å øke også i årene etter 2000, som følge av økte eksportinntekter fra petroleumssektoren. Med de forutsetningene som er lagt til grunn i denne meldingen, antas det at Norge ved slutten av perioden kan ha bygd seg opp nettofordringer overfor utlandet på om lag 32 pst. av BNP.

Overskuddet på driftsbalansen tilsvarer summen av netto finansinvesteringer i de enkelte innenlandske sektorene. Den statlige finansielle formuesoppbyggingen kan i hovedsak knyttes til oppbyggingen av Statens petroleumsfond. Det anslås at husholdningenes netto finansinvesteringer årlig vil utgjøre om lag 2-3 pst. av BNP, mens foretakssektoren anslås å ha negative finansinvesteringer gjennom hele framskrivningsperioden, jf. figur 2.5. Dette reflekterer at realinvesteringene i foretakssektoren finansieres ved låneopptak og aksjeemisjoner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.2 Internasjonal økonomi

Det er ventet at den sterke økonomiske veksten i USA vil fortsette også i 1999, mens utsiktene for Europa nå er svakere enn det som ble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 1999. Den økonomiske utviklingen i Japan ventes å bli betydelig svakere enn tidligere antatt. Den svake utviklingen for store deler av verdensøkonomien må ses i sammenheng med de direkte og indirekte virkningene av Asia-krisen, som har vært mer omfattende og langvarige enn tidligere antatt. Det ventes at veksten internasjonalt gjennomgående tar seg opp i 2000. Unntaket er USA, hvor det er ventet en avmatning av den rekordlange konjunkturoppgangen. For industrilandene samlet anslås nå BNP-veksten til om lag 2 pst. i både 1999 og 2000. For Norges viktigste handelspartnere, der europeiske land utgjør en stor andel, ventes BNP-veksten å øke fra knappe 2 pst. i 1999 til om lag 2¼ pst. i 2000, jf. tabell 2.4.

Anslagene for arbeidsledigheten i industrilandene er noe nedjustert sammenliknet med anslagene i Nasjonalbudsjettet. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at ledigheten i en del europeiske land har falt raskere enn ventet. For industrilandene samlet anslås ledigheten å utgjøre om lag 7 pst. i 1999. Svakere BNP-vekst vil virke dempende på sysselsettingsveksten i Europa i inneværende år. Det er likevel ventet en moderat nedgang i arbeidsledigheten i EU-landene. Arbeidsledigheten i USA vil trolig holde seg lav de nærmeste årene. I Japan ventes ledigheten å øke som følge av svakere vekstutsikter og rasjonaliseringstiltak i foretakssektoren.

Prisstigningen hos Norges viktigste handelspartnere anslås betydelig lavere enn i Nasjonalbudsjettet og ventes i 1999 å bli om lag 1 pst. Hovedforklaringen på den historisk svært lave prisveksten er fallet i importprisene, som bl.a. kan tilskrives devalueringen i de kriserammede landene i Øst-Asia og lavere etterspørsel etter olje og andre råvarer i verdensmarkedet. I tillegg har moderat lønnsvekst og høy produktivitetsvekst bidratt til lav kostnadsvekst hos mange av våre handelspartnere. Det er imidlertid ventet at utviklingen i importprisene til dels blir reversert etter hvert som veksten i verdensøkonomien tiltar. Det er lagt til grunn at prisveksten vil ta seg opp til i underkant av 1½ pst. i 2000.

Usikkerheten knyttet til de økonomiske utsiktene har avtatt og synes nå mer balansert enn ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet. Muligheten for en svakere utvikling enn det som er lagt til grunn i denne meldingen er imidlertid fortsatt klart til stede, og knytter seg bl.a. til risikoen for fall i aksjekursene i USA. Dow-Jones indeksen ligger nå godt over det tidligere rekordnivået i juli 1998. Et stort fall i aksjekursene vil kunne føre til at sparingen øker og til forventninger om lavere økonomisk vekst. Videre bidrar ustabilitet i såkalte nye framvoksende markeder fortsatt til betydelig usikkerhet om den globale økonomiske utviklingen. Dette gjelder selv om uroen i Brasil ser ut til å gi mindre smittevirkninger enn tidligere fryktet. Det er imidlertid fortsatt risiko for en devaluering i Kina, som vil kunne føre til en ny runde med kapitalflukt fra framvoksende markeder. Utviklingen i japansk økonomi er særlig usikker. Den negative utviklingen i privat innenlandsk etterspørsel i Japan kan fortsette i lang tid, til tross for myndighetenes forsøk på å stimulere aktiviteten. I tillegg kan de økte ubalansene i utenriksøkonomiene internasjonalt innebære at enkelte land tyr til proteksjonistiske tiltak. En slik utvikling vil ha en negativ virkning på den samlede veksten i verdensøkonomien. Handelskonflikten mellom USA og EU den senere tid kan tyde på at terskelen for slike tiltak er lavere enn den har vært de senere årene. Endelig kan de store og økende skjevhetene i landenes utenriksøkonomi føre til en betydelig ustabilitet i kursutviklingen mellom hovedvalutaene.

Den økonomiske politikken i de fleste industrilandene har de siste årene vært preget av stram finanspolitikk med sikte på å redusere de store underskuddene i de offentlige budsjettene og den høye offentlige gjelden. I EU-landene har innstrammingene vært et ledd i arbeidet med å kvalifisere for deltakelse i Den økonomiske og monetære union (ØMU). Konsolideringen fortsatte også i 1998 for EU samlet, men reduksjonen i budsjettunderskuddene var langt mer moderat. For EU samlet utgjorde underskuddet i offentlige budsjetter 1,6 pst. av BNP i 1998, mot 6,4 pst. i 1993. Med en nøytral eller svakt kontraktiv finanspolitikk i EU de nærmeste årene, vil flere av landene kunne få problemer med å oppfylle målsettingene i Vekst- og stabilitetspakten, som bl.a. krever en gradvis reduksjon i budsjettunderskuddet til 1 pst. i 2001. I USA er det lagt til grunn fortsatt stram finanspolitikk, og i inneværende år er det ventet at overskuddet i budsjettet vil øke ytterligere. Etter en viss innstramming i 1997 ble finanspolitikken i Japan igjen lagt om i ekspansiv retning fra 1998 i et forsøk på å stimulere den innenlandske etterspørselen. Underskuddet i offentlig forvaltning svarte i 1998 til om lag 6 pst. av BNP, mens den samlede offentlige bruttogjelden økte til over 100 pst. av BNP. Det er ventet en ytterligere økning i underskuddet i år og neste år.

For industrilandene sett under ett har pengepolitikken de siste årene vært relativt ekspansiv. Dette reflekteres i de kortsiktige rentene som nå ligger på historisk lave nivåer i de fleste industriland. Samtidig har de lange rentene falt betydelig. Det er ikke ventet noen vesentlige endringer i pengepolitikken i euroområdet og i USA i inneværende år. Imidlertid ligger det an til en viss innstramming på litt lengre sikt etter hvert som den økonomiske veksten tiltar. I Japan er pengemarkedsrentene nå nær null, og det ventes fortsatt lave renter.

Den økonomiske utviklingen i USA var svært god også i 1998. BNP økte med om lag 4 pst. fra året før samtidig som både inflasjonen og arbeidsledigheten falt til de laveste nivåene på meget lang tid. Det anslås at BNP vil øke med 3,3 pst. i 1999 for deretter å avta til i overkant av 2 pst. i 2000 som følge av mer avdempet vekst i privat konsum og investeringene. Vekstanslaget for inneværende år innebærer en markert oppjustering fra Nasjonalbudsjettet. En mer moderat utvikling i husholdningenes formue, i hovedsak som følge av en forventet svakere utvikling i aksjekursene, vil bidra til å dempe veksten i privat konsum. I tillegg har en markert økning i produksjonskapasiteten de senere årene redusert behovet for nyinvesteringer. Svakere fortjenesteutsikter bidrar også til å dempe investeringsveksten. Arbeidsledigheten er ventet å holde seg lav i årene framover, og anslagene for ledigheten er justert noe ned siden Nasjonalbudsjettet. Til tross for et stramt arbeidsmarked, har inflasjonen vært svært stabil den senere tiden. Det er imidlertid lagt til grunn at prisstigningen vil tilta noe i årene framover.

Situasjonen i Japan er kjennetegnet ved en fortsatt meget svak utvikling til tross for betydelige stimulansetiltak gjennom den økonomiske politikken. Handlingsrommet for finans- og pengepolitikken er nå tilnærmet uttømt. Samtidig utvikler privat innenlandsk etterspørsel seg svakt, og nettoeksporten bidrar også negativt til veksten. Den økte arbeidsledigheten gir grunnlag for å vente ytterligere økt sparing i husholdningssektoren og dermed svak utvikling i privat forbruk i tiden framover. Samtidig holdes investeringene i næringslivet nede av betydelig overkapasitet i deler av foretakssektoren. Veksten i inneværende og neste år er således markert nedjustert fra Nasjonalbudsjettet. Det er nå ventet at BNP vil falle med 1 pst. i 1999, mens det er lagt til grunn nullvekst i 2000. Sysselsettingen har falt betydelig den senere tiden, og arbeidsledigheten er nå den høyeste som noen gang er registrert. Det er ventet at ledigheten vil øke ytterligere de nærmeste årene. Inflasjonen har avtatt markert siden november i fjor og er nå negativ. Utviklingen må bl.a. ses i sammenheng med fallet i importprisene og reduksjonen i innenlandsk etterspørsel, som har bidratt til prisreduksjoner på en rekke varer og tjenester. Det anslås at konsumprisene vil fortsette å falle i tiden framover.

Tyskland er inne i en periode med svak økonomisk utvikling. BNP anslås å øke med 1,7 pst. i år og 2,4 pst. neste år, etter en oppgang på 2,8 pst. i fjor. Det er særlig utviklingen i eksporten og private investeringer som bidrar til å trekke ned veksten. Tysk eksport har i større grad enn eksporten fra andre europeiske land blitt rammet av den reduserte etterspørselen fra framvoksende markeder i kjølvannet av Asia-krisen. Veksten i privat konsum holder seg imidlertid oppe, og høy reallønnsvekst i inneværende år vil trolig bidra til at denne utviklingen fortsetter. Eksporten er ventet å ta seg gradvis opp etter hvert som veksten i verdenshandelen igjen tiltar. Ledigheten anslås å falle etter hvert som veksten tar seg opp. Konsumprisveksten er nå historisk sett svært lav, men en anslått økning i importprisene vil trolig bidra til at prisveksten gradvis tiltar. Som følge av sterk produktivitetsvekst er det ventet at høye lønnstillegg i inneværende år i liten grad vil slå ut i økte priser.

Kilde: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I de øvrige landene i euroområdet ventes BNP-veksten å være lavere de nærmeste årene enn i 1998. Den økonomiske situasjonen i euroområdet er kjennetegnet ved til dels store forskjeller i vekstutsiktene mellom grupper av land. I bl.a. Spania, Portugal og Irland er det, til tross for en viss avmatning i inneværende år, ventet at den økonomiske veksten vil ligge godt over trendveksten både i år og neste år. På den annen side vil Italia, og til dels Belgia, trolig oppleve en svakere økonomisk utvikling de nærmeste par årene enn det som svarer til disse økonomienes vekstpotensiale på litt lengre sikt. Sysselsettingsveksten i euroområdet ventes å avta i inneværende år, men arbeidsledigheten ventes likevel å falle noe. For euroområdet sett under ett er det kun ventet en moderat økning i inflasjonen de nærmeste årene. Anslagene for veksten i konsumprisene er nedjustert sammenliknet med Nasjonalbudsjettet 1999.

I Storbritannia er det nå klare tegn til at BNP-veksten vil avta markert til 1 pst. i 1999, etter seks år med økonomisk oppgang. BNP-veksten avtok mot slutten av 1998, i hovedsak som følge av et fall i eksporten. Den svake utviklingen i eksporten må ses i lys av en markert styrking av pundet de siste årene, samt redusert etterspørsel fra en rekke asiatiske land. Det er ventet at fortsatt svak utvikling i eksporten vil trekke ned veksten også i inneværende år. Redusert disponibel inntekt i husholdningene, bl.a. som følge av lavere lønnsvekst og endringer i beskatningen, vil trolig redusere veksten i det private forbruket i år. Videre tyder ulike investeringsundersøkelser på en markert reduksjon i private investeringer. Det er imidlertid ventet at rentenedsettelsene det siste halvåret etter hvert vil bidra til å stimulere innenlandsk aktivitet, og det er således lagt til grunn at veksten vil ta seg noe opp i 2000. Det er nå tegn til at presset i arbeidsmarkedet er i ferd med å avta, og arbeidsledigheten er ventet å øke noe i tiden framover. Den underliggende inflasjonen har lenge holdt seg stabil rundt 2,5 pst., som samsvarer med midtpunktet i målkorridoren som utgjør sentralbankens styringsmål for pengepolitikken. Prisveksten framover anslås om lag uendret fra dagens nivå.

Den økonomiske veksten i Norden har vært over 3 pst. de siste årene. Det er lagt til grunn en avmatning i inneværende år, og vekstanslagene for de nordiske landene sett under ett er også nedjustert sammenliknet med Nasjonalbudsjettet. Det er imidlertid ventet fortsatt sterk vekst i privat forbruk, bl.a. som følge av økte reallønninger. Arbeidsledigheten antas å avta ytterligere i inneværende år. Dette skyldes til dels at produksjonsveksten i større grad vil finne sted i arbeidsintensive sektorer, som tjenesteyting, på bekostning av mer kapitalintensive sektorer. Konsumprisveksten avtok gjennom 1998 i alle de nordiske landene, og anslagene for de nærmeste årene er justert til dels betydelig ned siden Nasjonalbudsjettet. I Sverige, der årsveksten i konsumprisene nå er nær null, må den lave prisstigningen ses i sammenheng med reduksjoner i indirekte skatter. På den annen side har høy lønnsvekst bidratt til at prisstigningen i Danmark ligger godt over gjennomsnittet i EU.

2.3 Finans- og valutamarkedene

De internasjonale valuta- og finansmarkedene har vært relativt stabile det siste halvåret etter å ha vært preget av sterk uro i august-oktober 1998. Valutakrisen i Brasil har så langt i liten grad påvirket finansmarkedene i industrilandene. Dette skyldes trolig at omfanget av kortsiktige, lånefinansierte plasseringer i framvoksende markeder ble markert redusert i kjølvannet av krisen i Russland, og at devalueringen av den brasilianske valutaen, realen, langt på vei var ventet av markedet.

Aksjekursene i flere av industrilandene er nå tilbake på om lag samme nivå som på toppen i juli 1998. I USA registrerte Dow-Jones indeksen nye toppnoteringer i april, og aksjekursene er nå i gjennomsnitt om lag 18 pst. høyere enn ved utgangen av 1998. Kursene er høye i forhold til forventet inntjening i selskapene, og flere observatører har pekt på muligheten for at det kan skje nye korreksjoner i tiden framover. I Japan har tiltak for å løse bankkrisen og annonseringen av ytterligere en offentlig stimulansepakke bidratt til at aksjemarkedet har tatt seg opp siden slutten av 1998. Kursene er nå tilbake på om lag samme nivå som for ett år siden, men NIKKEI-indeksen er mer enn halvert siden toppnivået i 1989.

Obligasjonsrentene i industrilandene viste en klart fallende tendens gjennom 1998. Dette skyldes bl.a. lave inflasjonsforventninger og kapitalflukten fra framvoksende markeder i kjølvannet av krisene i Asia og Russland. I USA tok rentene seg opp mot slutten av 1998 og i de første månedene i inneværende år. Dette må ses i sammenheng med at den overraskende sterkere veksten i USA kan ha bidratt til forventninger om høyere inflasjon. Nyere statistikk tyder imidlertid på at inflasjonen fortsatt er relativt stabil. Rentene i euroområdet har i hovedsak fulgt bevegelsen i USA, mens nivået ligger i overkant av 1 prosentpoeng lavere. Det er lagt til grunn at de lange rentene i Europa gradvis vil øke i årene framover som følge av høyere økonomisk vekst og inflasjon. I Japan har obligasjonsrentene falt etter at sentralbanken satte ned styringsrentene.

Ekspansiv pengepolitikk har ført til nedgang i de kortsiktige rentene i en rekke industriland. Dette må ses i lys av svekkede vekstutsikter og lav inflasjon. I USA har imidlertid styringsrentene vært uendret siden november 1998, og det er i denne meldingen ikke lagt til grunn noen endring i inneværende år. Den europeiske sentralbanken (ESB) satte i april ned den viktigste signalrenten fra 3 til 2,5 pst., og pengemarkedsrentene er kommet ned på om lag samme nivå. Etter denne rentenedsettelsen og forventet tiltakende prisvekst i euro-området, er det ikke grunnlag for å vente ytterligere reduksjoner i inneværende år. Det er i anslagene til denne meldingen lagt til grunn at eurorenten vil ligge på om lag 2,5 pst. ut inneværende år. Den kortsiktige eurorenten ventes gradvis å ta seg opp gjennom neste år og årene deretter, etter hvert som den økonomiske veksten og inflasjonen tiltar. Videre er det lagt til grunn at rentene i Storbritannia, Sverige og Danmark på sikt vil nærme seg nivået i euroområdet.

¹) En stigende kurve angir en styrket valuta overfor DEM/euro.

Kilde: Norges Bank.

I valutamarkedene har amerikanske dollar styrket seg mot de viktigste valutaene siden slutten av 1998. Dette reflekterer i hovedsak de ulike utsiktene for økonomisk vekst og utviklingen i rentedifferansen mellom USA og de andre store industrilandene. Målt mot dollar har euroen falt med om lag 8½ pst. siden den nye valutaen ble innført i januar. Euroen har også svekket seg mot japanske yen og britiske pund, noe som i hovedsak må tilskrives nedjusteringen av vekstanslagene for euro-området. Den effektive eurokursen er nå om lag på samme nivå som den tilsvarende teoretiske eurokursen i april 1998. På litt lengre sikt er det imidlertid ventet at euroen vil styrke seg i forhold til de andre hovedvalutaene. Dette må bl.a. ses i sammenheng med det store underskuddet på driftsbalansen i USA, og med at euroen i økende grad vil bli benyttet som plasseringsobjekt. En forventet avdemping av veksten i USA trekker i samme retning.

Boks 2.2 Markedets forventninger om renteutviklingen

På en gitt dato kan det observeres ulike renter på verdipapirer med forskjellig løpetid. Sammenhengen mellom renter og løpetider kan representeres ved avkastningskurven for denne datoen. Avkastningskurven kan forandre både nivå og helning over tid.

Det er flere faktorer som kan påvirke helningen på avkastningskurven. Under visse betingelser kan imidlertid helningen på avkastningskurven brukes til å beregne markedets implisitte forventninger om utviklingen i rentene, dvs. at en for eksempel kan beregne forventet tremånedersrente på ulike tidspunkter i framtiden. En slik beregning innebærer at en avkastningskurve med negativ helning gir forventninger om fallende renter. Avkastningskurven har negativ helning når renter med lang løpetid er lavere enn renter med kort løpetid.

I figur 2.8 vises resultatet av en beregning av den forventede utviklingen i 3-månedersrenten basert på avkastningskurven 7. mai. Den stiplede linjen indikerer den forventede utviklingen, mens den heltrukne linjen viser faktisk utvikling. På nåværende tidspunkt synes markedsaktørene å vente en nedgang i norske pengemarkedsrenter mot et nivå ned mot 5 pst. ved utgangen av 1999, og ned mot 4 pst. ved utgangen av år 2000.

Kilde: Norges Bank, Bloomberg.

Den norske kronekursen svekket seg betydelig gjennom 1998. Fra et gjennomsnittlig nivå på 8,0 mot ECU, eller 100,3 i indeksert verdi, i 1997, svekket kronekursen seg til 8,4 mot ECU, eller 105 mot indeksen, i slutten av juli 1998, før den en kort periode i august 1998 kom helt ned til 9,2 mot ECU eller 115 på indeksen. Fra august til utgangen av desember fluktuerte kronekursen kraftig, og var spesielt svak i midten av oktober og midten av desember. Svekkelsen av den norske kronen må ses i lys av den betydelige lønnsveksten i 1998, uroen på de internasjonale finansmarkedene og den lave oljeprisen. Siden nyttår har kronekursen blitt markert sterkere. Målt mot euro har kronen styrket seg fra 8,89, eller 111,2 i indeksert verdi, ved årsskiftet til 8,26 eller 103,3 på indeksen den 7. mai. Den pengepolitiske virkemiddelbruken har vært rettet inn mot at kronekursen etter hvert skulle bringes tilbake til utgangsleiet. Det norske rentenivået er holdt betydelig høyere enn i euro-området. Sammen med bl.a. oljeprisøkningen, en svak euro mot amerikanske dollar, og utsikter til en klar avdemping av kostnadsveksten, har dette bidratt til styrkingen av kronekursen.

Tremåneders pengemarkedsrenter har falt fra om lag 8,0 pst. ved årsskiftet til 6,7 pst. den 7. mai. Dette må ses i sammenheng med styrkingen av den norske kronen og nedsettelsen av de administrerte rentene i Norges Bank den 28. januar, den 3. mars og den 26. april med totalt 1,5 prosentpoeng. Rentedifferansen mot europeiske pengemarkedsrenter har også avtatt noe, og ligger den 7. mai på 4,0 prosentpoeng. Renten på femårs statsobligasjoner har falt fra 5,4 pst. ved årsskiftet til 4,8 pst. den 7. mai. Rentedifferansen til tilsvarende tyske renter har falt med omtrent 0,5 prosentpoeng siden årsskiftet, og var den 7. mai på 1,6 prosentpoeng. De implisitte renteforventningene, slik de framgår av avkastningskurven i pengemarkedet, indikerer at markedsaktørene forventer at de norske pengemarkedsrentene skal fortsette å falle ned mot 5 pst. ved utgangen av året, jf. boks 2.2.

Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld var ved utgangen av mars 7,6 pst. Kredittveksten har avtatt etter å ha nådd 10,8 pst. i mars 1998.

2.4 Nærmere om petroleumsvirksomheten

Oljeprisen har styrket seg betraktelig etter at OPEC-landene ble enige om å redusere oljeproduksjonen med 1,7 millioner fat pr. dag fra april. I tillegg har andre oljeprodusenter - deriblant Norge - også vedtatt å redusere oljeproduksjonen med til sammen 0,4 millioner fat pr. dag. Den nye runden med produksjonsbegrensninger innebærer dermed en reduksjon i verdens oljeproduksjon på 2,1 mill. fat pr. dag. Produksjonsbegrensningene og stor etterspørsel etter bensin i USA har bidratt til at oljeprisen har økt fra i overkant av 80 kroner pr. fat i begynnelsen av mars til i overkant av 125 kroner pr. fat i begynnelsen av mai, jf. fig. 2.9A.

Det Internasjonale Energibyrået (IEA) anslår en vekst i verdens etterspørsel etter råolje på 1,2 pst. i 1999, mot 0,5 pst. i 1998. Tilsvarende anslag for 1999 fra Energy Information Administration (EIA) i USA ligger noe høyere. EIA legger til grunn at lagrene av råolje bygges ned både i 1999 og 2000.

Svingningene i oljeprisen det siste året illustrerer at anslagene for oljeprisen er svært usikre. På kort sikt er usikkerheten først og fremst knyttet til i hvilken grad de vedtatte produksjonsbegrensningene blir overholdt. Saudi-Arabia og enkelte andre nøkkelland i OPEC har påtatt seg en relativt stor del av produksjonskuttene, og dette kan trekke i retning av en høy grad av overholdelse. Prisoppgangen den siste tiden tyder også på at markedsaktørene har tro på at vedtakene blir fulgt opp. Flere av OPEC-landene har allerede varslet sine kunder om reduserte leveranser. Produksjonsreguleringene som er gjennomført i løpet av 1998 og 1999 innebærer på den annen side at det i mange land er stor ledig produksjonskapasitet. Det vil derfor lett kunne bli et press for å ta i bruk denne ledige kapasiteten.

De lave oljeprisene gjennom 1998 og begynnelsen av 1999 har ført til at produksjonen har blitt nedstengt i en rekke mindre felt og brønner. EIA anslår at oljeproduksjonen i USA kan falle med 4¼ pst. i 1999. I tillegg har lave oljepriser ført til at investeringsprosjekter har blitt utsatt over hele verden. Utsettelse av investeringsprosjekter vil ikke påvirke tilbudet av olje på kort sikt, men på noe lengre sikt kan dette innebære at økningen i tilbudet av olje fra land utenfor OPEC kan bli relativt lav.

Gjennomsnittlig spotpris på Brent Blend hittil i år er på 96 kroner pr. fat, mens prisen 7. mai var 15,7 USD, svarende til 120 kroner pr. fat. Prisen for framtidig levering på International Petroleum Exchange i London viser et fallende forløp utover i 1999 med en pris på 15,9 USD i desember, svarende til 124 kroner. For 1999 er det i denne meldingen lagt til grunn en oljepris på 110 kroner pr. fat. Beregningsteknisk er det lagt til grunn en moderat prisoppgang på 5 kroner pr. år til 2001, og at prisen deretter ligger fast på 120 1999-kroner fram til 2003.

Tabell 2.5 viser hovedtall for utviklingen i den norske petroleumsvirksomheten. I forhold til Nasjonalbudsjettet 1999, innebærer de nye anslagene for 1999 en nedjustering av produksjonen av råolje og NGL på 21 mill. standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.) i 1999. Gassproduksjonen er derimot oppjustert med om lag 3 mill. Sm³ o.e. De viktigste forklaringene på nedjusteringen av råoljeproduksjonen er forsinket oppstartstidspunkt på enkelte felt og produksjonsregulerende tiltak. Av hensyn til effekten på norsk økonomi og forvaltningen av petroleumsressursene, har Regjeringen besluttet å videreføre og utvide produksjonsregulerende tiltak på norsk kontinentalsokkel i 1999. Tiltaket innebærer at produksjonen reduseres med totalt 200 000 fat pr. dag i gjennomsnitt de 9 siste månedene av 1999. Reguleringen trådte i kraft 1. april og skal vare fram til 31. desember 1999. Tiltaket vil bli opphevet dersom den tilsiktede virkningen ikke oppnås. For de tre første månedene av året gjaldt en produksjonsregulering på 100 000 fat pr. dag. Samlet gir dette en reduksjon i produksjonsanslaget på om lag 10 mill. Sm³ o.e. i 1999.

Produksjonsreguleringen bidrar til at råoljeproduksjonen er anslått å øke med hele 19,0 pst. fra 1999 til 2000. Uten produksjonsregulerende tiltak ville veksten vært anslått til om lag 12 pst., og har i første rekke sammenheng med at feltene Åsgard, Balder, Jotun, Oseberg Øst, Oseberg Sør, Gullfaks Sør, Rimfaks og Visund vil komme i produksjon i 1999 og 2000. Veksten uten produksjonsregulering er om lag som anslått i Nasjonalbudsjettet 1999, men nivåene er noe nedjustert. Gasseksporten er anslått å øke med 17,4 pst., mens NGL-produksjonen anslås å vokse med 6,1 pst. Dette gir en vekst i samlet petroleumsproduksjon på 18,0 pst. fra 1999 til 2000 når en inkluderer effekten av produksjonsreguleringen.

Samlet petroleumsproduksjon er ventet å nå en topp på om lag 290 mill. Sm³ o.e. i 2002. Fram til 2006 er produksjon anslått til i overkant av 280 mill. Sm³ o.e., før den gradvis avtar. Økningen i gassproduksjonen vil fram til 2007 dempe fallet i samlet petroleumsproduksjon som følge av lavere råoljeproduksjon. Etter dette er gassproduksjonen ventet å få et stabilt forløp på om lag 80 mill. Sm³ o.e. årlig. I forhold til Nasjonalbudsjettet 1999 innebærer de nye anslagene en nedjustering av petroleumsproduksjonen for hele perioden fra 1999 til 2008. Denne nedjusteringen skyldes bl.a. at økt produksjon som følge av økt utvinningsgrad er forventet å komme senere enn tidligere lagt til grunn. Produksjonsanslagene etter 2008 er tilsvarende høyere, slik at anslagene for samlet produksjon over tid er om lag uendret.

Oljedirektoratets anslag for samlede utvinnbare petroleumsressurser pr. 31.12. 1998 er på 13,2 mrd. Sm³ o.e. I forhold til tilsvarende anslag for 31.12. 1997 er dette en oppjustering på om lag 3 pst. Hoveddelen av oppjusteringene gjelder uoppdagede ressurser og nye funn. For råolje inklusive NGL og kondensat var ressurstilveksten mindre enn produksjonen i 1998, mens for gass var funnene større enn produksjonen, slik at gjenværende påviste gassressurser økte.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 1999 anslås nå til 37,7 mrd. kroner. Anslaget er 20 mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet, i første rekke på grunn av lavere produksjonsanslag for råolje. I tillegg bidrar høyere investerings- og kostnadsanslag til reduksjonen. De lave oljeprisene i 1998 førte også til at innbetalte skatter i 1999 blir lavere enn tidligere lagt til grunn. For 2000 anslås statens netto kontantstrøm til 68,6 mrd. kroner. Økningen i statens netto kontantstrøm fra 1999 til 2000 kan i hovedsak forklares med høyere pris- og produksjonsanslag i 2000 enn i 1999, og et forholdsvis kraftig anslått fall i investeringene neste år.

Virkningen i 1999 av en endring i oljeprisen på 10 kroner pr. fat i forhold til prisforutsetningen på 110 kroner, er vist i tabell 2.5. Eksportverdien av petroleumsproduksjonen er anslått å endres med 11,6 mrd. kroner og statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten med 7,9 mrd. kroner. Dette viser hvor følsomme inntektsanslagene er overfor endringer i oljeprisen.

¹) Anslag i 1999-priser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Totalformuen i petroleumsvirksomheten, definert som nåverdien av netto kontantstrømmer i petroleumsvirksomheten basert på en realrente på 4 pst., anslås til 1 840 mrd. 1999-kroner. Statens del av formuen, definert som nåverdien av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, anslås til 1 620 mrd. kroner. Disse formuesanslagene gir grunnlag for en permanentinntekt, eller langsiktig årlig realavkastning, på om lag 74 mrd. 1999-kroner, hvorav statens del utgjør om lag 65 mrd. 1999-kroner. De lavere anslagene for petroleumsformuen i forhold til Nasjonalbudsjettet 1999, kan i hovedsak tilskrives at investerings- og driftskostnader nå anslås høyere.

Investeringene i oljevirksomheten nådde en topp i 1998 på hele 74,6 mrd. 1996-kroner, jf. figur 2.9B. Veksten fra 1997 til 1998 ble dermed på 25,7 pst., mens det i Nasjonalbudsjettet 1999 ble lagt til grunn en vekst på 12,5 pst. De høyere investeringstallene for 1998 skyldes i første rekke høyere investeringskostnader knyttet til enkelte feltutbygginger, deriblant Åsgard og Visund. I tillegg ble investeringene i oljeboringssektoren høyere enn antatt. Oljeinvesteringene ventes å falle med om lag 13 pst. i 1999 og om lag 31 pst. i 2000. Selv med det sterke fallet en nå legger til grunn, viser figuren at nivået på investeringene framover likevel kan ligge over det investeringsnivået en anslo for bare få år siden. Fallet i oljeinvesteringene de neste årene vil føre til redusert etterspørsel og derved bidra til redusert aktivitet i fastlandsøkonomien.

Anslagene for investeringene framover er usikre, og investeringsbeslutningene vil bl.a. avhenge av hvilken oljepris selskapene forventer. Figur 2.9C viser beregningstekniske framskrivinger av investeringene i basisbanen, samt i baner der framtidig oljepris er hhv. 95 og 65 kroner pr. fat. I framskrivingene påvirkes investeringene lite av lavere oljepriser de første årene. I framskrivingen med 95 kroner antas investeringene å ligge 10-12 pst. lavere enn i basisbanen i 2002-2003. Figuren illustrerer at hovedtyngden av investeringsprosjektene kan være gjennomførbare med oljepriser ned mot 95 kroner. Ved oljepriser under 95 kroner blir mange utbyggingsprosjekter ulønnsomme, slik at investeringene faller betydelig sammenliknet med basisbanen, jf. alternativet med en oljepris på 65 kroner. Det understrekes at framskrivingene er svært usikre, spesielt når det gjelder fordelingen av investeringene mellom år.

For en omtale av rammebetingelsene for petroleumsvirksomheten vises det til avsnitt 4.2 i denne meldingen og Olje- og energidepartementets tilleggsmelding til Petroleumsmeldingen.