2 De økonomiske utsiktene

2.1 Hovedtrekk ved norsk økonomi

Til tross for klart lavere vekst i 1999 enn i årene 1993-1998, er norsk økonomi fortsatt preget av svært høy aktivitet, jf. figur 2.1A. Veksten i fastlandsøkonomien tok seg opp i andre halvår i fjor, og denne tendensen synes å ha fortsatt inn i 2000. Utviklingen gjennom 1999 og i begynnelsen av 2000, tyder samtidig på at vekstpausen i norsk økonomi blir mer kortvarig enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2000.

¹ Differansen mellom prosentandelen som har svart «bedre» og «dårligere» på spørsmål om landets og egen økonomi. EU utenom Sverige, Østerrike og Luxemburg.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Norsk Gallup Institutt, EU-kommisjonen og Finansdepartementet.

BNP for Fastlands-Norge økte med 0,8 pst. fra 1998 til 1999 ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall, mot en gjennomsnittlig årlig vekst på om lag 3,5 pst. i perioden 1993-1998. Nedgang i investeringene, både i petroleumssektoren og fastlandsbedriftene, samt lavere vekst i den tradisjonelle vareeksporten fra høsten 1998, var de viktigste faktorene bak avdempingen av veksttakten. Sysselsettingsveksten flatet ut gjennom fjoråret etter å ha økt med om lag 46 000 personer i gjennomsnitt pr. år i perioden 1993-1998.

De nye prognosene for norsk økonomi som presenteres i denne meldingen, innebærer en vekst i BNP for Fastlands-Norgepå om lag 1¾ pst. fra 1999 til 2000. I forhold til Nasjonalbudsjettet 2000 er anslaget oppjustert med om lag 1 prosentpoeng som følge av at det nå anslås sterkere vekst i etterspørselen i fastlandsøkonomien og mindre nedgang i petroleumsinvesteringene. For 2001 peker beregningene i retning av en vekst i BNP for Fastlands-Norge på knapt 2 pst. BNP i alt anslås å øke med 3 pst. i 2000 og med 2¾ pst. i 2001. Den avdempede veksten i norsk økonomi trekker i retning av moderat vekst i sysselsettingen,og for i år og neste år anslås sysselsettingsveksten til hhv. ¼ og ½ pst. AKU-ledigheten anslås til om lag 3½ pst. i både 2000 og 2001, som er en moderat økning fra nivået i 1999.

I perioden 2002-2004 anslås den gjennomsnittlige årlige veksten i BNP for Fastlands-Norge til knapt 2 pst., som er om lag som den anslåtte veksten i produksjonspotensialet framover, jf. boks 2.3. Beregningene for 2002-2004 gir en årlig sysselsettingsvekst på i underkant av ½ pst. i gjennomsnitt, mens det er lagt til grunn at AKU-ledigheten blir liggende på om lag 3¾ pst.

Tabell 2.1 oppsummerer de nye økonomiske anslagene for 2000 og 2001 og mellomlangsiktige beregninger av mer teknisk art for årene 2002-2004. Anslagene for 2001 er bl.a. basert på en teknisk framskriving av statsbudsjettet for neste år. I boks 2.1 gis en oversikt over endringer i Finansdepartementets makroøkonomiske anslag for 1999 og 2000. De økonomiske utsiktene for neste år vil bli gjennomgått nærmere i Nasjonalbudsjettet i forbindelse med utformingen av det økonomiske opplegget for 2001.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, OBOS, A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Finansdepartementet.

Anslagene bygger bl.a. på følgende vurderinger:

• Veksten i privat forbrukanslås til om lag 3 pst. både i år og neste år. Etter en relativt moderat vekst i fjor, som bl.a. må ses i sammenheng med renteoppgangen i 1998, synes veksten i det private forbruket å ha tatt seg opp igjen de første månedene i år. Tilgjengelig statistikk viser en vekst i vareforbruket utenom biler på 2 pst. fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år når det korrigeres for normale sesongvariasjoner. Førstegangsregistreringen av biler har i samme periode blitt redusert med 1,5 pst. Det er grunn til å tro at nedgangen delvis kan ses i sammenheng med tilpasning til avgiftsøkningen på personbiler fra årsskiftet. Etter en gjennomsnittlig årlig vekst på nær 10 pst. de siste fire årene synes prisene på bruktboliger å ha fortsatt å øke de første månedene i år, jf. figur 2.2A. En god reallønnsutvikling, et stramt arbeidsmarked, økte boligpriser samt en solid finansiell stilling i husholdningssektoren peker i retning av fortsatt oppgang i husholdningenes etterspørsel. Veksten i husholdningenes disponible realinntekter i 2000 anslås til om lag 2¾ pst. Anslagene for husholdningenes forbruk og inntekter innebærer at spareraten holder seg om lag uendret fra i fjor til i år og at den avtar noe neste år. I perioden 2002-2004 er det lagt til grunn at det private forbruket vokser i takt med inntektsveksten, slik at spareraten er om lag uendret.

• Igangsettingen av nye boligeranslås å ta seg opp fra et antall på 20 500 i 1999 til 21 000 både i år og neste år. Ifølge en undersøkelse blant de største boligprodusentene tok igangsettingen av boliger seg betydelig opp mot slutten av fjoråret. Det ventes en fortsatt økning gjennom inneværende år bl.a. i lys av at ordretilgangen økte sterkt gjennom 1999. Fortsatt vekst i bruktboligprisene og antakelser om at enkelte forhold på tilbudssiden i avtakende grad vil begrense boligbyggingen, trekker også i retning av høyere igangsetting. De siste par årene har ordretilgangen av rehabiliteringsoppdrag vært klart høyere enn tilgangen av nybyggingsoppdrag. Denne vridningen i boligetterspørselen kan bl.a. skyldes mangelen på byggeklare tomter i sentrale strøk. Boliginvesteringene er anslått å øke med 5½ pst. i 2000 og med knapt 9 pst. i 2001. Beregninger der først og fremst endringer i befolkningen over tid tillegges vekt, trekker isolert sett i retning av et langsiktig nivå på igangsettingen som er noe lavere enn anslaget i 2001. Boliginvesteringene antas likevel å øke i perioden 2002-2004 som følge av økt standard på nye boliger og vekst i rehabiliteringene av eksisterende boliger.

• Etter en nedgang på 3,3 pst. i 1999, anslås investeringene i fastlandsbedrifteneå ta seg moderat opp i år og neste år, med en anslått vekst på hhv. ¼ og 1 pst. Avslutningen av noen store enkeltprosjekter, svekket lønnsomhet i næringslivet og svak utvikling for bedrifter som leverer til oljesektoren, har preget investeringsbildet de siste par årene. I tillegg er trolig behovet for kapasitetsutvidelser redusert som følge av lavere vekst i økonomien. Etter at industriinvesteringene falt med 22 pst. i fjor, antyder den siste investeringstellingen fra Statistisk sentralbyrå en mer moderat nedgang i år. Som i 1999 ligger det an til at nedgangen vil være sterkest for de oljerelaterte industrinæringene. Siden mars i fjor har råvareprisene tatt seg opp igjen, noe som isolert sett peker i retning av økt lønnsomhet. Med høyere vekst nasjonalt og internasjonalt er det grunn til å regne med at investeringene gradvis vil ta seg opp.

• Volumveksten i eksporten av tradisjonelle vareranslås til 5½ pst. i 2000 og 4¾ pst. i 2001. Både i volum og pris tok eksporten av tradisjonelle varer seg klart opp mot slutten av fjoråret, mens eksportverdien har flatet ut de første månedene i år. Høyere etterspørselsvekst internasjonalt, jf. avsnitt 2.2, tilsier økt eksport framover. Etter at eksportprisene var uendret fra 1998 til 1999, anslås disse nå å øke med 4 pst. i 2000. Økningen må ses i sammenheng med at prisene på viktige råvarer for norsk eksport har tatt seg opp gjennom 1999 og hittil i år. I beregningene er det lagt til grunn at norske bedrifter, med unntak av de kraftkrevende industrisektorene, opprettholder markedsandelene på eksportmarkedene framover. Det gir rom for en gjennomsnittlig eksportvekst på 4¾ pst. i årene 2002-2004.

• Etter at petroleumsinvesteringenefalt med 13 pst. i 1999, anslås en nedgang på 24 pst. i år og 18 pst. neste år. Anslagene innebærer at fallet i investeringene i år blir mindre enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet, mens nedgangen neste år blir noe større. Endringene skyldes i hovedsak at det ligger an til høyere kostnader, særlig i 2000, knyttet til enkelte prosjekter i drift og under bygging. Det legges til grunn at nedgangen i petroleumsinvesteringene fortsetter i perioden 2002-2004. På samme måte som i tidligere meldinger, har en i framskrivingene lagt til grunn at omstilling i leverandørnæringene delvis vil motvirke virkningene på innenlandsk aktivitetsnivå av en reduksjon i oljeinvesteringene.

• Det er i beregningene lagt til grunn en økning i offentlig forbrukpå knapt 2 pst. i 2000 og 1¾ pst. i 2001. Det er lagt til grunn at investeringene i offentlig forvaltning øker moderat i 2000 mens de reduseres i 2001. For årene 2002-2004 er det beregningsteknisk lagt til grunn at offentlig etterspørsel utvikler seg i tråd med en underliggende realvekst i både statens og kommunesektorenes utgifter på om lag 1½ pst. pr. år, jf. omtale av budsjettpolitikken i avsnitt 3.1. Som en teknisk forutsetning holdes skatte- og avgiftsnivået reelt uendret.

• Det er i denne meldingen lagt til grunn en gjennomsnittlig årslønnsvekstfor alle grupper lønnstakere under ett på 3¾ pst. fra 1999 til 2000. Dette anslaget er usikkert, bl.a. fordi flere oppgjør ennå ikke er avsluttet. I tillegg er det vanskelig å anslå lønnsglidningen og utviklingen utenfor de store avtaleområdene. Sammen med en anslått prisstigning på 2,6 pst. innebærer anslaget på årslønnsveksten en gjennomsnittlig reallønnsvekst fra 1999 til 2000 på i størrelsesorden 1¼ pst. Dette er på linje med den gjennomsnittlige årlige reallønnsveksten i første halvdel av 1990-tallet og noe høyere enn gjennomsnittet de siste 20 årene. Lønnsoverhenget inn i 2000 og lønnstilleggene som følger av det anbefalte meklingsforslaget som nå foreligger, bidrar til sammen til en årslønnsvekst fra 1999 til 2000 på om lag 2,3 pst. for industriarbeidere og om lag 2½ pst. for arbeidere i alt i LO/NHO-området. I tillegg kommer lønnsglidning, som for industriarbeiderne har vært om lag 1,6 pst. i gjennomsnitt de siste 5 årene. Virkninger av økt ferie, som i henhold til forslaget til tariffavtale i LO/NHO-området anslås å påløpe med om lag 0,8 pst. både i 2000 og 2001, kommer i tillegg ved beregning av lønnsrammen. I definisjonen av årslønnsvekst inngår ikke kostnader for bedriftene som følge av økt ferie, jf. boks 2.2. Timelønnskostnadene for norske industribedrifter kan bl.a. av denne grunn vokse klart sterkere enn årslønnen. En nærmere omtale av inntektsoppgjørene er gitt i avsnitt 3.6 om inntektspolitikken.

• Konsumpriseneøkte noe mer de siste månedene i 1999 og inn i 2000 enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2000. På 12-månedersbasis tiltok prisveksten fra 1,9 pst. i august 1999 til 2,6 pst. i april, jf. figur 2.1D. Økningen må for en stor del ses i sammenheng med økte energipriser. I fjor høst skyldtes det særlig økte elektrisitetspriser. Virkninger av høyere oljepriser bl.a. på bensinprisene har bidratt til å trekke opp 12-månedersveksten de siste månedene. Korrigert for utviklingen i avgifter, elektrisitets- og bensinpriser har konsumprisene vist en mer stabil utvikling de siste månedene. Utviklingen i prisene på importerte varer vil trolig bidra til å øke veksten i konsumprisene gjennom inneværende år. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslo i sin rapport i mars en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på om lag 2½ prosent fra 1999 til 2000. I arbeidet med denne meldingen er det lagt til grunn en gjennomsnittlig konsumprisvekst i 2000 på 2,6 pst.

• De økonomiske framskrivingene er basert på en teknisk framskriving av norske pengemarkedsrenter,jf. tabell 2.5 i boks 2.5.

Aktiviteten i industrienhar holdt seg relativt stabil siden 2. kvartal i fjor, jf. figur 2.1B. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike industrisektorene. Verkstedindustrien, og spesielt den delen hvor produksjonen er rettet inn mot petroleumssektoren, har utviklet seg svakt siden høsten 1998, mens det har vært en mer positiv utvikling innen store deler av de tradisjonelle utekonkurrerende industrisektorene. En moderat økning i tilgangen av nye ordrer i andre halvår i fjor, først og fremst fra eksportmarkedet, peker i retning av at industriproduksjonen etter hvert vil kunne ta seg noe opp. De positive utsiktene understøttes av at bedriftenes egne vurderinger også har blitt noe mer positive det siste kvartalet ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer.

I bygge- og anleggssektorensvinger aktiviteten normalt sterkt i takt med konjunkturene. Etter en betydelig økning fra 1994, falt produksjonen innenfor bygge- og anleggsvirksomheten med 6,5 pst. fra 1. kvartal 1998 fram til 4. kvartal i fjor når en korrigerer for normale sesongvariasjoner. Til tross for en klar svekkelse gjennom andre halvår 1998 er ordresituasjonen for sektoren fortsatt relativt god, i hovedsak som følge av høy ordreinngang innenfor boligbygging. Produksjonen i bygge- og anleggssektoren forventes å ta seg noe opp gjennom inneværende og neste år.

Sysselsettingensett under ett har vært relativt stabil det siste halvannet året. Ifølge tall fra arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) var det i 1. kvartal i år sysselsatt 6 000 flere personer enn på samme tid for ett år siden. Tendensen til sterk sysselsettingvekst innenfor offentlig tjensteyting ser ut til å ha fortsatt, mens det er tegn til at nedgangen i industrisysselsettingen har avtatt noe sammenliknet med utviklingen gjennom fjoråret. Ifølge AKU var det sysselsatt 11 000 færre i industrien i 1. kvartal i år sammenliknet med 1. kvartal i fjor. Innenfor privat tjenesteyting og varehandelen har sysselsettingen økt med 12 000 personer i samme periode. Det understrekes imidlertid at tallene for enkeltsektorer er spesielt usikre i en utvalgsundersøkelse som AKU.

Den sterke veksten i arbeidsstyrkensom fant sted i perioden fra 1993 til 1998, ble kraftig bremset opp i 1999. Utviklingen må ses i sammenheng med at yrkesfrekvensen nådde et rekordhøyt nivå i 1998. På årsbasis utgjorde yrkesfrekvensen i 1999 73,3 pst. for aldersgruppen 16-74 år som er det samme som i 1998, men 5 prosentpoeng høyere enn i 1993. I tillegg til økt tilgang av innenlandsk arbeidskraft, har økt innvandring fra utlandet vært med på å dekke arbeidskraftbehovet de siste årene. Samtidig med den høye yrkesdeltakelsen har det vært en stor tilgang av nye uførepensjonister og AFP-pensjonister de siste årene. Arbeidskraftreservene utenfor arbeidsstyrken er derfor nå svært lave, og mulighetene for en ytterligere økning i yrkesfrekvensen er trolig begrenset.

Kilde: Arbeidsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

Den svake utviklingen i industrien bidro til at arbeidsledighetenøkte gjennom andre halvår i fjor. AKU-ledigheten økte noe mer enn den registrerte ledigheten. Også hittil i år har det vært forskjell i utviklingen mellom de to ledighetsmålene. Den registrerte ledigheten har holdt seg stabil, mens AKU- ledigheten tok seg videre opp fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Ledigheten blant ungdom under 20 år har økt klart de siste par kvartalene. Dette er trolig arbeidssøkende som i første rekke etterspør deltidsarbeid. Disse har i liten grad dagpengerettigheter og melder seg derfor trolig ikke ledige på arbeidskontorene. Ved utgangen av april var det registrert 61 200 helt ledige personer, som er om lag 3 600 flere enn for ett år siden. Samtidig er antallet på arbeidsmarkedstiltak økt med om lag 2 300 personer. Utflatingen av den registrerte ledigheten hittil i år kan langt på vei ses i sammenheng med at ledigheten blant industriarbeidere ikke øker lenger, jf. figur 2.3C.

En viss oppgang i tilgangen på ledige stillinger for industriarbeid de siste månedene, jf. figur 2.3D, og bedret ordresituasjon for flere verft gjennom 1999 og inn i 2000, peker i retning av at etterspørselen etter arbeidskraft innen industrien kan være i ferd med å stabilisere seg etter å falt betydelig gjennom fjoråret. De fire første månedene i år var tilgangen av ledige stillinger innen industriarbeid 3 pst. høyere enn i tilsvarende periode i fjor, mens tilgangen falt med 19 pst. fra 1998 til 1999. Innen bygge- og anleggsarbeid har tilgangen på ledige stillinger tatt seg noe opp de siste månedene, etter en klar nedgang siden sommeren 1998. For andre yrkesgrupper, som helse- og undervisningspersonell og andre tjenesteytende yrker, har tilgangen av ledige stillinger fortsatt å øke.

Tendensen til vekst i etterspørselen etter arbeidskraft i tjenesteytende sektorer og nedgang i etterspørselen etter arbeidskraft innenfor industrien har bidratt til en noe ulik ledighetsutvikling mellom regioner, jf. figur 2.3B. Mens ledigheten har økt noe på Sør- og Vestlandet, der store deler av verfts- og verkstedindustrien er lokalisert, har den fortsatt å falle bl.a. i fylker på Østlandet. Ved utgangen av april hadde Akershus og Sogn og Fjordane lavest ledighet med hhv. 1,3 og 1,8 pst.

Etter et underskudd i 1998, viste driftsbalansen overfor utlandetigjen overskudd i 1999. Overskuddet er beregnet til 46,9 mrd. kroner. Forbedringen fra 1998 skyldes først og fremst høyere oljepriser. I tillegg avtok både importen av tradisjonelle varer og leveranser fra utlandet til oljevirksomheten. For inneværende år anslås et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på om lag 153 mrd. kroner. Økningen fra 1999 skyldes først og fremst en ytterligere økning i oljeprisen. I årene framover er overskuddene anslått å avta noe, hovedsakelig som følge av lavere oljepriser.

Ved utgangen av 1999 er Norges nettofordringeranslått til 132 mrd. kroner. Endringer i valuta- og aksjekurser bidro til at økningen fra 1998 var noe mindre enn overskuddet på driftsbalansen. Med forutsetningene som er lagt til grunn i denne meldingen, kan Norge mot slutten av framskrivingsperioden fram til 2004 ha bygd seg opp nettofordringer overfor utlandet på om lag 55 pst. av BNP.

Usikkerhetenknyttet til de makroøkonomiske anslagene presentert i denne meldingen ligger trolig først og fremst på oppsiden. Vekstpausen i norsk økonomi ser ut til å bli kortvarig. Økonomien er fortsatt inne i en høykonjunktur, med en svært høy yrkesdeltakelse. Vekst i fastlandsøkonomien må derfor trolig i større grad enn de siste årene baseres på økt produktivitet. I framskrivingene er det lagt til grunn at produktivitetsveksten tar seg noe opp gjennom perioden, etter flere år med lav vekst. Skjer ikke dette, vil presset i arbeidsmarkedet kunne bli sterkere enn anslått i denne meldingen.

Boks 2.3 Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi

På begynnelsen av 1990-tallet var det betydelig ledig kapasitet i norsk økonomi, jf. figur 2.4, som viser et negativt produksjonsgap for denne perioden. Produksjonsgapet uttrykker forskjellen mellom faktisk aktivitetsnivå og et beregnet aktivitetsnivå svarende til en normal utnyttelse av produksjonskapasiteten og stabil inflasjon. Ledige ressurser i form av arbeidskraft og produksjonskapital de første årene på 1990-tallet muliggjorde en sterk produksjonsvekst uten at pris- og kostnadsveksten skjøt fart. Etter flere år med sterk aktivitetsvekst, kom norsk økonomi gradvis over i en situasjon med svært høy kapasitetsutnytting.

Avdempingen av den økonomiske veksten i 1999 bidro til å redusere produksjonsgapet. Norsk økonomi karakteriseres imidlertid fortsatt av høy kapasitetsutnytting. Framskrivningene i denne meldingen viser en utvikling der veksten i BNP for Fastlands-Norge i årene framover blir vesentlig lavere enn i den sterke oppgangskonjunkturen fram til 1998. Til tross for dette vil norsk økonomi likevel være preget av høy kapasitetsutnytting i mange år framover, jf. figur 2.4.

Den underliggende veksten i produksjonskapasiteten vil over tid avhenge av tilgangen på arbeidskraft og produksjonskapital, i tillegg til produktivitetsveksten. Siden yrkesfrekvensene i Norge allerede er på et svært høyt nivå, er potensialet for ytterligere vekst i arbeidsstyrken begrenset. Trendveksten i arbeidstilbudet anslås til ½ pst. pr. år framover, eller i overkant av 10 000 personer pr. år. Normalveksten i total faktorproduktivitet anslås med utgangspunkt i gjennomsnittlig årlig vekst i perioden 1978-98 til 1½ prosent pr. år.

Med bl.a. disse forutsetningene kan veksten i produksjonskapasiteten i fastlandsøkonomien anslås til noe over 2 pst. pr. år i årene framover.

Denne typen beregninger er preget av stor usikkerhet. For utviklingen i produksjonsgapet i figur 2.4 er det lagt til grunn at økningen i yrkesfrekvensene gjennom oppgangskonjunkturen på 1990-tallet langt på vei representerer et konjunkturfenomen. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det var en strukturell økning pga. økt kvinnelig yrkesdeltaking og høyere utdanningsnivå. I så fall har veksten i produksjonskapasiteten gjennom 1990-tallet vært høyere enn i figuren, og økningen i kapasitetsutnyttelsen tilsvarende mindre markert. På den annen side er yrkesfrekvensene nå så høye at en ikke kan utelukke at de vil avta noe igjen. Videre kan den lavere produktivitetsveksten mot slutten av 1990-tallet være et tegn på at vekstpotensialet i norsk økonomi er lavere enn tidligere.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

De økende regionale og yrkesmessige forskjellene i sysselsettings- og ledighetsutviklingen gjennom fjoråret, jf. omtalen ovenfor, underbygger bildet av at arbeidsmarkedet er stramt. Beholdningen av antall ubesatte stillinger ligger fortsatt på et høyt nivå, og hittil i år er det registrert om lag like mange helt ledige pr. ubesatt stilling som i tilsvarende periode i fjor. Bedriftsundersøkelsen som gjennomføres av arbeidsmarkedsetaten, kan tyde på at det i 2. kvartal i fjor var stor mangel på arbeidskraft innen yrker tilknyttet tjenesteytende sektorer. Utviklingen i arbeidsmarkedet siden kan tyde på at det fortsatt er stor mangel på arbeidskraft i tjenesteytende sektorer.

Nye, sterke etterspørselsimpulser kan raskt bringe norsk økonomi ut av balanse. Til tross for sterk forbruksvekst gjennom flere år har husholdningene bygget opp betydelige finansielle reserver, jf. figur 2.2B. En fortsatt høy oljepris, høye boligpriser og optimisme knyttet til den økonomiske utviklingen kan utløse et større fall i spareraten enn lagt til grunn i beregningene. Sterkere etterspørselsvekst kan føre til en ytterligere tilstramming i mange delarbeidsmarkeder og gi tiltakende lønnsvekst. Det er stor usikkerhet knyttet til lønnsutviklingen framover, jf. omtalen av lønnsanslagene tidligere i dette kapitlet og i avsnitt 3.6. Skulle lønnsveksten framover bli liggende klart over det som er forutsatt i Arntsen-utvalget, vil konsekvensene for norsk økonomi over tid kunne bli alvorlige. Konkurranseevnen ville bli svekket, med tap av markedsandeler som resultat. Grunnlaget for å holde sysselsettingen høy og ledigheten lav ville dermed være svekket.

Usikkerheten knyttet til oljeinvesteringene framover er stor. Det fallet som er lagt til grunn, vil gi betydelige negative bidrag til veksten i fastlandsøkonomien både i år og neste år. De høye oljeprisene som har preget markedet det siste året, kan imidlertid føre til at enkelte prosjekter blir framskyndet og dermed redusere investeringsnedgangen de nærmeste årene noe. Over tid vil imidlertid kapasiteten i leverandørindustrien måtte reduseres betydelig fra dagens nivå, som følge av at aktiviteten på norsk sokkel avtar. Hvor store konsekvenser nedbyggingen får for den samlede aktiviteten i norsk økonomi, vil blant annet avhenge av omstillingsevnen i de bedriftene som blir berørt.

Som en liten åpen økonomi er Norge i stor grad utsatt for konjunktursvingninger internasjonalt. Usikkerheten knyttet til utviklingen i internasjonal økonomi er omtalt i avsnitt 2.2.

Tabell 2.3 viser at de makroøkonomiske anslagene i denne meldingen skiller seg lite fra gjennomsnittet av øvrige institusjoner.

2.2 Internasjonal økonomi

Den økonomiske aktiviteten internasjonalt har tatt seg opp det siste året, og utsiktene for verdensøkonomien synes lysere enn antatt i fjor høst. Ikke minst er det nå klare tegn til at veksten er i ferd med å ta seg opp i Europa, og i USA ventes den sterke økonomiske veksten å fortsette i år. I Japan er derimot den økonomiske situasjonen fortsatt usikker, og det er få tegn til varig oppgang. Det er ventet solid vekst internasjonalt også neste år. For USA er det imidlertid lagt til grunn en avmatning etter en lang periode med meget sterk økonomisk vekst. For både industrilandene og handelspartnerne anslås nå BNP-veksten til hhv. 3¼ pst i år og 2¾ pst. neste år, jf. tabell 2.4.

Anslagene for arbeidsledigheten i industrilandene er nedjustert sammenliknet med anslagene i Nasjonalbudsjettet. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at sysselsettingen har økt raskere enn ventet i en del europeiske land, og at anslagene for den økonomiske veksten er oppjustert. Arbeidsledigheten i EU er imidlertid fortsatt om lag dobbelt så høy som i USA. For industrilandene samlet anslås ledigheten å avta både i år og neste år. I USA er det ventet at avdempingen i aktivitetsveksten vil føre til en svak økning i ledigheten neste år fra et historisk sett lavt nivå. Til tross for svak vekst er det lagt til grunn om lag uendret arbeidsledighet i Japan framover. Dette reflekterer at fallet i sysselsettingen langt på vei motsvares av en reduksjon i arbeidstilbudet.

Prisstigningenhos Norges viktigste handelspartnere har vært svært lav de siste årene. Det er lagt til grunn noe høyere vekst i konsumprisene i år og neste år, men inflasjonen vil trolig fortsatt ligge på et lavt nivå. Det må ses i sammenheng med utsikter til moderat lønnsvekst og økt konkurranse i produktmarkedene. Konsumprisveksten i euro-området kom i mars over 2 pst., som utgjør øvre grense i Den europeiske sentralbankens (ESB) inflasjonsmål. Det er imidlertid ventet at konsumprisveksten vil dempes etter hvert som den direkte virkningen av oljeprisøkningen, gjennom høyere priser på blant annet bensin, elektrisitet og oppvarming, uttømmes, jf. boks 2.4.

Kilde: OECD, Statistiske sentralbyrå og Finansdepartementet.

Usikkerhetenknyttet til de økonomiske utsiktene har avtatt. Muligheten for en svakere utvikling enn det som er lagt til grunn i anslagene er imidlertid fortsatt klart tilstede og gjelder i første rekke risikoen for et markert tilbakeslag i amerikansk økonomi. Den sterke veksten i USA må bl.a. ses i sammenheng med at en sterk økning i aksjekursene har bidratt til bl.a. lav sparing i husholdningene og et rekordhøyt underskudd på driftsbalansen. Dette gjør økonomien sårbar for brå skift i aktørenes vurderinger av de økonomiske utsiktene. Et markert tilbakeslag i amerikansk økonomi vil få direkte betydning for resten av verdensøkonomien gjennom redusert eksport til USA, men også indirekte gjennom mulige virkninger i finansmarkedene.

Det knytter seg videre en viss usikkerhet til den indirekte virkningen på konsumprisene av økte energipriser som følge av at prisene på andre innsatsfaktorer også øker. Det vil normalt ta noe tid før denne virkningen blir synlig. Høye oljepriser kan føre til en markert innstramming av pengepolitikken i Europa, noe som isolert sett vil bidra til svakere vekst enn anslått, jf. boks 2.4.

De siste årene har den økonomiske politikken i de fleste industrilandene vært preget av stram finanspolitikkmed sikte på å redusere de store underskuddene i de offentlige budsjettene og den høye offentlige gjelden. I EU-landene har innstrammingene vært et ledd i arbeidet med å kvalifisere for deltakelse i Den økonomiske og monetære union (ØMU). Konsolideringen av de offentlige finansene fortsatte også i 1999, men reduksjonen i budsjettunderskuddene var langt mer moderat enn tidligere. For EU samlet utgjorde underskuddet i offentlige budsjetter knapt 1 pst. av BNP i 1999 mot 6,4 pst. i 1993. Med om lag nøytral finanspolitikk i de fleste EU-landene framover vil flere av landene kunne få problemer med å oppfylle målsettingen i Vekst- og stabilitetspakten om balanse eller overskudd i budsjettene på mellomlang sikt. I USA legger myndighetene til grunn fortsatt stram finanspolitikk. Budsjettoverskuddet anslås til 1¼ pst. av BNP både i år og neste år. Etter en innstramming i 1997 ble finanspolitikken i Japan igjen lagt om i ekspansiv retning fra 1998 i et forsøk på å stimulere den innenlandske etterspørselen. Det er lagt til grunn at underskuddet i offentlig forvaltning vil utgjøre nesten 7 pst. av BNP i inneværende år, og at offentlig bruttogjeld vil øke til 113 pst. av BNP ved utgangen av året.

Med unntak av i Japan har pengepolitikkeni de fleste industrilandene blitt strammet til siden sommeren 1999 som følge av tiltakende vekst og inflasjon ved at de korte rentene gradvis har blitt økt. I Europa bidrar svekkelsen av euroen til å motvirke den aktivitetsdempende virkningen av høyere pengemarkedsrenter. Det er ventet ytterligere innstramming i pengepolitikken både i Europa og i USA i inneværende år. I Japan er de korte rentene nå nær null, og en ser for seg at sentralbanken vil holde fast ved den ekspansive pengepolitikken ennå en tid.

USAer inne i sin lengste oppgangsperiode noensinne. BNP økte med 4,2 pst. fra 1998 til 1999. Samtidig falt arbeidsledigheten til det laveste nivået på 30 år. Konsumprisveksten har tatt seg opp det siste halvåret, i hovedsak som følge av høyere oljepriser. BNP- veksten anslås om lag like sterk i år som i fjor. Høyere renter vil etter hvert bidra til å dempe det private konsumet og investeringene. Mer moderat økning eller et fall i aksjekursene og boligprisene vil trekke i samme retning. Neste år er det derfor lagt til grunn en markert avmatning av veksten, i hovedsak som følge av mer avdempet vekst i privat innenlandsk etterspørsel. Produktivitetsutviklingen under den siste konjunkturoppgangen kan imidlertid tyde på at det langsiktige vekstpotensialet i amerikansk økonomi har økt. Dette innebærer at økonomien kan vokse raskere enn tidligere uten at inflasjonen tiltar. Arbeidsledigheten vil trolig øke svakt framover. Lavere oljepriser vil isolert sett dempe konsumprisveksten noe på kort sikt. Det er ventet at den gjennomsnittlige prisveksten vil øke i år for deretter å avta noe neste år.

Den økonomiske utviklingen i Japaner fortsatt svak til tross for betydelige stimulansetiltak gjennom den økonomiske politikken. Handlingsrommet for finans- og pengepolitikken er nå tilnærmet uttømt. Etter å ha økt markert i første halvår 1999 avtok den økonomiske aktiviteten igjen mot slutten av fjoråret. Situasjonen er kjennetegnet ved fortsatt svak vekst i privat innenlandsk etterspørsel. Det er likevel lagt til grunn at aktiviteten tar seg gradvis opp de nærmeste årene. På kort sikt ventes vekstbidraget i hovedsak å komme fra offentlige investeringer. Det er også tegn til at investeringene i privat sektor vil kunne øke, i første rekke innenfor IT-industrien. Usikkerhet knyttet til utsiktene i arbeidsmarkedet og svak lønnsutvikling vil bidra til å dempe veksten i det private forbruket også i inneværende år. De pågående strukturendringene i næringslivet vil trolig øke lønnsomheten og danne grunnlag for en mer varig oppgang på lengre sikt. Fallet i investeringene de senere årene har imidlertid redusert vekstpotensialet. Demografiske endringer, som ventes å redusere andelen yrkesaktive, vil også bidra til å dempe vekstutsiktene. Det er lagt til grunn om lag uendret arbeidsledighet de nærmeste årene. Redusert behov for arbeidskraft som følge av fortsatt rasjonalisering i deler av foretakssektoren antas å bli motvirket av økt sysselsettingsvekst i bl.a. IT-sektoren og en reduksjon i arbeidstilbudet. Konsumprisene er fortsatt lavere enn på samme tid i fjor, men det er ventet at prisene vil øke mot slutten av året.

Etter en lengre periode med moderat økonomisk vekst er det nå klare tegn til oppgang i Tyskland.Både eksporten og bedriftsinvesteringene viser solid vekst. I tillegg er privat konsum i ferd med å ta seg opp, drevet av økt kjøpekraft i husholdningene, mens nedgangen i investeringer i bygg og anlegg synes å ha stoppet opp. Alt i alt anslås nå en aktivitetsvekst på om lag 2¾ pst. både i år og neste år. Det økonomiske oppsvinget har ført til at arbeidsledigheten har falt den senere tiden. Fortsatt høy vekst og gradvise strukturelle reformer vil trolig lede til ytterligere nedgang i arbeidsledigheten. Prisveksten på tolvmåneders basis har tatt seg opp fra om lag ½ pst. i fjor sommer til om lag 2 pst. nå. I tillegg til økte oljepriser har svekkelsen av euroen og en økning i energiskattene bidratt til høyere konsumpriser. Moderat lønnsvekst vil imidlertid virke dempende på inflasjonen. Oppgangen i konsumprisveksten de siste månedene antas følgelig å være forbigående.

Også for de andre landene i euro-områdetanslås sterk BNP-vekst de nærmeste årene. Både privat innenlandsk etterspørsel og utenrikshandelen ventes å bidra positivt til veksten. Den økonomiske utviklingen i euro-området er imidlertid fortsatt preget av til dels store forskjeller i vekstrater mellom grupper av land. I tillegg til i Tyskland har veksten vært godt under den langsiktige trenden i Italia og til dels Belgia de siste to årene. På den annen side har en del av de øvrige, og særlig de mindre, landene i euro- området opplevd sterk vekst i flere år. Den positive utviklingen i sysselsettingen ventes å fortsette, og arbeidsledigheten anslås å falle både i år og neste år. Den gjennomsnittlige prisveksten i euro-området ventes å tilta fra 1999 til 2000, men anslås på årsbasis likevel å holde seg under ESBs uttalte øvre grense på 2 pst.

Etter en kortvarig vekstpause mot slutten av 1998 tok aktivitetsveksten i Storbritanniaseg markert opp gjennom 1999. Det var i første rekke privat konsum som bidro til å trekke veksten opp. Samtidig har arbeidsledigheten falt til sitt laveste nivå siden slutten av 1970-tallet. Prisveksten har vært moderat det siste året, og inflasjonen lå i fjor såvidt i underkant av sentralbankens inflasjonsmål på 2½ pst. Den solide utviklingen i det private forbruket er ventet å fortsette også i år, drevet bl.a. av betydelig vekst i husholdningenes disponible inntekter. Eksporten ventes å ta seg opp i løpet av inneværende år, i takt med den økonomiske oppgangen internasjonalt. Det sterke pundet har imidlertid redusert konkurranseevnen, og eksportveksten i Storbritannia vil trolig bli mer moderat enn ellers i EU. Alt i alt anslås den økonomiske veksten til 3 pst. i år og 2¼ pst. neste år. Tiltakende stramhet i arbeidsmarkedet har slått ut i økt lønnsvekst. Dette trekker isolert sett i retning av noe høyere inflasjon.

Den økonomiske veksten i Nordensett under ett avtok noe fra 1998 til 1999. En avmatning i Danmark og Finland, i tillegg til i Norge, ble bare delvis oppveid av sterkere vekst i Sverige og Island. Lavere vekst internasjonalt bidro isolert sett til å dempe aktiviteten i de nordiske landene. I tillegg ble den økonomiske politikken i flere av landene, i første rekke i Danmark, strammet inn etter flere år med sterk økonomisk vekst og tegn til press i økonomien. Arbeidsledigheten fortsatte imidlertid å falle, særlig i Finland, Island og Sverige. I gjennomsnitt var prisveksten i de nordiske landene om lag uendret fra 1998 til 1999. Dette dekker imidlertid over en til dels markert prisvekst i både Danmark og Island, i hovedsak som følge av sterk lønnsvekst. Det ligger an til at den økonomiske veksten i Norden sett under ett tar seg noe opp til om lag 3½ pst. i inneværende år, drevet av solid oppgang både i eksporten og innenlandsk etterspørsel, for deretter å avta noe neste år. I Finland og Sverige, der veksten er sterkest, er det ventet en ytterligere nedgang i arbeidsledigheten. Selv om konsumprisveksten vil ta seg opp i de fleste nordiske landene i år, ventes prisveksten likevel fortsatt å holde seg på et lavt nivå.

2.3 Finans- og valutamarkedene

Oppgangen i aksjemarkedeneinternasjonalt var sterk gjennom 1999, i første rekke drevet av kraftig vekst i kursene på IT-relaterte aksjer. Etter nyttår har imidlertid aksjemarkedene vært preget av til dels stor uro og betydelige svingninger, særlig for IT-aksjer. Nasdaq-indeksen, som for en stor del består av IT- aksjer, har falt markert hittil i år. Særlig var fallet sterkt i begynnelsen av april. De bredere sammensatte indeksene har vist langt mindre utslag både i 1999 og hittil i år. Børsene i Europa har vært preget av utvikilngen i USA, jf. figur 2.6D.

Innstramming i pengepolitikken har ført til en økning i de kortsiktigerentene i en rekke industriland, jf. figur 2.6A. Oppgangen har vært markert i både USA og euro-området, der styringsrentene er hevet med 125 rentepunkter det siste året. For euro- området innebærer dette at signalrentene er hevet fra 2,5 pst. til 3,75 pst., og 3-månedersrentene ligger nå høyere enn da pengeunionen trådte i kraft i januar i fjor. Med utsikter til fortsatt solid økonomisk vekst er det i denne meldingen lagt til grunn ytterligere oppgang i de korte rentene både i USA og euro-området framover. Dette reflekteres også i markedets forventninger, slik de framkommer i de såkalte terminrentene. De kortsiktige rentene i Sverige og Danmark har i hovedsak fulgt utviklingen i eurorenten. I Japan ligger nå 3-månedersrentene nær null. Det er ikke lagt til grunn noen vesentlig endringer i nær framtid, men også her er det ventet at rentenivået vil tilta etter hvert som veksten tar seg opp.

Med unntak av i Japan viste de langsiktige rentenei industrilandene en klart stigende tendens gjennom fjoråret. Dette må bl.a. ses i sammenheng med forventninger om økt prisvekst. Hittil i år falt obligasjonsrentene i USA og Europa markert de første månedene, men de har steget igjen de siste ukene. Svingningene kan trolig ses i sammenheng med at uroen i aksjemarkedene har ført til at investorer i perioder har redusert eksponeringen i aksjer til fordel for obligasjoner. Det er i denne meldingen lagt til grunn en svak økning i de europeiske obligasjonsrentene og om lag uendrede langsiktige renter i USA.

Det har vært store bevegelser i valutakursenemellom hovedvalutaene det siste året. Euroen har svekket seg med nær 25 pst. mot dollar siden introduksjonen 1. januar 1999. Samtidig har yen styrket seg mot dollar. Bevegelsene mellom dollar og euro kan delvis forklares med utviklingen i rentedifferanser og forskjeller i vekstutsiktene mellom de to valutaområdene. Den senere tidens sterke fall i eurokursen kan imidlertid også være et uttrykk for markedets manglende tillit til at euro-landene vil gjennomføre nødvendige strukturreformer. Det rekordstore underskuddet på den amerikanske driftsbalansen overfor utlandet, kombinert med et overskudd for euro-området sett under ett, trekker i retning av sterkere euro i forhold til dollar på sikt.

¹) 10-års statsobligasjoner.

²) En stigende kurve angir styrket valuta overfor DEM/euro.

Kilde: OECD, Norges Bank og Bloomberg.

Kursen på norske kronermålt mot euro styrket seg gjennom 1999, mens utviklingen så langt i år har vært mer stabil. Kursen er 11. mai i år vel 8,2, mot 8,7 ved euroens introduksjon i begynnelsen av 1999. Kronen har i samme periode svekket seg mot amerikanske dollar, fra 7,5 i begynnelsen av 1999 til 9,1 den 11. mai 2000. Utviklingen i kronens verdi mot euro må ses i sammenheng med svekkingen av euroen det siste året, jf. over. Den norske kronekursen, målt ved industriens effektive valutakurs og importveid valutakurs, har svekket seg med rundt 4½ pst. i år. Kursen er også noe svakere enn i begynnelsen av 1999.

Norges Bank reduserte gjennom fjoråret sine signalrenter fem ganger med til sammen 2,5 prosentpoeng. I april i år satte Norges Bank opp rentene med 0,25 prosentpoeng. I begrunnelsen for renteøkningen viste Norges Bank til retningslinjene for pengepolitikken, og til utsiktene for prisstigningen og den økonomiske utviklingen for øvrig. Foliorenten, bankenes innskuddsrente i Norges Bank, er for tiden 5,75 pst., mens dagslånsrenten, som er bankenes lånerente i Norges Bank, er 7,75 pst. I tråd med Norges Banks renteendringer falt tremåneders pengemarkedsrentegjennom 1999 til i underkant av 6 pst. ved utgangen av året. Etter en svak nedgang i januar i år har pengemarkedsrenten steget til vel 6,5 pst. 11. mai 2000. Terminrentene antyder at markedet forventer at renten skal stige ytterligere framover, jf. boks 2.5.

Renten på statsobligasjonermed 5 års gjenstående løpetid har gått opp det siste året, men ikke i like stor grad som oppgangen i tilsvarende renter i andre land. Renten er den 11. mai i underkant av 6,5 pst. Rentedifferansen mot tilsvarende tyske renter er nå 1,3 prosentpoeng, mot 1,9 prosentpoeng i januar 1999.

Boks 2.5 Renteframskrivninger

I markedet noteres renter for plasseringer med ulike løpetider. Noteringene kan vises ved en rentekurve, og kan brukes som et uttrykk for markedets forventninger til renteutviklingen framover. Ved hjelp av rentekurven kan en for eksempel beregne forventet tremåneders pengemarkedsrente seks måneder fram i tid.

Det er usikkerhet knyttet til hvor godt slike beregninger faktisk reflekterer markedets forventninger om renteutviklingen framover. Historisk har de implisitte renteforventningene variert kraftig, også over relativt korte perioder.

Figur 2.7 gjengir de implisitte forventningene for tremåneders renter, beregnet på bakgrunn av avkastningskurven for pengemarkedsrenter pr. 11. mai 2000. Den stiplede linjen indikerer den forventede utviklingen, mens den heltrukne linjen viser faktisk utvikling. Figuren viser at norske og europeiske renter forventes å nærme seg hverandre over tid. Figuren antyder at markedet forventer en moderat renteoppgang framover, og at renten vil begynne å avta svakt fra begynnelsen av 2002.

Kilde: Norges Bank og Bloomberg.

Finansdepartementets tekniske renteframskrivinger

Finansdepartementets modellberegninger for den økonomiske utviklingen legger til grunn tekniske framskrivinger av pengemarkedsrenter. Renteforutsetningene er bl.a. basert på at norsk inflasjon vil komme ned på europeisk nivå og at den norske kronekursen vil være stabil i forhold til europeiske valutaer. Dette gir grunnlag for at det norske rentenivået over tid vil nærme seg europeiske renter. I framskrivingene legges det til grunn en langsiktige rentedifferanse på 0,5 prosentpoeng mot euro-renten.

Tabell 2.5 : Finansdepartementets tekniske framskrivinger av pengemarkedsrenter. Årsgjennomsnitt i pst.

	1999	2000	2001	2002	2003
NOK	6,5	6,4	6,2	5,8	5,5
Euro	2,9	4,2	4,7	5,0	5,0

2.4 Nærmere om petroleumsvirksomheten

Oljeprisenhar steget kraftig det siste året, og nådde i begynnelsen av mars 265 kroner pr. fat, jf. figur 2.8. Denne utviklingen må ses i sammenheng med at produksjonsbegrensninger i OPEC-landene og i enkelte andre produsentland i 1999 og 2000 førte til at lagrene av råolje falt betydelig. Etter toppnoteringen i begynnelsen av mars falt oljeprisen markert og lå i første del av april på om lag 190 kroner pr. fat. Deretter har oljeprisen steget igjen til om lag 220 kroner i uke 18. Fallet i oljeprisene gjennom mars skyldtes i stor grad forventninger om økte produksjonskvoter i OPEC-landene. I slutten av mars vedtok også OPEC-landene, med unntak av Iran, å øke produksjonskvotene samlet med om lag 1,5 mill. fat pr. dag. Selv om Iran ikke har undertegnet denne avtalen, har de signalisert at de kommer til å øke produksjonen for å unngå å tape markedsandeler. Den faktiske kvoteøkningen, tatt hensyn til den forventede produksjonsøkningen i Iran, blir på om lag 1,7 mill. fat. Tall fra det Internasjonale Energibyrået (IEA) viser at OPEC-landene allerede i mars produserte om lag 1,25 mill. fat pr. dag mer enn kvotene. Den faktiske produksjonsøkningen blir derfor trolig mindre enn de avtalte økningene i kvotene.

Kilde: Norges Bank og Finansdepartementet.

IEA anslår at den globale etterspørselen etter råolje vil øke med 2,0 pst. fra 1999 til 2000, mens veksten året før var på 1,5 pst. Tilsvarende anslag fra Energy Information Administration i USA (EIA) peker mot en vekst på 1,6 pst. i inneværende år. EIA anslår en vekst i det globale tilbudet av råolje på 2,4 pst. i 2000. Det er da forutsatt at OPEC gradvis øker sin produksjon gjennom året. Selv om EIA anslår at samlet produksjon vil øke mer enn samlet etterspørsel, anslår de et fall i råoljelagrene i 2000 på 0,3 millioner fat pr. dag i 2000.

Gjennomsnittlig spotpris på Brent Blend hittil i år er 217 kroner pr. fat, mens prisen den 11. mai var 26,6 USD, svarende til 239 kroner pr. fat. Prisen for framtidig levering på International Petroleum Exchange i London viser et svakt fallende forløp gjennom året med en pris på 24,5 USD i desember.

I denne meldingen er det lagt til grunn en oljepris på 190 kroneri gjennomsnitt for 2000. Deretter er det beregningsteknisk lagt til grunn en oljepris på 145 kroner pr. fat i 2001 og at prisen deretter blir liggende på 125 2001-kroner pr. fat.

Svingningene i oljeprisen de siste par årene viser at anslagene for oljeprisen er svært usikre. På kort sikt er usikkerheten i stor grad knyttet til om OPEC klarer å overholde sine produksjonskvoter. Usikkerhet på lengre sikt er også knyttet til ressursgrunnlaget og teknologisk utvikling. Teknologisk utvikling kan for eksempel føre til at etterspørselen etter olje avtar dersom det utvikles mer energieffektiv teknologi eller dersom ny teknologi gjør andre energikilder rimeligere. Økonomisk vekst betyr også mye for etterspørselsutviklingen på både kort og lang sikt.

Tabell 2.6 viser hovedtall for utviklingen i den norske petroleumsvirksomheten.I forhold til Nasjonalbudsjettet 2000, innebærer de nye anslagene for 2000 en nedjustering av både råoljeproduksjonen (inklusive NGL) og gassproduksjonen. Nedjusteringen av råoljeproduksjonen skyldes bl.a. lavere innrapporterte produksjonsanslag for enkelte felt og videreføring av de produksjonsregulerende tiltakene.

For de tre første månedene av inneværende år gjaldt en produksjonsregulering på 200 000 fat pr. dag. Regjeringen besluttet i slutten av mars å videreføre de produksjonsregulerende tiltakene, men med redusert omfang. Tiltakene innebærer at produksjonen reduseres med totalt 100 000 fat pr. dag i gjennomsnitt i 2. kvartal 2000. Tiltaket er basert på at andre land gjennomfører de kuttene de har indikert, og at markedsutviklingen blir som antatt. Samlet gir disse produksjonsreguleringene en reduksjon i den norske petroleumsproduksjonen på i underkant av 5 mill. Sm³ o.e. i 2000. En eventuell forlengelse eller nedtrapping av de norske tiltakene etter 2. kvartal vil bli vurdert i lys av den videre markedsutviklingen.

Samlet petroleumsproduksjoner ventet å nå en topp på knapt 280 mill. Sm³ o.e. i 2002. Produksjonen er deretter forventet å avta gradvis. En forventet økning i gassproduksjonen til et nivå på i overkant av 80 mill. Sm³ o.e. i 2007, og en ytterligere økning i gassproduksjonen etter 2010, demper fallet i samlet petroleumsproduksjon som følge av lavere råoljeproduksjon. I forhold til Nasjonalbudsjettet 2000 innebærer de nye anslagene en nedjustering av petroleumsproduksjonen de nærmeste 10-15 årene. Nedjusteringen skyldes bl.a. lavere produksjonsanslag for enkelte felt i drift, forskyvning av felt som vurderes utbygd og senere innfasing av mulige tiltak for økt utvinning og framtidige funn. Produksjonsanslagene i senere perioder er tilsvarende høyere, slik at anslagene for samlet produksjon over tid er om lag uendret.

Oljedirektoratets anslag for samlede utvinnbare petroleumsressurser pr. 31.12. 1999 er på 13,2 mrd. Sm³ o.e. Dette er om lag uendret i forhold til tilsvarende anslag ved utgangen av 1998.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheteni 2000 anslås nå til 138,1 mrd. kroner. Anslaget er 53 mrd. kroner høyere enn i Nasjonalbudsjettet 2000. Oppjusteringen skyldes i første rekke et høyere anslag for råoljeprisen, mens lavere produksjonsanslag trekker i motsatt retning. For 2001 anslås statens netto kontantstrøm til 141,6 mrd. kroner. Økningen i statens netto kontantstrøm fra 2000 til 2001, til tross for lavere anslått pris, skyldes delvis at skattene innbetales med et visst etterslep, men også økt produksjon og lavere investeringer.

¹) Langtidsprogrammet 1998-2001

Kilde: Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Virkningen i 2000 av en endring i oljeprisen på 10 kroner pr. fat i forhold til prisforutsetningen på 190 kroner, er vist i tabell 2.6. Eksportverdien av petroleumsproduksjonen er anslått å endres med 12 ½ mrd. kroner og statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten med 8 ¾ mrd. kroner ved en slik prisendring. Dette viser hvor følsomme inntektsanslagene er overfor endringer i oljeprisen.

Totalformuen i petroleumsvirksomheten,definert som nåverdien av nettokontantstrømmen i petroleumsvirksomheten, anslås til 2 070 mrd. 2000-kroner basert på en realrente på 4 pst. Statens del av formuen, definert som nåverdien av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, anslås til 1 830 mrd. kroner. Disse formuesanslagene gir grunnlag for en permanentinntekt, eller langsiktig årlig realavkastning, på om lag 83 mrd. 2000-kroner, hvorav statens del utgjør om lag 73 mrd. 2000-kroner. De høyere anslagene for petroleumsformuen i forhold til Nasjonalbudsjettet 2000, kan i hovedsak tilskrives høyere råoljepriser. En økning i anslagene for de samlede investerings- og driftskostnadene for sektoren trekker i motsatt retning.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at investeringene i oljevirksomheteni 1999 ble 65,5 mrd. 1997-kroner, jf. figur 2.10. Fallet fra 1998 til 1999 er dermed anslått til 13 pst. Oljeinvesteringene ventes å falle ytterligere med om lag 24 pst. i inneværende år, og om lag 18 pst. i 2001. For perioden 2002-2004 ventes en videre reduksjon i investeringene, før framskrivningene deretter viser en viss økning i investeringsnivået. Det understrekes at anslagene for oljeinvesteringene er svært usikre, spesielt når det gjelder fordelingen av investeringene mellom år. Sammenliknet med anslagene i Nasjonalbudsjettet 2000, er investeringsanslagene for 2002-2004 betydelig nedjustert. Dette skyldes i første rekke at enkelte funn under vurdering er skjøvet ut i tid og at enkelte utbygginger er innrapportert med lavere investeringskostnader, bl.a. som følge av at det er utarbeidet enklere og rimeligere utbyggingsløsninger. Investeringskostnadene i denne perioden vil imidlertid kunne øke dersom selskapene i større grad enn nå skulle velge selvstendige utbyggingsløsninger.