4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Årskullene av 19-åringer var i 1994 om lag 62.000 og forventes å komme ned i om lag 52.000 i 2004 for så å stige til om lag 62.000 igjen i 2010. Samtidig har antallet kvalifiserte søkere til universiteter og høgskoler sunket de senere år fra en topp i 1994 på om lag 97.000 til om lag 58.000 i 2000. Antall registrerte studenter i høyere utdanning er gått ned fra om lag 173.000 i 1998 til et forventet studenttall på om lag 166.000 i 2001. Samtidig er antall norske studenter i utlandet økt fra 8.937 i 1993/94 til 14.850 i studieåret 1999/2000. Bergutvalget har anslått at det er ca. 14.000 elever/studenter i utdanninger som omfattes av utredningen. Innenfor disse totalrammene, vil de utdanningsbehovene meldingen drøfter, trolig kunne dekkes.

Departementet gir i det følgende en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser for de enkelte områder meldingen tar opp.

Kortere yrkesrettede utdanningstilbud i høyere utdanning og smidigere overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning

Utvikling av kortere, yrkesrettede tilbud i høgskolene vil kunne bedre rekrutteringsgrunnlaget til høyere utdanning, og føre til at studentene bruker kortere tid i grunnutdanningen. Det vil kunne redusere søkningen til andre utdanningstilbud som i dag ligger utenfor høyere utdanning. En smidigere overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning, eventuelt med avkortet eller komprimert løp, vil ha samme virkning. Etter departementets vurdering vil dette ikke medføre utgifter utover dagens nivå i de nærmeste årene. Forslaget kan føre til en omfordeling fra lange til kortere utdanningsløp. Den enkeltes ønske om å fullføre et utdanningsløp innenfor ordinær tid, kan kanskje bli sterkere dersom løpet er kortere.

De administrative konsekvensene er små og innenfor de rammer som omstillingen i sektoren for øvrig fører med seg.

Teknisk fagskole

I lov om teknisk fagskole er det nedfelt en plikt for fylkeskommunene til å til å gi et slikt tilbud. Ressurser til dette ligger inne i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Forslagene i meldingen forutsettes gjennomført innenfor disse rammene. Forslaget vil ikke ha administrative konsekvenser.

Statlige skoler under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Departementet tar sikte på at en økning i studietiden ved Statens trafikklærerskole dekkes ved et redusert opptak. For de øvrige tilbudene ventes det ikke økning i aktiviteten. På sikt kan tilbudene få en annen administrativ forankring uten at dette vil innebære økte utgifter.

Endring av privatskoleloven

En endring i § 3 bokstav e i privatskoleloven vil ikke gi øyeblikkelige konsekvenser, men på sikt føre til at det ikke blir godkjent private videregående opplæringstilbud som opprettes for å gi yrkesrettet undervisning som ikke blir gitt i videregående opplæring. Departementet vil understreke at selv om § 3 bokstav e blir fjernet, får ikke dette virkninger for allerede godkjente opplæringstilbud.

Opplæring som godkjennes for studiefinansiering

Departementet antar at tilbudet av privat kortere yrkesutdanning vil fortsette å øke i omfang, men departementet venter ingen økning i de samlede utgiftene direkte som følge av forslagene i meldingen. Systemet for kvalitetssikring av private tilbud vil ikke kreve offentlige ressurser. Det vil bli stilt større krav til institusjonenes egenevaluering og dokumentasjon av kvalitet. Dette vil kreve større ressurser fra en del institusjoners side, som til nå har hatt svak kvalitetssikring.

Studiefinansieringen

Det ventes en innsparing på Lånekassens utgifter når det normalt bare skal kunne gis støtte fra Lånekassen i ett år til utdanning etter videregående opplæring som ikke er høyere utdanning. Det er vanskelig å gi en helhetsvurdering av studiefinansiering før den meldingen som følger opp konklusjonene i Aamodt- og i Mjøsutvalgets utredninger, foreligger.

Totalvurdering av økonomiske og administrative konsekvenser

Innenfor høyere utdanning, rammetilskudd, privatskoleutdanning og lånekassefinansiering vil de samlede økonomiske konsekvensene bli ubetydelige. Det vil kunne bli økning og reduksjon innbyrdes mellom enkeltsektorer av systemet. Administrativt vil det bli stilt noe skjerpede krav til private utdanningstilbydere.