5 Sammendrag av departementets konklusjoner
Departementet ønsker at det offentlige skal ha ansvar for og satse på grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning. Det er viktig å legge til rette for utvikling av nye tilbud innenfor høyere utdanning som møter behovet for yrkesrettet utdanning etter videregående opplæring. Et nivå mellom videregående opplæring og høyere utdanning er etter departementets mening unødvendig i det norske utdanningssystemet. Departementet ønsker å tilpasse de ulike tilbudene til hovedstrukturen på en slik måte at studentene unngår omveier, blindveier og parallelle løp i utdanningssystemet. Oppdragsundervisning kommer i tillegg til det som er behandlet i denne meldingen.
Kortere yrkesrettede utdanningstilbud i høyere utdanning
Statlige høgskoler må i større grad ta ansvar for kortere yrkesrettede utdanningstilbud, og aktivt utvikle dem som del av sitt studietilbud.
Det er ønskelig at det etableres et stort antall studietilbud av denne typen, innenfor den ordinære rammen.
Departementet vil åpne for avkortede løp i høyere utdanning på grunnlag av tidligere utdanning og yrke. Det vil bli tatt konkrete skritt for å vurdere avkortede løp for kandidater med fagbrev eller annen yrkeskompetanse innenfor videregående opplæring, inn mot relevante tilbud i høgskoleutdanningen. Hvor mye som skal avkortes, og hvordan denne avkortingen skal innpasses må vurderes fra utdanning til utdanning.
Departementet ønsker med dette å styrke det offentlige desentraliserte høyskolenettverket.
Opplæringstilbud med offentlig fullfinansiering
Teknisk fagskole er det eneste offentlige tilbudet om kompetansegivende videreutdanning for personer med kun fagbrev. Departementet tilrår å opprettholde teknisk fagskole som del av fylkeskommunens ansvar. Lov om teknisk fagskole videreføres. Departementet vil i forskrift til lov om teknisk fagskole som nå er under arbeid, presisere at alle fylkeskommuner skal gi tilbud om teknisk fagskole.
Departementet mener det er viktig å opprettholde rekrutteringsveien fra fagbrev til sertifikatutdanningen innenfor maritime fag og beholder denne i teknisk fagskole.
Departementet vil i tråd med satsingen i Nasjonal transportplan 2002-2011 tilrå at Statens trafikklærerskoles grunnutdanning blir utvidet og gradvis bygges opp til høgskolenivå. I den videre utvikling av skolens tilbud bør skolen allerede i dag søke et nært samarbeid med fag- og forskningsmiljø i universitets- og høgskolesektoren.
Departementet tilrår at Statens dykkerskole forblir organisert som en statlig virksomhet med et nasjonalt og landsdekkende ansvar for en helhetlig utdanning av yrkesdykkere. Departementet vil vurdere om skolens virksomhet på sikt bør knyttes nærmere opp til kurssvirksomheten ved en statlig høgskole.
Departementet vil i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet utrede ulike sider ved en eventuell overføring av Norges brannskole til Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde, slik at dette eventuelt kan skje fra 1. januar 2002. I dette arbeidet vil en også vurdere Brannskolens rolle i en samordning av de totale utdanningsressurser på beredskapsområdet.
Opplæringstilbud med tilskudd etter privatskoleloven
Departementet foreslår at privatskoleloven endres slik at § 3 bokstav e om yrkesrettet undervisning som ikke blir gitt i videregående opplæring, faller bort.
De opplæringstilbudene som allerede er godkjent etter § 3 bokstav e, får beholde tilskuddet som i dag.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring.
Opplæringstilbud som kun er godkjent for studiefinansiering
Departementet vil opprettholde dagens ordning med et minimumsomfang på tre måneder på fulltid eller fem måneder på halvtid for godkjenning av tilbud for studiefinansiering.
Det stilles krav om et minimum av opplysninger som institusjonen må tilfredsstille, men myndighetene skal ikke ta stilling til faglig behov og relevans.
Den faglige kvalitetssikringen vil være den enkelte tilbyders ansvar. Kvalitetssikringen må i stor grad legge opp til selvevaluering.
Studiefinansiering
Departementet tilrår at det skal gis utdanningsstøtte til ett års utdanning etter videregående opplæring som ikke er høyere utdanning.
De utdanningene som i dag er godkjent for studiestøtte i mer enn ett år bl.a. teknisk fagskole, skal fortsatt kunne gis studiestøtte for den tiden de er godkjent for.
Støttetiden for utdanning etter videregående opplæring inngår som del av den tid det kan gis støtte fra Lånekassen til høyere utdanning. Rammen for studiefinansieringen vil bli behandlet i en egen stortingsmelding på grunnlag av Mjøs- og Aamodt-utvalgenes innstillinger.