5 Utdrag av årsmeldinger for Vest-Norske Fiskesalslag for 1997 og 1998
5.1 Styrets beretning for 1997
Driftsåret 1997 har vært et relativt godt omsetningsår for Vest-Norges Fiskesalslag, selv om det har vært en liten nedgang både i kvantum og verdi i 1997. Gjennom laget ble det totalt omsatt 28.292 tonn omregnet til fersk kappet råfisk til en førstehåndsverdi av 278,9 mill.kr. Dette er en nedgang på 1.148 tonn eller 3,9%, mens verdien gikk ned med 3 mill. kr. Dette er en nedgang på 1,0% sammenlignet med fjoråret. Gjennomsnittsprisen har gått opp med 9 øre. Fra Kr. 9,34 i 1996 til Kr. 9,43 i 1997. Dette er en økning på 1,0%. Det synest som at man nå, etter 4. året på rad, har fått en stabil omsetning på rundt 30.000 tonn, og i underkant av 300 mill. kr.
En stor del av årsaken til denne stabiliteten ligger i omsetningen av torsk som er vårt viktigste fiskeslag. Fra 1995 til 1996 hadde vi en økning i omsetning av torsk på over 30%. Kvantum av torsk har faktisk en liten økning også i 1997. Dette gjelder også utenlandske landinger. Samtidig som ressurser og kvoter på torsk har vært relativt stabile siste årene. Bortsett fra notsei så er det en nedgang på alle andre fiskeslag både i kvantum og verdi.
I 1996 var det så langt rekord i utenlandske landinger i Salslagets distrikt. Spesielt var denne økningen på torsk. I 1996 ble det totalt landet 3.952 tonn til en verdi av 36 mill. kr. I 1997 ble det totalt landet 4.410 tonn torsk til en verdi av 47,1 mill. kr. Dette er en økning på 458 tonn i forhold til 1996. I verdi er økningen 11,1 mill. kr. Et annet moment i utenlandske landinger er at det er blitt flere typer fisk som blir landet nå i forhold til tidligere.
I 1997 klarte vi å få til felles vektsorteringer for fisk i samarbeid med Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, og organisasjonene på landsiden bestående av Fiskerinæringens Landsforening, Norske Sjømatbedrifters Landsforening og UNIDOS. Men dette skjedde ikke uten kamp.
Til prisforhandlingene for 1997 var man i Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd blitt enige om at Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Vest-Norges Fiskesalslag og Norges Råfisklag skulle innføre like vektsorteringer på fisk fra januar 1997. I Norges Råfisklags prisforhandlingsmøte utsatte de innføring av de vektgrenser vi var blitt enig om, til mai 1997. Vest-Norges Fiskesalslag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag fastsatte minsteprisene, og vektsorteringsgrensene etter styrevedtakene, gjeldende fra 27. januar 1997. Kjøperorganisasjonene svarte med kjøpestopp.
Fra Vest-Norges Fiskesalslags side så satte man med en gang opp en kriseplan for å sikre at færrest mulig ble skadelidende. Vi sytte først for at så mange som mulig fikk en orientering om situasjonen. Deretter sjekket vi ut hvordan mottakssituasjonen ville bli for kystflåten. Vi registrerte at det heldigvis var noen anlegg som tok imot fisk både i Hordaland og Sogn og Fjordane. Dernest registrerte vi at vi hadde en uke på oss før det ville komme båter fra Barentshavet. Problemet vårt var seigarnflåten i Nordsjøen og vest av Shetland.
I løpet av helgen 25./26. januar sjekket vi ut leveringsmulighetene både i Danmark og England/ Skottland. Vi greidde på en måte å avhjelpe situasjonen ved å få til levering både i Danmark og Skottland. Vi fikk en del problemer, og det ble kanskje litt mye oppstyr omkring situasjonen, men vi fikk til levering, også for båtene fra Sunnmøre og Romsdal. Kjøpe- og leveringsstoppen ble opphevet lørdag 8. februar 1997.
Situasjonen på omsetningssiden har fra år til år vært varierende. Siste årene har det blitt vanskeligere å opprettholde de små fiskemottakene. Situasjonen er ikke god i deler av lagets distrikt, og spesielt gjelder dette for kystflåten. Fiskerene i distriktene sør for Askvoll oppnår i stor grad bare minstepris. Selv om Vest-Norges Fiskesalslag kanskje har høye minstepriser, så taper disse i forhold til nordre distrikt der kvantum fisk og antall kjøpere gjør at man kan få utnytte auksjonssystemet. Salslaget har prøvd å finne løsninger på dette problemet. Det ble i 1997 nedsatt et utvalg som skulle se på mottakssituasjonen i Salslagets distrikt. Dette resulterte i et samarbeid mellom noen fiskemottak i Hordaland og Norsk Fiskeauksjon i Egersund. Dette har hatt en positiv effekt både for økonomien til mottakene, og pris til fisker som har hatt en betydelig oppgang.
En sak som allerede har «lagt ned» flere små fiskemottak, og som truer enda flere med nedleggelse, er de strenge krav til hygiene og bygningsmessig standard som blir stilt. Mange stiller seg uforstående til at man sidestiller kravene til små fiskemottak og større produksjonsbedrifter/eksportører. Selv om man setter en standard på krav til nybygg, så burde eksisterende fiskemottak vært behandlet mye mer lempelig.
Gustav og Ole Olsen AS fikk likviditetsproblemer i mai 1996. I møte mellom banken, G.og O. Olsen og VNF, forlangte VNF at kjøp pr. uke ikke skulle overstige Kr. 200 000,-, og at man ikke på noe tidspunkt skulle komme over garantien på 1 mill. kr. Etter kort tid viste det seg at G. og O. Olsen ikke holdt den inngåtte avtale. Bedriften ble stoppet, og det ble gjort avtale om styrt avvikling. Saldo til Salslaget var Kr. 582 186,-. Vest-Norges Fiskesalslag stevnet senere bedriften inn for Vågsøy Forliksråd for brudd på avtale. I dom i Forliksrådet er VNF tilkjent at G. og O. Olsen skulle betale beløpet + renter. Saken ble anket til Nordfjord Herredsrett. Dette resulterte i et forlik. Resultatet ble et bokført tap for Salslaget på Kr. 253 688,-.
Vest-Norges Fiskesalslag Salg AS ble opprettet i 1996 med Kr. 500 000,- i aksjekapital. Regnskapet til VNF Salg AS er samarbeidet med regnskapet til Vest-Norges Fiskesalslag til å utgjøre et eget konsernregnskap. Grunnen til opprettelsen av dette selskapet er nedfelt i lov. I 1997 har det vært forsøkt å løse omsetningsproblemer i distriktet ved å bruke VNF Salg. Dette med dårlig resultat. Det er derfor bestemt at VNF Salg, inntil annet blir bestemt, bare skal brukes i omsetningen av ål.
1997 ble et nytt år med fokus på finansieringen av Norges Fiskarlag. Den 3. juli 1997 ble det avsagt dom i Høyesterett mellom Norges Råfisklag og 5 fiskere med medlemsskap i Norges Kystfiskarlag. Retten konkluderte med at det var, og hadde vært, ulovlig å trekke inn kollektivt medlemskontingent til Norges Fiskarlag. Alle salgslag måtte derfor stoppe betaling av serviceavgift til Norges Fiskarlag fra og med 3. juli 1997. Norges Fiskarlag måtte derfor i gang med å bygge opp en ny finansieringsmodell som i sin helhet måtte bygge på frivillighet. For å være fullverdig medlem av Norges Fiskarlag gjelder følgende:
Fartøykontingent
Mannskapsandel
Tariffavgift
Personlig kontingent.
Når det gjelder fartøykontingent og tariffavgift så blir denne trukket inn av salgslagene. Rederiene trekker mannskapsdelen.
I finansieringen av Norges Fiskarlag er det også beregnet en inntekt på 6 mill. kr. som skal faktureres salgslagene for utførte tjenester av Norges Fiskarlag. Dette er en del som ikke er avklart ennå.
Under forhandlingene om en ny fiskeriavtale for 1997 ble det enighet mellom Norges Fiskarlag og Fiskeridepartementet om en ny avtale på totalt 90 mill. kr. + udisponerte midler fra tidligere år som vi kan leve med, dersom den blir opprettholdt på dette nivået i fremtiden. Dette ga en tildeling av føringstilskudd på 2,6 mill. kr. til Vest-Norges Fiskesalslag. For 1998 gikk det også greit å få til en fiskeriavtale.
Også i 1997 har Salslaget hatt et godt samarbeid med Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag i Ålesund og Fosnavåg, og Norges Råfisklag i Kristiansund, med felles auksjon for den mobile del av flåten.
I meldingsåret er det avholdt 6 styremøter, 2 telefonmøter med styret, 1 arbeidsutvalgs-møte og 2 telefonmøter med arbeidsutvalget. 109 saker er tatt opp til behandling i styret.
Direktør Audun Nybakk ble sagt opp i desember 1997. Direktøren har bestridt oppsigelsen. Tvisten er ikke løst.
Reguleringer/stopp i fisket
Trålfiske etter sei
Det har i 1997 ikke vært noen stopp/reguleringer i trålfisket etter sei på grunn av omsetningsvansker.
Seinotfisket
Det var stopp i seinotfisket fra 11. mai kl 2400 til 23. mai kl 00.00 på grunn av mye fisk i lås.
Melding til banklineflåten
Fartøy som vil levere fersk lange og brosme i lagets distrikt i perioden 30. juni til 11. august må inngå forhåndsavtale med kjøperne.
De enkelte fiskeri
Kvitlangefisket:
Omsetningen av fersk og frossen lange i lagets distrikt stabiliserte seg i 1995 etter flere år med stor nedgang. 1996 gav en liten oppgang i kvantum, men for 1997 er det igjen en stor nedgang. Totalt ble det omsatt 2 067 tonn kappet råfisk til en førstehåndsverdi av 27,4 mill. kr. Dette er en nedgang på 549 tonn eller 21%. Omsetningsverdien gikk ned med 8.6 mill kr. eller 24%. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk ned med 26 øre, fra 14,15 kr. til 13,89 kr for fersk lange. Og med 1,18 kr. fra 12.74 kr. til 11,56 kr. for frossen lange.
Brosmefisket:
Lagets omsetning av brosme gikk også betydelig ned fra 1996 til 1997. Det ble omsatt 973 tonn mot 2 125 tonn i 1996. Dette er en nedgang på 1.152 tonn eller 54%. Denne nedgangen er dramatisk når man ser på hvor viktig dette fiskeslaget har vært for den havgående flåten. Omsetningsverdien var på 20,7 mill. kr. i 1996. I 1997 ble omsetningen 8,8 mill. kr. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk ned med 51 øre for fersk brosme, fra 9,19 kr i 1996 til 8,68 kr. i 1997. En nedgang på 5,6%. For frossen brosme gikk gjennomsnittsprisen ned med 76 øre. Fra 10,07 kr. i 1996 til 9,31 i 1997. En nedgang på 7,6%.
Skjellbrosme:
Dette nye fiskeslaget som hadde sitt gjennombrudd på markedet i 1991, har kollapset fullstendig. Dette fiskeriet som så ut til å skulle bli et brukbart tilskudd til den havgående flåten er i 1997 nesten 0 i omsetning.
Blålangefisket:
Lagets omsetning av blålange har aldri vært stor, det er et fiskeslag som blir reknet som bifangst i fisket etter lange og brosme. Det er likevel symptomatisk også for dette fiskeslaget at det har stor nedgang fra 1996 til 1997. Det ble i 1997 totalt omsatt 43,6 tonn, en nedgang på 33 tonn eller 43%, til en førstehåndsverdi på 0,3 mill. kr. som er en nedgang på 0,4 mill. kr. eller 43%.
Torskefisket:
- Levende torsk
Totalt ble det omsatt 116,5 tonn levende torsk til en førstehåndsverdi på 2,0 mill. kr. i 1997. Dette er en nedgang fra 1996 på vel 4 tonn, eller 3,4 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk også ned fra 17,38 kr i 1996 til 17,34 kr. i 1997. En nedgang på 4 øre. Omsetningen av levende torsk var svært vanskelig i 1997.
- Fersk og frossen torsk
Lagets omsetning av fersk og frossen torsk viser oppgang også i 1997. Torskeomsetningen i Salslaget er et av de få fiskeslagene som har økning. Der er også en økning av utenlandske landinger. Totalt ble det omsatt 9.847 tonn i 1997, mot 9.037 tonn i 1996. En økning på 810 tonn, eller 9%. Omsetningsverdien var på 116,6 mill. kr i 1997, mot 97,3 mill. kr. i 1996, en økning på 19,3 mill. kr., eller 20%. Gjennomsnittsprisen pr. kg. for fersk torsk gikk opp med 33 øre, eller 2,9%. Fra 11,44 kr i 1996 til 11,77 kr i 1997. For frossen torsk gikk prisen opp med 1,24 kr. eller 11,7%. Fra 10,62 kr. i 1996 til 11,86 kr. i 1997.
- Saltet torsk
Omsetningskvantumet av saltet torsk gikk ytterligere ned i 1997. Fra 275 tonn i 1996 til 135,5 tonn i 1997. Dette er en nedgang på nesten 140 tonn, eller 51%. Førstehåndsverdien var i 1997 på 3,2 mill. kr., en nedgang på 3,1 mill. kr. fra 1996 eller 49%. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp fra 22,86 kr til 23,38 kr. Det er etter hvert blitt mindre og mindre aktuelt å levere saltfisk.
Seifisket:
- Levende sei
Omsetningen av levende sei viste en gledelig oppgang i 1997 i forhold til 1996. Det ble omsatt 4.512 tonn i 1997 mot 2.589 tonn i 1996, en oppgang på 1 923 tonn eller 74%. Som et resultat av dette ble omsetningsverdien 1997 på 9,8 mill. kr. Omsetningsverdien i 1996 var på 5,6 mill. kr. Gjennomsnittsprisen i 1997 ble 2,17 kr. I 1996 var den 2,18 kr. Etter utbyggingen av Bulandet Fiskeindustri i 1997 så er det bra kapasitet for mottak i Salslagets distrikt.
- Seifisket
Selv om det igjen er begynt å ta seg opp et tradisjonelt garnfiske etter sei om vinteren, så gikk omsetningen ned igjen i vårt distrikt i 1997. Det ble omsatt 6.193 tonn kappet sei til en verdi av 38,9 mill. kr. I kvantum er dette en nedgang på 1.476 tonn fra 1996, eller 19%. I verdi er det også en nedgang fra 43,3 mill kr. i 1996 til 38,9 mill kr. i 1997. En nedgang på 4,4 mill. kr. eller 10%. Gjennomsnittsprisen pr. kg for fersk sei i 1997 var 6,02 kr., mot 5,35 kr. i 1996. En oppgang på 67 øre eller 12,5%. For frossen sei var gjennomsnittsprisen i 1997 7,16 kr., mot 6,39 kr. i 1996. En økning på 77 øre eller 12%.
- Saltet sei
Som det er med saltet torsk, så er det også med saltet sei. Det er lite aktuelt å salte sei ombord. I lagets distrikt i 1997 ble det bare landet knapt 4 tonn til en verdi av 41.129,- kr.
Blåkveitefisket:
Blåkveite kan bare fiskes som bifangst i NØS, men ved Grønland har vi en kvote. Siste 2 årene har det vært en liten økning i omsetningen av blåkveite i Salslagets distrikt. I 1997 ble det landet 456,8 tonn blåkveite til 9,3 mill. kr. Dette er en solid økning fra 1996 da det ble landet 306 tonn til en verdi av 6,4 mill. kr. Gjennomsnittsprisen i 1997 var 20,36 kr. pr. kg. I 1996 var gjennomsnittsprisen 20,89 pr. kg.
Pigghåfisket:
Pigghåfisket er blitt et rent kystfiske med et varierende resultat fra år til år. Det ble landet 360 tonn i 1997, mot 734 tonn i 1996. En nedgang på 374 tonn eller 51%. Førstehåndsverdien var 1,7 mill. kr. i 1997 mot 3,2 mill. kr. i 1996. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp fra 4,38 kr. i 1996 til 4,72 kr. i 1997, en oppgang på 34 øre eller 7,8%.
Breiflabbfisket:
Fisket etter breiflabb er et fiskeri som har vært drevet ganske intensivt de siste årene, dette er kanskje grunnen til at omsetningen har gått gradvis nedover. I 1997 ble det omsatt 209 tonn mot 236 tonn i 1996, en nedgang på 27 tonn eller 11,5%. I 1997 har det likevel vært en positiv prisutvikling. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp fra 49,32 kr. i 1996 til 51,96 kr. i 1997. Dette er en oppgang på 2,64 kr. eller 5,3%. Omsetningsverdien i 1997 var 10,9 mill. kr. mot 11,7 mill. kr. i 1996. En nedgang på 0,8 mill. kr. eller 6,8%
Lysingfisket:
Dette er et fiskeri som har vært borte i en del år, men har de siste 2 årene vært et viktig fiskeri for kystflåten. Det ble i 1997 landet 159 tonn lysing til en verdi av 4,5 mill. kr. Dette er en økning fra 1996 på 10 tonn, da det ble landet 149 tonn til en verdi av 3,6 mill. kr. Gjennomsnittsprisen gikk opp fra 24,19 kr. pr. kg. i 1996 til 28,21 kr. pr. kg. i 1997.
Krabbefisket:
Ved fordelingen av fiskeristøtten i 1997 ble det innført et nytt prinsipp i tildeling av føringsmidler. Det ble ikke satt av en ramme til kystbrisling, fjordsild og krabbe som tidligere, men dette ble lagt inn i de totale føringsmidlene. I stedet for å fordele etter gammelt mønster mellom salgslagene, der kvantum fra året før dannet basis for tildelingen, så må vi nå søke om tildeling av føringsmidler til krabbe innenfor den gitte ramme. For 1997 så søkte vi om å få utbetale 45 øre pr. kg. krabbe i frakttilskudd til manntallsførte fiskere. Dette fikk vi innvilget.
Leveringsmulighetene og produksjon av krabbe i Vest-Norges Fiskesalslags distrikt har ikke endret seg vesentlig fra 1996 til 1997. Salslaget fant derfor ingen grunn til å kvoteregulere fisket. Det ble heller ikke satt i verk spesielle førings- eller mottaksordninger. Det ble i 1997 landet 338 tonn til en verdi av vel 2,3 mill. kr. Dette er en økning fra 1996 på 42 tonn. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp fra Kr. 6,54 i 1996 til Kr. 6,82 i 1997.
Følgende minstepriser ble fastsatt for 1997:
| Krabbe til konsum | 6,50 pr. stk. |
| Krabbe til skjellproduksjon(fersk anvendelse) | 6,20 pr. kg. |
| Krabbe til hermetikk/skjellprod.(vak. og frys) | 4,80 pr. kg. |
Det ble utbetalt et føringstilskudd på 45 øre pr. kg. til manntallsførte fiskere.
Ålefisket:
Selv om man fikk en liten nedgang i gjennomsnittsprisen pr. kg. i 1997, så gikk både kvantum og omsetningsverdi for ål opp i 1997 i forhold til 1996. I 1997 ble det omsatt 79,7 tonn mot 57,4 tonn i 1996. Dette er en oppgang på 22,3 tonn eller 39%. Det dårlige resultatet i 1996 ble nok påvirket av vær- og åteforhold. Omsetningsverdien i 1997 var 3,6 mill. kr. mot 2,6 mill. kr. i 1996. Gjennomsnittsprisen i 1997 var 44,63 kr. pr. kg. I 1996 var gjennomsnittsprisen 45,45 kr. En nedgang på 82 øre pr. kg.
Brugdefisket:
Brugdeomsetningen i 1996 ble et antiklimaks i forhold til de 2 foregående år. Markedet var ustabilt, og vi fikk opp en pris på Kr. 150,- pr. kg. for finnene. Fiskerne aksepterte ikke dette. Ingen ville gå inn på kontrakter, og de fiskere som var ute valgte å stå fritt. Det ble omsatt noe brugdefinner i Norges Råfisklags distrikt, men prisene ble lave. Det ble ikke omsatt brugde i Vest-Norges Fiskesalslags distrikt i 1996. 1997 så ut til å bli bedre. Vi fikk til en pris på 185,- kr pr. kg. Det ble likevel bare levert 984 kg i vårt distrikt. Vi prøvde å få til en omsetning på brugdekjøtt i 1997. Økonomisk vart det ikke noen suksess, men der ligger et potensiale for fremtiden.
Utenlandske landinger/landinger i utlandet
I 1997 ble det landet 4.603 tonn fra utenlandske båter i Vest-Norges Fiskesalslags distrikt, til en førstehåndsverdi av 49,6 mill. kr. Dette er en økning fra 1996 da det ble landet 4.037,7 tonn til en førstehåndsverdi av 37,4 mill. kr. Økningen skyldes først og fremst landinger av russisk fanget torsk og lange, men for første gang er det landet et større spekter av fiskeslag. Gjennomsnittsprisen økte fra 9,27 kr. pr. kg. i 1996 til 10,78 kr. pr. kg i 1997.
I 1997 landet båter fra Vest-Norges Fiskesalslags distrikt 906,6 tonn i utlandet, til en verdi av 9 mill. kr. Dette er en stor oppgang fra 1996 da det ble landet 437,5 tonn til en førstehåndsverdi av 5 mill. kr.
Lagets økonomi
Regnskapet for 1997 er gjort opp med et underskudd på Kr. 45 373,-. Etter at skattekostnad er ført til utgift med Kr. 48 011,-.
Det heleide datterselskapet Vest-Norges Fiskesalslag Salg AS er samarbeidet med regnskapet til Vest-Norges Fiskesalslag til å utgjøre et eget konsernregnskap, konsernregnskapet viser et underskudd på Kr. 56 115,-.
VNF hadde i 1997 en omsetning på 279 mill. kr., dette er en nedgang på 3 mill. kr. sammenlignet med 1996. Provisjonsinntektene har gått opp med Kr. 57 991,- til Kr. 4 487 729,-. Faktisk oppnådd lagsavgift i % av omsetningen er gått opp fra 1,57% til 1,60%. Det er da regnet gebyr for 12 måneder i 1997 mot 6 måneder i 1996.
Det er 7,6 årsverk i Vest-Norges Fiskesalslag.
VNF finansierer sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning. For 1997 er det betalt en premie på Kr. 120 742,- dekket over driften. For 1996 var driften belastet med Kr. 12 000,-.
Det er bokført tap på krav etter konkurs i firma Gustav og Ole Olsen AS. Tapet er bokført etter rettsforlik med styremedlemmer i Gustav og Ole Olsen AS.
Ved Høyesterettsdom av 3. juli 1997 ble avtalen mellom salgslagene og Norges Fiskarlag om betaling av en serviceavgift til Norges Fiskarlag kjent ulovlig. For perioden frem til kjennelsen i Høyesterett utgjør serviceavgiften Kr. 352 747,-. Dette beløpet er overført til Norges Fiskarlag.
Vest-Norges Fiskesalslag kjøpte 1. juni 1997 det såkalla «Fiskevegnbygget» i Måløy. Med dette kjøpet er en del av lagets kapital omplassert fra bankinnskudd til fast eiendom, og laget mottar husleieinntekter til erstatning for bortfall av renteinntekter. Husleieinntektene vises i regnskapet som andre inntekter.
Laget sitter med rentebærende obligasjoner som gir rente på henholdsvis 9% og 7,4%. Etter hvert som obligasjonene nærmer seg dato for innløsning reduseres kursen (salgsprisen) på obligasjonene. Renteinntektene redusert med nedskrivningen av verdi-papirene har gitt en effektiv avkastning på 3,73% i 1997.
Lagets egenkapital pr. 31. desember 1997 er Kr. 16 145 619,-.
Lagets likvide situasjon er god slik at samtlige forpliktelser kan gjøres opp ved forfall.
Forøvrig vises til regnskapet for 1997.
5.2 Styrets beretning for 1998
Driftsåret 1998 har vært et meget godt omsetningsår for Vest-Norges Fiskesalslag, med oppgang både i kvantum og verdi. Gjennom laget ble det totalt omsatt 30 971 tonn omregnet til fersk kappet vekt, til en førstehåndsverdi av kr. 408,9 mill. Dette er en oppgang på 2 679 tonn eller 9,5%. Verdien gikk opp med hele kr. 130 mill., som tilsvarer en økning på 46,6% sammenlignet med fjoråret. Gjennomsnittsprisen har økt med kr. 3,35 fra kr. 9,86 i 1997 til kr. 13,20 i 1998 som tilsvarer en økning på 33,9%. Etter at en - de 4 tidligere år - har hatt en omsetning på i underkant av kr. 300 mill. har en i 1998 satt ny omsetningsrekord med over kr. 125 mill.
Det har i 1998 vært prisøkning for så å si alle fiskeslag. Torsk, hyse, sei, lange og brosme er de viktigste fiskeslagene for laget. Selv om kvantumet av torsk gikk ned med nesten 11%, steg verdien med 32,6%. Hyseprisen steg med hele 77,4% og kvantum steg med 35%, videre er prisøkningen for brosme 37,1%, sei 33,9% og kvitlange 13,8%.
Styret vil påpeke at en må se på årets omsetning som ekstraordinær og at en ikke kan forvente tilsvarende omsetning i 1999. For det første er kvotene innenfor hvitfisk gått betydelig ned, i tillegg har det etter årsskiftet vært usikkerhet i flere markeder ute. Spesielt urolig har det vært i Brasil-markedet som våre klippfiskeksportører er så avhengig av.
I 1998 ble det også økning i utenlandske landinger i Salslagets distrikt. I 1997 ble det landet 4.603 tonn fisk til en verdi av kr. 49,6 mill. som i 1998 økte til totalt landet 5 249 tonn til en verdi av kr. 84.4 mill. Dette er en økning på 646 tonn i forhold til 1997. I verdi er økningen på hele kr. 34,8 mill., og gjennomsnittsprisen økte fra kr. 10,78 til kr. 16,09.
Landinger i utlandet av fartøy fra salgslagets distrikt gikk ned fra 906 tonn til 614 tonn, verdien økte alikevel fra kr. 8.9 mill. til kr. 10,8 mill som skyldes økt snittpris fra kr. 9,91 til kr. 17,59.
Hele omsetningsveksten har skjedd i Sogn og Fjordane, og fylkets andel av omsetningen var på kr. 384,9 mill., mens omsetningen i Hordaland er gått tilbake fra kr. 25,7 mill. til kr. 24 mill. Styret er ikke tilfreds med utviklingen i Hordaland, der kjøperne burde ha mye større potensiale. Det er imidlertid etablert samarbeid som kan stimulere omsetningen i sørlige distrikt.
Auksjonssamarbeidet for den mobile flåten, mellom Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Vest-Norges Fiskesalslag og Norges Råfisklag i Kristiansund har fungert tilfredsstillende og ført til at fiskerne har fått priser som antatt ikke ville blitt oppnådd med mindre utbudsområde.
Situasjonen på omsetningssiden har fra år til år vært varierende. Siste årene har det blitt vanskeligere å opprettholde de små fiskemottakene. Situasjonen er ikke god i deler av lagets distrikt, og spesielt gjelder dette for kystflåten. Det vil i 1999 bli forsøkt å starte opp auksjon for kystfiskere.
De strenge kravene til hygiene og bygningsmessig standard som blir stilt, har ført til at flere fiskemottak har «lagt inn årene». Selvsagt settes det krav om standard på nybygg, men eksisterende fiskemottak burde vært behandlet mer lempelig.
Salgslaget har ikke bokført tap på fordringene på våre kunder i 1998.
Vest-Norges Fiskesalslag Salg AS ble opprettet i 1996 med Kr. 500.000,- i aksjekapital. Regnskapet til VNF Salg AS er samarbeidet med regnskapet til Vest-Norges Fiskesalslag til å utgjøre et eget konsernregnskap. I 1998 er dette selskapet nyttet til omsetning av levende ål.
1998 ble nok et år med fokus på finansieringen av Norges Fiskarlag etter at det 3. juli 1997 ble avsagt dom i Høyesterett mellom Norges Råfisklag og 5 fiskere med medlemsskap i Norges Kystfiskarlag. Det har vært flere møter mellom salgslagene og Norges Fiskarlag i løpet av 1998, for å finne frem til omfanget av tjenester som Fiskarlaget utfører for salgslagene. For vårt salgslag utgjorde verdien av slike tjenester kr. 65.000 i 1998.
Det har vært et visst press på Råfiskloven og i løpet av året har stortingsmelding nr. 51 «Perspektivmeldingen», Ot.prp. nr. 67 «Deltakerloven» og Næringslovutvalgets innstilling vært ute til høring. Både Næringslovutvalgets innstilling og stortingsmelding nr. 51 omtaler Råfiskloven og gir synspunkter på salgslagenes virksomhet. Stortingsmelding nr. 51 skal behandles i Stortinget i løpet av våren 1999.
Under forhandlingene om en ny fiskeriavtale for 1998 ble det enighet mellom Norges Fiskarlag og Fiskeridepartementet om en ny avtale på totalt kr. 38 mill. i føringstilskudd + udisponerte midler fra tidligere år. Dette ga en tildeling av føringstilskudd på kr. 2,6 mill. til Vest-Norges Fiskesalslag. For 1999 er bevilget føringstilskudd redusert til kr. 2,1 mill. for vårt salgslag.
Norges Handels- og Sjøfartstidende (NHS) kom inn og ble ny storeier etter emisjon i avisen AS Fiskaren. Salgslagets solgte seg ned fra 139 aksjer til 72 aksjer tilsvarende en eierandel fra 11,12% til 3,92% etter emisjon. NHS eier 64% av aksjene etter emisjonen.
I meldingsåret er det avholdt 6 styremøter, 3 telefonstyremøter og 6 arbeidsutvalgsmøter. 113 saker er tatt opp til behandling i styret og 14 saker i arbeidsutvalget.
Audun Nybakk ble sagt opp som direktør i desember 1997. Oppsigelsen ble bestridt av Nybakk, men saken ble forlikt i mai 1998. Magnar Aasebø ble konstituert som direktør fra 1. juli 1998. Stillingen ble utlyst og Aasebø ble ansatt som lagets nye direktør fra 1. desember 1998, det var 6 søkere til stillingen.
Vest-Norges Fiskesalslag flyttet inn i eget bygg 7. september 1998. Åpningen av lokalene ble foretatt at fiskeriminister Peter Angelsen. Det var ikke rød løper, sølvsaks og silkesnor som møtte ministeren, men Angelsen fikk en håkniv til å skjære over en lineende med.
Reguleringer/stopp i fisket
Trålfiske etter sei
Det har i 1998 vært flere stopp/reguleringer i trålfisket etter sei, men ikke på grunn av omsetningsvansker.
Seinotfisket
Det har ikke vært stopp eller reguleringer i seinotfisket i lagets distrikt i 1998.
Melding til banklineflåten
Fartøy som vil levere fersk lange og brosme i lagets distrikt i perioden 15. juni til 17. august må inngå forhåndsavtale med kjøperne.
De enkelte fiskeri
Kvitlangefisket:
Omsetningen av iset og frossen lange i lagets distrikt for 1998 viser en positiv oppgang. Totalt ble det omsatt 2.368 tonn kappet råfisk til en førstehåndsverdi av kr. 35,7 mill. Dette er en oppgang på 301 tonn eller 14,6%. Omsetningsverdien gikk opp med kr. 8.3 mill. eller 30,4%. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp med 29 øre, fra kr. 13,89 til kr. 14,18 for iset lange. og med kr. 4,60 - fra kr. 11.56 til kr. 16,16 for frossen lange.
Brosmefisket:
Lagets omsetning av brosme gikk betydelig opp fra 1997 til 1998. Det ble omsatt 1 128 tonn mot 972 tonn i 1997. Dette er en oppgang på 155 tonn eller 16%. Denne oppgangen er positiv når en ser på hvor viktig dette fiskeslaget har vært for den havgående flåten. Omsetningsverdien var på kr. 8,8 mill. i 1997. I 1998 ble omsetningen kr. 13,9 mill. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp med kr. 1,42 for iset brosme, fra kr. 8,68 i 1997 til kr. 10,10 i 1998. En oppgang på 16,3%. For frossen brosme gikk gjennomsnittsprisen opp med kr. 4,15 - fra kr. 9,31 i 1997 til kr. 13,46 i 1998. En oppgang på 44,5%.
Skjellbrosme:
Dette fiskeslaget hadde sitt gjennombrudd på markedet i 1991, men kollapset i 1997 og dette resulterte i at omsetningen ble bortimot 0. Markedet har tatt seg opp igjen i 1998, det ble landet 72 tonn til en verdi av nesten kr. 0,5 mill. Gjennomsnittsprisen ble kr. 6,43.
Blålangefisket:
Lagets omsetning av blålange har aldri vært stor, det er et fiskeslag som blir reknet som bifangst i fisket etter lange og brosme. Dette fiskeslaget har nedgang fra 1997 til 1998. Det ble i 1998 totalt omsatt 30,4 tonn, en nedgang på 13 tonn eller 30,1%, til en førstehåndsverdi på kr. 0,2 mill. som er en nedgang på kr. 0,1 mill. eller 27,7%.
Torskefisket:
- Levende torsk
Totalt ble det omsatt 73,2 tonn levende torsk til en førstehåndsverdi av kr. 1,3 mill. i 1998. Dette er en nedgang fra 1997 på vel 43 tonn, eller 26 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk også ned fra kr. 17,34 i 1997 til kr. 17,26 i 1998. En nedgang på 8 øre. Omsetningen av levende torsk var svært vanskelig i 1998, dette skyldes at den villfanga torsken har fått sterk konkurranse fra oppdrettstorsk.
- Iset og frossen torsk
Lagets omsetning av iset og frossen torsk viser oppgang i verdi, men nedgang i kvantum i 1998. Det er en liten nedgang av utenlandske landinger. Totalt ble det omsatt 8.986 tonn i 1998, mot 9.847 tonn i 1997. En nedgang på 861 tonn, eller 8,7%. Omsetningsverdien var på kr. 159,9 mill. i 1998, mot kr. 116,6 mill. i 1997, en økning på kr. 43,3 mill., eller 37,1%. Gjennomsnittsprisen pr. kg. for iset torsk gikk opp med kr. 4,40, eller 37,4% - fra kr. 11,77 i 1997 til kr. 16,17 i 1998. For frossen torsk gikk prisen opp med kr. 6,36, eller 53,6% - fra kr. 11,86 i 1997 til kr. 18,22 i 1998.
- Saltet torsk
Omsetningskvantumet av saltet torsk gikk betydelig ned i 1998. Fra 135,5 tonn i 1997 til 7,4 tonn i 1998. Dette er en nedgang på 128 tonn, eller 94,5%. Førstehåndsverdien var i 1998 på kr. 0,2 mill., en nedgang på kr. 3 mill. fra 1997, eller 93,7%. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp fra kr. 23,38 til kr. 25,95. Det er etter hvert lite aktuelt å levere saltfisk.
Seifisket:
- Levende sei
Omsetningen av levende sei har steget i 1998. Det ble omsatt 5.220 tonn i 1998 mot 4.512 tonn i 1997, en stigning på 708 tonn eller 15,7%. Som et resultat av dette ble omsetningsverdien i 1998 på kr. 13,1 mill. Omsetningsverdien i 1997 var på kr. 9,8 mill. Gjennomsnittsprisen i 1998 ble kr. 2,51. I 1997 var den kr. 2,17.
- Seifisket
Omsetningen av sei viser nedgang i kvantum, men en gledelig oppgang i verdi. Det ble omsatt 5.966 tonn kappet sei til en verdi av kr. 50,1 mill. I kvantum er dette en nedgang på 227 tonn fra 1997, eller 3,7%. I verdi er det en oppgang fra kr. 38,9 mill i 1997 til kr. 50,1 mill. i 1998. En oppgang på kr. 11,2 mill. eller 28,8%. Gjennomsnittsprisen pr. kg for iset sei i 1998 var kr. 7,56, mot kr. 6,02 i 1997. En oppgang på kr. 1,54 eller 25,6%. For frossen sei var gjennomsnittsprisen i 1998 kr. 10,94 - mot kr. 7,16 i 1997. En økning på kr. 3,78 eller 52,8%.
- Saltet sei
Som det er med saltet torsk, så er det også med saltet sei. Det er lite aktuelt å salte sei ombord. I lagets distrikt i 1998 ble det bare landet 2,6 tonn til en verdi av kr. 30 409,-.
Blåkveitefisket:
Blåkveite kan bare fiskes som bifangst i NØS, men ved Grønland har vi en kvote. De 2 foregående år har det vært en liten økning i omsetningen av blåkveite i Salslagets distrikt. I 1998 ble det landet 923,6 tonn blåkveite til kr. 17,7 mill. Dette er en solid økning fra 1997 da det ble landet 456,8 tonn til en verdi av kr. 9,3 mill. Gjennomsnittsprisen i 1998 var kr. 19,16 pr. kg. en nedgang fra 1997 da gjennomsnittsprisen var kr. 20,36 pr. kg.
Pigghåfisket:
Pigghåfisket er blitt et rent kystfiske med et varierende resultat fra år til år. Det ble landet 215 tonn i 1998, mot 360 tonn i 1997. En nedgang på 145 tonn eller 40,3%. Førstehåndsverdien var kr. 1,2 mill. i 1998 mot kr. 1,7 mill. i 1997. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp fra kr. 4,72 i 1997 til kr. 5,43 i 1998, en oppgang på 71 øre eller 15%.
Breiflabbfisket:
Fisket etter breiflabb er et fiskeri som har vært drevet ganske intensivt de siste årene. Omsetningen har gått gradvis nedover de foregående årene, men i 1998 viser det en solid oppgang. I 1998 ble det omsatt 300 tonn mot 209 tonn i 1997, en oppgang på 91 tonn eller 43,5%. I 1998 har den positive prisutviklingen fortsatt. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp fra kr. 51,96 i 1997 til kr. 59,79 i 1998. Dette er en oppgang på kr. 7,83 eller 15,1%. Omsetningsverdien i 1998 var kr. 17,9 mill. mot kr. 10,9 mill. i 1997. En oppgang på kr. 7 mill. eller 64,2%
Lysingfisket:
Dette er et fiskeri som har vært borte i en del år, men har de siste 3 årene vært et viktig fiskeri for kystflåten. Det ble i 1998 landet 212 tonn lysing til en verdi av kr. 7,9 mill. Dette er en økning fra 1997 på 53 tonn, da det ble landet 159 tonn til en verdi av kr. 4,5 mill. Gjennomsnittsprisen har steget kraftig fra kr. 28,21 pr. kg. i 1997 til kr. 37,14 pr. kg. i 1998.
Krabbefisket:
Leveringsmulighetene og produksjon av krabbe i Vest-Norges Fiskesalslags distrikt har ikke endret seg vesentlig fra 1997 til 1998. Salslaget fant derfor ingen grunn til å kvoteregulere fisket. Det ble heller ikke satt i verk spesielle førings- eller mottaks-ordninger. Det ble i 1998 landet 408 tonn til en verdi av vel kr. 2,6 mill. Dette er en økning fra 1997 på 70 tonn. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk ned fra kr. 6,82 i 1997 til kr. 6,29 i 1998.
Følgende minstepriser ble fastsatt for 1998:
| Krabbe til konsum | 6,50 pr. stk. |
| Krabbe til skjellproduksjon (fersk anvendelse) | 6,20 pr. kg. |
| Krabbe til hermetikk/skjellprod. (vak. og frys) | 5,20 pr. kg. |
Det ble utbetalt et føringstilskudd på 45 øre pr. kg. til manntallsførte fiskere ved levering av krabbe til hermetikk og til nedlegging i skjell eller annen emballasje.
Ålefisket:
Omsetningen av levende ål i 1998 ble i sterk grad preget av de dårlige vær- og åteforholdene. Både kvantum og omsetningsverdi for ål i 1998 gikk ned i forhold til 1997. I 1998 ble det omsatt 44,3 tonn mot 79,7 tonn i 1997. Dette er en nedgang på 35,4 tonn eller 44,4%. Omsetningsverdien i 1998 var kr. 2,1 mill. mot kr. 3,6 mill. i 1997. Gjennomsnittsprisen i 1998 var kr. 46,95 pr. kg. I 1997 var gjennomsnittsprisen kr. 44,63. En oppgang på kr. 2,32 pr. kg.
Steinbitfisket:
Fisket etter grå-, flekk- og blåsteinbit er en bifangst for autolineflåten. Fisket etter blåsteinbit ble først interessant i 1997 da det åpnet seg et marked for dette fiskeslaget i Øst-Europa. Det var gode utsikter i dette markedet i 1. halvår 1998, men den økonomiske krisen i Russland skapte problemer i 2. halvår. Dette førte til mye blåsteinbit på lager. Enkelte kjøpere ba fiskesalgslagene stoppe omsetningen av dette fiskeslaget, men salgslagene har ingen myndighet til å stoppe omsetningen så lenge det er kjøpere i førstehåndsmarkedet.
Gråsteinbit.Det ble landet 68,2 tonn i 1998 mot 62,4 tonn i 1997, en økning på 5,8 tonn eller 9,3%. Verdien i 1998 var ca. kr. 1 mill. mot kr. 0,7 mill. i 1997, en økning på kr. 0,3 mill. eller 42,8%. Gjennomsnittsprisen i 1998 var kr. 14,46 mot kr. 10,95 i 1997, en økning på kr. 3,51 eller 32%.
Flekksteinbit. Det ble landet 335,3 tonn i 1998 mot 250 tonn i 1997, en økning på 85,3 tonn eller 34,1%. Verdien i 1998 var kr. 4,8 mill. mot kr. 2,6 mill. i 1997, en økning på kr. 2,2 mill. eller 84,6%. Gjennomsnittsprisen i 1998 var kr. 14,40 mot kr. 10,64 i 1997, en økning på kr. 3,76 eller 35,3%.
Blåsteinbit. Økningen av dette fiskeslaget ble enorm i 1998, dette skyldes et direktefiske etter blåsteinbit. Det ble landet 1.148,6 tonn i 1998 mot 53,5 tonn i 1997, en økning på 1.095,1 tonn eller 2.045%. Verdien i 1998 var kr. 7 mill. mot kr. 0,3 mill. i 1998, en økning på kr. 6,7 mill. eller 2.233,3%. Gjennomsnittsprisen i 1998 var kr. 6,11 mot kr. 6,04 i 1997, en økning på 7 øre eller 1,2%.
Utenlandske landinger/landinger i utlandet
I 1998 ble det landet 5.249 tonn fra utenlandske båter i Vest-Norges Fiskesalslags distrikt, til en førstehåndsverdi av kr. 84,5 mill. Dette er en økning fra 1997 da det ble landet 4.603 tonn til en førstehåndsverdi av kr. 49,6 mill. Økningen skyldes først og fremst landinger av et større spekter av fiskeslag. Gjennomsnittsprisen økte fra kr. 10,78 pr. kg. i 1997 til kr. 16,09 pr. kg i 1998.
I 1998 landet båter fra Vest-Norges Fiskesalslags distrikt 614 tonn i utlandet, til en verdi av kr. 10,8 mill. Dette er en nedgang i kvantum, men en oppgang i verdi fra 1997 da det ble landet 906,6 tonn til en førstehåndsverdi av kr. 9 mill
Lagets økonomi
Salgslagets har rasjonalisert administrasjonen med 1 hel stilling, og har i dag 8 ansatte hvorav 5 på deltid.
Etter en omsetning på kr. 408.9 mill. er regnskapet gjort opp med et overskudd på kr. 93 870,-.
Etter regnskapsårets utgang er det ikke inntrått forhold som er av betydning for vurdering av resultatregnskapet og balanse.
Selskapet har ikke aktiviteter som forurenser det ytre miljø.
Forøvrig vises til regnskapet for 1998.