2 Årsmelding fra Eksportutvalget for fisk for 1998

2.1 Utvalgets beretning 1998

Utvalgets sammensetning

Ved inngangen til beretningsåret hadde Eksportutvalget for fisk følgende medlemmer:

Helge Gørrissen, utvalgsleder

Bjarne Haagensen, nestleder

Vigdis Harsvik

Torbjørn Dahl

Ole-Eirik Lerøy

Helge Gåsø

Ole G. Persson

Funksjonstiden for Eksportutvalget for fisk er i perioder på to år. Oppnevningen av et nytt utvalg skulle opprinnelig ha funnet sted ved årsskiftet 97/98, men Fiskeridepartementet besluttet å forlenge funksjonstiden frem til 30. januar 1998.

Tre medlemmer trådte da ut av utvalget. Det var utvalgsleder Helge Gørrissen og medlem Vigdis Harsvik, som begge hadde vært med i utvalget siden opprettelsen 1. juli 1991, og Ole G. Persson som i lange perioder har vært fast møtende medlem. Utvalgsmedlem Ole-Eirik Lerøy overtok oppgaven som utvalgsleder og Bjarne Haagensen fortsatte som nestleder. Det nye utvalget, som har funksjonstid frem til 1. januar 2000, er sammensatt slik:

Ole-Eirik Lerøy, utvalgsleder

Bjarne Haagensen, nestleder

Helge Gåsø

Torbjørn Dahl

Agathe Thorbjørnsen

Heidi Johansen

Jan Skjærvø

Fiskeridepartementet deltar som observatør I utvalgets møter, i 1998 representert ved ekspedisjonssjef Magnor Nerheim.

EFFs administrerende direktør er Dag Eivind Opstad.

2.1.1 Årsberetning

I perioden 1989 - 1998 har realverdien av sjømateksporten fra Norge blitt fordoblet. 1998 ble et nytt godt år for fiskerinæringen: Samlet ble det eksportert for ca. 28,3 milliarder kroner, en økning på 3,6 milliarder kroner - nær 15 prosent - sammenlignet med året før.

Med dette er fiskerinæringen Norges nest største eksportnæring etter olje, men foran gass. Som sjømateksportør er norsk fiskerinæring også nr. 2 i verdensmålestokk. Målt i lønnsomhet er norsk fiskerinæring i fremste rekke. I tråd med den økte lønnsomheten har så godt som all offentlig støtte til fiskerinæringen blitt fjernet.

Markedsutviklingen

Hvert år de siste ti årene har fiskeeksporten økt i verdi. Fra 1997 til 1998 økte eksporten med 3,5 milliarder kroner. Samlet utgjorde fiskeeksporten 28,3 milliarder kroner eller 8,5 prosent av samlet norsk eksport. En viktig årsak til økningen var en god prisutvikling for de aller fleste produkter. Lønnsomheten ble vesentlig forbedret i 1998.

Unntakene er i første rekke makrell og sild, som representerte ca. 3,95 milliarder kroner av eksporten, noe som var en nedgang på henholdsvis 5,4 prosent (makrell) og 21 prosent (sild), en samlet nedgang på 13 prosent. Pelagisk er en bransje med svært sterk vekst de siste årene, men som i 1998 fikk merke de økonomiske nedgangstider i Asia og Øst-Europa. Frem til august var eksporten til Øst-Europa i god utvikling.

Da krisen inntrådte ga den umiddelbart virkning ved at eksporten til Russland stanset opp, noe som i neste omgang førte til overskuddstilbud og reduserte priser i andre markeder, som for eksempel Japan. Eksporten av sild til Russland tok seg noe opp igjen i oktober og november, men da kursen på russiske rubler på nytt falt i desember, ble eksporten av sild igjen redusert.

For oppdrettsnæringen ble 1998 et nytt rekordår, med en lønnsomhet man må tilbake til 1994 for i finne. Samlet sett ble det eksportert oppdrettsprodukter for ca. 9,7 milliarder kroner. Inkludert innenlandsk omsetning utgjorde salgsverdien av oppdrettsprodukter vel 10 milliarder kroner. Til tross for økonomiske nedgangstider i den russiske og i de fleste asiatiske økonomier, samt høye minstepriser på eksporten til EU, kan lakseprodusentene vise til økt eksportvolum (8,2 prosent) og økte gjennomsnittspriser (verdiøkning på 15 prosent) sammenlignet med året før. Eksportverdien av ørret var ca. 950 millioner kroner, hvorav frossen ørret utgjorde ca. 815 millioner kroner. Det er en økning på hele 51 prosent i volum og 59 prosent i verdi, totalt en økning på 353 millioner kroner fra 1997 til 1998.

Hvitfisksektoren (konvensjonell, fersk og frossen) har arbeidet i motbakke i mange år. I første halvdel av 90-tallet opplevde næringen historisk lave priser. Analyser viser at omsatt volum i verdenshandelen har økt, til tross for reduserte fangstmengder. Dette har skjedd ved at f.eks. Russland valgte å eksportere store mengder hvitfisk (torsk, pollac m.v.) til verdensmarkedet i stedet for å la den gå til eget konsum. Fra midten av 1997 har det vært en gjennomgående økning i prisene. Denne utviklingen fortsatte i 1998. For viktige produkter som klippfisk av torsk var prisøkningen fra 1997 til 1998 på 26 prosent, klippfisk av sei økte 18 prosent i pris og for frossen torskefilet var prisoppgangen hele 42 prosent. Samlet utgjorde eksportverdien av alle produkter av torsk i 1998 6,647 milliarder kroner - en økning på 18,5 prosent.

Også rekeindustrien hadde en god utvikling i 1998. Mens kvantum økte med 19 prosent på pillede reker, var verdiøkningen på hele 36 prosent i forhold til 1997. Samlet økte den norske rekenæringen eksportert kvantum med 32 prosent og eksportverdien med 34 prosent. EU ble i 1998 et enda viktigere marked for fiskerinæringen og eksportverdien til EU økte med 22 prosent. Målt i verdi kan 63 prosent av eksporten tilskrives EU, mot 59 prosent i 1997.

Økonomi

Eksportutvalgets virksomhet finansieres av fiskerinæringen gjennom avgifter fastsatt i medhold av Fiskeeksportloven av mars 1990. Over 90 prosent av inntektene i 1998 kom fra eksportavgiften, en avgift beregnet av verdien av all sjømateksport.

I tillegg kommer inntekter fra en årsavgift på kroner 15.000 som alle godkjente eksportører må betale. Videre medvirket flere samarbeids-partnere (fiskesalgslagene, Fiskeridepartementet, Statens Nærings- og Distriktutviklingsfond (SND), flere banker m.v.) både faglig og finansielt til egne utredninger/analyser, markedsføringstiltak overfor spesielle målgrupper osv.

De totale inntekter i 1998 var 307 millioner kroner, en økning med vel 100 millioner kroner. Årsaken til den store økningen var innføringen av den nye avgiften på laks til EU med virkning fra 1. juli 1997. I tillegg ble avgiften på konvensjonelle produkter økt med virkning fra 1. april 1997. Når disse to avgiftsøkningene fungerte i hele 1998, samtidig som eksportutviklingen gjennomgående var svært god, ble resultatet en kraftig inntektsøkning.

Utvalget opererte med et balansert budsjett, men inntektene ble høyere enn dette på grunn av den sterke utviklingen i eksportvolum og -verdi. Samtidig ble investeringene lavere enn budsjettert, av flere grunner: Den viktigste årsaken var den uavklarte situasjonen som oppsto når det gjaldt anvendelsen av avgiftsøkningen på 2,25 prosent på eksport av laks til EU. I september kom næringens organisasjoner (Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening og Norske Sjømatbedrifters Landsforening) til enighet med representanter for skotsk og irsk oppdrettsnæring om å investere 50 millioner kroner i fellesmarkedsføring av «Salmon» i EU. Samtidig ble EFFs investeringer for Norsk Laks i EU redusert med vel10 millioner kroner. Dette var midler som ble avsatt ved årets begynnelse inntil en kom frem til en avklaring i bruken av midlene. Disse investeringene skulle skje i et samarbeid med representanter for irsk og skotsk oppdrettsnæring. På grunn av at avtalen ble inngått relativt sent på året, ble partene enige om å starte med markedsføringen høsten 1998 og at de resterende midler fra 50 millioner kroners budsjettet skulle investeres i begynnelsen av 1999.

Utvalget finner grunn til å presisere sin konsekvente holdning til at det ikke skal bygges opp egenkapital i særlig grad utover det nødvendige til 3-4 måneders drift. Men den raske økningen i inntektene og blant annet den manglende avklaring med hensyn til bruk av en del av eksportavgiften har ført til en situasjon hvor egenkapitalen er blitt høyere enn forutsatt.

På denne bakgrunn har utvalget i budsjett for 1999, som ble vedtatt september 1998, lagt opp til en nedbygging av egenkapitalen med ca. 30 millioner kroner.

Markedsføring

Siden etableringen av Eksportutvalget for fisk har det vært en sterk økning i budsjettene til fellesmarkedsføring. Spesielt for 1998 var spranget stort; en økning på 87 millioner kroner, fra 123 millioner i 1997 til 210 millioner i 1998. Dette har stilt store krav til organisasjonen. Resultatene av markedsarbeidet i 1998 er delvis dokumentert gjennom evalueringsrapporter i de ulike bransjene. Det må erkjennes at aktivitetsomfanget ikke har vært i samsvar med de administrative ressursene. I tillegg til det økte investeringsnivået opplevde utvalget at det oppsto betydelig usikkerhet med hensyn til retningslinjene for bruken av den økte lakseavgiften som følge av EU-avtalen. Dette medførte blant annet at de planlagte investeringene for Norsk Laks måtte utsettes og dels reduseres. Betydelige ressurser ble også brukt for å medvirke til å bringe større klarhet i situasjonen.

I oktober 1998 kom en avtale med EU på plass (se Økonomi). EFF administrerer, planlegger, gjennomfører og kontrollerer markedsføringsprogrammene for «Salmon» i EU. Dette innebærer også administrasjonen og sekretariatfunksjonen for den nyopprettede generiske komiteen for laks, Generic Marketing Committee (GMC). EU-avtalen har medført store belastninger for og endret fokus hos de norske aktørene. EFF har merket dette direkte ved at markedsprogrammene for Norsk Laks ikke har fått samme oppmerksomhet som tidligere, spesielt innenfor EU.

De økte inntektene for laks har også medført nye muligheter for investeringer utenfor EU-markedet. Satsingen overfor USA, Japan, Kina og Russland har vært betydelig opptrappet. Ved halvgått år medførte nedgangen i de asiatiske økonomiene en diskusjon om investeringene her. Disse ble valgt opprettholdt utfra en forutsetning om at nedgangen i Asia ikke kan forventes å vare i overskuelig framtid. For programmene i Russland ble innsatsen i andre halvår 1998 sterkt amputert. Dette som følge av devalueringen i august. Det ble ikke funnet tilrådelig å gjennomføre planene, verken for laks eller pelagisk fisk.

Kvotesituasjonen for hvitfiskartene har medført diskusjoner om programmene både for konvensjonelle produkter og hvitfisk. I 1998 ble markedsplanene gjennomført, men mulige kursendringer i markedsføringen vil bli drøftet med bransjenes aktører i 1999. Utvalget har vært opptatt av den krevende situasjonen som har oppstått når «laksesaken» i minst mulig grad skal svekke arbeidet for andre bransjer. På den annen side er det klart at arbeidet for Norsk Laks gjør at utvalget har intensivert innsatsen for å komme inn på nye markeder. Heller ikke i de etablerte markeder har det tidligere vært investert så tungt for norske fiskeprodukter noen gang. Dette trekker alle bransjer nytte av, også tradisjonelle næringer som reker og hvitfisk.

Norge

Med et markedsbudsjett for 1998 på 12 millioner kroner for opplysningsvirksomhet om sjømat i Norge valgte EFF i det vesentlige å konsentrere investeringene i 2 større prosjekter, ved siden av løpende PR og en del sesongtilknyttede aktiviteter:

«Det finnes en fisk som passer for deg» er en i norsk målestokk omfattende annonsekampanje rettet mot personer i alderen 25 - 38 år, barnefamilier inklusive.

«Fisk i 100» er et løft fra en samlet norsk fiskerinæring for å få norsk ungdom til oftere å velge sjømat. Dette prosjektet har i første rekke niendeklassingene og skolekjøkkenundervisningen i grunnskolen som målgruppe.

Arbeidet med markedsadgang

Siden opprettelsen i 1991 har EFF vært involvert i saker som berører markedsadgang for norsk fiskerinæring. Mange av oppgavene har vært relatert til EFFs lovpålagte rolle som rådgivende organ til Fiskeridepartementet. EFF har også brukt vesentlige ressurser til å bistå andre myndighetsorganer og næringsorganisasjonene, samt til å informere næringsaktørene.

Arbeidet med markedsadgang er blitt vesentlig formalisert i løpet beretningsåret. Markedsadgang ble i 1998 etablert som eget satsingsområde. For å få størst mulig effekt av investeringene må EFFs aktiviteter på dette området bli tett samordnet med næringens organisasjoner og myndighetene. Dette skjer blant annet gjennom en egen styringsgruppe for markedsadgang som ble opprettet i 1997.

EFF har formulert følgende overordnede målsetting for arbeidet med markedsadgang:

«EFF skal arbeide for at norsk fiskerinæring får forbedret markedsadgang til sentrale markeder. Myndighetene, næringsorganisasjonene og næringen for øvrig skal oppfatte EFFs arbeide på saksområdet som en god investering.»

For å kunne oppnå denne målsettingen skal EFF:

• være ledende på kunnskap om markedsadgang for Norsk Sjømat.

• bidra aktivt til at næringen/norske myndigheter best mulig utnytter den kunnskapen om markedsadgang som EFF fremskaffer.

• bidra på et faglig grunnlag og medvirke aktivt I arbeidet for å bedre markedsadgangen for Norsk Sjømat.

EFFs involvering i markedsadgang har klare begrensninger. En rekke saker som berører markedsadgang vil åpenbart ligge innenfor myndighetenes ansvarsområde, mens andre vil ha en næringspolitisk karakter som gjør disse til næringsorganisasjonenes ansvar.

Som følge av avgrensninger i forhold til omgivelsene har EFF lagt særlig vekt på å fremskaffe kunnskaper og informasjon om markedsadgang. I beretningsåret har EFFs aktiviteter på markedsadgang i hovedsak følgelig vært konsentrert om to områder; rådgivning om markedsadgang til næringen, næringens organisasjoner og myndighetene samt etablering og drift av en database for markedsadgang.

Statistikk og analyse

Eksportutvalget for fisk har siden opprettelsen arbeidet målbevisst for å bearbeide og formidle markedsinformasjon til norsk fiskerinæring. Målsettingen er at EFF gjennom dette arbeidet skal tilrettelegge og sikre et best mulig beslutningsgrunnlag for fiskerinæringen, næringens organisasjoner, myndighetene og virksomheten internt i EFF.

De første årene var arbeidet organisert som et prosjekt i regi av EFF. I 1998 ble dette prosjektet etablert som en egen avdeling i EFF. For å oppnå målsettingen har det blitt satset på to hovedaktiviteter - statistikk og markedsanalyser:

• Statistikkdelen består av månedsstatistikk og ukestatistikk over norsk eksport av sjømat samt bearbeiding og tilrettelegging av internasjonal handelsstatistikk, kvoter og fangststatistikk.

• Markedsanalysene gjennomføres og presenteres med utgangspunkt i produktspekteret og markedene.

Statistikkarbeidet har i 1998 blitt utvidet ved at flere produkter er tatt inn i ukestatistikken. I samarbeid med næringen, Statistisk Sentralbyrå og Toll- og avgiftsdirektoratet er arbeidet med en bedre produktinndeling (HS-nomenklatur) videreført. Dette har blant annet resultert i at det nå er mulig å skille mellom blokk og filet i statistikken.

Arbeidet med å etablere et system for markedsovervåking ble igangsatt i 1998. Dette systemet vil formidle månedlig markedsinformasjon til næringen ved bruk av elektronisk post og internett. I tillegg vil det hver fjerde måned bli gitt ut trykte rapporter om markedssituasjonen.

Markedsanalyser har i 1998 vært gjennomført for konvensjonelle produkter, pelagisk fisk og hvitfisk, i tillegg til regionale analyser. Analysene ble presentert på seminarer og møter i Båtsfjord, Lofoten, Trondheim, Ålesund, Oslo og Tromsø. Dette arbeidet har vært gjennomført i nært samarbeid med næringsaktører, næringens organisasjoner, Fiskeridepartementet, finansinstitusjoner og nasjonale og internasjonale forskningsmiljø. I tillegg har det blitt laget og formidlet markedsanalyser for enkelte produktområder og markeder.

Formidling av norsk og internasjonal statistikk, videre systemutvikling for markedsovervåking og presentasjoner av markedsanalyser vil være prioriterte arbeidsområder også i 1999.

Informasjon

Både i den generelle virksomheten og i markedsarbeidet står informasjons- og PR-aktiviteter sentralt. I dette inngår målrettet og hyppig kontakt både med norsk og utenlandsk presse/media, både i form av aktiv bruk av pressemeldinger, pressearrangement og øvrig løpende service/pressekontakt. EFFs eget informasjonsblad «Fisk & Marked» har som mål å gi informasjon om de ulike aktivitetene som er knyttet til arbeidet i regi av EFF. Fra og med utgave 2/98 gikk bladet gjennom en redaksjonell «oppfriskning» med ny form og layout. Den redaksjonelle og layout-messige omleggingen ble gjennomført med utgangspunkt i en egen profilundersøkelse blant leserne samt en påfølgende gjennomgang og vurdering av bladet. Det ble i beretningsåret gitt ut seks nummer av «Fisk & Marked».

I de markedene der EFF er representert blir det også gitt ut egne nyhetsbrev med informasjon om kampanjer og markedsaktiviteter. Målgrupper er primært aktører i handelen samt presse/media i de respektive markedene.

Etter oppfordring fra organisasjonene i næringen har EFF påtatt seg ansvaret for utarbeiding av en felles plan for kriseberedskap og krisehåndtering for norsk fiskerinæring. Målet har vært å utarbeide en operativ plan for kriseberedskap som i tillegg til å gi næringen konkurransefortrinn og økt lønnsomhet også skal sikre norsk profil og Norsk Sjømat som et attraktivt varemerke. Første del av dette arbeidet - utarbeidingen av et forslag til en felles plan for kriseberedskap og håndtering - ble presentert høsten 1998. Planen beskriver rutiner for håndtering av potensielle kriser som kan ramme næringen innenfor tre hovedområder; matsikkerhet, miljø og politiske og økonomiske forhold. Beredskapsplanen vil bli presentert for næringen og implementert i 1999.

Våren 1998 kunne EFF åpne egne web-sider på Internett med adresse www.seafood.no. Hjemmesiden inneholder i første rekke aktuell informasjon fra EFF i form av pressemeldinger, «Månedens fisk» og offentlig statistikk knyttet til sjømateksporten fra Norge. I utviklingen av internettsidene inngår også forberedelsen av et system som gjør det mulig å legge ut/innhente oppdatert statistikk og informasjon om handelsforhold knyttet til markedsadgang. Dette er informasjon som vil være adgangsbegrenset og kun tilgjengelig for aktørene i næringen.

Denne informasjonstilgangen vil bli tilbudt aktørene tidlig på nyåret 1999.

EFF har også i beretningsåret arbeidet målrettet overfor presse og media, blant annet gjennom hyppig pressekontakt og tilrettelegging av reiser for norsk fiskerirelatert presse til Russland, Tyskland, Kina og Portugal. Pressereisene har både hatt som mål å presentere konkrete markedsaktiviteter og å gjøre pressen generelt bedre kjent med de forholdene som preger sentrale markeder for Norsk Sjømat. I tillegg har det som del av PR-aktivitetene tilknyttet markedsføringen vært gjennomført flere presse-reiser til Norge for utenlandske media. I PR-arbeidet tilknyttet kampanjene inngår også forskjellige faglige/sosiale arrangementer.

Forholdet til norsk presse må for øvrig beskrives som godt, med hyppig og positiv kontakt.

Forvaltningsoppgaver

EFF er et forvaltningsorgan som skal ivareta oppgaver i henhold til Lov om regulering av fisk og fiskevarer av 27. april 1990, Forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer av 22. mars 1991 samt Midlertidig forskrift om særlige forhold knyttet til eksport av lakseprodukter av 1. desember 1998.

Eksempler på forvaltningsoppgaver er rådgivning til Fiskeridepartementet og øvrig sentraladministrasjon, rådgivning til næringsaktører, eksportørgodkjenning. I tillegg til disse oppgavene kommer høringssaker og håndheving av forskrifter.

Ivaretakelsen av forvaltningsoppgaver ved EFF skjer i dag gjennom aktiviteter i administrasjonen, ved avdeling for analyse og utredning samt ved avdelingen for markedsadgang.

Ved årskiftet 1998/1999 var det registrert 477 godkjente norske eksportører av sjømat.

Samarbeid med andre organisasjoner

Eksportutvalget har berøringspunkter med en lang rekke organisasjoner, private som offentlige.

Arbeidet med den såkalte «laksesaken» har skapt behov for nær dialog, i første rekke med Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF), Fiskerinæringens Landsforening(FNL), Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) samt Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL).

Samarbeidet med næringsorganisasjonene har vært godt, noe som også har vært en forutsetning for å arbeide effektivt med de ulike sakene. Særlig omfattende har kontakten vært med NFF og FHL.

Gjennom «Styringsgruppen for markedsadgang» er alle næringsorganisasjonene invitert til drøftelser. I tillegg møter Fiskeridepartementet som observatør. Gjennom arbeidet i denne gruppen er Landsorganisasjonen, Norges Fiskarlag, Unidos og salgslagene trukket inn i et samarbeide som har vært spesielt nyttig når det gjelder konkurransevilkår og markedsadgang.

I forhold til myndighetene har kontakten med Fiskeridepartementet vært mest utstrakt. Men blant annet gjennom det regjeringsoppnevnte «Samordningsutvalg for Eksportfremme og Internasjonalisering» har det, under ledelse av Utenriksdepartementet vært utvidet kontakt med de deltagende parter: Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Norges Eksportråd, NORTRA, Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond og Eksportutvalget for fisk.

Det nære samarbeidet med mange av ambassadene har vært viktig, både der EFF har egne utsendinger og der det er gjennomført arrangementer og hvor ambassadens medvirkning har vært avgjørende for et godt resultat.

Organisasjonsforhold

Utvalget vedtok høsten 1998 «Strategisk plan 1999 - 2002». Denne vil bli implementert i 1999. Arbeidet med strategiplanen har trukket veksler på betydelige administrative ressurser.

Utvalget opprettet kontor i Beijing i 1998.

I regi av Eksportutvalget er det opprettet 8 styrings/markedsgrupper, hvor ca. 80 personer, i all hovedsak aktive næringsaktører, er nært knyttet til arbeidet i Eksportutvalget. Utvalget vil rette en stor takk til deltakerne for den innsatsen og engasjementet de legger ned i disse gruppene. De representerer en viktig kunnskapsbase og utgjør et stort aktivum i Eksportutvalgets arbeid.

Likeså rettes en takk til de ansatte for god innsats i 1998.

2.2 Økonomi

2.2.1 Resultatregnskap

2.2.2 Balanse pr. 31.12.

2.2.3 Noter til regnskapet

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens regnskapskapittel og grunnleggende regnskapsprinsipper. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og anbefalinger til god regnskapsskikk.

Note 1 - Eksportavgift

Eksportavgift inntektsføres på bakgrunn av innbetalinger fra Toll- og avgiftsdirektoratet som forestår innkreving av avgift fra eksportørene. Eksportutvalget for fisk har ikke innsynsrett hos direktoratet. Påløpt eksportavgift pr. 31.12.98 består derfor av innbetalinger mottatt i 1999 som antas å gjelde 1998.

Note 2 - Kortsiktige fordringer

Kortsiktige fordringer er ført opp til pålydende, og består av følgende poster:

Note 3 - Aksjer

Bokført verdi

Note 4 - Langsiktige fordringer

Langsiktige fordringer er ført opp til pålydende.

Note 5 - Inventar, kontormaskiner og edb-utstyr

Inventar, kontormaskiner og edb-utstyr er vurdert til historisk kostpris etter fradrag for avskrivninger. Avskrivningene er beregnet på grunnlag av historisk kostpris og fordeles lineært over antatt økonomisk levetid.

Inventar og kontormaskiner avskrives med 15% pr. år. EDB-ustyr avskrives med 33% pr. år.

Note 6 - Årsavgift

Pr. 31.12.98 hadde Eksportutvalget for fisk 477 godkjente eksportører.

Note 7 - Øvrige inntekter

Øvrige inntekter består av salg av reklamemateriell, statistikk og brosjyremateriell.

Note 8 - Driftskostnader hovedkontor Tromsø

Note 9 - Driftskostnader utekontor

Note 10 - Tap på fordringer

Note 11 - Markedsføringstiltak

Prosjekt Asia

Prosjekt Asia er et samarbeidsprosjekt mellom Eksportutvalget for fisk og Ewos Aqua AS. Eksportutvalget for fisk og Ewos Aqua AS har siden 1994 bidratt med 6 millioner kroner hver.

Samarbeidet fortsetter i 1999 ved bruk av overførte midler fra 1998.

Konjunkturreguleringsfondet for torskefiskeriene

Konjunkturreguleringsfondet ble overført til EFF 15.03.94. Midlene er øremerket til bruk i konvensjonell sektor og frossen hvitfisk og disponert ihht. retningslinjer. Gjenstående midler pr. 1.1.1998 var kr 444 764. Disse midlene inngikk i EFFs markedsaktiviteter i 1998 for konvensjonell og frossen hvitfisk.

Note 12 - Oppgjør fra tidligere eksportutvalg/markedsråd

I forbindelse med etablering av Eksportutvalget for fisk ble det besluttet at de øvrige 11 eksportutvalgene skulle nedlegges og midlene overføres til Eksportutvalget for fisk.

Pr. 31.12.98 har Eksportutvalget for fisk mottatt følgende oppgjør:

Det er Fiskeridepartementets (FiD) ansvar å se til at vedtaket om å overføre midlene til Eksportutvalget for fisk blir gjennomført. Eksportutvalget for fisk holder FiD løpende orientert.

2.2.4 Kontantstrømanalyse

2.3 Markedsarbeidet

Hvert år siden etableringen i 1991 har EFF økt budsjettene til fellesmarkedsføring. Spesielt for 1998 er at spranget fra forutgående år aldri har vært større i absolutte kroner. En økning på 87 millioner kroner, fra 123 millioner i 1997 til 210 millioner i 1998, representerer en budsjettøkning på 70 prosent.

Samtidig påvirkes både fiskerinæringen og EFF av endringer i markeds- og ressursforhold. I 1998 var krisen i de asiatiske økonomiene, devalueringen av rubelen og nedgangen i torskebestandene de viktigste hendelsene. Dette har representert nye og store utfordringer for organisasjonen. Markedsprogrammene for 1998 er i store trekk gjennomført som planlagt. Unntak herfra er noe redusert innsats i Russland, og endringer i markedsinnsatsen for Norsk Laks innen EU.

Det sistnevnte skyldes uavklarte retningslinjer for bruken av markedsføringsmidler som følge av økt eksportavgift for laks på EU.

Dette medførte blant annet at EFF i august 1998 måtte redusere investeringene for Norsk Laks i EU i forhold til det som var planlagt. Avdelingen har vært involvert i prosessen med å etablere en avtale om fellesmarkedsføring mellom Norge og EU-oppdretterne.

I oktober 1998 kom denne avtalen på plass. EFFs markedavdeling administrerer, planlegger, gjennomfører og kontrollerer markedsføringsprogrammene for «generisk Salmon» i EU. Dette innebærer også administreringen og sekretariatfunksjonen for den nyopprettede generiske komiteen for laks, Generic Marketing Committee(GMC).

De økte inntektene for laks har også åpnet for nye muligheter for investeringer utenom EU-markedet. Satsingen mot USA, Japan, Kina og Russland har vært betydelig opptrappet. Ved halvgått år medførte nedgangen i de asiatiske økonomiene en diskusjon om investeringene her. Disse ble valgt opprettholdt utfra en antagelse om at nedgangen i Asia ikke forventes å vare i overskuelig framtid.

Dette førte til at vi gjennomførte planene om opprettelse av kontor i Beijing våren 1998. Arbeidet her er kommet meget godt i gang. For programmene i Russland ble andre halvår 1998 sterkt amputert. Dette som følge av devalueringen i august. Det var ikke tilrådelig å gjennomføre markedsplanene verken for laks eller pelagisk fisk.

Kvotesituasjonen for hvitfisk har medført diskusjoner om programmene både for konvensjonell og hvitfisk. I 1998 ble det valgt å opprettholde planene, for så å ta dette opp til drøfting med bransjene i 1999.

Markedsføringen i Norge løper som planlagt i henhold til et treårig program.

Resultatene for markedsarbeidet for 1998 er, og vil bli dokumentert, gjennom evalueringsrapporter for de ulike bransjene.

Erfaringene så langt tilsier at EFF i tiden fremover bør konsentrere innsatsen og ikke spre ressursene for mye. Dette sammen med klarere målformulering er viktige utfordringer i 1999.

2.3.1 Norge

Markedsgruppen for Norge

Jan Skjærvø (leder), Norges Fiskarlag

Audun Nybakk, Vest-Norges Fiskesalslag

Gjermund Hansen, Frionor AS

Jarle A. Hansen, Norges Sildesalgslag

Ole Jakob Holen, Knutstad & Holen AS

Diana Montes, AS Nestlè Norge

Owen Westergård, Hallvard Lerøy AS

Frode Eimot, Enghav AS

Jacob Dybvik, Jacob & Johan Dybvik AS

Aase Lone, Alf Lones Fiskeoppdrett AS

Observatør, Fiskeridepartementet

EFFs markedsaktiviteter i Norge i 1998 var første trinn i en 3-årig handlingsplan med den overordnede målsetting å «drive opplysende virksomhet overfor norske forbrukere slik at totalforbruket av fisk og skalldyr øker på kort og lang sikt».

Kvantitativt er målsettingen å øke totalforbruket av sjømat i Norge med 5 prosent fra 72 500 tonn i 1996 (kjøp + egenfangst) til 80 000 tonn i år 2000. Det kvalitative mål er å øke andelen norske forbrukere som har et positivt forhold til fisk frem mot utløpet av år 2000.

Handlingsplanen i 1998 var en budsjettmessig prioritering ut fra denne overordnede målsettingen, strategisk innrettet mot utvalgte målgrupper. Knappe ressurser krever konsentrert innsats om få prioriterte felt. Markedsbudsjettet for opplysningsvirksomhet om sjømat i Norge var i 1998 på 12 millioner kroner.

Den samlede omsetningen av Norsk Sjømat til private husholdninger i Norge økte med knapt 1 prosent fra 1997 til 1998. Siden EFF overtok ansvaret for den generiske markedsføringen av sjømat i Norge i 1995 har sjømatsalget til norske konsumenter økt hvert år, men vekstkurven later nå til å flate noe ut. Dette fremgår av den løpende månedlige/årlige undersøkelse som GfK Norge AS utfører for EFF. Undersøkelsen registrerer norske husholdningers forbruk av sjømat, kjøtt og fjærkre, og totalt sjømatforbruk fordelt på art og produkt. Den bygger på en omfattende kartlegging av matvanene i 1 500 private husholdninger over hele landet. Forbruket i storhusholdningssektoren er derfor ikke med.

2.3.2 Laks og ørret

Markedsgruppen for laks og ørret

Helge Gåsø, leder

Øyvind Fossøy , Hallvard Lerøy AS

Kent Lihaug, Frøya Fiskeindustri AS

Oddvin Sørhaug, Sea Star International AS

Odd Einar Fjørtoft, Gladlaks AS

Tore Arildsen, Hydro Seafood Sales AS

Jan Emil Johannessen, Fossen AS

Einar Torrisen, Torris Products AS

Audun Bjelkarøy, Domstein Salmon AS

Ole Johan Sagen, Norway Royal Salmon AS

Line Ellingsen, Karsten J. Ellingsen AS

Lise Abrahamsen (til 01.04.98), Stolt Sea Farm AS

Andreas Grimelund (fra 01.04.98), Rolf Olsen AS

Ulf Eriksen, observatør, Fiskeridepartementet

EFFs markedsarbeid for Norsk Laks og Ørret ble i 1998 videreført i henhold til tidligere fastlagte strategier, og markedstiltakene beskrevet i Markedsplan 1998 ble i store trekk gjennomført som planlagt.

1998 ble nok et rekordår for norsk oppdrettsnæring. Til tross for krisene i asiatisk og russisk økonomi, samt høye minstepriser til EU-markedet, økte næringen eksporten både i volum og verdi både for laks og ørret. I alt ble det i 1998 eksportert oppdrettsprodukter av laks og ørret til en verdi av nær 10 milliarder kroner. Den negative økonomiske utviklingen i enkelte markeder utenfor EU skapte i 1998 usikkerhet i forholdet til eksport fra Norge. Dette til tross, andelen av norsk eksport til markeder utenom Europa hadde en volumøkning i 1998 på 1 prosent. De siste 5 årene har den norske eksportandelen til disse markedene økt med 5 prosent.

Siden det stadig, også i 1998, produseres mer Norsk Laks og Ørret blir eksportørenes utfordring i å finne markeder med akseptable priser større og større. For EFF var den overordnede målsettingen med fellesmarkesføringen i 1998 å øke etterspørselen etter produktene i sektoren. For Norsk Laks er det valgt tre forskjellige strategier avhengig av hvilken markedsposisjon de norske produktene i utgangspunktet har:

I etablerte markeder, hvor Norsk Laks hadde en dominerende markedsandel, er målsettingen å øke totalmarkedet gjennom å rekruttere flere nye brukere og/eller øke konsumhyppigheten gjennom å styrke kjennskap og preferanse for de norske produktene. Dette gjelder de store markedene i Europa; som Frankrike, Tyskland, Spania, Italia og Sverige.

I markeder hvor Norsk Laks har en liten andel av totalmarkedet er strategien for å øke denne å rette forbrukernes oppmerksomhet mot fordelene ved Norsk Laks fremfor konkurrentenes, gjerne ved å konsentrere markedsinnsatsen om utvalgte segmenter og/eller spesielle bruksområder. 1998-innsatsen i Japan, USA og testintroduksjonen av Norsk Laks i Russland kan stå som eksponenter for slike markedsfremstøt.

I nye markeder, hvor laks er lite kjent eller ukjent, tar EFF mål av seg til å introdusere Norsk Laks gjennom gastronomileddet og derigjennom fokusere produktets kvaliteter og anvendelighet. Deretter, etterhvert som distribusjonen utvikles, er planen å legge større ressurser i markedsaktiviteter som kan stimulere til hjemmekonsum.

Denne strategien ble i 1998 anvendt i Kina, Hong Kong, Taiwan og Singapore. Videre ble strategien testet ut i Polen i 1998, der fremveksten av supermarkeder skaper nye muligheter for rasjonell distribusjon av Norsk Laks.

For Norsk Ørret falt det naturlig å dele markedsarbeidet inn i to hovedbolker i 1998, henholdsvis i Japan og utenfor Japan.

I Japan hvor Norsk Ørret har en relativt beskjeden andel av det totale «rødfiskmarkedet» var EFFs målsetting å øke denne ved å styrke kjennskap til og preferanse for produktet gjennom å fremheve produktfordelene i forhold til konkurrentene, presentert ved hjelp av spesielle bruksområder for utvalgte segmenter, f.eks. som utgangspunkt for sushimi i restauranter.

Tidligere år har omlag 75 prosent av norsk ørreteksport gått til Japan. I 1998 ble imidlertid produksjonsveksten så stor at andre markeder måtte utvikles. Selv om eksportvolumet av Norsk Ørret til det japanske markedet økte med 18 prosent fra 1997 til 1998, sank den japanske andelen av norsk ørreteksport fra 75 prosent til 57 prosent. For at disse andre markedene, i hovedsak EU-land, skal bli noe mer enn rene avlastningsmarkeder for Japan ble det i 1998 arbeidet med å bygge opp en mer langsiktig posisjonering for Norsk Ørret .

2.3.3 Hvitfisk, fersk og frossen

Markedsgruppen for hvitfisk

Heidi Johansen , Melbu Fiskeindustri/Norway Seafoods

Wiktor Sørensen, Norges Råfisklag

Per Mjelva, Aalesundfisk AS

Bjarne Kristiansen , Melbu Fiskeindustri/Norway Seafoods

Per Swensson, Ocean Trawlers AS

Ole G. Persson, Johan J. Helland

Bjørnar Huse, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag

Øystein Pettersen, Stella Polaris AS

Bodgeir Brathaug. West-Fish Aarsæther AS

Per Olav Mevold, Vikenco AS

Heidi Helling, observatør , Fiskeridepartementet

Knappheten på hvitfiskressurser i 1998 førte til at EFFs markedsarbeid på kort varsel måtte vris fra konsumstimulerende aktiviteter til profilbyggende kampanjer, særlig rettet mot de sentrale markedene i EU der det kunne forventes høy betalingsvillighet. Flere påtenkte forbrukerrettede kampanjer ble avlyst som følge av usikre leveranser, og deler av markedsbudsjettet ble omprioritert til markedsovervåkingstiltak.

Den globale reduksjonen i tilførselen av hvitfisk i 1998 rammet også de sentrale norske artene. Derfor sank volumet av alle eksporterte ferske og frosne hvitfiskprodukter fra Norge i forhold til 1997. Ettersom konvensjonell sektor la beslag på en forholdsvis større andel av den begrensede tilgangen av torsk og hyse, ble volumnedgangen for fersk og frossen hvitfisk til dels dramatisk.

En annen konsekvens av den sterke etterspørselen etter Norsk Hvitfisk i 1998 ble imidlertid en markant prisøkning i alle produktgrupper: For eksempel steg prisene på frossen torskefilet I gjennomsnitt med 42 prosent, frossen hysefilet med 48 prosent og frossen seifilet med 51 prosent i forhold til prisene i 1997.

Som en følge av ressurssituasjonen prioriterte de norske aktørene i stor grad det britiske markedet for torsk- og hyseprodukter på bekostning av USA og andre europeiske land. Tilgangen på sei var noe bedre, her var nedgangen i råstofftilførselen i forhold til 1997 marginal. Tyskland forsterket i 1998 sin posisjon som det viktigste markedet for frossen seifilet fra Norge.

USA

Nest etter Storbritannia er USA det største markedet for frossen torskefilet fra Norge, dette til tross for en reduksjon i eksportert volum på 40 prosent fra 1997 til 1998. Det er først og fremst singelfrosne filetprodukter av torsk som eksporteres til USA, men hyse er også et viktig produkt i det amerikanske markedet. Norske eksportører så det som formålstjenlig at EFF opprettholdt nivået på markedsarbeidet i USA, til tross for reduksjonen i tilførselen av hvitfisk fra Norge.

Markedsarbeidet besto i 1998 av støtte til restaurantkampanjer, videre samarbeid med organisasjoner innen hotell-, restaurant- og cateringsegmentet i form av messedeltakelse, gjennomføring av seminarer og direkte markedsføring overfor organisasjonenes medlemmer, annonsering i fagtidsskrifter og løpende PR-arbeid.

Evalueringen av dette arbeidet viser kjennskapet til og preferansen for Norsk Sjømat blant profesjonelle kokker i USA er økende. En undersøkelse blant kjøkkensjefer i HoReCa-segmentet viser høy preferanse for bruk av hvitfisk.

Frankrike

Eksporten av frossen torskefilet til Frankrike sank med 46 prosent til 4,2 tusen tonn fra 1997 til 1998. Den tilsvarende nedgangen for fersk torsk var på 48 prosent til 2,9 tusen tonn. Prisene på disse produktene steg imidlertid med henholdsvis 49 prosent og 46 prosent. Frankrike er det nest største markedet (etter Tyskland) for frossen seifilet fra Norge. For dette produktet var volumnedgangen fra 1997 til 1998 på om lag 18 prosent, samtidig som prisstigningen i det franske markedet var på 56 prosent.

Årets viktigste hvitfisksatsing mot gastronomisegmentet var skreikampanjen som gikk av stabelen i perioden 15. februar til 15. mars. Bl.a. gjennom Bocuse d'Or-fokuseringen i 1997, de franske kjøkkensjefenes klubb «Le Club du Skrei de Norvége» og omfattende PR i forbindelse med mange presse- og kokkebesøk i Lofoten i 1998 og tidligere, har skreien fått meget godt rykte som en eksotisk råvare i det sentrale Europa. Derfor var interessen stor for å få være med i årets skreikampanje blant topprestauranter både i Frankrike, Italia, Spania, Luxembourg, Belgia og Norge. 440 velrenommerte restauranter deltok, hvorav flere med stjerner i Michelin-guiden. Mange av deltakerne beholdt skrei på menyen utover kampanjeperioden, og 90 prosent av de franske deltakerne ønsket å være med igjen neste år. Deltakerne var tilfreds med leveransen av råstoff fra Norge, og hadde også brukbare produktkunnskaper om Norsk Skrei.

Høsten 1998 ble det gjennomført en kampanje for hvitfisk i 100 franske bedrifts-kantiner i samarbeid med kantinekjeden EUREST. Kampanjen, som ble samkjørt med en kampanje for Norsk Laks, sikret at det sto norske fiskeretter på menyen i disse kantinene minst 3 dager på rad i løpet av den første uken under fotball-VM (uke 24).

Som en oppkjøring til Bocuse d'Or 1999 (med Norsk Sei på menyen) ble det i månedsskiftet september/oktober arrangert en pressetur til Norge for matskribenter fra Frankrike, Belgia og Sverige.

Markedsarbeidet for Norsk Hvitfisk i Frankrike inkluderer også aktiviteter i Belgia og Luxembourg der dette kan gi synergi-effekter. Dette gjelder særskilt arbeidet mot gastronomisegmentet. I kraft av sitt gode renommé var Norsk Skrei i 1998 en god døråpner til nye markeder for Norsk Sjømat.

Storbritannia

Storbritannia forsterket i 1998 sin posisjon som det viktigste enkeltmarkedet for Norsk Hvitfisk. Til tross for en volummessig nedgang på over 8 prosent i eksporten av frossen torskefilet, sendte norske eksportører i 1998 over 46 prosent av totaleksporten til Storbritannia mot drøye 40 prosent i 1997. Frossen hysefilet, som er det nest største produktet på det britiske markedet, hadde en reduksjon i volum på 35 prosent sammenlignet med 1997. Økte priser resulterte imidlertid i at eksportverdien for denne produktgruppen I 1998 tilsvarte verdien i 1997.

EFF forsøkte i 1998 å få gjennomført en cateringkampanje og en kokkekonkurranse direkte med sentrale cateringaktører i Storbritannia. Men på bakgrunn av usikker råstofftilgang og en nødvendig planleggingshorisont på 3 - 4 måneder ble disse aktivitetene ikke gjennomført som planlagt.

I andre halvdel av 1998 ble det iverksatt arbeid med å finne måter å jobbe dypere i det britiske markedet og knytte markedsarbeidet tettere til de aktuelle markedssegmentene uten å omgå de britiske aktørene. I beretningsåret innledet EFF således et samarbeid med Food Group, som etablerer eget Londonkontor i løpet av 1999.

Frossen seifilet er det viktigste produktet som eksporteres fra Norge til Tyskland.

I 1998 økte denne eksporten med 1,8 tusen tonn i forhold til 1997. Tyskland mottok dermed 48 prosent av den totale eksporten av frossen seifilet fra Norge i 1998, mot 38 prosent året før. Den gjennomsnittlige prisøkningen for dette produktet på det tyske markedet var på hele 63 prosent.

Norsk Hvitfisk hadde i 1998 stor andel av oppmerksomheten i den store Deutsche See-kampanjen «Fisch & Fun», som varte hele året med to store høydepunkt i mars og oktober.

Gjennom hele 1998 ble det arrangert enkeltstående cateringkampanjer. Den største av disse ble gjennomført hos Deutsche Bahn, der Norsk Hvitfisk var en vesentlig del av menyen og budskapet i 200 Deutsche Bahn bedriftskantiner for 280 000 spisegjester i mai.

Videre ble det annonsert for Norsk Sei i utvalgte matblader. Oppskrifter ble delt ut i butikker og ellers distribuert via ukeblader og aviser. Det ble drevet PR for Norsk Hvitfisk kontinuerlig gjennom året.

Sverige

For norsk eksport er frossen torskefilet det viktigste hvitfiskproduktet i det svenske markedet. I 1998 ble denne eksporten redusert med 13 prosent i volum sammenlignet med 1997, mens verdien i gjennomsnitt økte med 33 prosent. For frossen seifilet økte volumet med 36 prosent til 1,6 tusen tonn, samtidig som prisen økte med 35 prosent. Totalt ga dette en verdiøkning på 84 prosent i forhold til 1997.

I 1998 ble det gjennomført en restaurantkampanje og en butikkampanje for Norsk Sei.

Målsetningen med restaurantaktivitetene var å gjøre Norsk Sei til en mer attraktiv fisk å jobbe med for restaurantsegmentet. Etter et seminar arrangert for svenske kjøkkensjefer deltok 50 anerkjente kvalitetsrestauranter i Sverige i kampanjen og serverte Norsk Sei i september og oktober.

Kjøkkensjefene som deltok kunne rapportere overveiende positive kommentarer fra sine spisegjester, slik det fremgår av grafen til høyre.

I siste halvdel av oktober og november fant butikkampanjen sted. Kampanjen besto av annonsering i ukepresse, distribusjon av oppskriftshefter og plakater i nærmere 1 000 butikker og supermarkeder. I evalueringen oppga 30 prosent av de spurte deltakerne at de hadde økt sin omsetning med over 50 prosent i kampanjeperioden.

Finland

I Finland ble det gjennomført en butikkampanje i 50 utsalg for 3 supermarkedskjeder i oktober -november. Evalueringen viste bl.a. at kampanjen i de fleste butikkene ble godt mottatt av kundene. Ingen av utsalgene som deltok i kampanjen registrerte negative kundereaksjoner.

Spania

1998 var fjerde året restaurantkampanjen for Norsk Skrei gikk av stabelen i Spania. 145 førsteklasses restauranter i Madrid, Barcelona og Baskerland medvirket I kampanjen som ble avviklet i februar - mars.

Asia

EFFs markedsinnsats i Kina i 1998 innskrenket seg til generelle PR-aktiviteter, seminarer og messedeltakelser med demonstrasjoner og servering av smaksprøver.

I Asia forøvrig ble det ikke gjennomført komsumstimulerende markedstiltak for Norsk Hvitfisk i EFFs regi i 1998.

2.3.4 Konvensjonelle produkter - klippfisk, saltfisk og tørrfisk

Markedsgruppen for konvensjonelle produkter

Bjarne Haagensen, leder, Jangaard Export AS

Trygve Myrvan, Norges Råfisklag

Arild Øvrelid, Peter Skarbøvig AS

Arne Røst, West Norway Codfish AS

Terje Michaelsen, Michael Michaelsen AS

Wiggo Pettersen,Vanna Mar AS

Harald Sperre, Nils Sperre AS

Rune S. Stokvold, Lofoten Fisk AS

Knut Sverdrup, observatør, Fiskeridepartementet

EFFs markedsbudsjett for konvensjonelle produkter i 1998 var på totalt 19 millioner kroner, en økning på 2 millioner kroner fra 1997. I fordelingen av budsjettøkningen på 11,8 prosent ble det lagt vekt på kontinuitet og langsiktighet. Prosentmessig fikk Den dominikanske republikk et forholdsvis stort løft, fordi dette markedet - som i all hovedsak kjøper klippfisk av sei - har vist en meget interessant utvikling. De 5 største markedene utgjør over 80 prosent av den samlede norske eksportinntekten fra konvensjonelle produkter, resten fordeler seg på mer enn 70 land.

I alt ble det eksportert klippfisk, saltfisk og tørrfisk for drøye 5,44 milliarder kroner i 1998. Av dette sto klippfisk for ca. 54 prosent, saltfisk for nesten 36 prosent og tørrfisk for omlag 10 prosent. Alle de tre produktslagene bidro positivt til den totale verdiøkningen på nær 25 prosent fra 1997 til 1998; klippfisk + 34 prosent, tørrfisk + 31 prosent og saltfisk + 22 prosent. Denne utviklingen er motsatt av trenden i 1997. Som en følge av prisutviklingen ble deler av den norske produksjonen vridd fra saltfisk til klippfisk. Således økte eksportvolumet av klippfisk fra 1997 til 1998 med 12 prosent, volumet av eksportert saltfisk holdt seg stabilt, mens volumet av eksportert tørrfisk sank med 1,5 prosent.

Som i 1997 var den norske hvitfiskindustrien i 1998 preget av knappheten på råstoff. Alle viktige arter for produksjon av konvensjonelle og frosne produkter fikk i 1998 reduserte kvoter. Leveransene av torsk fra russiske fartøy gikk i 1998 kraftig tilbake i forhold til året før, men denne svikten ble kompensert med økt import av stillehavstorsk og pollock fra f.eks. USA og Canada. Knapphet på fisk til konvensjonell produksjon medførte at alle ferdigvarelagre ble tømt og at prisene på alle de tre produktslagene holdt seg gjennomgående høye hele året, den sterke dollaren til tross. Økende priser fra starten av 1997 til utløpet av 1998 vitner om en periode med generelt sterk etterspørsel etter konvensjonelle produkter. Til gjengjeld opplever produsentene til dels betydelig økende råstoffpriser.

Den langsiktige kommunikasjonsidéen har fortsatt vært å styrke den norske klippfiskens, tørrfiskens og saltfiskens posisjon hos konsumentene i de respektive markeder. Ved å høyne produktenes status blir det tatt sikte på å øke preferansen for norske konvensjonelle produkter og stimulere betalingsviljen. Både i Sør-Europa, Karibia og Sør-Amerika søker EFF med sin markedsinnsats å knytte de lange norske tradisjonene i fiske, fangst og produksjon med brukerlandenes tilsvarende lange tradisjoner i tilberedning og servering av konvensjonelle retter i forskjellige sammenhenger.

I tillegg til betalte markedsføringskanaler som radio/TV, trykte annonser, utendørsreklame, oppskriftshefter og innsats i butikkene bearbeides også opinionsledere som kjøkkensjefer, kokkestudenter og matskribenter. I tillegg drives det hele året systematisk PR-arbeid i de landene der EFF engasjerer seg.

Konsumentene i alle de store markedene handler stadig oftere konvensjonelle fiskeprodukter i super- eller hypermarkeder enn i små spesialbutikker. Dette letter distribusjonen og gjennomføringen av EFFs kampanjer. I Sør-Europa blir dessuten familiesituasjonen mer og mer lik den vanligste norske, der to utearbeidende foreldre betyr kortere tid til matlaging. Dette gir eksportørene rom for såvel produktutvikling som logistikk-modernisering.

EFF har i løpet av de siste årene økt ressursene og forbedret rutinene i sitt markedsovervåkingsarbeid for raskt å kunne registrere utvikling og trender i de store markedene som kan medføre justeringer i den norske markedsføringsinnsatsen.

Portugal

Portugal er et av de store konsumlandene for fisk i Vest-Europa. Når nesten 10 millioner portugisere konsumerer ca. 9 kilo klippfisk hver pr. år, fortjener landet betegnelsen en fiskespisende nasjon.

Tidlig i 1998 forelå evalueringsresultatene av førjulskampanjen 1997 i Portugal. Disse viser at norske produsenter og eksportører har all grunn til å være fornøyd med den posisjonen og goodwill Norsk Klippfisk har blant portugisiske forbrukere. 30 prosent av de spurte foretrekker faktisk Norsk Klippfisk, med hjemlandets egen produksjon på andreplass med 7 prosent preferanse.

I 1998 var Norsk Klippfisk i fokus gjennom tre store super- og hypermarkedskampanjer, én konsentrert om tiden før påske, én i juli/august og én omfattende høstkampanje med varighet helt fram til jul. Påskekampanjen var styrket av radioreklame, mens de to andre ble understøttet av helt nye reklamefilmer på TV. Fjernsynsreklamen ble i kampanjeperiodene vist vekselvis i 30- og 60-sekunders utgaver i den største landsdekkende TV-kanalen i Portugal (SIC).

Også butikkmateriellet var nytt av året, sjokkselgere, plakater og annet eksponeringsutstyr i forskjellige størrelser. Nye oppskriftshefter ble distribuert gjennom de store hyper- og supermarkedskjedene. Omkring 200 store utsalg over hele Portugal deltok, konsentrert om de største konsumsentra. I hypermarkedene ble det benyttet demonstratører som sørget for utdeling av oppskriftshefter til kundene ved kampanjestart. En uformell etterkontroll viste at mye av reklamemateriellet ble hengende og at oppskriftshefter var tilgjengelige også utover kampanjeperiodene.

Det ble i 1998 også utviklet et kokkeskoleprogram som ble gjennomført på 6 skoler i løpet av året. Dette vil bli fulgt opp videre, og innen første halvår 1999 er det beregnet at ca. 750 portugisiske kokkestudenter vil ha gjennomgått kurset. Kurset er et samarbeidsprosjekt med sektor for Norsk Laks.

PR-arbeidet ble systematisert og intensivert ved hjelp av et profesjonelt PR-byrå. Det er nå bygget opp en database for kontakt med viktige opinionsledere, og de første numrene av et nyutviklet nyhetsbrev, «Diario a Bordo», ble godt mottatt.

I portugisisk presse kom det flere ganger i løpet av våren 1998 til uttrykk oppfatninger om prissetting og leveringsforhold for hvitfisk og konvensjonelle hvitfiskprodukter som var misvisende i forhold til den faktiske handelssituasjonen. Det ble derfor arrangert et seminar for portugisiske aktører og medier den 29. oktober, der EFF presenterte en status for torskefiskeriene og handelen med de viktigste hvitfiskartene. Oppslagene i portugisisk presse etterpå, og tilbakemeldinger fra sentrale aktører i markedet, tyder på at denne innsatsen kan ha etablert en mer nyansert oppfatning i toneangivende kretser av handelsforholdet mellom Portugal og Norge.

Brasil

1998 var et rekordår for norsk klippfiskeksport til Brasil, med 19,1 prosent økning i mengde og 33,2 prosent økning i verdi i forhold til 1997, dette til tross for at den brasilianske økonomi ble sterkt svekket utover i 1998. Rentenivået steg kraftig, og landet var ved inngangen til 1999 inne i en tid med ekstrem økonomisk usikkerhet.

I 1998 ble det for Brasil lagt en langsiktig markedsføringsstrategi med hovedmålsetting å kompensere for den romersk-katolske tette knytting av klippfiskkonsumet til fasten. Med budskapet «Domingo é dia de Bacalhau da Noruega» («Søndag er dagen for norsk bacalao») er ønsket å institusjonalisere søndagen som klippfiskdag. Målet er å dempe oppfatningen av Norsk Klippfisk som et rent høytidsprodukt, samtidig som det knyttes til en dag med god tradisjon for familiesammenkomster.

En lanseringskampanje ble gjennomført i september/oktober med reklame på 500 busser i Rio og Sa¸o Paulo, annonsering i en rekke nyhetsmagasiner og utvikling og distribusjon av butikkmateriell tilpasset budskapet. Evalueringen av denne kampanjen viser at budskapet om at klippfisk passer til søndagsmat har fått bra gjennomslag.

Mot slutten av 1998 ble også restaurantkonseptet «Clube do Bacalhau da Noruega» («Norsk Bacalaoklubb») utviklet og lansert. Denne «autoriseringen» av restauranter som serveringssteder for Norsk Klippfisk skal tjene profileringsarbeidet. Innsatsen med å utvikle og utnevne flere restauranter til «offisielle» norske klippfisk-ambassadører vil bli videreført og intensivert i 1999.

På ABRAS-messen i Rio de Janeiro midt i september organiserte EFF i 1998 for første gang en fellestand med klippfisk i norsk bryggemiljø som tema. ABRAS er Sør-Amerikas største supermarkedsmesse med 540 utstillere og ca. 46 000 besøkende.

1998 var andre år av bransjeorganisasjonen UNIDOS eget treårige supermarkedprosjekt, delfinansiert av SND. I likhet med i 1997 ble dette prosjektets tradisjonelle påske-, morsdags- og julekampanjer med annonsering og butikkdemonstrasjoner også i 1998 støttet av EFF.

Italia

Eksporten av konvensjonelle produkter fra Norge til Italia har siden 1995 vært stabil i mengde på samlet rundt 13 000 tonn nokså likt fordelt på tørrfisk, saltfisk og klippfisk. Med 12 758 tonn fulgte eksportmengden dette mønsteret i 1998. Som en følge av høyere priser i alle de tre produktgruppene steg imidlertid den totale eksportverdien med nesten 25 prosent fra 1997 til 1998, til ca. 600 millioner kroner.

Et av problemene med Italia som marked for konvensjonelle produkter er at de forskjellige vareslagene konsumeres i klart avgrensede regioner, og gjerne med meget lokale tilberedningstradisjoner.

I 1998 ble det gjort et reklamefremstøt mot tørrfiskkonsumentene ved hjelp av oppskriftsannonser i matbladene, supplert med et nytt og regionalt vinklet oppskriftshefte distribuert via importører og grossister. Dette ble gjort som følge av at mange av de spurte i en større markedsundersøkelse gjennomført i kjerneområdene for tørrfisk i Italia etterlyste oppskrifter. Flere opplysninger om denne undersøkelsen er å finne i kapittel 5.1.

Spania

I 1998 ble det gjennomført 3 kampanjer knyttet til utsalgsstedene for konvensjonelle produkter, én til påske (som er den største konsumperioden av salt- og klippfisk i Spania), én i sommerperioden og én i perioden fram mot jul.

Med de markedsføringsmidlene EFF hadde til disposisjon i 1998 var det ikke mulig å være synlig i mediene hele året, selv ikke i utvalgte regioner. Tyngdepunktet for annonsering var derfor knyttet til påskekampanjen, som også ble støttet av radioreklame. Utover dette ble det i kampanjeperiodene annonsert i de største matbladene, ved siden av at EFF sponset flere radio- og TV-programmer som omhandlet Norsk Bacalao.

Et program for kokkeskolene ble i 1998 gjennomført på 40 skoler over hele Spania. Innen sommeren 1999 vil ca. 3 200 kokkestudenter ha gjennomgått dette kurset.

I likhet med et tilsvarende program i Portugal ble også dette arrangert i samarbeid med og samfinansiert av EFFs sektor for Norsk Laks.

Den dominikanske republikk

Den dominikanske republikk har sterk tradisjon for konsum av klippfisk av sei, og med den økonomiske veksten landet har hatt i de senere årene har konsumet av klippfisk hatt en markant økning. Den norske eksporten av dette produktet i 1998 økte således med 40 prosent i mengde og hele 65 prosent i verdi i forhold til 1997.

Denne positive utviklingen vil bli søkt styrket gjennom ytterligere intensivering av markedsinnsatsen på utsalgsstedene, i mediene og PR-aktiviteter, basert på argumentet om at norske kvalitetsprodukter tilberedt av lokale klippfiskspesialister er en velprøvd, god kombinasjon.

Øvrige markeder

EFF gjennomførte i 1998 en markedsundersøkelse og kartlegging av klippfiskkonsumet i Frankrike. Resultatene av disse, som ble presentert i Brüssel i april, skal gi grunnlag for beslutninger om eventuelle fremtidige markedstiltak i Frankrike.

I løpet av 1998 deltok ellers konvensjonell sektor i markedsaktiviteter av mindre omfang i Hellas, Kroatia og Sverige.

2.3.5 Pelagisk fisk

Markedsgruppen for PELAGISK

Gunnar Domstein, leder

Gunnar W. Iversen,Hallvard Lerøy AS

Arild P. Aarseth, Norges Sildesalgslag

Sigurd Teige, Westing

Jan Otto Hoddevik, Global Fish AS

Siri Meling, Fonn Egersund AS

Magne Haslevang, Fryseriet AS

Ragnvald Pedersen, AS Rørvik Fisk og Fiskematforretning

Knut Sverdrup, observatør, Fiskeridepartementet

Tilgangen på sild og makrell har vært god i 1998, og kvotesituasjonen ser fortsatt lys ut. Paradoksalt nok var stillingen for pelagisk sektor noe nær motsatt av hva som var tilfelle for hvitfisk i 1998: Pelagisk hadde rikelige ressurser, men tildels vanskelig avsetning østover. Hvitfisk, derimot, hadde lite råstoff, men kraftig «sug» i markedene sør- og sørvestover.

Det ligger en viss usikkerhet i om de vanskelige avsetningsforholdene for pelagiske produkter i 1998 vil føre til en lageroppbygging i 1999, slik det skjedde i tilsvarende situasjon 1996/1997.

Pelagisk sektor i EFF har tidligere høstet god erfaring med synergieffekt fra felles framstøt. Det ble derfor også i 1998 lagt stor vekt på i tid, sted og tema med markedsinnsats fra andre produktgrupper av Norsk Sjømat, da særlig Norsk Laks og Ørret. Et annet teknisk aspekt ved virksomheten som har vært viet økt oppmerksomhet i 1998 er synkroniseringen i påvirkningen av de forskjellige aktørene i markedsføringskjeden. Materiell og informasjon fra norske produsenter og eksportører går via utenlandske importører, produsenter og grossister før de når konsumenten i detaljistleddet. Dette må derfor «times» riktig i forhold til den innsatsen EFF selv gjør overfor handelsleddene og direkte overfor forbrukerne i utlandet.

I 1998 sank den samlede eksportverdien for pelagisk fisk - for første gang på mange år. Den eneste positive rekorden pelagisk sektor kunne bokføre for året var at mengden eksportert makrell økte drøye 10 prosent i forhold til året før. For pelagisk sektor samlet måtte det imidlertid regi-streres en nedgang både i eksportert mengde og verdi, med henholdsvis ca. 14 og 13 prosent. Årsakene til denne utviklingen er først og fremst å finne i krisen i Russland og svekkelsen i den japanske økonomien. Dette førte til at eksporten til Russland omtrent stoppet opp, hvilket igjen ga et overskudd av pelagisk fisk på verdensmarkedet som resulterte i prispress og svekkede inntekter fra f.eks. eksporten av Norsk Makrell til Japan.

Totalt var det ved utgangen av 1998 eksportert sild og makrell fra Norge til en samlet verdi av 3,95 milliarder kroner, en nedgang på 13 prosent I forhold til 1997.

Japan

Nesten 90 prosent av Japans samlede makrellimport kommer fra Norge, og det gode rykte Norsk Makrell allerede har blant importører og produsenter ble i 1998 søkt overført til og innarbeidet i detaljhandelen og blant konsumentene.

Spørreundersøkelsen i handelsleddet etter den store høstkampanjen i 1997 avdekket flere interessante forhold på det japanske markedet som ga føringer for markedsaktivitetene i 1998. Blant annet fikk Norsk Pelagisk Fisk god kvalitetsbedømmelse, mens bedre merking av produktene med opprinnelsesland ble etterlyst.

Hovedkampanjen (oktober - desember) for Norsk Laks og Makrell i Japan i 1998 fikk god oppmerksomhet. I forbindelse med høsttakkefestivalen ble det arrangert en to dager lang presentasjon av Norsk Laks og Norsk Makrell ved fiskemarkedet i Tsukiji, der grillet makrell var av de mest populære smaksprøvene som ble utdelt.

Ellers ble det denne gangen satset enda sterkere enn i 1997 på arbeid rettet mot mediene, med bl.a. sponsing av programmer i radio og TV for å øke oppmerksomheten om kampanjeproduktene. Kuriøst nok ble faktisk makrellskyer(!) ved en anledning benyttet som programintroduksjon. Forøvrig var innholdet i disse programmene vinklet med hovedvekt på matfaglige opplysninger av typen næringsinnhold og oppskrifter, supplert med intervjuer av kjøpmenn i butikkmiljø preget av Norsk Makrell-materiell.

Polen

Polen representerer lyspunktet for pelagisk sektor i 1998. Dette markedet sto for store oppkjøp av Norsk Sild til stabile priser, uberørt av rubelens fall og svekkelsen i den japanske økonomien.

At polakkene er sildeelskere viser resultatene av en intervju-undersøkelse i februar 1998 der over 90 prosent kunne fortelle at de hadde smakt sild, mens f.eks. under 40 prosent kunne huske å ha smakt laks.

Hovedkampanjene for Norsk Sild i Polen 1998 gikk av stabelen i mars - april og oktober - desember, og da over samme lest som foregående høst. I kampanjen inngikk distribusjon av butikkmateriell og merking av produktene som viktige elementer, parallelt med annonsering i magasiner og på store plakater (boards) i de største byene.

PR-opplegget gjennom året var felles for Norsk Sild og Norsk Laks.

Høstens kampanje startet med en Norsk Sjømatfestival på Hotel Jan III Sobieski i Warszawa. Festivalen, som gikk av stabelen i tiden 5. - 9. oktober, ble besøkt av 2 000 gjester.

Russland

Selv om bunnen nokså brått falt ut av den russiske økonomien i 1998 gjennomførte EFF sine planlagte markedsaktiviteter for Norsk Sild og Makrell i Russland. Avsetningsmulighetene kan på kort sikt synes vanskelige, men tross dette er det planlagt videre markedsvirksomhet i årene fremover. Næringen anser det som viktig å være i god posisjon når dette store markedet en gang snur.

Under normale omstendigheter har sild en fremtredende plass på det russiske kjøkkenbord. Her spises sild i alle samfunnslag, til alle måtider, hele året til hverdag og fest. Dette fremgår av en omfattende analyse av det russiske markedet som EFF presenterte under Nor-Fishing i Trondheim i august 1998. Se kapittel 5.2 for nærmere omtale.

Resultatene fra en undersøkelse gjennomført blant russiske husmødre forelå våren 1998. Disse var svært oppløftende med tanke på mulighetene for omsetning av Norsk Sild. Russernes positive assosiasjoner til Norge som en nasjon med kaldt, rent hav og høy prioritering av økologi og miljø leder til inntrykk av Norge som leverandør av førsteklasses sjømat.

I en uke fra 26. mai ble den første organiserte kampanjen for Norsk Sjømat i Russland gjennomført. Kong Haralds besøk ved kokkeseminaret som åpnet alle aktivitetene sikret naturligvis ekstra stor oppmerksomhet fra det tallrike pressekorpset som dekket begivenheten. Kampanjeukens andre seminar var rettet mot aktørene i samhandelen mellom Russland og Norge, og hadde deltakelse fra et tjuetalls norske eksportører og omlag åtti russiske importører og distributører. Parallelt med dette arrangerte EFF en ukes kampanje i supermarkedkjeden Sed'moj Kontinent i Moskva og tilsvarende i Grand Hotel Marriotts høyt profilerte Restaurant Samobranka. Disse aktivitetene ble fulgt opp med nyutviklet radioreklame og annonser i flere russiske dagsaviser.

Pelagisk sektor var også representert på World Food-messen i Moskva sist i september og leverte Norsk Makrell som råstoff til den internasjonale kokkekonkurransen Salon Culinare i Moskva midt i oktober.

Høsten 1998 presenterte Fiskeriforskning, med finansiell støtte fra EFF, rapporten «Sild i russiske husholdninger» basert på en spørreundersøkelse blant 1 200 konsumenter i Moskva, Murmansk og St. Petersburg. Undersøkelsen gir ellers grunn til optimisme og konkluderer med at sildeforbruket i landet er stabilt og antas å ville øke når den økonomiske krisen er over.

Tyskland

Nesten 25 prosent av sjømatkonsumet i Tyskland er sild, og Norge er i dette bildet den dominerende råvareleverandøren. Det er imidertid et problem at Norsk Sild ikke er identifisert med opprinnelsesland overfor forbrukerne, verken i ferskvaredisken eller som foredlet vare. Dette har EFFs utsendinger arbeidet for å bedre i 1998.

I Tyskland er matjessild (lettsaltet og marinert sildefilet) et nisjeprodukt i toppsjiktet. I april ble et nytt matjesprodukt lansert: «Störtebekermatjes» («Piratsild»), og EFF deltok i lanseringen av dette for å synliggjøre råstoffets norske opprinnelse. Innsatsen ga mye PR i form av pressedekning.

Nye markedsføringsfremstøt mot mediene, distribusjonsleddet og konsumenter i Tyskland ble testet med tanke på å kunne overføres til tilsvarende aktiviteter i Russland og Polen, for om mulig å gi synergi-effekter. Dette gjaldt nye konsepter for pressereiser, tettere dialog med handelen og utvikling av nye oppskrifter.

Forøvrig fortsatte det løpende samarbeidet med Deutsche See om butikkaktiviteter og Deutsche Bahn om jernbanecatering gjennom hele 1998.

Kina

Etter analyser gjennomført i 1997 og 1998 initierte EFF i 1998 testproduksjon ved Gastronomisk Institutt i Stavanger av to nye potensielle produkter for markedene i Kina, koordinert med Japan: Norsk Sashimi Makrell og Norsk Sushi Makrell.

Med dette tar man sikte på å lansere og etablere Norsk Makrell i en nisje i det topp-gastronomiske segment for et bulk-produkt som hittil har hatt lav status og liten utbredelse. Dette arbeidet vil bli oppfulgt og videreført i 1999.

2.3.6 Reker og skalldyr

Markedsgruppen for reker og skalldyr

Agathe Thorbjørnsen,Hydro Seafood Sales AS

Terje Kjølsøy, Johan J. Helland AS

Eivind Voldstad, Voldstad Viking AS

Jørn Lian, Skagerakfisk/, Informasjonsutvalget for reker

Tor Kristian Sirevåg, Brødrene Sirevåg AS

Kjell Andreassen, Uniprawns AS

Tor Haugen, HR Sea Products AS

Heidi Helling, observatør, Fiskeridepartementet

I 1998 var EFFs markedsplaner for Norske Reker sterkt knyttet til markedsplanene for Norsk Hvitfisk. Sviktende råstoffressurser gjorde imidlertid leveringssituasjonen for hvitfisk svært usikker gjennom hele året, og som en følge av dette ble ingen av de planlagte markedsaktivitetene for Norske Reker i 1998 gjennomført.

Den globale fangsten av kaldtvannsreker, Pandalus Borealis, lå i 1998 omtrent på samme nivå som i 1997. Imidlertid reduserte Island sine fangster med 69 tusen tonn eller 14 prosent fra 1997 til 1998, mens Norge tilsvarende økte sine fangster med bortimot 20 prosent til 49 tusen tonn. I sammenheng med det reduserte utbudet av islandske reker steg prisene noe på de viktigste rekeproduktene i de største markedene.

Storbritannia

Volumet av den norske rekeeksporten til Storbritannia økte fra 1997 til 1998 med nær 44 prosent fra ca. 5,9 tusen tonn til 8,5 tusen tonn. Den overveiende delen av dette er pillede frosne reker. Selv om volumene er relativt beskjedne både i 1997 og 1998 er det grunn til å merke seg utviklingen i eksporten av pillede reker i lake til dette markedet. Den ble nesten 17-doblet, fra 8 tonn til 134 tonn!

Som for hvitfisk ble det i andre halvdel av 1998 tatt initiativ til å finne måter å jobbe dypere i det britiske rekemarkedet og knytte markedsarbeidet tettere til de aktuelle markedssegmentene uten å omgå de britiske aktørene. Bl.a. ble det innledet et samarbeid med Food Group, som startet en prosess for å etablere eget London-kontor.

Markedskontakten ble også styrket ved innføring av et overvåkingssystem med utvidede rapporteringsrutiner for å skaffe bransjen og EFF sikrere beslutningsgrunnlag for markedstiltak. I tillegg til oversikt over markedssituasjonen inneholder systemet oppdatert informasjon om den globale råstofftilgang.

Sverige

Sverige er det nest største markedet for Norske Reker. Den samlede verdien av eksporten av Norske Reker til Sverige i 1998 var på 324 millioner kroner, en økning på knappe 30 prosent sammenlignet med året før.

Øvrige markeder

I andre større markeder for Norske Reker ble det gjennomført diverse PR-virksomhet og vedlikehold av etablerte kanaler for distribusjon av oppskrifter, materiell o.l.

2.4 Markedsadgang

Helt siden opprettelsen i 1991 har Eksportutvalget for fisk (EFF) vært involvert i saker som berører markedsadgang for norsk fiskerinæring. Mange av oppgavene har vært relatert til EFFs lov- og forskriftspålagte rolle som rådgivende organ til Fiskeridepartementet. EFF har også brukt vesentlige ressurser til å bistå andre myndighetsorganer og næringsorganisasjonene, samt til å informere næringsaktørene.

Arbeidet med markedsadgang er blitt vesentlig formalisert i løpet av 1997 og 1998. Dette har i første rekke skjedd gjennom ansettelse av egen rådgiver med ansvar for saksområdet, samt engasjement av en prosjektkonsulent.

Markedsadgang er etablert som eget produktområde, og vil være et satsningsområde for EFF i de kommende årene. For å få størst mulig effekt av investeringene må EFFs aktiviteter på dette området blir tett samordnet med fiskerinæringen. Dette skjer bl.a. gjennom styringsgruppen for markedsadgang som ble opprettet i 1997.

Satsingen på markedsadgang har som utgangspunkt at fiskerinæringen kan oppnå betydelig forbedret konkurranseevne gjennom økt innsats for å bedre markedsadgangen for næringens produkter. Relativt beskjedne ressurser kan gi betydelig uttelling i form av forbedret markedsadgang. Arbeidet med laksesaken i EU har således medvirket til å fokusere betydningen av markedsadgang og legge grunnlag for et samarbeid mellom næringens organisasjoner, myndighetene og EFF.

2.5 Statistikk og analyse

Fram til november 1998 var Prosjekt Markedsinformasjon etablert i tilknytning til Eksportutvalget for fisk. Samarbeids-partnere var Fiskeridepartementet, SND, norske finansinstitusjoner, fiskerinæringens organisasjoner og FOU-miljø i inn- og utland. Prosjektet har hatt som mål å bygge opp et profesjonelt informasjonssystem for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag for norsk fiskerinæring, myndigheter og næringens organisasjoner med hensyn på markedskompetanse. Ved styrevedtak i november 1998 ble Statistikk og analyse etablert som egen avdeling ved EFF.

Datagrunnlaget er statistikk og annen markedsinformasjon fra en rekke leverandører verden over. Denne informasjonen lagres i databaser, bearbeides og formidles gjennom standardiserte publikasjoner, rapporter og seminarer. Analysene dekker hele spekteret fra ressurstilgang til forbruker-analyser. Samlet inneholder databasene statistikk og informasjon som dekker verdens fangst, oppdrett og handel med fisk etter 1980. Deler av materialet går tilbake til 1945.

Norsk statistikk

Grunnelementet i avdelingens arbeid er norsk eksportstatistikk. Månedsstatistikken over norsk eksport av sjømat har over 800 abonnenter. Databasen inneholder handelsstatistikk på månedsbasis fra 1. januar 1988. Fra 1999 vil data også bli tilgjengelig på web for norske aktører. Fra 1995 har Prosjekt Markedsinformasjon levert ukestatistikk for en del utvalgte produkter. Antall mottakere er over 600, og statistikken inneholder oversikt over lakseprodukter, frossen makrell, frossen sild og frosne reker. I tillegg produseres ukentlige oversikter over priser på blokk og filet av torsk. Statistikken distribueres via telefaks, men vil i løpet av 1999 også bli tilgjengelig via e-post.

Det utarbeides løpende statistikker med oversikt over de produkter lakseavtalen med EU omfatter. Informasjon vedrørende eksport av laks til EU distribueres til aktørene via telefaks.

Annen statistikk

I tillegg til norsk statistikk bygger avdelingen opp databaser med statistikk fra våre viktigste markeder og våre største konkurrenter. Dette innbefatter blant annet fransk importstatistikk, handelsstatistikk fra Storbritannia, islandsk fangst- og handelsstatistikk og kinesisk handelsstatistikk. Denne informasjonen danner sammen med annen informasjon fra et globalt nettverk grunnlaget for markedsanalyser og markedsovervåking.

Markedsovervåking

I forbindelse med forhandlingene mellom FNL og Råfisklaget har EFF i 1998 levert rapporter fra fiskeriutsendingene med markedsvurderinger.

Avdelingen har i 1998 bygget opp et system for markedsovervåking. Innholdet vil være oversikt over fangst, marked og nyheter som distribueres via e-post til norsk fiskerinæring. Hver fjerde måned vil månedsrapportene sammen med rapporter fra utekontorene bli publisert i rapports form.

Seminarer, analyser og forskning

Med forskningsbistand fra Norges fiskerihøgskole, Norges Handelshøgskole, Fiskeriforskning og University of Auburn, USA, ble det gjennomført en rekke analyser i regi av EFF i 1998. Analysene er gjennomført i nært samarbeid med representanter for næringen. I samarbeid med Fiskeridepartementet, Fiskerinæringens landsforening, Norges Råfisklag, Norges Sildesalgslag, SND, Kreditkassen, Den norske Bank og Sparebank1 ble følgende seminar gjennomført i 1998:

• Tørrfiskmarkedet, Ballstad (april) (5.1)

• Markedet for konvensjonelle produkter, Ålesund (august) (5.1)

• Markedet for pelagisk fisk, Trondheim (august) (5.2)

• Hvitfiskkonferansen, Tromsø (november) (5.3)

I tillegg til disse presentasjonene ble det i 1998 gjennomført markedsanalyser i Kina, India, Thailand og Taiwan. For laks ble det gjennomført en konsekvensanalyse av avtalen med EU og markedsanalyser for Russland, Tyskland, Frankrike, Italia og USA.

Informasjonsformidling

En del statistikk og enkelte analyser er tilgjengelig via EFFs internettadresse: www.seafood.no

Øvrige rapporter og analyser kan fås ved henvendelse til EFF.

2.5.1 Markedet for konvensjonelle produkter

Det finnes ett felles verdensmarked for alle typer torskeprodukter, der også saltfisk og klippfisk inngår. Verdensmarkedet for torsk henger i tillegg sammen med verdensmarkedet for hvitfisk generelt. Tørrfisk ser imidlertid ikke ut til å være en del av samme markedssegment som andre produkter av torsk. Norge er dominerende leverandør av konvensjonelle produkter i verdensmarkedet.

Dette er noen av konklusjonene fra to analyser av konvensjonelle produkter gjennomført i 1998 av Lise Mangseth og Kristin Reichel Teigland ved EFF, i samarbeid med Frank Asche ved Stiftelsen for Samfunns- og næringslivsforskning.

Konvensjonelle produkter

Konvensjonelle produkter er en stabil produktgruppe. Tilgangen på konvensjonelle fiskeprodukter i verdensmarkedet har i hovedsak samme utvikling som tilgang på råstoff fra Atlanteren. I perioder med nedgang i torskeråstoff øker imidlertid andelen av konvensjonelle produkter, og når tilgjengelig mengde råstoff blir stor nok avtar andelen eksporterte konvensjonelle produkter.

Norge er dominerende i verdenshandelen med konvensjonelle produkter. Portugal har det høyeste konsumet av klippfisk pr. innbygger. Konsumet baseres på importert klippfisk, tørking av importert saltfisk og salting/tørking av importert frossen torsk. De siste årene har Russland vært inne med leveranser som har bidratt til produksjon i Portugal.

Prisanalyser

Det er ett felles marked for alle typer torskeprodukter utenom tørrfisk. Dette impliserer også at saltfisk og klippfisk tilhører det globale hvitfiskmarkedet. Prisutviklingen på tørrfisk og klippfisk skiller lag ved industrialiseringen av klippfiskproduksjonen, men i perioder er sammenhengen likevel stabil. Prisen på tørrfisk nådde en historisk topp i 1988, og reduksjonen i pris og markedsverdi på tørrfisk på nittitallet er en endring tilbake til «normalt». Også prisen på de andre produktformene var nær en historisk topp på slutten av åttitallet, men her har prisutviklingen vært mer stabil med en svakt økende trend.

Italia

Italia er et fragmentert samfunn med hensyn til økonomi og utvikling. Generelt sett har den italienske konsumenten høy kjøpekraft, og oppmerksomheten omkring helse- og sunnhetsspørsmål er stadig økende. Landet er i endring, og endringsprosessene er forventet å skyte fart i sør. En stor andel utearbeidende kvinner prioriterer ikke lenger tid til innkjøp og matlaging. Italia har et økende sjømatkonsum der man ser en dreining mot bearbeidede produkter. Kategorien konvensjonelle produkter spiller en marginal rolle i dette sjømatmarkedet.

De ulike regionene i Italia har ulike preferanser for tørrfisk. Analysen inneholder en deskriptiv del som tar for seg tørrfiskkonsumet i hver av disse regionene. Den forklarer barrierer for konsum og beskriver konsummønstrene. I kjerneområdene for tørrfisk er fiskebutikken den viktigste innkjøpskanalen. Deretter følger tradisjonelle butikker og supermarkeder. Markedene for konvensjonelle produkter er størst i områder der de generelle moderniseringsprosesser er kommet kortest. Endringer i distribusjonskanaler der super- og hypermarkeder stjeler markedsandeler fra tradisjonelle butikker kan virke negativt for fremtidig konsum av konvensjonelle produkter.

Analysen viser at markedet for klippfisk, saltfilet og tørrfisk er relativt stabilt, mens markedet for saltfisk har hatt en jevn reduksjon fra 1982. Norge er i en monopolsituasjon i tørrfiskmarkedet, delvis i monopolsituasjon på klippfiskmarkedet og markedsleder i saltfiletmarkedet. Når det kommer til saltfisk er Island markedsleder.

«Global analyse av markedet for konvensjonelle produkter - Fokus på tørrfisk» presentert på Ballstad i Lofoten, er utarbeidet av Eksportutvalget for fisk med støtte fra Fiskeridepartementet og SpareBank1 Nord-Norge. «Konvensjonelle produkter», presentert i Ålesund, er utarbeidet av Eksportutvalget for fisk med støtte fra Kreditkassen.

2.5.2 Den globale situasjonen for pelagiske arter

2.5.3 Hvitfiskkonferansen 1998

På hvitfiskkonferansen i Tromsø i november 1998 presenterte EFF foredrag som omhandlet konkurranse fra konkurrerende arter (Trond Sjøholt), utviklingen i Nord-Atlanteren og prisreaksjoner i det Europeiske markedet (Børge Hansen), Russland som konkurrent og marked (Christen Mordal) og Portugal som marked for klippfisk (Bjørn Moldskred).

Konkurranse fra andre arter

Fangstene av den viktigste arten Alaska Pollack er redusert fra 4,5 millioner tonn i 1996 til forventet fangst under 3,5 millioner tonn i 1999. Uttaket i russisk sone har vært meget høyt i forhold til et bærekraftig nivå. Kvotene er kraftig redusert i det siste og det er ikke forventet noen bedring de nærmeste årene. Det er imidlertid et uavklart spørsmål hvor mye av de totale fangstene som ikke blir innrapportert. Kvotene i russisk sone var i 1998 på 2,27 millioner tonn. I 1999 er disse redusert med ca 200 tonn til rundt 2 millioner tonn.

I USA, som er den nest største fangstnasjonen, er uttaket på vel 1 million tonn årlig. Kvotene er i 1999 redusert til 992 000 tonn, blant annet etter sterkt press fra miljøverninteresser for at sjøpattedyrene skal få en større andel. I tillegg er kvotesystemet lagt om slik at fabrikkskipsflåten får en mindre andel. Til forskjell fra tidligere er fangstsesongene delt inn i fire perioder mot to i årene før. Mindre blir fanget i rognsesongen, da det er mest økonomisk å produsere surimi og andelen til filetproduksjon forventes å øke.

Utviklingen i Nord-Atlanteren

Norske og russiske fangster har blitt redusert betraktelig fra og med 1997. Fra å fiske 400 000 tonn torsk i 1997 har Norge fått redusert sin kvote til 237 000 tonn i 1999. Dette vil si en reduksjon på ca. 40 prosent. Russland fisket i 1997 316 000 tonn torsk, mens kvoten for 1999 er 225 000 tonn. For Russlands vedkommende er dette en reduksjon på i underkant av 30 prosent.

Også kvotene for torsk i Baltikum er redusert. Kvoten for 1998 var 140 000 tonn, mens kvoten for 1999 er 126 000 tonn.

Island er den eneste fangstnasjonen som øker sine fangster av torsk. Island fisket i 1997 15 prosent, eller 215 000 tonn av den totale fangsten av atlantisk torsk. I 1999 er denne andelen forventet å være over 20 prosent, det vil si 253 000 tonn. Dette betyr at Island blir den største fangstnasjonen med hensyn til atlantisk torsk.

Russland som konkurrent og marked

Den senere tids utvikling innenfor det globale markedet for hvitfisk slår ikke positivt ut for det russiske markedet. Bare en liten andel av befolkningen er villig eller i stand til å betale markedspris for hvitfisk. Den sterke eksport-rettingen innenfor de russiske fiskeriene bidrar heller ikke til å opprettholde det nåværende konsumet på lengre sikt. Dermed kan man si at Russland pr. i dag er et begrenset marked for Norsk Hvitfisk, først og fremst fordi den er for dyr for russiske konsumenter.

Et interessant spørsmål er imidlertid hva som vil skje dersom russerne får økt levestandard og bedre økonomiske betingelser enn i dag. Med større valgfrihet vil konsumentene få oppfylt sine produktpreferanser i valget av hvitfisk. Dette vil i realiteten medføre større etterspørsel etter torsk, kveite og uer. Årsaken er at disse artene i Russland blir ansett som kvalitetsmessig bedre produkter enn f. eks Alaska Pollack. Likevel vil nok russeren også i fremtiden i første rekke rette blikket mot feit og rød fisk, selv om han eller hun utfra økonomi vil være i stand til å kjøpe hvitfisk. Men preferanser er ikke konstante, og vil kunne endres i takt med samfunnsutviklingen. Eksempler på at nye fiskeprodukter har funnet veien inn på det russiske markedet finner vi til stadighet, og alt tilsier at det også i fremtiden vil være slik.

Prisreaksjoner i det Europeiske markedet

Prisutviklingen på frossen torske- og hysefilet til Storbritannia har vært positiv sett med norske øyne. I perioden januar 1997 til juni 1998 har prisene på frossen filet av torsk og hyse økt med mellom 40 og 50 prosent. Den kraftigste prisøkningen skjedde i tidsrommet januar - juni 1998. Etter første halvdel av 1998 har prisøkningen vært moderat.

For Frankrikes vedkommende har trenden vært den samme. Også prisen for frossen torske- og seifilet har vist moderat, eller ingen økning i perioden juni - oktober 1998, sammenlignet med den kraftige prisøkningen vi var vitne til i første halvdel av 1998.

Hvitfiskanalysene 1998, presentert på hvitfiskkonferansen i Tromsø i november 1998, er utarbeidet av EFF i samarbeid med Den Norske Bank, FNL, Norges Råfisklag, SND, Fiskeridepartementet og representanter for næringen.