Kontraktsauksjoner

På styremøte den 20.0197 diskuterte styret ordningen med auksjon av forhåndskontrakter. Styret gikk da inn for at salgslaget skal foreta auksjon av forhåndskontrakter slik at man kan oppnå best mulig pris til fisker, og slik at alle interesserte kjøpere kan få anledning til å by på kontraktene. Unntatt fra denne regelen er når tilbudte kontraktspriser ligger over gjennomsnittspriser for perioden.

Elektronisk post til og fra fiskefartøy

Dette er et næringsprosjekt i regi av Norges Fiskarlag og de fire største salgslagene. Prosjektet er finansiert med kr. 1 mill. fra Fiskeridepartementet, kr. 400.000 fra Norges Forskningsråd, og kr. 200.000 fra de fire salgslagene.

Prosjektet er nå kommet så langt at vårt lag skal teste det ut ved hjelp av to pilotfartøyer.

Aksjer i A/S Fiskernes Hus

Salgslagets styre har vedtatt at laget skal kjøpe 25 aksjer i A/S Fiskernes Hus, hvor salgslaget har sitt hovedkontor i Ålesund.

Aksjekjøpet er ennå ikke avklart, da selger ikke har bestemt seg for hvilken kurs de skal legge til grunn.

Vektgrenser

I flere år har kjøperne arbeidet med å få gå over fra mål til vekst. På styremøte den 20.01.97 vedtok lagets styre de nye vektgrensene for sløyd og kappet fisk i lagets distrikt som følger:

Torsk 0/2,5 kg, sei 0/2,0 kg, hyse 0/0,8 kg, kvitlange 0/2,0 kg, blålange 0/2,0 kg og brosme 0/1,0 kg.

På grunn av nevnte vektgrenser innførte kjøperne kjøpestopp fra og med 27.01.97. Salgslaget var da nødt til å innføre leveringsstopp i lagets distrikt. Denne konflikten varte til 8. februar 1997.

Etter mange og lange forhandlinger og også allmøte med fiskerne kom man frem til et forlik den 07.02.97, som følger:

Torsk 0/2,6 kg, sei 0/2,3 kg, hyse 0/08 kg, kvitlange 0/2,0 kg, blålange 0/2,0 kg og brosme 0/1,0 kg.

Da det er ønskelig å få like vektgrenser langs kysten, ble det også tatt opp forhandlinger mellom salgslagene og kjøperorganisasjonene langs kysten. Og da Norges Råfisklag endret vektgrensen for torsk til 2,5 kg - 1,0 kg den 04.06.97 fulgte lagets styre opp og i et styremøte den 16.06.97 vedtok styret at også Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag skulle innføre vektgrense for torsk på 2,5 kg og 1,0 kg fra og med 01.07.97. En vektgrense for sei på 0/2,0 kg er fortsatt salgslagets mål.

Salgsjef

Salgsjef Terje Molnes har fra og med 31.12.97 sagt opp sin stilling i laget. Han skal over i ny stilling i en annen bransje.

Som ny salgsjef har lagets styre ansatt hr. Bjørnar Huse, som begynte i stillingen den 01.12.97. Bjørnar Huse er 30 år, gift og har 1 barn. Han kommer fra stilling som økonomisjef i Midnor Group A/S. Av utdannelse har Bjørnar Huse høyskoleutdanning innen IT og han er NHH-Master of international business 1996.

Serviceavgift til faglagene/høyesterettsdom

I henhold til Høyesterettsdom l. nr. 50B/1997 nr. 205/1996 av 03.07.97, er det stilt et stort spørsmål om lovligheten av den serviceavgift på 0,3 % av omsetningen av norsk fanget fisk, som er innbakt i avtalene mellom faglagene om salgslagene. Straks etter at dommen ble offentliggjort stoppet salgslaget og andre salgslag utbetalingene til faglagene.

Lagets styre behandlet saken/dommen på sitt styremøte den 08.08.97, og bestemte at på bakgrunn av dommen skulle laget tilbakebetale serviceavgiften for inntil de siste tre år regnet frem til 3. juli 1997, for de redere/fiskere som skriftlig hadde reservert seg mot denne avgiften og som ikke var medlemmer av faglagene i nevnte tidsrom. Utbetalingen til fiskerne ble foretatt den 24. september 1997.

Videre vedtok styret at laget var innstilt på å utbetale serviceavgiften til faglagene for perioden mai og juni 1997 under den forutsetning av at andre salgslag utbetalte serviceavgiften for samme tidsrom. Videre var forutsetningen at man fikk et positivt svar fra Fiskeridepartementet i saken.

Etter henvendelser diskuterte styret også størrelsen på lagsavgiftene, men styret vedtok å avvente med videre behandling av selve lagsavgiftene. I et senere møte vedtok også styre tå avvente med eventuell utbetaling for mai/juni 1997 til faglagene.

Landsstyret i Norges Fiskarlag satte ned et eget utvalg for å se på finansieringen av fiskarlaget. Dette utvalget kom med sin innstilling i november 1997.

På lagets styremøte den 30. oktober 1997 ble det vedtatt å utbetale til faglagene inntekt serviceavgift for månedene mai og juni 1997 i.h.t. avtalen mellom salgslaget og faglagene. Videre vedtok styret at lagsavgiften skal settes ned med 0,3 % for alle arter fra og med 1. november 1997.

Lagsavgifter

På lagets styremøte den 30. oktober 1997 vedtok styret å sette ned lagsavgiftene med 0,3 % for alle arter.

Nedsettelsen gjelder fra og med 1. november 1997, og lagsavgiftene er da som følger:

Fiskeridepartementet har godkjent de nye lagsavgiftene. Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag har for tiden landets laveste lagsavgifter i førstehåndsomsetningen innen torskesektoren.

Profilering av salgslaget - Nor-Fishing 98

Lagets styre har bestemt at salgslaget skal delta med egen stand på fiskerimessen Nor-Fishing 98, som går av stabelen 19.-22. august 1998.

Her vil man presentere salgslaget på en best mulig måte, og ekstern konsulenthjelp vil bli innhentet.

Profilering av fangstleddet i norsk fiskerinæring - årsmøtesak 8/97

På styremøte den 16.06.97 vedtok styret å bevilge lagets andel av omsøkte midler til prosjektet: «Profilering av fangstleddet i norsk fiskerinæring».

Dette på bakgrunn av de positive signaler som kom fra Representantskapet under årsmøtesak 8/97.

Lagets andel ble kr. 132.000.

Eget selskap for 2. håndomsetning

Etter møte med kjøperorganisasjonene har styret bestemt at en eventuell etablering av et selskap for annenhåndsomsetning skal utsettes inntil videre.

Utvalgsinnstilling vedrørende finansiering av Norges Fiskarlag

Det nedsatte utvalg har kommet med følgende innstilling, som er vedtatt av landsstyret:

Alle medlemmer av Norges Fiskarlag skal betale:

Kommentarer:

Utvalget er av den oppfatning at denne modellen reflekterer en forholdsvis jevn belastning for de ulike grupper innen fangstleddet, etter bortfallet av den tidligere serviceavgiften.

Utvalget vil presisere:

1. Modellen er basert på frivillighet og er ikke i strid med Høyesterettsdommen om faglagsavgift.

2. Det ligger fortsatt til grunn et element av felles budsjettering.

3. Nivået på dagens basisbeløp til fylkesfiskarlagene videreføres frem til Landsmøtet i 1998

4. Nivået på den personlige medlemskontingenten videreføres frem til Landsmøtet i 1998.

5. Tariffavgiften på 0,15 % i fiskarlagets tariffsystem videreføres på samme nivå som i dag.

Utvalget mener å ha lagt til grunn et realistisk nivå på forventet førstehåndsverdi i denne modellen. Utvalget har også lagt til grunn en forventet oppslutning om modellen.

Basisbeløpet til fylkesfiskarlagene videreføres på dagens nivå (250.000) frem til Landsmøtet høsten 1998. Fordelingsnøkkelen mellom lokallag og fylkesfiskarlag er endret til 15 % av den personlige kontingenten til lokallagene fra tidligere 25 %. Samlet får fylkesfiskarlagene en reduksjon på 9,3 % i forhold til opprinnelig budsjett for 1997.

Fiskebåtredernes Forbund sin andel av fellesbudsjetteringen er redusert fra kr. 3,1 mill. i opprinnelig budsjett for 1997, til kr. 1,6 mill. i den nye modellen. Fiskebåtredernes Forbund vil vurdere å øke dagens kontingent fra 0,12 % for å kompensere reduksjonen av fellesbudsjetteringen. Gruppekontingenten for Fiskebåtredernes Forbund til Norges Fiskarlag sentralt settes til kr. 25.000.

Sør-Norges Notfiskarlag sin andel er redusert med 35 % fra opprinnelig budsjett for 1997.

Norges Fiskarlag sentralt får et budsjettkutt på kr. 1,0 mill. tilsvarende 6 % i forhold til opprinnelig budsjett for inneværende år.

Salg av tjenester, budsjettert med kr. 6,0 mill. innbefatter i all hovedsak arbeid utført for salgslagene. Det inngås drøftelse med salgslagene om dette innenfor Høyesterettsdommens premisser.

Innbetalingsmåter:

Utvalget er opptatt av at finansieringsmodellen skal fungere så godt og enkelt som mulig, og legger opp til følgende innbetalingsmåter:

1. Fartøykontingenten (både 0,16 % som alle fartøy skal betale og 0,13 % til fylkesfiskarlagene) trekkes inn av salgslagene beregnet av brutto fangst og overføres kvartalsvis til Norges Fiskarlag sentralt. Trekket skjer av salgslagene etter medlemslister fra Norges Fiskarlag, og etter bruk av reservasjonserklæring.

2. Mannskapets andel (0,26 %) trekkes av reder og betales inn av rederiet til Norges Fiskarlag i første uka i mai, september og januar. Også dette trekket skjer etter medlemslister fra Norges Fiskarlag, eller etter pålegg fra det enkelte mannskap.

3. Den personlige kontingenten innbetales som i dag etter tilsendt giro.

Fullverdig medlemskap i Norges Fiskarlag:

Utvalget legger følgende til grunn for at fullverdig medlemskap skal være oppfylt:

- Mannskap:

Både den personlige medlemspremien på kr. 650 og mannskapsandelen på 0,26 % må være betalt.

- Båteier som hører inn under fylkesfiskarlagene:

Båteier som inngår i lottoppgjør må betale fartøykontingent på 0,16 % og 0,13 % samt sin del av mannskapsandelen på 0,26 %. Personlig kontingent må også betales.

- Enefisker:

Enefiskere må betale fartøykontingent på 0,16 % og 0,13 %. I tillegg betales 0,26 % av den beregnet mannskapsandel på 30 % av brutto fangstverdi. Personlig kontingent må også betales.

Produktavgiften

Finansdepartementet informerte pr. telefax av 19.12.97 at Stortinget har vedtatt at produktavgiften fra 01.01.98 skal være 3,5 %. Dette er en økning på 0,2 % fra forrige vedtak som var på 3,3 %.

Utredningsprosjekt for nye omsetningsmuligheter m.v

Det er nedsatt et eget utvalg med representanter fra Norges Fiskarlag, Norges Råfisklag Norges Sildesalgslag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag for å se på og vurdere nye omsetningsmuligheter.

Lagets styre vedtok på møte den 18.03.97 at salgslaget skulle delta i utvalget og være med på sin andel av finansieringen. Det er en forutsetning at arbeidet skal ende opp med et konkret forslag til handlingsplan.

Det er spesielt tre problemstillinger en i utgangspunktet skal sette søkelyset på, og disse problemstillingene henger delvis sammen. Disse er følgende:

• Råstoffmarkedet.

• Kan fersk- og kjøltfiskmarkedene utnyttes bedre?

• Reguleringer mer i samsvar med markedenes behov.

Prosjektutredningen har som siktemål å være ferdig innen første halvår 1998.

Nytt telefonsystem - ISDN

Fra og med september 1997 har lagets kontorer innført nytt telefonsystem - ISDN, og fått nye telefonnummer.

Salgsavdelingen i Ålesund: tlf. nr. 70 10 24 00

Administrasjon/økonomi: tlf. nr. 70 10 24 50

For øvrige nummer vises til telefonkatalogen.

Utvalgsinnstilling «auksjonssystemet» årsmøtesak 4/97

Styret behandlet ovennevnte sak på møte den 16.06.97:

A. Salg på data:

Det er nå etablert 22 kjøpere på data (Trippelauksjon). Dette er en økning på 100 % siden årsmøtet i 1997. Når alle disse kjøpere skikkelig er innkjørt er det meningen å utvide videre til nye grupper.

B. Omsetningssystemet

• Auksjonsregler for fellesauksjon er gjennomført.

• Auksjon for kystflåten under sesongene:

Her er utvalgsforslaget oversendt Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag for uttalelse

• Kontraktsauskjoner:

  Utvalgsforslaget er gjennomført. - Levering i et annet salgslag enn der fangsten er solgt: Det arbeides fortsatt med å komme frem til en gjensidig ordning med andre involverte lag.

• Priskrav ved auksjon: Detter er gjennomført.

• Overtagelse av egen fangst: Dette er gjennomført.

• Minstepriser: Styret støtter forslaget.

• Overgang fra lengde til vekt. Det arbeides med å få like vektgrenser langs kysten.

• Konklusjon: Utvalgets konklusjon tar styret til underretning og vurdering.

Strategiplan for salgslaget

Arbeidet med lagets strategiplan fortsatte i 1997.

På styremøte i april 1997 godkjente lagets styre hovedstrategiene i planen på følgende områder:

Organisasjon, salg, økonomi/adm., teknologi, personal.

Lagets formål:

• Laget sitt formål er å ta seg av omsetning av fisk, fiskeavfall, kval og skalldyr for fiskerne, og få så gode priser som råd er.

Lagets målsetninger:

Organisasjon

• Laget er fiskerstyrt.

• Lagets desentraliserte organisasjonsmodell opprettholdes.

• Laget skal være fiskernes effektive, offensive og serviceinnstilte salgsorganisasjon,

• som skal drive i henhold til moderne organisasjonsprinsipper.

• Laget skal fremstå som en ansvarsbevisst og profesjonell organisasjon.

Strategier organisasjon

Hovedstrategi:

Bedre utnytting av de ressurser og kompetanse organisasjonen innehar.

For å nå målsettingen om at organisasjonen skal være fiskerstyrt må man bruke virkemiddel som at:

• Beslutningsprosessene skal være dynamiske, og ivareta fiskerinteressene.

• Prinsippsaker skal høres av interessegruppene i laget.

• Øvrige saker behandles gjennom raskere beslutningsprosesser, der beslutningsnivåene er avklart.

For å nå målet med å opprettholde at organisasjonen skal være desentral, bruker man virkemiddel som at:

• Gjennom oppbyggingen av delstrukturene skal man sørge for å opprettholde den

• desentrale organisasjonsmodellen gjennom: Salgsstrategi,øk/adm.strategi, IT strategi,

• personalpolitiske retningslinjer.

For å nå målet med at laget skal være fiskernes effektive, offensive og serviceinnstilte salgsorganisasjon, må man bruke virkemiddel som:

• å utvikle medarbeiderne sine holdninger og innstillinger.

• å øke kunnskapen og forståelsen om salgslaget og omsetningsleddet

• å utvikle en offensiv utadvendt stil samtidig som vi skal oppfattes seriøst.

• å utvikle servicetilbudet; tilby tjenester og rutiner som fiskerne, kjøperne og myndighetene føler er tidsriktig.

For å nå målet om å fremstå som en ansvarbevisst og profesjonell organisasjon må man bruke virkemiddel som:

• å inneha fortsatt et korrekt forhold til myndighetene.

• klarere profil i forhold til omverden.

• evaluere organisasjonen og regelverket jevnlig.

Salg

• Laget skal til enhver tid tilby fiskerne et profesjonelt salgs-/omsetningssystem med et tidsriktig regelverk som er fleksibelt og tilpasset de ulike krav som det enkelte fiskeri krever, og dette må oppfattes som riktig og troverdig innen førstehåndsomsetningen både av fisker og kjøper.

• Laget skal opprettholde og styrke sin posisjon med å være den viktigste råstoff kanalen overfor kjøperne i lagets distrikt.

• Laget skal øke sin markedskompetanse ved større markedskontakt.

Strategier salg

Hovedstrategi:

Laget skal gjennom samkjøring av salgskontorene kunne se avdelingen som en integrert enhet og på denne måten utnytte de ressurser og den kompetanse som avdelingen innehar.

• Laget skal gjennom bruken av virkemiddel som innhenting og strukturering av informasjon fra fiskere, kjøpere og marked, være den viktigste informasjons kanalen for fiskerne og kjøperne når det gjelder omsetning av råstoff i lagets distrikt.

• Laget skal gjennom bruken av virkemiddel som datateknologi, kunne organisere innhenting av informasjon, og oppnå full oversikt over forventet råstofftilgang på de forskjellige fartøygrupper.

• Laget skal gjennom bruken av virkemiddel som økt kjøper-/fiskerkontakt etter salg, kunne oppnå konstruktive tilbakemeldinger og økt forståelse for omsetningsprosedyrene.

• Laget skal gjennom bruken av virkemiddel som økt kjøper-/fiskerkontakt bidra til å oppnå et omsetningssystem som til en hver tid er profesjonelt og tidsriktig. Dette vil også styrke vår posisjon som den viktigste råstoffkanalen overfor fiskerne og kjøperne i lagets distrikt.

• Laget skal gjennom bruken av virkemiddel som å kunne differensiere omsetnings reglene ut fra det som er mest hensiktsmessig/økonomisk for de forskjellige fartøy-/ redskapsgrupper.

• Laget skal gjennom bruken av virkemiddel som å se på salgskontorene i laget som en integrert enhet, og gjennom å utnytte og eventuelt tilføre nødvendig kompetanse til salgsavdelingen, slik at laget blir den viktigste omsetningskanalen for fiskerne og kjøperne i lagets distrikt.

• Laget skal gjennom bruken av virkemiddel som etablering av eget selskap, kunne tilføre råstoff som er landet i andre distrikter, til kjøperne i lagets distrikt.

• Laget skal gjennom bruken av virkemiddel som besøk av viktige marked, kunne knytte kontakter slik at en kan få distriktets oppdatering om markedssituasjonen til en hver tid.

Økonomi/administrasjon

• Laget skal opprettholde ordningen med å sikre raskt og effektivt oppgjør til fisker.

• Laget skal videreutvikle og kvalitetssikre de administrative rutinene for å ivareta brukernes interesser.

Strategier økonomi/administrasjon

Hovedstrategi:

Laget skal gjennom en rasjonell og tidsriktig drift sikre nødvendig kapital og likviditet til å inneha moderne og effektive økonomi/administrasjonsrutiner.

• Laget skal gjennom bruken av virkemiddel som moderne øk./adm.systemer og rutiner være i stand til å opprettholde et raskt og effektivt oppgjørsystem til fisker.

• Laget skal gjennom bruken av virkemiddel som økt informasjon om øk./adm.rutinene få brukerne til å benytte Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag.

• Laget skal gjennom bruken av virkemiddel som løpende evaluering sikre at salgslaget innehar og utvikler øk./adm.rutiner som oppfattes som rasjonelle og tidsriktig.

Teknologi

• Laget skal arbeide for å samle hele organisasjonen på en tidsriktig teknologisk plattform.

• Laget skal til en hver tid benytte moderne teknologi for å ivareta brukernes interesser, men ikke på en slik måte at dette går ut over den service som menneskelig kontakt betyr.

Strategier teknologi

Hovedstrategi:

Laget skal gjennom bruken av moderne teknologi ivareta lagets målsettinger med å samle organisasjonen til en enhet.

• Laget skal gjennom bruken av virkemiddel som moderne teletjenester samle lagets organisasjon på en felles dataplattform.

• Laget skal gjennom bruken av virkemiddel som moderne teleutstyr samle lagets organisasjon på en felles plattform.

• Laget skal gjennom bruken av virkemiddel som samordning av programvarer for PC, få en mer felles intern brukerstruktur.

Personal

• Laget skal utvikle medarbeiderne sine kunnskaper, ferdigheter, holdninger og innstillinger, slik at vi kan møte de utfordringene som kommer, og at lagets totale målsettinger nåes og ivaretas.

• Laget skal forbedre sin serviceholdning, slik at vi på en best mulig måte kan betjene våre medlemmer, kunder og andre brukere.

Strategier personal

Hovedstrategi

Laget skal gjennom bruken av personalpolitiske retningslinjer og tiltak utvikle personalet, som er den viktigste ressursen i laget. Dette for å benytte den kompetansen som de ansatte har, slik at laget når de totale målsetninger og at disse ivaretaes.

• Laget skal gjennom bruken av virkemiddel som teoretisk opplæring og praktisk trening utvikle personalets kunnskaper og ferdigheter.

• Laget skal gjennom bruken av virkemiddel som økt mellommenneskelig kommunikasjon utveksle erfaringer på en slik måte at organisasjonen utnytter den kompetansen som er i laget.

• Laget skal gjennom bruken av virkemiddel som moderne personaladministrasjon videreutvikle de ansattes holdninger og innstillinger, slik at en gjør laget i stand til å møte de utfordringer som kommer.

• Laget skal gjennom bruken av virkemiddel som teoretisk opplæring og praktisk trening få den kunnskap og erfaring som er nødvendig for å kunne yte den service som våre brukere forventer av oss.

Bevilgninger foretatt av styret i 1997

Fiskernes ulykkeskasse

Styret i 1997:

Jan Skjærvø, Trondheim - formann

Hilmar Blikø, Måneset

Otto Benjaminsen, Halsnøy

Olav Bjørklund, Drammen

Utligningssummen var i 1997 kr. 700.000,-.

Stønadssummene var i 1997 kr. 25.000,- ved ulykkesdød og kr. 30.000,- ved 100 % medisinsk invaliditet som følge av ulykke. Det er i 1997 utbetalt kr. 265.050,-.

Dispensasjon fra minstemålet for fiske etter sei til steinbitagn

Lagets styre søkte i januar om dispensasjon fra minstemålet for fiske av 500 tonn sei til steinbitagn. Forutsetningen for søknaden var at kvantumet skulle tas av totalkvoten til notsei, og at Fiskeridirektoratet skulle stå for avviklingen av fisket. Fiskeridirektoratet avslo lagets søknad, og saken ble derfor anket inn for Fiskeridepartementet. I brev av 3. april 1998 gav Fiskeridepartementet laget medhold i anken, og gav tillatelse til å fiske et kvantum på 200 tonn sei under minstemålet til steinbitagn i lagets distrikt. I styremøte den 18. november 1998 gikk et flertall i styret inn for at laget skulle søke om 200 tonn til steinbitagn også for året 1999. Denne søknaden har man i skrivende stund ikke fått svar på.

Mellomfinansiering av Norges Fiskarlag

På møte den 20. februar 1998 vedtok styrets flertall å gi Norges Fiskarlag er gjeldsbrevlån på kr 1,6 million. Lånet løper i 7 år fra dato og skal være avdragsfritt i 1998. Renten på lånet skal være 5,5 % p.a. Forutsetningen for lånet er at dette blir fordelt til medlemslagene i Norges Fiskarlag etter det felles budsjetteringsopplegget som er fastsatt av landsmøtet i Norges Fiskarlag.

Denne sak ble forelagt Representantskapet i 1998 under Sak 3 c.

Norfishing 98

Salgslaget deltok for første gang med egen stand på fiskerimessen Norfishing-98 i Trondheim i dagene 19. til 22. august 1998. Det ble laget og utdelt t-skjorter, pins og penner med lagets logo, vist demo av datasalg, samt informert om salgslaget generelt på messen. Besøket var bra, og styret har bestemt at laget også skal delta på Norfishing i år 2000. Da kanskje sammen med Vest-Norges Fiskesalslag under en stand. Laget vil evaluere årets messedeltagelse, utvikle og forbedre konseptet ytterligere.

Ans skolebygg / Atlanterhavsparken

Styret har akseptert at lagets andel i ANS skolebygg på kr 50.000,- går inn som tilskudd til Atlanterhavsparken når midlene blir frigitt av Fylkeskommunen. Midlene ble frigitt i oktober måned 1998, og laget har overført beløpet til Atlanterhavsparken.

Norges Fiskarkvinnelag / finansiell støtte

Styret har vedtatt at de vil positivt vurdere fremtidige søknader med budsjett , vedr. økonomisk støtte til Norges Fiskarkvinnelag. For året 1998 har styret bevilget kr 30 000,- til Fiskarkvinnelaget, og for året 1999 kr 50 000,-.

Emballering av dypfryste fiskevarer

Fiskeridirektoratet har i K-melding nr. 5/98 forlenget dispensasjonen fra påbudet om emballering av fiskevarer som er innfrosset ombord i fiskefartøy til 1. august 2000.

Finansiering av Norges Fiskarlag

Landsmøtet i Norges Fiskarlag vedtok i oktober måned 1998 at Norges Fiskarlag skulle fortsette forhandlingene med salgslagene for å komme frem til enighet om nivå og system for betaling for tjenester innenfor rammen av høyesteretts- dommen av 3. juli 1997. I det vedtatte budsjettet for Norges Fiskarlag var betaling for tjenester fra salgslagene oppført med totalt 2 millioner for 1999.

Lagsavgifter:

På lagets styremøte den 15. Juni 1998 vedtok styret å sette ned et utvalg for å se på de gjeldende lagsavgifter, som f.t. er som følger:

Eventuelle forslag til endringer legges i første omgang frem for styret. Lagsavgiftsutvalget har på nåværende tidspunkt ikke kommet med forslag til styret.

Representasjon i lagets styrende organer

Både Sunnmøre Kystfiskarlag og Norske Sjøoffiserers Forening har søkt om å bli representert i lagets styrende organer. Salgslagets styre har vedtatt å oversende begge søknader til Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag, Aalesunds Rederiforening og Norsk Sjømannsforbund for uttalelse. Tidligere har også Det Norske Maskinistforbund søkt om representasjon i lagets styrende organer. Styret har vedtatt å sette saken på sakskartet for lagets Representantskapsmøte i juni 1999.

Besøk i Danmark

I november måned 1998 var styret sammen med administrasjonen og lagets salgsutvalg på besøk i Hanstholm og Hirtshals i Danmark.

Gruppen var på bedriftsbesøk, på auksjoner, og hadde møter både med en dansk representant for PO og med en representant fra dansk fiskarlag. Turen må betegnes som meget nyttig og lærerik for deltagerne.

Høring av Næringslovsutvalgets forslag til endringer i fiskerisektoren

Laget har i sin uttalelse til Næringslovsutvalgets forslag konsentrert seg om Råfiskloven og spørsmålet om langsiktige leveringsavtaler.

Følgende uttalelse er gitt:

Råfiskloven

Råfiskloven gir fiskerne gjennom sine salgsorganisasjoner enerett på omsetning av fisk og fiskeprodukter i førstehånd. I torskesektoren er det i dag 5 salgslag langs kysten som omsetter fangst i førstehånd for fiskerne. Loven ble formelt vedtatt i 1938 og senere endret i 1951. Det tok imidlertid ca 20 år fra 1938 til 1957 før salgslagene kunne fastsette minstepriser. Dette skyldes at frem til 1957 var det Prisdirektoratet som fastsatte førstehåndsprisene som et ledd i en meget omfattende prisregulering.

Hva var hensikten med loven?

• Loven skulle hindre sterke kjøperinteresser å skvise fiskerne.

• Sikre fiskerne en større andel av verdiskapningen.

• Minsteprisene skulle påvirke prisene i et fallende eksportmarked, og gi best mulig totalutbytte for næringen.

• Skape bedre stabilitet i næringen både for kjøper og fisker.

Har loven svart til hensikten og er den like aktuell i dag?

• Det er vel liten tvil om at loven har vært positiv for den totale fiskerinæring, særlig den stabilitet salgslagene har skapt på førstehånd.

• Det er vanskelig å se en omsetning av hvitfisk langs kysten uten en regulert førstehåndsomsetning. Husk at vi har over 10.000 fartøyer som leverer mer eller mindre regelmessig til flere hundre kjøpere.

• Det er også betryggende for bedriftene at alle må betale minst minstepris for fisken.

• Historien forteller oss at det faktisk var kjøperne som sto bak etableringen av det første salgslag innen torskesektoren i Norge, nemlig Eggafiskernes Salgslag som ble etablert i Ålesund i 1932. De ønsket mer stabile førstehåndspriser.

• De grunnleggende forhold innen førstehåndsomsetningen har endret seg lite de senere år, og loven som sådan er like aktuell i dag som tidligere.

• Iflg. en undersøkelse som ble gjort av bladet NORSK FISKERINÆRING i 1998 er et flertall av kjøperne enig i at Råfiskloven bør beholdes.

• Moxnes-utvalget som besto av både representanter for fiskeindustrien og representanter for fangstleddet gikk også inn for å beholde Råfiskloven.

• Loven er viktig som en stabiliserende faktor både for fisker og kjøper.

• Loven gir også salgslagene mulighet til å sikre fiskerne oppgjør for fangsten.

Praktiseringen av loven

Råfiskloven er generelt utformet og praktiseringen av loven har vært og er ulik alt etter hvilke forhold man har langs kysten. Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag har i årtider organisert førstehåndsomsetningen i form av auksjon. Minsteprisene fastsettes normalt som en bunnpris som fiskerne må ha for i det hele tatt å kunne gå på havet, og fangstene bys ut på auksjon over fastsatte minstepriser. Dette er en åpen og fri konkurranse om fangstene, som gir like muligheter for kjøperne og industrien til å skaffe seg råstoff, og like muligheter for fiskerne til å skaffe seg omsetning. Både kjøper og fisker stiller i utgangspunktet likt. I henhold til EØS-avtalen og etter Moxnes-utvalget, måtte det gjøres visse endringer i lovverket. Blant annet fikk man frivillig medlemskap i salgslagene, og kjøpergodkjenningen ble overlatt til Fiskeridirektoratet. Råfiskloven er derfor i den senere tid blitt mer og mer uthulet, og førstehåndsomsetningen mer og mer liberalisert. Innen EU som dyrker markedskreftene og liberalisering går man nå faktisk i den motsatt retning. Iflg. direktør John Farnell fra DG XIV i Europakommisjonen blir det nå lagt frem forslag om å gi PO'ene (produsentorganisasjonene) som er det nærmeste man kommer et norsk fiskesalgslag i EU, større makt og utvidede rettigheter. Det bør også her nevnes at EU i sin tid innførte minstepriser på laks til EU-markedet da de innså at et helt fritt marked ville ødelegge seg selv. I de senere år har også salgslagene utført ressurskontroll for myndighetene som er viktig for å bevare fiskeressursene inn i fremtiden. Dette ville ikke bli utført av salgslagene hvis Råfiskloven blir opphevet. Men når man har rettigheter følger også plikter. Fiskeridirektøren sa på årsmøtet til Norges Råfisklag i juni 1998 at den ressurskontroll som salgslagene utfører for fiskerimyndighetene er verdt en Råfisklov alene.

Konklusjon

• Råfiskloven gir en best mulig verdiskapning for fiskerinasjonen Norge.

• Loven er like viktig for deler av fiskeindustrien som for flåten.

• Loven er en stabiliserende faktor for fiskeriene.

• Gjennom loven er det sikret like konkurransevilkår både for kjøper og fisker.

• Minsteprisene er den nødvendige drivkraft for at det videre ledd i næringen skal ta mest mulig ut av eksportmarkedene.

• Salgslagene trygger ressursgrunnlaget gjennom bidrag til ressurskontroll.

• Salgslagene sikrer oppgjør til fiskerne.

Langsiktige leveringskontrakter

Det har i det siste vært sagt og skrevet mye om langsiktige leveringskontrakter fra enkelte store og dominerende kjøpere. Det kan høres forlokkende ut når enkelte store aktører snakker om langsiktige kontrakter og hvor mye bedre dette vil være for fiskeindustrien. Tanken er da at de skal få mer råstoff og jevnere tilførsler, videre at dette kan føre til at man kan planlegge på lengre sikt. Spørsmålet blir jo for det første: Hvem skal få mindre når noen får mer? Ressursene er jo det myndighetene som fastsetter og ikke noe salgslagene fordeler. Hvis myndighetene tvinger langsiktige leveringskontrakter inn i systemet ved lov, så vil de store kjøperne bli helt dominerende innen førstehåndsomsetningen. Dette vil gå på bekostning av det store flertall av kjøpere og fiskere. I et auksjonssystem står alle i utgangspunktet likt, og har like muligheter til å skaffe seg råstoff som kjøper, og like muligheter til å bli av med råstoffet som fisker. Innfører man langsiktige kontrakter vil noen få fordeler fremfor andre. Videre vil et auksjonssystem ikke virke i et marked med mange langsiktige kontrakter. Kontraktsprisen blir markedspris, og man klarer ikke å ta ut av markedet den til enhver tid gjeldende markedspris. Dette kan ikke være fornuftig fiskeripolitikk for fiskerinasjonen Norge.

Vi er klar over at det også i dag finnes en del fartøyer som har langsiktige kontrakter, men dette bør ikke utvides da det kan få slike konsekvenser som nevnt ovenfor.

Vi kan også tenke oss følgende situasjon i praksis:

• Et fiskefartøy fra EU som vil lande sin fangst i Norge har like rettigheter i.h.t. EØS-avtalen som et norsk fartøy.

• Hvis langsiktige kontrakter blir innført ved lov kan også et fartøy fra et EU land inngå langsiktige kontrakter med norsk kjøper. Kommer dette fartøyet fra et land med mye lavere kostnadsnivå enn i Norge, kan dette fartøyet inngå langsiktige kontrakter som for dem er regningssvarende og kanskje god forretning, mens en slik kontraktspris ikke vil kunne dekke kostnadene til et norsk fartøy.

• Slike situasjoner kan man få hvis langsiktige kontrakter blir innført ved lov.

Auksjonsystemets fordeler fremfor Langsiktige leveringsavtaler

• Likhet blant fiskerne når det gjelder å skaffe seg omsetning.

• Likhet blant kjøperne når det gjelder å skaffe seg råstoff.

• Full informasjon om tilgang og etterspørsel etter fisk - dette er en nødvendig forutsetning for å få en fri konkurransetilpasning i markedet.

• Gjennomsiktligheten i markedet er av uvurderlig betydning når det gjelder å føre en effektiv kvotekontroll.

• Auksjon har innebygget i seg tilstrekkelig fleksibilitet til å takle endring i så vel markeds- som tilførselssituasjonen.

• Auksjon virker kvalitetsfremmende.

• Auksjon fremmer effektiviteten, omstillingsevnen og rasjonaliseringsevnen både på sjø og land.

• Auksjonsomsetning er best tenkelig alternativ når det gjelder å finne et fornuftig prisnivå.

• Sikkerhet for bedriftenes råstofftilførsel vil være bedre enn når en har knyttet sin skjebne opp mot et fåtalls fartøyer i form av leveringsavtaler.

Nasjonalt handlingsprogram for barn/ungdom og Sjømatdelprosjekt fisk i skolen «Fisk i 100»

Under årsmøte sak 6/1998 vedtok representantskapet at salgslaget skulle delta i finansieringen av prosjektet Fisk i skolen «Fisk i 100» Laget har nå mottatt statusrapport for «Fisk i 100» høsten 1998 fra prosjektleder som følger (utdrag): Prosjektet «Fisk i 100» er nå gjennom sin første kritiske fase. Invitasjoner er sendt ut, materiell er produsert, påmeldingen har vært over all forventning, og utsendingen er akkurat overstått. Denne fasen har tatt noen mer tid enn antatt, og lærdom fra denne fasen er nå trygt arkivert for at prosessen skal gå lettere til neste år. For å sikre at prosjektet ikke strander på en av fasene, har jeg valgt å ikke gå videre med andre elementer i prosjektet før utsendingen av materiell var vellykket gjennomført. Dette er årsaken til at dere ikke er blitt koblet inn i løpet av høsten. Nå er imidlertid tiden kommet til å gå et steg videre i prosjektet. Arbeidet som er gjennomført til nå beskrives i gjennom- gangen under. Prosjektet er rettet mot niendeklassinger gjennom deres heimkunnskapslærere. Fokus er satt på fisk som mat, og forutsetter bruk av ren fisk for å synliggjøre det rene og enkle ved bruk av fisk. Prosjektet oppfordrer lærerne til å gjennomføre tverrfaglige prosjekter med fisk som tema, der ulike aspekter ved fisk blir behandlet gjennom andre fag, og matopplevelsen gjennom heimkunnskap. Prosjektet har elementer i seg som gir mulighet for en rekke aktiviteter både i skole, lokalsamfunn og media. Samarbeidet med fiskesalgslagene gir muligheter for stort lokalt engasjement.

Tilbud til skolene:

De spesialtilpassede elementene i «Fisk i 100 « er kr 20,- til hver elev i 9. klasse til innkjøp av ren fiskefilet som skal tilberedes i heimkunnskapstimen, ungdomsheftet «Fisk» og læreperm. Andre elementer i tilbudet var videofilmen Ex-Undis, utarbeidet av FFK, samt et utvalg materiell utarbeidet ved EFF.

• Kr 20,- pr. elev er selve motoren i prosjektet. Tilbakemeldinger viser at dette tilbudet er svært populært. Pengene skal benyttes til kjøp av ren fiskefilet. Pengene sendes skolene pr. giro, direkte utbetalingskort eller til konto.

• Oppskriftsheftet «Fisk» er utarbeidet med tanke på å vekke ungdommens interesse for fisk. Form, billedbruk og språk er tatt fra dagens ungdomsmagasiner rettet mot denne aldersgruppen. Heftet inneholder oppskrifter, informasjon og en del gøy .

• Ex-Undis er en film om mangfoldet i fiskerinæringen. Den er utarbeidet av Fiskerinæringens felles kompetansestyre. «Fisk i 100» - har kjøp opp et parti på 600 filmer til distribusjon. Det gis maksimalt en til hver skole. Planene fremover inkluderer muligheter for produksjon av videofilmen.

• Lærerpermen er satt sammen av materiell som kan hjelpe læreren i å planlegge undervisningen. Dette er i hovedsak eksisterende materiell utarbeidet av ulike organisasjoner i fiskerinæringen. Lærerpermen presenterer fiskesalgslagene, og inneholder følgende kapitler:

  • Ungdomsmagasinet «Fisk» produsert for prosjektet.

  • Velkommen til «Fisk i 100».

  • Presentasjon av EFF og Fiskesalgslagene.

  • Adresseliste.

  • Tips for bruk av fisk, produsert for prosjektet.

  • Oppskriftshefter på Norsk for: Steinbit, torsk, skrei, bacalao, lutefisk, sei, laks, makrell, sild, skalldyr, krabbe, sjømat på grill og barn og ungdom liker fisk.

  • Fisk som tema og prosjektarbeid: Fisk på timeplanen. Fakta om fisk, oppdrett og fiskerinæringen.

  • Eksportstatistikk for norsk fiskerinæring, EFF 1997.

  • Havet vårt spisskammer, UD.

  • Nyttig å vite om norsk fiskeoppdrett, NFF og FFK.

  • Hva bør du vite om norsk fiskerinæring, Norges Fiskarlag.

  • Fakta om fisk, EFF.

  • Oppskriftshefter på engelsk for: Torsk, sei, hyse og reker. Utdannings og yrkesmuligheter i fiskerinæringen.

  • Fiskerifaglig utdanning, FFK.

  • Grip fiskelykken, FFK.

Elementer «Fisk i 100»

«Fisk i 100» er nå tilgjengelig i fylkene Akershus, Oslo, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Troms. Totalt har 332 skoler meldt seg på. Det betyr at 18 184 elever får tilbudet om fisk i heimekunnskapstimen og mottar over 360 000 kroner i støtte. Mer enn 80 000 enkeltelementer sendes ut.

• Tilbudet er sendt ut til 469 skoler, 920 klasser og 21 265 elever.

• Lærerinvitasjon produsert i 1000 eksemplarer, sendt til 469 skoler.

• Ex-Undis produsert i 600 eksemplarer, leveres en per skole.

• Lærerpermen er produsert i 1 200 eksemplarer.

• Elevheftet er produsert i 100 000 eksemplarer.

• Kr 20,- pr. elev til 20 000 elever.

Videre fremdrift

Nå er det på tide å involvere fiskesalgslagene og Statens Ernæringsråd med full tyngde. Partene må komme frem til aktivitetsform som vil være gjennomførbar og gi verdifull bidrag til prosjektet. Vi har tidligere diskutert arrangementer og aktiviteter som kan være aktuelle. Disse skisseres under, og vil ligge som grunnlag for diskusjon. Jeg ønsker nå konkrete innspill på aktiviteter som kan gjennomføres i lokalsamfunnene.

Arrangementer i byer der fiskesalgslagene er lokalisert

Et samarbeid mellom skoler som er påmeldt til «Fisk i 100» og fiskesalgslagene der skolen lager prosjekt på fisk, bruker fisk i skolekjøkkenet og presenterer prosjekt for foreldre og presse.

Bøllekurs for heimkunnskapslærere

Statens Ernæringsråd ønsker å holde motivasjonskurs for heimkunnskapslærere. Målet er å inspirere lærerne, samtidig som man gir dem argumenter for å få med seg de andre faglærerne i undervisningen.

Video

Prosjektet har satt av midler til produksjon av video. En samproduksjon med Statens Ernæringsråd vil bli et ypperlig motivasjons materiell til bruk for heimkunnskapslærere. Filmen er på idéplanet foreløpig, men det kan se ut som om den får en sprek form for å understreke det ungdommelige preget i prosjektet.

Budskapet er god mat som kan lages av fisk, samt «Stuntkoking».

Målet er å vise hvor enkelt det er å lage tøffe velsmakende retter av fisk.

Produktavgiften

Fiskeridepartementet informerte pr. telefax av 30.6.98 at Stortinget har vedtatt at produktavgiften fra 1.7.98 skal være 2,8 %. Dette er en reduksjon på 0,7 % fra forrige vedtak som var på 3,5 %.

Fra 1. januar 1999 har Stortinget vedtatt at produktavgiften skal være 3,2 %.

Aksjer i AS Fiskernes Hus i Ålesund

På lagets styremøte den 18. nov. 1998 bestemte styret at administrasjonen skulle undersøke mulighetene for å kjøpe aksjer i AS Fiskernes Hus i Ålesund, hvor laget har sitt hovedkontor.

Forespørsler er utsendt til følgende organisasjoner, som eier aksjer i huset:

• Aalesunds Rederiforening.

• Norsk Sjømannsforbund.

• Norges Sildesalgslag.

• SND.

På nåværende tidspunkt har vi fått svar fra Norsk Sjømannsforbund som kan tenke seg å selge sine aksjer i huset. Lagets styre har gitt et tilbud til Sjømannsforbundet på Deres 40 aksjer. Videre har vi fått svar fra Aalesund Rederiforening som tilbyr salg av sine 50 aksjer til en indeksregulert pris. Dette vil bli behandlet av lagets styre.

Strategiplan for salgslaget

Arbeidet med lagets strategiplan fortsatte i 1998, og i den forbindelse vises til årsmeldingen for 1997 hvor man har listet opp hovedstrategiene for salgslaget fremover. Arbeidet med den videre strategi for å bedre og utvikle Salgslaget på alle områder til beste for medlemmene og brukerne vil foregå kontinuerlig fremover.

Auksjon av fisk fra lagersted på land

På bakgrunn av den utvikling som har vært i de senere år, med oppbygging av fryselager etc., har salgslaget i 1998 gått ut med et opplegg for auksjon av fangster fra lagersted på land. Det er utarbeidet en egen landingsseddel som skal benyttes i slike tilfeller, og retningslinjer for opplegget er utsendt. Styret i salgslaget vedtok også den 25/8.98 at salgslaget skal kunne selge fangster som bringes i havn i Sunnmøre og Romsdal direkte til registrerte kjøpere i andre salgslags distrikter.

Fellesauksjoner mellom Norges Råfisklag (sone 9) - Vest-Norges Fiskesalslag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag-retningslinjer / regelverk

Salgslaget har arbeidet videre med de to andre salgslagene for å komme frem til et smidigere regelverk når det gjelder landinger/ leveringer av fangster som er solgt gjennom fellesauksjoner mellom de tre salgslagene. Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag har i utgangspunktet inntatt det standpunkt at fiskerne kan levere fangsten i det distrikt som til enhver tid passer dem best, uansett i hvilket av de tre distriktene fangsten er solgt og kjøper holder til. Fisker har da anledning til å videresende fisken pr. bil eller båt til vedkommende kjøper. Man har oppnådd følgende enighet mellom de tre salgslagene: Fisker er forpliktet til å levere i det salgslag der hoved-auksjonspakken er solgt. Auksjonspakker på inntil 20 tonn kan leveres i det distrikt der fisker finner det mest hensiktsmessig.

Årsmøtesak 8/1998 - lagets habilitetsregler, vedtektenes § 17

Det oppnevnte utvalg er kommet med sin innstilling, og styret har behandlet saken og legger frem utvalgsinnstillingen i årsmøtesak 6/1999.

Forskrift om beregning og innbetaling av produktavgift

Fra og med 1.1.99 gjelder følgende regler for produktavgiften:

• Det skal svares produktavgift for all fangst som foretas eller bearbeides av norskregistrert fartøy, uavhengig av fiskeslag m.v. og hvilke farvann fangsten har foregått i. Som fangst regnes også leieinntekter og andre inntekter som inngår i lottberegningen.

• Produktavgift av egen fangst beregnes av brutto salgsbeløp.

Fradrag gies bare for:

1. særskilt avgift som betales til salgslaget i medhold av lov av 14. desember 1951 nr 3 om omsetning av råfisk § 3 tredje ledd (lagsavgift).

2. 10 prosent av brutto salgsbeløp når et fartøy selv bearbeider fangsten. Fiskeridepartementet fastsetter hva som defineres som bearbeidet fangst. F.t. er dette: Ombordprodusert filet og biprodukter av filet, samt konsumpakkede reker.

Produktavgift av fangst overtatt fra annet fartøy for bearbeiding om bord beregnes differansen mellom 90 prosent av brutto salgsbeløp etter bearbeidingen og kostpris ved overtakelsen. Produksjonsfartøy skal ikke svare produktavgift. Med produksjonsfartøy menes fartøy som ikke har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår. Ved omsetning gjennom salgslag innberetter fisker brutto salgsbeløp til salgslaget. Salgslaget reduserer så beregningsgrunnlaget for produktavgift i henhold til punkt (a) og (b) etter å ha innhentet nødvendig dokumentasjon. Ved beregning av produktavgiften kan avgiftsbeløpet i hvert enkelt tilfelle avrundes ned til nærmeste hele krone.

Forskrift om vederlag ved ilandføring av ulovlig fangst

Styret har behandlet denne sak, og gitt følgende uttalelse:

• Fisker må få vederlag for omkostningene ved ilandføring av all ulovlig fangst. Vederlaget bør være så høyt at mannskapet stimuleres til å ta vare på fangsten på best mulig måte.

Reglene bør være klare og entydige slik at salgslagene kan gjennomføre dette i praksis.

Bevilgninger foretatt av styret i 1998

I tillegg er lagets andel i ANS Skolebygg på kr 50.000,- gitt som tilskudd til Atlanterhavsparken.

Fiskernes ulykkeskasse

Styret i 1998:

Jan Skjærvø, Trondheim - formann.

Hilmar Blikø, Måneset.

Otto Benjaminsen, Halsnøy.

Olav Bjørklund, Drammen.

Utligningssummen var i 1998 kr 500.000,-

Stønadssummene var i 1998 kr 35.000,- ved ulykkesdød og kr 40.000,- ved 100 % medisinsk invaliditet som følge av ulykke.