6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Generelle samfunnsmessige vurderinger

Departementet mener at en fortsatt satsing på at morsmålet brukes som redskap i opplæringen for språklige minoriteter i grunnskolen, vil ha positive samfunnsmessige konsekvenser.

Det er viktig for den enkelte elev å få en opplæring som er lagt slik til rette at elevene kan delta i den med godt faglig utbytte. Forskning og erfaring viser at det kan ta relativt lang tid å lære et nytt språk til et slikt nivå at det kan benyttes aldersadekvat for læring av fagstoff. Dersom elevene gjennom lengre tid deltar i opplæringen uten at de har mulighet for å forstå fagstoffet, vil det kunne gi dem et faglig etterslep som det vil være svært vanskelig å ta igjen i løpet av skolegangen. På den måten kan det være vanskelig å nå det utdanningspolitiske målet om at elever fra språklige minoriteter skal få en opplæring som gir dem muligheter for videre utdanning og arbeid på linje med elever med norsk som morsmål. Elevene vil i så fall også kunne få behov for støtteundervisning og andre oppfølgingstiltak på et senere tidspunkt.

For foreldrenes kontakt med skolen er det viktig at det i skolen er personer som forstår deres språk og som kan være kontaktledd mellom hjemmene og skolen. Morsmålslærerne kan formidle informasjon om norsk skole og det norske samfunnet på et språk foreldrene forstår. Dette kan være med på å lette integreringen i det norske samfunnet også for foreldrene. For den norske grunnskolen som sådan vil det også være positivt at det blant lærerne er personer med ulik bakgrunn.

I internasjonale sammenhenger er vi avhengige av å benytte andre språk. Det å bruke ressurser på morsmålsopplæring i grunnskolen, kan på lengre sikt bidra til å gi landet vårt en ressurs av språkkyndige personer innenfor mange språk.

6.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet vil gi forskrift om kommunens plikt til å gi elever fra språklige minoriteter nødvendig morsmålsopplæring, tospråklig opplæring og særskilt norskopplæring. Forskriften vil gi en klargjøring av kommunens plikt når det gjelder opplæring for elever fra språklige minoriteter. Utkast til forskrift vil bli sendt på alminnelig høring våren 1999.

Ved omleggingen av tilskuddsordningen for opplæring av elever fra språklige minoriteter vil det bli lagt vekt på en forenkling av ordningen med sikte på mer målrettet og effektiv bruk av midlene.

Tiltakene som er beskrevet i denne meldingen, vil ikke innebære behov for økte bevilgninger.