4 Økonomiske og administrative konsekvenser

4.1 Økonomiske konsekvenser

Søskenmoderasjon

I statsbudsjettet for 2004 er bevilgningene til barnehager økt med om lag 2,2 mrd kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. I budsjettet er det lagt opp til at stat og kommune skal dekke 80 prosent av driftskostnadene i barnehagesektoren fra 1. mai 2004. Dette er i tråd med barnehageforliket (Innst. S. nr. 250 (2002-2003)). 80 prosent offentlig finansiering fra 1. mai 2004 vil være tilstrekkelig til å dekke merkostnadene ved innføring av maksimalpris på 2 750 kroner per måned for et heltidstilbud fra samme tidspunkt. I beregningene er det forutsatt 11 måneders foreldrebetaling. For et heltidstilbud innebærer dette en årlig foreldrebetaling på 30 250 kroner. Det er videre lagt inn midler tilsvarende en proporsjonal reduksjon i betalingen for deltidsplasser i forhold til heltidsplasser. Rent beregningsmessig er det på makronivå også tatt høyde for at foreldrebetaling under maksimalprisen skal kunne videreføres på samme nivå. Dette gjelder både de som har en lavere foreldrebetaling enn 2 750 kroner for en heltidsplass og de som har lavere foreldrebetaling på grunn av moderasjonsordninger.

I den offentlige finansieringen inngår de statlige øremerkede tilskudd til barnehager og en nominell videreføring av kommunenes egenfinansiering av barnehagene i 2003. Videreføring av dagens moderasjonsordninger forutsetter at kommunene samlet sett ikke reduserer sin ressursinnsats fra dagens nivå. Ressursbruk og kostnader varierer betydelig mellom kommunene og mellom kommunale og private barnehager. Dette gjenspeiles blant annet i nivået på foreldrebetalingen uten moderasjonsordninger og innslaget av og størrelsen på moderasjonene i den enkelte kommune og private barnehage. Det vil derfor være ulike behov for moderasjonsordninger i hver enkelt kommune. Regjeringens forslag om at kommunene selv skal kunne utforme lokale retningslinjer for moderasjonsordninger gir kommunene mulighet til å innrette sin ressursinnsats på den måten som best ivaretar de lokale behovene.

Likeverdig behandling

I statsbudsjettet for 2004 er det lagt inn nok midler til å innføre første trinn i innfasingen av likeverdig behandling fra 1. mai 2004. På grunn av de store kostnadsforskjellene mellom barnehager og mellom kommuner er den reelle veksten i offentlige midler i 2004 lagt inn som statlige skjønnsmidler. Ved tildelingen av skjønnsmidlene vil det være mulig å ta hensyn til variasjoner i kostnadene. Disse midlene vil dermed kunne bidra til at enkelte barnehager ikke over- eller underfinansieres når maksimalgrensen for foreldrebetalingen innføres.

Kommunenes egenfinansiering av barnehagene på landsnivå i 2003 er anslått til om lag 4,48 milliarder kroner. Det må forusettes at kommunenes samlede ressursbruk i 2004 minst opprettholdes på 2003-nivå. Kommunal medfinansiering er en viktig forutsetning for gjennomføring av maksimalprisordningen og innfasing av økonomisk likeverdig behandling. Dersom den samlede kommunale egenandelen reduseres i forhold til 2003-nivået vil det ikke være tilstrekkelig med offentlige midler til å gjennomføre barnehageforlikets mål om lavere foreldrebetaling og økonomisk likeverdig behandling av barnehagene. Nivået på den kommunale ressursbruken varierer betydelig mellom kommunene. Det er også store variasjoner i forhold til den kommunale finansieringen av private barnehager. Skjønnsmidlene bidrar til å utjevne forskjellene i kommunenes ressursbruk.

4.2 Administrative konsekvenser

Søskenmoderasjon

Utkastet til forskrift innebærer to viktige endringer i forhold til dagens situasjon. Alle barnehager må ha ordninger med søskenmoderasjon, og søskenmoderasjon skal gis til søsken uavhengig av om de går i samme barnehage eller ikke. De administrative konsekvensene for kommunene ved nasjonale regler for søskenmoderasjonsordning vil avhenge av hvilke ordninger kommunene har i dag, og om disse ordningene også omfatter ikke-kommunale barnehager. Konsekvensene vil grovt sett være de samme uavhengig av om det er kommunene som utarbeider retningslinjer eller om det innføres regler om nasjonal minstestandard. Kommuner må under begge ordninger sørge for at det finnes systemer for oversikt over og finansiering av moderasjoner til søsken med plass i ulike barnehager. Også ikke-kommunale barnehager vil kunne få en administrativ merbelastning, avhengig av hvilke retningslinjer som etableres.

En ny bestemmelse i barnehageloven pålegger godkjente barnehager å samarbeide om opptak av barn, jf. § 7 a. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Bestemmelsen vil trolig bidra til at søsken som regel får plass i samme barnehage. Dette reduserer over tid de administrative konsekvensene for kommunene og ikke-kommunale eiere.

Likeverdig behandling

Kommunene har i dag, som barnehagemyndighet, ansvar for å hente inn og kontrollere regnskapene fra ikke-kommunale barnehager. Ikke-kommunale barnehager skal hvert år sende inn regnskapsopplysninger til fylkesmennene. Regnskapsopplysningene har vært samlet inn siden 1992, og mange kommuner har allerede gode rutiner for å innhenting og kontroll av regnskap fra ikke-kommunale barnehager. Administrativ merbelastning for kommunene vil i stor grad være avhengig av hvilke rutiner kommunene har i dag. En del kommuner yter i dag tilskudd til ikke-kommunale barnehager og har allerede etablert rutiner for å innhente budsjett- og regnskapsopplysninger fra ikke-kommunale barnehager. Også disse kommunene vil trolig få en merbelastning, i den grad de nå må foreta en grundigere gjennomgang av budsjett og regnskap, og ved at kommunene må påse at de ved utmåling av tilskudd har oppfylt plikten til likeverdig behandling. Kommuner som i dag ikke har rutiner på dette vil oppleve å få en økt administrativ merbelastning.

Kommunenes budsjetter og regnskapstall er offentlige dokumenter. Private barnehager vil derfor ha muligheten til innsyn i disse. Klage på utmåling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal i første omgang vurderes av kommunen. Fylkesmannen er klageinstans. Dersom kommunen ikke omgjør sitt vedtak skal klagen sendes til fylkesmannen for avgjørelse. Fylkesmannen har god kompetanse på klagesaksbehandling. Barnehagereformen vil gi fylkesmennene ytterligere forvaltnings- og styringsoppgaver. Omfanget er vanskelig å anslå. I statsbudsjettet for 2004 er kap. 856, post 21 styrket med om lag 10 mill. kroner. Deler av denne økningen vil gå til å styrke fylkesmennenes arbeid med iverksetting, oppfølging og kontroll knyttet til gjennomføringen av barnehagereformen.