Del 5
Samepolitikken på ulike samfunnsområder

8 Helsespørsmål

8.1 Grunnlaget for helsepolitiske tiltak overfor den samiske befolkning

Regjeringen har som mål at befolkningen skal ha likeverdige tilbud av helse- og sosialtjenester uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn. Gjennom prosedyrer for samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Sametinget vil regjeringen sikre at et samisk perspektiv integreres i arbeidet med utviklingen av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning.

Overfor kommunal sektor vil Helse- og omsorgsdepartementet legge vekt på forsk­ning og kunnskapsutvikling, bruken av pedagogiske virkemidler, økonomisk støtte til prioriterte utviklingstiltak og til utvikling av tilsynsmetodikk. I spesialisthelsetjenesten vil Helse- og omsorgsdepartementet ivareta den samiske befolkningens tjenestetilbud gjennom eierstyring. De regionale helseforetakene skal etterspørre og synliggjøre de samiske pasientenes rett og behov for tilrettelagte tjenester i planlegging, utredning og når beslutninger tas.

Likeverdige helse- og omsorgstjenester forutsetter at den samiske befolkning blir møtt av personell med kompetanse på samisk språk og kultur. I samiske kjerneområder bør muligheten for dette være god. God kvalitet i tjenestetilbudet forutsetter at det finnes personell med kompetanse i samisk språk og kultur. Rekruttering av tilstrekkelig personell med samisk språk og kulturbakgrunn og etterutdanning av øvrig personell er avgjørende viktig for samiske brukeres opplevelse av kvalitet i tjenestene. Samisk kulturelt og historisk perspektiv må i langt større grad få innpass i de helsefaglige grunnutdanningene i landsdelen. Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at eksisterende kvoteordninger ved studieopptak skal fortsette.

Kommune, fylkeskommune og helseforetak skal sørge for nødvendig tolkehjelp hvis personell ikke har nødvendig språk- og kulturkompetanse. Tolketjenester er i varierende grad tilgjengelig i kommunehelsetjenesten, eksempelvis hos fastlegene. En brukerundersøkelse foretatt av Senter for samisk helseforskning viser misnøye med samisk språkkompetanse hos helsepersonell og funnene understreker klart at tolking er en nødløsning. Manglende språkforståelse hos helsepersonell kan medføre feilbehandling og at tegn på alvorlig sykdom ikke blir oppdaget i tide.

I oppdragsdokumentet for 2008 til de regionale helseforetakene har Helse- og omsorgsdepartementet vektlagt at samiske pasienters rett og behov for tilrettelagte tjenester etterspørres og synliggjøres i planlegging, utredning og når beslutninger tas. For å ivareta den samiske befolkningens behov for tjenester er det viktig at helseforetakene bidrar til at personellet har nødvendig forståelse for samiske språk og kultur. Helse Nord RHF opplyser i sin årlige melding for 2007 til Helse- og omsorgsdepartementet at samisk tolketjeneste finnes og kan innhentes ved behov. Den viktigste utfordringen synes å være bedre rutiner som sikrer at fagfolk er kjent med ordningene og at det må være gode rutiner knyttet til bruken av tolketjenester. For å følge opp tolketjenestene til den samiske befolkning, har Helse Nord RHF bedt om særlig rapportering om dette i oppdragsdokumentet til helseforetakene for 2008. Departementet vil vurdere hvordan disse forholdene kan bedres.

Flere pasientombud i de nordligste fylkene har ikke systematisk skilt ut henvendelser fra den samiske befolkning i de mottatte henvendelsene. De henvendelsene som er mottatt fra den samiske befolkning er primært knyttet til manglende tolketilbud i helsetjenesten.

Gjennom virksomhetene til Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø har fagmiljøer og myndigheter fått økt innsikt i helse og levekår i den samiske befolkning. I forsk­ningsresultatene så langt synes det å være et hovedtrekk at det ikke er påvist nevneverdige forskjeller i helsetilstanden mellom samisk og øvrig befolkning i de samiske bosetningsområdene. Den samiske befolkning er imidlertid mindre tilfreds med helsetjenesten enn i befolkningen for øvrig. I den grad møtet mellom helse- og omsorgstjenestene og samiske brukere er preget av dårlig språklig og kulturell kommunikasjon, vil brukernes nytte av tjenestetilbudene reduseres. Språklige misforståelser kan skape store problemer for behandlingsforløpet.

Departementets tilskudd til helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning bevilges over kapittel 724. Det er for 2008 avsatt 13 mill. kroner til videreføring av tiltak på grunnlag av handlingsplanen «Mangfold og likeverd». Midlene forvaltes av Helsedirektoratet som tilskuddsmidler blant annet til Sametinget og til Senter for samisk helseforskning. Midlene omfatter også et grensekommunesamarbeid mellom kommuner i Nord-Finland, Finnmark og Nord-Troms. Over kapittel 743 er det til Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern bevilget 27,5 mill. kroner for 2008 fra opptrappingsplan for psykisk helse.

Kilde: John-Marcus Kuhmunen

8.1.1 Lovgrunnlag og ansvarsfordeling i helsetjenesten

Helselovgivningen regulerer forholdet mellom helsetjenestens virksomheter, utøvere og helsetjenestens brukere. Pasientrettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven. Loven gir regler om forholdet mellom pasient og helsetjeneste/helsepersonell og setter fokus på pasienten og pasientens behov. Loven må imidlertid sees i sammenheng med andre lover som berører helsetjenesten, herunder helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, tannhelsetjenesteloven og lov om psykisk helsevern. Sameloven har i tillegg regler som gir den samiske folkegruppen i Norge en utvidet rett til bruk av samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale helse- og sosialinstitusjoner.

Ansvarsfordelingen i helse- og sosialsektoren definerer hvem som har ansvar for å oppfylle brukernes rettigheter innenfor denne sektoren. Fra 2002 er ansvarsfordelingen for helsetjenesten til befolkningen i Norge slik:

• Staten har ansvar for trygdeytelser, sykehus og annen spesialisthelsetjeneste (inkludert psykisk helsevern og spesialisert rusomsorg) og spesialiserte barneverntjenester, samt statlig tilsynsvirksomhet.

• Fylkeskommunene har ansvar for tannhelsetjenester og familievernet.

• Kommunene har ansvaret for allmennlegetjenesten, fysioterapitjenesten, jordmortjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenester, er første behandlingsnivå innen psykisk helsearbeid, rusvern og barnevern, samt ansvarlig for øvrige sosialtjenester. Kommunesektoren har et selvstendig ansvar for å utvikle sine helse- og omsorgstjenester planmessig slik at de er tilpasset den samiske befolkningen i området.

8.1.2 Sametingets rolle i utformingen av helsepolitikken

Sametinget er en sentral dialogpartner for statlige myndigheter med hensyn til politikkutviklingen og overfor dem som har ansvar for tjenesteutøvelsen overfor den samiske befolkningen. Konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget gjelder også på det helsepolitiske området.

Sametinget foreslår kandidater fra de samiske miljøene til styrene i helseforetakene .Gjennom sin rolle på dette området kan Sametinget indirekte bidra til at regionale helseforetak sørger for at likeverdige og tilgjengelige spesialisthelsetjenester for den samiske befolkning blir ivaretatt. Det er etablert et samarbeidsorgan mellom Sametinget og regionale helseforetak. Helse Nord ved Helse Finnmark og Sametinget har det mest konkrete samarbeidet.

Ulike faglige organisasjoner/institusjoner ber også Sametinget om å oppnevne representanter til fagråd, styrer og medlem i styringsgrupper som skal representere og ivareta de samiske interesser. Disse representantene vil således være viktige premissleverandører til regjeringens helse- og sosialpolitikk.

Gjennom fordeling av tilskuddsmidler til lokale prosjekter i fylkeskommuner og kommuner har Sametinget også en påvirkningsmulighet for helse- omsorgstjenesten til den samiske befolkning.

Sametinget har de siste årene fått tildelt i underkant av 6 mill. kroner årlig til sitt arbeid på helse- og omsorgsektoren. Prosjektmidlene som Sametinget har delt ut til tilrettelegging av helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning, har sin bakgrunn i NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning. NOUen synliggjorde at samiske tjenestemottakere og norsk helsetjeneste hadde betydelige utfordringer med å forstå hverandre. Dette ble så fulgt opp i Stoltenberg I-regjeringens handlingsplan: Mangfold og likeverd. Med denne handlingsplanen fulgte prosjektmidler for å iverksette tiltak i planen. Sametinget har fastsatt retningslinjer for prosjektmidlene, og i henhold til disse fastsetter Sametingsrådet hvert år satsingsområder for midlene. Ved behandling av søknader legges det vekt på geografisk spredning og spredning mellom ulike fagfelt innen helse- og sosialsektoren. Tildelte prosjektmidler de siste årene har vært knyttet til områder som:

• Svangerskap, fødsel og barselomsorg.

• Ungdom og rus.

• Tilrettelegging av helsetjenester til den samiske befolkning.

• Utvikling av tolketjeneste til den samiske befolkning med henblikk på helsetjenesten.

• Aldring og eldreomsorg med spesiell vinkling på demensomsorg.

Se også Sametingets årsmelding 2007, punkt 11.

8.2 Psykisk helsevern

Som en del av opptrappingsplanen for psykisk helse er det etablert nasjonale kompetansefunksjoner for psykisk helsevern for den samiske befolkning. Kompetansefunksjonene for barne- og ungdomspsykiatrien er etablert i Karasjok og for voksenpsykiatrien i Lakselv. Disse er organisatorisk samlet i Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern (SANKS). SANKS har et nasjonalt ansvar for å bidra til utviklingen av et likeveldig tilbud innen psykisk helsevern for den samiske befolkning i hele Norge.

De særskilt avsatte midlene i opptrappingsplanen har hatt stor effekt, og SANKS har knyttet til seg en sterk samisk fagstab. SANKS oppgaver i form av forsk­ning, veiledning og kliniske funksjoner samt tilbud om spesialistutdanninger, praksisplasser og hospitering er under oppbygging. SANKS har ved den voksenpsykiatriske døgnenheten i Lakselv etablert samarbeid med kommunene om veiledning og samarbeidsmøter som bidrar til at kommunehelsetjenesten settes i stand til å motta utskrevene pasienter. Det er fortsatt en utfordring å synliggjøre virksomheten til SANKS innad i det regionale helseforetaket og overfor kommunene i egen og andre regioner, slik at kompetansen kan komme flest mulig pasienter til gode.

8.2.1 Tiltak for å forebygge seksuelle overgrep mot barn og unge

Det samiske samfunnet har i de siste årene opplevd at overgrepssaker har fått stor oppmerksomhet i pressen. Seksuelle overgrep mot barn forekommer mange steder i landet, og er ikke et spesielt samisk fenomen. I arbeidet med å motvirke seksuelle overgrep mot barn i samiske bygder er det imidlertid nødvendig med kompetanse om samisk kultur i tillegg til kompetanse om seksuelle overgrep generelt.

I regi av SANKS ble det i 2007 etablert et fagteam ved to psykologer i Kautokeino kommune. Disse har i hele 2007 tilbudt kliniske tjenester rettet mot barn og unge som har vært utsatt for seksuelle overgrep i kommunen. Det er lagt vekt på undervisning i skolen, gruppemøter med ungdom og møter med foreldrene. Det er etablert en telefontjeneste i kommune. Det er også gitt tilbud om hjelp til overgripere .Lignende tiltak er nå under etablering i Tysfjord kommune på bakgrunn av de erfaringer man har gjort i Kautokeino.

8.3 Somatisk spesialisthelsetjeneste

Spesialistlegesenteret i Karasjok ble etablert for å kunne betjene den samiske befolkning på grunnlag av kompetanse innen samisk språk og kultur. Senteret har fra starten hatt tilbud innenfor indremedisin, øre-nese-hals og revmatologi. Senteret har også tilbud innen ortopedi og kirurgi, samt hudlidelser. Senteret er utstyrt med røntgenavdeling, blodlaboratorium og høresentral.

8.4 Habilitering og rehabilitering

I Soria Moria-erklæringen er det slått fast at re­habilitering og opptrening skal sikres til alle som trenger det etter sykdom eller skade. Regjeringen vil også arbeide for at barn med funksjonshemminger eller kronisk sjukdom får et godt og tverrfaglig habiliteringstilbud. Helse- og omsorgsdeparte­men­tet la fram Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering sammen med St.prp. nr. 1 (2007 – 2008). Strategien omtaler tilbudet til samisk befolkning.

Den enkeltes rett til rehabilitering er i dag sikret gjennom lovgivningen, både i kommunehelsetjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. Den samiske befolkningen skal tilbys habiliterings- og rehabiliteringstjenester innenfor det ordinære tjenestetilbudet. Utfordringen er å bygge opp samisk språkkunnskap og kulturforståelse der det er aktuelt. Tiltak for å styrke en slik forståelse er fortsatt nødvendig. Mennesker med kognitiv svikt som følge av sykdom eller skader, har et særlig behov for et rehabiliteringstilbud hvor språk- og kulturforståelse ligger til grunn for samhandlingen. Helsesenteret Sonjatun i Nordreisa er blant annet et statlig spesialpedagogisk tyngdepunkt for rehabilitering av pasienter med afasi og stemmeproblemer. Senteret er også en del av spesialisthelsetjenesten ved Universitetssykehuset i Nord-Norge HF. Helsedirektoratet finansierer en stilling til samiskspråklig logoped ved senteret gjennom årlige prosjektmidler for å sikre at samiskspråklige blir møtt med språk- og kulturforståelse. Helsedirektoratet arbeider med nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Det vil i dette arbeidet blir vurdert om det er behov for særskilte tiltak for å implementere retningslinjene i befolkningen der kultur og språk kan utgjøre barrierer.

Boks 9.1 Samisk virkelighetsoppfatning og kulturforståelse i pleie- og omsorgstjenesten

I Storfjord kommune ble det i perioden 2003 – 2006, med støtte fra Sametinget, gjennomført et prosjekt der målsetningen var å implementere den sjøsamiske og kvenske livsforståelsen og tradisjonen inn i den vanlige pleie- og omsorgstjenesten. Viktige faktorer i arbeidet er å etablere en praksis med systematisk kunnskapsutvikling, dokumentasjon og iverksetting av den livskunnskapen brukere, pårørende og ansatte har. Det er også av betydning å ha et sterkt fokus på lokalmiljøets verdier og tradisjoner.

Arbeidet har medført stor motivasjon og interesse fra ansatte, brukere og pårørende. Kulturforståelse og tiltak er nå nedfelt i alle avdelingene i årsrapporter og tiltaksplaner. Videre er det et emne ansatte gjerne velger å utvikle i videre- og etterutdanning. Alle individuelle planer i tjenesten har en egen kulturdel.

Tjenesten omfatter sykehjem, hjemmetjeneste, psykisk helse, utviklingshemmede og arbeidstrening for alle disse gruppene og omfatter mennesker i alle aldre.

Helse- og omsorgsdepartementet la i 2007 fram en delplan til Omsorgsplan 2015, Demensplan 2015 – Den gode dagen. Planen er utarbeidet på bakgrunn av Rapport IS-1486 «Glemsk, men ikke glemt» fra Helsedirektoratet, med utfordringer, behov og anbefalte satsingsområder bl.a. for samisk befolkning. Ved utvikling av demens kan personen miste sitt andre språk, og for samer kan dette medføre at norskferdighetene går tapt og kommunikasjonsvansker kan oppstå. Departementet ser at det er behov for å etablere et samisk demenssenter som kan bistå med utredning og diagnostisering av demens og bistå med ambulant råd og veiledning.

8.5 Informasjon til kreftsyke

I dag tilbyr Den norske kreftforening samiske pasienter å ta kontakt med «Kreftlinjen» hvor en samisktalende kreftsykepleier er tilgjengelig per elektronisk post samt telefon en gang per uke. Våren 2007 ble det gitt ut en brosjyre om kreft på samisk. Det er behov for å styrke denne typen informasjon ytterligere.

8.6 Rus

I forbindelse med undersøkelsen «Ung i Nord» viste rapporten «Ung i Sápmi» (2003) at selvrapportert alkohol- og narkotikabruk blant samisk ungdom var lavere enn i den øvrige befolkningen, og lavest i indre Finnmark. Dette er interessante funn som kan bidra til å avlive mulige myter på dette området om det motsatte. Det er grunn til å være oppmerksom på resultatene i rapporten, og å undersøke disse nærmere som ledd i det videre forebyggingsarbeidet.

Forebyggingstiltak må målrettes bedre og ta hensyn til at personer med samisk bakgrunn kan ha andre behov enn den norske befolkning, for eksempel for oversettelse eller bruk av tolk. Det synes å være en generell erfaring at samiske pasienter i rusinstitusjoner forholder seg tause og tilbaketrukne på grunn av opplevde maktrelasjoner og fremmedgjøring. For å bedre behandlingsresultatene til samiske pasienter i rusinstitusjoner vil departementet i samarbeid med Sametinget og samiske helse- og sosialfaglige miljøer etablere tilbud som tar opp i seg en samisk kulturell erfaring, der fysisk arbeid med tilknytning til tradisjonelle næringer og håndverk kan stå sentralt.

8.7 Oppfølging av nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

Senter for samisk helseforskning har både epidemiologisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse, og vil kunne bidra til å belyse eventuelle sosiale forskjeller i helse og helseatferd mellom norsk og samisk befolkning, og innad i den samiske befolkning. Iverksetting av tiltak for økt språkkompetanse og kulturforståelse er avgjørende for økt resultatlikhet i helsetjenesten. På levekårsområdet for øvrig er det store utfordringer knyttet til frafall fra skolegang og varig arbeidsledighet. Generelle levekår har stor betydning for god helse og for å mestre livet samt å kunne bruke de ordninger som er etablert i samfunnet. Det er avgjørende at samordningen mellom de ulike delene av NAV-etaten lykkes, og at arbeidet med samiske brukere tar utgangspunkt i deres kulturelle erfaringer. Det kan være behov for å utvikle andre tiltak og kurstilbud enn de som er mer eller mindre standardisert på landsplan. Brukermedvirkning vil være viktig for å få til dette.

8.8 Senter for samisk helseforskning

Siden etableringen i 2001 har senteret gjennomført en rekke studier knyttet til helse og levekår for den samiske befolkning. De viktigste studiene er:

• Helse- og leverkårsundersøkelsen SAMINOR

• Urfolksforskning i polare strøk

• Ungdom og helse i nord

• Kartlegging blant helse- og sosialarbeidere i Nord-Norge – kompetanse og tjenestetilbud.

Senteret har kommet i en rekrutteringsmessig gunstig situasjon, da flere personer som har tatt doktorgrad ønsker å fortsette som forskere. Det er i dag avlagt fire doktorgradsavhandlinger på bakgrunn av forsk­ning ved senteret, og flere er nært forestående. Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å videreføre finansieringen til senteret i et langsiktig perspektiv. Dette for å sikre langsiktig kunnskapsoppbygging og forsk­ningsaktivitet ved senteret.

I tiden fremover vil følgende forsk­nings­områder stå sentralt:

• Tverrsnittsanalyse av funnene i helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR samt en oppfølgingsundersøkelse som kan belyse endringer i livsstil, levekår og helse over tid.

• Inngå i samarbeid om internasjonal forsk­ning bl.a. urfolksforskning i polare strøk. Det er et ønske å delta i «Survey of living conditions in the Artic» – SliCA. Et slikt samarbeid vil kunne danne grunnlag for et bredere internasjonalt engasjement.

• Miljømessige problemer i relasjon til helse og levekår. I første omgang dreier det seg om miljøforurensninger i samers tradisjonelle kosthold; reinkjøtt og fisk. Det er ønske om å gjennomføre en bredt anlagt medisinsk og kulturell studie av Tsjernobyl-ulykkens betydning for sørsamene på bakgrunn av et tidligere forprosjekt gjennomført i 2006.

• Intensivering av samarbeid med Statistisk Sentralbyrå, Sametinget og Samisk høgskole i Kautokeino.

• Fortsette forsk­ning knyttet til selvmord, rus og psykisk helse.

Resultatene av disse undersøkelsene blir publisert løpende.

8.9 Tannhelse

I St.meld. nr. 35 (2006 – 2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning – Framtidas tannhelsetjenester er tannhelsetjenester til den samiske befolkning omtalt. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Finnmark formidler at tannhelsesituasjonen innenfor de samiske områdene er vanskelig, både blant barn og unge og den voksne del av befolkningen. Helse- og omsorgsdepartementet vil innhente ytterligere kunnskap om tannhelsen i den samiske befolkning.

Problemer med rekruttering av tannleger til offentlige stillinger i Nord-Norge var ett av flere argumenter som medførte at Stortinget i 2002 sluttet seg til forslaget om å øke utdanningskapasiteten av tannleger. Denne økningen skulle finne sted gjennom å etablere en ny utdanning i Tromsø. I 2004 ble de første 12 studieplasser etablert. Tannlegeutdanningen i Tromsø har lagt vekt på omfattende praksis i offentlig tannhelsetjeneste under utdanningen. Opptakskapasiteten har økt gradvis, til 40 per år fra høsten 2007. Ved opptak av nye tannlegestudenter, skal 60 prosent av studentene være fra de tre nordnorske fylkene, samtidig som en plass er reservert en samisktalende student. Som et virkemiddel for å sikre tilgangen på spesialisttannlegetjenester i hele Nord-Norge, er det opprettet et regionalt odontologisk kompetansesenter for Nord-Norge. Tannlegeutdanningen, tannpleierutdanningen og kompetansesenteret er samlokalisert i et nytt klinikkbygg oppført av Troms fylkeskommune. Bygget ble tatt i bruk sommeren 2007. Det forventes at den nye utdanningen og kompetansesenteret skal bidra til bedre rekruttering og stabilisering av tannhelsepersonell i Nord-Norge, mer forsk­ning og fagutvikling, og bedre kvalitet i tjenesten.

8.10 Særskilte utfordringer i det lulesamiske og sørsamiske området

I lulesamiske og sørsamiske områder utgjør den samiske befolkningen en minoritet. Med enkelte unntak er det få samiske familier i hver kommune. Familiene er knyttet til hverandre på tvers av kommunegrenser gjennom felles kultur og nettverk. I disse områdene er det særskilte utfordringer for å ivareta et likeverdig tilbud til den samiske befolkningen. Dette gjelder både kommunale helse- og sosialtjenester, tannhelsetjenester og spesialisthelsetjenester. Departementet vil i samarbeid med Sametinget og berørte kommuner vurdere aktuelle tiltak som kan bidra til å sikre likeverdighet i tilgjengelighet til helse- og sosialtjenester. Snåsa kommune ble i 2008 innlemmet i samisk språkområde. Det bør legges til rette for at Snåsa kommune kan ha rådgivende funksjoner for helsetjenesten til øvrige kommuner i regionen.

8.11 Strategier og tiltak

Den overordnede statlige strategi er å utjevne forskjeller i helsetilbudet og at hele befolkningen skal ha likeverdig tilbud til helse- og sosialtjenester. For å oppnå dette for den samiske befolkning, ønsker Staten, gjennom forsk­ning og bedre kunnskapsgrunnlag for ansatte i kommunale tjenester, og gjennom sin eierstyring av spesialisthelsetjenester å bidra til at den samiske befolkning opplever større tilfredshet med helse- og sosialtjenesten. Følgende tiltak er konkrete virkemidler i en slik strategi:

9 Samiske barn og unges oppvekstvilkår

Menneskene er samfunnets viktigste ressurs. Forholdene i hjem og nærmiljø er viktige for barn og unges trivsel, trygghet og utvikling. Gjennom sosial læring, utdanning og medvirkning skal barn lære å få ansvar, vise omsorg, utvikle kritisk sans og selvtillit. Regjeringen vil legge stor vekt på å skape gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår for barn, og på å styrke Norge som kunnskapsnasjon. Regjeringen vil sikre og styrke barns rettigheter, og vil aktivt følge opp anbefalingene fra FNs ekspertkomité for barn som etterser at FNs barnekonvensjon følges opp. Regjeringen skal legge til rette for at barn og unge i økende grad blir hørt i saker som angår dem.

Med hensyn til valg av språk og kultur er mange samiske barn og unge i en situasjon som majoritetsbefolkningens barn og unge ikke opplever. Samiske barn og unges oppvekst foregår i spenningsfeltet mellom tradisjon og modernisering. På den ene siden det samiske samfunns bevisste forhold til sin egen tradisjon, og på den andre siden storsamfunnets innflytelse og krav om omstillinger på alle livsområder.

Kilde: Márkomeannu

Mange har tilpasset seg storsamfunnets krav og forventninger, men har også et aktivt og bevisst forhold til egen kulturell bakgrunn. Samiske barn og unge velger forskjellige strategier i møte med fordommer og uvitenhet om samiske verdier og tradisjoner. Noen velger å tone ned sin samiske tilhørighet for å slippe ubehageligheter. Andre igjen velger å profilere det samiske, gjør det til en styrke i livet og arbeider for å endre fordommer. Mange samiske barn og unge i dag er slektsmessig flerkulturelle. Mange verken kan eller ønsker å bli kategorisert som bare same eller bare norsk.

Regjeringens mål er at samiske barn og unge skal kunne vokse opp med trygghet for egen kultur, språk og identitet.

9.1 FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter bygger på en grunnleggende erkjennelse av barns behov for spesiell beskyttelse og omhandler sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Regjeringen arbeider aktivt for at barns rettigheter fremmes i henhold til konvensjonen.

Konvensjonen tar bl.a. hensyn til den betydning hver enkelt folkegruppes tradisjoner og kulturelle verdier har for barnets vern og for dets harmoniske utvikling. Barnekonvensjonen har to bestemmelser som særskilt nevner urfolksbarns rettigheter, art. 17 (d) og 30. Art. 17 (d) etablerer en forpliktelse for staten til å «oppmuntre» media til å ta spesielle hensyn til minoritetsbarns og urfolksbarns språklige behov. Artikkel 30 gir følgende generelle prinsipp: «I land hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller urfolk, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urfolk, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å nyte godt av sin kultur, å bekjenne seg til og utøve sin religion eller til å bruke sitt eget språk.»

FNs barnekomités uttalelser til statspartene om urfolksbarns rettigheter inneholder en lang rekke anbefalinger. Staten skal respektere urfolksbarns rett til å bevare egen identitet. Personnavn er sammen med språk og kultur blant de viktigste identitetsfaktorer for enhver person. Komiteen ber da også om at statspartene iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at urfolksbarn kan nyte godt av sin kultur og bruke sitt språk.

De internasjonale forpliktelsene har betydning for norske myndigheters politikk på en rekke områder som berører samiske barn og unges rettigheter og oppvekstvilkår. Viktige områder som helse- og sosialtilbud, barnevern, barnehage, grunnskole, videregående skole, kultur- og fritidstilbud, media og andre områder har offentlige myndigheter et ansvar for. Men staten har også ansvar for å overvåke at rettighetene blir fulgt opp av andre. Kommunene har et spesielt ansvar for å sikre en oppvekst hvor samiske barn og unge får muligheter til å styrke sin identitet og sin tilhørighet til det samiske samfunnet.

Norge rapporterer hvert 5. år til FN om oppfølgingen av barnekonvensjonen. Under artikkel 30 redegjøres det for tiltak overfor samiske barn og ungdom. I Norges 3. rapport (2003) ble det bl.a. redegjort for opplæringsloven av 1999 som bl.a. innebar en styrking av elevers rettigheter til opplæring i og på samisk. Det ble videre redegjort for et eget tilskudd til barnehager som har vedtektsfestet at de bygger på samisk språk og kultur. (Jfr. Norges 3. rapport, pkt. 587 – 589.) FNs barnekomité hadde ingen merknader til Norges 3. rapport hva angår samiske barn og unge.

I 2006 ble det produsert en ny plakat med kortversjonen av barnekonvensjonen. Plakaten ble trykket på bokmål, nynorsk og nordsamisk og distribuert til alle landets kommuner, skoler, barnehager, etc. En ny bokmålsversjon av barnekonvensjonen med tilleggsprotokoller ble dessuten oversatt til nynorsk og samisk. Både plakaten og konvensjonsteksten er tilgjengelig på Barne- og likestillingsdepartementets nettsider.

Norges 4. rapport er avlevert i februar 2008. Under artikkel 30 redegjøres for nye lovbestemmelser og tiltak overfor samiske barn i barnehage og overfor samiske elever i grunnskolen, inkludert tiltak gjennom Kunnskapsløftet. Det redegjøres for prosjektet «Samiske veivisere», spesielle tilskudd til idrett, samisk ungdomskonferanse og driftstilskudd til samiske barne- og ungdomsorganisasjoner. Det redegjøres også for spesielle tiltak innenfor barnevernet til samiske barn.

Kommunene har en sentral rolle når det gjelder oppfølging av barnekonvensjonen, herunder barns rett til å si sin mening og bli hørt. Barne- og likestillingsdepartementet inviterte derfor 8 kommuner, bl.a. Alta og Kautokeino, til å innhente synspunkter fra barn og unge på hvordan det er å vokse opp i Norge. Målet har vært både å engasjere barn og unge i rapporteringen til FN, og å videreutvikle kompetanse i kommunene når det gjelder å innhente og følge opp synspunkter fra barn og unge. NOVA har sammenfattet kommunenes rapporter, og en samlerapport følger som vedlegg til Norges 4. rapport til FNs barnekomité.

Et utkast til Norges 4. rapport ble høsten 2007 forelagt Sametinget. Sametinget ble bedt om å se spesielt på omtalen av samiske barn og unge, og komme med eventuelle bidrag. Det ble også arrangert et møte med Sametinget. Sametinget har kommet med innspill til rapporten og deler av dette er tatt inn, bl.a. en generell omtale av utfordringer som Norge står overfor når det gjelder behovet for utvikling av samisk identitet og tilhørighet blant barn og unge, behovet for forsk­ning på samiske barn og unges oppvekstvilkår, og behovet for samisk språk- og kulturkompetanse blant tilsatte i det offentlige tjenesteapparatet.

9.2 Barneombudet

Barneombudet er ombud for alle barn i Norge, inkludert samiske barn. Ombudets generelle arbeidsoppgaver er å sikre alle barn i Norge en god oppvekst og de rettigheter de har gjennom FNs barnekonvensjon. Dette arbeidet gjøres blant annet ved å overvåke at det sikkerhetsnettet som skal ta vare på barn i samfunnet fungerer. Barneombudets arbeid for å bedre barns rettigheter generelt kommer også samiske barn og unge til gode. Når Barneombudet setter fokus på områder der barns rettigheter ikke i tilstrekkelig grad er ivaretatt, vil dette også være et arbeid for samiske barn. Hovedfokus er å oppnå reell likebehandling og motvirke diskriminering.

Barneombudet har gjennom Barnekonvensjonens artikkel 30 et ansvar for å følge opp samiske barn og unges mulighet til å ivareta sin kultur. Ombudet har altså både et generelt ansvar og et spesielt ansvar for samiske barn og unge. I 1994 engasjerte Barneombudet en egen samisk konsulent som hadde arbeidssted på Sametinget. Konsulentens oppgave var å arbeide for å ivareta samiske barn og unges rettigheter. Arbeidet ble oppsummert og avsluttet i to rapporter i 1995, «Like som snøkrystaller», som beskrev situasjonen for samiske barn og unge i Norge.

I etterkant av disse rapportene har Barneombudet hatt faste årlige møter med Sametinget for å diskutere ulike spørsmål av betydning for samiske barn og unge. Barneombudet har også besøkt områder med samisk befolkning og snakket med fagpersoner innen barnevern, psykisk helsevern og skolesektor, samt besøkt flere samiske barnehager. Ombudet har også årlig deltatt på oppvekst- og barnehagekonferanser om samiske barn.

Ombudet har gjennom samarbeid med Sametinget og fagpersoner opparbeidet seg en god kunnskapsbase om aktuelle problemstillinger for samiske barns oppvekst. Ombudet har de siste år arbeidet med bl.a. følgende temaer:

• samiske barns mulighet til å ivareta sin kultur ved plassering i fosterhjem

• kvaliteten på samisk språkopplæring

• psykisk helsevern for samiske barn

• reindrift- og slaktingsreguleringer som forhindrer at barna kan erfare og lære om forvaltning av sentral samisk kultur, blant annet ved at barnehagebarna ikke kan være med på slakt

• styrking og utvikling av samisk identitet i områder med få samer

• definering av samisk identitet utenfor tradisjonelle samiske næringer.

I 2007 startet Barneombudet et prosjekt kalt «retten til medvirkning for samiske barn og unge». Prosjektet er et samarbeid mellom barneombudene i Sverige, Norge og Finland. Målet med prosjektet er at samiske barn skal få mulighet til å formidle sine erfaringer når det gjelder barns rett etter barnekonvensjonens artikkel 30. Barneombudet ønsker å få et bilde av situasjonen for samiske barn i de tre landene og identifisere problemområder slik barn selv ser dem. Barneombudet ønsker å bringe barnas erfaringer og innspill videre til politikere, tjenestemenn og beslutningstakere i Norden for å bedre de samiske barnas stilling i samfunnet. Sametingets ungdomspolitiske utvalg har etter Barneombudets forslag fått et medlem i styringsgruppen for prosjektet. Prosjektrapporten er ferdigstilt i april 2008.

Barne- og likestillingsdepartementet styrket i 2007 Barneombudets budsjett for å sikre en bedre kompetanse på samiske spørsmål. Ombudet har fra 2008 en egen rådgiver med faglig ansvar for samiske barn og unge, barn av nasjonale minoriteter og barn med flerkulturell bakgrunn. Rådgiverens rolle overfor samiske barn er å ivareta det samiske perspektivet innenfor alle problemstillinger Barneombudet arbeider med. Barneombudet ønsker å styrke sitt arbeid i forhold til samiske barn og unge. Barneombudet har ikke samiskspråklig kompetanse ved kontoret, men har opprettet kontakt med oversettere som brukes når Ombudet får brev på samisk.

For å sikre og styrke samiske barns rettigheter vil Barne- og likestillingsdepartementet fortsatt bidra til å styrke kompetansen på samiske spørsmål hos Barneombudet.

9.3 Kommunal og fylkeskommunal barne- og ungdomspolitikk

Utforming og oppfølging av barne- og ungdomspolitikk for samisk barn og ungdom må ha som mål å skape oppvekstmiljøer for barn der samisk og norsk kultur i størst mulig grad har samme status og oppleves som likeverdige. Samiske barn og unge i de samiske områdene må kunne forvente at de kommuner og fylkeskommuner de er bosatt i vil ivareta deres behov innenfor sine ansvarsområder. Regjeringen vil stimulere til at barn og ungdom står sentralt på dagsorden i kommuner og fylker.

Samiske barn og unge er ingen ensartet gruppe, verken med hensyn til bosted eller til erfaringsbakgrunn. Det er store ulikheter i vilkårene for samisk kulturutfoldelse avhengig av hvor barna bor. Noen steder er samer i flertall og dermed synlige i samfunnet, mens andre steder er samene i mindretall og fremdeles mindre synlige i offentlige sammenhenger.

Hva som er nødvendig å gjøre for å styrke samiske barn og unges identitet og tilhørighet til det samiske samfunnet, vil variere fra kommune til kommune. I noen kommuner er det tilbud om opplæring i samisk språk og muligheter for videreføring av samiske kulturtradisjoner som kan være det mest presserende. I andre kommuner handler det om å få i gang en samisk barnehage og et samisk skoletilbud. I de kommunene som tradisjonelt blir sett på som samiske kan det være framtidsutsiktene til ungdom, utdanning og framtidige arbeidsmuligheter som er det viktigste innsatsområdet.

Kommunene har varierende bevissthet om samiske barn og unges behov og interesser, noe som gjenspeiles i hvordan rettigheter og tilbud ivaretas. I den praktiske gjennomføringen av barne- og ungdomspolitikken må kommuner og regionale myndigheter være de sentrale aktørene. Barns og ungdoms oppvekstvilkår fastsettes i stor grad ut fra kommunale beslutninger og gjennom de kommunale tjenester. Når barn og unge settes i sentrum må de organisatoriske løsningene formes ut i fra hva som er best for dem. Tverrsektorielt samarbeid og bedre utnyttelse av ressursene må stå sentralt i arbeidet med å videreutvikle det barne- og ungdomspolitiske arbeidet i kommuner og fylker. Det er viktig at lokale myndigheter arbeider planmessig for å styrke oppvekstmiljøet, og at en ser sammenhengen mellom de offentlige tiltakene og arbeidet de frivillige organisasjonene gjør.

Barne- og ungdomspolitikken må tilrettelegges slik at barn og ungdom får muligheten til å utvikle seg i fellesskap med sine jevnaldrende, og de må få tid og rom til å holde på med aktiviteter på egne premisser. Tilgangen på og utformingen av møtesteder i nærmiljøet og i lokalsamfunnet har betydning for hvordan barn og unge kan møtes og for hva de kan gjøre. Både barnehage, skoler, fritidsklubber, kulturskoler, frivillige organisasjoner og andre offentlige og private arenaer, som samiske språk- og kultursentra er viktige. Det må derfor legges til rette for at den lokale frivilligheten kan utvikle seg med gode rammevilkår, blant annet gjennom tilgang på gratis skolelokaler eller andre egnede lokaler.

Barn og ungdom må trekkes aktivt med i utformingen av barne- og ungdomspolitikken lokalt, regionalt og nasjonalt. Barne- og likestillingsdepartementet har i en årrekke stimulert til og støttet opp om lokalt medvirkningsarbeid for barn og unge, og lagt til rette for erfaringsutveksling og styrket kompetanse når det gjelder metodebruk. Barne- og ungdomsorganisasjonene er sentrale aktører i den lokale barne- og ungdomspolitikken. Det er viktig at kommuner og fylkeskommuner legger til rette for deltakelse fra samiske organisasjoner, for eksempel i lokale og regionale barne- og ungdomsråd m.v.

Regjeringens innsats mot mobbing blant barn og unge er med på å skape et inkluderende samfunn. Gjennom Manifest mot mobbing 2006 – 2008 har Barne- og likestillingsdepartementet ansvaret for innsats mot mobbing på fritidsarenaer blant barn og unge. I dette arbeidet er det helt naturlig og nødvendig å nå ut til barn og unge i fritidsklubber og i ungdomshus, samt barn og unge som engasjerer seg i foreninger, klubber og i de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Det er viktig at barn og ungdom får gode muligheter til å delta aktivt i dette arbeidet, gjennom at de blir tatt med på råd og får gjennomslag for egne forslag og strategier.

Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med fylkeskommunene i Troms, Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedemark fylkeskommuner blant annet om utvikling av tiltak og prosjekter som innholder tiltak for og av barn og unge. Tiltakene retter seg mot blant annet synliggjøring og utvikling av samisk språk og kultur.

9.4 Sametingets arbeid for samiske barn

Sametinget arbeider for å skape gode og stabile oppvekstvilkår for samiske barn og unge. Ved fordeling av tilskudd prioriteres barn og unge. Samiske festivaler som har innslag for eller med samiske barn og unge gis støtte, likedan teatervirksomhet. Sametinget støtter informasjonskontoret for samisk ungdom Infonuorra, jf. boks 9.1.

Sametinget forvalter en egen tilskuddsordning for barns oppvekstvilkår. I 2008 prioriterer Sametinget prosjekter som bidrar til utvikling av nye arenaer, møteplasser og formidlingsformer for barn og unge, prosjekter som bidrar til å overføre tradisjonskunnskap og styrke samisk språk, på tvers av generasjoner, og arenaer som fremmer barns oppvekstmiljø lokalt i samiske områder (jf. sak 60/07). I 2008 fordeler Sametinget 1,9 mill. kroner i tilskudd til barns oppvekstvilkår.

Sametinget har gitt støtte til Tysfjord kommune til konfliktforebyggende ungdomssamling ved Notvatn i Tysfjord august 2007. Målsettingen med prosjektet var å bygge bro mellom de partene som har vært involvert i konflikter mellom tettstedene i Tysfjord kommune. Prosjektet bidro til å bryte ned fordommer mellom samene og den norske delen av befolkningen, og fremmet også samisk kultur og skapte gode relasjoner mellom ungdom fra de ulike delene av kommunen. Prosjektet ble av arrangøren og ungdommene beskrevet som meget vellykket.

Sametinget gir årlig støtte til ungdomsbladet Š, deler ut Sametingets idrettspris for ungdom og avholder Sametingets ungdomskonferanse i regi av Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU). SUPU er utnevnt til å være ungdommens talerør i Sametinget og er oppnevnt av Sametingsrådet for en periode for to år av gangen. SUPU har faste årlige møter med Sametingsrådet og deltar på Sametingets årlige møte med Barneombudet. I tillegg jobber SUPU også opp mot andre instanser, og er engasjert i ulike utvalg, råd og referansegrupper som Barents regionale ungdomsråd (BRYC), Europarådets ungdomskampanje, referansegruppen for de samiske veiviserne m.m.

Sametingets ungdomskonferanse skal være en møteplass og et forum for samisk ungdom hvor de kan samles, diskutere aktuelle problemstillinger for ungdom og utveksle erfaringer og ideer. SUPU har ansvaret for gjennomføringen av konferansen. I tillegg deltar medlemmene i SUPU på ulike konferanser og seminarer, både som ordinære deltakere og som foredragsholdere.

Se også Sametingets årsmeldinger 2006, punkt 7 og 2007, punkt 1.1.1.

9.5 Samiske barne- og ungdomsorganisasjoner

Barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for utviklingen av et dynamisk og demokratisk samfunn. Organisasjonenes arbeid er også viktig for å engasjere barn og ungdom i utformingen av samfunnet ut fra egne premisser og på forskjellig ideologisk grunnlag. Regjeringen vil derfor videreutvikle og aktualisere tilskuddsordningene som støtter opp under de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes virksomhet. I det samiske samfunnet er grunnlaget for spesialiserte organisasjoner ikke alltid til stede. Det er få rene samiske barne- og ungdomsorganisasjoner, særlig i områder der samene er i fåtall. Samiske barn og unges interesser inngår ofte i de lokale sameforeningenes virksomhet. Det er viktig å ta høyde for dette i utformingen av støtteordninger, også på lokalt og regionalt nivå.

Samiske ungdomsorganisasjoner har fått driftstilskudd fra Barne- og likestillingsdepartementets tilskuddsordning for grunnstøtte til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. I denne tilskuddsordningen stilles det krav til organisasjonenes størrelse og utbredelse. Det er likevel tatt hensyn til de forhold og muligheter som gjelder for organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag, deriblant samiske organisasjoner. Norske samers riksforbund fikk i 2007 kr 225 000 til sitt barne- og ungdomsarbeid.

De samiske ungdomsorganisasjonene vil spille en sentral rolle i utviklingen av ungdomssamarbeidet i Barentsregionen. Barents Regional Youth Forum (BRYF) har representanter fra urfolksungdom. Forumet vil få en rolle som pådriver og initiativtaker til videre utvikling av samarbeid i regionen.

9.6 Barnevernet

Det er et mål for regjeringen å videreutvikle et faglig godt barnevern med god flerkulturell kompetanse og god kunnskap om samisk barnevern i områder med samisk befolkning. Et barnevern til barnets beste innebærer et barnevern der også samisk språk og kultur oppleves som viktig og likeverdig. Ideelt sett betyr dette at barneverntjenesten i kommuner med samisk befolkning har kunnskap om og tar hensyn til det samiske kulturelle perspektivet i samhandling med klienten, i sine beslutningsprosesser og i sine avgjørelser/tiltak. Regjeringen bygger videre sin barnevernpolitikk på at foreldrene er barnas viktigste omsorgspersoner, og at det så langt det er mulig bør gis hjelp i familien og/eller i nærmiljøet og fra lokale forhold. Der foreldrene ikke strekker til, må samfunnet sikre barn og unge gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår.

Som ledd i arbeidet med å spre kompetanse om kulturperspektivet i barnevernarbeidet i samiske områder, ytes det over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett driftstilskudd til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge. En viktig oppgave for senteret er å bidra til utvikling av kunnskap om barnevernets møte med det flerkulturelle samfunnet, med vekt på samisk barnevern. Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge ga i 2006 ut flere undervisningshefter om kulturperspektivet i barnevernet med utgangspunkt i barnevernsarbeid i samiske områder. Heftene handler om hvilke teoretiske og praktiske forankringer et kulturperspektiv i barnevernet bør ha. Temaheftene kan brukes i undervisningen for studenter i grunn- og videreutdanningene, og for ansatte i barnevernet. Barne- og likestillingsdepartementet arrangerte i juni 2007 en nasjonal konferanse om samisk kultur og oppvekst og temaet kultur og barnevernsarbeid ble presentert på denne konferansen.

Barne-, ungdoms- og familieetaten ble etablert i 2004, og består av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fem regioner. Etaten har bl.a. ansvaret for familievern og samlivstiltak, barneverninstitusjoner, fosterhjemstjenesten, familie- og nærmiljøbaserte tjenester, faglig bistand til kommuner på barnevernområdet, adopsjon m.m. Barne-, ungdoms- og familieetaten har 26 fagteam som samarbeider nært med det kommunale barnevernet for at det beste tiltaket blir valgt i den enkelte barnevernssak. Barne-, ungdoms- og familieetatens oppgaver er å gi barn, unge og familier som trenger hjelp og støtte tiltak med høy og riktig kvalitet uansett geografisk plassering i Norge. Etaten har også som oppgave å bidra til utvikling av et kunnskapsbasert barnevern som tar hensyn til kulturen.

Barne-, ungdoms og familieetaten, region nord (Alta), har et spesielt ansvar for å gi den samiske befolkningen et godt barnevernstilbud. Et mål for virksomheten er at barnevernet skal ivareta det samiske perspektivet i arbeidet med samiske barn og familier. Barne- og likestillingsdepartementet har gjennom tildelingsbrev presisert at det statlige barnevernet skal ivareta det samiske perspektivet og ha kunnskap om barnevernet i samisk kontekst.

Barne-, ungdoms- og familieetaten, region nord, skal gjennom rekruttering av fagfolk sørge for at regionkontoret, fagteam og andre utvalgte enheter har ansatte med samisk bakgrunn og som behersker det samiske språket og har god kulturforståelse. Barne-, ungdoms- og familieetaten skal videre sørge for at etaten kan gi samiske foreldre tilrettelagte tilbud av forebyggende karakter. Etaten skal sørge for et differensiert tilbud til barnevernet i kommunene når det er aktuelt å plassere barn utenfor hjemmet, med vekt på fosterhjemsbaserte løsninger. I saker som omhandler samiske barn skal det legges vekt på det generelle krav om at en først skal undersøke muligheten for plassering i barnets familie og nettverk. Barne-, ungdoms- og familieetaten, region nord, skal videre bidra til økt kunnskap og metodeutvikling.

Regionkontoret, fagteam Alta, og etatens fosterhjemstjeneste i Finnmark vurderer selv å ha god dekning blant sine ansatte i forhold til nordsamisk språkbeherskelse og kulturforståelse. Fagteam Alta fungerer som ressursteam for regionens øvrige fagteam. Region nord har tre institusjoner, to i Finnmark og en i Troms, med spesielt ansvar for å tilrettelegge opphold for ungdom med samisk bakgrunn. Fosterhjemstjenesten i Finnmark har rekruttert flere fosterhjem og ett beredskapshjem som kan ivareta samiske barns identitet og språkutvikling.

Barne-, ungdoms- og familieetaten har gitt Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge i oppdrag å utarbeide «Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov for barnevernet i samiske områder av Norge». Sluttrapport foreligger i mars 2008. Formålet med kunnskapsstatusen er å få en oversikt over bl.a. metoder og tiltak som kan fungere godt for samiske barn, unge og familier. Framtidig metodeutvikling skal bygge på resultater fra dette prosjektet og rapporten skal brukes som en del av kunnskapsgrunnlaget for en større implementering av metoder som tar hensyn til kulturelle særegenheter.

9.6.1 Utfordringer

Tidligere statlige dokumenter har gitt et bilde av et barnevern som kan bli bedre tilpasset samiske brukere for å kunne yte riktig hjelp til riktig tid til samiske barn og ungdoms beste. Dette gjelder blant annet språk, lokal kultur og tenkemåte, samiske tradisjoner og oppdragelsesformer m.m. (jf. NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning i Norge, St. meld. nr. 55 (2000 – 2001) Om samepolitikken og St. meld. nr. 40 (2001 – 2002) Om barne- og ungdomsvernet). Det er det siste året reist spørsmål om samiske barns rettigheter blir godt nok ivaretatt i dagens lov om barneverntjenester og om barnevernet tar nok hensyn til barns språklige og kulturell tilknytning. Media har bl.a. tatt opp saker hvor samiske barn har blitt flyttet til ikke-samiske fosterhjem.

Etter Grunnloven § 110 a påligger det staten å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Etter FNs barnekonvensjon artikkel 30 skal et barn som tilhører en minoritet eller urfolk ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bruke sitt eget språk og bekjenne seg til og utøve sin religion. Barnevernloven gir nærmere regler om hvilke hensyn som skal tas ved plassering i fosterhjem, institusjon eller i opplærings- eller behandlingsinstitusjon. Stedet for plassering skal etter § 4 – 15 velges ut fra hensynet til barnets egenart og behov for omsorg og opplæring i et stabilt miljø. Det skal også tas tilbørlig hensyn til at det er ønskelig med kontinuitet i barnets oppdragelse, og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Ved plassering i fosterhjem skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem (jf. forskrift om fosterhjem fastsatt 18. desember 2003 og retningslinjer for fosterhjem av 15. juli 2004, hvor det er det gitt nærmere regler om blant annet valg av fosterhjem til det enkelte barn).

Etter regjeringens vurdering blir samiske barns rettigheter godt ivaretatt gjennom Grunnloven, barnekonvensjonen og i dagens barnevernlov. Lovgivningen og politiske føringer må imidlertid følges opp med god praksis på systemnivå og i den enkelte sak. En utfordring kan være at barneverntjenesten mangler kompetanse til å vurdere betydningen av kulturell, språklig og religiøs tilknytning og kan mangle kunnskap om ulike lokale (moderne og gamle) tradisjoner i de samiske lokalmiljøene, samiske verdier og holdninger. En annen utfordring kan være å få ansatt personale i barnevernet som har kulturkompetanse og som i tillegg snakker samisk og forstår det samiske språkets betydning. En særlig utfordring er at det er flere samiske språk i bruk i Norge. Utfordringen kan videre være å finne et tiltak som både ivaretar barnets språklige og kulturelle tilknytning og som samtidig anses å være det beste tiltaket ut fra barnets øvrige individuelle behov. Det er f.eks. generelt vanskelig å skaffe fosterhjem, og det kan til tider være spesielt vanskelig å skaffe fosterhjem til barn med samisk eller minoritetsetnisk bakgrunn. Region nord har det siste året (2007) satset ekstra på rekruttering av samiske fosterhjem. De har rapportert om gode resultater og det rekrutteres flere samiske fosterhjem enn etterspørselen er i dag.

9.6.2 Strategier og tiltak

Regjeringen har på generelt grunnlag tillit til at barnevernet tilstreber å fatte avgjørelser på et godt faglig og juridisk grunnlag, og til at barnevernet forstår betydningen av å ha god flerkulturell kompetanse. Det er imidlertid fortsatt behov for å styrke og integrere den flerkulturelle kompetansen og det samiske perspektivet i både det statlige og kommunale barnevernet. Men selv under ideelle forhold vil det kunne finnes utfordringer og dilemmaer bl.a. fordi barnevernssaker ofte er sammensatte og komplekse og fordi det kan være ulike meninger om hva som er til barnets beste. Denne utfordringen er det også nødvendig å adressere.

Barne-, ungdoms- og familieetaten skal fortsatt ha fokus på utvikling av et kunnskapsbasert barnevern som tar hensyn til kulturen, og på å gi den samiske befolkningen et godt barneverntilbud i samsvar med bl.a. lovverket og politiske føringer. Den samiske befolkningen er bosatt i hele landet, og det bør derfor være et nasjonalt fokus på kompetanseutviklingen. Ved behov for konsultasjon og veiledning når det gjelder samiske barn, kan Bufetat region nord bistå andre regioner. Det vil bli sett nærmere på om særskilte behov i lule- og sørsamiske områder ivaretas tilfredsstillende innenfor dagens organisering.

Barne- og likestillingsdepartementet vil gjennom et flerårig kunnskaps- og kompetanseprogram, som ble iverksatt i 2007, bidra til å styrke kommunenes kompetanse om bl.a. barnevern i samiske områder. Rapporten «Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov for barnevernet i samiske områder av Norge», ferdigstilt mars 2008, skal brukes som en del av kunnskapsgrunnlaget for en større implementering av noen utvalgte kultursensitive metoder. Dette følges opp av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Det vil fra høsten 2008 starte et videreutdanningstilbud kalt «Barnevern i et minoritetsperspektiv» etter initiativ fra Barne- og likestillingsdepartementet. Tilbudet starter opp ved høgskolene i Lillehammer, Finnmark, Oslo og Telemark og innholdet i studiet bygger på NIBR-rapport 2007:10 «Flerkulturelt barnevern – en kunnskapsoversikt».

Familieråd er en modell hentet fra arbeid med urfolk i New Zealand, maoriene. Modellen kan brukes i alle typer saker, og er fleksibel i forhold til kulturelle referanserammer. Modellen trekker veksler på nettverket når det skal fattes beslutninger i barnevernet. Modellen er svært aktuell å implementere, og det har allerede vært gjennomført flere familieråd i samiske familier. Det er laget en implementeringsplan for modellen, og flere samiske kommuner vil i løpet av 2008 få tilbud om opplæring i familieråd. Modellen er også anvendelig i rekruttering av fosterhjem i barnets nettverk. Det er oversatt brosjyrer til nordsamisk.

Barne- og likestillingsdepartementet ønsker å være i dialog med Sametinget om framtidige strategier for å styrke barnevernets kompetanse om et samisk barnevern.

10 Barnehager

Norge har, med bakgrunn i urfolkets rettigheter, en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser. Barnehagen er en viktig arena for å utvikle samisk språk, kultur og identitet. En trygg forankring i eget språk og kultur gir samiske barn de beste forutsetninger for å kunne utvikle sin identitet – samtidig som de skal forholde seg til majoritetssamfunnet. Regjeringens mål er å styrke bruken av samisk språk og å legge til rette for at samiske barn opplever samisk og norsk som likeverdige språk. Det er derfor viktig at samiske barn får et barnehagetilbud som styrker deres samiske språkutvikling.

I barnehageloven understrekes at «Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.» Det innebærer blant annet at dersom samiske barn går i norskspråklige barnehager, bør foreldre som ønsker det kunne forvente at barnehagens ansatte har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold.

Formålet med det særskilte tilskuddet til samisk barnehagetilbud, er å legge til rette for at samiske barn skal få utvikle samisk språk og kultur i barnehagen. Øvrige tilskudd som går til stimulering av utbygging av barnehageplasser og finansiering av drift, gjelder for samiske barnehager på lik linje med norske barnehager.

Fylkesmannen har veiledningsplikt overfor kommuner og barnehageeiere og skal føre tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den som barnehagemyndighet er pålagt etter barnehageloven. Det innebærer blant annet aktivt å gi veiledning på de områder barnehageloven dekker, både overfor kommunen som barnehagemyndighet og overfor kommunale og private barnehageeiere. Sametinget har samtidig et særlig rådgivende ansvar overfor kommuner og barnehager når det gjelder utforming og innhold i samiske barnehager og barnehager med samiske barn. Kunnskapsdepartementet vil konsultere Sametinget om hvordan det kan samarbeides om tilsyn rettet mot den samiske barnehagesektoren, jf. også kap. 11.2.

10.1 Barnehager for samiske barn

I 2007 var det 41 samiske barnehager i Norge med om lag 1000 samiske barn. De samiske barnehagene er etablert fra Vadsø i nord til Oslo i sør. Hovedvekten av barnehagene ligger i Finnmark. Antall samiske barnehager har vært relativt stabilt de senere årene, jf. figur 10.2. Samiske barn i norske barnehager kan få tilbud om samiskopplæring. Dette tilbudet har vært økende de senere årene, jf. figur 10.3. I 2007 fikk 14 norske barnehager med samiske barn tilskudd til samisk språkopplæring. Det er et mål at samiske barn skal få et barnehagetilbud tilpasset sitt språk og sin kulturbakgrunn. Kommunene har et spesielt ansvar for å sikre at samiske barn får et barnehagetilbudet som bygger på samisk språk og kultur, jf. barnehageloven § 8.

Kilde: Sametinget

Kilde: Sametinget

Å legge til rette for samiske barnehagetilbud i kommuner der samisk språk og kultur står svakt, er særlig viktig. Kommuner som er i en fase med revitalisering av samisk språk og kultur bør ta særlig hensyn til at samiske barn får møte samisk språk og kultur i barnehagen. Utvikling av samisk språk i barnehagen bør skje i et aktivt samspill mellom barnehage, foreldre og nærmiljø.

10.2 Sametingets rolle

Sametinget tildeler midler over Kunnskapsdepartementets budsjett til tilskudd til samiske barnehager, til utarbeidelse av pedagogisk materiell, til språkopplæring og til informasjons-, utviklings- og veiledningsarbeid i samiske barnehager og barnehager med samiske barn.

Det gis et eget tilskudd til barnehager som har vedtektsfestet at de bygger på samisk språk og kultur. Intensjonen med tilskuddet er å dekke de ekstrautgifter som et samisk barnehagetilbud medfører og sikre at samiske barn i barnehagene får mulighet til å utvikle og styrke sitt samiske språk og sin kulturbakgrunn. Sametinget forvalter tilskuddet og har utarbeidet retningslinjer for tildeling.

Sametinget og departementet har fast årlig samarbeidsmøte på administrativt plan. Sametinget samarbeider også med fylkesmennene om barnehagekonferanser, kompetansetiltak, utviklingsarbeid og nettverksarbeid. Kunnskapsdepartementet vil fra 2008 ta initiativ til to årlige samarbeidsmøter med Sametinget.

Se også Sametingets årsmeldinger 2006 (punkt 7.3) og 2007 (punkt 8).

10.3 Kompetanse og rekruttering

Kunnskapsdepartementet har 1. mars 2006 med hjemmel i § 2 i barnehageloven fastsatt forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Det samiske perspektivet er en integrert del av den nye rammeplanen. Rammeplanen for barnehagen fastslår at «samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor.»

Sametinget har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet utarbeidet veiledningsmateriell til rammeplanen. Det er blant annet utgitt et temahefte om samisk kultur i barnehagen. Dette er distribuert til alle landets barnehager. Videre skal det utarbeides et veiledningshefte for ansatte i samiske barnehager og barnehager med samiske barn.

Kunnskapsdepartementet iverksatte våren 2007 Kompetanse i barnehagen – strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007 – 2010. I kompetansestrategien forutsettes det et nært samarbeid med Sametinget i utforming av tiltak for den samiske barnehagesektor. Overordnet mål for kompetansestrategien er å videreutvikle barnehagen som lærende organisasjon med et aktivt forhold til kompetanseutvikling. Målgruppen er alle ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Fire fagområder blir prioritert i strategien: Språkmiljø og språkstimulering, barns medvirkning, samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole og pedagogisk ledelse.

Høgskolen i Vestfold gjennomførte i 2006 en kartlegging av tilbud og behov for etter- og videreutdanning i barnehagesektoren på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Kartleggingen konkluderte blant annet med at kompetanseplaner bør utvikles lokalt og ses i sammenheng med barnehagens funksjon og stilling i samfunnet.

På oppdrag fra Sametinget og Kunnskapsdepartementet har Samisk høgskole utarbeidet en kompetansekartlegging blant barnehageansatte i samiske barnehager og i barnehager med samiske barn. Kartleggingen viser at det er stort behov for etter- og videreutdanning for styrere, pedagogiske ledere og assistenter i samiske barnehager. Ansatte i samiske barnehager peker på de samme kompetansebehov som framkommer i kartleggingen fra Høgskolen i Vestfold, blant annet kompetanse om barns medvirkning, de minste barna i barnehagen, sammenheng barnehage-skole og pedagogisk dokumentasjon. I tillegg ble det pekt på at det var stort behov for kompetanse i tospråklighet, duodji og joik.

Personalet er den viktigste ressursen i barnehagen, og personalets samlede kompetanse er avgjørende for hva som blir formidlet og vektlagt i barnehagehverdagen. Sametinget har gjennom sitt veiledningsarbeid overfor samiske barnehager og barnehager med samiske barn påpekt at det er stort behov for at personalet har kompetanse i de ulike delene innenfor samisk kultur, levesett og samfunnsliv. Sametinget vil initiere tiltak for å øke kompetansen innenfor disse områdene. Herunder blir videreutdanningstilbud og forsøks- og utviklingsarbeid sentralt.

Det er regjeringens mål at bruken av samisk språk styrkes, og at samisk språk blir en ressurs for nye samiske generasjoner. Arbeid med språkutvikling må starte tidlig. Språkarbeid er et av de viktigste arbeidsområdene for barnehagene, og for samiske barn er tidlig og god språkstimulering avgjørende for å videreutvikle og bevare samisk språk. Det er særlig viktig å rette fokus mot lule- og sørsamiske områder hvor det samiske språket står svakt. Barnehageloven § 2 understreker eksplisitt at barnehagen skal ta hensyn til samiske barns språk.

Sametinget har arbeidet bevisst med språkutvikling i barnehager i flere år, blant annet gjennom konferanser, seminarer, veiledning overfor kommuner og enkeltbarnehager og ulike typer nettverk. Flere kommuner har ansatt egne språkmedarbeidere som veileder barnehager og skoler i utviklingen av det samiske innholdet i rammeplan og læreplan. Mange barnehager og kommuner har også gode erfaringer med ulike typer språkbadprosjekt. Andre har engasjert den eldre generasjon for formidling av samisk kultur og språk.

Den enkelte barnehageeier har ansvaret for at virksomheten har den nødvendige kompetanse for å drive i tråd med lov og forskrifter. Barnehageeier er ansvarlig for de ansattes kompetanseutvikling og skal stille nødvendige ressurser tilgjengelig til dette. Kunnskapsdepartementet har avsatt midler til kompetansetiltak. Barnehageeier kan søke om statlige kompetansemidler via kommunene. Det er viktig at kommuner og private barnehageeiere stimulerer samiske barnehager og barnehager med samiske barn til å søke om kompetansemidler. Her vil det særlig være aktuelt med midler innenfor satsingsområdet språkmiljø og språkstimulering.

10.3.1 Rekruttering av barnehagepersonale

Kunnskapsdepartementet la våren 2007 fram Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen 2007 – 2011. Den rekordstore veksten i antall barnehageplasser gjør at behovet for førskolelærere har økt de siste årene. Strategien skal imøtekomme de nasjonale rekrutteringsutfordringene. På bakgrunn av strategien og oppdatert kunnskap om utviklingen i sektoren, vil departementet utarbeide årlige tiltaksplaner.

Det er fortsatt en stor utfordring å rekruttere barnehagepersonale med samiskspråklig kompetanse. Når det gjelder pedagogisk personale, står den samiske barnehagesektoren overfor en dobbel utfordring: Det er vanskelig å rekruttere førskolelærere generelt og førskolelærere med samiskspråklig kompetanse spesielt. Samtidig er det viktig å beholde det personalet som allerede arbeider i barnehagen. Det er særlig behov for å utdanne førskolelærere med samiskspråklig kompetanse i sør- og lulesamisk språkområde. Likeledes er det behov for samisktalende personale i flere kommuner utenfor indre Finnmark.

Sametinget har siden 2002 hatt en egen ordning med stipend til førskolelærere og allmennlærere, blant annet innenfor læremiddelpedagogikk og språk. Det er blant annet gitt stipend til førskolelærere med fordypning i lulesamisk språk. Utfordringen er imidlertid at det er få søkere, og at et fåtall av disse oppfyller kriteriene som er satt for tildeling. Sametinget har særlig fokus på tiltak for å rekruttere barnehagepersonale i sin barnehageplan.

Samisk høgskole i Kautokeino er den eneste høgskolen som utdanner førskolelærere med samiskspråklig kompetanse. Samisk høgskole har enkelte år ikke hatt stort nok søkergrunnlag til å igangsette førskolelærerstudiet. En av årsakene kan være mangel på studiekompetanse hos søkerne. Samisk høgskole arbeider med ulike strategier for å møte behovet om generell studiekompetanse, og i tillegg vurderes modeller for desentraliserte opplegg for førskolelærerutdanning og etterutdanningstilbud.

I arbeidet med oppfølging av Handlingsplan for likestilling i barnehagen 2004 – 2007 har Sametinget og fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark hatt særlig fokus på rekruttering av mannlige førskolelærere, blant annet til samiske barnehager. Handlingsplanen skal videreføres i en strategi for likestilling i barnehagen og grunnopplæringen 2007 – 2012.

Det må arbeides systematisk med veiledning og utviklingsarbeid i barnehagene for å rekruttere til arbeid i samiske barnehager og for å kunne bidra til stabilitet i personalgruppen. Likeledes bør det stimuleres til nettverksbygging mellom samiske barnehager for informasjons- og erfaringsutveksling. Sametinget har i de siste årene tatt initiativ til en rekke nettverkssamlinger. Hovedhensikten med nettverkene er å bygge opp kompetanse, informere og spre gode erfaringer mellom de ansatte i barnehagene.

Det er først og fremst kommunen som barnehageeier og barnehagemyndighet og private barnehageeiere som har ansvar for å stimulere til utviklingsarbeid og nettverksbygging. Også interkommunalt samarbeid vil være viktig for å spre erfaringer, knytte kontakter og for motivasjon og inspirasjon. Fylkesmennene i Finnmark og Troms og Sametinget arrangerer årlige nasjonale konferanser for ansatte i samiske barnehager.

10.4 Utvikling av pedagogisk materiell

Det er fortsatt mangel på pedagogisk materiell tilpasset samiske barn og samiske barnehager. De siste årene er det utgitt læremidler på alle de tre samiske språkene. Sametinget har en læremiddelsentral med pedagogisk materiell for barnehage og skole. Det er behov for barnebøker, fagbøker, filmer, plakater, samisk inspirerte leker, CD med samisk musikk/joik og IKT-læremidler. Sametinget tildeles årlig midler fra Kunnskapsdepartementet til utvikling av pedagogisk materiell til bruk i samiske barnehager og barnehager med samiske barn.

10.5 Overgang barnehage – skole

I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vektlegges at barnehagen, i samarbeid med skolen, skal legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt SFO. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Det er særlig viktig at samiske barn og foreldre opplever kontinuitet i utdanningsløpet for å få videreutviklet språk og kultur.

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole er ett av satsingsområdene i Kunnskapsdepartementets strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Dette vil kunne bidra til økt lokal satsing gjennom for eksempel utviklingsarbeid, felles kurs og seminarer mellom barnehager og skoler. Midler som tildeles til kompetansetiltak i barnehagesektoren, kan ses i sammenheng med midler til kompetanseutvikling i grunnopplæringen.

Departementet skal for øvrig utarbeide en veileder om samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole.

10.6 Strategier og tiltak

• Som en oppfølging av Kompetansestrategien for barnehagen, vil Kunnskapsdepartementet invitere Sametinget til samarbeid om tiltak rettet mot den samiske barnehagesektor, bl.a. tilsyn.

• Kunnskapsdepartementet vil se behovet for rekruttering av pedagogisk barnehagepersonale med samisk språk- og kulturkompetanse i sammenheng med fordelingen av kompetansemidler i barnehagesektoren.

• Kunnskapsdepartementet vil fra 2008 ta initiativ til to årlige administrative samarbeidsmøter med Sametinget om utfordringer og tiltak i den samiske barnehagesektoren.

11 Grunnopplæringen

For den samiske befolkningen er retten til opplæring i samisk av avgjørende betydning for at språket skal utvikles og revitaliseres som talespråk og skriftspråk. I tillegg gir grunnopplæringen den samiske befolkningen forutsetninger for å velge høyere utdanning på sitt språk. Et godt tilrettelagt opplæringstilbud er derfor sentralt for samisk språks framtid.

For samfunnet for øvrig er det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene grunnlaget for å øke kunnskapen om samiske forhold i Norge generelt. Større kjennskap til og forståelse for den samiske befolkningen og kulturen vil kunne bidra til å legge til rette for positiv samisk samfunnsutvikling.

Utdanningspolitikken for den samiske befolkningen i Norge er utformet med grunnlag i bl.a. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater som bl.a. fastslår urfolks rett til å få opplæring og utdanning på lik linje med de øvrige innbyggerne i nasjonalsamfunnet. I artikkel 27 heter det at «Ansvarlig myndighet skal sikre at medlemmer av disse folk får opplæring, og at de deltar i utforming og drift av utdanningsprogrammer med sikte på gradvis og hensiktsmessig overføring av ansvaret for driften av slike programmer til disse folk» Det er et mål at utdanningen skal gi barna muligheter til å delta fullt ut både i eget miljø og i nasjonal sammenheng.

I Soria Moria-erklæringen er det uttalt: «Til grunn for samepolitikken ligger at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett og de samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.[…] Vi vil føre en samepolitikk som skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.[…] Sametinget må ha en reell innflytelse på områder som er viktig for det samiske samfunn. Vi vil forbedre muligheten for opplæring i samisk for alle aldersgrupper.»

Utviklingen i antallet elever som velger samiskopplæring gir et bilde av situasjonen for samisk språk i Norge. For regjeringen er det et mål at flere elever velger samiskopplæring. For å oppnå dette må kommuner og fylkeskommuner legge til rette for at de som ønsker det, får et tilfredsstillende opplæringstilbud. Videre er det avgjørende at det foreligger gode læremidler og at det fins tilstrekkelig lærekrefter med kompetanse til å undervise i samisk. Dette er utfordringer regjeringen aktivt vil arbeide med.

11.1 Sametingets rolle, ansvar og oppgaver innen opplæring

Sametingets myndighet på opplæringsområdet framkommer først og fremst av opplæringsloven § 6 – 4. Sametinget har ansvar for utarbeiding av læreplaner for samiske elever på grunnskolen og for opplæring i samisk og særskilte samiske fag i den videregående opplæringen. Sametinget har også ansvar for å gi forskrifter om samisk innhold i de ulike fagområdene, jf. kap. 11.4.

Videre gir Sametinget pedagogisk veiledning og informasjon om samisk opplæring. Sametinget arbeider for å sikre tilgang og kvalitet på læremidler, forvalter midler til utvikling av læremidler, og informerer om og låner ut læremidler til skoler og barnehager. Sametinget forvalter ulike stipendordninger innenfor utdanning. En av disse, utdanningsstipend til samisk ungdom, ble overført fra departementet til Sametinget i 1993. Øvrige stipendordninger har Sametinget selv etablert.

Samisk utdanningsråd ble opprettet i 1976 og var en av de første samiske institusjonene som ble opprettet. Samisk utdanningsråd var direkte underlagt departementet. Rådets oppgaver var å vurdere opplæringstiltak for den samiske befolkning, utarbeide og bearbeide læreplaner innenfor rådets ansvarsområde, godkjenne lærebøker, veilede personell i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring, følge opp arbeidet med skriftlige veiledninger, følge opp etterutdanningen og yte sakkyndig rådgivning til skolemyndigheter på alle tre forvaltningsnivåer. Et læremiddelsenter ble opprettet som en avdeling under utdanningsrådet.

I 1993 ble Sametinget gitt myndighet til å oppnevne Samisk utdanningsråd. Samtidig fikk Sametinget også myndighet til å oppnevne styret for de statlige samiske videregående skolene og styret for den samiske grunnskolen i Hattfjelldal.

Da Samisk utdanningsråd ble nedlagt fra 2000 ble rådets sekretariat (ca. 25 stillinger) lagt til Sametingets administrasjon. Det ble samtidig etablert en egen 50-post for Sametinget på departementets budsjett (jf. kap. 7.1.1). Bevilgningen dekker administrative ressurser og utgifter til produksjon og utvikling av læremidler.

Sametinget har i stor grad de samme oppgavene på opplæringsområdet som Samisk utdanningsråd hadde. Sametingets rolle i forhold til Kunnskapsdepartementet er imidlertid av en annen art enn den Samisk utdanningsråd hadde, jf. kap. 7.4 om Sametingets formelle stilling. I dialogen med Sametinget legger Kunnskapsdepartementet konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter til grunn. Det gjennomføres for øvrig faste dialogmøter på administrativt nivå mellom Sametinget og departementet.

Se også Sametingets årsmeldinger 2006 (punkt 8) og 2007 (punkt 9).

11.2 Samisk i grunnopplæringen

Staten har det overordnede ansvaret for at elever i grunnopplæringen får oppfylt retten til opplæring i samisk uavhengig av bosted, og for at det gis opplæring etter læreplanverket Kunnskapsløftet/Kunnskapsløftet – Samisk. Dette innebærer at staten har ansvaret for å fastsette lover og forskrifter som ivaretar forpliktelsene, for å tildele ressurser for gjennomføring av ulike tiltak, samt for å føre tilsyn med virksomheten. Det samiske læreplanverket tilrettelegger for at elevene skal få opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv gjennom hele den 13-årige grunnopplæringen.

Departementet har fått signaler om at de tilbudene som den samiske befolkningen får, på en del områder ikke er tilfredsstillende. Det gjelder bl.a. hvorvidt de får innfridd opplæringsretten, opplæringens kvalitet og innhold, og hvordan opplæringen tilrettelegges. Departementet antar at det er forholdsvis store variasjoner. Fylkesmannen i Finnmark sier for eksempel at der får alle oppfylt retten, mens andre tilbakemeldinger kan tyde på at opplæring i samisk settes inn i løpet av skoleåret, og ikke ved skolestart. Departementet mener det er bekymringsfullt dersom barn og unge som ønsker og har rett på samiskopplæring, ikke får denne retten oppfylt og/eller får opplæringstilbud som ikke imøtekommer deres opplæringsbehov. For å bidra til at elevene (barn, unge og voksne) både i grunnskolen og videregående opplæring får ivaretatt sin opplæringsrett, er det forutsatt at fylkesmennene i forbindelse med tilsynet bl.a. understreker kommunenes og fylkeskommunenes plikt til å gi opplæring i samisk i samsvar med gjeldende lov og regelverk, jf. opplæringsloven §§ 6 – 2 og 6 – 3. Når det gjelder tilsyn for grunnskolen, har Sametinget observatørstatus under Fylkesmannen i Finnmarks tilsyn med samiske grunnskoler. Sametinget ønsker også å delta i tilsyn i barnehager med samiske barn. Departementet vil se nærmere på hvordan en kan legge bedre til rette for at Sametinget kan delta ved tilsyn i kommuner som har samiske barn i barnehage- og grunnskolealder.

Fram til 1997 fikk lærere som underviste i/på samisk en tidsressurs på 10,75 pst. av timetallet til slik undervisning (konverteringsressurs). Læ­r­er­ne kunne bl.a. bruke konverteringsressursen eller deler av denne til utvikling av læremidler. I 1997 ble konverteringsressursene for spesialundervisning og undervisning i og på samisk slått sammen og tildelt skolen som én pott, som ble fordelt blant lærerne etter lokal vurdering på skolen. Fra 2001 ble konverteringsressursen omgjort til ressurs for byrdefull undervisning og redusert med 15 pst. Hvordan ressursen skal fordeles, avgjøres av skolene etter drøftinger med de tillitsvalgte. Kunnskapsdepartementet hadde tidligere ansvaret for avtaler som bl.a. leseplikt for lærerne, herunder konverteringsordninger. KS overtok ansvaret for disse ordingene i 2004 når det gjaldt kommunale og fylkeskommunale skoler.

For de samiske skolene har staten fortsatt ansvar for den ressursen som gis for byrdefull undervisning. Det samlede tilskuddet som gis til skolene, er redusert minimalt for de samiske skolene. 10,75 pst. av timetallet som gis til undervisning i og på samisk, minus 15 pst., disponeres fortsatt av skolene og kan gis som redusert leseplikt for lærere som underviser i og på samisk.

Fylkesmannen i Finnmark har utarbeidet en brosjyre som gir orientering om rettigheter for opplæring i samisk, rutiner ved søknad om timer til opplæring, alternative opplæringsformer og Sametingets ansvar og arbeidsoppgaver. Brosjyren distribueres årlig til de øvrige fylkesmennene. Det kan imidlertid være behov for mer informasjon til foreldre og elever om retten til opplæring i og på samisk, og også om klageadgang. Videre bør skoleeiere, særlig utenfor samiske distrikt, få bedre informasjon om hvilken plikt skoleeier har til å gi opplæring i og på samisk, og om økonomiske ordninger i forbindelse med denne plikten. Departementet vil legge til rette for å bedre distribusjonen av informasjon om opplæringsrettigheter m.v., slik at den blir lettere tilgjengelig for mottakerne.

11.2.1 Samisk grunnskoleopplæring

I henhold til opplæringslovens kapittel 6 har barn i grunnskolealder i samiske distrikt individuell rett til opplæring i og på samisk. Utenfor samiske distrikt har elever rett til slik opplæring dersom det er minst ti elever i en kommune, og dersom gruppene kan videreføres med minst seks elever, jf opplæringsloven § 6 – 2. Departementet ser at lovfesting av rett til samiskopplæring har bidratt til at samiske barn og unge får en økt trygghet til å bruke morsmålet sitt i alle sammenhenger. I tillegg gir opplæringen en innsikt i egen kultur som medvirker til at de i langt større grad enn tidligere blir stolte av sin bakgrunn og får muligheter til å bringe sine tradisjoner videre.

Sametinget har ønsket å endre opplærings­loven slik at også grunnskoleelever bosatt utenfor samiske distrikt skal ha individuell rett til opplæring på samisk. Departementet mener at dette vil være vanskelig å gjennomføre på grunn av mangel på kvalifiserte lærere til slik opplæring og lavt rekrutteringsgrunnlag til utdanningene, jf. kap. 12.1.1 der det også påpekes at det er forholdsvis bedre søkning til nye studietilbud, men at det fortsatt er store utfordringer knyttet til rekruttering. En endring av opplæringsloven slik Sametinget ønsker, vil bety utstrakt bruk av fjernundervisning. Slike tilbud vil i mange tilfeller dekke opplæringsbehov som ikke kan imøtekommes på andre måter. Fjernundervisningstilbudene varierer både i kvalitet og omfang for de tre samiske språkene, og variasjonene gjelder organisering, bruk av teknologi, tilgjengelig kompetanse og ikke minst tilgang på læremidler, jf kap. 11.5. Departementet vil vurdere om det kan legges til rette for at flere som ønsker opplæring på samisk, kan få tilbud om dette for eksempel ved endring av reglene om krav til gruppestørrelse. Før en slik ordning eventuelt iverksettes, vil departementet kartlegge hvordan de eksisterende ordninger fungerer, og det må kostnadsberegnes hva en individuell rett uavhengig av bosted vil koste. Inntil dette er utredet, vil departementet legge vekt på å sikre retten til opplæring i samisk og oppfordre de kommuner utenfor samiske distrikt som ønsker å gi opplæring på samisk, til å nytte tilbud om fjernundervisning.

Det ble i forbindelse med reformen for grunnskolen i 1997 for første gang laget et eget parallelt læreplanverk for den samiske skolen (L97/L97S). Med Kunnskapsløftet ble dette utvidet til også å omfatte videregående opplæring, se kap. 11.2.2. Faget samisk språk og kultur er etter ønske fra Sametinget utelatt i Kunnskapsløftet.

Som tabell 11.1 viser, er det skoleåret 2007/2008 nedgang i antall elever som får opplæring i nordsamisk. Reduksjonen er først og fremst i Finnmark, der antallet som tar nordsamisk som andrespråk har sunket fra 1086 elever i skoleåret 2006/2007 til 959 i inneværende skoleår. I Troms er antall elever som velger samisk, stabilt, mens det er oppgang i Nordland. Fylkesmannen i Finnmark har ikke gjort noen undersøkelser om årsaken til nedgangen, men har overfor Kunnskapsdepartementet pekt på at nedgangen kan skyldes organisering av tilbudet. Opplæring i samisk (og finsk) kommer i tillegg til de andre fagene, og timene legges parallelt med timer i andre fag eller som 7. time. Det kreves mye av elevene dersom de skal nå kompetansemålene i fagene, og det er stort frafall i opplæringen. I tillegg er fagene små, og lærerne blir veldig alene rundt opplæringen. Videre er det få læremidler og mangel på kvalifiserte lærere. Kommunene er heller ikke alltid like villige til å tilrettelegge opplæringen slik at den blir best mulig.

Fylkesmannen i Finnmark ønsker å finne ut hvorfor det er nedgang i antall elever som tar samiskopplæring. I samarbeid med fylkesmennene i Troms og Nordland ønsker Fylkesmannen i Finnmark å sette i gang et forsk­ningsprosjekt for å finne årsakene til forskjellene mellom fylkene. Samisk høgskole er oppfordret til å se på saken.

Når en ser tabell 11.1 og 11.2 under ett, går det fram at antall elever som velger opplæring i ett av de samiske språkalternativene, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk, var stigende mellom 1997 – 2006. Det totale antall elever som velger en form for samiskopplæring, ble noe redusert da samisk språk og kultur ble utelatt, mens antall elever som velger samisk som første- eller andrespråk hadde en viss økning i skoleåret 2006/2007. I Kunnskapsløftet inngår kunnskap om samisk språk og kultur i langt flere fag enn tidligere, og i tillegg skal alle elever i landet få denne kunnskapen, jf. kap. 11.6.1. Departementet vil imidlertid følge utviklingen og ser det som et mål å øke antall elever som velger samisk også utenfor Finnmark og de samiske distriktene.

Elever som velger samisk, har til sammen 190 timer (á 60 minutter) mer enn andre elever i løpet av de sju første årene i grunnskolen. Dette blir vurdert som nødvendig for å gi rom for to språk uten at det går ut over omfanget av og måloppnåelsen i de andre fagene. På skoler eller i områder der de fleste eller alle elevene har opplæring både i norsk og samisk, blir de ekstra timene sett på som en naturlig del av timeplanen. Departementet vil øke kunnskapen om hvordan elevene selv oppfatter sin opplæringssituasjon, bl.a. når det gjelder lengre skoledag. I forbindelse med timetallsutvidelsen i grunnskolen har departementet lagt til grunn at den planlagte økningen også skal gjelde fag- og timefordelingen for elever som har samisk. I høringsbrevet er det bedt om at de høringsinstansene det gjelder, spesielt ser på forslaget om utvidelse av timetallet i samisk/norsk som førstespråk vil være hensiktsmessig siden timetallet allerede er høyt for disse elevene. Høringsinstansene bes også kommentere om timene eventuelt bør fordeles med halvparten på førstespråk og halvparten på andrespråk. Dersom det ikke gjennomføres ytterligere styrking av timetallet i samisk/norsk som førstespråk, vil det nåværende timetallet på 916 i samisk/norsk førstespråk kunne deles med 604 timer på 1.-4. årstrinn og 312 timer på 5.-7. årstrinn.

Over Kunnskapsdepartementets budsjett gis det årlig et eget øremerket tilskudd til samiskopplæring for å medvirke til at det blir gitt opplæring i samsvar med § 6 – 2 i opplæringsloven. Midlene nyttes til delvis å kompensere for kommunenes ekstra utgifter for de elevene som velger samisk, og delvis til å styrke lærernes kompetanse i samisk språk og kultur. Kommunene har plikt til å gi elever i samiske områder undervisning i og på samisk dersom elevene ønsker det. Mange kommuner har overfor departementet gitt uttrykk for at tilskuddet bare dekker en del av utgiftene. Regjeringen er opptatt av at alle elever skal få opplæring i samsvar med sine rettigheter. Utdanningsdirektoratet skal i 2008 evaluere tilskuddsordningen til samisk i grunnskolen. Denne evalueringen vil blant annet kunne si noe om hvorvidt kommunenes økonomi påvirker elevenes opplæringstilbud i samisk.

Innføringen av Kunnskapsløftet medførte en del endringer også i den samiske opplæringen. Bl.a. får elevene nå ikke opplæring i faget samisk språk og kultur, men i samisk som første- eller andrespråk. Det er for tidlig å si om dette gir elevene bedre grunnlag for videre opplæring eller hvordan elevene selv vurderer denne endringen. For å få kartlagt hvordan samiskopplæringen blir tilrettelagt og fungerer, vil det bli satt i gang en undersøkelse av kvaliteten og omfanget på det samiske opplæringstilbudet.

11.2.1.1 Sørsamisk og lulesamisk i grunnopplæringen

Som statistikken viser, er det få elever som får opplæring i lulesamisk og i sørsamisk. Ca 2000 personer snakker lulesamisk, og de fleste av disse bor i Sverige. Sørsamisk er et truet språk, og bosetningene som har brukt dette språket, er små og spredte. I den senere tid har det vært bevisst innsats for å bevare språket, og opplæring for nye generasjoner barn er selvfølgelig av avgjørende betydning for at dette skal lykkes. Fylkesmannen i Nordland har vært prosjektleder for prosjektet Sørsamisk opplæring ved hjemmeskolen, der statlig støtte har medvirket til et opplegg med fjernundervisning og hospitering for sørsamiske elever på flere steder i landet. Elevene har vært knyttet til egen hjemmeskole og mottatt den daglige opplæringen i sørsamisk i form av fjernundervisning fra en samisk skole, f.eks. Sameskolen i Midt-Norge, Hattfjelldal. Elever fra Elgå oppvekstsenter har også deltatt i prosjektet, og de samiske elevene derfra har deltatt i hospiteringsopphold ved Snåsa.

Boks 12.1 Elgå-prosjektet

Sametingets språkmotiveringsprosjekt (2001 – 2006), utført under veiledning av Samisk høgskole i samarbeid med Engerdal kommune, har satt fokus på situasjonen til sørsamisk språk. Målsettingen er at barna, etter å ha fått opplæring i og på sørsamisk både i barnehage og skole, skal være tospråklige når de går ut av ungdomsskolen. I og med at kompetansen i sørsamisk blant foreldrene er svært variabel, har besteforeldregenerasjonen deltatt som viktige ressurspersoner. Resultatene fra prosjektet viser bl.a. at barna som var med i prosjektet, daglig bruker sørsamisk som kommunikasjonsspråk og at de har en positiv holdning til sørsamisk språk. Regjeringen er svært positiv til dette arbeidet. Engerdal kommune har i 2007 og 2008 fått bevilget 500 000 kroner årlig for å videreføre arbeidet. Bevilgningen gis over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.

Prosjektet er nå inne i en ny fase, der det er utviklet en nettside til hjelp for lærere. Foreløpig er nettsiden lite brukt, og en arbeider for å forbedre versjonen. Det tas sikte på lansering i 2008.

Fjernundervisning er en helt sentral forutsetning for å sikre språkopplæring for sørsamiske elever. Elgå har eget fjernundervisningsstudio og kan utvikle tilbud om fjernundervisning til elever ved andre skoler ved behov. Det sørsamiske språksamfunnet står likevel overfor store utfordringer, både fordi det er mangel på lærere med kompetanse i sørsamisk og mangel på læremidler på sørsamisk i hele det sørsamiske området. Utdanningsdirektoratet har meldt at interessen for sørsamisk vokser, og antall elever som har sørsamisk i videregående opplæring, er økende.

Fylkesmannen i Nordland samarbeider med Sverige med tanke på å sette i gang et prosjekt med sørsamisk på tvers av landegrensene.

Departementet vurderer mulighetene for at Fylkesmannen i Nordland skal få i oppgave å koordinere tiltak for lulesamisk opplæring tilsvarende den oppgaven fylkesmannen i dag har med koordinering av sørsamiske tiltak.

11.2.2 Samisk videregående opplæring

Samer i videregående opplæring har rett til opplæring i samisk, jf opplæringsloven § 6 – 3. For å bidra til at samiske elever/lærlinger i videregående opplæring får opplæring i samsvar med rettighetene sine, gis det øremerket tilskudd til slik opplæring. Våren 2007 var det 285 elever/lærlinger i videregående skoler som utgjorde tilskuddsgrunnlaget til opplæring i samisk 1. Dette er en svak reduksjon fra 2006 da 305 elever og 5 lærlinger utgjorde tilskuddsgrunnlaget.

Det gis samiskopplæring i videregående skoler i sju fylkeskommuner og ved tre private skoler. De fleste elevene/lærlingene får opplæring i Finnmark (139) og Troms (92), mens det i Oslo i 2007 var tre og i Akershus en elev/lærling som fikk samiskopplæring. Det var totalt 38 elever som fikk opplæring i Nordland. 11 av disse fikk opplæring i lulesamisk, 23 i nordsamisk og fire i sørsamisk. I Hedmark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble det gitt opplæring i sørsamisk, med henholdsvis to, to og åtte elever.

Departementet har ikke fått tilbakemeldinger om at elever ikke får oppfylt retten til å få opplæring i samisk innenfor videregående opplæring, men det har kommet henvendelser om at enkelte steder har store utfordringer knyttet til å organisere gode og tilrettelagte opplæringstilbud. Dette kommer bl.a. av det er få elever og mangel på kvalifiserte lærere.

Det ser nå ut til å være en tendens til at interessen for samiskopplæring øker, spesielt i kystområdene, der flere etter hvert velger samisk som andrespråk. Det er viktig at det informeres tilstrekkelig til elever, foreldre og skoleeiere, slik at alle vet hvilke rettigheter og ordninger som gjelder, samt at disse blir ivaretatt. Ved en økende interesse for opplæring i samisk, vil kravene om gode tilbud øke. Departementet vil derfor fortsatt følge utviklingen og ha oppmerksomhet mot at det gis tilbud i samsvar med elevenes rettigheter.

11.2.2.1 De statlige samiske videregående skolene

De statlige samiske videregående skolene, Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, ble utviklet og etablert i en tid da staten gradvis endret sin samepolitikk. Det vokste fram en bevissthet om behovet for å legge til rette opplæringstilbud som tok hensyn til samisk språk og kultur. De statlige samiske videregående skolene spiller derfor en viktig rolle når det gjelder å oppfylle folkerettslige forpliktelser.

Per 13. oktober 2006 fikk 221 elever 2 opplæring ved de to statlige samiske videregående skolene, som gir opplæring i nordsamisk som første- og andrespråk og som fremmedspråk.

Samisk videregående skole i Karasjok gir også fjernundervisning i nordsamisk. I tillegg gir skolene et bredt tilbud både innenfor studieforberedende og yrkesfaglig opplæring.

Forvaltningsansvaret for de to statlige samiske videregående skolene ble i 2002 utredet av Kvalvikutvalget, som foreslo at ansvaret burde legges til Sametinget. På grunnlag av høringsuttalelser og nye kontakter med de berørte parter nedsatte departementet i 2006 en arbeidsgruppe til å vurdere saken. Gruppen har bestått av representanter fra Sametinget, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. I rapporten heter det: «Etter en helhetlig vurdering […] foreslår arbeidsgruppen at forvaltningen av den samiske videregående skolen blir lagt til fylkeskommunen […].» 3 Videre arbeid med saken vil skje i samråd med Sametinget.

Av Sametingets vedtak framgår det at Sametingsrådet bes om å utrede en forvaltningsmodell med Sametinget som forvaltningsorgan for de statlige samiske videregående skolene, og at det utredes oppretting av eget organ under Sametinget for forvaltning av samiske skole- og opplæringsspørsmål. Inntil spørsmålet er utredet og Sametinget kan påta seg ansvaret for forvaltningen av skolene, går Sametinget inn for at de statlige samiske videregående skolene forblir tilknyttet Utdanningsdirektoratet. Sametingsrådet vil innlede konsultasjoner med Kunnskapsdepartementet om spørsmålene.

I tillegg til konsultasjoner med Sametinget om saken, vil Kunnskapsdepartementet også trekke Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark fylkeskommune inn i prosessen med å finne fram til hvordan forvaltningsansvaret for de statlige samiske videregående skolene best kan ivaretas.

11.2.3 Samisk for voksne i grunnopplæringen

Når det gjelder grunnopplæringen for voksne (kap. 4A i opplæringsloven), vurderes retten til opplæring i og på samisk noe annerledes enn for barn og unge. For at voksne skal få opplæring i samisk, er det naturlig at de er samer, og normalt bør krav om opplæring i samisk imøtekommes for en voksen same som trenger grunnskoleopplæring.

Om voksne samer også skal få grunnskoleopplæring på samisk, må derimot vurderes i det enkelte tilfellet ut fra om slik opplæring er nødvendig for at opplæringen for voksne skal bli forsvarlig.

Når det gjelder opplæring i samisk for voksne i videregående opplæring, må de samme forhold gjelde som for grunnskoleopplæringen for voksne. Av opplæringsloven § 6 – 3 (som ikke gjelder direkte for voksne) går det fram at alle samer i ordinær videregående opplæring har rett til opplæring i samisk.

Det er ikke lovfestet rett til opplæring på samisk for samiske elever i ordinær videregående opplæring, og det samme legges til grunn for voksne samer som får opplæring etter § 4A-3 i opplæringsloven.

Sameloven § 3 – 8 omtaler rett til opplæring i samisk. Dette dreier seg imidlertid om noe annet enn de rettighetene som følger av opplæringsloven, og i premissene til denne bestemmelsen heter det bl.a. at «Retten innebærer at enhver kan kreve å få gjennomgå relevant voksenopplæringskurs i samisk som morsmål innenfor de gjeldende regler for voksenopplæring.»

Det er ikke eget tilskudd til opplæring i samisk for voksne. Midlene til opplæringen, både alfabetiseringsopplæring og grunnopplæring, må dekkes innenfor rammene til kommuner og fylkeskommuner, og tilretteleggingen av slike tilbud er den enkelte kommunes/fylkeskommunes ansvar. Det er derfor viktig at de prioriterer opplæringsmidlene i samsvar med regelverk og opplæringsbehov.

På grunn av langvarig fornorskningsprosess er det flere generasjoner samisktalende som ikke kan lese og skrive morsmålet sitt. Gruppen er lite forsket på, men det er stor spredning i alder, geografi og nivå av analfabetisme. Mange av morsmålsanalfabetene er også tradisjonsbærere, men har liten eller ingen muligheter for å overføre sine kunnskaper i et skriftbasert samfunn.

Det er kommunens ansvar å gi grunnopplæring og opplæring i grunnleggende ferdigheter, men flere har pekt på at det ikke er rimelig at de samiske kommunene skal dekke utgiftene til grunnleggende alfabetisering for sin voksne samisktalende befolkning. Bl.a. sier Troms fylkeskommune at det der bor mange samer som ikke kan språket, og en alfabetiseringskampanje er ett av målene i samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunen.

For å bedre situasjonen vil Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet invitere Sametinget til å delta i et prosjekt om samisk morsmålsanalfabetisme, der en i første omgang skal kartlegge behov og avgrense målgruppen for et slikt prosjekt.

I forbindelse med at voksne fikk rett til grunnskoleopplæring, utarbeidet Vox en brosjyre, «Ny sjanse. Voksnes rett til utdanning», som også foreligger på samisk, F-4131SA. Videre er det i St.meld. nr. 16 (2006 – 2007) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring foreslått at departementet skal sette i gang motivasjons- og informasjonsarbeid om voksnes opplæringsrett. Informasjon rettet mot samer bør være en naturlig del av dette arbeidet.

I Grunnskolens informasjonssystem (GSI) registreres ikke antall voksne som får opplæring i eller på samisk innenfor grunnskoleopplæringen, og det finnes heller ikke oversikt over antall voksne i videregående opplæring som får opplæring i samisk, og om de dermed får den samiskopplæringen de har lovmessig krav på. Departementet ser det som hensiktsmessig å få kartlagt omfang av og behov for samiskopplæring for voksne, fordi dette vil kunne gi bedre grunnlag for eventuelt å iverksette mer relevante tiltak.

11.2.4 Strategier og tiltak

Kunnskapsdepartementet vil konsultere med Sametinget om de opplæringstiltakene som det tas sikte på å sette i verk.

• Kunnskapsdepartementet vil kartlegge i hvilken grad elever ikke får oppfylt sine rettigheter til et fullverdig opplæringstilbud i samisk, og hvordan dette eventuelt kan bedres.

• Som en følge av at faget samisk språk og kultur ikke er videreført i Kunnskapsløftet, er det totale antall som velger samiskopplæring noe redusert. Departementet vil følge utviklingen og se den i sammenheng med den undersøkelsen som fylkesmennene i de tre nordligste fylkene ønsker å sette i gang for å se på antall elever som velger samisk.

• Departementet vil iverksette en elevundersøkelse om hvordan samiske elever i grunnopplæringen, også utenfor samiske distrikt, opplever sin egen opplæringssituasjon. Departementet vil vurdere om det kan legges til rette for at flere som ønsker opplæring på samisk, kan få tilbud om dette, f.eks. gjennom fjernundervisning. I første rekke tar departementet sikte på å legge best mulig til rette for at alle får innfridd sin rett til opplæring i samisk.

• Når interessen for opplæring i samisk øker i videregående opplæring, vil det også bli økt oppmerksomhet på kvaliteten på tilbudene. Departementet vil derfor fortsatt følge utviklingen og påse at det gis tilbud i samsvar med elevenes rettigheter.

• På bakgrunn av de forslagene som er framkommet i forbindelse med vurderingen av forvaltningsansvaret for de statlige samiske videregående skolene i arbeidsgrupperapporten og i Sametingets vedtak i saken, vil Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Sametinget, Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark fylkeskommune finne fram til hvordan forvaltningsansvaret best kan ivaretas.

• Departementet vil sørge for at det framskaffes et bedre kunnskapsgrunnlag over behovet for samiskopplæring blant voksne, og antall voksne som får samiskopplæring.

• Kunnskapsdepartementet ved Utdanningsdirektoratet vil, i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og med invitasjon til Sametinget, sette i gang et prosjekt om samisk morsmålsanalfabetisme. Prosjektet må bl.a. fastsette og avgrense hvem som vil ha behov for samisk morsmålsopplæring og kartlegge hvor mange som ønsker å benytte et slikt tilbud. På bakgrunn av resultatene kan en vurdere tiltak om opplæring for de samiske morsmålsanalfabetene som inkluderes i målgruppa. Det bør vurderes samarbeid med alfabetiseringskampanjen som Troms fylkeskommune og Sametinget tar sikte på å sette i gang.

11.3 Fjernundervisning

Opplæringsloven åpner for at opplæring i samisk kan gis på alternative måter når lærer med samisk kompetanse ikke er tilgjengelig. Slik alternativ opplæring vil som regel omfatte fjernundervisning/nettlæring, hospitering/integreringsopphold ved en samisk skole og ambulerende lærer/besøks­lærer.

Fjernundervisning kan bidra til å øke motivasjonen for elever som ønsker å lære samisk, og tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet blir viktig for å tilrettelegge gode tilbud.

Regjeringen vil arbeide videre for at alle elever skal få tilbud om fjernundervisning som er av høy kvalitet uavhengig av bosted og av hvilket samisk språk de benytter.

Fjernundervisningen har delvis vært organisert som prosjekter som har hatt språkvitalisering som mål, og det er gjort gode erfaringer med denne satsingen. Det vil bli utarbeidet en samlet plan for fjernundervisning i samisk, bl.a. for å legge til rette for ordinær og forutsigbar drift av fjernundervisning på alle de tre samiske språkene.

For å utnytte potensialet og dra nytte av stordriftsordninger og samarbeid bør man komme fram til mer enhetlige ordninger også når det gjelder valg av teknologi. Et fullverdig nettbasert undervisningstilbud forutsetter tilgang til bredbånd. Regjeringen vil derfor arbeide for at nordområdene får full bredbåndsdekning.

For fullt ut å utnytte det pedagogiske potensialet i elektroniske medier er det nødvendig med utvidet kunnskap i pedagogisk bruk av IKT, og det er behov for videre- og etterutdanning i IKT for lærere som skal gi slik undervisning. Skoleeiere og skoleledere bør oppfordre og legge til rette for at lærere som har ansvar for fjernundervisning, deltar i kompetanseutvikling med fokus på pedagogisk bruk av IKT.

Fjernundervisningstilbudet Davvin er spesielt rettet mot personer som ikke har forkunnskaper i samisk. Sámás er utviklet for voksne med nordsamisk som morsmål og som ikke kan lese og skrive samisk. Kursprisen refunderes når alle innleveringene er besvart, slik at tilbudene blir gratis for deltakerne.

11.3.1 Strategier og tiltak

• Regjeringen vil arbeide videre for at alle elever som ikke kan følge ordinær undervisning skal få tilbud om fjernundervisning og at kvaliteten på denne skal være høy uavhengig av bosted og av hvilket samisk språk de benytter.

• I løpet av 2008 skal Utdanningsdirektoratet utarbeide en plan for samisk fjernundervisning. Planen skal omhandle bruk av læremidler, kompetanseutvikling og bredbånd. Det er viktig at arbeidet også omfatter forslag til felles retningslinjer for hvordan fjernundervisningstilbudene kan tilrettelegges, slik at det blir større likhet og bedre helhet i de tilbudene som gis, og at det tas hensyn til både skoleeiere og tilbyderskoler.

• På bakgrunn av erfaringene fra ulike prosjekter vil departementet arbeide for ordinær og forutsigbar drift av fjernundervisning på alle de tre samiske språkene.

11.4 Utvikling og innføring av Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet – Samisk (LK06-S)

Da opplæringsloven trådte i kraft i 1999, fikk Sametinget vesentlig større innflytelse og ansvar for utvikling av læreplaner. Opplæringslovens § 6 – 4 beskriver Sametingets ansvar for innholdet i opplæringen, som med innføringen av Kunnskapsløftet nå blir prøvd ut i praksis.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk består i likhet med det nasjonale læreplanverket for Kunnskapsløftet av tre deler:

Del I: Generell del er felles for alle elever i Norge og er videreført fra tidligere læreplanverk. Det er her slått fast at «Samisk språk og kultur er en del av denne felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om. Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur».

Del II: Prinsipper og rammer for opplæringen – Samisk. Sametinget har tilpasset prinsipper og rammer for opplæringen til samiske forhold.

Del III: Læreplaner for fag består av parallelle likeverdige planer for grunnopplæringen i fagene mat og helse, musikk, KRL, naturfag, samfunnsfag, historie, geografi og religion og etikk. Disse planene skiller seg fra de nasjonale planene ved at de er tilpasset samiske forhold og brukes i opplæringen i grunnskoler i samisk forvaltningsområde, i samiske videregående skoler og ved andre læresteder som tilbyr opplæring etter disse planene. Hensikten med den samiske tilpasningen er at fagene skal ivareta den samiske dimensjonen i et større samfunnsperspektiv. Dette innebærer at læreplanene som nyttes i engelsk og matematikk, er identiske med nasjonale læreplaner, mens det er egne samiske planer for duodji og samisk språk.

Fagenes struktur og hovedområder i de parallelle planene er likeverdige med de nasjonale planene og inneholder både nasjonale og spesifikke samiske kompetansemål. Målet er at den enkelte læreplan skal utgjøre en helhet og sikre samiske elevers kompetanse både i samisk og nasjonal sammenheng, jf. ILO-konvensjon nr.169 artikkel 27 og 29.

De særskilte samiske læreplanene er fastsatt av Sametinget. Samisk som førstespråk og samisk som andrespråk er gjennomgående læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring innenfor Kunnskapsløftet. Læreplaner i samisk som andrespråk legger til rette for to ulike progresjoner gjennom hele grunnopplæringen. Etter ønske fra Sametinget er faget samisk språk og kultur ikke ført videre fra L97 til Kunnskapsløftet – Samisk.

I henhold til opplæringslovens § 6 – 4 skal alle norske elever ha « opplæring om den samiske folkegruppa og om språket, kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppa i tilknyting til dei ulike fagområda. Innanfor rammer fastsette av departementet gir Sametinget forskrifter om innhaldet i slik opplæring». Det er første gang Sametinget har hatt formell myndighet til å fastsette det samiske innholdet i nasjonale planer. De nye læreplanene innført med Kunnskapsløftet vektlegger i større grad enn tidligere samisk innhold.

Det samiske innholdet i de nasjonale planene ble fastsatt før man ferdigstilte læreplanene i Kunnskapsløftet – Samisk. Planene i K06-S er utviklet i samarbeid mellom læreplangrupper nedsatt av Sametinget. Forslagene er drøftet i administrative og politiske konsultasjonsmøter mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet. På denne bakgrunn har departementet fastsatt de parallelle likeverdige læreplanene for grunnskolen, dvs. K06-S.

For videregående opplæring er det fastsatt særskilte samiske planer i samisk historie og samfunn, samisk musikk og scene, samisk visuell kultur, design og duodji vg 2 og 3 og reindrift vg 2 og 3.

Departementet ser det som prinsipielt viktig at den opplæringen som gis etter Kunnskapsløftet – Samisk er likeverdig med opplæringen som gis etter Kunnskapsløftet for øvrig, slik at de samiske elevene får tilsvarende kompetanse som andre norske elever.

11.4.1 Samarbeid over grensene

Sametingene i Norge, Sverige og Finland har vedtatt å arbeide for samnordiske læreplaner i blant annet samiske språk og duodji. I områder med få elever og vanskelig tilgang på lærekrefter, som for eksempel i sørsamiske områder, kan det være en god løsning at skoler på begge siden av grensen samarbeider om undervisningen, jf kap. 12.1.1. Også mangelen på samiske læremidler kan avhjelpes noe ved samarbeid over landegrensene.

Europarådets charter for regions- og minoritetsspråk (jf. kap. 19.3.1) art. 14 Grenseoverskridende kontakter forplikter statene til å legge til rette for og fremme samarbeid over landegrensene, bl.a. på opplæringsområdet.

Den sørsamiske bosetningen omkring Elgå strekker seg inn i Sverige, og det har vært drøftinger med svenske myndigheter om eventuelt samarbeid om samisk opplæring over grensen. Etter et møte på embetsmannsnivå i mars 2006 skulle representantene for det svenske departementet drøfte spørsmålet nærmere, blant annet i forhold til egne hjemler for forsøksvirksomhet. Videre utspill fra Sverige er ikke kommet, men spørsmålet om grunnskolesamarbeid over grensene er stadig aktuelt, og departementet vil fortsatt følge opp saken.

Samarbeidet med Finland har i første rekke vært knyttet til skolesamarbeidet mellom skolene i Sirma og Utsjok som siden 1999 hatt et tett samarbeid. Samarbeidet har særlig vært begrunnet med ønsket om å ta vare på og utvikle samisk språk, kultur og identitet. Skolene har felles undervisning to dager i uken i norsk, finsk, samisk, engelsk og matematikk. Elevene følger sitt lands læreplan og er administrativt tilknyttet sitt lands skole. Skolene i Sirma og Utsjok bytter lærere i enkelte timer. Lærerne er ansatt i sine respektive kommuner. Samarbeidet mellom skolene er et viktig bidrag til å styrke samisk språk og kultur i de to bygdene.

Boks 12.2 Sameskolen i Troms

Sameskolen i Troms er en internatskole etablert i 1983 i Målselv kommune. Initiativet til etableringen av skolen kom fra foreldre i reindriften. Skoleåret 2007 – 2008 er 25 elever tilknyttet skolen. 12 av disse er fulltidselever som bor hjemme eller på internatet. Elever med samisk som morsmål har undervisning på samisk. Elever som ikke har samisk som morsmål, men som skal bli fullt ut tospråklige gis språkbad- eller immersionundervisning. 9 elever, fra Nordland, Nord-Trøndelag og Rogaland, gis fjernundervisning. 3 elever fra Nordland og Tromsø hospiterer ved skolen, én uke pr. måned eller annenhver måned. Skolen, internatet og kjøkkenet har rundt 14 årsverk, og de aller fleste ansatte har samisk som morsmål.

Skolen har i 2005 utviklet Boazoprošeakta (reinprosjektet) for å trekke tradisjonell samisk kunnskap inn i skolehverdagen. Hver elev får en reinkalv som de skal temme i løpet av vinteren. Elevene deltar i bl.a. oppsett av reingjerde (måling, innkjøp, bygging), laging av grimer og annet utstyr til reinen, foring, temming og kjøring med slede.

Sameskolen i Troms har en internasjonal profil. Skoleåret 2006 – 2007 hospiterte en russisk forsker og to elever ved skolen (prosjekt LENA). Formålet var å se på muligheten for å lage en tilsvarende skole i Jakutsk i Sibir, for å beskytte evenfolkets språk og kultur. Flere urfolk i de sirkumpolare områdene har vist interesse for kombinasjonen «vestlig» skole og tradisjonell urfolkskunnskap og har besøkt skolen. Det er utviklet felles læremidler som temahefter for å forenkle samarbeidet.

Når det gjelder framtidige utfordringer, peker skolen selv på at antallet samiskspråklige elever sannsynligvis vil synke, men at antallet elever kan ligge på 15 – 20 fulltidselever fremover, forutsatt at skolen fortsatt kan drive språkbadundervisning. Skolen har god utstyrskapasitet til fjernundervisning, men ønsker mer langsiktige avtaler for å kunne sikre lærerressursene. Som for andre er læremiddelsituasjonen en utfordring, og skolen produserer temahefter selv.

I tillegg til å samarbeide med Sverige og Finland vektlegger regjeringen også betydningen av å videreføre og styrke det samarbeidet som er etablert mellom skoler i Nordvest-Russland og Finnmark/Troms, og som bl.a. omfatter utveksling av elever og lærere. Å lære hverandres språk er en viktig del av dette samarbeidet, samt at Russland og Norge har ulike styrker og tradisjoner på ulike fagområder. Utveksling av kunnskap og erfaringer vil kunne føre til økt kunnskap i begge land, jf. regjeringens nordområdestrategi.

11.4.2 Eksamen og nasjonale prøver

Høsten 2006 ble det opprettet fagnemnder til å utarbeide eksempeloppgaver i samsvar med Kunnskapsløftet – Samisk. De skal blant annet sikre at oppgavene er i tråd med de samiske læreplanene som er utarbeidet av Sametinget. Fagnemndene har kompetanse i alle de tre samiske språkene og skal samarbeide med fagnemndene i norsk, norsk for elever med samisk og finsk som andrespråk.

Høsten 2007 er det gjennomført nasjonale prøver i lesing på norsk og engelsk og i regning på 5. og 8. trinn. Departementet legger til grunn at elever som har samisk som første- eller andrespråk, skal ha like mange nasjonale prøver som andre elever. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle nasjonale prøver i lesing på samisk for elever som har samisk som førstespråk. Det tas sikte på at nasjonale prøver i lesing på samisk testes ut høsten 2008 og gjennomføres første gang høsten 2009. Departementet og Sametinget er enige om at det skal utarbeides et eget rammeverk for nasjonale prøver i lesing på samisk .Rammeverket skal beskrive formålet med nasjonale prøver og avgrense den grunnleggende ferdigheten lesing på samisk.

Det arbeides med å utvikle nye kartleggingsprøver i lesing og regning for 2. trinn i grunnskolen. Disse prøvene vil være obligatoriske fra og med inneværende skoleår . Prøvene skal oversettes til de tre samiske språkene.

11.4.3 Evaluering av Kunnskapsløftet – Samisk

Nordlandsforskning har, i samarbeid med Norut Samfunn, Norut NIBR og Høgskolen i Finnmark, fått i oppdrag å evaluere Kunnskapsløftet – Samisk.

Hovedproblemstillingene for evalueringen er å vurdere om Kunnskapsløftet – Samisk bidrar til å oppnå målet om likeverdig opplæring for de samiske språkgruppene i Norge, og på hvilken måte læreplanene er blitt implementert, og hvordan dette har hatt innvirkning på skolenes praksis. Evalueringen vil bestå av tre delprosjekter:

• Hvilke forberedelser som er gjort når det gjelder implementeringen av Kunnskapsløftet – Samisk.

• I hvilken grad virkemidlene knyttet til LK06-S er styrende for virksomheten i skolene.

• Hvordan læreplanene virker styrende for virksomheten i skolene.

Hovedprosjektet blir ledet og koordinert av Nordlandsforskning, og all rapportering vil komme samlet fra hovedprosjektet. Det vil komme delrapporter fra evalueringen i april 2009 og 2010, mens sluttrapporten skal foreligge i april 2011.

11.4.4 Strategier og tiltak

• Regjeringen vil videreføre det grenseoverskridende skolesamarbeid i samiske områder.

• I samarbeid med Sametinget utarbeides et eget rammeverk for nasjonale prøver i lesing på samisk .

11.5 Samiske læremidler

Samiske læremidler skal bidra til å styrke samisk kultur og identitet ved å gi elever mulighet til å lære seg samisk og lære på samisk. Tilgang til læremidler på samisk er en forutsetning for at skolen skal kunne gi et fullverdig undervisningstilbud til samiske elever. Innføring av Kunnskapsløftet – Samisk med nye læreplaner har ført til økt behov for samiske læremidler i de fleste fag. Per i dag er tilfanget av samiske læremidler tilpasset Kunnskapsløftet – Samisk begrenset.

Sametinget har siden Samisk utdanningsråd ble slått sammen med Sametinget i 2000 hatt ansvar for ulike støtteordninger for utvikling av samiske læremidler. Innenfor rammen av Samisk læremiddelutvikling – Strategisk plan 2001 – 2005 er det utviklet læremidler for grunnopplæringen, med hovedvekt på grunnskolen. For videregående opplæring er det kun produsert læremidler for enkelte prioriterte fag. Sametinget har de siste tre årene avsatt ca 14 mill. kroner årlig til ulike typer samiske læremidler. I tillegg fikk Sametinget i desember 2006 2 mill. kroner til utvikling av digitale læremidler. For 2008 er det budsjettert med 14 mill. kroner til læremidler.

Sametinget har foretatt en ekstern evaluering av tilskuddsordningen og strategiplanen for samiske læremidler. Evalueringen viser at tilskuddsordningene Sametinget disponerer ikke har fungert tilfredsstillende og peker på flere årsaker til at det ikke har vært mulig å utvikle et tilstrekkelig omfang av samiske læremidler tilpasset Kunnskapsløftet – Samisk. Begrenset tilgang på utviklerkompetanse, små fagmiljøer og liten lønnsomhet nevnes som viktige årsaker til lav produksjon av samiske læremidler.

Manglende oversikt over eksisterende samiske læremidler gjør det vanskelig for skoler og lærere å ta samiske læremidler i bruk. Det er derfor nødvendig at det foretas en kartlegging av eksisterende trykte og digitale læremidler, og at informasjon om disse gjøres lett tilgjengelig via eksisterende kommunikasjonskanaler. Sametinget tar sikte på å behandle utkast til en ny strategisk plan for læremidler våren 2008. Denne planen vil ta utgangspunkt i resultatene fra evalueringen.

Etter at Sametinget har behandlet sin strategiske plan, vil departementet konsultere og samarbeide med Sametinget om det videre arbeidet med samiske læremidler. Departementet mener at Utdanningsdirektoratets rolle og ansvar i arbeidet med utvikling av samiske læremidler bør vurderes. En eventuell overføring av ansvar for å utvikle og produsere samiske læremidler forutsetter samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet og Sametinget både når det gjelder kartlegging av og tilrettelegging av de læremidlene som skal utvikles.

Fordi behovet for samiske læremidler er stort, bør alternative produksjonsløsninger vurderes for å fylle dette behovet så raskt som mulig. Blant annet kan sterkere satsing på utvikling av digitale læremidler som raskere kan oppdateres og distribueres, bidra til å imøtekomme behovet for læremidler. Økt satsing på oversettelse av norske læremidler til samisk vil også kunne gi større tilfang av læremidler for samiske elever.

Økt fokus på kompetanseutvikling og samarbeid mellom ulike fagmiljøer vil kunne bidra til produksjon av flere læremidler. Fagmiljøer ved universiteter og høgskoler bør utfordres i denne sammenheng.

Samisk høgskole har i flere år gitt tilbud om videreutdanning i læremiddelpedagogikk og har hatt kurs i utvikling av IKT – baserte læremidler. For å øke rekrutteringen til dette studiet innførte Sametinget en stipendordning for studenter som gjennomførte dette studiet i perioden 2002 til 2005. Høgskolen har også satt av tid for faglærere slik at de kan delta i utvikling av læremidler.

Etablering av samarbeid mellom de nordiske landene om læremiddelutvikling bør igangsettes i nær framtid. Universiteter og høgskoler i Sverige har for eksempel spesiell kompetanse i sørsamisk.

11.5.1 Strategier og tiltak

• Departementet vil våren 2008, i forståelse med Sametinget, opprette en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal utarbeide en plan for utvikling av samiske læremidler for grunnopplæringen. I tillegg skal arbeidsgruppen vurdere om læremidler beregnet for det norske markedet i større grad kan oversettes og tilpasses Kunnskapsløftet – Samisk. Arbeidsgruppen skal også vurdere økonomiske insitamenter som kan bidra til å stimulere ulike fagmiljøer til å engasjere seg i økt produksjon av samiske læremidler. Planen vil bli sett i sammenheng med Sametingets strategiske plan for læremidler.

• Departementet vil i samarbeid med Sametinget gjennomgå evalueringen for å se nærmere på hvordan støtteordningen for læremidler har fungert, og hvordan utvikling og oppfølging av støtteordninger kan forbedres.

• Departementet vil ta initiativ til, i samarbeid med Utdanningsportalen www.utdanning.no å kartlegge og lage en oversikt over trykte og digitale samiske læremidler. Det vil bli opprettet et eget nettsted for samiske læremidler på www.utdanning.no

11.6 Kompetanseutvikling

I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet overførte regjeringen 2 mill. kroner til Sametinget til kompetanseutvikling for lærere som gir opplæring i/på samisk. I tillegg kan de midlene som er bevilget til «Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005 – 2008», også benyttes av lærere som underviser i og på samisk.

11.6.1 Gávnos

I tilknytning til implementering av læreplanene i Kunnskapsløftet har det vært stor etterspørsel etter ressursmateriell om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene. For å møte dette behovet har Samisk høgskole, på oppdrag fra nasjonale utdanningsmyndigheter, utviklet en veileder for det samiske innholdet i nasjonale læreplaner. Veilederen skal være en del av en informasjons- og motivasjonspakke for samisk innhold koblet til etterutdanning og opplæring av fagpersonell. Gávnos er primært rettet mot lærere som underviser etter nasjonale læreplaner, men vil også være et nyttig hjelpemiddel for lærere som underviser etter læreplanene for Kunnskapsløftet – Samisk.

Ressursmateriellet består av ressursheftet Gávnos, (gávnos betyr funn eller oppdagelse) som skal fungere som en faglig ressurs for lærerne i arbeidet med samisk innhold i de nasjonale læreplanene i samspill med nettbaserte læringsressurser. Gávnos ble trykt og sendt alle skoleeiere og skoler til skolestart i august 2007. Ressursheftet inneholder bakgrunnsstoff, autentiske tekster og ideer til gjennomføring. Det er ikke en metodisk veiledning, men en «førstehjelp» med eksempler som læreren selv kan fylle på. Institusjonene som står bak veilederen, vil i samarbeid med Skolenettet utvikle nettbaserte læringsressurser som er knyttet til Gávnos i form av en «ressursbank» på www.skolenettet.no/gavnos.

11.6.2 Utvikling av etterutdanningstilbud

At det samiske innholdet er tydeliggjort i de nasjonale planene, stiller nye krav til kompetanseheving. Det antas at det vil bli uttrykt behov for fleksible og regionalt tilpassede etterutdanningstilbud, og det vil også være en utfordring å synliggjøre de samiske perspektivene i sentrale rammeplaner og i institusjonenes egne fagplaner både for førskolelærer- og lærerutdanningene. I tillegg er det viktig å legge til rette for at lærerutdanningsinstitusjonene også utvikler kompetanse som bidrar til at det samiske perspektivet blir dekket i fagene i grunnutdanningen.

For å legge til rette for en nasjonal kompetanseheving har Utdanningsdirektoratet med utgangspunkt i Gávnos gitt Samisk høgskole i oppdrag å utvikle et opplegg for etterutdanning av lærere om samisk innhold i Kunnskapsløftet. Høgskolen er bedt om å fokusere på noen sentrale innholdselementer for å motivere lærere til å arbeide med samiske kompetansemål og for å bidra til god kunnskapsutvikling. Tilbudet ble tatt i bruk høsten 2007.

I samarbeid med Høgskolen i Oslo arrangerte Samisk høgskole et seminar for ansatte i universitets- og høgskolesektoren, utdanningsavdelingene hos fylkesmennene og andre interesserte for bl.a. å motivere til utvikling av etterutdanningstilbud. Våren 2007 avviklet fylkesmennene i Troms og Nordland et seminar om samisk innhold.

Det vil være opp til skoleeier å vurdere behov for etterutdanning knyttet til arbeidet med de samiske kompetansemålene. Skoleeier vil på bakgrunn av behov for kompetanseutvikling kunne ta kontakt med høgskoler for å igangsette samarbeid på dette området. Slikt samarbeid vil for eksempel kunne organiseres på regionalt nivå.

11.6.3 Samisk lesesenter

Samisk høgskole etablerte Samisk lesesenter som et tiltak våren 2007. Samisk høgskole har foreslått at lesesenteret etableres som et fast miljø for samisk leseopplæring, og at det skal drive forsk­nings- og utviklingsarbeid i lesing på samisk, bidra med faglige tjenester i forbindelse med samisk språk og skole, bl.a. i arbeidet med nasjonale prøver, samt være et fagmiljø for samisk leseopplæring. Departementet mener at Samisk lesesenter bør vurdere å etablere et samarbeid med eksisterende fagmiljøer som bl.a. arbeider med leseopplæring og forsk­ning, slik at en kan utvide og dra nytte av hverandres kompetanse og erfaringer.

11.6.4 Strategier og tiltak

• For å legge til rette for en nasjonal kompetanseheving har Utdanningsdirektoratet med utgangspunkt i Gávnos gitt Samisk høgskole i oppdrag å utvikle et opplegg for etterutdanning av lærere om samisk innhold i Kunnskapsløftet.

• Departementet ser det som viktig å styrke samisk leseopplæring og vil i samråd med Samisk høgskole vurdere hvordan dette best kan ivaretas.

11.7 Studieforbund og tilbud for voksne

Det er to samiske studieforbund, Samisk studieutvalg (SOL) 4 og Sjøsamisk studieforbund (SSF) som har som hovedmål å jobbe for å gi opplæring i samisk språk og kulturarv. I 2006 deltok 484 deltakere på kurs i regi av SOL, mens 88 deltakere deltok i opplæring organisert av SSF. De fleste kursene omfatter tilbud innenfor samisk kultur og samfunnsliv, samt tilbud i samisk språk.

En del av de øvrige studieforbundene, bl.a. Folkeuniversitetet, gir også tilbud om opplæring i samisk, ofte som fjernundervisning. De samiske språksentrene (jf. kap. 19.7.3) er også aktører som gir ulike kurs for voksne.

SSF har i sin høringsuttalelse til NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet pekt på at Sametinget pga. manglende bevilgninger prioriterer barn og unge når det gjelder opplæring og læremiddelproduksjon. Dagens læremidler er ikke egnet for voksne som ikke har et samisk språk, og det er også stort behov for læremidler i bl.a. doudji og tradisjonell kunnskap. I høringsuttalelsen fra Norske Samers Riksforbund sies det at studieforbundene har en viktig rolle for overføring av samisk tradisjonskunnskap og språkarbeid i det samiske samfunnet. Det heter videre: « Problemet med voksenopplæring for samer er betydelig da det er en rekke nasjonale reformer og innsatsområder som dessverre ikke har samisk profil. Det betyr at satsning på basisopplæring for voksne i arbeidslivet […] i liten grad har evnet å nå frem til samene. Grunnen kan være at informasjonen om ordningene ikke finnes på samisk, at tilskuddsordningene er innrettet på bedrifter og arbeidsgivere av en viss størrelse og at samiske aktører i liten grad har sett mulighetene for å utløse midler fra slike innsatsområder. Videre er det slik at […] voksne født før 1978 får rett til tilpasset opplæring på videregående nivå heller ikke har blitt fulgt opp med spesielle informasjonstiltak i forhold til samene. Det er ikke urimelig å anta at det vil være relativt mange voksne samer som disse satsningsområdene direkte omhandler. Det er etter NSRs mening svært alvorlig at samenes utfordringer i slike sammenhenger ikke får oppmerksomhet, og grunnen kan være nettopp ordningenes forankring i det offentlige systemet. Sametinget skal og bør spille en rolle i utformingen av voksnes adgang til opplæring i henhold til basisferdigheter, tradisjonskunnskap, språkopplæring mv.»

Gjennom program for Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er det gitt midler til grunnleggende opplæring i matematikk, lesing og skriving på samisk og norsk og i IKT i regi også av samiske forbund/utøvere.

12 Høyere utdanning og forsk­ning

Flere institusjoner er tillagt ansvar for å gi høyere utdanning og drive forsk­ningsvirksomhet rettet mot det samiske samfunn. Universitetet i Tromsø har den mest omfattende og faglig bredeste virksomheten, mens Samisk høgskole som den eneste samiskspråklige institusjonen har et særlig ansvar for utvikling av samisk språk. Også høgskolene i Finnmark, Bodø og Nord-Trøndelag har utdanningstilbud beregnet på den samiske befolkning.

Som et ledd i oppfølgingen av kvalitetsreformen i høyere utdanning ble det i 2002 lagt fram en egen stortingsmelding om høyere samisk utdanning og forsk­ning, St.meld. nr. 34 (2001 – 2002). Meldingen ga en utførlig presentasjon av høyere samisk utdanning og forsk­ning. En rekke tiltak ble foreslått for å styrke samisk utdanning og forsk­ning generelt. Det ble særlig lagt vekt på styrking av samisk språk. Stortinget sluttet seg til de foreslåtte tiltakene, jf. Innst. S. nr. 12 (2002 – 2003).

Urfolk må selv ha muligheter til å bygge opp kapasitet og kompetanse for reell innflytelse på og medvirkning i den generelle samfunnsutviklingen, og særlig utviklingen i nord. Som et ledd i oppfølgingen av Nordområdestrategien vil regjeringen bidra til oppbygging av kapasitet ved de samiske institusjonene innen urfolksrelatert forsk­ning.

Ansvaret for samisk forsk­ning er sektorovergripende, og forsk­ningen blir finansiert av ulike departementer. Fra Kunnskapsdepartementet får forsk­ning om samiskrelevante temaer dels støtte gjennom tildelinger til universiteter og høgskoler og dels gjennom tildelinger til Norges forsk­ningsråd.

Se også Sametingets årsmelding 2006, punkt 8.3.

12.1 Samisk høgskole

Samisk høgskole er etablert for å ivareta og styrke det samiske samfunns utvikling og behov for kompetanseoppbygging. Høgskolen har et nasjonalt ansvar for å ivareta og utvikle reindrift, duodji og samisk språk som vitenskapsfag. Samorganiseringen med Nordisk Samisk Institutt og instituttets fagmiljø i samisk språk forventes å gi synergieffekter slik at faget samisk språk kan opprettes på høyere nivå. Høgskolen er lokalisert i et samisk kjerneområde og er den eneste høyere utdanningsinstitusjonen i Norge som fullt ut er samiskspråklig. Undervisningen foregår i all hovedsak på samisk, og samisk er også institusjonens administrative språk. Utdanning ved institusjonen har et allsamisk- og urfolksperspektiv.

Høgskolen har siden etableringen hatt hovedansvar for samisk lærerutdanning. I tillegg har høgskolen et samisk spesialpedagogisk støttesenter. Journalistutdanning ble etablert i 2000. I tillegg har høgskolen studietilbud i bl.a. samisk språk, pedagogikk, samfunnsfag, reindrift, matkultur og samisk kunsthåndverk/duodji. Som øvrige statlige høgskoler har Samisk høgskole myndighet til selv å opprette og nedlegge studietilbud på lavere grads nivå og har opprettet en rekke påbyggings/videreutdanningstilbud, bl.a. urfolksjournalistikk og minoritetsmedier, samisk tolkeutdanning, læremiddelpedagogikk, samisk utdanningsledelse og tospråklig/flerkulturell pedagogikk. Studietilbud på høyere grads nivå må institusjonen søke om adgang til å etablere i henhold til gjeldende regelverk.

Samisk høgskole har en viktig rolle i å formidle samisk språk og kultur. Regjeringen ser det som viktig at Samisk høgskole kan bidra mer aktivt inn mot kompetanseoppbyggingen innen ulike deler av offentlig sektor; helse, skolevesen, politi/fengselsvesen osv. Regjeringen mener at det er behov for at særlig omsorgs- og helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap om samiske forhold og kultur til å kunne møte samiske brukere, pasienter og pårørende på en god måte. Det er behov for at sosial- og helsefaglige utdanninger settes bedre i stand til å gi studentene tilstrekkelig kunnskap om samiske forhold og kultur. Det vises for øvrig til kapitlene 8.1 Grunnlaget for helsepolitiske tiltak overfor den samiske befolkning og 5.2 Samisk språk- og kulturkompetanse i offentlig sektor.

12.1.1 Studentrekruttering

Høgskolen rekrutterer studenter fra hele det samiske området, inklusive øvrige nordiske land og Russland. Opptak til allmenn- og førskolelærerutdanning foretas vanligvis annet hvert år, men det utvises fleksibilitet avhengig av antall aktuelle søkere. Høgskolen har hatt en negativ utvikling når det gjelder antall søkere til disse studiene.

Til nye studietilbud som er etablert, har det vært forholdsvis bedre søkning, bl.a. til videreutdanningstilbud rettet mot lokale næringer som samfunnsfag med reindrift. Samisk matkultur er opprettet som et nytt utdanningstilbud. Høgskolen har også utdanningstilbud rettet mot konsekvensanalyser av inngrep i urfolkenes land, hvor russisk urfolksungdom fra ulike regioner har deltatt. Høgskolen har imidlertid fortsatt en stor utfordring når det gjelder å øke studentrekrutteringen. Det planlegges nå utdanningstilbud relatert til urfolk og klimaendringer.

Utviklingen i søkertall totalt for Samisk høgskole har vært negativ de siste årene. I 2003 hadde høgskolen 354 søkere, mens tallet for 2007 var 281. Trenden er imidlertid positiv når det gjelder studentrekruttering målt som utvikling i totalt antall registrerte studenter. Høgskolen har økt studenttallet med rundt 30 prosent fra 2003 til 2007, og hadde i 2007 187 registrerte studenter 5.

Høgskolens budsjettramme ble i 2004 økt med 0,4 mill. kroner til arbeidet med rekruttering av studenter, som en oppfølging av St.meld. nr. 34 (2001 – 2002). Høgskolen arbeider aktivt med rekruttering fra alle samiske områder, og hadde i 2007 spesielt fokus på rekruttering til lærerutdanningen. Høgskolen har rapportert at interessen for lærerutdanningene virker positiv.

Kunnskapsdepartementet vil oppfordre Samisk høgskole til å tilby flere av studiene ved høgskolen desentralisert, særlig der rekrutteringen er sviktende.

12.1.2 Lærerutdanning

Høgskolen har et nasjonalt ansvar for samisk allmennlærer- og førskolelærerutdanning. En ny, fleksibel modell for lærerutdanningene er utviklet og ble tatt i bruk ved opptaket høsten 2005. Modellen er utarbeidet på grunnlag av de nasjonale rammeplanene, men med en særegen profil for å sikre relevans for det samiske samfunn. Det er lagt vekt på at hvert utdanningsår skal ha en egen faglig profil med konsentrasjon om ulike tema. Første studieår er felles for både allmenn- og førskolelærerstudentene, og det er også mulighet for samorganisering av fag i tredje studieår. Den nye modellen vil øke studentenes muligheter for fordypning i den valgfrie delen av utdanningene og samtidig effektivisere ressursbruken ved institusjonen.

Høgskolen har opptak til allmennlærerutdanningen og førskolelærerutdanningen annethvert år. I 2007 var det registrert 14 studenter ved allmennlærerutdanningen. Tallet på registrerte studenter har gått ned i perioden 2003 – 2007, det samme gjelder for antall søkere. I 2007 var det 18 søkere til samisk allmennlærerutdanning, mens det i 2005 var 23 søkere. Ved førskolelærerutdanningen var det i 2007 registrert 7 studenter. Også her har tallet på registrerte studenter vist en synkende tendens. Til samisk førskolelærerutdanning var det i 2007 21 søkere, mens det i 2006 var 10 søkere. Antall søkere har gått ned også ved førskolelærerutdanningen.

Sametinget fastsetter rammeplaner for faget samisk i de samiske lærerutdanningene. Utdanningene kvalifiserer for tilsetting også i norskspråklige barnehager og grunnskoler. Lærerutdanning ved Samisk høgskole gir også undervisningskompetanse som lærer i Sverige og Finland. Det nasjonale ansvar institusjonen har innebærer også et koordinerende ansvar for sørsamisk og lulesamisk ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Bodø.

Samisk høgskole har gjennom flere år utviklet nye, fleksible læringsformer og -metoder basert på bærbare student-PCer og trådløs kommunikasjon. Teknisk og pedagogisk bruk av IKT i samarbeid med praksisfeltet framstår som et av høgskolens viktigste kompetanseområder innenfor lærerutdanningene. Som et synlig resultat av denne utviklingen fikk Samisk høgskole tildelt Utdannings- og forsk­ningsdepartementets utdanningskvalitetspris i 2005.

Høgskolen har satset mye på å utvikle videreutdanningstilbud både som ordinære undervisningstilbud og som fjernundervisning for lærere ved grunnskoler og barnehager i samiske områder. Samisk høgskole er også tildelt ansvar og ressurser for å koordinere nettverk for samiske fag i Kunnskapsløftet. Utdanningstilbudene ved Samisk høgskole er dermed et sentralt virkemiddel for å sikre godt kvalifisert personell til barnehager og skoleverk i samiske områder. Samisk høgskole har også kompetanse og mulighet til å tilby videreutdanningskurs om samisk kultur og samiske forhold til skoleeiere utenfor det samiske området.

I forbindelse med gjennomgangen av nåværende allmennlærerutdanning vil Kunnskapsdepartementet vurdere hvordan samisk historie- og kulturforståelse kan styrkes i ny rammeplan for utdanningen.

Regjeringen vil vurdere hensiktsmessigheten av stipendordninger som virkemiddel for å øke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger.

12.1.3 Samisk språk

Det er stort behov for kandidater med solide kunnskaper i samisk språk. Det er fortsatt mangel på samisktalende førskolelærere og lærere i barnehage og grunnskole, og høyere utdanningsinstitusjoner har problemer med å få tilsatt i stillinger der det kreves vitenskapelig kompetanse. Ulike samfunnssektorer har også behov for kandidater som behersker både samisk og norsk.

Samisk høgskole er tillagt et nasjonalt ansvar for å ivareta, styrke og utvikle samisk språk som vitenskapsfag, jf. St.meld. nr. 34 (2001 – 2002). Dette ansvaret omfatter samtlige språkgrupper, både nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk og forutsetter nært samarbeid med fagmiljøer ved øvrige aktuelle høyere utdanningsinstitusjoner. Høgskolen har nedlagt et stort arbeid i utviklingen av fagterminologi innen ulike fagområder. Utvikling av samisk som vitenskapsspråk er imidlertid et langsiktig arbeid som krever kontinuerlig innsats.

Samisk høgskole har deltatt i Sametingets prosjekt for vitalisering av sørsamisk språk i Elgå i Engerdal kommune, et prosjekt som har gått over 5 år fra 2001 – 2006 (jf. boks 11.1). Fagansatte ved høgskolen har deltatt både i styringsgruppen for prosjektet og med faglig veiledning under prosjektperioden.

Samisk språk er i dag opprettet på lavere grads nivå og som ledd i lærerutdanning ved Samisk høgskole. I den nevnte stortingsmeldingen gikk regjeringen inn for at høgskolen skulle styrkes med sikte på at samisk språk kunne opprettes på høyere nivå. En forutsetning for oppretting av studier på høyere nivå er at studiene blir akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). I februar 2008 fikk Samisk høgskole akkreditert masterstudiet i samisk språk. For å styrke samisk språk har høgskolen fått tildelt en stipendiatstillling.

Høgskolens budsjett ble i 2005 økt med kr. 500 000 for å styrke utgivelsen av lærebøker på samisk.

Det er en utfordring å rekruttere studenter til studier i samiske språk og til samisk lærer- og førskolelærerudanning. Noe av årsaken ligger i at søkermassen er begrenset av at samiskkunnskapene i de samiske områdene er svake. Forkurs for studenter med svake eller manglende forkunnskaper i samisk kan være et tiltak som kan bidra til å øke rekrutteringen. Regjeringen vil vurdere å tildele ekstra midler til forkurs i samisk språk.

12.1.4 Duodji

Samisk høgskole har lang tradisjon i å gi utdanning i samisk kunsthåndverk/duodji. Høgskolen har spisskompetanse innen dette fagområdet og ble i St.meld. nr. 34 (2001 – 2002) tillagt nasjonalt ansvar for videre utvikling av faget. Høgskolen planlegger å søke akkreditering for masterstudium i duodji.

12.1.5 Samorganisering av Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt

Nordisk Samisk Institutt ble opprettet i 1973 som en institusjon under Nordisk ministerråd. Fra 1.1.2005 er den faglige virksomheten ved instituttet organisert som en enhet ved Samisk høgskole. Det er fastsatt nye vedtekter for instituttet der instituttets faglige selvstendighet understrekes. Tre av styrets fem medlemmer oppnevnes av Samisk høgskole etter forslag fra sametingene i Finland, Norge og Sverige. Instituttlederen er samtidig forsk­ningsdirektør ved Samisk høgskole. Instituttets basisbevilgning fra Nordisk ministerråd er gradvis redusert til at den i 2007 dekker 25 prosent. Øvrig basisfinansiering dekkes av Norge med 50 prosent, Sverige med 15 prosent og Finland med 10 prosent. Bevilgningene tildeles Samisk høgskole øremerket for instituttets virksomhet. Instituttet har i tillegg en vesentlig andel oppdragsinntekter.

Instituttets formål er gjennom forsk­ning å styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv sett i et allsamisk perspektiv. Instituttet prioriterer tre faglige satsingsområder: samfunnsforskning, samisk språkforskning og rettshistorisk forsk­ning. Det er ca. 20 forskere ansatt på åremål med kompetanse innen de ulike fagområdene.

12.1.6 Utvikling av faglig nivå

I St.meld. nr. 34 (2001 – 2002) om høyere samisk utdanning og forsk­ning ble det lagt vekt på å styrke det samiske utdannings- og forsk­ningsområdet slik at Samisk høgskole på sikt kunne bli godkjent som vitenskapelig høgskole. Sentrale elementer i denne sammenheng var styrking av samisk språk og duodji med sikte på at fagene skulle kunne opprettes på høyere nivå. Høgskolen har i dag fem doktorgradsstillinger finansiert over sitt grunnbudsjett.

Samorganiseringen av de to samiske institusjonene, Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt, vil føre til en vesentlig styrking av det samiske akademiske miljøet. De to institusjonene har i stor grad en komplementær fagportefølje, og det forventes at samorganiseringen vil gi faglige synergieffekter. Det er fastsatt en felles strategisk plan gjeldende for årene 2006 – 2011. I planen blir det lagt vekt på å utvikle og styrke Samisk høgskoles og Nordisk Samisk Institutts felles aktiviteter som en samhandlende institusjon. Et hovedmål i strategiplanen er at en slik samlet institusjon blir akkreditert som vitenskapelig høgskole i løpet av denne perioden. Regjeringen har sluttet seg til målsettingen om at den vitenskapelige kompetansen skal bygges opp slik at høgskolen fyller kravene til å bli akkreditert som vitenskapelig høgkole. Som ledd i dette arbeidet har Samisk høgskole arbeidet for å få opprettet masterstudium i samisk språk. Studiet ble akkreditert av NOKUT i februar 2008.

Boks 13.1 Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino

Et tettere faglig samarbeid mellom flere samiske institusjoner i Kautokeino forventes når det felles vitenskapsbygget som er under bygging står ferdig. Her vil Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt samlokaliseres med bl.a. Sametingets avdeling for opplæring, språk og kultur, Samisk arkiv, Samisk spesialpedagogiske støtte, Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift og Studentsamskipnaden i Indre Finnmark. Samling av disse institusjonene og aktivitetene vil legge til rette for et fruktbart samarbeid og ha viktige synergieffekter for samisk språk, kultur, forsk­ning og utdanning. Samordning av samisk arkiv-, informasjons- og dokumentasjonssenter vil også bidra til større tilgjengelighet for forsk­ning og læring og et bedre integrert tilbud for brukerne. Bygget skal etter planen stå ferdig i 2009.

12.2 Universitetet i Tromsø

Universitetet i Tromsø har et nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forsk­ning, utdanning og formidling. Samisk forsk­ning og kunnskapsoppbygging, utdanning og formidling om samiske forhold har stått sentralt for Universitetet i Tromsø siden etableringen, og universitetet har et hovedansvar for utdanning og forsk­ning for den samiske befolkningen innenfor et bredt fagspekter. Universitetet har ansvar for å gi utdanning fra grunn- til toppnivå innen de fleste fagområder som realfag, humanistiske fag, samfunnsfag og en rekke profesjonsutdanninger. De fleste fagområder inneholder også studieemner som tematiserer særlig urfolks og samiske problemstillinger. Forskningsmiljøet ved universitetet utgjør nasjonalt, og innen enkelte fagområder internasjonalt, et tyngdepunkt innen samisk- og urfolksstudier. Senter for samiske studier, som ble opprettet i 1990, har som overordnet målsetting å fremme undervisning og forsk­ning om samiske forhold ved universitetet, samordne virksomheten, stimulere til tverrfaglig virksomhet og styrke rekrutteringen til samisk forsk­ning. Det foreligger planer om på sikt å gjøre Senter for samiske studier til et Senter for urfolksforskning generelt.

Samisk utdanning og forsk­ning er et satsingsområde ved universitetet. I universitetets strategiplan for 2000 – 2010 inngår en rekke tiltak for å styrke samisk og urfolksrelatert forsk­ning og utdanning. Bl.a. er det etablert et masterprogram i urfolksstudier som inkluderer urfolkstema innen historie, juss, sosialantropologi og humaniora. Det er også etablert et program for reindriftsrelatert forsk­ning og en reisestøtteordning for samiske master- og doktorgradsstudenter.

Senter for samisk helseforskning ble opprettet i 2001 med finansiering fra daværende Sosial- og helsedepartementet. Senteret er knyttet til Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø og driver forsk­ning på helse og levekår i områder med samisk befolkning.

Universitetet er fortsatt den eneste institusjon som gir utdanning i samisk språk på alle nivåer. Universitetet har på denne bakgrunn et særlig ansvar for forskerutdanning i samisk språk. Videre utvikling og bevaring av samisk språk, inklusive sørsamisk og lulesamisk der fagmiljøene er svært små, må stå sentralt og foregå i nært samarbeid med Samisk høgskole, Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Det har vært vanskelig å rekruttere til toppstillinger i samisk språk. Universitetet har nå tilsatt en professor II i samisk språkvitenskap, som har sin hovedstilling ved Universitetet i Umeå.

En relativt stor andel av den samiske befolkningen i dag er ikke samisktalende. Det har ført til stor etterspørsel etter samisk for nybegynnere. Universitetet i Tromsø har tidligere tilbudt et slik studium, men er nå i gang med planleggingen av et bachelortilbud i samisk som fremmedspråk. Universitetet har også vedtatt å etablere et senter for samisk leksikografi og språkteknologi (Senter for samisk språkteknologi). Det er en permanentgjøring av et prosjekt som startet i 2001 finansiert av Norges forsk­ningsråd.

Universitetet er tildelt to stipendiatstillinger for å ivareta ansvaret for samiske studier.

12.3 Utdanning ved andre institusjoner

12.3.1 Høgskolen i Bodø

Høgskolen i Bodø gir studietilbud i lulesamisk språk som ledd i allmennlærer- og førskolelærerutdanning eller som videreutdanningstilbud for søkere med ulik bakgrunn. Tilbudene gis annet hvert år avhengig av antall søkere og tilgang på lærere de enkelte år. Tema med lulesamiske problemstillinger kan ellers inngå i flere utdanninger. For å bygge opp kompetanse har høgskolen fått tildelt doktorgradsstipend og har for tiden en stipendiatstilling i lulesamisk språk. Høgskolen har inneværende år inngått en samarbeidsavtale med árran lulesamiske senter med det formål å etablere et langsiktig forsk­nings- og utdanningssamarbeid innen samisk og urfolksstudier.

I St.meld. nr. 34 (2001 – 2002) ble Høgskolen i Bodø tillagt et nasjonalt ansvar for lulesamisk språk som ledd i lærerutdanning. Det er lagt inn midler på høgskolens budsjett for å ivareta dette ansvaret.

I 2005 hadde lulesamisk språk 10 registrerte studenter og 11 søkere. Studiet har ikke blitt tilbudt i studieåret 2006/2007, men høgskolen planlegger å tilby studiet igjen i studieåret 2008/2009.

Regjeringen vil vurdere å tildele ekstra midler til forkurs i lulesamisk, jf. omtale under kap. 12.1.3. Regjeringen vil også vurdere hensiktsmessigheten av stipendordninger som virkemiddel for å øke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger.

12.3.2 Høgskolen i Nord-Trøndelag

Det sørsamiske språket har vært utsatt for et særlig press da det ikke finnes noen kjerneområder for sørsamisk språk. Det har derfor vært særlig viktig å utdanne samiskspråklige lærere for barnehage, grunnskole og videregående skole. Som et ledd i å bevare og utvikle sørsamisk språk er Høgskolen i Nord-Trøndelag tillagt et nasjonalt ansvar for sørsamisk språk i en lærerutdanningskontekst, jf. St.meld. nr. 34 (2001 – 2002). Høgskolen har etablert sørsamisk som et halvårig studietilbud. Studiet inneholder språkkunnskap, litteratur- og kulturkunnskap og fagdidaktikk og kan inngå i lærerutdanning eller bachelorutdanning eller tas som videreutdanning. Høgskolen gir også etterutdanningskurs i samisk tradisjonskunnskap beregnet på tilsatte i skoleverket, offentlig og privat virksomhet. Det er lagt inn ekstra ressurser i høgskolens budsjettrammer for å ivareta høgskolens ansvar for sørsamisk. I 2007 hadde studiet sørsamisk språk ni registrerte studenter, tilsvarende tall i 2006 var seks studenter. Sørsamisk språk hadde i 2007 14 søkere, mens tilsvarende tall i 2006 var 7 søkere.

Regjeringen vil vurdere å tildele ekstra midler til forkurs i sørsamisk, jf. omtale under kap. 12.1.3. Regjeringen vil også vurdere hensiktsmessigheten av stipendordninger som virkemiddel for å øke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger.

12.3.3 Høgskolen i Finnmark

Høgskolen har en rekke studietilbud der samisk kultur, historie og samfunnsliv inngår som en integrert del. Det gjelder både innen profesjonsutdanninger som lærerutdanning og ulike sosial- og helsefagutdanninger, men også innen fag som reiseliv, friluftsliv og naturressursforvaltning inngår emner med samiske problemstillinger. Høgskolen er ikke tillagt et spesielt ansvar for samiskrelaterte fag, men har utviklet en faglig profil der samiske problemstillinger ivaretas.

12.3.4 Samarbeid mellom institusjonene

De samiske akademiske miljøene er små og det ble derfor i St.meld. nr. 34 (2001 – 2002) lagt stor vekt på at samarbeidet mellom institusjonene måtte bli styrket. Som et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen foreligger det en utredning om faglig samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Samisk høgskole/Nordisk Samisk Institutt og Høgskolen i Finnmark. Eksisterende samarbeidsavtaler og utvidete rammer for samarbeid presenteres. Det foreslås samarbeid om utdanning innen samisk språk (begynneropplæring), naturressursforvaltning, samt behovet for kompetanseoppbygging som følge av nasjonale målsettinger om inkludering av samiskrelaterte emner både i barnehager og grunnskoler. Innen forsk­ning foreslås bl.a. samarbeid om forskerutdanning innen samisk- og urfolksrelaterte emner og en videreføring og økt støtte til urfolksnettverket. Tradisjonell kunnskap foreslås som et konkret tema for forskersamarbeid. Det vil være en sentral oppgave for institusjonene å følge opp aktuelle forslag i utredningen.

12.4 Urfolksnettverket

Forskningsrådet opprettet i 1997 et nettverksprosjekt for urfolksforskning som et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø, Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt. Formålet med prosjektet var å fremme samisk forsk­ning og urfolksforskning gjennom kontakt mellom forskere fra ulike miljøer og land og slik stimulere til rekruttering og nye forsk­ningsprosjekter. Etter prosjektperiodens utløp har Universitetet i Tromsø fått overført kr. 600 0000 for videreføring av nettverket. Til de ulike forsk­ningsprosjektene knyttet til nettverket må det som tidligere søkes ekstern finansiering.

12.4.1 Arktisk universitet

Arktisk universitet (University of the Arctic) er et nettverkssamarbeid mellom universiteter og høgskoler i det arktiske området. Høyere utdanningsinstitusjoner fra de åtte medlemslandene i Arktisk råd deltar i nettverket. Fra norsk side deltar de høyere utdanningsinstitusjonene i de tre nordligste fylkene. Samarbeidet er spesielt rettet inn mot student- og lærerutveksling. Bl.a. koordineres mobilitetsprogrammet north2north, studieprogrammet Bachelor of Circumpolar Studies og tematiske nettverk og feltkurs gjennom nettverket. Som et ledd i dette samarbeidet driver Samisk høgskole et prosjekt om reindriftsforvaltning rettet mot russiske urfolk og utvikler internasjonale kurs i tilpasning til klimaendringer i urfolkssamfunnene i Nordområdene.

Universitetet i Tromsø koordinerer det norske samarbeidet innenfor nettverket. Det er i 2008 avsatt 5,3 mill. kroner til virksomheten over Universitetet i Tromsøs budsjett. Regjeringen vil som ledd i nordområdestrategien styrke samarbeidet mellom kunnskapsinstitusjonene i det sirkumpolare nord gjennom økt lærerutveksling og etablering av et masterprogram.

12.5 Samisk forsk­ning gjennom Norges forsk­ningsråd

St.meld. nr. 34 (2001 – 2002) Kvalitetsreformen, Om høyere samisk utdanning og forsk­ning foreslo blant annet å styrke Forskningsrådets program for samisk forsk­ning. Meldingen foreslo at rekrutteringen til samisk forsk­ning skulle styrkes, dels gjennom stipendmidler fra Forskningsrådet og dels gjennom tildeling av rekrutteringsstillinger over aktuelle institusjoners budsjetter. Meldingen foreslo også at regjeringen skulle ta initiativ til å drøfte et nærmere nordisk samarbeid om organiseringen av samisk forsk­ning.

Stortinget ga ved behandlingen av Innst. S. nr. 12 (2002 – 2003) og St.meld. nr. 34 tilslutning til at det skulle arbeides videre for å styrke samisk høyere utdanning og forsk­ning. Program for samisk forsk­ning fikk økte ressurser i samsvar med meldingens forslag. St.meld. nr. 20 (2004 – 2005) Vilje til forsk­ning gikk inn for å fortsette styrkingen av samisk forsk­ning og rekrutteringen av samiske forskere, og foreslo i denne forbindelse at Forskningsrådets program for samisk forsk­ning skulle forlenges og styrkes.

12.5.1 Program for samisk forsk­ning

Forskningsrådets program for samisk forsk­ning ble startet i 2001 og avsluttet i 2006. Programmet, som har omfattet humanistisk og samfunnsvitenskapelig forsk­ning, har hatt i overkant av 44 mill. kroner til rådighet i løpet av programperioden. Vel tre fjerdedeler av midlene er kommet fra Kunnskapsdepartementet, og resten fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Formålet med programmet har vært å bidra til kompetanseoppbygging, rekruttering og tverrfaglig og flerinstitusjonelt samarbeid. Spesielt fokus har vært rettet mot utvikling av samisk som vitenskapsspråk. I den siste delen av programperioden har det vært lagt økt vekt på formidling av forsk­ning. Generelt har programmet lagt vekt på rekruttering av kvinner til forsk­ning. I tillegg til nordsamiske prosjekter, er det gitt midler til sørsamiske og lulesamiske prosjekter.

En avslutningskonferanse ble holdt i 2006. Oppsummeringen viste at programmet har hatt stor betydning både for rekrutteringen til samisk forsk­ning og for formidlingen av forsk­ningen. Programmet har særlig lykkes med rekruttering av kvinner til forsk­ning. Flere prosjekter har bidratt til utviklingen av samisk som vitenskapsspråk. Dette var en viktig målsetting for programmet. En rekke tverrfaglige prosjekter har gitt forsk­ning som kan bidra med nye perspektiver på samisk samfunnsliv og danne underlag for framtidig politikkutforming. Gjennom programmet er det gitt støtte til 51 ulike prosjekter, hvorav 15 formidlingstiltak.

Et nytt program har startet opp i 2007, med grunnlag i egenevalueringen fra det avgåtte programstyret for forrige program, innspill fra Sametinget og fra miljøer som har samisk forsk­ning. Det nye programstyret har representasjon fra Sverige og Finland. Sametinget har en observatør i styret.

Program for samisk forsk­ning II har som mål å fremme langsiktig forsk­ning av høy kvalitet om samiske forhold, og bidra til rekruttering og videre utvikling av samisk som vitenskapsspråk. I tillegg legges det vekt på internasjonalt forsk­ningssamarbeid, nettverksbygging og formidling av forsk­ningen. Når det gjelder rekruttering vil postdoktorstipend være et viktig virkemiddel. Tradisjonell kunnskap vil være blant satsningsområdene i det nye programmet for samisk forsk­ning, jf. kap. 13. Programperioden er utvidet fra 5 til 10 år med en evaluering ca. midtveis midt i perioden. Det er Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet som finansierer programmet.

12.5.2 Samiske perspektiver i annen programvirksomhet

Det er viktig å bygge opp faglig bredde i samisk forsk­ning. Et bidrag til dette er Forskningsrådets arbeid for å integrere samiske elementer i andre deler av sin programvirksomhet. Samiske perspektiver inngår for eksempel i flere programmer relatert til klima og miljø.

Programmet Landskap i endring – bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser, har hatt samiske elementer inne fra starten. Deler av programmene NORKLIMA, Miljø 2015 og Areal og naturbasert næringsutvikling (AREAL) kan være relevante for urfolks- og reindriftsproblematikk.

Helseforskningsprogrammene Program for psykisk helse, Folkehelseprogrammet, Miljø, gener og helse og Program for helse- og omsorgstjenester, som alle ble startet i 2006 og skal løpe i fire år, kan også ta opp i seg samiskrelatert forsk­ning på sine områder.

Av nye tildelinger i 2007, gikk det blant annet midler til samisk forsk­ning gjennom programmene AREAL, Polaråret og andre miljøprogrammer.

Samiskrelevante prosjekter mottar derfor støtte innenfor forskjellige programmer som finansieres over flere departementers budsjetter. Det gis også midler til samisk forsk­ning innenfor frittstående prosjekter, og i 2007 ble det gitt støtte til et samiskrelevant strategisk instituttprosjekt i rettsvitenskap.

Regjeringens nordområdestrategi ble presentert 1. desember 2006. Strategien understreker blant annet at urfolksdimensjonen ved kunnskapsutviklingen i nord er viktig. Ifølge strategien vil regjeringen legge til rette for å styrke den nordområderelevante forsk­ningen gjennom Norges forsk­ningsråd. Se kap. 1.5.2 for omtale av nordområdestrategien.

12.5.3 Organisering

Siste forsk­ningsmelding, St.meld. nr. 20 (2004 – 2005), legger vekt på behovet for å se samisk forsk­ning i sammenheng med annen forsk­ning. Meldingen slår derfor fast at midler til samisk forsk­ning, som øvrige forsk­ningsmidler, fortsatt vil bli kanalisert dels direkte til universitets- og høgskolesektoren, dels gjennom Norges forsk­ningsråd.

Det arbeides for å oppnå et bredere nordisk samarbeid i samisk forsk­ning. Samiske fag- og forsk­ningsmiljøer understreker behovet for utarbeidelse av felles strategier og standarder for forsk­ning i samiske og urfolksområder, jf. seminarrapporten Future challenges for reindeer husbandry societies, Umeå, mars 2007. I St.meld. nr. 20 (2004 – 2005) blir Forskningsrådet bedt om å ta initiativ til en felles nordisk utredning som skal vurdere opprettelse av et samisk forsk­ningsutvalg for Norge, Sverige og Finland. Tanken er at et slikt utvalg skal legge strategier for samisk forsk­ning og bidra til bedre ressursutnyttelse gjennom koordinering av forsk­ningen på nordisk basis. Meldingen ber om at behovet for etablering av et samisk etikkutvalg vurderes samtidig. Forskningsrådet arbeider med et slikt initiativ overfor de aktuelle nordiske land.

12.6 Strategier og tiltak

• Universitetet i Tromsø vil fortsatt ha et nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forsk­ning, utdanning og formidling, inklusive samisk. Forskerutdanning innenfor samisk- og urfolksrelaterte fagområder vil være en sentral oppgave for universitetet. Ved tildeling av rekrutteringsstillinger forutsettes det at universitetet prioriterer også disse fagområdene. For alle disse tiltakene vil Senter for samiske studier måtte spille en sentral rolle.

• Samisk høgskole har fortsatt et nasjonalt ansvar for å ivareta og utvikle reindrift, duodji og samisk språk som vitenskapsfag. Samorganiseringen med Nordisk Samisk Institutt og instituttets fagmiljø i samisk språk forventes å gi synergieffekter slik at faget samisk språk kan opprettes på høyere nivå.

• Det er en utfordring å rekruttere studenter til studier i samiske språk og til samisk lærer- og førskolelærerudanning. Noe av årsaken ligger i at søkermassen er begrenset av at samiskkunnskapene i de samiske områdene er svake. Forkurs for studenter med svake eller manglende forkunnskaper i samisk kan være et tiltak som kan bidra til å øke rekrutteringen. Regjeringen vil vurdere å tildele ekstra midler til forkurs i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk.

• Regjeringen vil vurdere hensiktsmessigheten av stipendordninger som virkemiddel for å øke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger.

• Regjeringen ser det som viktig at Samisk høgskole kan bidra mer aktivt inn mot kompetanseoppbyggingen innen ulike deler av offentlig sektor; helse, skolevesen, politi/fengselsvesen osv. Dette kan også gjennomføres desentralisert.

• I forbindelse med gjennomgangen av nåværende allmennlærerutdanning vil Kunnskapsdepartementet vurdere hvordan samisk historie- og kulturforståelse kan styrkes i ny rammeplan for utdanningen.

• Det er et mål at en samorganisert Samisk høgskole/Nordisk Samisk Institutt skal bli godkjent som vitenskapelig høgskole. Det forutsettes at det ved akkreditering godtgjøres at fastsatte kriterier er oppfylt.

• Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag skal fortsatt ha nasjonalt ansvar for henholdsvis lulesamisk og sørsamisk som ledd i lærerutdanning.

• Regjeringen vil vurdere å nedsette et utvalg for å se nærmere på de utfordringer på området høyere utdanning og forsk­ning som er skissert i kjølvannet av St.meld. nr 34 (2001 – 2002). Det bør legges spesiell vekt på de forslag som fremkommer i utredningen «Samarbeid om samisk høyere utdanning og forsk­ning» (Samisk høgskole/NSI). Spesielt vil koblingen mellom Samisk høgskole/Nordisk Samisk Institutt og Universitetet i Tromsø med sikte på å sikre kompetanseoppbyggingen rundt samiske forhold være av interesse i denne sammenhengen. Videre bør det tas utgangspunkt i at Samisk høgskole utvikles ut fra sin målsetting om samisk som administrativt og faglig hovedspråk og med tilbud til befolkningen i Russland, Finland, Sverige og Norge.

• Regjeringen vil som ledd i nordområdestrategien bidra til oppbygging av kapasiteten ved de samiske institusjonene innen urfolksrelatert forsk­ning.

• Regjeringen legger til rette for tettere samarbeid mellom flere samiske institusjoner gjennom å realisere et felles vitenskapsbygg i Kautokeino.

• Regjeringen vil arbeide for fortsatt styrking av samisk forsk­ning og rekruttering av samiske forskere.

13 Samisk kultur, tradisjonell kunnskap og opphavsrett

Gjennom ratifikasjonen av FN-konvensjonen om biologisk mangfold 9. juli 1993 har Norge forpliktet seg til å ivareta samers og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskaper knyttet til biologisk mangfold. Dette er omtalt i NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (naturmangfoldloven). UNESCOs konvensjoner om immateriell kulturarv og om et mangfold av kulturuttrykk, har også betydning for tradisjonell kunnskap. Arbeidet i WIPO (World Intellectual Property Organization) er også viktig i denne sammenheng.

13.1 Samisk tradisjonell kunnskap og biologisk mangfold

13.1.1 Arbeidet på internasjonalt og nordisk nivå

FN-konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) fra 1992 omhandler (i) bevaring av biologisk mangfold, (ii) bærekraftig bruk av komponenter av mangfoldet og (iii) rimelig og likeverdig fordeling av fordelene som følger fra utnytting av genetiske ressurser. Konvensjonen omtales ofte som en rammekonvensjon. I det ligger at mye av innholdet i de konkrete forpliktelsene presiseres gjennom vedtak i partsmøter.

Urfolks- og lokalsamfunns kunnskaper, innovasjoner og praksiser for bevaring av biologisk mangfold er omtalt i art. 8 (j) og 10 (c). Her sies det at hver kontraherende part skal så langt det er mulig og hensiktsmessig

• under hensyntagen til sin nasjonale lovgivning, respektere, bevare og opprettholde de urfolks- og lokalsamfunnenes kunnskaper, innovasjoner og praksiser, som representerer tradisjonelle livsstiler av betydning for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og fremme en bredere anvendelse av disse, med samtykke og medvirkning fra innehavere av slike kunnskaper, innovasjoner og praksiser, samt oppfordre til en rimelig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av slike kunnskaper, innovasjoner og praksiser (8j);

• beskytte og oppmuntre sedvanlig bruk av biologiske ressurser etter tradisjonelle kulturelle metoder, som er forenlige med forutsetningene for bevaring og bærekraftig bruk (10c).

Statene som har ratifisert konvensjonen har forpliktet seg til å bevare og opprettholde urfolks tradisjonelle kunnskap som er forenlige med vern og bærekraftig bruk, slik at denne kunnskapen kan formidles til kommende generasjoner.

Under konvensjonen pågår nå forhandlinger om et system for å sikre tilgang til genressurser og rettferdig fordeling av utbytte fra bruk av disse. Tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser vurderes også i drøftingen. Regjeringen legger vekt på at urfolk skal gis muligheter til å bidra i forhandlingene, og at deres rettigheter blir inkludert i arbeidet.

Konvensjonen har et eget arbeidsprogram for urfolksrelaterte saker knyttet til oppfølging av artikkel 8(j). Arbeidsprogrammet for urfolksrelaterte saker ble vedtatt på det femte partsmøtet i Nairobi i 2000 (COP5). Det er etablert en egen åpen arbeidsgruppe for å vurdere framgang i arbeidsprogrammet, og forberede vedtak til partsmøtene. Dette er en arena som er organisert slik at urfolksgrupperinger «sidestilles» med partene til konvensjonen mht. til taletilgang og tid. Det skjer ikke i andre fora under konvensjonen. Internasjonalt har urfolksarbeidet under konvensjonen blitt konkretisert ved:

• Utvikling av et eget arbeidsprogram om 8(j) og beslektede saker.

• Etablering av en egen arbeidsgruppe for å følge opp dette arbeidet.

• Integrering av urfolkshensyn i alle relevante arbeidsprogrammer under konvensjonen.

• Samhandling med FNs Permanente forum for urfolk.

Arbeidet har bidratt til å synliggjøre urfolkshensyn under konvensjonen. Av konkrete resultater kan nevnes «Akwé: Kon Guidelines», som er frivillige retningslinjer med anbefalinger om hvordan konsekvensanalyser for tiltak som berører urfolks hellige steder, land og vann bør gjennomføres, slik at de kan innbefatte miljømessige, sosiale og kulturelle hensyn.

Under artikkel 8(j) er det utviklet en rapportserie kalt «Composite Reports on the Status and Trends Regarding the Knowledge, Innovations and Practices of Indigenous and Local Communities». Her omtales også samiske forhold.

Permanent forum for urfolk har som rådgivende og koordinerende organ for urfolksspørsmål i FN avholdt workshops og ekspertgruppemøter knyttet til Konvensjonen om biologisk mangfold og spørsmål om tradisjonell urfolkskunnskap.

Systemer for å sikre rettigheter til kunnskap og erfaring som er oppbygd etter kollektive strukturer er en utfordring det arbeides med i flere fora. Urfolksgruppene selv ser imidlertid ut til å verdsette den inkluderende arbeidsformen som er oppnådd for dette temaet i konvensjonen.

Arktisk Råd har anerkjent tradisjonell kunnskap som et av de viktigste elementene ved tiltak som skal støtte opp om bærekraftig utvikling. Tradisjonell kunnskap er en viktig kilde til informasjon ved vurderinger av hvilke virkninger ulike tiltak vil få for urfolks kultur. Slike kunnskaper vil både supplere vitenskapelig kunnskap, og bidra til å øke forutsigbarheten rundt de konsekvensene som ulike tiltak kan medføre. ACIA, klimarapporten fra Arktisk Råd, er et eksempel på det. Urfolks tradisjonelle kunnskaper har vist seg nyttig i forhold til arbeidet med klimaendringer og ulike tilpasningsstrategier.

Konkretiseringen av regjeringens nordområdestrategier (jf. kap. 1.5.2) vil også kunne omfatte samarbeid om tradisjonell kunnskap. Det gjenspeiles bl.a. i målsettingene om å:

• Inngå i et nært samarbeid med urfolksrepresentanter om utvikling av nasjonale tilpasningsstrategier for nordområdestrategiene.

• Utvikle samarbeid om kunnskaps- og kompetanseutvikling i nordområdene.

• Se til at beskyttelsen av tradisjonell urfolkskunnskap kan inngå i en helhetlig ressursforvaltning.

• Arbeide for at urfolks kunnskap og observasjoner blir sentrale i oppfølgingen av Arktisk Råds klimarapport, ACIA.

Regjeringene i Sverige, Finland og Norge vil videreføre arbeidet med en nordisk samekonvensjon. Det skjer gjennom nasjonalt arbeid med høringsoppfølging og eventuelle konsekvensanalyser. Artikkel 31 i utkastet til Nordisk samekonvensjon omhandler tradisjonelle kunnskaper og kulturytringer. Konvensjonsutkastet sier bl.a. «Statene skal respektere det samiske folkets rett til å forvalte sin tradisjonelle kunnskap og sine tradisjonelle kulturelle uttrykk, samt arbeide for at samene kan bevare, utvikle og formidle dem til kommende generasjoner.» Konvensjonsutkastet sier at etter denne bestemmelsen har statene et ansvar for at tradisjonell samisk kunnskap og kulturelle uttrykk kan bevares og utvikles, og at en slik forpliktelse er i overensstemmelse med FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Konvensjonsutkastet ser også på spørsmålet om kommersiell utnytting, og fordeling av utbytte ved kommersiell utnytting av samisk kultur.

13.1.2 Arbeidet i Norge

St.meld. 34 (2001 – 2002) Kvalitetsreformen. Om høyere samisk utdanning og forsk­ning, understreket at tradisjonskunnskap fra gammelt av har vært en grunnleggende del av samisk kultur. Meldingen la også vekt på at samisk forsk­ning basert på et slikt kunnskapsgrunnlag kan gi verdifulle bidrag til akademisk forsk­ning ved å øke forståelsen for praksisnær kunnskap. Slik kunnskap kan danne avgjørende forutsetninger for å kunne ta vare på og utvikle samisk språk, kultur og næringstilpasning.

En rekke av prosjektene som fikk støtte i det avsluttede programmet for samisk forsk­ning under Norges forsk­ningsråd som ble støttet av Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, har i større eller mindre grad tatt for seg tradisjonell kunnskap som tema. Programmet kan derfor sies å ha bidratt på flere områder til dokumentasjonen av tradisjonell kunnskap, blant annet innenfor reindrift og ressursutnyttelse. Tradisjonell kunnskap vil være blant satsingsområdene i det nye programmet for samisk forsk­ning under Norges forsk­ningsråd (fra 2007). Forskningsrådet arbeider også for å integrere samiske perspektiver i andre deler av sin programvirksomhet, jf. kap. 12.5.1.

Som ledd i oppfølgingen av meldingen har en arbeidsgruppe med representanter for de tre institusjonene Universitetet i Tromsø, Samisk høgskole/Nordisk Samisk Institutt og Høgskolen i Finnmark foretatt en utredning om samarbeid innen samisk høyere utdanning og forsk­ning. Arbeidsgruppen har foreslått tradisjonell kunnskap som et av flere konkret temaer for forsk­ningssamarbeid (jf. kap. 12.3.4).

Under de ulike ordningene for næringsutvikling og verdiskaping i jordbruksavtalen gis det bidrag til tiltak for å fremme bruk av blant annet lokal matkultur, som også kan omfatte urfolkskultur. I reindriftsavtalen avsettes det årlig midler til FoU-virksomhet, og her er reindriftsamisk tradisjonskunnskap et strategisk tema. De siste to årene er det satt av 0,5 mill. kroner per år til dokumentasjon og utvikling av reindriftsamekvinnenes tradisjonskunnskap. Hensikten er å fremme bruken av kunnskapen til bedriftsetableringer og i undervisning.

Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift (jf. kap. 1.5.3) har i samarbeid med Association of World Reindeer Herders initiert og igangsatt programmet «EALAT». Det skal som et program under det internasjonale polaråret, se på hvordan beitearealer for rein påvirkes av klimaendringer. Et viktig mål med prosjektet er å integrere tradisjonell kunnskap med vitenskapelige data (jf. kap. 12.5.2.).

Tradisjonell kunnskap kan inngå i en rekke utdanninger/studieemner og i ulik grad, for eksempel:

• Studietilbud som spesifikt fokuserer på tradisjonell kunnskap – som ved Samisk høgskole – duodji, samisk mattradisjon, konsekvensutredninger med urfolksperspektiv (Impact Assessment with Indigenous Perspectives), urfolksfilosofi, joik og fortelling.

• Utdanninger der det kan inngå emner som berører samiske/flerkulturelle forhold, og der det kan inngå valgfrie emner som mer spesifikt fokuserer på samiske forhold/tradisjonell kunnskap, for eksempel tradisjonell kunnskap integrert i utdanninger som samisk språk, lærerutdanning og journalistutdanning.

• Høgskolen i Finnmark har bachelor- og masterstudium i reiseliv og hotellfag med valgfrie emner som kulturarvturisme eller vert og gjest.

• Studentene kan også selv velge problemstillinger som omhandler samiske forhold generelt eller spesifikt tradisjonell kunnskap i en master eller bacheloroppgave.

• Ved Universitetet i Tromsø er det ved alle fakultetene studieemner som spesifikt omhandler samiske og flerkulturelle forhold, og man kan ta forskerutdanning med samisk/urfolksrelevans. Studentene kan velge problemstillinger knyttet til tradisjonell kunnskap.

13.2 Vern av kulturuttrykk og immateriell kulturarv

13.2.1 Opphavsrettslig vern av samiske kulturuttrykk

Samiske kulturuttrykk er vernet etter åndsverkloven såfremt de er «åndsverk», dvs. at de er skapt ved en selvstendig skapende åndsinnsats. Åndsverkloven gir opphavsmannen enerett til å fremstille eksemplar av verket (lage kopier), samt å gjøre det tilgjengelig for allmennheten (fremføre det, legge det ut på internett). Det følger også av åndsverkloven at ved bruk skal opphavsmannen navngis, og at verket skal behandles med respekt.

I forholdet til samiske verk må rettighetene tolkes inn i samisk tradisjon: Etter loven er det den som har skapt åndsverket som er opphavsmann og eier av verket. Etter samisk rettstradisjon er det ofte den som omtales i en personjoik som er «eier» av joiken, og det er denne person som må samtykke til bruk. Det er da nærliggende å tolke åndsverkloven slik at den som omtales i joiken anses å ha fått overdratt rettighetene til seg.

Det finnes en egen samisk rettighetshaverorganisasjon, Sámikopiija, lokalisert i Karasjok.

13.2.2 Internasjonalt arbeid om vern av tradisjonelle kulturuttrykk og tradisjonell kunnskap i WIPO

Tradisjonell kunnskap og kulturuttrykk utgjør en viktig del av den samiske kultur og identitet. Tradisjonelle kulturuttrykk kan omfatte joik, fortellerkunst og tradisjonelt håndverk (duodji). En del av de tradisjonelle kulturuttrykkene vil være vernet etter åndsverkloven (som gjelder 70 år etter opphavsmannens død), andre kulturuttrykk vil være uten vern, og tilhøre den samiske kulturs felleseie. Spenninger og konflikter kan oppstå der ulike krefter ønsker å kommersialisere deler av den samiske kulturarven og samisk tradisjonell kunnskap.

I 2000 opprettet organisasjonen WIPO (World Intellectual Property Organization) en komité for å utrede spørsmål knyttet til genetiske ressurser, tradisjonell kunnskap og folklore (GRTKF). Bakgrunnen for opprettelsen av komiteen var flere konflikter knyttet til utnytting og kommersialisering av rettigheter til genetiske ressurser, tradisjonell kunnskap og folklore/tradisjonelle kulturuttrykk.

Både Norge og samiske organisasjoner (Samerådet og Samikopiija) deltar aktivt i komiteens arbeid. Arbeidet i komiteen har vært preget av til dels store motsetninger mellom utviklingsland og industriland, samtidig som urfolksorganisasjonene har vært misfornøyd med den langsomme fremdriften. Norge har forsøkt å innta en brobyggerrolle, og har bl.a. arrangert et seminar med utvalgte deltagere i 2006, og har hatt konkrete forslag til kompromissforslag i komiteen. Det er ennå usikkert hva utfallet av komiteens arbeid vil bli. Det er utarbeidet tekstforslag til et rettslig vern av både tradisjonell kunnskap og tradisjonelle kulturuttrykk/folklore, men pr. mai 2008 er det fortsatt uenighet om det overhodet skal gis internasjonalt bindende regler eller anbefalinger.

Arbeidet har uansett vært nyttig i forbindelse med kartlegging og utredning av problemene. Komiteen bidrar også til økt internasjonal bevisstgjøring samt spredning av informasjon om ulike staters og regioners løsninger for å verne tradisjonell kunnskap og kulturuttrykk.

13.2.3 UNESCO-konvensjonen om vern av immateriell kulturarv og UNESCO- konvensjonen for å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk

Stortinget gav i desember 2006 samtykke til at Norge skulle ratifisere to UNESCO-konvensjoner – Konvensjon om vern av immateriell kulturarv (St.prp. 73 (2005 – 2006)) og Konvensjonen for å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk (St.prp. nr. 76 (2005 – 2006)) som har betydning for tradisjonell kunnskap. Begge konvensjonene har virkningsdato for Norge fra 17. april 2007.

Under arbeidet med ratifikasjonen av konvensjonene har det for begge disse konvensjonenes vedkommende vært særskilt viktig å fokusere på urfolk og nasjonale minoriteter i Norge ved vurderingen av om Norge oppfyller konvensjonens krav. I begge konvensjonene omtales urfolks kulturforhold på en måte som gir et godt grunnlag for å utvikle kulturpolitiske tiltak med spesielt hensyn til behov i den samiske befolkningen.

Hva gjelder konvensjonen om immateriell kulturarv, sto forholdet til urfolk og nasjonale minoriteter også sentralt for flere av høringsinstansene. Blant annet ble det påpekt at behovet for vern av den immaterielle kulturarven er større for samer og nasjonale minoriteter. Når det gjelder samiske forhold, ble særlig Samisk arkiv og de samiske museene trukket fram som mulige innsamlere og varetakere av samisk muntlig tradisjonsstoff. Det ble også anført et behov for at samisk språk i større grad må tas i bruk i dette arbeidet. I tillegg ble hensynet til ulike folkegruppers rett til å bestemme over egen kultur fremhevet. Alle disse innspillene tas med i Kultur- og kirkedepartementets videre arbeid med oppfølging av ratifikasjonen av konvensjonen om immateriell kulturarv.

Konvensjonen om kulturelt mangfold har et sterkt fokus på at vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk innebærer anerkjennelse av likeverd mellom og respekt for alle kulturer, deriblant urfolks kulturer. Gjennom ratifikasjon av konvensjonen erkjenner partene betydningen av tradisjonell kunnskap som kilde til åndelig og materiell rikdom, og denne kunnskapens positive bidrag til bærekraftig utvikling, samt nødvendigheten av å verne og fremme den på adekvate måter. Konvensjonen har også fokus på hvor viktig kulturenes livskraft er for alle, herunder urfolk, slik det kommer til uttrykk gjennom deres frihet til å skape, formidle og spre sine tradisjonelle kulturuttrykk og gjennom å ha tilgang til disse for å fremme egen utvikling.

13.3 Utfordringer i arbeidet med samisk tradisjonell kunnskap

Tradisjonell kunnskap oppviser eksempler på samisk kollektiv arv og hukommelse. Arbeider i CBDs serie med samlerapporter om tradisjonell kunnskap – «Composite Report», FNs permanente forum og Sametinget poengterer at dette er kunnskap i tilbakegang, slik at et arbeid med dokumentasjon, videreføring og bruk haster. Bl.a. endrede miljøforhold og levevaner bidrar til at kunnskapen forsvinner. Dette er også kunnskap som kan ha betydning i forhold til de klimaendringer som vi nå observerer.

Det er mange uløste utfordringer og spørsmål knyttet til tradisjonell samisk kunnskap. Det er likeledes flere internasjonale instrumenter som bør tas i betraktning når man skal gjøre et praktisk arbeid med tradisjonell kunnskap. Regjeringen ønsker at disse utfordringene skal diskuteres mellom Sametinget, de aktuelle fagdepartementene og aktuelle faginstanser.

Det er behov for å foreta vurderinger bl.a. knyttet til metodikk og opplegg for registrering, bevaring og bruk av tradisjonell kunnskap, strategier for dokumentasjonstiltak i regi av lokale institusjoner, klargjøring av prinsipper for eierforhold, bruk og rettigheter knyttet til samisk tradisjonell kunnskap, m.m. Innhenting av erfaringer med arbeid med tradisjonell kunnskap i andre land, og bruk av de muligheter som måtte ligge i samarbeid over landegrensene, må også vurderes.

Å møte denne type utfordringer innebærer et arbeid som må konkretiseres over flere år, og det fordrer samarbeid mellom institusjoner og organisasjoner lokalt, regionalt, nasjonalt og over landegrensene.

13.4 Strategier og tiltak

Norsk ratifikasjon av internasjonale konvensjoner innebærer at Norge forplikter seg både nasjonalt og internasjonalt til å gjennomføre målene i konvensjonene. Særlig konvensjonen om biologisk mangfold og UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv sier noe om Norges forpliktelser vedrørende tradisjonell kunnskap. Sett i sammenheng vil slike konvensjoner kunne ligge til grunn for en helhetlig plattform for arbeidet med tradisjonell kunnskap, og danne referansepunkter i den videre politikkutviklingen. I tillegg gir konvensjonene et utgangspunkt for et mulig samarbeid over landegrensene.

Et samarbeid mellom de nordiske land om tradisjonell kunnskap er viktig ut fra en målsetting om å sikre samisk kultur i et nordisk perspektiv. Det vil også bidra til å optimalisere ressursbruken i forhold til de metodiske og praktiske arbeidet med tradisjonell kunnskap. Dette må ses i forhold til det kulturelle samarbeidet som ellers skjer i Norden og i dialogen med Russland, med sikte på å styrke og utvikle samisk språk, kultur, næringer og samfunnsliv.

Under konvensjonen om biologisk mangfold diskuteres registrering av tradisjonell kunnskap som et av flere tiltak for å bevare tradisjonelle kunnskaper. Det er behov for å utrede spørsmål knyttet til et register for samisk tradisjonell kunnskap i Norge, som et samarbeid mellom Sametinget, aktuelle departementer og institusjoner. Spørsmålet er hvordan registrering kan bidra til synliggjøring, legitimering og videreutvikling av tradisjonelle kunnskaper, og dermed en styrking av de samiske lokalsamfunn. En utredning bør kunne gi grunnlag for en beslutning om hvorvidt et slikt register skal etableres i Norge.

Regjeringen ønsker å praktisere som et overordnet prinsipp at tradisjonell kunnskap som samles inn lokalt, skal komme lokalsamfunnet til gode, og således være en viktig faktor i forhold til lokal aktivitet og utvikling. Innsamlet informasjon, for eksempel i registre, bør organiseres slik at innholdet blir lett tilgjengelig for de lokalsamfunnene som har frambrakt denne kunnskapen. Det er således et mål å styrke aktiviteter lokalt som er knyttet til ivaretakelse av tradisjonell samisk kunnskap. Et slikt arbeid vil også kunne ha betydning for det planlagte verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner, som settes i gang fra 2008 (jf. kap. 20.5.5). Regjeringen mener at samiske lokalsamfunn gjennom regionale og lokale samiske institusjoner som språk- og kultursentra, museer, osv., bør kunne ha en viktig rolle som aktører i en prosess med kartlegging, bruk og oppbevaring av tradisjonell kunnskap. Som et samarbeid mellom Sametinget, aktuelle departementer og institusjoner, vil regjeringen

• starte et arbeid hvor man ser i sammenheng de forskjellige internasjonale instrumenter som vil få innvirking når man skal gjøre et praktisk arbeid med tradisjonell kunnskap i Norge

• identifisere samarbeidsmuligheter på nordisk nivå i et arbeid med tradisjonell kunnskap

• utrede spørsmål knyttet til et register for samisk tradisjonell kunnskap i Norge slik at rettslige, metodiske og etiske sider ved innsamling, lagring og bruk av slik kunnskap kan bli klarlagt

Regjeringen har i 2008 satt av 1,3 mill. kroner over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett til aktiviteter som tar sikte på å styrke arbeidet med innhenting, systematisering og bruk av samers tradisjonelle kunnskaper. Departementet vil samarbeide nært med Sametinget om bruken av midlene. Sametinget har også avsatt midler til tilsvarende formål på sine budsjetter for 2008. Regjeringen ønsker som et samarbeid med Sametinget og samiske institusjoner å sette i gang:

• en konferanse som belyser spørsmål i forhold til det videre arbeidet med innsamling av tradisjonell kunnskap

• enkelte pilotprosjekter som gir erfaringer med arbeid med tradisjonell kunnskap fra forskjellige deler av det samiske bosettingsområdet

• et forprosjekt som gir en viss oversikt over innsamlet materiale, pågående og planlagte aktiviteter, samt de behov som forefinnes i forhold til tradisjonell samisk kunnskap.

14 Samisk kulturpolitikk

Med Kulturløftet vil regjeringen styrke kulturfeltet for å heve den statusen kulturvirksomhet har som samfunns- og politikkområde. Målet er at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kulturdimensjonen i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kultur stor betydning på andre samfunnsområder som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.

Regjeringen vil i tråd med Soria Moria-erklæringen bedre Sametingets muligheter til å drive en aktiv kulturpolitikk og bedre rammebetingelsene for samiske kunstnere og kulturutøvere. Regjeringen understreker at de samme hovedprinsipper gjelder for samisk kulturpolitikk som for kulturpolitikken for øvrig. Samisk kultur har en verdi i seg selv og gir opplevelser som kan være avgjørende for å utvikle enkeltmenneskets personlighet og livskvalitet. Kunst, kultur og kulturarv er identitetsskapende og medvirker til å gjøre oss bevisste om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Dette har verdi for enkeltindividet, og det har kraft til å forme samfunnsutviklingen.

For å ivareta det statlige ansvaret for samisk kultur arbeider regjeringen etter to hovedlinjer. Samisk kulturpolitikk innebærer på den ene siden at myndighetene, med utgangspunkt i de internasjonale forpliktelser overfor urfolks rettigheter, søker å styrke samisk identitet og samisk kulturelt mangfold gjennom Sametinget. På den andre siden må myndighetene i den overordnede kulturpolitikken ha en bevisst holdning til hvordan samisk kultur og samisk kulturelt mangfold ivaretas i den nasjonale kulturpolitikken.

Det er viktig å se samisk kultur i sammenheng med aktuelle utfordringer for kulturlivet i Norge, ikke minst knyttet til kulturelt mangfold og globalisering. Blant annet blir det i St.meld. nr. 17 (2005 – 2006) 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold slått fast at samisk språk og kultur har en spesiell plass i arbeidet med å styrke kulturelt mangfold. Dette perspektivet er vesentlig for å forstå samisk kulturs plass i og betydning for kulturlivet i Norge, både historisk og i fremtiden.

Bevilgninger til samiske kulturtiltak blir i hovedsak forvaltet av Sametinget, jf. kap. 14.4. Det er Sametingets ansvar å sørge for at disse midlene blir brukt på best mulig måte for å styrke og ivareta samisk kultur. Norske myndigheter skal påse at rammebetingelsene er til stede slik at samiske kulturtiltak kan videreutvikles på en best mulig måte. Myndighetene har også et ansvar for at alle innbyggere har anledning til å bli kjent med og bruke samiske kulturtilbud, og slik få en forståelse av samisk kulturs stilling i Norge.

I St.meld. nr. 48 (2002 – 2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 ble det slått fast at norske myndigheter har et særskilt ansvar for å medvirke til å bevare og videreutvikle samisk kultur i dialog og samråd med Sametinget. Det ble også lagt vekt på at det er et misforhold mellom eksisterende behov og tilgjengelige ressurser når det gjelder samisk kultur, og at det er viktig at samiske kulturinstitusjoner og prosjekter får tilfredsstillende økonomiske vilkår.

Da kulturmeldingen ble behandlet i Stortinget, var det bred enighet om at ivaretakelse og videreutvikling av samisk kultur er et nasjonalt ansvar, jf. Innst. S. nr. 155 (2003 – 2004). Ansvaret bør utøves gjennom nær dialog med Sametinget, og Sametingets føringer for politikken bør legges til grunn. Komitéflertallet mente videre at det bør føres en politikk som over tid søker å legge mest mulig av beslutninger og økonomiske prioriteringer til Sametinget eller de organer Sametinget oppnevner. Dette vil gi det beste utgangspunktet for å utvikle en bredt anlagt samisk kulturpolitikk. Flertallet understreket også at overføring av forvaltningsansvar til Sametinget ikke betyr noen ansvarsfraskrivelse fra norske myndigheters side.

Som en oppfølging av målsettingene i Kulturløftet og Soria Moria-erklæringen har regjeringen økt overføringene til Sametinget over Kultur- og kirkedepartementets budsjett med 21 mill. kroner over tre år, jf. kap. 14.4. Tilskuddet til samiske aviser er økt med 5 mill. kroner i 2008. I tillegg er det bevilget midler til byggeprosjektene Østsamisk museum, ája samisk senter og Samisk arkiv.

14.1 Nærmere om kulturbegrepet

Kultur er et åpent begrep som har hatt et historisk skiftende meningsinnhold. I St.meld. nr. 48 (2002 – 2003) blir det skilt mellom en vid og en snever definisjon av kulturbegrepet. Begge definisjoner er sentrale i en kulturpolitisk sammenheng.

I vid forstand omfatter begrepet verdier, normer, kunnskaper, symboler og ytringsformer som er felles for en bestemt gruppe etter et bestemt samfunn. Slik forstått omfatter samisk kultur alt fra reindrift, fiske og bruk av naturresurser – det materielle kulturgrunnlaget – til kunnskapsoverføring og klesdrakter.

I snevrere forstand blir begrepet brukt om de ulike aktivitetene innenfor kulturlivet og kulturpolitikken når disse blir forstått som en avgrenset samfunnssektor. I dette kapitlet i meldingen vil denne forståelsen av kulturbegrepet stå i sentrum. Imidlertid er det ikke alltid mulig å skille disse to begrepsforståelsene helt fra hverandre.

Tidligere var det vanlig å oppfatte det norske samfunnet som kulturelt sett enhetlig, og kulturpolitisk har det vært lagt vekt på å dyrke frem en nasjonal enhetskultur. Globalisering og individualisering har medvirket til at idealene om likhet og nasjonal integrasjon nå blir utfordret av nye former for ulikhet. Kulturpolitikken har vendt perspektivet bort fra konstruksjoner av en enhetlig felleskultur og beveget seg mot å legge til rette for en utvikling av kultur med utgangspunkt i det mangfoldet og den kompleksiteten som preger dagens kultursituasjon. Kultur er en åpen prosess, og oppstår, vokser frem og blir endret i møtet med andre kulturer.

I dag smelter kulturuttrykk ofte sammen på tvers av sjanger og nasjonal identitet. Blant annet finnes det eksempler på gode samarbeidsprosjekter mellom samiske, norske og kvenske kunstnere. Prosjekter kan også utformes på tvers av tradisjoner, og det finnes eksempler på prosjekter der tradisjonelle kulturuttrykk settes inn i nye sammenhenger som ikke står i en entydig etnisk tradisjon, og der det heller ikke har noen hensikt med en slik kategorisering.

Dette har fått utslag for myndighetenes overordnede politiske føringer. I henhold til St.meld. nr. 17 (2005 – 2006) 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold er det for eksempel et mål å utvikle et reelt flerkulturelt samfunn der kulturuttrykk møtes og utvikles, og nye kulturuttrykk skapes.

Bevisstheten om at den samiske befolkningen har en egen kultur, har vært økende de siste tiårene, og vi kan snakke om utviklingen av en egen samisk kulturpolitikk fra midten av 1980-tallet. Det har særlig vært lagt vekt på at samene selv skal ha ansvar og myndighet til å forvalte og videreutvikle den samiske kulturen, og en rekke oppgaver og ansvarsområder er derfor overført til Sametinget fra norske myndigheter.

14.2 Samisk kultur i ordninger under Kultur- og kirkedepartementet

Staten skal ivareta et selvstendig ansvar for samisk kultur gjennom en overordnet, nasjonal kulturpolitikk som også omfatter samisk kultur. Dette omfatter bevilgninger til statlige virksomheter, tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner og enkeltkunstnere, og tilskudd til investeringer. I denne meldingen blir det gitt eksempler på hvordan samisk kultur kommer til syne gjennom disse ordningene.

Nasjonale ordninger omfatter blant annet tildelinger av midler fra Norsk kulturfond, kunstnerstipender, Den kulturelle skolesekken og kulturbygg. Myndighetene har også et særskilt ansvar for samisk språk gjennom ansvaret for samelovens språkregler.

Med noen unntak er institusjoner og ordninger med utelukkende samisk innhold lagt under Sametingets forvaltning. Kunstnere og kulturutøvere som søker støtte fra ordninger under Sametingets forvaltning, kan også søke om støtte gjennom nasjonale ordninger. Dette er ikke minst viktig for å sikre at overføringen av forvaltningsansvar til Sametinget ikke fører til marginalisering av samisk kultur.

Det er en forutsetning i norsk kulturpolitikk at kvalitet er relativt, men ikke subjektivt. Kvalitetsvurderinger kan falle ulikt ut, men en rekke ordninger forutsetter en kvalifisert, faglig vurdering av kunstnerisk eller kulturell kvalitet. I de fleste nasjonale ordningene for kultur, som for eksempel tildelinger fra Norsk kulturfond, kunstnerstipend eller tildeling av prosjektmidler fra ABM-utvikling, blir midler tildelt ut fra kunstnerisk kvalitet. I enkelte ordninger, som for eksempel Den kulturelle skolesekken, blir midlene fordelt til andre ­forvaltningsnivåer for viderefordeling. Kultur- og kirkedepartementet følger armlengdes avstand-prinsippet og etterprøver ikke kunstneriske vurderinger.

Som et generelt prinsipp avsettes ikke egne kvoter til særskilte grupper innen disse ordningene. Det er likevel viktig at kulturinstitusjoner både i og utenfor det samiske kjerneområdet formidler samisk kultur. Prosjekter av samiske kunstnere eller med samisk kultur som tema er tildelt en rekke midler de siste årene, og det er i høy grad kulturutveksling mellom norske og samiske institusjoner.

Fylkeskommuner og kommuner skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt, jf. lov om offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet (jf. kap. 14.3). I dette arbeidet inngår også en oppfølging på regionalt og lokalt nivå av det ansvaret staten har for å ta vare på og legge til rette for samisk kulturutvikling.

Samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene må ses som viktige bidrag til å sikre og utvikle samisk språk, kultur og næringsliv. Sametinget har inngått avtaler med Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner, og en egen avtale for det sørsamiske området med Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner. Avtalene presiserer at en del av hovedmålet er å styrke og synliggjøre samisk kultur og språk, og inneholder egne bestemmelser for kulturområder, blant andre museum, musikk, billedkunst og teater. Avtalen med Troms fylkeskommune legger særlig stor vekt på samisk språk og inneholder blant annet en generell bestemmelse om at partene stiller seg positive til en eventuell utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk.

14.3 Det rettslige grunnlaget for samisk kulturpolitikk

Implementering av kulturpolitikken skjer kanskje først og fremst gjennom bruk av økonomiske virkemidler, og det er en vanlig oppfatning at lover i liten grad blir brukt som styringsredskap innenfor kultursektoren. Det finnes imidlertid lover som regulerer ulike deler av kulturområdet, og med innføringen av Lov av 29. juni 2007 nr. 89 om offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet (kulturloven) tar regjeringen sikte på å gi kultursektoren som helhet ytterligere tyngde og status som offentlig ansvarsområde. Med kulturloven er et viktig punkt i Soria Moria-erklæringen gjennomført, der det er slått fast at regjeringen vil innføre en enkel, generell kulturlov som gir uttrykk for det offentliges ansvar på kulturfeltet.

Kulturloven fastlegger myndighetenes ansvar for å fremme og legge til rette et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter, sikre at alle har tilgang til et profesjonelt kunst- og kulturtilbud og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.

Kulturloven er generell, uten detaljerte føringer for bevilgningsnivå, prioriteringer eller organisering av kulturområdet i staten, fylkeskommuner og kommuner. Loven gir stort rom for lokalt selvstyre. Den slår imidlertid fast at fylkeskommunen og kommunen skal sørge for økonomiske eller organisatoriske virkemidler som fremmer et bredt spekter av kulturvirksomhet lokalt og regionalt. Kulturloven skal også bidra til å sikre handlingsrommet for en nasjonal kulturpolitikk i en stadig mer globalisert verden.

Sametinget stilte seg bak forslaget om en slik lov i høringssvaret til utkastet til kulturloven. Sametinget understreket samtidig statens særskilte ansvar for samisk kultur, og mente at fylkeskommuner og kommuner må ta mer ansvar for kulturvirksomhet. Sametinget viste blant annet til samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene, som er med på å synliggjøre fylkeskommunenes ansvar for utvikling av den samiske kulturen i regionene.

14.3.1 Lovgivning som særskilt gjelder samisk kultur

Samisk språk og kultur har et særskilt vern gjennom Grunnloven § 110 a. Den norske stat har plikt til å medvirke aktivt til at samisk kultur blir videreført i Norge. Dette innebærer også en plikt til gjennom økonomisk og annen virkemiddelbruk å legge forholdene til rette for en rimelig grad av reell resultatlikhet for samenes og storsamfunnets kulturutøvelse.

Kultur- og kirkedepartementet har forvaltningsansvar for kapittel 3 om samisk språk i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold. Bestemmelsene om samisk språk er både prinsipielt og praktisk viktige for å sikre videreføring av den samiske kulturen. For nærmere omtale vises det til kap. 19.4.1.

Ifølge lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner er det ikke lov til å føre samiske kulturminner ut av landet uten at det foreligger gyldig eksporttillatelse, jf § 23 bokstav c. RiddoDuottarMuseat i Karasjok er gitt myndighet til å behandle søknader og fatte beslutning om utførsel av samiske kulturminner. Utførselstillatelse skal normalt gis dersom kulturgjenstanden ikke er av stor betydning for forsk­ning eller bevaring og formidling av Norges kulturarv, jf. forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander § 6. Sametinget er i henhold til forskriftens § 7 klageinstans i saker som gjelder forbud mot utførsel av kulturgjenstander.

Det har vært behov for enkelte justeringer i definisjonen i § 23. Kultur- og kirkedepartementet har derfor fremmet en proposisjon med forslag til endringer i kulturminneloven, jf. Ot.prp. nr. 49 (2007 – 2008) Om lov om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Det foreslås å etablere en generell formulering i § 23 i kulturminneloven om at det ikke uten tillatelse må føres ut av landet kunst eller kulturmateriale som har stor betydning for bevaring, forsk­ning og formidling av kulturarv, kunst og historie i Norge. Med en generell lovformulering vil det i forskrift bli nærmere regulert hva som regnes som kulturgjenstander.

Det er fastsatt en egen lov om skrivemåten av stedsnavn i Norge, lov av 18. mai 1990 nr. 11 om stedsnavn m.m. Loven omfatter blant annet regler for skrivemåten av samiske stedsnavn, hvem som skal bruke fastsatt skrivemåte og i hvilke områder samiske stedsnavn skal benyttes.

En rekke andre lover på kulturområdet berører samiske forhold på en mer indirekte måte. For eksempel reguleres det samiske bibliotekvederlaget (se kap. 14.8.2) gjennom lov av 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag, og samiskspråklig materiale som er avlevert i henhold til lov av 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter videreformidles i ett eksemplar til Samisk spesialbibliotek.

14.3.2 Internasjonale avtaler

Hovedprinsippet i ILO-konvensjon nr. 169 (jf. kap. 1.3.4) er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Konvensjonen refererer til kultur i vid forstand, men legger også vesentlige føringer når det gjelder utforming av samisk kulturpolitikk på nasjonalt nivå. Konvensjonen har bestemmelser om urfolks rett til selv å bestemme over sin kulturelle utvikling og til å lære å bruke eget språk. Konvensjonen anerkjenner videre urfolks ønsker om og behov for kontroll over egne institusjoner, egen livsform og egne økonomiske utvikling. Dette innebærer en anerkjennelse av urfolks ønske om å opprettholde og videreutvikle egen identitet, språk og religion.

For nærmere beskrivelse av Den europeiske pakten omregion - eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) vises det til kap. 19.3.1.

Når det gjelder internasjonalt arbeid om vern av tradisjonelle kulturuttrykk og tradisjonell kunnskap i WIPO og UNESCO-konvensjonen om vern av immateriell kulturarv og UNESCO-konvensjonen for å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk, se kap. 13.

14.4 Samisk selvråderett på kulturområdet

Samisk kultur er i en positiv utvikling over hele kulturfeltet. Ikke minst er det verdt å merke seg at flere samiske kunstnere og prosjekter har markert seg innen det utøvende kunstfeltet, blant annet innen musikk.

Regjeringen har merket seg at Sametinget prioriterer kulturformål høyt, og vurderer Sametinget som den institusjonen som er best egnet til å ha hovedansvaret for forvaltningen av samisk kultur. Regjeringen har fulgt opp dette med en økning i bevilgningen til Sametinget på kulturområdet med over 21 mill. kroner, eller over 60 pst., i 2006 – 2008. Bevilgningen er på 53,5 mill. kroner i 2008.

Det er et overordnet mål at samene skal ha vesentlig grad av selvråderett i spørsmål som angår dem selv. Dette innebærer blant annet å ha et forvaltningsansvar for egne saker og selv å kunne prioritere for eksempel på kulturområdet. Fra myndighetenes side har det viktigste virkemidlet for å følge opp ansvaret for samisk kultur vært å gi Sametinget myndighet over statlig finansierte samiske kulturtiltak. Midler til samiske tiltak under Kultur- og kirkedepartementets budsjett blir derfor i hovedsak disponert av Sametinget.

Arbeids- og inkluderingsdepartementets bevilgning til Sametinget over budsjettkapittel 680, post 50 omfatter også midler til tidligere Samisk kulturfond, tospråklighetsmidler til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk, og andre språktiltak.

Fra 1993 ble flere tilskuddsordninger som tidligere ble forvaltet av departementene, samlet under Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett og overført til Sametinget. På Kulturdepartementets ansvarsfelt gjaldt dette Norsk kulturråds avsetning til samisk kultur, tilskudd til samisk forlagsdrift, tilskudd til samiske kunstnerorganisasjoner, tilskudd til Samisk kunstnersenter i Karasjok og Samisk kultursenter i Hattfjelldal. Dessuten ble oppnevning av styret for Samisk spesialbibliotek og programrådet for sameradioen overført til Sametinget. Kommunaldepartementet delegerte samtidig myndigheten til å fordele tilskudd til tospråklighet til kommuner og fylkeskommuner til Sametinget.

I tråd med utviklingen i Sametingets myndighet opprettet Kultur- og kirkedepartementet i 2002 et nytt budsjettkapittel 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål. Samtidig ble midlene til samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, Beaivváš Sámi Teáhter, stedsnavntjenesten, Samisk spesialbibliotek, mobil bibliotektjeneste og samiske museer lagt til denne posten. Det er forutsatt at Sametinget fordeler midler til disse tiltakene, og for øvrig disponerer midlene etter egen prioritering.

14.4.1 Sametinget som kulturpolitisk aktør

Overføring av ansvar til Sametinget har vært viktig for å utvikle samisk kultur. Samtidig er det vesentlig å ta med seg at de tiltakene og ordningene som er overført, er utviklet innen en norsk nasjonal kontekst. Den administrative avgrensingen av hva som faller inn under det kulturpolitiske ansvarsområdet, er historisk flyttbar og varierer. Det er derfor nødvendig at Sametinget fører en selvstendig kulturpolitikk for å ivareta et levende samisk kulturliv.

Ifølge Sametingsrådets politiske program for perioden 2006 – 2009, som plenum ga sin tilslutning til i februar 2007 (sak 10/07), er hovedmålet for Sametingets politikk på kulturområdet å fremme et mangfoldig kunst- og kulturliv og sikre egen innflytelse over samisk kulturutvikling. Sametinget understreker at samisk kunst og kulturliv er mangfoldig, og Rådet vil legge til rette for at mangfoldet blir ivaretatt og videreutviklet. Samtidig understrekes det at iverksettelse og videreutvikling av samisk kultur er et nasjonalt ansvar, og at staten må forvalte dette ansvaret i dialog med Sametinget. Sametingsrådet peker også på den viktige rollen samarbeidsavtalene med fylkeskommunene har på kulturområdet, ikke minst når det gjelder å utvikle en felles forståelse mellom de tradisjonelle norske institusjonene og Sametinget om hvilke behov samiske samfunn har på kulturområdet.

Sametinget behandlet i mai 2005 Sametingsrådets melding om samisk kunst (sak 33/05). Formålet med meldingen er å trekke opp hovedlinjene for de kunstpolitiske utfordringene både nasjonalt, regionalt og lokalt. Ifølge meldingen mangler St.meld. nr. 48 (2002 – 2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 politiske visjoner for samisk kunst og kultur. Sametingsrådet ser derfor et behov for å synliggjøre behovene innen samisk kunstpolitikk og sørge for at de samiske perspektivene og visjonene som omtales, likestilles med de norske i utviklingen av kunst- og kulturpolitikken fremover. Meldingen gir en oversikt over hele det samiske kunstfeltet og redegjør for virkemidler på området og utfordringer de nærmeste årene.

Sametingsrådet la i juli 2004 frem en melding om samiske museer. Meldingen legger grunnen for en samisk museumskonsolidering i fire samiske museumssiidaer – nordøstsamisk, nordvestsamisk, midtsamisk og sørsamisk museumssiida. En delutredning om museene i Troms og Nordre Nordland ble behandlet i Sametinget 1. mars 2007 (sak 06/07). Sametinget vedtok en tilpasset sentermodell for utvikling av samisk museumsvirksomhet i utredningsområdet med potensial til utvikling av en egen samisk museumssiida (se kap. 14.8.3).

Sametinget vil gjennomføre en evaluering av kriterier for støtte til samiske institusjoner og organisasjoner på kulturfeltet, jf. sak 46/06, pkt. 1.2 og 18.2. Evalueringen skal blant annet inneholde en gjennomgang av eksisterende institusjoner og organisasjoner under Sametingets budsjett og utforming av kriterier for å komme inn på budsjettet. Sametinget vil ikke ta inn nye organisasjoner og institusjoner på sitt budsjett for direkte driftsstøtte før melding om samiske institusjoner er lagt frem for Sametingets plenum. Denne meldingen vil bli lagt fram for plenum i 2008, jf. vedtak i sak 60/07 Sametingets budsjett 2008.

Se også Sametingets årsmelding for 2006 (punkt 5) og 2007 (punkt 6).

14.4.2 Sametingets økonomiske virkemidler

I sitt budsjettvedtak for 2008 (sak 60/07) fordelte Sametinget om lag 127 mill. kroner til språk- og kulturtiltak, jf. tabell 4.1. Dette dekker både formål som forutsettes dekket innen Kultur- og kirkedepartementets bevilgning, og tiltak innen blant annet språk og kulturutvikling som forutsettes dekket innen overføringene fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. For detaljert oversikt over språktiltak, se kap. 19.7.

14.5 Status og hovedutfordringer på kulturområdet

Som nevnt tidligere arbeider regjeringen etter to hovedlinjer for å ivareta det statlige ansvaret for samisk kultur. På den ene siden skal staten sørge for at Sametinget er i stand til å føre en aktiv, selvstendig kulturpolitikk. På den andre siden skal staten ivareta et selvstendig ansvar for samisk kultur gjennom en overordnet, nasjonal kulturpolitikk som også omfatter samisk kultur.

Nedenfor omtales en del samiske kulturtiltak og -prosjekter både i institusjoner som ligger under Sametingets forvaltning og i andre institusjoner. Det blir også omtalt enkelte samarbeidsprosjekter mellom institusjoner som ligger under Sametingets forvaltning og andre institusjoner. Beskrivelsene er ikke uttømmende, men viser på hvilken måte samisk kultur kommer til syne innen ulike deler av kulturfeltet.

14.6 Investeringer i samiske kulturbygg

Samiske kulturbygg omfatter bygninger og lokaler for samiske kulturtiltak som teater, musikk, billedkunst, museum, samisk bibliotek og arkiv. Det eksisterer nå ingen særskilte statlige tilskuddsordninger for investeringer i samiske kulturbygg. For de kulturtiltakene som Sametinget har ansvaret for blir drift av lokalene finansiert innenfor de årlige tilskuddene til Sametinget. Drift av Samisk arkiv dekkes innenfor de årlige bevilgningene til Arkivverket.

Kultur- og kirkedepartementet forvalter deler av overskuddet fra statlige spill til tilskuddsordning for regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. Fra denne ordningen er det gitt tilskudd til kulturhus og kultursenter. Det kan gis tilskudd til finansiering av inntil en tredjedel av investeringskostnadene til slike bygg. Resten må finansieres med egenandel, private midler eller lokale og regionale tilskudd. Det har ikke blitt søkt om tilskudd til finansiering av samiske kulturbygg fra denne tilskuddsordningen.

Fra statsbudsjettets kapittel 320 post 73 Nasjonale kulturbygg, gis tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Hovedregelen er at den statlige finansieringsandelen ikke skal overstige 60 pst. av det offentlige tilskuddet. På 1990-tallet ble det gitt tilskudd fra kap. 320 post 73 til følgende samiske kulturbygg:

• árran lulesamisk senter: 9,9 mill. kroner

• Varanger samiske museum: 12,2 mill. kroner.

I tillegg ble det gitt planleggingstilskudd til utvidelsen av ája samisk senter.

Departementet legger Sametingets prioritering til grunn ved behandling av søknader om tilskudd til samiske kulturbygg fra kap. 320 post 73. Byggeprosjektene planlegges i samarbeid mellom den aktuelle samiske institusjonen, Sametinget, Statsbygg, Kultur- og kirkedepartementet og eventuelt lokale og regionale finansieringsparter. Departementet presenterer for Stortinget hver høst en investeringsplan for kulturbygg. Planen innholder prosjekter med tilskudd kommende budsjettår; prioriterte prosjekter de nærmeste årene; og andre prosjekter uten særskilt prioritering.

14.6.1 Status for prosjekter og planer for nye samiske kulturbygg

Samisk arkiv: Grunnsteinen for nye lokaler for Samisk arkiv ble lagt ned i 2007, og byggingen er igangsatt. Lokalene vil være en del av Vitenskapsbygget i Kautokeino. Statsbygg gjennomfører prosjektet. Investeringene i bygget finansieres innenfor Statsbyggs bevilgning under Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett. Etter planen skal bygget være ferdig i 2009. Arkivverket skal leie lokalene av Statsbygg, og vil betale kostnadsdekkende husleie fra innflytting i de nye lokalene.

Østsamisk museum i Neiden i Sør-Varanger: Tiltaket er nytt og har derfor ikke egne lokaler i dag. Byggingen av museet ble igangsatt i 2007 og skal etter planen være ferdig høsten 2008. Bygningen vil være formidlingsarena for østsamisk kultur og historie. Den vil inneholde blant annet utstillinger, verksted og administrasjonslokaler. Kostnadsrammen på 37 mill. kroner finansieres med tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementets kap. 320 post 73 i samsvar med framdriften og likviditetsbehovet. Det vises til St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer hvor der foreslås at kostnadsrammen økes til 42 mill. kroner. Det er forutsatt at Sør-Varanger kommune skal gi tilskudd til drift av museet. Statlig tilskudd til driften finansieres innenfor kap. 320 post 53 Samiske kulturformål.

Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans i Oslo: Riksscenen er en stiftelse som ble etablert i 2007 av Juoigiid Searvi, Landslaget for Spelemenn, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Noregs Ungdomslag og Samspill International Music Network. Lokalene bygges, finansieres og eies av KLP Eiendom AS. Kultur- og kirkedepartementet har inngått leieavtale for lokalene som blant annet skal brukes til joik. Etter planen skal lokalene ferdigstilles i 2009.

ája samisk senter i Kåfjord: Senteret inneholder flere kommunale funksjoner og lokaler for blant annet NRK Sameradioen og Sametinget. Det er bygd ut i flere omganger. Siste utbygging ble ferdigstilt i 2005 med tilskudd fra Troms fylkeskommune og Sametinget. Det planlegges nå nye lokaler for museum og samisk bibliotek. Kostnadsrammen på 22 mill. kroner finansieres med tilskudd fra kap. 320 post 73. Kultur- og kirkedepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å planlegge og gjennomføre prosjektet. Tidsplanen er ikke fastsatt, men Statsbygg antar at utvidelsen kan ferdigstilles i løpet av 2010.

Saemien Sijte i Snåsa har musealt ansvar for den sørsamiske kulturen. I den forbindelse har institusjonen behov for utvidelse av lokalene med bl.a. en ny permanent utstilling og auditorium. I tillegg planlegges ombygging av eksisterende lokaler eller nye lokaler som kan leies av andre samiske institusjoner. Nord-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt tilsagn om 10 mill. kroner i investeringstilskudd og Snåsa kommune har vedtatt tilskudd på 1,5 – 2,5 mill. kroner til ny vei og annen infrastruktur til lokalene. Kultur- og kirkedepartementet har i mars 2008 bedt Statsbygg om å utarbeide forprosjektet.

Samisk kunstmuseum i Karasjok: Nordvestsamisk museumssiida har utarbeidet rom- og funksjonsprogram for Samisk kunstmuseum. Planene omfatter ombygging av eksisterende bygning og netto 1011 kvm. nybygg. Programmet inneholder utstillinger, kafé, auditorium, kontorer og magasiner. Nordvestsamisk museumssiida har søkt om, men ikke fått tilskudd fra kap. 320 post 73. I St.prp. nr. 1 (2007 – 2008) er prosjektet omtalt blant «prioriterte prosjekter de nærmeste årene».

Departementet har mottatt søknad om tilskudd til planlegging av nytt bygg for Várdobáiki samisk senter i Evenes, og nytt teaterhus i Kautokeino for Beaivváš Sámi Teáhter. Disse prosjektene er i St.prp. nr. 1 (2007 – 2008) omtalt blant «andre prosjekter».

14.6.2 Utvidet bruk av husleiefinansiering

De nye lokalene for Samisk arkiv finansieres innenfor husleieordningen i staten, der Arkivverket skal betale husleie til Statsbygg når lokalene tas i bruk. Departementet vil ta hensyn til dette gjennom de årlige driftsbevilgningene til Arkivverket. Riksscenens lokaler finansieres av privat utbygger og departementet vil gjennom årlige driftstilskudd til Riksscenen dekke husleie fra det tidspunkt lokalene overtas.

Regjeringen foreslår at en som hovedregel tar i bruk slike husleieordninger i statlig finansiering av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget, og at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle byggeprosjekter. Forslaget gjelder alle nye byggeprosjekter som Sametinget beslutter. Med mindre husleien og driftsutgiftene i sin helhet kan finansieres av Sametinget ved omprioritering innenfor uendret budsjettramme, må Sametinget ta opp spørsmål om økt tilskudd til delfinansiering av husleie og økte driftsutgifter med Kultur- og kirkedepartementet. Før Sametinget igangsetter nye prosjekter som vil kreve økt statstilskudd må rammer for innhold, omfang og økonomi for det enkelte prosjekt og finansiering av framtidig husleie og drift avklares med Kultur- og kirkedepartementet. Eventuelt økt tilskudd må bevilges innenfor de årlige driftsbevilgninger på statsbudsjettets kapittel 320 post 53 Samiske kulturformål. Kultur- og kirkedepartementet vil invitere Sametinget til konsultasjoner før husleieordningen eventuelt innføres.

Fordelen med denne ordningen er at det etableres en ordning som ivaretar finansieringen av forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene. I flere sektorer innen offentlig forvaltning ser en at virksomheter som eier sine bygninger og har et annet hovedformål lett nedprioriterer planmessig, verdibevarende vedlikehold til fordel for ressurser til virksomhetenes hovedformål. Innen statsforvaltningen er regelen et organisatorisk skille mellom eier, forvalter og bruker av bygninger. Brukerne betaler husleie til eiendomsforvalterne, som har ansvaret for å disponere disse midlene til blant annet verdibevarende vedlikehold. Dette bidrar til å klargjøre oppgaver, ansvar og øvrige rammebetingelser for eiendomsforvaltningen.

14.7 Samiske sentre

De samiske sentrene og husene har en viktig funksjon som arena for samisk kultur i bred forstand. I sentrenes virksomhet inngår kulturtilbud som museer, kunstutstillinger og bibliotek, og andre tilbud som språkopplæring for barn og voksne. De samiske sentrene fungerer både som kulturelle sentre, sosiale samlingssteder for den samiske befolkningen og knutepunkt for næringsvirksomhet og bidrar til å synliggjøre samisk identitet og kultur i lokalmiljøene. Sentrene har en særlig viktig funksjon i områder der det bor få samer.

Driftstilskudd til samiske sentre blir i sin helhet gitt fra Sametinget, og Sametinget har i 2008 satt av 7,2 mill. kroner til formålet.

árran lulesamisk senter er en nasjonal samisk institusjon som skal sikre, utvikle og videreføre lulesamisk kultur, språk og samfunnsliv. árran består av en barnehage, språksenter og en museumsdel, med blant annet en fast utstilling knyttet til temaet lulesamisk identitet. I tillegg leier NRK Sámi Radio, Sametinget og Bodø høgskole lokaler i árran. Se også omtale under kap. 14.8.3 Museer.

ája samisk senter er et kompetansesenter innen samisk språk, historie og kultur, og er en sentral fagpolitisk enhet innen sjøsamiske spørsmål. ája samisk senter har også samisk museumsansvar for Nord-Troms og nordlige Midt-Troms, og arbeider med utviklings- og konsolideringsløsninger for samisk museumsvirksomhet i området.

Várdobáiki i Evenes består av en museumsdel i tillegg til et språksenter, et kultursenter og en samisk barnehage. I tillegg leier Senter for samisk helseforskning lokaler i Várdobáiki. Várdobáiki har samisk museumsansvar for markasamiske områder i Nordre Nordland, det sørlige Midt-Troms og Lofoten og Vesterålen.

Boks 15.2 Lásságámmi – arven etter áillohaš

Kilde: Tore Figenschou

Etter multikunstnerens Nils-Aslak Valkeapääs død 26. november 2001 oppstod spørsmålet om hvordan man best mulig skulle forvalte hans verker og boligen i Skibotn. Stiftelsen Lásságámmi ble stiftet 29. januar 2004 av Troms fylkeskommune, Sametinget, Storfjord kommune og Universitetet i Tromsø. Kultur- og kirkedepartementet bidro med 1 mill. kroner til overtakelsen av boet. Formålet med stiftelsen Lásságámmi er å ta hånd om og fremme den kulturelle og åndelige arven etter Nils-Aslak Valkeapää.

I tråd med Valkeapääs egne ønsker vil stiftelsen samle hans arbeider og rettighetene til hans verk i Lásságámmi. Stiftelsen Lásságámmi arbeider for å fremme Valkeapääs kunst, musikk og forfatterskap, veileder personer som vil bli kjent med eller fordype seg i Valkeapääs kunstnerskap, og bistår samiske kunstnere.

Sijti Jarnge i Hattfjelldal er et samlingssted for den sørsamiske befolkningen. Sentret arrangerer blant annet utstillinger i sommerhalvåret.

For øvrig mottar Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord, Lásságámmi i Storfjord, Samisk hus på Senja, Gamtofta i Sørreisa, Vilgesvárri i Evenes, Pitesamisk hus i Beiarn, Saemien Sijte i Snåsa og Samisk hus i Oslo driftsstøtte fra Sametinget.

14.8 Arkiv, bibliotek og museum

Hovedprosjektet innen denne delen av kultursektoren har de siste årene vært å følge opp det registeret av tiltak som ble skissert i St.meld. nr. 22 (1999 – 2000) Kjelder til kunnskap og oppleving. I denne meldingen ble arkiv, bibliotek og museum for første gang behandlet ut fra en felles synsvinkel, med vekt både på felles utfordringer og særlige utviklingstrekk for hver av sektorene. Som en oppfølging av meldingen ble det blant annet gjennomført en større reform av de norske museene (jf. kap. 14.8.3). Det ble også etablert et fellesorgan for arkiv, bibliotek og museum, ABM-utvikling.

Sametinget forvalter kjerneinstitusjoner innen bibliotek og museum, mens samisk arkivtjeneste etter ønske fra Sametinget er lagt inn i Arkivverket. Samisk spesialbibliotek har vært statsfinansiert siden 1983, og ble overført Sametinget fra 2000. I tillegg forvalter Sametinget både drifts- og investeringstilskudd til de samiske bokbussene og gir tilskudd til samisk bibliotekmateriale. Ansvaret for samiske museer er overført Sametinget fra 2002, og Sametinget gir tilskudd på nær 16 mill. kroner fordelt på åtte museer i 2008.

ABM-utvikling skal arbeide på tvers av departementale og andre administrative skillelinjer, og hovedoppgaven er å drive aktivt, strategisk utviklingsarbeid for å samordne, effektivisere og styrke arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet. Fra 2007 holder Sametinget og ABM-utvikling regelmessige kontaktmøter for gjensidig informasjon og drøfting av felles utfordringer.

ABM-utvikling gir prosjektstøtte til en rekke tidsavgrensede prosjekter på hele ABM-feltet, også samiske prosjekter. Institusjoner som ligger under Sametingets forvaltning søker om midler på lik linje med andre institusjoner. Kultur- og kirkedepartementet vil se til at ABM-utviklings ansvar for samisk kultur kommer klart frem i føringene for tildelingene til institusjonen.

Samisk bibliografi og Samisk arkiv har stor nytte av samordning med større fagmiljøer. Etter forslag fra Kultur- og kirkedepartementet og i samråd med Sametinget får derfor disse tiltakene fortsatt bevilgning over Kultur- og kirkedepartementets budsjett via henholdsvis Nasjonalbiblioteket og Arkivverket.

14.8.1 Samisk arkiv – Sámi Arkiiva

Samisk arkiv startet i 1988 som et samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner, deriblant Nordisk samisk institutt og Arkivverket. Formålet var å sikre skriftlig kildemateriale til samisk historie. Samisk arkiv ble i 2002 overført til Sametingets forvaltning. Etter ønske fra Sametinget er Samisk arkiv fra 2005 en avdeling under Arkivverket. Samisk arkiv finansieres med bevilgning over statsbudsjettet og tilskudd fra Kautokeino kommune.

Samisk arkiv ivaretar interesser på arkivfeltet for det samiske samfunnet og den samiske kulturen. Arkivet har et særskilt ansvar for samiske privatarkiver, og depotansvar for Kautokeino kommunes historiske arkiv. Samiske privatarkiver omfatter blant annet arkiver etter privatpersoner, organisasjoner, institusjoner og bedrifter. Virksomheten ved Samisk arkiv har særlig vært rettet mot de samiske forsk­nings- og utdanningsinstitusjonene. Det er planlagt en utvidelse av aktiviteten ved Samisk arkiv, som blant annet vil bidra til at virksomheten blir rettet mot hele landet.

Arbeidsområdet for Samisk arkiv er ikke begrenset til arkiv i tradisjonell forstand, men omfatter også muntlig tradisjon, minneinnsamling, dokumentasjon av dagligliv og arbeidsprosesser som i dag er i ferd med å forsvinne. Arkivet arbeider også med å få lydfestet ord og uttrykk for senere bearbeidelse.

14.8.2 Bibliotek

Folkebibliotekvirksomheten i Norge er regulert av lov av 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek. Det offentlige biblioteklandskapet omfatter de kommunale folkebibliotekene og fylkesbibliotekene. Hver kommune skal etter lov av 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek § 4 ha et folkebibliotek. Den frie låneretten og gratisprinsippet er grunnleggende i folkebiblioteksektoren og skal sikre alle lik og fri tilgang til bibliotekenes ressurser. Det innebærer at alle fritt kan låne bøker og annet materiale i et hvilket som helst folkebibliotek. Bestemmelsen i lov om folkebibliotek § 1 om at folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem, er utgangspunktet for at de samlede ressursene er tilgjengelige for alle og ikke bare for den enkelte kommunes innbyggere.

Kultur- og kirkedepartementet har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, som har ansvaret for skolebibliotek og fag- og forsk­ningsbibliotek, initiert en gjennomgang av biblioteksektoren i Norge. ABM-utvikling har ferdigstilt en større utredning som skal følges opp av en stortingsmelding om bibliotekene. Utredningen peker blant annet på at det mangler grunnlagsstatistikk for å si noe om bibliotektjenester til den samiske delen av befolkningen. Regjeringen tar disse signalene på alvor og vil komme tilbake til spørsmålet i stortingsmeldingen om bibliotek.

14.8.2.1 Bibliotekutredningen

Utdannings- og forsk­ningsdepartementet (nåværende Kunnskapsdepartementet) og Kultur- og kirkedepartementet fastsatte i 2004 mandat for utredning av et samlet bibliotekfelt. Mandatet for utredningen ble utformet i samsvar med de premissene som ble lagt til grunn i St.meld. nr. 48 (2002 – 2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Utredningen ble utført av ABM-utvikling på oppdrag fra de to departementene, og Bibliotekreform 2014 ble overlevert i september 2006.

De tre viktigste elementene i den foreslåtte bibliotekreformen er felles nasjonale digitale tjenester, reform av bibliotekstrukturen i Norge for å gi et bedret tilbud gjennom sterkere bibliotek og kompetansemiljøer og kompetanseutvikling for ansatte.

Samisk bibliotektjeneste er utfyllende omtalt i utredningens Del II Norgesbiblioteket – nettverk for kunnskap og kultur. Omtalen bygger på en egen delutredning om samisk bibliotektjeneste. I Bibliotekreform 2014 Del II blir det understreket at målsettingen, både fra norske myndigheters og Sametingets side, er et bedre bibliotektilbud for den samiske befolkningen. Utredningen viser til at bibliotekloven ikke pålegger bibliotekene å ta et spesielt ansvar for den samiske befolkningen, men identifiserer brukerne som «alle som bor i landet».

Utredningen legger vekt på at det er vanskelig å vurdere bibliotektjenestene til den samiske befolkningen ettersom den nasjonale bibliotekstatistikken ikke fanger opp samiskspråklig materiale som egen kategori. Skolebibliotekene har ansvar for å sørge for et lett tilgjengelig, bredt tilbud av samiskspråklige læringsressurser og litteratur til bruk i skolearbeid og til fritidslesing. Folkebibliotekene må kartlegge behovet for samisk bibliotektjeneste i sine kommuner, særlig dersom det er samiske barn i skoler og barnehager. Bibliotekene bør også undersøke hvor samisk materiale er tilgjengelig og eventuelt bygge opp egne samlinger med samisk materiale ut fra lokale behov.

Utredningen peker også på at det er en særlig utfordring å formidle samisk litteratur til unge lesere, siden produksjonen av ny litteratur er liten. Utredningen anbefaler derfor at det tas et initiativ fra norsk side for å få gjeninnført en nordisk innkjøpsordning for samisk litteratur. Ifølge utredningen bør Norge, som landet med størst andel samisktalende, ta et initiativ for å få en slik ordning på plass. Aktuell forvalter av en slik ordning er Nordisk Ministerråd. Kultur- og kirkedepartementet vil vurdere hvordan denne anbefalingen i utredningen kan følges opp.

I høringsuttalelsen til Bibliotekreform 2014 beklager Sametinget at samisk språk og kultur bare er sporadisk nevnt i Del I av utredningen. Sametinget mener det er behov for et eget samisk kompetanseutviklingsprogram. Sametinget mener også at bibliotekloven bør endres slik at den gir klare føringer for bibliotekenes ansvar for den samiske befolkningen.

Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av Bibliotekreform 2014 i en egen stortingsmelding.

14.8.2.2 Samisk spesialbibliotek

Oppbyggingen av Samisk spesialbibliotek startet opp i 1950-årene ved Karasjok folkeboksamling. Fra 1983 ble avdelingen et eget statsfinansiert bibliotek, og i 2000 ble biblioteket en del av Sametingets administrasjon i Karasjok. Samlingen består av over 35 000 bind i tillegg til tidsskrifter, aviser og lyd- og bildemedier. Samisk spesialbibliotek er et tilbud til samer i og utenfor de tradisjonelle samiske bosettingsområdene, til den øvrige befolkningen og til lånere i utlandet. Tjenestene er primært rettet mot andre bibliotek. Biblioteket skal være et kompetansesenter for samisk litteratur og samisk bibliotektjeneste, og virksomheten skal omfatte alle samiske språk og dialekter.

14.8.2.3 Samiske bokbusser

I dag er det seks samiske bokbusser som mottar driftstilskudd fra Sametinget, i Karasjok, Porsanger, Kautokeino, Tana/Nesseby, Kåfjord, lulesamisk område og sørsamisk område. Bokbussene kompletterer bibliotekenes tjenester i områder med spredt samisk bosetting, og er et viktig ledd i arbeidet med å gjøre bibliotektjenesten tilgjengelig for alle. Sametinget forvalter både driftsstøtte og investeringsstøtte til bokbussen. Bevilgningen er på 5,9 mill. kroner i 2008.

14.8.2.4 Tilskudd til samisk bibliotekmateriale

Sametinget har i 2008 satt av 200 000 kroner i tilskudd til samisk bibliotekmateriale. Målgruppen er folke- og skolebibliotek som ønsker å bygge opp samlinger med samisk bibliotekmateriale. Hensikten med ordningen er å styrke bibliotektjenestene til den samiske befolkningen der de bor, og å motivere lokale bibliotek til å ta ansvar for sine samiske brukere. I 2008 prioriterer Sametinget folke- og skolebibliotek i det sørsamiske området og Deichmanske hovedbibliotek i Oslo.

14.8.2.5 Fylkesbibliotekene

Finnmark fylkesbibliotek har en generell samarbeidsavtale med Samisk spesialbibliotek. Finnmark fylkesbibliotek kjøper inn materiale både på samisk språk og om samiske forhold.

Troms fylkesbibliotekhar fra desember 2006 hatt en rådgiver/prosjektleder for Samisk bibliotektjeneste i Troms i 50 pst. stilling på ája samisk senter i Kåfjord kommune. Prosjektlederen skal arbeide mot de andre bibliotekene i Troms for å gjøre samisk litteratur og kultur mer synlig og bygge opp kompetanse om samiske bibliotektjenester. Videre skal det lages en nettside for tjenesten, og Troms fylkesbiblioteks samiske kildeveileder skal vedlikeholdes og videreutvikles. Det skal også bygges opp en mediestamme på samisk og om samiske forhold, spesielt om sjøsamiske forhold. Troms fylkeskommune bidrar også til finansieringen av bokbussene i fylket.

Nordland fylkesbibliotek har drevet sørsamisk bokbussvirksomhet siden 1995. Den sørsamiske bok- og kulturbussen Gærjah formidler sørsamisk kultur og litteratur i ti kommuner i Nordland og Nord-Trøndelag. Fylkesbiblioteket samarbeider med Villhelmina kommune og Västerbotten län i Sverige om flere kulturprosjekter i bokbuss.

Nord-Trøndelag fylkesbibliotek samarbeider aktivt i nettverk med aktører i Trøndelag som ønsker å bedre tilgang til informasjon om sørsamisk kultur og samfunnsliv.

Sør-Trøndelag fylkesbibliotek har spesifisert målsetningen for bibliotektjenester til det sørsamiske språkområdet i virksomhetsplanen. Fylkesbiblioteket skal følge opp arbeidet med en plan for bibliotektilbudet til sørsamer og utvikle skisse til nytt prosjekt med mobilt bibliotektilbud til et samisk delprogram under EU-programmet Interreg 2007 – 2013. Biblioteket planlegger en sørsamisk portal på Kulturnett Trøndelag.

14.8.2.6 Andre bibliotek

En del biblioteker arbeider aktivt med samisk kultur, for eksempel gjennom utstillinger, lesninger og markeringer, særlig i forbindelse med Samefolkets dag 6. februar. For eksempel ser Tromsø bibliotek og byarkivdet som viktig å kjøpe inn det meste som kommer av samiske bøker, film og musikk med sikte på å bygge opp en god, samisk samling. Hamarøy bibliotekhar en egen samisk boksamling, og kjøper så langt mulig inn all litteratur som er gitt ut på lulesamisk.

14.8.2.7 Samisk bibliografi

I NOU 1987:34 Samisk kultur og utdanning ble det slått fast at det er stort behov for en bibliografi som gir en samlet oversikt over nye og gamle samiske dokumenter. Samisk litteratur hadde til da blitt mangelfullt registrert, og registreringen var spredt i ulike oppslagsverk, tidsskriftindekser og nasjonalbibliografier. Samisk bibliografi er en viktig dokumentasjon av samisk kultur og samisk kulturarv i Norge. Samisk bibliografi er også et ledd i utviklingen av samisk bibliotekvirksomhet og informasjonsvirksomhet for den samiske befolkningen.

Arbeidet med Samisk bibliografi ble ivaretatt av Universitetsbiblioteket i Trondheim fra 1979 til 1992. I 1993 ble Nasjonalbiblioteket pålagt å videreføre arbeidet innenfor rammen av Nasjonalbiblioteket.

Samisk bibliografi er en fortegnelse over litteratur på samisk, og på norsk og andre språk når emnet er samiskrelevant. Med samiskrelevant litteratur menes litteratur som direkte berører samiske forhold. Med samiskspråklig litteratur forstås alle ulike språkformer av samisk.

Bibliografien dekker utgivelser i Norge i perioden 1945 – 1987 og fra 1993 til i dag. Fra 1993 bygger bibliografiens omfang på lov av 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument (pliktavleveringsloven).

Samisk bibliografi mangler registreringer for årene 1988 – 1992. Ansvaret for bibliografien var da uavklart. Dette er svært viktige år i samenes historie i Norge, blant annet ble Sametinget opprettet i 1989. Kultur- og kirkedepartementet vil be Nasjonalbiblioteket om å presentere en plan for å fullføre Samisk bibliografi for denne perioden.

Nasjonalbiblioteket har konkrete planer om å forbedre registreringsverktøyet for bibliografiene. Dette vil effektivisere arbeidet og gjøre informasjonen om innholdet i Samisk bibliografi raskere tilgjengelig. I tillegg vil dette være et enklere utgangspunkt for å videreutvikle samarbeidet om en felles samisk bibliografi for hele Sápmi.

Samisk bibliografi samarbeider med Samisk spesialbibliotek om gjensidig faglig bistand og rådgiving.

14.8.3 Museer

14.8.3.1 Museumsreformen – konsolidering

De siste årene har den såkalte museumsreformen preget den offentlige innsatsen på museumsområdet. I St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving og i de påfølgende statsbudsjettene blir det skissert en prosess for regional konsolidering av museene og etablering av nasjonale nettverk. Målet er en institusjonsstruktur med vesentlig færre og dermed faglig og administrativt sterkere enheter enn i dag. Museumsreformen er forankret i bevaring og styrking av lokalt engasjement og deltakelse i kulturvernet, styrking av faglig kompetanse på regionalt nivå og utvikling av nasjonale nettverk.

Sametinget har gjentatte ganger etterlyst det samiske perspektivet i museumsreformen. Sametinget ønsker blant annet en større andel av de økonomiske virkemidlene knyttet til konsolideringsprosessen, jf. Sametingets årsmelding 2007 (punkt 6.5).

Sametinget står fritt til å prioritere midler til den samiske museumsreformen innenfor bevilgningen til samiske kulturformål over kap. 320, post 53, som er betydelig økt de siste årene. Regjeringen vil imidlertid i minst mulig grad legge føringer på midlene til samiske kulturtiltak som overføres til Sametinget, og det vil derfor ikke bli lagt særskilte føringer knyttet til den samiske museumsreformen på bevilgningen fra Kultur- og kirkedepartementet. Kultur- og kirkedepartementet vil samtidig peke på at departementet er kjent med de store faglige og organisatoriske utfordringene som ligger i den samiske museumsreformen, og erkjenner at det er behov for en generell styrking av de samiske museene. Det er opp til Sametinget å prioritere mellom disse og andre behov på det samiske kulturfeltet innen de midler som stilles til disposisjon.

14.8.3.2 Museer under Sametingets forvaltning

Som et ledd i arbeidet med dokumentasjon og bevaring av samisk kultur står museene i en særstilling. Sametinget har gjort et omfattende arbeid med å forberede en konsolidering av de samiske museene. Prosessen gjennomføres i tråd med føringene for museumsreformen i norsk museumssektor, jf. St.meld. nr. 22 (1999 – 2000). Gjennom den samiske museumsreformen konsolideres museene i større museumssiidaer med felles driftsstyre, en daglig leder og en arbeidsgiver for de ansatte. Reformens formål er faglig kvalitetsheving og administrativt sterkere enheter. Gode rammebetingelser er grunnleggende for den videre utviklingen av de samiske museene.

Sørsamisk museumssiida (Saemien Sijte i Snåsa) og Nordvestsamisk museumssiida har gjennomført konsolideringen i 2006 og har fått en økning på 0,5 mill. kroner hver i tilskuddet fra Sametinget for 2007. I Nordvestsamisk museumssiida inngår Kautokeino bygdetun (Guovdageainnu gilisilju), De samiske samlinger (Sámiid Vuorka-Dávvirat), Kokelv sjøsamisk museum og Porsanger museum.

Museene Varanger samiske museum (Várjjat Sámi Musea), Tana museum (Deanu Musea), Savio-museet og Østsamisk museum (Nuõrttsaámi múzei) i Neiden, som er under bygging, skal inngå i Tana og Varanger museumssiida.

ája Samisk Senter får samisk museumsansvar for Nord-Troms og nordlige Midt-Troms, Várdobáiki samisk senter får samisk museumsansvar for markasamiske områder i Nordre Nordland, det sørlige Midt-Troms og Lofoten og Vesterålen og árran lulesamisk senter får museumsansvar for lulesamisk og pitesamisk område.

14.8.3.3 Samisk museumslag og Samisk museumsforum

Samisk museumslag ble opprettet i 1989 som en forening for samiske museer og andre museer med samiske samlinger. Både museer under Sametingets forvaltning og andre museer er medlem i laget. I 2006 vedtok Samisk museumslag å gå inn i Norges museumsforbund. Laget arbeider med faglige spørsmål, blant annet i form av et årlig fagseminar, og arbeider ellers for å bedre samiske museers arbeidsforhold, blant annet ved å få økte bevilgninger til samiske museumsformål.

Mens Samisk museumslag har vært en frittstående organisasjon, har Sametinget i tillegg opprettet et Samisk museumsforum, som er et samarbeidsorgan under Sametinget. Her er bare museer under Sametingets forvaltningsansvar medlemmer.

14.8.3.4 Museer med samiske samlinger og utstillinger

En rekke museer utenom Sametingets forvaltning forvalter en egen samisk samling eller samiske gjenstander som en del av sine samlinger. Særlig sentrale er samiske samlinger ved Norsk Folkemuseum, Tromsø museum og Friluftsmuseet ved Sverresborg. Andre museer som ser dokumentasjon av samisk som en særlig viktig oppgave, er blant andre Rørosmuseet og Alta museum.

For mange museer er dokumentasjon av samisk historie en viktig del av dokumentasjon av en flerkulturell virkelighet i regionen. Porsanger museum, som ble overført Sametingets forvaltning i 2004, formidler en trekulturell historie knyttet til samisk, kvensk og norsk bosetning i området. Også virksomheten ved Sør-Varanger museum er nært knyttet til den trekulturelle historien i området.

Nettverk for museer

Som et ledd i museumsreformen ble det etablert nasjonale nettverk som skal bidra til bedre faglig samordning og samarbeid. Både museer under Sametinget og andre museer som arbeider med samisk kultur, deltar i Nasjonalt museumsnettverk for minoriteter og kulturelt mangfold, som er etablert i 2007. I dette nettverket deltar ellers museer som arbeider med nasjonale minoriteter og nyere minoritetsgrupper. Det er etablert et tilsvarende nettverk for samiske museer. Dette nettverket er lagt under Sametingets forvaltning, og vil være åpent for alle museer som arbeider med samisk kultur.

Norsk Folkemuseums samiske samlinger

Norsk Folkemuseum er en av institusjonene som har samisk kultur som en viktig del av sitt arbeidsfelt, men uten å ha det som hovedfelt eller være underlagt Sametinget.

Museet har siden 1958 hatt et fast formidlingstilbud i form av en samisk basisutstilling. Den nåværende ble åpnet i 1990 og får i 2007 en ansiktsløfting. Utstillingen fikk i februar 2007 en helt ny samtidsdel, Samisk samtid, som bringer utstillingen helt opp til i dag hva angår formidlingen av politikk, kultur og samfunnsliv. Museets skoletjeneste har et fast undervisningsopplegg for den samiske utstillingen, og den er et av museets mest etterspurte og best besøkte skoletilbud. Museet har også en samisk plass i Friluftsmuseet. I tillegg til de faste utstillingstilbudene har museet praktisk talt hvert år en samisk tema- eller vandreutstilling.

Museet har et godt samarbeid med samiske institusjoner. Norsk Folkemuseum deltok i opprettelsen av Samisk museumslag i 1989 og har deltatt aktivt i samarbeidstiltak der.

Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Sørsamisk kultur har vært en del av virksomheten ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum siden 1930-tallet. Sverresborg har en sørsamisk avdeling i friluftsmuseet. Sverresborg har også en presentasjon av sørsamiske ski og samisk bruk av ski i utstillingen «På trønderski – skimuseet på Sverresborg». I basisutstillingen «Livsbilder» inngår gjenstander og fortellinger knyttet til samisk kultur. Sverresborg tar også inn temporære utstillinger om samisk kultur. Sverresborg har siden 2000 hatt et fast tilbud til skolene om presentasjon av samisk kultur. Skoletilbudet inngår i Den kulturelle skolesekken.

Sverresborg legger vekt på samarbeidet med sørsamiske organisasjoner og ressurspersoner når det gjelder aktiviteter knyttet til sørsamisk kultur. Museet samarbeider også med Saemien Sijte, Rørosmuseet, Jämtlands läns museum og Härjedalens fjällmuseum, som alle arbeider med sørsamisk kultur.

Tromsø museums samiske samlinger

Tromsø museum har en egen fagenhet for samisk etnografi. Fagenheten består både av gjenstander, fotografier, lyd, litteratur, muntlig og skriftlig informasjon og en rekke ulike arkiv. Arkiv og samlinger tilrettelegges for forsk­ning, studier og allmenn bruk. Målgruppene er både den samiske befolkningen og allmennheten.

Utstillingen «Samekulturen» er den første samlede beskrivelse av samisk kulturhistorie og var i sin tid banebrytende i presentasjonen av samisk historie og kulturtradisjon. Utstillingen skal anskueliggjøre samisk kulturutvikling fra de eldste kilder og fram til situasjonen i det 20. århundre.

Utstillingen «Sápmi – en nasjon blir til» gir en beskrivelse av den politiske samlingen for samene som et folk, en samling som har pågått siden midten av forrige århundre. Utstillingen er videreutviklet til et nettsted, særlig rettet mot bruk i skolen ( http://sapmi.uit.no).

Enkelte andre museer

Rørosmuseet har hatt samiske gjenstander i sin samling siden rett etter andre verdenskrig og har i dag en betydelig samling gjenstander og foto som dokumenterer samisk historie og virksomhet i regionen. Gjennom fylkesplanen for Sør-Trøndelag fylkeskommune har Rørosmuseet et særansvar for sørsamisk kulturhistorie, og fra og med 2002 har Rørosmuseet hatt en fagstilling i sørsamisk kultur og historie. I tillegg har Rørosmuseet per i dag en engasjert fagkonsulent for sørsamisk kultur og historie.

Perspektivet Museum tar utgangspunkt i Tromsø som et sammensatt område kulturelt, etnisk, språklig og religiøst. Det vil si at det samiske, i mer eller mindre grad, er naturlig til stede i mange av museets utstillinger og prosjekter. Perspektivet museum samarbeider med blant andre Varanger samiske museum, Arppa i Tromsø og Samisk språksenter i Ullsfjord.

Arbeidet med sjøsamisk og kvensk kultur og møtet mellom disse og andre kulturer er sentralt for Nord-Troms Museum. Nord-Troms Museum har satt i gang flere prosjekter som omfatter samisk kultur og historie. Museet samarbeider med Tromsø Museum om et flerårig forsk­ningsprosjekt for å belyse etnisitet langs kysten av Nord-Norge i jernalder og tidlig middelalder med fokus på relasjonen mellom samer og norrøne folk/nordmenn.

Sør-Varanger museum har samisk historie og kultur som en viktig del av sitt arbeidsområde. Sør-Varanger museums overordnede mål er å formidle kunnskap om og skape forståelse for grenselandets særegne natur og kulturhistorie med særlig vekt på områdets etnisk og kulturelle mangfold, i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng.

Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS arbeider innenfor bergkunst/forhistorie og lokalhistorie/nyere tids historie. I basisutstillingen presenteres samisk tro og religion knyttet til jaktritualer, runebommen og offersteder. Museet har også en presentasjon av Altasaken.

Boks 15.3 Samisk båtbygging og båtbruk

Samer har høstet av marine ressurser i århundrer. Samisk båtbygging og håndverk har vært viktige næringstilpasninger, spesielt i perioder der samene dominerte fjordområder hvor skogsressursene befant seg. Samene har gjennom bruk bidratt til båtteknologisk utvikling på linje med nordmenn og kvener.

Nordnorsk fartøyvernsenter i Gratangen i Troms har jobbet med temaet fra 2005, og en foreløpig konklusjon er at det er vanskelig å finne én båttype som kan betegnes som rent samisk. Marinearkeologen Christer Westerdahl definerte i 1987 samiske båter som « en båt med løpende søm, lett og bærbar farkost fra senere tid mellom 1600 – 1800-tallet funnet innenfor kjente samiske bosettingsområder»(Westerdahl 1987:7 – 8). Bordgangene var sydd sammen med rottæger eller reinsener. Dette kan finnes igjen i eldre elvebåter og tradisjonelle basker, begge båttyper som har vært inkludert i samisk kultur. Imidlertid vil fokus på én fortidig håndverksteknikk være svært begrensende. Kulturutvekslingen ser ut til å ha vært stor, så også havgående fartøy bør inkluderes som viktige i samisk historie. Båttyper fra vikingtid, fraktefartøy som jekt og fiskebåter som nordlandsbåt og sjark er alle nødvendige å forske på og dokumentere i samisk kontekst.

Kilde: Litteratur:Mathisen, Mariann/NNFB: «Fartøyvern og samisk båttradisjon, ikke samme båt?», foredrag ved seminaret «Samisk båt- og båtbyggertradisjoner» av Nordnorsk fartøyvernsenter i Gratangen 14.-16.3.2007.Westerdahl, Christer: «Et sätt som liknar them uti theras öfriga lefnadsart, om äldre samiskt båtbygge och samisk båthantering» Johan Nordlander-sällskapet, Umeå 1987.

14.9 Litteratur og forlagsvirksomhet

Støtte til samiskspråklig litteratur gis fra Sametinget. I tillegg til avsetningen til litteratur over tilskuddsordningen til utvikling av samisk litteratur (3,6 mill. kroner i 2008) forvalter Sametinget en egen tilskuddsordning for forlag som i all hovedsak utgir bøker på samisk. Det er avsatt 2,6 mill. kroner til dette i 2008.

Hovedmålet med ordningen er å sikre økt produksjon og bruk av samisk litteratur inkludert læremidler, herunder trykte og elektroniske læremidler, og å opprettholde og utvikle en stabil samisk forlagsbransje. Målet er også å bidra til kompetanseheving i bransjen og å styrke markedsføring og distribusjon av samiske utgivelser inklusive læremidler.

Tilskuddet tildeles på grunnlag av søknad fra samiske forlag som i hovedsak utgir bøker på samisk. Tilskuddet fordeles som grunntilskudd, tilskudd til kompetanseheving og tilskudd til markedsføring og distribusjon. Antall forlag som oppfyller kriteriene til samisk forlagsstøtte har økt fra tre i 2001 til sju forlag i 2006.

14.10 Festivaler og musikk

Sametinget overtok ansvaret for tilskudd til samiske musikkfestivaler i 2002. Sametinget har etablert en ordning med tilskudd til etablerte samiske festivaler. I 2008 har Sametinget satt av 1,8 mill. kroner til dette. Tilskuddene går også til andre typer festivaler enn musikkfestivaler. Sametingets tilskuddsordning for festivaler må likevel sies å være Sametingets viktigste støtteordning for samisk musikk. Samiske musikkfestivaler kan søke og få støtte fra festivalstøtteordningen under Norsk kulturfond etter samme kriterier som andre festivaler.

14.10.1 Støtte til musikkfestivaler og andre festivaler

Festivaler generelt har på mange måter innfridd en rekke kunst- og kulturpolitiske målsettinger. De formidler kunst av høy kvalitet til lav kostnad, de trekker store og nye publikumsgrupper til ulike kunstuttrykk, og de skaper regional kulturutvikling og identitet. Festivalene har i hovedsak blitt til etter lokale og regionale initiativ, og er forankret i stedlig kompetanse blant aktører med internasjonale nettverk. Dette har i større grad gitt regionale aktører mulighet til å påvirke kunstformingens kunstfaglige og verdimessige forutsetninger.

Riddu Riđđu-festivalen i Kåfjord kommune ble etablert i 1991. Festivalen har et sterkt fotfeste i den lokale sjøsamiske kulturen. Den er en viktig scene for samiske artister og scenekunstnere, en hovedscene for urfolks- og minoritetsmusikk fra de nordlige områdene i verden, og et viktig møtested for samer på Nordkalotten. Formålet med festivalen er å vise bredden og kvaliteten i samers og urfolks kulturuttrykk.

Musikkfestivalen i Kautokeino arrangeres ved påsketider hvert år. Festivalen startet i 1972, og har utviklet seg til å omfatte et vidt spekter av aktiviteter, fra samisk musikk og joik, til teaterforestillinger og konserter. Det arrangeres også Samisk Grand Prix der det konkurreres i joik og nyere samisk musikk.

Márkomeannu-festivalen i Evenes kommune skal fremme markasamisk kultur, og samtidig være en kulturaktør for hele Sápmi. Festivalen skal være identitetsskapende for folk i alle aldre, men likevel ha en særlig ungdomsprofil. Nordnorsk kulturråd har støttet Markomeannu-festivalen økonomisk i flere år, og Norsk kulturråd støttet festivalen i 2005.

Påskefestivalen i Karasjok er et årlig arrangement med lange historiske tradisjoner. I tillegg til konkurranser i reinkappkjøring blir det arrangert en rekke konserter, utstillinger og teaterforestillinger.

Samisk filmfestival i Kautokeinohar vært arrangert elleve ganger, og arrangeres av stiftelsen Samisk filmfestival. Stiftelsen eies av Samisk filmforbund og Kautokeino kommune. Sametinget har gitt prosjektstøtte til festivalen.

14.10.2 Rikskonsertene

Samisk musikk er en integrert del av Rikskonsertenes virksomhet. Rikskonsertene både formidler til den samiske befolkningen og samarbeider med samiske kunstnere.

Via skolekonsertordningen bringer Rikskonsertene alle musikkuttrykk, inkludert samiske, til den samiske befolkning i Norge. Skolekonsertene er et tilbud til alle norske grunnskoler, og alle kommuner med samisk bosetting er med i ordningen. Alle barn i grunnskolen mottar to konserter i året. Skolekonserter med samisk musikk spres til hele landet, og en del av disse omhandler for eksempel joiketradisjonen.

I tillegg mottar arrangører innenfor de samiske regionene invitasjon til årlig nasjonal arrangørkonferanse og gis løpende anledning til å motta kveldskonserter fra Rikskonsertene. Eksempler på slike arrangører er Samisk musikkfestival (Kautokeino), Sap-musikk (Karasjok), festivalen Riddu Riđđu og Samisk videregående skole.

14.10.3 Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans

I 2005 vedtok Stortinget å støtte regjeringens forslag til etablering av en nasjonal scene for folkemusikk og folkedans i Oslo. Initiativet kom fra folkemusikkmiljøet, men både det samiske og det flerkulturelle miljøet er integrert i tiltaket. Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans ble opprettet våren 2007 som en stiftelse. Den samiske organisasjonen Juoigiid Searvi er blant stifterorganisasjonene (sammen med Landslaget for Spelemenn, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Noregs Ungdomslag og Samspill International Music Network). Institusjonens virksomhet skal omfatte tradisjonell og eksperimentell norsk og samisk folkemusikk og folkedans, og folkemusikk og folkedans med utenlandsk opphav.

Riksscenen skal være en profesjonell scene, en aktiv formidler og et kompetent produksjonssted. Den skal også være sosial samlingsplass for utøvere og publikum og fungere som brobygger mellom aktører og miljø. Riksscenen flytter i august 2009 inn i nye, tilpassede lokaler i Schous kulturbryggeri på Grünerløkka i Oslo. Riksscenen er organisert med et styre og et rådgivende organ, Riksscenerådet.

14.10.4 Orkestrene

Symfoniorkestrene har sin kjernevirksomhet innenfor den vestlige kunstmusikken, og for de fleste orkestrene har musikk utover denne tradisjonen vært lite representert, med noen unntak. Flere av orkestrene kan likevel vise til «cross over»-produksjoner mellom klassisk symfonisk musikk og andre sjangere som kan åpne for et større mangfold i produksjonen. For eksempel har Tromsø Symfoniorkester hatt samarbeidsproduksjoner med innslag av joik og samisk musikk, både ny og tradisjonell, blant annet under Nordlysfestivalen.

14.11 Scenekunst

Når det gjelder samisk scenekunst, er det en særskilt utfordring at det ikke finnes noen sterk teatertradisjon i det samiske området. Sametinget gir støtte til to samiske teatre, Beaivváš Sámi Teáhter, som spiller på nordsamisk, og Sydsamisk teater, som spiller på sørsamisk og norsk.

14.11.1 Beaivváš Sámi Teáhter

Beaivváš Sámi Teáhter ble etablert som fri scenisk gruppe i 1981, og har fått støtte over statsbudsjettet fra 1987. Beaivváš Sámi Teáhter skal fremme teatervirksomhet på samisk språk og på den måten formidle samisk kultur. Teatret skal dekke de samiske områdene i Norge, men arbeider også til en viss grad i de samiske områdene i nabolandene. Beaivváš teatertradisjon bygger særlig på samisk språk, samisk fortellertradisjon og joikens ulike former.

Etter en gjennomgang i 2005 konkluderte Beaivváš Sámi Teáhter med at man vil arbeide for tre tiltak for å ivareta Beaivváš’ unike muligheter: Nytt teaterbygg, rekruttering og utdanning av samisktalende skuespillere og økt budsjett.

Fra budsjettåret 2002 ble det forvaltningsmessige ansvaret for Beaivváš Sámi Teáhter overført Sametinget. Staten ved Kultur- og kirkedepartementet eier fortsatt 40 pst. av aksjene i teatret. De øvrige aksjene er fordelt på Kautokeino kommune med 40 pst. og Samenes Landsforbund og Norske Samers Riksforbund med 10 pst. hver.

Det er nå Sametinget som har ansvar for finansieringen av driften og forvaltningen av teatret. Etter Kultur- og kirkedepartementets vurdering er det derfor Sametinget som bør ha det statlige eierskapet i teatret. Kultur- og kirkedepartementet anbefaler derfor at departementets aksjepost i Beaivváš Sámi Teáhter overføres til Sametinget vederlagsfritt. Dette forslaget vil bli nærmere omtalt i en egen stortingsmelding om scenekunst som Kultur- og kirkedepartementet vil legge fram.

14.11.2 Sydsamisk Teater – Åarjelhsaemien Teatere

Sydsamisk Teater ble stiftet i 1985 av samer fra Norge og Sverige. Teatret er et scenekunsttilbud til den sørsamiske befolkningen og innehar en viktig funksjon når det gjelder styrking av sørsamisk språk og identitet. Teatret har sete på Mo i Rana og i Tärnaby. Sydsamisk teater er et prosjektteater, men har fra 2006 fått permanent driftstilskudd fra Sametinget.

14.11.3 Riksteatret

Riksteatrets virksomhet er bredt anlagt, og Riksteatret legger vekt på å ha et repertoar som angår alle. Samiske sceneuttrykk skal inngå som en del av Riksteatrets virksomhet, og det er derfor planlagt en samproduksjon av William Shakespeares «Stormen» med Riksteatret og Beaivváš Sámi Teáhter i 2009. Ensemblet skal da bestå av skuespillere fra Beaivváš Sámi Teáhter og Riksteatret.

14.11.4 Andre teatre

Hålogaland Teater er regionteater for Troms og Finnmark og ligger i Tromsø. Teatret turnerer regelmessig, og samisk kultur og samisk kulturs betydning i regionen gjenspeiles i oppsetningene ved teatret. Hålogaland Teater har jevnlig gjestespill med samiske kunstnere, og Beaivváš Sámi Teáhter spiller på Hålogaland Teaters scener når teatret er i Tromsø.

Nordland Teater og Sydsamisk Teater (Åarjelhsaemien Teatere) har hatt et fast samarbeid praktisk og kunstnerisk siden 1999. Begge teatrene er lokalisert i Mo i Rana. Sydsamisk Teater har kontorplass i Nordland Teaters nye bygg. Nordland Teaters turneorganisasjon, utstyr og transportmidler blir benyttet av begge teatrene. Begge teatrene får styrket spisskompetanse gjennom faglig utveksling. Samarbeidet fungerer også som brobygger mellom den samiske og norske kulturen i fylket.

Også Hedmark Teater har en fast samarbeidsavtale med Sydsamisk Teater. Blant annet bidrar Hedmark Teater i 2007 med teknikk i et prosjekt Sydsamisk Teater gjennomfører i Elgå i Engerdal kommune.

14.12 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

14.12.1 Institusjoner under Sametingets forvaltning

Samisk kunst blir både ivaretatt gjennom museene og, særlig når det gjelder samtidskunst, i kulturhusene. To museer under Sametingets forvaltning har ansvar for samisk kunst spesielt. Dette er De samiske samlinger/Samisk Kunstmuseum i Karasjok og Savio-museet.

Nordvestsamisk museumssiida har i De samiske samlinger/Samisk Kunstmuseum i Karasjok nærmere 800 kunstverk. Størstedelen av disse verkene er samisk samtidskunst. Sametinget vedtok i 1996 at De samiske samlinger i Karasjok og Samisk Kunstmuseum skulle samlokaliseres, men at faglig ansvar og de faglige funksjonene skulle holdes atskilt fra museets øvrige drift (se omtale av byggesaker kap. 14.6).

Saviomuseet, som inngår i Sør-Varanger museum i Kirkenes, har en samling med 355 verk av den samiske kunstneren John Savio.

I tillegg bygger Sametinget opp om samisk samtidskunst gjennom støtte til samiske kunstnere, jf. kap. 14.13

Sametinget gir også støtte til Samisk kunstnersenter (Sámi Dáiddaguovddáš). Samisk kunstnersenter er en stiftelse eid av Samiske Kunstneres Forbund (Sámi Dáiddačehppiid Searvi). Det overordnede målet for Samisk kunstnersenter er å formidle samisk kunst og å fremme kunstnernes kår gjennom å øke salget av kunst. Kunstnersenteret har hvert år ca. elleve større separatutstillinger. Nær 70 samiske kunstnere over hele landet er knyttet til Samisk kunstnersenter.

14.12.2 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har ikke egne satsinger som gjelder samisk kultur, men samiske kunstnere er representert i utstillinger på lik linje med andre kunstnere. For eksempel har Iver Jåks en svært sentral plassering i den nye, faste utstillingen «Kunst 4».

De samiske kunstnerne Iver Jåks og John Savio er representert i museets samling med til sammen 87 verk. I samlingene er det også en rekke verk med motiv fra samisk kultur av kunstnere som Kaare Espolin Johnson, Frederik Collett, Rolf Nesch, Thor Erdahl, Kåre Kivijärvi og Per Kleiva.

14.12.3 Nordnorsk kunstmuseum

Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø har ansvaret for å skape interesse for og øke kunnskapen om billedkunst og kunsthåndverk i hele den nordnorske landsdelen. Museet har også samiske kunstnere i sin samling og arrangerer både separate og kollektive utstillinger med samiske kunstnere.

Kilde: Kenneth Hætta.

14.12.4 Tradisjonelt håndverk

På oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet er det gjennomført en utredning av feltet tradisjonelt håndverk fra et kulturpolitisk, utdanningspolitisk, miljøpolitisk og næringspolitisk ståsted. Utredningen ble overlevert departementet i november 2007. I rapportens beskrivelse av utfordringer på feltet og anbefalinger til tiltak, inngår samiske håndverkstradisjoner på lik linje med utfordringer for øvrige håndverkstradisjoner i Norge.

14.12.5 Utsmykking av offentlig rom

Som en del av den ordinære virksomheten med utsmykking av offentlige bygg og rom arbeider Kunst i offentlige rom, KORO (tidligere Utsmykkingsfondet), også med bygg som skal formidle samisk kultur, historie og identitet. Det mest kjente eksemplet er utsmykkingen av Sametingsbygningen, der det er en rekke kunstverk, av både samiske og norske kunstnere. Sametinget fikk for øvrig Nordnorsk Arkitekturpris for 2002. Bygningen gir en interessant nytolkning av forholdet til landskap, og av tradisjonelle former og materialbruk.

KORO arbeider også med et utsmykkingsprosjekt ved Østsamisk museum i Neiden. Utsmykkingen blir ivaretatt også i nytt vitenskapsbygg i Kautokeino (se boks 12.1).

14.13 Samiske kunstnere

Som nevnt i kap. 14.2 kan samiske kunstnere og kulturutøvere som søker om støtte fra ordninger under Sametingets forvaltning, også søke støtte gjennom nasjonale ordninger. Dette gjelder blant annet samiske kunstnerstipend, og det gjelder søkere til stipend som fordeles gjennom vederlagsordninger der samiske kunstnerorganisasjoner forvalter en andel.

14.13.1 Samiske kunstnerstipend

Samiske kunstnere kan søke og bli tildelt alle typer stipend og garantiinntekter som blir bevilget over Kultur- og kirkedepartementets budsjettkapittel 321. I tillegg forutsettes samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag dekket gjennom Kultur- og kirkedepartementets årlige bevilgning til Sametinget.

De generelle prinsippene for kunstnerpolitikken i Norge ligger til grunn ved Sametingets forvaltning av midler til kunstnerstipend som blir bevilget over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Forhandlingsrett for kunstnerorganisasjonene blir videreført av Sametinget eller organ under Sametinget, og det skal være kunstnerrepresentasjon i tildelingsorganet for stipendene. Stipendene skal tildeles etter innstilling fra sakkyndige komiteer oppnevnt av kunstnerorganisasjonene.

Sametinget inngikk i 2004 en åtteårig samarbeidsavtale med samiske kunstnerorgansiasjonene ved Samisk kunstnerråd. Avtalen består av en hovedavtale med generelle bestemmelser og en samisk kunstneravtale, som omfatter bestemmelser om årlige forhandlinger om blant annet organisasjonsstøtte til samiske kunstnerorganisasjoner, stipendordninger, vederlagsordninger og kunstfond.

Støtte fra Sametinget til samiske kunstnere blir i hovedsak gitt gjennom den samiske kunstneravtalen. Formålet med avtalen er å utvikle et godt og mangfoldig samisk kulturliv og legge forholdene til rette for skaping og formidling av samisk litteratur, musikk, dans, teater, film, bildende kunst og kunsthåndverk. Samisk kunstnerråd er en paraplyorganisasjon for fem samiske kunstnerforeninger – Samisk forfatterforening (Sámi Girječalliid Searvi), Samiske Kunstneres Forbund (Sámi Dáiddačehpiid Searvi), Juoigiid Searvi (som organiserer joikere), Samisk teaterforening (Sámi Teáhtersearvi) og Foreningen Samiske Komponister.

Samisk kunstnerråd fordeler tilskudd til kunstnerforeningene og administrerer kunstnerstipender og utstillingsvederlag.

Som en del av kunstneravtalen avsettes midler til et samisk kunstfond. Midlene skal brukes til utvikling av kunstnæringen. Formålet med avsetningen er å støtte initiativ for å øke verdiskapningen innen den samiske kunstnæringen. Retningslinjer for bruk av midler i kunstfondet godkjennes av Sametingsrådet etter drøfting mellom Samisk kunstnerråd og Sametinget. Når retningslinjene er godkjent, overføres midlene til Samisk kunstnerråd.

Sametinget avsetter også årlig midler til en innkjøpsordning for samisk billedkunst. Ordningen har egne innkjøpskonsulenter.

14.13.2 Undersøkelse om kunstneres inntekts- og arbeidsforhold

Samiske kunstnere er omfattet av en undersøkelse av kunstneres inntekts- og arbeidsforhold som Telemarksforskning-Bø gjennomfører på oppdrag av Kultur- og kirkedepartementet. Undersøkelsen skal kartlegge, beskrive og analysere arbeids- og inntektsforholdene blant kunstnerne og blant annet gi særskilt informasjon om ulikheter mellom og innen kunstnergruppene, lavinntektsgrupper og bruken av trygdeordninger og pensjonsforhold. Undersøkelsen vil i hovedsak omfatte medlemmene i kunstnerorganisasjonene, men det tas også sikte på å finne frem til uorganiserte kunstnere.

Kunstnerundersøkelsen er utformet med sikte på å kunne gi informasjon om arbeids- og inntektsforholdene for samiske forfattere, skuespillere, musikere, komponister, billedkunstnere og filmarbeidere som er medlem av organisasjonene under Samisk kunstnerråd. Resultatene fra undersøkelsen skal foreligge før sommeren 2008.

14.13.3 Bibliotekvederlag

Samisk forfatterforening, Samiske kunstneres forbund og Samisk faglitterær forfatter- og oversetterforening er blant kunstnerorganisasjonene som forhandler om og mottar bibliotekvederlag for offentlig utlån av opphavsmennenes verk. Vederlaget utbetales til fond forvaltet av foreningene, som fordeler midlene videre som stipend etter søknad fra rettighetshaverne.

14.13.4 Visningsvederlag

Staten gir vederlag gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet for offentlig visning av eksemplarer i offentlig eie av verk av billedkunst, kunsthåndverk og fotografiske verk. Det samme gjelder for offentlig visning av slike eksemplarer som er eid av institusjoner som mottar støtte fra det offentlige.

Samiske kunstneres forbund er blant kunstnerorganisasjonene som forhandler om og mottar visningsvederlag. Vederlaget blir viderefordelt som støtte til kunstnere.

14.14 Prosjektstøtte

Det er en forutsetning for et nyskapende og mangfoldig kulturliv at myndighetene legger til rette for et bredt spekter av enkeltstående prosjekter, frie grupper og andre ikke-institusjonaliserte tiltak. Tildelingen av prosjekttilskudd til det såkalte frie feltet skjer i hovedsak gjennom Norsk kulturfond og andre ordninger under Norsk kulturråd, men også Kultur- og kirkedepartementet, andre underliggende instanser og ikke-statlige virksomheter og organisasjoner tildeler slike tilskudd.

14.14.1 Norsk kulturfond

Norsk kulturfond har som formål å stimulere skapende virksomhet innenfor litteratur og kunst, verne om kulturarven og formidle kulturgodene til så mange som mulig. I 2008 skal det fordeles totalt ca 340 mill. kroner gjennom fondet. I arbeidet med å forvalte Norsk kulturfond blir det lagt vekt på å støtte nyskapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer, nye formidlingsmåter og kulturelt mangfold.

1992 var det siste året Norsk kulturråd hadde en egen avsetning for samisk kultur og et eget fagutvalg for samisk kultur. I 1993 ble ansvaret for forvaltningen av både fondsmidler og driftsmidler, i underkant av 5 mill. kroner, overført til Sametinget, som opprettet et Samisk kulturråd 6 og et Samisk kulturfond (jf. kap. 14.14.2). I den første tiden etter overføringen var Kulturrådets holdning at søknader som tidligere ville vært behandlet i forhold til avsetningen til samisk kultur, skulle henvises til Sametinget/Samisk kulturråd. I praksis har det imidlertid vært slik at søknader vedrørende samisk kunst og kultur/kulturvern fortsatt kommer inn, vurderes og får tilskudd fra Kulturfondet.

Søknader til Norsk kulturråd vedrørende samisk kunst og kultur/kulturvern vurderes i forhold til de kriterier som gjelder for tilskudd fra Norsk kulturfond, og for de særskilte ordningene som rådet forvalter. Alle prosjektsøknader vurderes primært på innhold, tematisk orientering og faglig forankring. Hvorvidt prosjektene har fått støtte fra Sametinget eller ikke, blir ikke tillagt vesentlig vekt i Kulturrådets vurdering av søknader. På kunstområdene vurderes innkomne søknader fra de samiske kunstmiljøene ut fra de samme kunstfaglige kriteriene som øvrige søknader.

Norsk kulturråd gir støtte til prosjekter på hele kulturfeltet. De siste årene har Kulturrådet gitt støtte til samiske prosjekter på musikk-, litteratur-, billedkunst-, scenekunst- og kulturvernfeltet.

14.14.2 Søkerbaserte tilskudd fra Sametinget til kulturutvikling

Ved opprettelsen av Samisk kulturråd i 1993 ble forvaltningen av Norsk kulturråds avsetning til samisk kultur overført Sametinget. Samisk kulturråd er nå nedlagt. Sametinget gir søkerbaserte tilskudd gjennom sju tilskuddsordninger innen litteratur, musikk, billedkunst/duodji, teaterformål, barns oppvekstvilkår, andre kulturtiltak og samiskspråklige tegneserier. Ordningene forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre, som har delegert fullmakt til Sametingets administrasjon i enkeltsaker. Den faglige vurderingen av prosjekter som behandles i tilskuddsstyret, blir gjort av Sametingets ulike fagteam. Sametingsrådet er klageinstans.

14.15 Sektorovergripende tiltak

14.15.1 Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken er en kultur- og skolepolitisk satsing som skal bidra til at alle elever i den norske grunnskolen får møte et bredt spekter av profesjonell kunst og kultur i skolehverdagen. Satsingen forutsetter et tett samarbeid mellom kultur- og skolesektoren. Tilbudet skal speile det kulturelle mangfoldet i samfunnet samtidig som ordningen i størst mulig grad skal forankres lokalt. Prinsippene som ligger til grunn for ordningen er omtalt i St.meld. nr. 38 (2002 – 2003) Den kulturelle skulesekkenog Innst. S. nr. 50 (2003 – 2004), og oppdatert i St.meld. nr. 8 (2007 – 2008) Kulturell skulesekk for framtida.

Flere tiltak i Den kulturelle skolesekken representerer samisk kunst og kultur. Blant annet har Rikskonsertenes skolekonserter turnert med oppsetningen «Med joik som utgangspunkt», Nordland fylkesbibliotek har samarbeidet med Skolesekken om litteraturformidlingsprosjekter og formidling av samisk teater gjennom sørsamisk bokbuss, og Sverresborg Trøndelag Folkemuseum har et fast opplegg for skoleklasser knyttet til samisk kultur.

Den kulturelle skolesekken ble evaluert av forsk­ningsinstituttet NIFU-STEP i 2006. I et høringssvar til evalueringen gir Sametinget uttrykk for at den samiske dimensjonen ikke er godt nok ivaretatt i styringsdokumentene til Den kulturelle skolesekken og heller ikke i evalueringsrapporten. Sametinget viser til statens forpliktelser gjennom Grunnlovens § 110 a og etterlyser grep som vil sikre at samiske kunst- og kulturuttrykk forblir varige og integrerte elementer i Den kulturelle skolesekken. Sametinget ønsker tildeling av egne midler på lik linje med fylkeskommunene og etterlyser også sentrale prosjektmidler til samiske kulturinstitusjoner.

Samisk innhold i Den kulturelle skolesekken er drøftet nærmere i St.meld. nr. 8 (2007 – 2008) Kulturell skulesekk for framtida. Det blir der lagt vekt på at samiske kunst- og kulturuttrykk skal være en integrert del av Den kulturelle skolesekken, og at det er et mål med mer samisk kunst og kultur i ordningen. Kultur- og kirkedepartementet vil se til at fylkeskommunenes ansvar for samisk kultur kommer klart frem i føringene for tildelingene til fylkeskommunene. Departementet mener videre at ansvaret for målet om mer samisk kunst og kultur i Den kulturelle skolesekken best kan sikres gjennom et samarbeid mellom Sametinget og fylkeskommunene og gjennom klare føringer fra Kultur- og kirkedepartementet for bevilgningen av spillemidler. Departementet understreker videre at det må knyttes kontakter mellom samiske kulturaktører og andre aktører på regionalt og nasjonalt nivå, for eksempel Rikskonsertene og Norsk scenekunstbruk.

14.15.2 Markeringsår for kulturelt mangfold

2008 skal være et markeringsår for kulturelt mangfold, jf. St.meld. nr. 17 (2005 – 2006). Mangfoldsåret 2008 skal representere starten på en lang og kreativ prosess der regjeringen vil synliggjøre det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet og bidra til å skape bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer. Det uttrykte samfunnsmålet med mangfoldsåret er å stimulere til kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold. Videre er det et mål at alle relevante aktører i kulturfeltet i stigende grad tar innover seg de utviklingsmulighetene som ligger i det kulturelle mangfoldet.

Det er oppnevnt en referansegruppe for Mangfoldsåret 2008. Referansegruppen er bredt sammensatt med hensyn til kulturell bakgrunn, kjønn, alder og geografi samt medlemmenes kompetanse på ulike fagfelt. Referansegruppen skal fungere som rådgivende organ for Mangfoldsåret 2008. Gruppen skal diskutere, vurdere og gi innspill om begrepsbruk, prinsipper for strategi- og målformuleringer og konkrete programtiltak knyttet til Mangfoldsåret. Det sitter en samisk representant i referansegruppen.

14.16 Nordisk samarbeid på kulturfeltet

14.16.1 Nordisk ministerråd

Nordisk ministerråd gir over kulturministrenes budsjett et årlig tilskudd på 4,2 mill. DKK til Samerådet som er en paraplyorganisasjon for samiske organisasjoner i Finland, Norge, Sverige og Russland. Formålet med tilskuddet er å styrke det samiske samarbeidet på kulturområdet. Samerådet er et kulturpolitisk samarbeidsorgan, som skal arbeide for å fremme den samiske befolkningens kulturelle, sosiale og økonomiske stilling. Tilskuddet til kultursamarbeidet forvaltes av et kulturutvalg som er utnevnt av samiske kunstnerorganisasjoner i Norden og av Samerådet.

En ny struktur for Nordisk ministerråds kultursamarbeid trådte i kraft 1. januar 2007. Hovedkomponenter i den nye strukturen er tre tidsbundne programmer: Nordisk dataspillprogram (som skal gi støtte til utvikling av dataspill for barn og unge med nordisk innhold), kunst- og kulturprogrammet og mobilitets- og residensprogrammet. Programmene er innrettet som rammeprogram og reguleres i prinsippet av to faktorer/prosesser: kulturministrenes vedtak om prioriteringer og initiativ og søknader fra kulturfeltet. Programmene skal være innrettet mot utvikling, kompetanse­heving, kunnskapsdeling og nettverksbygging. Rammeprogrammene gir aktørene et tydelig handlingsrom for å utvikle sine prosjekter med utgangspunkt i programmenes prioriteringer og økonomiske rammer. Ettersom programmene ikke opererer med kunstsektorer eller kvoter, er programmene åpne for initiativ fra hele Norden, og det er aktørenes aktivitet som vil forme programmenes konkrete innhold.

14.16.2 Barentssamarbeidet

Barentssekretariatet skal blant annet koordinere de nasjonale målsetninger med de regionale politiske prioriteringer i Barentssamarbeidet. Sekretariatet vil fra 2008 iverksette et Barents-kulturprogram som også vil kunne bidra til et nærmere samarbeid mellom urfolk i regionen. Målsettingen for programmet tar utgangspunkt i urfolkskulturene som grenseoverskridende i sin natur, og ved å realisere større, profesjonelle kulturprosjekter med urfolksprofil og med deltakelse fra russisk side vil en kunne bidra til en bedring av situasjonen for disse befolkningsgruppene i russisk del av Barentsregionen.

Barentsrådet (The Barents Euro-Arctic Council) er et forum for mellomstatlig samarbeid i Barentsregionen. Rådet har i 2007 kommet med et nytt mandat for sin arbeidsgruppe for kultur. Her vil det også være åpninger for å fremmes felles kulturprosjekter med utgangspunkt i urfolksdimensjonen innen Barentsregionen.

14.17 Strategier og tiltak

Myndighetene vil fortsette å arbeide langs to hovedlinjer for å ivareta det statlige ansvaret for samisk kultur. For det første vil regjeringen legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk ved å forvalte en rekke samiske institusjoner og ordninger på kulturfeltet. For det andre vil regjeringen ivareta et selvstendig, statlig ansvar for samisk kultur gjennom en overordnet, nasjonal kulturpolitikk som også omfatter samisk kultur.

Regjeringen vil i minst mulig grad legge føringer på midlene som overføres til og forvaltes av Sametinget. Det er opp til Sametinget å prioritere mellom behovene på det samiske kulturfeltet innen de midler som stilles til disposisjon. Det vil blant annet ikke bli øremerket midler til museer under Sametingets forvaltning over Kultur- og kirkedepartementets budsjett som en del av den nasjonale museumsreformen. Kultur- og kirkedepartementet viser i den forbindelse til at Sametinget de siste årene har fått en vesentlig økning i bevilgningen til kulturtiltak.

Regjeringen er tilfreds med at en rekke institusjoner ser samiske kunst- og kulturuttrykk som en naturlig del av sin virksomhet. Staten har et ansvar for å bidra til at samisk kultur inngår som en viktig del av den nasjonale kulturpolitikken. Det avsettes ikke egne midler til samiske kulturtiltak innenfor nasjonale ordninger som tildeles på bakgrunn av søknad. Slike ordninger, som f.eks. tildeling av midler fra Norsk kulturfond, skal også i fortsettelsen tildeles ut fra kunstnerisk kvalitet.

Kultur- og kirkedepartementet vil se til at ABM-utviklings ansvar for samisk kultur kommer klart frem i føringene for tildelingene til institusjonen.

Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av Bibliotekreform 2014 i en egen stortingsmelding.

Det skal vurderes hvordan forslaget om innføring av en nordisk innkjøpsordning for samisk litteratur kan følges opp.

Kultur- og kirkedepartementet vil be Nasjonalbiblioteket om å presentere en plan for å fullføre Samisk bibliografi for årene 1988 – 1992.

Departementet vil følge utviklingen av formidling av samisk kunst og kultur i Den kulturelle skolesekken nøye i årene fremover. Samisk innhold i Den kulturelle skolesekken er omtalt i St.meld. nr. 8 (2007 – 2008) Kulturell skulesekk for framtida.

Regjeringen foreslår at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle kulturbyggeprosjekter, og at en som hovedregel tar i bruk husleieordningen i statlig finansiering av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget. Kultur- og kirkedepartementet vil invitere Sametinget til konsultasjoner før husleieordningen eventuelt innføres.

Kultur- og kirkedepartementet anbefaler at statens aksjer i Beaivváš Sámi Teáhter overføres til Sametinget vederlagsfritt.

15 Frivillighet

Regjeringen ser frivillig sektor som en grunnpilar i demokrati og velferdssamfunn, og det er et hovedmål å stimulere til økt deltakelse og engasjement, særlig fra grupper som i dag faller utenfor det frivillige organisasjonslivet. Frivillig sektors bidrag til mangfold, livskvalitet, kultur, politikk og demokratiske holdninger er av stor samfunnsmessig verdi.

Frivillige organisasjoner er sentrale aktører på en rekke viktige samfunnsområder i kraft av arbeidet de utfører. Organisasjonene er bygget opp om ulike formål samtidig som de skaper et interessefellesskap hvor deltakelse og samvær er en viktig del av fellesskapet.

Regjeringen ønsker å legge til rette for frivillig engasjement. Frivillige organisasjoner er en nøkkel til sosiale felleskap og aktiv deltakelse, og har en sammenbindende effekt i samfunnet. For regjeringen er det viktig å opprettholde et mangfold av frivillige organisasjoner og sammenslutninger for å legge til rette for en bred folkelig deltakelse i det frivillige organisasjonslivet.

15.1 Samiske organisasjoner

Det er viktig innenfor samiske miljø å ha et sterkt organisasjonsliv som kan knytte personer sammen og som kan bidra til å vedlikeholde felles verdier og kulturell identitet. Samiske organisasjoner har alltid vært preget av samarbeid over landegrensene.

Framveksten av samiske organisasjoner har i all hovedsak skjedd etter andre verdenskrig, jf. kap. 3. Samisk organisasjonsliv har særlig de siste tiårene blitt svært allsidig. Det er etablert kunst- og kulturorganisasjoner, kvinneorganisasjoner, idrettsorganisasjoner og mange flere. De er de siste årene også etablert flere samiske næringsorganisasjoner, som arbeider for å ivareta interessene til fiskere og utmarksbrukere. Også duodjiutøvere har organisert seg for å ta vare på gamle håndverkstradisjoner og få til et bedre næringsgrunnlag.

Samisk organisasjonsliv har alltid vært preget av samarbeid over landegrensene, jf. kap. 1.5.

Ved opprettelsen av Sametinget i 1989 overførte Kommunaldepartementet forvaltningen av tilskuddet til samiske organisasjoner til Sametinget (i 1990 2,35 mill. kroner). Denne ordningen ble tidligere forvaltet av Norsk sameråd. Sametinget bevilger i dag driftsmidler til kulturorganisasjoner, næringsorganisasjoner og til såkalte hovedorganisasjoner, i 2007 til sammen ca. 8,5 mill. kroner.

15.2 Frivillighetssentralene

Frivillighetssentralene har som mål å styrke deltakelsen og bredden i lokalt frivillig virke og er møteplasser for frivillig innsats, deltakelse og tilhørighet i nærmiljøet. Frivillighetssentralene har gjort det enklere for flere å delta i frivillig arbeid, og sentralene har gått nye veier for å engasjere folk til lokal frivillig innsats. Sentralene samarbeider med ulike lag og foreninger, menigheter, offentlig myndigheter og enkeltpersoner. Frivillighetssentralene har funnet en form som det er viktig å støtte opp under, fordi de rekrutterer nye grupper og nye mennesker til meningsfull frivillig innsats for enkeltmennesker og fellesskapet.

Det eksisterer om lag 300 frivillighetssentraler spredt over hele landet. I Finnmark er det etablert seks og i Troms elleve frivillighetssentraler, men kun en av dem har tatt et samisk navn: Eisevarluhppu i Karasjok kommune. Dessuten er Skånland nærmiljøsentral og Kåfjord nærmiljøsentral etablert i kommuner hvor en stor andel av befolkningen er samisk.

Frivillighetssentralene rapporter om bruk av statsmidler gjennom årsrapporter og regnskap. Ingen av frivillighetssentralene i Troms eller Finnmark rapporterer om spesielle aktiviteter, annerledes former for frivillighet eller utfordringer i forhold til den samiske kulturen. Kultur- og kirkedepartementet har ikke kunnskap om dette betyr at sentralene ikke opplever særskilte utfordringer i forhold til den samiske befolkningen eller om rapporteringskravene er utformet på en slik måte at dette ikke fanges opp.

15.3 Strategier og tiltak

Det foreligger i dag lite systematisert kunnskap om forskjeller innenfor frivillig sektor når det gjelder den samiske befolkningen og befolkningen for øvrig. Dette gjelder både i forhold til statusdata og eksempelvis kunnskap om hvilke faktorer som hemmer eller fremmer frivillig aktivitet i den samiske befolkningen. Kultur- og kirkedepartementet vil derfor vurdere å sette i gang et prosjekt for å få økt kunnskap om forskjeller mellom samisk frivillighet og frivillighet i den øvrige befolkningen.

Videre vil det bli vurdert satt i gang prøveprosjekter ved en eller flere frivillighetssentraler, der formålet er å bidra til større bevissthet om eventuelle kulturforskjeller som har betydning for frivillig engasjement i den samiske befolkningen.

16 Idrett

Fra spillemidlene til idrettsformål har det siden 2005 blitt gitt tilskudd til samisk idrett. Formålet med tilskuddet er å opprettholde og videreutvikle de særegne samiske idrettsaktiviteter som er en del av tradisjonell samisk kultur. Det er også en målsetting av tilskuddet skal bidra til økt omfang av idrett og fysisk aktivitet i befolkningen. Tilskuddet skal primært benyttes til aktiviteter rettet mot barn (6 – 12 år) og ungdom (13 – 19 år).

Ved fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping AS for spilleåret 2007 til idrettsformål i 2008, vedtatt i statsråd 25. april 2008, er det avsatt 600 000 kroner til samisk idrett. Dette er en økning på 100 000 kroner fra året før.

Tilskuddet overføres til Sametinget, som er ansvarlig for den videre fordelingen av midlene i tråd med målsettingen for tilskuddet. Se også Sametingets årsmelding 2007, punkt 6.3.

Samisk idrett mottar i dag også økonomisk støtte fra Sametinget. I tillegg har samisk idrett mulighet til å motta tilskudd fra spillemidlene til nødvendig infrastruktur gjennom eksisterende tilskuddsordninger til idrettsanlegg. Samiske idrettslag vil også ha en mulighet til å motta midler gjennom tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger.

Utover ordinære idrettsaktiviteter organiserer Sámi Valaštallan Lihttu (Samisk idrettsforbund) tradisjonelle idrettsaktiviteter som er særegent samiske og knyttet til samisk kultur. Det er opprettholdelse og videreutvikling av de særegne samiske idrettsaktivitetene som er begrunnelsen for et eget tilskudd til samisk idrett fra spillemidlene til idrettsformål. Tilskuddet er derfor ikke ment å støtte opp om ordinære idrettsaktiviteter som utøves i regi av samiske idrettsorganisasjoner.

17 Samisk kultur i Den norske Kirke

Den norske kirkes stilling som majoritetskirke stiller særlige krav til måten minoriteter blir varetatt. For det første vil det alltid være en utfordring å forholde seg til de livssynsmessige minoritetene i samfunnet for øvrig, men fordi et overveldende flertall av borgerne er medlemmer i Den norske kirke, er det også en særlig utfordring å vareta og støtte opp om identiteter og tradisjoner hos de kulturelle minoritetene internt i kirken. Det finnes et mangfold av samiske tradisjoner og uttrykksformer, og det er mange måter å ha en samisk identitet. En slik bakgrunn av ulike tradisjoner og identiteter utfordrer kirken til å være relevant i sin forkynnelse og form, men framfor alt byr den på et mangfold og en uttrykksrikdom som kan berike og virke nyskapende på det kirkelige kulturlivet.

Kirkerådets kulturmelding Kunsten å være kirke fra 2005 legger vekt på samisk kultur i Den norske kirke. Meldingen sier blant annet følgende om samiske tradisjoner og uttrykk i kirken:

«Den norske kirke bør legge til rette for at det samiske folk fritt skal få ivareta og videreutvikle sitt språk, sine symboler og uttrykksformer, og gi gode rammebetingelser for å få et levende og livskraftig samisk kirke- og kulturliv.

Det samiske folk skal ha rett til å ta i bruk egne kulturuttrykk og symboler i kirken. Det er grunnleggende viktig for å oppleve stolthet og trygghet i forhold til folkets egenart. Samiske kunstnere kan samles for å utveksle erfaringer, metoder og inspirere hverandre til å videreutvikle samiske kulturuttrykk. I sammenheng med gudstjenester og møter kan det legges opp til folkemøter der det kan diskuteres hva som vil kunne brukes av samiske symboler og kulturuttrykk i kirkelokalet.

Kirken utfordres til å finne symboler og riter med bakgrunn i samisk tradisjon. Dette fordrer et aktivt liturgisk arbeid der kjennskap til samisk historie, religiøs praksis og samiske kulturuttrykk er grunnleggende. Samiske teologer utfordres til å fortsette dette viktige arbeidet, mens de teologiske undervisningsinstitusjonene bør legge til rette for formidling av slik kunnskap.»

17.1 Samisk kirkeliv

Et overordnet hensyn i varetakelsen av samisk kirkeliv i Den norske kirke er at det må utvikles i pakt med samisk selvforståelse og samiske tradisjoner. For det første skal samiske kirkemedlemmer oppleve at kirkens virksomhet og forkynnelse gjenspeiler og gir mening i deres livsverden. For det andre er det også en målsetting at samiske tradisjoner og kulturelement skal virke berikende i Den norske kirke som helhet. For at samisk kirkeliv skal være en integrert og likeverdig del av det øvrige kirkelivet, er det blant annet viktig å videreføre arbeidet med tilpasning av kirkens liturgier til samisk språk og musikk, og det må utarbeides mer materiell på samisk – særlig i de lule- og sørsamiske språkområdene. I arbeidet med å fornye salmerepertoaret og liturgiene blir det derfor lagt stor vekt på samisk gudstjenestetradisjon og på samisk språk, musikktradisjon og kultur.

På rådsmøtet som ble holdt i Tromsø i september 2006, uttalte Samisk kirkeråd blant annet følgende:

«Den norske kirke blir en sannere og helere kirke når samisk kirkeliv får utfolde seg i tråd med sine forutsetninger. Samisk kultur og kirkeliv kan tilføre kirken impulser til forståelse av tro og identitet og av sammenhengen mellom natur og livsanskuelse.

Kirkemøtet er innforstått med at Den norske kirke har en særskilt forpliktelse overfor samene som urfolk i kirken. Dette innebærer blant annet et ansvar for å legge til rette for et gudstjeneste- og kirkeliv på samiske premisser. På bakgrunn av fornorskning og den urett som er begått mot samene, har Kirkemøtet påtatt seg et særlig ansvar for at samisk språk, tradisjoner og kirkeliv blir akseptert og gitt utviklingsmuligheter. Bare slik kan sår som uretten har forårsaket bli leget og forsoning bli skapt.»

Kirkemøtet ba i 2006 (sak 07/06) om at Samisk kirkeråd i samarbeid med bispedømmerådene i Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland, Nidaros og Oslo utarbeider en plan for utviklingen av samisk kirkeliv, hvor nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk samt samisk kultur i sitt mangfold blir ivaretatt. En målsetting med planen er å gi menigheter, kirkelige medarbeidere og kirken som helhet konkret veiledning og hjelp i arbeidet med å styrke samisk kirkeliv lokalt. Kirkemøtet ber om at det i arbeidet med planen bl.a. legges vekt på å styrke samisk språk- og kulturkompetanse i de tre nordligste bispedømmerådene, at det utarbeides tiltak for å sikre at samisk ungdom rekrutteres til kirkelig utdanning, å bidra til at kunnskap om kirkens misjonshistorie i samiske områder, samisk religiøsitet, kultur og samfunnsliv blir styrket i aktuelle utdanninger. Videre legges det vekt på arbeidet med bibeloversettelse, salmer og liturgier intensiveres. Rekrutteringssituasjonen i Sis-Finnmárkku proavássuohkan/Indre Finnmark prosti skal spesielt gjennomtenkes i planen. Kirkemøtet ber om at planen fremmes som sak på Kirkemøtet i 2008.

Kilde: Nord-Hålogaland bispedømmekontor

17.1.1 Samisk kirkeråd

Samisk kirkeråd for Den norske kirke er Kirkemøtets organ for samisk kirkeliv. Rådet ble opprettet i 1992 med det siktemål at samene skulle få større innflytelse over sin egen situasjon innenfor ulike områder av kirkelivet. Med opprettelsen av Samisk kirkeråd har Den norske kirke fått et representativt organ som kan fremme og følge opp tiltak for samisk kirkeliv. Kirkemøtet har vedtatt at samisk kirkeliv skal være et satsingsområde. De økonomiske midlene Kirkemøtet disponerer i denne sammenheng, blir kanalisert til og gjennom Samisk kirkeråd. Hovedoppgavene til Samisk kirkeråd er:

• å fremme, verne og samordne samisk kirkeliv i Den norske kirke,

• å ta stilling til saker som etter rådets oppfatning berører samisk kirkeliv og urfolk,

• å stimulere til at samisk kirkeliv blir ivaretatt som en nødvendig og likeverdig del av Den norske kirke,

• å fremme kjennskap til de særlige verdier samisk kirkeliv og den samisk kristne arv representerer for kirken som helhet, og bearbeide de spørsmål kirken møter i samisk kultur, tradisjon og historie,

• å bidra til å styrke den samiske befolknings kultur og språk, og fremme kunnskap og engasjement om samenes stilling i Den norske kirke,

• å holde kontakt med kirker med samiske menigheter i Norden og på Kola og å fremme tiltak og samordning av saker av felles samisk-kirkelig interesse,

• å ivareta arbeidet med urfolksspørsmål på vegne av Den norske kirke i samarbeid med Mellomkirkelig råd.

17.2 Bispedømmene

I henhold til kirkeloven § 23 er det bispedømmerådenes oppgave å ha oppmerksomheten vendt mot «alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i menighetene». De tre nordligste bispedømmene (Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland og Nidaros) og Oslo bispedømme er de områdene der det bor flest samer. Disse bispedømmene har derfor et særskilt ansvar for å vareta et levende samisk kirkeliv i sitt område. Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland og Nidaros bispedømmeråd har alle en samisk representant, henholdsvis nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. De tre nordligste bispedømmerådene har etablert underutvalg for bispedømmerådene for å ivareta samisk kirkeliv. Underutvalgene rapporterer til bispedømmerådet.

Nord-Hålogaland bispedømme har stiftskapellan for nordsamer. Nidaros bispedømmeråd har hel stilling for prest for sørsamer. Sør-Hålogaland bispedømmeråd har ingen prestestillinger for å ivareta samisk kirkeliv i lulesamisk område.

Indre Finnmark prosti ble opprettet i 1990. Etableringen av Indre-Finnmark prosti bestående av prestegjeldene Karasjok, Kautokeino, Tana og Nesseby, og Porsanger. Dette området er det eneste i landet der styrking av samisk kirkeliv har vært en av begrunnelsene for organiseringen i et eget prosti.

I flere år har det pågått et arbeid for å opprette en egen samisk menighet i det sørsamiske området. Den sørsamiske befolkningen er spredt over et område som omfatter Nidaros bispedømme og deler av Sør-Hålogaland og Hamar bispedømmer. Et særskilt ansvar for å vareta sørsamisk kirkeliv er derfor lagt til Nidaros bispedømmeråd. Bispedømmerådet har nå søkt om å få godkjent forsøk med en egen samisk menighet. Både Utvalg for sørsamisk kirkeliv, Samisk kirkeråd og Kirkerådet har gitt sin tilslutning til at en slik menighet kan opprettes. Departementet er innstilt på å imøtekomme søknaden.

Oslo bispedømmeråd har fire samiske gudstjenester årlig i Oslo, og i Bergen holdes det et par samiske gudstjenester i året.

17.3 Trosopplæring

Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i 2003. Formålet er å sikre at Den norske kirke har et tilbud om opplæring i egen tro til alle medlemmer fra 0 til 18 år. Trosopplæringen skal stimulere til bygging av egen identitet og forståelse av egen kultur og tradisjon i et samfunn med kulturelt og livssynsmessig mangfold.

Reformen ble satt i gang i 2004, og den første fasen er en femårsperiode med prosjektbaserte forsøk. De erfaringene som blir gjort i denne prosjektfasen, skal danne et grunnlag for et tilbud om systematisk trosopplæring til alle døpte. Videreutvikling av samisk trosopplæring er blant de prioriterte områdene i reformen.

Blant menighetene som driver trosopplæringsforsøk i prosjektperioden, er menighetene Karasjok, Kautokeino, Tana, Nesseby og Porsanger i Indre Finnmark prosti. Dette forsøket har som målsetting å etablere en trosopplæring som er forankret i samisk kristen tradisjon, og som uttrykkes på barnas morsmål. Også i det sørsamiske området, i Nord-Rana, er det etablert forsøk med trosopplæring.

Olavsstipendet, som Kultur- og kirkedepartementet årlig tildeler en prest i Den norske kirke, ble for 2006 tildelt Tore Johnsen, som senere også har blitt valgt til leder av Samisk kirkeråd. I løpet av stipendperioden har han ferdigstilt et manus til den samiske katekismen Jordens barn, solens barn, vindens barn.

På nasjonalt nivå i kirken er etablering av nettsted for samisk trosopplæring et pilotprosjekt med store utviklingsmuligheter. Materiell for aldersgruppen 6 – 18 år publiseres på nett på sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk og norsk i tråd med trosopplæringsreformens intensjon.

17.4 Gudstjenesteliv og diakoni

Ved å legge til rette for at samiske tradisjoner og uttrykksformer kan spille en levende rolle i gudstjenestelivet, vil Den norske kirke samtidig kunne bidra til å styrke samiske språk. Slik bibeloversettelser og salmer tidligere har vært viktige for utviklingen av norsk, vil også samiske språkfellesskap kunne berikes av bibeloversettelser og ny dikting. Et godt tilfang av tekster til kirkelig bruk gir også forutsetninger for å utvikle samisk som helligspråk. Særlig innen det lulesamiske og sørsamiske området er det behov for en styrking av samisk som språk i kirken.

I 1993 ble ansvaret for å utarbeide liturgier på nordsamisk lagt til Samisk kirkeråd. På samme tid initierte Nidaros bisedømme et arbeid med å utvikle ordninger for gudstjenesten på samisk. Her ble det også lagt vekt på et sørsamisk perspektiv. I 2004 og 2005 gav Samisk kirkeråd økonomisk støtte til arbeidet med å utvikle liturgier på lulesamisk. Videre nedsatte Samisk kirkeråd for perioden 2006 – 2007 et utvalg som arbeidet med gudstjenestefornyelse, der alle tre språkområdene er representert.

I oktober 2005 ble Salbmagirji II, salmebok på nordsamisk, gitt ut på Verbum forlag. Den nordsamiske prøveliturgien Allameassu 99 har vært i bruk siden 1999. Samisk kirkeråd er nå i sluttfasen med å tilrettelegge liturgiene fra 1978 til ny nordsamisk rettskriving.

Et svensk-norsk samarbeid førte til utgivelsen av salmeboken Julevsame Sálmmagirjjepå lulesamisk i 2005. Boken er utgitt på Svensk Verbum Förlag, men arbeidet har siden 1994/1995 vært delfinansiert av Samisk kirkeråd.

Ved årsskiftet 2006 – 2007 forelå en høymesseliturgi på sørsamisk for første gang. Det er ikke snakk om en oversettelse fra norsk, men tekster og melodier som er forankret i sørsamisk kultur og tradisjoner.

Det norske bibelselskap driver et løpende arbeid med å oversette Bibelen til samisk. Deler av dette er et finsk-svensk-norsk samarbeid. Det nye testamentet er oversatt til nordsamisk (1998) og lulesamisk (2003). Det arbeides nå med oversettelsen av Det gamle testamentet til nordsamisk og utvalgte nytestamentlige tekster til sørsamisk.

Ungdommens kirkemøte er Den norske kirkes nasjonale organ for ungdomsarbeid og andre saker som berører ungdom. Siden 2000/2001 har samisk ungdom deltatt i Ungdommens kirkemøte. Samisk kirkeråd har også et eget ungdomsutvalg, som skal sikre at samisk ungdom blir varetatt i arbeidet med samisk gudstjenesteliv.

Det er i 2007 utgitt en håndbok for samisk diakoni.

17.5 Strategier og tiltak

I likhet med på andre områder (jf. kap. 5.2), er tilgangen på kvalifisert samiskspråklig arbeidskraft en utfordring i kirken. Samisk kirkeråd har hatt ulike tiltak for å fremme rekruttering av samer til kirkelig virksomhet og til kirkelige utdanninger. I dag er det likevel som oftest slik at prester, kateketer og diakoner som tilsettes i kirkelige stillinger i samiske områder, ikke har samiskspråklig eller –kulturell bakgrunn. For å bøte noe på dette har Nord-Hålogland det siste året utviklet språkopplæring for prester. Utfordringen må også ses i et større perspektiv. Det er for eksempel nødvendig å styrke rekrutteringsarbeidet rettet mot samisk ungdom også innenfor kirkelige utdanninger.

Konsekvensen av rekrutteringssituasjonen er at også innenfor forvaltningsområdet for samisk språk blir samer i stor grad betjent på norsk. I følge sameloven § 3 – 6 har enhver rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet, det vil si åtte kommuner – Snåsa, Tysfjord, Kåfjord, Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Nesseby og Tana. Lavangen kommune i Troms har vedtatt at kommunen skal søke om innlemmelse i språkområdet.

Uavhengig av forvaltningsområdet arbeider kirken for å styrke samisk språk.

I tillegg til kirkefaglig kompetanse, er behovet for kompetanse i samisk språk og kultur nødvendig for de fleste kirkelige stillinger i samiske områder. Dette gjelder alle nivåer i kirken, og dreier seg om for eksempel tolketjeneste, IT-løsninger, kursopplegg for tilsatte, og tospråklig skilting.

I kommuner med mange samiskspråklige innbyggere har ordningen med kirketolk eksistert lenge. Det er imidlertid en utfordring også å få dekket behovet for kirketolker.

Utgifter knyttet til tospråklighet dekkes innenfor virksomhetenes eksisterende budsjettrammer. Kirkelig fellesråd har ansvar for å ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av sognene, utarbeide mål og planer for kirkelig virksomhet i kommunen, fremme arbeidet mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesse i forhold til kommunen, jf. Kirkeloven § 14. Kirkeloven § 15 sier hvilke områder kommunen har ansvar for å finansiere etter budsjettforlag fra kirkelig fellesråd.

Rundskriv V-5/2002 av 16. januar 2002 fra Kultur- og kirkedepartementet er en veiledning om forholdet mellom kommunen og kirken. Her vises det til at intensjonen i kirkeloven er at ressursbehovet og prioriteringen av de kirkelige oppgavene, ikke minst innenfor diakoni, barne- og ungdomsarbeid, kirkemusikk mv. skal foregå lokalt, i et samarbeid mellom kirken og kommunen. Dette er områder som naturlig hører hjemme i budsjettdrøftingene mellom kirken og kommunen. Dette innbefatter også utgifter knyttet til tospråklighet. Bevilgningsbehovet for å sikre en forsvarlig kirkelig administrasjon vil variere etter lokale forhold. Kravet er at kirken skal ha tilstrekkelig administrative ressurser slik at oppgavene kan ivaretas på forsvarlig måte.

Det pågår arbeid for å etablere samisk menighet i sørsamisk område. Kultur- og kirkedepartementet støtter dette.

18 Media

Regjeringen mener at pressefrihet og godt fungerende medier er en avgjørende forutsetning for ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. Dette gjelder også for det samiske samfunnet. Grunnlovens § 100 slår fast myndighetenes ansvar for å »... lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale». Ansvaret omfatter ikke minst å legge til rette for ytringsfrihet og demokratisk deltakelse for ulike minoritetsgrupper. I tråd med dette er det satt opp som et hovedmål for regjeringens mediepolitikk å stimulere til mangfold og kvalitet i norske medier. Formålet er å opprettholde en infrastruktur av medier som kan fungere som ytringskanaler og tilby mangfoldig og troverdig informasjon for alle grupper i samfunnet.

18.1 Aviser

Samiske aviser har mottatt statlig driftstilskudd siden 1978. Siden 1991 er tilskuddet tildelt over en egen post på Kultur- og kirkedepartementets budsjett. I 2007 omfattet tilskuddsordningen tre aviser, de samiskspråklige avisene áššu og Min áigi og den hovedsakelig norskspråklige avisen Ságat. I tillegg mottok publikasjonen Nuorttanaste et øremerket tilskudd over samme budsjettpost.

Siden 2005 har dessuten Lokalavisa Nordsalten mottatt et mindre tilskudd til produksjon av avissider på lulesamisk.

Ved behandlingen av St. meld. nr. 33 (2001 – 2002) Tilleggsmelding til St. meld. nr. 55 (2000 – 2001)Om samepolitikken, gikk Stortinget bl.a. inn for at tilskuddet i noe større grad skal rettes inn mot de samiskspråklige avisene i ordningen. Et flertall i kommunalkomiteen presiserte likevel at en økning av tilskuddet til samiskspråklige aviser ikke må finansieres ved reduksjon i støtten til samiske aviser som skriver på norsk.

Tidligere ble 2/3 av tilskuddet tildelt i form av et grunntilskudd som var like stort for alle avisene i ordningen. Den resterende tredjedelen ble tildelt i form av et variabelt tilskudd som ble beregnet ut fra antall produserte sider med en høyere tilskuddssats for samisk tekst. På bakgrunn av stortingsbehandlingen av St. meld. nr. 33 ble tilskuddsordningen endret med virkning for tilskuddsåret 2005. Endringen innebar at det variable tilskuddet ble forbeholdt produksjon av avissider på samisk og at avsetningen til variabelt tilskudd ble redusert fra 1/3 til 10 pst.

I tillegg ble det åpnet for tilskudd til produksjon av avissider på lulesamisk, begrenset oppad til 1 prosent av årets bevilgning på posten. Regjeringen vil vurdere om en tilsvarende tilskuddsordning kan etableres for produksjon av avissider på sørsamisk.

Regjeringen er kjent med at alle de tre samiske avisene arbeider med konkrete planer om å øke utgivelseshyppigheten. De to samiskspråklige avisene, Min áigi og áššu, har slått seg sammen for å realisere planene om å etablere en samisk dagsavis. Første utgave av den nye avisen, kalt ávvir, var i salg 6. februar i år. I starten vil avisen komme ut tre dager i uka, men tilbudet vil etter hvert bli utvidet til fem utgivelser per uke. Ságat vil etter planen komme ut som dagsavis (dvs. med fem utgaver per uke) i løpet av året.

De samiske avisene spiller en uvurderlig rolle både for demokratisk debatt og språkutvikling i det samiske samfunnet. Regjeringen legger til grunn at en dagsavis vil kunne ha en helt annen funksjon som informasjonskilde og debattforum enn en fådagersavis. Regjeringen er innstilt på å legge til rette for økt utgivelseshyppighet i de samiske avisene og har derfor økt tilskuddet til samiske aviser med 5 mill. kroner i 2008.

Regjeringen mener at hovedvekten av tilskuddet fremdeles bør gå til avisproduksjon på samisk, og legger vekt på at det er mer kostnadskrevende å produsere aviser på samisk enn på norsk. Innretningen av tilskuddet bør reflektere disse merkostnadene. Regjeringen legger også stor vekt på at aviser på samisk spiller en viktig rolle i bevaring og utvikling av de samiske språkene, bl.a. som læremiddel i skolen. Regjeringen er samtidig klar over at en relativt stor del av den samiske befolkningen ikke behersker samisk skriftspråk, og mener derfor at det er nødvendig å opprettholde muligheten for at også norskspråklige aviser rettet mot den samiske befolkningen kan motta tilskudd gjennom denne ordningen.

Endringene i det samiske avismønsteret har likevel gjort det nødvendig å gjennomgå den nærmere innretningen av pressestøtten til samiske aviser. Et utkast til forskriftsendringer ble sendt på høring 12. februar, med frist for uttalelse 26. mars 2008. Kultur- og kirkedepartementet vil endre forskriften med virkning for tildeling av tilskudd for 2008.

18.1.1 Forvaltning av tilskuddsordningen til samiske aviser

I likhet med de øvrige pressestøtteordningene forvaltes tilskuddet til samiske aviser per i dag av Medietilsynet. Spørsmålet om en eventuell overføring av forvaltningsansvaret til Sametinget er blitt reist ved flere anledninger, bl.a. i St.meld. nr. 33 (2001 – 2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000 – 2001)Om samepolitikken.

Regjeringen legger til grunn at Sametinget må ha reell innflytelse på områder som er viktig for det samiske samfunn, i tråd med Soria Moria-erklæringen. Kultur- og kirkedepartementet har kontaktet Sametinget om spørsmålet om det er hensiktsmessig at Sametinget overtar forvaltningen av tilskudds­ordningen til samiske aviser. En forutsetning må være at tilskuddsforvaltningen gir den nødvendige avstand og uavhengighet i forholdet mellom samiske politiske myndigheter og samisk presse, jf. Innst. S. nr. 110 (2002 – 2003).

Kultur- og kirkedepartementet legger til grunn at det per i dag ikke er grunnlag for å ta stilling til spørsmålet, og at forvaltningsansvaret inntil videre bør ligge i Medietilsynet.

18.2 Film

Den norske filmpolitikken skal bidra til å bevare og videreutvikle den samiske kulturen. Statlig støtte til filmproduksjon er et viktig virkemiddel for å sikre at publikum får et godt tilbud av filmer på eget språk, forankret i egen kultur. Dette gjelder i like stor grad for samisk film som for norsk. I tillegg til å bidra til utvikling og produksjon av samisk film, er formidling av samisk film og innsatsen overfor barn og unge prioriterte områder. I St.meld. nr. 22 (2006 – 2007) Veiviseren. For det norske filmløftet er det gjort nærmere rede for ulike samiske filmtiltak.

Statlig støtte til filmproduksjon forvaltes i dag hovedsakelig av Norsk filmfond. I tillegg gis det støtte fra regionale filmsenter og filmfond til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm. Nordnorsk filmsenter har et særlig ansvar for støtte til samisk film, og det stilles krav om at det skal gis støtte til minst en samisk film årlig. Det foreligger planer om å opprette et internasjonalt samisk filmsenter i Kautokeino. Regjeringen ser positivt på opprettelsen av et slikt filmsenter, som vil kunne bidra til en ytterligere satsing på den samiske filmen.

18.3 Kringkasting

Allmennkringkasterne NRK, TV 2, Kanal 24 og P4 har programforpliktelser som pålegger dem å tilby programmer til den samiske befolkningen, enten på samisk eller med samisk innhold.

NRK er i en særstilling i forhold til de andre allmennkringkasterne. NRK har en lovfestet rett til å drive kringkasting, jf. kringkastingsloven § 2 – 1, og programvilkårene er nedfelt i selskapets vedtekter (se også kap. 19.4). TV 2, Kanal 24 og P4 er kommersielle allmennkringkastere og har konsesjon etter kringkastingsloven § 2 – 1. For disse er det nedfelt programvilkår i konsesjonene.

Medietilsynet fører tilsyn med allmennkringkasternes etterlevelse av deres allmennkringkastingsoppdrag. Medietilsynet lager en årlig allmennkringkastingsrapport, som evaluerer de enkelte kringkasternes allmennkringkasterregnskap. I tillegg til den årlige allmennkringkastingsrapporten fører Medietilsynet løpende tilsyn med kringkasternes etterlevelse av programforpliktelsene som er nedfelt i henholdsvis vedtekter (NRK) og konsesjonsdokumenter.

Medietilsynet har myndighet til å sanksjonere de kommersielle allmennkringkasterne ved brudd på programforpliktelsene. Departementet er klageorgan for de vedtak Medietilsynet treffer på kringkastingsfeltet. Når det gjelder NRK, har ikke Medietilsynet formell sanksjonsmyndighet i forhold til tilsynet med allmennkringkastingsforpliktelsene. Medietilsynet utarbeider imidlertid hvert år en rapport om NRKs virksomhet. Fra og med 2007 er oppfølging og utkvittering av Medietilsynets allmennkringkastingsrapport for NRK fast punkt på agendaen for NRKs generalforsamling. Dette ble vedtatt i generalforsamling 15. juni 2006.

18.4 Strategier og tiltak

Samiskspråklige aviser spiller en viktig rolle i bevaring og utvikling av de samiske språkene, bl.a. som læremiddel i skolen. Samtidig er norskspråklige samiske aviser en viktig kilde til informasjon for samer som ikke behersker samisk skriftspråk. Regjeringen har økt tilskuddet til samiske aviser med 5 mill. kroner i 2008 til 18,9 mill. kroner. Regjeringen tar sikte på å øke bevilgningen ytterligere i statsbudsjettet for 2009. Budsjettøkningen og endringene i det samiske avismønsteret har gjort det nødvendig å gjennomgå den nærmere innretningen av pressestøtten til samiske aviser. Kultur- og kirkedepartementet vil endre forskriften for tilskudd til samiske aviser med virkning for tildeling av tilskudd for 2008.

19 Samisk språk

Både norsk og samisk regnes som offisielle språk i Norge. Samisk språk skal ha en sikker framtid i Norge.

Bevaring og styrking av samisk språk er av stor betydning for å verne og utvikle samisk kultur og livsform. Samisk språk er en av bærebjelkene i samisk kultur. Språket er kulturbærer og meningsbærer og er viktig i videreføringen av samiske verdier og kunnskap.

Bruk av samisk språk er knyttet til den enkeltes rettsikkerhet i møte med det offentlige, det å kunne bli og gjøre seg forstått. Retten til å kunne bruke samisk språk i møte med det offentlige og rett til opplæring i og på samisk er blant de viktigste rettighetene for samene som folk. Bevisstheten og kunnskapen om retten til å bruke samisk, både blant samisktalende og i det offentlige, må bli større.

Etter lang tid med fornorskning er samisk språk i en revitaliseringsfase. I mange samiske områder legges det ned et stort arbeid for å revitalisere språket.

Regjeringen vil at samisk skal være et levende språk. For at et språk skal holdes levende må det være i aktiv bruk. Samisk språk skal kunne benyttes på alle samfunnsarenaer og bruken av samisk språk i det offentlige rom må økes. Dette er et ansvar som påhviler alle offentlige virksomheter, jf. kap. 5. For at samisk i økende grad skal være et naturlig språk å bruke i offentlig sammenheng, er det viktig å etablere tospråklige samfunn der hvor dette er mulig. Tospråklige kommuner skal få dekket sine merutgifter, i tråd med Soria Moria-erklæringen.

I sør- og lulesamiske områder er samisk et truet språk. Innlemmingen av Tysfjord kommune og Snåsa kommune i forvaltningsområdet for samisk språk gir imidlertid nye muligheter. For regjeringen er det viktig at innlemmelsen av disse kommunene i forvaltningsområdet skal stimulere til en forsterket innsats for samisk språk i disse områdene, både fra Sametingets, kommunenes, fylkeskommunenes og statens side.

For at samisk språk skal være et levende språk, er det også helt avgjørende at det fins gode tilbud i barnehager (se kap. 10) og skoler (se kap. 11). Revitaliseringen av samisk språk må ytterligere stimuleres gjennom at det legges enda bedre til rette for samiskopplæring gjennom hele skoleløpet. Videre er det viktig å legge til rette for opplæring i samisk for voksne samer som har mistet morsmålet sitt, og lese- og skriveopplæring for voksne samer som snakker samisk jf. kap. 11.2.3.

Det er stor mangel på personer med kompetanse i samisk språk på alle nivåer i Norge. Mangel på barnehagepersonell, lærere, lærebokforfattere, oversettere, tolker, personer med samiskspråklig kompetanse i helse- og sosialvesenet og på en rekke andre samfunnsområder, fører til at viktige prinsipper i samepolitikken og lovfestede rettigheter ikke oppfylles, jf. kap. 5.2.2 og 19.4.2. Det er statens ansvar, sammen med Sametinget, å sørge for at samfunnet får denne nødvendige kompetansen. Utfordringen fremover vil derfor være å skape best mulig rekrutteringsgrunnlag i befolkningen samt å stimulere rekrutteringen til samiskspråklig utdannelse på alle nivåer.

For at samisk språk skal kunne utvikle seg til et naturlig bruksspråk i områder hvor samiske språkbrukere er i minoritet, er det viktig å skape arenaer der samisk språk kan brukes som kommunikasjonsspråk både i sosiale og kulturelle sammenhenger. Arenaer som for eksempel kulturhus og språksentra spiller her en viktig rolle. Videre spiller arenaer for samisk ungdom, som for eksempel festivaler, idrettarrangementer og språkleire, en viktig rolle for bruk av samisk som samhandlings- og kommunikasjonsspråk.

Mange eldre samer behersker samisk godt muntlig, og besitter mye kulturell kompetanse. Disse er en ressurs som kan brukes i språkvitaliseringsarbeidet som språkmotivatører og språkvei­visere, f.eks. i barnehager, i skolen og på ungdomsklubber.

Samisk språk må være synlig i det offentlige rom. Bruk av samiske stedsnavn og skilting på samisk bidrar til å vise at samisk er et språk som er i bruk. Samiske sendinger på NRK Sámi Radio og TV-program om samisk kultur og samiske forhold på samisk bidrar til å synliggjøre samisk språk for allmennheten.

Regjeringen har etablert samisk som et eget språkvalg på regjeringens internettsider. Saker av direkte interesse for den samiske befolkningen presenteres her på samisk – i hovedsak på nordsamisk, men også lulesamisk og sørsamisk. Mange offentlige virksomheter har samisk språk som et valg på sine nettsider, og har utarbeidet skjemaer og offentlig informasjon etc. på samisk. Arbeidet med å sikre at den samiske befolkningen får informasjon på sitt språk, skal fortsette. Det er den enkelte virksomhet som har ansvaret for å ivareta samisk språk innenfor sine sektorer, jf. kap. 5.2.

Flere kommuner i Troms og Finnmark har innbyggere med tilhørighet i både norsk, samisk og kvensk/finsk kultur. Storfjord kommune i Troms erklærte seg i mai 2007 som en trespråklig kommune. Kommunen har igangsatt et pilotprosjekt – Mangfold styrker – der målet er å synliggjøre og likestille norsk, samisk og kvensk/finsk kultur og språk. I prosjektet skal det bl.a. utvikles en opplæringspakke for kommunens ansatte, og man skal se på muligheten for å opprette et språksenter som dekker både samisk og kvensk/finsk språk. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ga i 2007 et tilskudd på 100 000 kroner til forprosjektet.

Samisk er et minoritetsspråk i Norge, Sverige, Finland og Russland. Språksituasjonen og vilkårene for samisk språk er forskjellig i de ulike områdene. I noen områder er samisk majoritetsspråket, mens i de fleste områdene er samisk et minoritetsspråk. For de små samiske språkene som østsamisk, lulesamisk og sørsamisk er det påkrevd med snarlige tiltak for at språkene skal overleve. Språkgruppene er små i Norge, men har tilsvarende språkgrupper på andre siden av grensen i henholdsvis Sverige og Finland/Russland. For at innsatsen for disse små språkene skal kunne ha en bærekraftig virkning er det nødvendig med samarbeid over grensene, både på kommunalt, regionalt og statlig nivå, , jf. kap. 2 og 11.4.1.

Gjennom de siste årtier er det satt i gang en rekke tiltak for å styrke og utvikle samisk språk. Mange av disse tiltakene fungerer bra, og har ført til at det samiske språket på mange måter har fått en styrket posisjon i Norge. Det er imidlertid uklart om disse tiltakene har ført til at det samiske språket faktisk blir mer brukt i hverdagen, for eksempel i kontakt med det offentlige.

De enkelte tiltakene for samisk språk er utformet på ulike sektorområder og har i liten grad blitt sett i sammenheng. For at det samiske språket skal få en sikker fremtid i Norge er det nødvendig å se innsatsen for samisk språk i sammenheng. Et helhetlig fokus på samisk språk vil kunne avdekke områder hvor innsatsen ikke i tilfredsstillende grad har nådd målgruppen, og eventuelle svakheter i innsatsområder.

Regjeringen vil invitere Sametinget til et samarbeid for å utvikle en handlingsplan for samisk språk i Norge. Målet med en handlingsplan for samisk språk er å se helheten i det arbeidet som gjøres for samisk språk i dag, og i samarbeid med Sametinget vurdere hva som er de viktigste innsatspunktene for å sikre samisk som et levende og kulturbærende språk i fremtiden.

19.1 Utbredelsen av samisk språk

Samisk tilhører den finsk-ugriske språkgruppen. Det snakkes samisk i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det finnes ti forskjellige samiske dialekter eller språk, og språkgrensene går på tvers av riksgrensene. En undersøkelse gjort av Samisk nærings- og utredningssenter i 2000 for Samisk språkråd, anslår samiske språkbrukere i Norge til ca. 25 000. Omtrent halvparten av disse både snakker, leser og skriver samisk, mens det for de øvrige først og fremst er et talespråk.

Nordsamisk er mest utbredt av de samiske språkene i Norge. Nordsamisk snakkes hovedsaklig i Finnmark og Troms fylker, og i kommunene Tjeldsund og Evenes i Nordland.

Det lulesamiske språkområdet i Norge ligger i Nordland fylke og strekker seg fra Saltenfjorden i sør til Ballangen kommune i nord. Tysfjord er den kommunen som har flest lulesamisktalende innbyggere. Det kan anslås at det er omtrent 2000 lulesamisktalende personer på norsk side av grensen, og at rundt 600 av disse bruker språket aktivt.

Det sørsamiske språkområdet i Norge strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Det er vanskelig å gi et eksakt tall på hvor mange sørsamisktalende som bor i Norge. De siste tallene er fra 1984 (NOU 1984:18 Samane si rettsstilling) hvor det ble anslått at det finnes i overkant av 2000 sørsamer i Norge og Sverige, og at disse fordeler seg omtrent likt på begge sider av grensen. Det er også vanskelig å gi eksakte tall på hvor mange som snakker sørsamisk daglig, men et forsiktig anslag er at under halvparten av sørsamene behersker språket.

Kilde: Engerdal kommune.

Ifølge Samisk språknemnd er det svært få personer i Norge som har østsamisk som morsmål. De fleste østsamene bor i Finland og Russland, hvor språket fremdeles er i bruk.

Se for øvrig kap. 2 Mangfold i det samiske samfunnet.

19.2 Organiseringen av arbeidet for samisk språk

Kultur- og kirkedepartementet har det faglige ansvaret for samelovens språkkapittel. Da språkbestemmelsene ble innført ble det også opprettet et Samisk språkråd. Språkrådet ble oppnevnt av Sametinget og hadde en egen administrasjon. I forbindelse med en omorganisering i Sametinget ble Samisk språkråd lagt ned i 2001. Samisk språkråds administrasjon ble en del av Sametingets administrasjon, jf. kap. 7.1. Nedleggelsen av Samisk språkråd krevde endring av sameloven, jf. Ot.prp. nr. 114 (2001 – 2002) og Innst.O. nr. 13 (2002 – 2003).

I hht. sameloven § 3 – 12 skal Sametinget arbeide for vern og videre utvikling av samiske språk i Norge. Sametinget skal hvert fjerde år utarbeide en rapport om situasjonen for samisk språk i Norge. Sametinget utarbeidet en slik rapport sist i 2004.

Sametingets språkstyre er et fagorgan oppnevnt av sametingsrådet. Når det gjelder språkfaglige spørsmål, er det Samisk språknemnd, som er sammensatt av representanter fra Finland, Sverige, Russland og Norge, som ivaretar dette arbeidet, jf. kap. 19.6 Terminologiutvikling og kap. 19.7.5 Samisk språknemnd.

Sametinget forvalter en del tilskuddsmidler til språktiltak, bl.a. tospråklighetsmidler til kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, jf. kap. 19.7.

Sametinget har en svært sentral rolle i arbeidet med samisk språk. Norske myndigheter kan imidlertid ikke delegere fra seg ansvaret for samisk språk til Sametinget. Det vil alltid være et statlig ansvar å sørge for at samisk språk vernes og videreutvikles. Sametinget har begrenset med virkemidler og ressurser og kan ikke alene være ansvarlig for at det legges til rette for utviklingen av samisk språk, for eksempel innen IKT. Den videre utviklingen av samisk språk er avhengig av innsats fra mange aktører.

Offentlige virksomheter har et ansvar for å ta hensyn til brukere av samiske språk, jf. kap. 19.4.1 Samelovens språkregler og kap. 5.2 Samisk språk i offentlig sektor. Opplæringssektoren er avgjørende for utviklingen av samisk språk. Kunnskapsdepartementet har derfor en sentral rolle i arbeidet for samisk språk, jf. kap. 11 og 12. Samisk språk er også et svært viktig element i helse- og sosialsektoren, jf. kap. 8.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har først og fremst samordningsansvaret for regjeringens samepolitikk. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har imidlertid igangsatt en rekke tiltak for samisk språk, i hovedsak knyttet til IKT (jf. kap. 19.5), og etablerte i 2002 en egen tilskuddspost for samisk språk og informasjon. Midlene er blant annet brukt til IKT-tiltak og terminologiprosjekter.

19.3 Internasjonale forpliktelser

Flere internasjonale konvensjoner om minoriteter og urfolk verner om samisk språk og kultur.

ILO-konvensjon nr. 169 sier bl.a. i artikkel 28 at «Det skal treffes tiltak for å bevare og fremme utvikling og bruk av de opprinnelige språk for vedkommende folk». Også FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter gir føringer for Norges arbeid for samisk språk. Disse konvensjonene omtales i kapittel 1.3.

Ansvaret for Den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk av 5. november 1992 er lagt til Kultur- og kirkedepartementet. Konvensjonen gjelder i tillegg til samisk for de nasjonale minoritetsspråkene kvensk/finsk, romani og romanes.

19.3.1 Den europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk

Den europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk (European Charter for regional or minority languages) ble vedtatt i 1992 av Europarådet med det formål å verne minoritetsspråk, slik at europeisk kultur bevares som en forent og mangfoldig kultur. Pakten forplikter nasjonalstatene til å gjennomføre konkrete tiltak for å bevare regional- og minoritetsspråk, slik at de blir synlige både i politikken, i lovgivningen og i praksis.

Norge ratifiserte pakten 10. november 1993, men den trådte først i kraft 1. mars 1998. Del II i pakten fastsetter en rekke viktige formål og prinsipper når det gjelder statenes plikt til å sikre vern av minoritetsspråkene. Del III i Minoritetsspråkpakten inneholder mer omfattende og detaljerte regler som legger konkrete plikter på myndighetene på ulike felt, bl.a. innen områder som utdanning, rettsvesen og den offentlige forvaltningen. For Norge er del III i pakten ved ratifikasjonen bare gitt virkning for nordsamisk.

Norge har påtatt seg forpliktelser med hensyn til samisk språk i utdanningssystemet (artikkel 8), rettssystemet (artikkel 9), offentlig forvaltning (artikkel 10), massemedia (artikkel 11), kulturlivet (artikkel 12), økonomiske og sosiale forhold (artikkel 13), og med hensyn til språksituasjonen over landegrensene (artikkel 14). I sistnevnte artikkel – om språkets kår over landegrensene – har Norge akseptert en forpliktelse til å legge forholdene til rette for og fremme samarbeid på tvers av landegrensene til fordel for samisk språk, spesielt mellom regionale og lokale myndigheter i de tre nordiske land.

Det følger av artikkel 15 i Minoritetsspråkpakten at partene periodevis skal legge fram en rapport om den politikken som føres i samsvar med del II i pakten, og om de tiltak som er gjort for å gjennomføre paragrafene i del III, som partene har akseptert ved ratifikasjonen. Rapportene skal legges fram med tre års mellomrom. Norge la fram sin første rapport i 1999, og i 2002 ble Norges andre rapport lagt fram. Kultur- og kirkedepartementet koordinerer arbeidet med rapporten som inneholder bidrag fra berørte departementer om tiltak for samisk og andre minoritetsspråk på deres ansvarsområder.

19.3.2 Oppfølgingen av Norges tredje rapport til Europarådet

Norge la frem sin tredje rapport i mars 2005. Her ble det gjort rede for det arbeidet som gjøres innenfor flere sektorer for å beskytte og utvikle samisk språk, bl.a. opprettelsen av Indre Finnmark tingrett (jf. kap. 5.3.2), innlemmelsen av Tysfjord kommune i forvaltningsområdet for samisk språk, og Elgå-prosjektet (kap. 11.3).

Ekspertkomiteen roser i sin rapport norske myndigheter for arbeidet som gjøres for å fortsette gjennomføringen av pakten i Norge og viser til at Norge har tatt ministerkomiteens anbefalinger i forbindelse med Norges første og andre rapport til følge. Ekspertkomiteen mener man kan se en markert forbedring i oppfyllelsesnivå.

Ekspertkomiteen fastslår at innlemmelsen av Tysfjord kommune i forvaltningsområdet er et riktig steg i retning av å bevare og utvikle det lulesamiske språket. Språket er imidlertid i en utsatt posisjon. Ekspertkomiteen ser behov for umiddelbare tiltak for å bevare språket, særlig på områder som utdanning, rekruttering av lærere og utvikling av egnet læremateriell.

Ekspertkomiteen uttrykker også bekymring over at det sørsamiske språket er i en spesiell sårbar posisjon. Det er derfor behov for strakstiltak som skal sikre at sørsamisk blir et levende språk i Norge, særlig innen utdanning. Ekspertkomiteen oppfordrer til økt samarbeid mellom norske og svenske myndigheter om dette.

Det går frem av Ekspertkomiteens rapport at det er gjort store fremskritt i arbeidet med å beskytte og utvikle nordsamisk, særlig ved etableringen av Indre Finnmark tingrett. Norge oppfyller artikler som forplikter myndighetene innen områder som utdanning, media og kulturelle aktiviteter. Det gjenstår imidlertid enkelt områder hvor det må arbeides videre. Dette gjelder særlig samiskspråklige ansatte og mangel på kvalifiserte tolker innen helsesektoren. Dessuten er det fortsatt ikke mulig å skrive samiske navn korrekt i nasjonale registre, for eksempel folkeregisteret.

På Ministerkomiteens møte 16. mai 2007 ble Ekspertkomiteens rapport behandlet og Europarådsresolusjon om Norges etterlevelse av Minoritetsspråkpakten vedtatt. Vedtaket ga konkrete anbefalinger på følgende punkter:

• Norge må styrke sin innsats i forhold til å tilby læremateriell og opplæring av lærere i lule- og sørsamisk (jf. kap. 11).

• Norge må sikre at sosial- og helseinstitusjoner innenfor det samiske forvaltningsområdet tilbyr tjenester på samisk (jf. kap. 8).

• Norge må sikre at folkeregisteret og andre offentlige registre og institusjoner støtter bruk av samisk tegnsett (jf. kap. 19.5.1).

Regjeringens oppfølging av anbefalingene fra Europarådets ekspertkomité framkommer av sektorkapitlene.

Norges fjerde rapport ferdigstilles i løpet av juni 2008.

19.4 Nasjonal lovgivning

Grunnloven § 110 a etablerer en plikt for statlige styresmakter til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan «sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfunnsliv». Dette dannet blant annet bakgrunnen for at sameloven fikk et nytt kapittel 3 om språk i 1990. Reglene trådte i kraft 1. januar 1992 og har således vært virksom i 16 år.

For øvrig er samisk språk omtalt i flere bestemmelser. Mest sentral er opplæringslovens kapittel 6 som gir samiske barn rett til opplæring i og på samisk (jf. kap. 11). I lov om barnehager er kommunens ansvar for å tilrettelegge tilbud for samiske barn presisert (jf. kap. 10). Domstolloven viser til samelovens bestemmelser når det gjelder bruk av samisk språk.

Fra en helserettslig synsvinkel (jf. kap. 8) gjelder kravet om forståelig informasjon uavhengig av språkreglenes begrensninger. Tjenestetilbud på samisk språk er ønskelig også ut fra behovet for korrekt og nødvendig utredning og behandling.

NRK er gjennom sine vedtekter pålagt å legge særlig vekt på sin rolle som utvikler og formidler av norsk og samisk kunst og kultur. Det er også et konkret programkrav i vedtektene at NRKs samlede riksdekkende programtilbud både i radio og fjernsyn i det minste skal inneholde daglige sendinger for den samiske befolkning og jevnlige programmer for barn og unge på samisk. Kultur- og kirkedepartementet la i november 2007 fram en stortingsmelding om innføring av en NRK-plakat som på overordnet plan uttrykker de forventninger og krav fellesskapet har til NRK (St.meld. nr. 6 (2007 – 2008)). Her er det foreslått at et av momentene i NRK-plakaten skal være at NRK skal bidra til å styrke norsk og samisk språk, identitet og kultur, jf. kap. 18.3. Stortingsmeldingen om NRK-plakaten ble behandlet i Stortinget 14. mars 2008, jf. Innst.S. nr. 169 (2007 – 2008).

19.4.1 Samelovens språkregler

Samelovens § 1 – 5 slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk, og at de skal være likestilte etter bestemmelsene i samelovens kapittel 3.

Enkelte bestemmelser i sameloven er begrenset til forvaltningsområdet for samisk språk, mens andre ikke har slike geografiske begrensinger. Enkelte bestemmelser retter seg særlig mot kommunene, mens andre gjelder også statlige og regionale myndigheter. Også statlige og regionale offentlige organer er forpliktet, for eksempel er det utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet, og lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samisk.

Samelovens språkregler gir borgerne språklige rettigheter i møte med ulike offentlige organ. Det gjelder oversettelse av regler, kunngjøringer og skjema til samisk, rett til svar på samisk, utvidet bruk av samisk i rettsvesenet, utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren, individuelle kirkelige tjenester, rett til utdanningspermisjon og rett til opplæring i samisk.

Dersom et offentlig organ ikke følger reglene i samelovens språkkapittel kan den som saken direkte gjelder, klage til det organ som er nærmest overordnet det organ klagen angår, jf. sameloven § 3 – 11. Fylkesmannen er klageinstans når klagen angår kommunale eller fylkeskommunale organ. Også landsomfattende samiske organisasjoner og landsomfattende offentlige organ med oppgaver av særlig betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen, har klagerett i slike saker. Det samme gjelder i saker hvor ingen enkeltperson er særskilt berørt. Kultur- og kirkedepartementet er ikke kjent med at det har vært noen klagesaker.

Avgrensningen av forvaltningsområdet er et rettslig minimum og bestemmelsene i samelovens språkkapittel et minimumskrav. Dette innebærer at alle offentlige organ oppfordres til å ta hensyn til brukere av samisk språk, også utover lovens regler. God forvaltningsskikk tilsier at skriftlige henvendelser på samisk besvares på samisk, også i tilfeller hvor man ikke etter loven har plikt til det.

Da samelovens språkregler ble vedtatt i 1990, ble det også lovfestet hvilke kommuner som inngår i forvaltningsområdet for samisk språk. I forbindelse med innlemmelsen av Tysfjord kommune i 2005, ble loven endret slik at forvaltningsområdet nå er fastsatt gjennom forskrift. Forvaltningsområdet utgjør i dag kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana i Finnmark, Kåfjord i Troms, Tysfjord i Nordland og Snåsa i Nord-Trøndelag. Med dette er både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språkområde del av forvaltningsområdet. Lavangen kommune i Troms har i februar 2008 vedtatt at kommunen skal søke om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk.

19.4.2 Evaluering av samelovens språkregler

Nordisk Samisk Institutt har i 2007 gjennomført en evaluering av samelovens språkregler på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet. Bakgrunnen for oppdraget var at Sametinget og departementet mente det var grunn til å se nærmere på hvordan samelovens kapittel 3 Samisk språk fungerer i forhold til lovens formål.

Som forutsatt i mandatet baserer evalueringen seg på tilgjengelige data, særlig Sametingets språkbruksundersøkelser fra 2000 og 2004. I tillegg er det gjort bruk av andre evalueringer og utredninger og innhentet noe supplerende materiale.

19.4.2.1 Sammendrag av rapporten

Rapporten konkluderer med at de fleste offentlige organer som omfattes av samelovens språkregler, ikke oppfyller lovens krav fullt ut. Dermed er heller ikke befolkningen innen forvaltningsområdet for samisk språk sikret rett til bruk av samisk i kontakt med offentlige organer i den grad språkreglene legger opp til. Hovedårsaken synes å være mangel på kompetanse i samisk språk blant ansatte innen offentlige etater. Språkkompetansen varierer både mellom kommunene i forvaltningsområdet og mellom etatene innad i en kommune. Dermed er det også store forskjeller når det gjelder en av de viktigste forutsetningene for oppfølging av språkreglenes krav. Det synes også å være store forskjeller med hensyn til prioriteringer og innsats for oppfølging av samelovens språkregler innenfor offentlig sektor sett under ett.

Selv om samisk og norsk i følge rapporten fortsatt ikke er likestilte språk innenfor forvaltningsområdet, blir de to språkene i større grad enn tidligere oppfattet som likeverdige. Dette har trolig svært stor betydning for identitet og selvaktelse, ikke minst i områder der samisk språk og identitet har vært særlig utsatt for nedvurdering. Samelovens språkregler har også ført til at det er gjort et omfattende og i stor grad også nyskapende arbeid for å imøtekomme målsettinger om tospråklighet og samiskspråklige tjenester. Dette gjelder både kommunale, fylkeskommunale og statlige etater.

Det har altså skjedd positive endringer med hensyn til språklige rettigheter og språkets status, men ikke tilstrekkelig. Materialet som ligger til grunn for denne evalueringen viser at samisk språk fortsatt er i en utsatt posisjon. Særlig uttrykkes det bekymring for sør- og lulesamisk, men også nordsamisk beskrives som et truet språk.

Rapporten vurderer hvorvidt samelovens språkregler ivaretar internasjonale forpliktelser, særlig minoritetsspråkspakten. Samelovens språkregler implementerer imidlertid ikke samtlige bestemmelser i minoritetsspråkspakten, som er et svært omfattende og presist dokument. Rapporten konkluderer med at det er et behov for å tilpasse samelovens språkregler til internasjonale forpliktelser.

Rapporten foreslår at myndighetene vurderer å utvide virkeområdet for språklige rettigheter og å satse på (re)vitalisering av samisk språk. Begrepene samiske distrikt, virksomheter og eventuelt også samiske virksomheter foreslås som utgangspunkt for en slik drøfting. Rapporten foreslår at det nedsettes et vitaliseringsutvalg for samisk språk. Rapporten legger vekt på behovet for språksamarbeid over landegrensene i samiske bosetningsområder.

Regjeringen vil følge opp evalueringen i samarbeid med Sametinget. Evalueringsrapporten vil være et viktig grunnlag for en handlingsplan for samisk språk.

19.4.3 Stadnamnlova

Stadnamnlova skal sikre samiske stedsnavn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler og konvensjoner. Loven ble endret i 2006. En av hensiktene med lovrevisjonen var å forenkle saksbehandlingsreglene, og samtidig sikre en grundig og fornuftig saksbehandling for samiske og kvenske stedsnavn.

Lovendringen er i 2007 fulgt opp med en endring av forskriften. I forskriftsrevisjonsarbeidet har det vært tett samarbeid med Sametinget og navnekonsulenten for samiske stedsnavn for å sikre at hensynet til samiske stedsnavn blir tilstrekkelig ivaretatt. Sametingets forslag har i hovedsak blitt tatt til følge.

Både i loven og forskriften er det tatt inn endringer som innebærer at bruken av samiske navn styrkes. Blant annet blir det nå stilt krav til bruk av korrekt stavemåte og bruk av samiske tegn. I henhold til bestemmelsene i loven skal det samiske navnet nå alltid stå først på skilt i det samiske forvaltningsområdet. I forskriften er det foreslått å åpne for at kommunen kan velge at det samiske navnet skal stå først på skilt også i områder som ikke er en del av det samiske forvaltningsområdet.

Bruken av samiske navn er ytterlige styrket ved at det i lovens § 9 er bestemt at samiske stedsnavn som benyttes av folk som bor fast på stedet eller har næringsmessig tilknytning til stedet til vanlig, skal benyttes av det offentlige på skilt, kart osv. Stedsnavnet er forutsatt benyttet av eget tiltak. Det er i lovens § 10 dessuten åpnet for å klage over manglende bruk av fastsatt samisk stedsnavn. Klagenemnda kan gi Sametinget anledning til å uttale seg. Lovens § 11 gir Sametinget myndighet til å oppnevne konsulenter for samiske stedsnavn.

Kilde: Kurt Johnsen.

19.5 Samisk språk og IKT

Regjeringens målsetting er at all teknologisk utvikling innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i offentlig sektor skal bygge på prinsippet om universell utforming. Dette skal gi alle brukerne merverdi ved bruk av teknologien. Regjeringen har som mål å sikre at alle har mulighet og motivasjon til å tilegne seg nødvendig kompetanse for å kunne nyttiggjøre seg teknologi og nye tjenester på en best mulig måte.

I følge St.meld. nr. 17 (2006 – 2007) Eit informasjonssamfunn for alle må en vellykket politikk for digital inkludering baseres på tre hovedpilarer:

• Tilgang til nett, utstyr og innhold.

• Universelt utformede løsninger.

• Digital kompetanse.

Med bakgrunn i dette ser regjeringen behov for blant annet:

• å sikre hele landet et tilbud om tilknytning til bredbåndsnett (jf. kap. 20.6.4),

• å satse på universelt utformet teknologi,

• å styrke satsingen på digital kompetanse i befolkningen, og

• å styrke satsingen på IKT i utdanningen.

Regjeringen fremmet i april 2008 Ot.prp. nr. 44 (2007 – 2008) om ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Loven stiller også krav til IKT. Regjeringen foreslår at all ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi rettet mot allmennheten fra 1. juli 2011 skal være universelt utformet, dvs. være tilrettelagt slik at tilbudet kan brukes av flest mulig. For eksisterende IKT-løsninger foreslås en endelig frist 1. januar 2021.

I samisk sammenheng handler dette først og fremst om å kunne bruke samisk språk i all IKT-sammenheng, at samiske navn kan skrives korrekt i offentlige registre, og at det utvikles programvare som støtter samisk språk. For de fleste vil ny teknologi, som for eksempel automatisering av tjenester ved bruk av internett, gjøre hverdagen enklere. Å sikre tilgang til den nye teknologien også for samiskspråklige er av stor betydning både for deltak­elsen i samfunnet, og for utviklingen av samisk språk. Offentlig sektor har et klart ansvar for å sørge for at de ulike IKT- og nettbaserte tjenestene ikke fører til nye barrierer,

19.5.1 Bruk av samisk tegnsett – offentlige registre

Det har vært en positiv utvikling de siste årene når det gjelder samisk tegnsett og IKT. De samiske språkgruppene har i alt 15 spesielle tegn utover de ordinære tegn som eksisterer i det angloamerikanske systemet. Samisk språk er nå implementert i enkelte produsenters operativsystemer. Den europeiske telekomstandardiseringen (ETSI) har fastsatt en felles standard hvor samisk tegnsett kan gjøres tilgjengelige i mobiltelefontastaturer. Selv om standarden ble fastsatt i 2003, er det ingen mobiltelefoner i markedet i dag som støtter samtlige samiske tegn. Det gjenstår derfor fremdeles utfordringer.

Europarådsresolusjon av juni 2007 om Norges etterlevelse av Minoritetsspråkpakten anbefaler at Norge må sikre at folkeregisteret og andre offentlige registre og institusjoner støtter bruk av samisk tegnsett, jf. kap. 19.3.2. Det er regjeringens mål at alle offentlige registre skal kunne bruke samiske tegn, og at datautvekslingen mellom registrene skal fungere med samiske tegn. Samiske navn, stedsnavn, adresser osv. må kunne registreres korrekt, slik det er nedfelt i navneloven og stadnamnlova. Selv om situasjonen nå i hovedsak er tilfredsstillende når det gjelder samiske tegn i personlige datamaskiner, gjenstår det fortatt en del arbeid før de store, offentlige registrene takler alle de samiske tegnene fullt ut. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurderer nå om det skal etableres et obligatorisk krav for etater og kommuner om bruk av en felles tegnsettstandard (ISO/IEC-10646 (Unicode)) som blant annet vil sikre korrekt håndtering av diakritiske tegn, herunder samiske tegn, på offentlige nettsider og i grenseflatene til offentlige registre. Dette vil blant annet gjelde Folkeregisteret, Enhetsregisteret i Brønnøysund og Statens kartverks register over stedsnavn og adresser.

Alle statlige etater skal vurdere behovet for å ta i bruk programvare/plattformer som gjør det mulig å bruke samisk tegnsett etter hvert som eksisterende programvare skiftes ut. For å gjøre det enklere for offentlige virksomheter å ta i bruk samisk tegnsett, finansierer Arbeids- og inkluderingsdepartementet en kompetansebase og et eget nettsted for samisk tegnsett og IT – www.samit.no. Hensikten er at offentlige virksomheter skal kunne henvende seg dit for å få bistand. Det er Standard Norge som driver kompetansebasen på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

19.5.2 Samisk korrekturprogram

Sametinget har siden 2004 gjennomført et prosjekt med utvikling et samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling. Prosjektet er finansiert av Sametinget og flere departementer. En stavekontroll til brukere av nordsamisk og lulesamisk ble utarbeidet i løpet av 2007. Denne teknologien vil være et svært viktig hjelpemiddel for å ta vare på og utvikle samisk språk. Målet er at stavekontrollen skal medvirke til at personer som ellers ikke er trygge på at de behersker samisk rettskrivning, skal kunne bruke samisk skriftlig i flere sammenhenger. En del voksne samer fikk ikke opplæring i å skrive samisk da de gikk på skolen. Disse vil trolig kunne ha stor nytte av en slik stavekontroll. Stavekontrollen vil også være et verdifullt redskap i skolen og i språkopplæringssammenheng.

I 2008 – 2010 vil stavekontrollen for nordsamisk og lulesamisk foreligge i ferdig, fullstendig utgave. Det er likevel naturlig å se på de første årene som en prøveperiode. Det er behov for en prosjektorganisasjon som kan ta imot feilmeldinger og rette feil i programvaren, veilede brukere som skal implementere løsningen, og tilpasse stavekontrollen til nye versjoner av programvare som kommer ut.

Det sørsamiske språket er under sterkt press, med bare noen hundre brukere. Et viktig tiltak for å styrke sørsamisk språk vil være å gi også de sørsamiske språkbrukerne IT-redskaper som en hjelp til rettskrivingen.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Sametinget finansier et fortsettelsesprosjekt, «Divvun 2», som både skal stå for vedlikehold og prøvedrift av stavekontrollen for nordsamisk og lulesamisk, samt utvikling av en stavekontroll for sørsamisk. Prosjektet går over 3 år, og målet er at en sørsamisk stavekontroll skal foreligge innen utgangen av 2010.

19.5.3 Talesyntese

Stadig flere tjenester gjøres elektroniske og mye informasjon gjøres tilgjengelig i digital form, blant annet i biblioteker. For å kunne gi alle tilgang er det av flere pekt på behov for ytterligere innsats fra det offentlige, og mange aktører har pekt spesielt på tilgang til verktøy for talesyntese.

Tale har vist seg å være en effektiv måte å presentere informasjon på, enten den blir brukt alene, sammen med teksten, eller er synkronisert med teksten ved at markøren viser hvilket ord som blir lest. Taleprogram kan gi mennesker med lese- og skrivevansker tilgang til ulike typer tekst, fra fagbøker til aviser. Mennesker som skal lære norsk vil også kunne få god nytte av slik funksjonalitet. Sametinget har utredet om det er mulig å utvikle talesyntese for samiske språk. Talesyntesen er tenkt brukt som tilleggsverktøy i kombinasjon med ordinære korrekturprogram. Erfaring viser at bruk av talesyntese støtter både lese- og skriveprosessen. I tillegg vil talesyntese kunne bli brukt som grunnlag for å utvikle et moderne tjenestetilbud på mange felt.

19.6 Terminologiutvikling

Utvikling av samiske termer er sentralt for å kunne bevare og styrke bruken av samisk språk. Forutsetningen for at samisk kan brukes i faglige sammenhenger, er at det finnes fagterminologi og fagbegreper på samisk.

Sametinget har ansvaret for normering av samisk språk og godkjenning av samiske termer i Norge. Det er Samisk språknemnd (jf. kap. 19.7.5) som godkjenner samiske termer. I Samisk språknemnds langtidsplan for 2007 – 2009 er termarbeid en av tre hovedsatsingsområder. Språknemnda har som mål å koordinere terminologiprosjekter, også over landegrensene, slik at knappe ressurser blir brukt fornuftig. Videre er koordinering og kartlegging av ord viktig for å unngå ordforvirring. De forskjellige landene kan ha forskjellige termer til de samme begrepene.

Sametinget har opprettet ordbasen www.risten.no. Over 14 000 ord er nå registrert i databasen. Basen er søkbar på norsk og samisk. Orddatabasen inneholder samiske termer på sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. I tillegg til databasen inneholder risten.no også en grammatikkside med informasjon om sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk grammatikk. Det er Sametinget i Norge som drifter risten.no.

Boks 20.2 Oslo børs på samisk

Kilde: Oslo børs.

Å få utviklet en samisk versjon av dette informasjonsheftet er et forsøk på å utvide språket på nye fagområder. Innen økonomi har det hittil vært gjort svært lite innen terminologiutvikling på samisk. Arbeidet har vært organisert som et prosjekt under Finansmarkedsfondet, som finansierer forsk­ning og allmennopplysning innenfor finansmarkedsområdet.

Kilde: www.forskningsradet.no/finansmarkedsfondet/

Terminologiutvikling og normering er viktig for offentlige myndigheter i oversettelse av lover, forskifter og skjema etc. Det er en utfordring for offentlig forvaltning at godkjenningen av samiske termer går sakte, særlig i forbindelse med oversettelse av lover. Det er en målsetning at alle dokumenter statlige organer oversetter, skal være språkfaglig kvalitetssikret og at ny terminologi er godkjent av riktig instans. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil vurdere å hvordan en best kan kvalitetssikre bruk av samisk språk i lovoversettelser og andre offentlige dokumenter.

19.6.1 Samisk juridisk terminologi

For å ivareta rettssikkerheten for samene er det viktig å unngå misforståelser grunnet språkforskjeller. Etter sameloven § 3 – 2 første ledd skal lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen oversettes til samisk. Det er imidlertid et problem at mange juridiske termer ikke finnes på samisk. For å bøte på dette gikk Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sametinget, Finnmark fylkeskommune og Tana kommune i 2004 sammen om å finansiere prosjektet «Samisk juridisk terminologi» som hadde som mål å utvikle nordsamisk rettsterminologi. Samisk nærings- og utredningssenter (SEG) ledet prosjektet.

Å utvikle samiske termer er et vanskelig og tidkrevende arbeid. Det gjelder spesielt juridiske termer fordi disse krever en særlig stor grad av presisjon. Prosjektet «Samisk juridisk terminologi» utviklet en rekke termer på samisk blant annet innen strafferett, straffeprosess og sivilprosess. Dessuten ble innholdet av termene forklart, og det ble vist hvordan uttrykkene kan brukes i uttrykk og setninger. Termene legges på www.risten.no etter hvert som Samisk språknemnd har godkjent termene.

Tana kommunes prosjekt «Samisk lovspråk» er et toårig prosjekt. Første del av prosjektet er ferdigstilt i 2007 og det er produsert en liste inneholdende 691 samiske juridiske termer. Språkfaglig og juridisk kompetanse har vært representert i termutviklingsarbeidet. Tana kommune tar sikte på en videreføring av prosjektet i ett år til. Når prosjektet er avsluttet, vil termene søkes godkjent av Samisk språknemnd.

19.7 Sametingets virkemidler for samisk språk

Sametinget behandlet i 2004 en melding om samisk språk – Samisk er tøft (sak 24/04). Meldingen skisserer en rekke tiltak for samisk språk, bl.a. bruk av samisk i media, situasjonen for de ulike samiske språkene, samisk og IT, og opplæring i samisk på alle nivåer. I forbindelse med plenumsbehandlingen av språkundersøkelsen for 2004 (sak 09/05), påpekte Sametinget en rekke utfordringer i språkarbeidet på ulike sektorer. Sametinget vedtok også bl.a. å arbeide for at flere kommuner innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk, å etablere flere språksentre, å påvirke kommunene når det gjelder grunnopplæringen, og øke læremiddelproduksjonen – særlig for sør- og lulesamisk. Sametinget legger vekt på det grenseoverskridende samarbeidet i språkarbeidet.

Se også Sametingets årsmeldinger 2006 (punkt 6) og 2007 (punkt 7).

I samarbeidsavtalene med fylkeskommunene er språkarbeidet et sentralt punkt. Samarbeidsavtalene omtaler bl.a. samarbeidsarenaer, Sametingets tilskudd til samisk språk i fylkeskommunene, og målsetninger i språkarbeidet. I Finnmark har for eksempel partene forpliktet seg til å motivere kommunene og regionale statsetater til å prioritere samisk språk også utover minimumsbestemmelsene i samelovens språkregler. I sørsamisk område er partene enige om å arbeide fram et språkutviklingsprogram som skal sikre et helhetlig og kvalitativt språktilbud.

Sametinget fordeler i 2008 54 mill. kroner til ulike tiltak for å bevare, styrke og utvikle samisk språk (jf. sak 60/07). Midler til Sametingets språktiltak bevilges over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett, se tabell 8.

19.7.1 Samefolkets fond – språkutviklingstiltak

Sametinget fordeler i 2008 10 mill. kroner av avkastningen av Samefolkets fond. 5,8 mill. kroner vil bli fordelt etter søknad. Av dette er 2 mill. kroner avsatt til prosjekter som stimulerer til flere aktive språkbrukere og 0,8 mill. kroner til dokumentasjons- og formidlingsprosjekter innefor tradisjonell kunnskap. 3 mill. kroner skal gå til å øke antall utgivelser av samiskspråklig litteratur. 4,2 mill. kroner er i 2008 avsatt til utviklings-, utrednings- og dokumentasjonsformål, 3 mill. kroner til utvikling av språkprogram og 1,2 mill. kroner til dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap.

19.7.2 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk

Tospråklighetsmidlene er det mest sentrale virkemidlet for å oppfylle samelovens språkregler. Midlene skal bidra til å sikre et tospråklig tjenestetilbud i forvaltningsområdet for samisk språk. Sametingets plenum fastsetter fordeling av tospråklighetsmidler til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet.

Ordningen ble etablert av Kommunaldepartementet i 1985 som en tilskuddsordning til samisk tolketjeneste med en bevilgning på 0,6 mill. kroner. Bevilgningen ble gradvis økt og tilskuddet ble utvidet til også å omfatte tospråklig forvaltning. Ved innføringen av samelovens språkregler i 1992 var det satt av 16,35 mill. kroner til tilskudd til tolketjeneste og tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Ordningen ble overført til Sametinget fra 1993. Tilskuddet har økt betydelig de siste årene. Ved utvidelsen av forvaltningsområdet til også å omfatte Tysfjord i 2006, økte regjeringen bevilgningen med 5 mill. kroner. Tilsvarende økning i budsjettet har skjedd fra 2008 når Snåsa kommune nå omfattes av forvaltningsområdet for samisk språk.

Sametingets eget mål for tospråklighetstilskuddet er at det skal være mulig å bruke samisk språk på alle samfunnsnivå og -sektorer. Dette skal bl.a. oppnås gjennom dialog med kommuner og fylkeskommuner om hvordan samisk språk skal fremmes og synliggjøres. Sametinget gjennomfører faste møter med kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.

Et vilkår for utbetalingen av tilskuddet fra Sametinget er at kommunene og fylkeskommunene utarbeider en språkutviklingsplan. Kommunen skal også utarbeide en rapport med vurderinger av effekten av virkemidlene i kommunen i tillegg til å utarbeide regnskap over bruken av midlene foregående år.

19.7.3 Samiske språksentre

I 2008 er det ni samiske språksentre som får tilskudd fra Sametinget. Sentrene er spredt over et stort geografisk område og ligger i Porsanger, Kåfjord, Tysfjord, Evenes, Nesseby, Tana, Ullsfjord, Røros og Alta. Formålet med språksentrene er å fremme samisk språk og styrke bruken av samisk. Sentrene arrangerer språkkurs, gjennomfører ulike prosjekter og andre aktiviteter hvor språket er i sentrum. De samiske språksentrene er viktige språkarenaer, spesielt der samisk språk står svakt. Opprettelse av språksentrene er initiert av lokale aktører, og ideen bak opprettelsene har vært behovet for å samle ressursene og opprette språkarenaer.

I samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene (jf. kap. 7.3.1) inngår språkutviklingsarbeid som en del av avtalen. De samiske språksentrene er nødvendige og hensiktsmessige arenaer for utvikling og bevaring av samisk språk. Derfor ønsker samarbeidspartene at det etableres flere funksjonelle samiske språksentre i de ulike områdene.

19.7.4 Andre språktiltak

Sametinget gir tilskudd til språkprosjekterbåde innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. De siste årene har Sametinget hatt fokus på innsamling, utvikling og registrering av terminologi, og innsamling av samiske stedsnavn. Sametinget har også sett det som viktig å satse på alternative språkarenaer utenom skole og barnehage for barn og unge. Én strategi er å utvikle arenaer for barn og unge der samisk høres, synes og gir positive relasjoner.

Sametinget har etablert en tilskuddsordning for samiskspråklige publikasjoner (jf. kap. 14.4.2). Det utgis nå publikasjoner rettet mot barn, unge og kvinner. Sametinget tildeler også midler til det tradisjonsrike religiøse magasinet Nuorttanáste. Sametinget vil fortsatt arbeide for å styrke tilbudet, og samarbeide på nordisk nivå for å fremme samiske publikasjoner. Samiskspråklige publikasjoner er viktig for å styrke samiskspråklige lesevaner, for å stimulere til skapende skrivekunst spesielt blant samiske barn og unge, og for å synliggjøre og stimulere mangfoldet i samisk kultur og identitet.

Sametingets arbeid med samisk korrekturprogram omtales i kap. 19.5.2.

19.7.5 Samisk språknemnd

Samisk språknemnd er underlagt Samisk parlamentarisk råd og er et vedtaksorgan i felles samiske språkspørsmål. Samisk språknemnds formål er å ivareta og utvikle den kulturarv som knyttes til det samiske språket, og slik fungere som et fag- og sakkyndig organ, samordne og tilpasse oppgaver ved bruk og røkt av samisk språk, drive formidling mellom nasjonale samiske språkorganer og koordinere samisk språkarbeid. Et viktig felles mål er at samisk språk får samme status i Norge, Sverige, Finland og Russland. Samisk språknemnd samarbeider med de nordiske landenes språkråd og terminologifaglige institusjoner.

Språknemnda består av tolv medlemmer foreslått av sametingene og sameforeningene i Russland. Nemndas medlemmer oppnevnes av Samisk parlamentarisk råd. Sekretariatet, som for tiden består av to personer, er samlokalisert med Sametingets kontor i Kautokeino. Samisk språknemnd finansieres av sametingene i Finland, Sverige og Norge.

I Språknemndas langtidsplan for 2007 – 2009 fokuseres det på termarbeid, bevaring og utvikling av samisk språk og samarbeidet mellom Samisk språknemnd og sametingenes språkorganer. Se også kap. 19.6 om terminologiutvikling.

19.7.6 Navnekonsulenten for samiske stedsnavn

Arbeidet med samiske stedsnavn i Sametingets navnetjeneste omfatter først og fremst rådgivning av skrivemåten av stedsnavn. Etter hvert som samisk språk er blitt tatt mer og mer i bruk i offentlig sammenheng, har også etterspørselen økt. Alle vedtatte stedsnavn blir ført inn i databasen SSR (Sentralt stedsnavnsregister) som driftes av Statens kartverk. Se også kap. 19.4.3.

19.8 Strategier og tiltak

Norge har tatt viktige skritt de senere årene for å styrke samisk språk, noe også Europarådets ekspertkomité understreker i sine kommentarer til den tredje rapporten om Norges etterlevelse av Minoritetsspråkpakten. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å oppfylle Minoritetsspråkpakten generelt og de anbefalinger som er gitt av Ministerkomiteen spesielt.

Samisk språk er fortsatt i en utsatt stilling. Særlig er de små samiske språkene truet. Trolig er avgangen av samiske språkbærere i Norge større enn tilveksten. Et levende samisk språk er en sentral del av samisk kultur. Regjeringen vil derfor invitere Sametinget til et samarbeid om å utarbeide en handlingsplan for samisk språk. Regjeringen vil innenfor dette arbeidet legge vekt på å styrke sørsamisk og lulesamisk språk. Målet med en handlingsplan for samisk språk er å se helheten i det arbeidet som gjøres for samisk språk i dag, og i samarbeid med Sametinget vurdere hva som er de viktigste innsatspunktene for å sikre samisk som et levende og kulturbærende språk i fremtiden.

Regjeringen vil styrke sørsamisk språk gjennom å bidra til finansieringen av et korrekturprogram for sørsamisk språk, og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har satt av 1 mill. kroner til formålet i 2008. Bevilgningen på 0,5 mill. kroner over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett til Elgå oppvekstsenter i Engerdal kommune er videreført i 2008 for sikre et sørsamisk skoletilbud i området.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2008 avsatt midler til tiltak for østsamisk/skoltesamisk språk og kultur, jf. kap. 2.2.

Det arbeidet som gjøres i flere kommuner, ved skoler, utdannings- og forsk­ningsinstitusjoner og språksentre viser en positiv utvikling. Likevel viser evalueringen av samelovens språkregler at de fleste offentlige organer som omfattes av reglene, ikke oppfyller lovens krav fullt ut. Hovedårsaken synes å være mangel på kompetanse i samisk språk blant ansatte innen offentlige etater. Evalueringen av samelovens språkregler vil være et viktig grunnlag for arbeidet med en handlingsplan for samisk språk.

Regjeringen mener det er viktig å etablere tospråklige samfunn der hvor dette er mulig, og er positiv til en ytterligere utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk. Innlemmelse av en kommune i forvaltningsområdet for samisk språk er viktig for den enkeltes rett til å bruke samisk i møte med det offentlige. I tillegg synes forståelsen av samisk og norsk som likeverdige språk å ha blitt en alminnelig oppfatning og har således stor betydning for identitet og selvrespekt. Til slutt bidrar innlemmelse i forvaltningsområdet til økt kompetanse og til å styrke og utvikle samisk språk.

Det er et viktig mål for regjeringen å øke bruken av samisk i det offentlige rom. Samisk språk skal kunne benyttes på alle samfunnsarenaer. Mer av den offentlig informasjonen må utgis også på samisk. For å gjøre forvaltningen mer bevisst om bruken av samisk språk, skal departementene omtale dette i tildelingsbrevene til aktuelle statlige virksomheter.

Det er en utfordring for offentlig forvaltning at arbeidet med å godkjenne samiske termer går sakte, særlig i forbindelse med oversettelse av lover. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil vurdere hvordan en best kan kvalitetssikre bruk av samisk språk i lovoversettelser og andre offentlige dokumenter.

Det er regjeringens mål at alle offentlige registre skal kunne bruke samiske tegn, og at datautvekslingen mellom registrene skal fungere med samiske tegn. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurderer nå om det skal etableres et obligatorisk krav for etater og kommuner om bruk av en felles tegnsettstandard.

20 Ressursutnytting og verdiskapning i samiske områder

I samiske områder og i samisk kultur er bruken av naturen, naturressursene og landskapet sentral. Dette er det redegjort for i flere offentlige utredninger, senest i NOU 2007: 14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms – Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget. Bruken og nærheten til landskapet er endret over tid, men kunnskapen og kunnskapsuniverset er på mange måter bevart og overført gjennom sosial og praktisk involvering i landskapet der denne kunnskapen er lokalisert. Kunnskapen om landskapet innebærer også at en får kulturell og språklig kompetanse og muligheten til å delta på den identitetsarenaen som landskapet er. Mens landskapets funksjonelle betydning på mange måter er mindre i dag enn tidligere, så har kanskje dets symbolske betydning for samisk identitet blitt sterkere.

Høsting – for eksempel fiske, jakt, fangst, bærplukking – er en viktig del av samisk tradisjonell næringsutøvelse, og er vanlig i de aller fleste samiske bygdene. Høstingen er et tilleggsbidrag til den totale husholdsøkonomien og er viktig, i mange tilfeller helt avgjørende, for et husholds totale inntjening og dermed muligheten for å bo i disse områdene. Grensen mellom næringsvirksomhet og selvforsørgingsbruk kan være utydelig. Den vanlige forståelsen av begrepet næring og næringsvirksomhet er derfor ikke alltid egnet i samisk sammenheng.

Velfungerende, trygge og identitetsskapende lokalsamfunn er avgjørende for et godt velferdssamfunn. En aktiv og målrettet distrikts- og regionalpolitikk skal bidra til å sikre arbeidsplasser og velferd der folk bor. Norge er et langstrakt land med spredt bosetting og store variasjoner i ressursgrunnlag, kultur, historie og identitet. Kombinasjonen av mangfold og fellesskap må gjenspeiles i velferdspolitikken og i en tydelig politikk for regional utvikling.

Regional- og distriktspolitikken bygger på tre hovedstrategier, jf. St.meld. nr. 21 (2005 – 2006) Hjarte for heile landet. Om distrikts- og regionalpolitikken:

• Bedre grunnlaget for utvikling i de enkelte regioner ved å styrke kompetansen, tilrettelegge for nyskaping og næringsutvikling, redusere avstandshindre, utvikle livskraftige lokalsamfunn og fremme bærekraftig bruk av naturressursene. Regional- og distriktspoliske hensyn skal tillegges sterkere vekt i politikken på de enkelte sektorer. Politikken skal bedre tilpasses regionale forhold og samordnes bedre.

• Satse på å utvikle næringsvirksomhet på områder hvor de enkelte regioner har spesielle fortrinn.

• Sette inn en særskilt innsats for å møte utfordringene i de mest utsatte områdene. De distriktspolitiske virkemidlene skal styrkes.

Regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken våren 2009. Meldingen skal inneholde en gjennomgang av status i distrikts- og regionalpolitikken og ambisjoner, nye mål og rammer for et videre offensivt arbeid på politikkområdet i neste stortingsperiode.

Rammebetingelser som gjelder generelt for distriktene har også betydning for verdiskaping og utvikling av næringslivet i samiske bosettingsområder. Regjeringen ser det som viktig at man utvikler en næringspolitikk som også er tilrettelagt for samiske bosettingsområder.

Regjeringen ønsker å skape ringvirkninger på land av utviklingen i olje- og gassektoren i Nord-Norge. Det legges vekt på behovet for å fremme positiv utvikling innenfor andre viktige næringer som fiske og havbruk, reiseliv, landbruk og reindrift. Det gjelder også næringer som er viktige for de samiske bosettingene og den samiske kulturen i tillegg til reindriften.

Regjeringen ønsker også å legge vekt på å fremme innovasjon og nyskaping i næringslivet. Soria-Moria-erklæringen sier at regjeringen vil sette i verk et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk og satse på samisk reiselivsutvikling som skal sikre og styrke næringslivet i samiske områder.

Regjeringen vil at Sametinget skal ha reell innflytelse på utforming av jordbruks-, reindrifts- og fiskeripolitikken, og på forvaltningen av avgjørende ressurser for samisk samfunnsliv. Se Sametingets årsmeldinger 2006 (punkt 9) og 2007 (punkt 10) om Samtingets virkemidler og arbeid på næringsutviklingsområdet.

Bærekraftsperspektivet er de siste årene innarbeidet i nye lover som finnmarksloven og reindriftsloven, og i forslag til ny plan- og bygningslov og havressurslov . Bærekraftsbegrepet innbefatter både en økologisk, økonomisk, sosial og kulturell dimensjon, noe som vil gi grunnlag for en mer helhetlig tilnærming til bruk og vern.

20.1 Arbeidet med rettsforhold i samiske områder

20.1.1 Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

Etter finnmarksloven skal det opprettes en kommisjon, Finnmarkskommisjonen, for å kartlegge eksisterende rettigheter til den grunnen Finnmarkseiendommen 1. juli 2006 overtok fra Statskog SF. I tillegg skal det opprettes en særdomstol, Utmarksdomstolen for Finnmark, for å pådømme tvister som reiser seg i den forbindelse. Kommisjonen ble oppnevnt i statsråd 14. mars 2008. Domstoladministrasjonen bestemte 4. april 2008 at kommisjonens sekretariat skal ligge i Tana. En tar sikte på at kommisjonen skal være operativ fra rundt månedsskiftet august/september 2008.

Oppnevningen av utmarksdomstolen utstår noe siden det ikke vil være anledning til å bringe saker inn for domstolen før kommisjonen har avsluttet kartleggingen av eksisterende rettigheter i det første utredningsfeltet.

20.1.2 Samerettsutvalget II

Samerettsutvalget ble gjenoppnevnt i juni 2001 for generelt å utrede «spørsmålene omkring den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til og disponering og bruken av land og vann i samiske bruksområder utenfor Finnmark fylke» (mandatets avsnitt 2.2). Herunder skulle utvalget blant annet redegjøre for historiske forhold og vurdere behovet for lovendringer.

Utvalget la i desember 2007 frem NOU 2007: 13 Den nye sameretten som inneholder en rekke forslag om ny lovgivning og om endringer i eksisterende lover. En la samtidig frem NOU 2007: 14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms, som inneholder ulike historiske bakgrunnsutredninger.

Et samlet utvalg foreslår en ny lov om kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser i tradisjonelle samiske områder fra og med Troms og sørover.

Forslaget springer ut av en erkjennelse om at både samer og andre ved langvarig bruk av land og vann kan ha opparbeidet seg rettigheter til grunn og naturressurser som ikke har vært gjenstand for formell rettslig anerkjennelse. Foruten en kommisjon som skal kartlegge slike rettigheter, foreslås det å etablere en særdomstol som skal avgjøre tvister om rettighetene. Forslaget har en parallell i finnmarksloven kapittel 5, og er fremmet for å oppfylle statens forpliktelser etter ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14.

Et flertall på ni medlemmer foreslår å overføre statens grunn i Nordland og Troms, som utgjør vel 30 000 km², til regionalt offentlig eierskap ved Hålogalandsallmenningen. Det nye eierorganets styre skal ha to medlemmer oppnevnt av Sametinget, to av Nordland fylkesting og to av Troms fylkesting. Eierrådigheten vil være underlagt ulike lovfestede begrensninger av hensyn til de som har bruksrettigheter på Hålogalandsallmenningens grunn.

Forvaltningen av rettighetene til bufebeite, hugst, jakt, fangst og fiske foreslås lagt til inntil seks regionale utmarksstyrer. Disse skal ha representanter fra reindrift, jordbruk og jakt-, fiske- og friluftsinteressene. Utmarksstyrene skal oppnevnes av kommunene i vedkommende region, men vil ha en frittstående stilling både i forhold til Hålogalandsallmenningen og kommunene. Gjeldende generelle rettighetsreguleringer foreslås i hovedsak videreført, men det foreslås en lovfesting av rettigheter som ligger til jordbrukseiendom.

Et mindretall på tre medlemmer foreslår å utvide Hålogalandsallmenningen til de statseide samiske områdene i Sør-Norge, men slik at eierorganet også forvalter utmarksrettighetene. Etter forslaget oppnevner Sametinget og de berørte fylkestingene tre styremedlemmer hver.

Et annet mindretall (to medlemmer) foreslår å videreføre statens grunneierrolle i Nordland og Troms. Den samiske og lokale innflytelsen vil bli styrket ved etablering av regionale utmarksstyrer, som i hovedsak vil ha en rolle som saksforberedende organer.

Samerettsutvalget har også foreslått en ny lov om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i de tradisjonelle samiske områdene i Norge. Forslaget er fremmet av et samlet utvalg. Det konkretiserer gjeldende prinsipper for saksbehandling og konsultasjoner, jf. blant annet ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6, 7 og 15, når det overveies å iverksette tiltak som kan få direkte innvirkning på bruken av de aktuelle områdene.

Hensikten med forslaget er å sikre samisk deltakelse i beslutningsprosesser i saker som kan få betydning for samiske rettighetshavere og interesser. Et overordnet mål er å unngå at det iverksettes tiltak som kan stride mot folkerettens krav om vern av samisk materiell kultur.

Utvalget foreslår også en del endringer i andre lover. Blant annet foreslås det visse justeringer i fjellova for å synliggjøre reindriftens rettigheter i statsallmenningene i de sørsamiske områdene. Det foreslås også at fjellstyrene i disse allmenningene utvides fra fem til sju medlemmer, og slik at reindriften og jordbruket hver vil få to medlemmer.

Reindriftslovens regler om erstatningsansvar for skade påført av rein foreslås så langt som mulig parallellført med det som gjelder for skade påført av andre beitedyr. Det foreslås også endringer i en del av lovens enkeltbestemmelser for å synliggjøre at reindriftsretten der det har vært drevet reindrift fra gammel tid, har et selvstendig rettsgrunnlag i langvarig bruk.

Det er også foreslått visse særskilte saksbehandlings- og konsultasjonsregler i naturvernloven, bergverksloven og plan- og bygningsloven.

Utvalget har ikke foreslått noen direkte endringer i lovgivningen om fiske i havet, men de foreslåtte generelle saksbehandlings- og konsultasjonsreglene vil også få anvendelse ved fiskerireguleringer. En har for øvrig trukket frem ulike endringer og tiltak som det kan være aktuelt å iverksette for å styrke situasjonen for kyst- og fjordfisket i sjøsamiske områder, og anbefaler at disse vurderingene ses i sammenheng med forslagene fra Kystfiskeutvalget for Finnmark i NOU 2008: 5, jf. nedenfor.

Utredningen i NOU 2007: 13 ble sendt på høring 15. februar 2008. På grunn av dens omfang og det store antallet lovforslag som er fremsatt, er høringsfristen satt til 15. februar 2009.

20.1.3 Kystfiskeutvalget for Finnmark

Stortinget behandlet finnmarksloven i vårsesjonen 2005. Finnmarksloven omhandler bruk av land og vann i Finnmark og rettigheter til naturressursene i fylket. Loven omhandler ikke fiske i sjø. I Innst.O. nr. 80 (2004 – 2005) bemerket flertallet at «spørsmålet om retten til og forvaltning av saltvannsfisket i samiske bosettingsområder har vært gjenstand for atskillig utredning, særlig i perioden 1990 – 2001». Flertallet viste videre til at det «etter flertallets mening ikke [kan] utelukkes at det foreligger føringer både i folkeretten og i norsk rett for å ta særlig hensyn til fisket i sjøsamiske områder i utformingen og praktiseringen av fiskeriforvaltningen. I forhold til dagens aktuelle situasjon er det imidlertid ikke utredet konkret hvordan disse hensyn mest effektivt og hensiktsmessig kan ivaretas i den løpende fiskeriforvaltningen».

I forbindelse med behandlingen av finnmarksloven fattet Stortinget 6. juni 2005 følgende anmodningsvedtak i tråd med forslag fremmet av flertallet i Justiskomiteen:

«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget.»

Regjeringen ga Fiskeri- og kystdepartementet i oppdrag å sørge for at Stortingets anmodningsvedtak ble fulgt opp. Fra januar til juni 2006 ble det avholdt tre konsultasjoner som alle involverte Sametinget, Finnmarks fylkeskommune og Fiskeri- og kystdepartementet, med Arbeids- og inkluderingsdepartementet som observatør. Konsultasjonene ble ført på politisk nivå. Konsultasjonene munnet ut i fastsettelse av et mandat for et utvalg som skal utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Utvalget, i alt ni personer ledet av tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, ble oppnevnt i statsråd 30. juni 2006. Utvalget tok senere navnet Kystfiskeutvalget for Finnmark.

Utvalgets arbeid ble avsluttet ultimo desember 2007 og innstillingen er publisert som NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark. Innstillingen ble avgitt fiskeri- og kystministeren på et folkemøte i Vestertana 18. februar 2008. Innstillingen vil bli sendt på bred høring.

Utvalgets hovedoppgave var i følge mandatet på prinsipielt grunnlag å utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Med dette ble det spesielt siktet til utredning av samers og andres rett til saltvannsfiske i kystnære farvann og fjorder langs Finnmarks kyst. Som et ledd i dette arbeidet skulle utvalget utarbeide og presentere en historisk gjennomgang og kartlegging av samers og andres utøvelse av fiske i Finnmark, og likeledes om fiskerinæringens økonomiske og kulturelle betydning for befolkningen i Finnmark. Fremstillingen skulle også omfatte betydningen av relatert landbasert virksomhet. Utvalget skulle videre utarbeide en oversikt over relevante folkerettslige kilder og norsk rett, over tidligere utredninger, offentlige dokumenter, rettspraksis o.l. som er relevant for spørsmålet, samt over reguleringstiltak o.a. som har vært brukt for å ivareta relevante regionalpolitiske målsettinger.

Utvalget har i forbindelse med sitt arbeid holdt åpne høringsmøter i alle Finnmarks kystkommuner. Formålet med høringsmøtene var å få et inntrykk av aktiviteten i fiskeriene i dag, høre om lokale fiskeritradisjoner, og innhente innbyggernes synspunkter på gjeldende fiskerireguleringer. Utvalget var også interessert i å få eventuelle forslag til endringer i disse reguleringene.

I sin innstilling konstaterer utvalget en rett til fiske i havet utenfor Finnmark for folk som er bosatt i Finnmark. Retten bygger på historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Utvalget tilrår at retten skal gjelde for alle som bor i fylket, uavhengig av etnisk og kulturell tilknytning. Retten er foreslått nedfelt i en lov om retten til fiske i havet utenfor Finnmark (finnmarksfiskeloven). Utvalget foreslår videre en særlig rett til å fiske i fjordene for folk bosatt ved den enkelte fjord, i loven kalt fjordretten. Utenfor fjordene skal fremmedfiskerne, fiskere som ikke er bosatt i Finnmark, ha rett til å fiske på lik linje med finnmarksfiskere. Det foreslås opprettet et nytt regionalt organ, Finnmark fiskeriforvaltning, med myndighet til å fastsette reguleringer for fartøystørrelser og redskapsbruk i havet ut til fire nautiske mil fra grunnlinjene. Organet skal også disponere over kvoter eller fisketillatelser til fremme av Finnmarks fjord- og kystfiske. Organet vil ha et styre på seks medlemmer, der Sametinget og Finnmark fylkesting oppnevner tre medlemmer hver. Utvalgets forslag innebærer i sum en egen kystfiskesone for Finnmark, i loven kalt Finnmarkssonen.

20.2 Offentlige reguleringer som påvirker bruken av utmark

Innen tradisjonell samisk kultur har høsting av utmarksressurser vært en del av næringsgrunnlaget. Bruk av naturen er derfor i dag både en kilde for livsopphold, og en viktig bestanddel i utøvelse, bevaring og videreføring av samisk kultur. Områder som fra et klassisk friluftsperspektiv vil være grunnlag for fritid og rekreasjon, vil fra et samisk perspektiv kunne oppfattes som næringsarealer. I tillegg vil områder som fra et friluftsperspektiv oppfattes som allmenning, fra et samisk perspektiv oppfattes ut fra tradisjonelle siida-grenser. Tradisjonell samisk naturbruk og naturforståelse skiller seg derfor på flere måter fra det klassiske friluftslivet, slik det bl.a. er beskrevet i St.meld. nr. 39 (2000 – 2001) Friluftsliv – Ein veg til høgare livskvalitet.

Det har også oppstått konflikter mellom tradisjonell samisk bruk og opprettelsen av verneområder i medhold av naturvernloven, og mellom tradisjonell samisk bruk og arealkrevende næringer som vannkraftsutbygging, bergverksvirksomhet, turisme m.m.

Gjennom saksbehandlingsrutiner har man over flere år søkt å skape mekanismer for å minske konflikt og interessemotsetninger mellom tradisjonell samisk bruk i forhold til både ønske om vern og ønsket om næringsutvikling.

Se også Sametingets årsmeldinger.

20.2.1 Ny plandel i plan- og bygningsloven

Regjeringen la i februar 2008 fram et forslag til ny plan- og bygningslov (Ot.prp. nr. 32 (2007 – 2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)). Loven vil ha et bredt samfunnsmessig perspektiv, og være et virkemiddel for å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging skal gi felles rammer for bruk og vern av arealressurser regionalt og kommunalt, og sikre at privat planlegging og utbygging skjer innenfor disse rammene. Lovforslaget vil gi politiske myndigheter et egnet redskap til å fastlegge mål, legge til rette for verdiskaping og sysselsetting, og ivareta langsiktige miljøhensyn, folkehelsen og andre allmenne interesser. Dette har stor betydning for fordeling av goder og byrder mellom innbyggerne. Av særlig betydning er hvordan arealbruken fastlegges og tilhørende interessekonflikter løses. Dette stiller krav til måten plansystemet utformes på. Lovforslaget vil legge til rette for en styrking av den sektorovergripende, samfunnsrettede planleggingen, med samordning av interesser og hensyn på tvers av sektorer og samfunnsområder innenfor lovens system. Dette vil kunne gi bedre prioritering av de offentlige ressursene og en større grad av måloppnåelse.

Samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv er under press fra det norske storsamfunnet på mange måter, men kan ivaretas og fremmes gjennom en aktiv og bevisst planlegging i kommuner og fylker. Plan- og bygningslovens regler, og hvordan loven blir praktisert, har derfor en stor betydning for hvordan de samiske interessene blir ivaretatt.

Grunnloven § 110a og internasjonale regler forplikter både kommunale, regionale og statlige myndigheter til å gjøre hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv til gjenstand for særskilt behandling og vurdering i samfunnsplanleggingen generelt, og i arealplanleggingen spesielt. Dette vil gjelde i de kommuner og regioner der det er tydelige samiske interesser, og ellers i plansaker som berører den samiske befolkningen spesielt. De samiske interessene må ha mulighet til å komme fram i planprosessen. Hensynet må tillegges en slik vekt ved avveiningen at samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv bevares eller fremmes gjennom planene, og ikke trues.

I kommuner med en betydelig samisk befolkning bør kommuneplanleggingen offensivt ta opp oppgaver for å legge til rette for vern og utvikling av samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Tilsvarende bør slike spørsmål tas opp i den regionale planleggingen.

Hensynet til samiske interesser skal kunne ivaretas på samme måte som andre viktige nasjonale og regionale hensyn i planleggingen. Det er først og fremst Sametinget som har autoritet til å identifisere og uttrykke de samiske interessene i plansammenheng. Imidlertid vil det kunne være en plikt for planmyndighetene å konsultere andre interesser. Dette gjelder særlig i saker som direkte berører samiske næringer, slik som reindriften. Det er reindriftens styrings- og forvaltningsorganer som har kompetanse og myndighet til å ivareta reindriftens interesser i plansammenheng. Representanter for samiske interesser må gis god mulighet til å delta i planprosessene i fylker og kommuner.

I tråd med forslaget fra Planlovutvalget er det i odelstingsproposisjonen foreslått at Sametinget blir innsigelsesorgan for å kunne ivareta viktige interesser i forhold til samisk kultur og næringsutøvelse i plansaker (lovforslagets § 5 – 4), jf. kap. 7.6. Det er fastsatt at Sametinget kan fremme innsigelse dersom en plan får «vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse».

Norges internasjonale forpliktelser på dette området følger særlig av FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966, art. 27. Videre er ILO-konvensjon nr. 169 av 1989 om urfolk et viktig grunnlag for politikken på området. Også FN-konvensjonen om biologisk mangfold har betydning, særlig dens artikkel 8 j om urfolks kunnskaper og praksis for bevaring av det biologiske mangfoldet. Kapittel 26 i Agenda 21 sier blant annet at urfolks tradisjonelle og direkte avhengighet av naturressursene skal anerkjennes og legges til grunn for beslutningsprosesser om naturressursene, der alle skal kunne delta. Plansystemet er et sentralt virkemiddel for å følge opp disse forpliktelsene i forhold til utbygging, vern og samfunnsforming i samiske områder.

20.2.2 Vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark

Det er fastsatt i finnmarksloven § 4 at Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan virkningen for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal bedømmes. Sametinget vedtok slike retningslinjer 24. mai 2007 (se Sametingets årsmelding 2007, punkt 3.5). Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter skal vurdere hvilken betydning endret bruk av utmark vil ha for samisk kultur, og i denne vurderingen skal Sametingets retningslinjer legges til grunn. Sametingets retningslinjer er begrenset til saker om endret bruk av utmark i Finnmark fylke, jf. lovens geografiske virkeområde.

I innstillingen fra Samerettsutvalget II, I NOU 2007: 13, er det foreslått at Sametingets myndighet til å fastsette retningslinjer for hvordan virkningen for samiske kultur skal bedømmes, skal gjelde generelt i tradisjonelle samiske områder. En slik regel er inntatt i forslaget til lov om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder (saksbehandlings- og konsultasjonsloven) § 8. Ordlyden i bestemmelsen har en noe annen utforming enn ordlyden i finnmarksloven § 4, ved at Sametingets retningslinjer ikke er knyttet til begrepet «endret bruk av utmark, men gjelder mer generelt, ved «tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget». Det er uttalt i merknadene at endringen ikke vil innebære noen stor realitetsforskjell, men utvalget ville markere at også andre tiltak enn de som ut fra en mer snever vurdering kan anses som «endret bruk av utmark», etter forholdene vil kunne påvirke naturgrunnlaget for samisk kultur.

20.2.3 Verneområder

Det er viktig å sikre naturen i Norge for ettertiden. På mange områder er det stort samsvar mellom verneinteresser og samiske, tradisjonelle høstingsinteresser. Opprettelsen av store verneområder sikrer ofte mulighetene for fortsatt reindrift. Også andre næringer, som turisme og reiseliv, kan dra fordel av verneområder. Verneinteressene kan imidlertid komme i konflikt med andre interesser i samfunnet, og det er også konflikter mellom vern og enkelte bruksmåter innenfor samisk naturbruk. Motorisert ferdsel i utmark er ett slikt eksempel. Konflikter i vernesaker kan også oppstå fordi det eksisterer grunnleggende ulike, kulturbetingede oppfatninger om hvordan naturgrunnlaget og -verdiene på best mulig måte kan sikres.

Arbeidet med arealvern etter naturvernloven skjer ved gjennomføring av fylkesvise/tematiske verneplaner (myrplaner, sjøfuglplaner, våtmarksplaner, planer for rike løvskoger mv.), nasjonalparkplanen (St. meld. nr. 62 (1991 – 92)), og marin verneplan. I tillegg arbeides det med skogvern som nå i det alt vesentlige skjer som frivillig vern og gjennom vern av skogområder på statsgrunn. Det pågår arbeid med flere planer som kan berøre samiske områder. Av de planlagte fylkesvise verneplanene gjenstår pr. 1. januar 2008 verneplaner for myr i Finnmark og for rike løvskoger i Troms, Fra nasjonalparkplanen gjenstår i alt 11 verneforslag:

• I Sør-Trøndelag er det forslag om landskapsvern for Hyllingsdalen og Sylane,

• I Nordland er det forslag om nasjonalpark for Visten/Lomsdal, nasjonalpark for Sjunkan/Misten og naturreservat for Sundsfjordfjella

• I Troms er det forslag om nasjonalpark for Sørdalen/Isdalen og landskapsverneområder for Kvænangsbotn/Navitdalen

• I Finnmark er det forslag om nasjonalpark for Goahtteluobbal og utvidelse av Anarjohka nasjonalpark

I tillegg kan det komme et eventuelt forslag om nasjonalpark på norsk side ved treriksrøysa mellom Sverige, Finland og Norge. Forslaget om nasjonalpark for et større område i Tysfjord/Hellemo i Nordland gis en spesiell omtale nedenfor.

20.2.4 Egne retningslinjer for arbeidet med vern etter naturvernloven i samiske områder

Disponeringen av naturressursene innenfor samiske områder er viktige for samisk bosetting, næringsliv og kultur. Mange av de samme arealene er også viktige naturdokumenter med stor verdi for Norge som samfunn og hvor vi har et ansvar for å sikre disse viktige naturområdene for framtiden. Det vil i likhet med i andre deler av landet også i samiske områder være interessekonflikter knyttet til slike saker og ulike oppfatninger om hvordan de kan løses på best mulig måte. Det har i perioden 2005 – 2007 vært konsultasjoner mellom Sametinget og Miljøverndepartementet med målsetting å få fram retningslinjer for arbeidet med vern etter naturvernloven i samiske områder. Miljøvernministeren og Sametingspresidenten undertegnet avtalen om retningslinjene 30. januar 2007. Sametinget vedtok retningslinjene 1. mars 2007. Retningslinjene bygger på

• naturvernlovens bestemmelser,

• rundskriv T-3/99 fra Miljøverndepartementet om saksbehandlingsregler etter naturvernloven,

• konsultasjonsprosedyrene mellom statlige myndigheter og Sametinget,

• internasjonale avtaler og forpliktelser, særlig ILO-Konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, art. 1 og 27 og FNs konvensjon om biologisk mangfold.

Retningslinjene utdyper og synliggjør en ryddig og demokratisk konsultasjonsprosess slik at samiske interesser og synspunkter kan komme klart fram når verneplaner skal utarbeides. Det er viktig at Sametinget og staten på et tidligst mulig tidspunkt i planprosessen blir enige om den videre behandling av den enkelte vernesak. Retningslinjene gjelder i utgangspunktet forholdet mellom Sametinget og statlige myndigheter, men får også betydning for andre samiske interesseorganisasjoner og samiske rettighetshavere, for eksempel reindriften. Avtalen innebærer ingen endringer i forhold til andre som berøres av verneplanarbeidet.

20.2.5 Verneplan for Tysfjord-Hellemobotn

Arbeidet med en verneplan for Tysfjord-Hellemobotn ble startet opp allerede i 1994 som ledd i nasjonalparkplanen. Verneplanarbeidet stoppet opp i 2001 på grunn av store konflikter til det lulesamiske samfunnet i området. Spørsmålet om å gjenoppta verneplanarbeidet ble gjenstand for behandling av Stortinget våren 2003. Stortinget vedtok følgende anmodning 7 1. april 2003: «Stortinget ber Regjeringen medvirke til at verneplanarbeidet for Tysfjord/Hellemobotn blir en nasjonal prosess med direkte kontakt mellom Miljøverndepartementet og Sametinget. Organiseringen av arbeidet skal skje i samråd med Sametinget, og sikre at det ikke blir fattet avgjørelse om vern av Tysfjord/Hellemo-området uten at lulesamiske interesser er utredet og ivaretatt.»

Et omforent, revidert og utvidet mandat ble utarbeidet av Miljøverndepartementet og Sametinget i 2004. Det ble i mandatet lagt til grunn at det videre arbeid skulle skje som en nasjonal prosess, og at det skulle legges opp til planleggingsprosedyrer som skulle sikre at lulesamiske interesser ble utredet og tatt med på råd. Det ble nedsatt et arbeidsutvalg som våren 2006 la fram et forslag til omforent opplegg til organisering av arbeidet og et program for framdrift som kombinerer bruk og vern av Tysfjord-Hellemo. Forslaget ble overrakt Sametinget og Miljøverndepartementet i april 2006.

Rapporten omfatter forslag til utredningsgrense, lovanvendelse, forvaltningsordning, utredningsbehov, videre organisering, tidsplan og budsjett. Blant annet foreslår utvalget at det utredes en egen særlov for et større avgrenset område over 3 kommuner mellom Botnisen i nord og Rago nasjonalpark i sør. Loven skal ha som formål å ivareta lulesamisk kultur, men eksisterende lovverk så som naturvernlov, plan- og bygningsloven vil også være relevant. Det er fra lulesamisk hold viktig at det etableres et regelverk som særlig tar hensyn til lulesamiske interesser i området. Alternativt antyder utvalget at hjemmelen til å ta slike hensyn innarbeides i eksisterende lovgivning. Tidsplanen viser avslutning i 2011. Totalanslag for budsjett er 11 mill. kroner.

Regjeringen viser til at rapporten i det alt vesentlige tar opp samiske rettighetsspørsmål til det meste av arealet øst for E6 fra Leirfjorden i Sørfold til Efjorden i Ballangen, og dreier seg således i hovedsak om andre spørsmål enn nasjonalparksaken. Samiske rettighetsspørsmål i områder utenfor Finnmark er utredet av Samerettsutvalget II som la fram sine anbefalinger i 2007.

Regjeringen vil i 2008 og i samarbeid med Sametinget ta stilling til videreføringen av vernesaken for Tysfjord/Hellemobotn.

20.2.6 Motorferdsel

Politikken på motorferdselområdet har ligget fast i lang tid. Regjeringen vil, i tråd med Soria Moria-erklæringen, føre en restriktiv politikk i forhold til motorisert ferdsel i utmark, med tiltak for å redusere omfanget av barmarkskjøring.

Med grunnlag i evalueringen av forsøket med ny forvaltningsmodell for motorferdsel i utmark, MoSa-prosjektet og erfaringene fra praktiseringen av dagens regelverk, har Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet et forslag til revisjon av motorferdselregelverket.

Sametinget har i Sametingsrådets vedtak i sak 127/07 uttrykt at lovens formål må reflektere en moderne miljøpolitikk som vektlegger en bærekraftig utvikling som ivaretar både den økologiske, økonomiske og sosiale/kulturelle dimensjonen ved forvaltningen av motorisert ferdsel i utmark. Sametinget mener bl.a. at lovforslaget ikke tar nødvendig hensyn til samiske lokalsamfunns tradisjonelle bruk og lokalbaserte virksomhet. I sin uttalelse viser også Sametinget til Samerettsutvalgets forslag til endringer av motorferdselloven i NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur. Sametinget mener at forslaget som er omtalt der, vil redusere den økende motorferdselen, sikre nærhetsprinsippet ved ressursforvaltningen, ivareta muligheten for en fortsatt bærekraftig utvikling i bruken av utmarksressursene og slik sikre det materielle samiske kulturgrunnlaget. Se også Sametingets årsmelding 2007, punkt 4.7.

Lovforslaget er nå til behandling i Miljøverndepartementet som vil gjennomføre konsultasjoner med Sametinget. Et eventuelt forslag til lovendringer vil trolig bli lagt frem for Stortinget i 2008.

20.2.7 Rovviltforvaltningen

Våren 2004 behandlet Stortinget St.meld. nr. 15 (2003 – 2004) Rovvilt i norsk natur. Det ble da innført et nytt forvaltningsregime med hensyn til etablering av forvaltningsregioner og regionale rovviltnemnder. Det ble videre fastsatt nasjonale bestandsmål for hver enkelt art, som ble fordelt mellom de ulike forvaltningsregionene. Det er også et mål å minimalisere konflikten mellom rovvilt og bufehold og reindrift.

For hver av de åtte rovviltregionene er det utarbeidet egne forvaltningsplaner. Målene for regionen skal nås gjennom arealdifferensiering innenfor regionen, dvs. at arealene deles inn i henholdsvis prioriterte rovviltområder og prioriterte beiteområder. Gjennom arealdifferensiering er det mulig å ta hensyn til både kalvingsområder for rein og de mest verdifulle beiteområdene for bufe. Forvaltningsplanene har så langt som mulig søkt å oppnå Stortingets mål om en differensiert forvaltning ved å skille rovvilt og beitedyr. I reindriftsområdene har man prioritert rein fremfor rovvilt hovedsakelig i kalvingsområdene. I disse områdene er det generelt en lavere terskel for uttak av rovvilt enn i de prioriterte rovviltområdene.

I de senere årene har jervebestanden i flere regioner ligget over det fastsatte bestandsmålet. Likeledes har det vært en økning i tap av beitedyr til jerv, men fra 2006 til 2007 gikk tapet av sau til jerv ned. Ordinær lisensfellingen av jerv er krevende, og lisensfellingen har i flere regioner fore­løpig hatt lavere effektivitet enn ønskelig. Ekstraordinær felling/hiuttak av jerv ble derfor gjen­nomført våren 2006 og 2007. Satsingen på fore­byggende og konfliktdempende tiltak har økt vesentlig de siste årene, og regjeringen ønsker å styrke dette arbeidet. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2009 foreslå å øke innsatsen til forebyggende tiltak med 40 mill. kroner på årsbasis.

Regjeringen har styrket dialogen og samarbeidet med Sametinget gjennom at Sametinget har fått direkte oppnevningsmyndighet til de regionale rovviltnemndene i områder der det er samiske interesser. Sametinget og Norske reindriftssamers landsforbund har også fast plass i Kontaktutvalget for rovviltforvaltning.

Se også Sametingets årsmelding 2007 punkt 4.5.

20.2.7.1 Tap av rein

Det er mange årsaker til at rein tapes, som ugunstige vær- og beiteforhold, sykdom, ulykke og tyveri. Rovvilt står imidlertid for en betydelig andel av de totale tapene. Hovedårsaken til at reindriftsnæringen er spesielt utsatt for rovvilttap, er at rein er det eneste beitedyret som finner sin næring i utmark hele året. Dette innebærer at driftsformen i seg selv gir en økt tapsrisiko, og det gjør reindriftsnæringen spesielt sårbar ved en økning i rovviltstammene. Tapet i reindriften skjer hovedsakelig i forbindelse med kalving og på vinteren. Det finnes få tapsforebyggende tiltak som er effektive for reindriften. Tiltak som benyttes er bl.a. kalving i gjerde, foring, ekstraordinært tilsyn og flytting til rovviltfrie områder. Tiltakene er både arbeids- og kostnadskrevende, og de kommer ofte i konflikt med reindriftens tradisjonelle driftsmåter. Det er derfor viktig at fremtidens rovviltforvaltning også legger til rette for å opprettholde en bærekraftig reindrift basert på næringens tradisjonelle driftsmåter.

Tap grunnet fredet rovvilt har vært økende i hele reindriften, og situasjonen er i enkelte regioner bekymringsfull. Store tap til rovvilt går utover produksjon i næringen. Konsekvensen er bl.a. at slaktekvantumet blir redusert fordi det ikke er mulig å foreta et systematisk utvalg og optimalisere kjønns- og alderssammensetningen på samme måte som tidligere. Den store differansen mellom omsøkt og erstattet rovvilttap har økt konfliktnivået mellom myndighetene og næringen. Derfor er det et stort behov for å fokusere innsatsen på å dokumentere tap. Samtidig er det et behov for å klarlegge nærmere de regionale/områdevise forskjeller i tapsårsak. I motsetning til deler av Finnmark er det i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms ikke et problem med overbeite. Til tross for dette er det store tap som går utover produksjonen i næringen. Det vil i løpet av 2008 bli igangsatt omfattende studier for å dokumentere produksjonen og tapene i disse områdene.

20.2.7.2 Strategier og tiltak – rovvilt

• Regjeringen vil legge til rette for en rovviltforvaltning som ikke er til hinder for opprettholdelse av den tradisjonelle reindriften.

• Det er igangsatt et flerårig studie for å dokumentere produksjonen og tapene, samt økt innsats for en bedre bestandsoversikt og overvåkning av fredet rovvilt.

• Regjeringen vil videreføre dialogen med reindriftsnæringen gjennom årlige møter mellom Miljøverndepartementet og Norske reindriftsamers landsforbund.

• Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2009 foreslå å øke innsatsen til forebyggende tiltak med 40 millioner kroner på årsbasis

• Innenfor rammene av gjeldende norsk rovviltpolitikk vil regjeringen legge til rette uttak av jerv i de områder hvor den ordinære lisensfellingen ikke har bidratt til å redusere jervebestanden mot bestandsmålene. Videre skal rovvilt som utgjør en potensiell skade for beitedyr i områder hvor beitedyr er prioritert raskt kunne tas ut gjennom kvotejakt, lisensfelling eller ved ekstraordinært uttak. En forutsetning for slik felling er imidlertid at det ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger, og at slik felling ikke er skadelig for bestandens overlevelse.

20.2.8 Ny minerallov

Å få frem en ny minerallov er et ledd i regjeringens aktive nærings- og distriktspolitikk der vi legger til rette for verdiskaping basert på distriktenes egne ressurser lokalt slik at det blir arbeidsplasser der folk bor. En ny lov er viktig for å tilrettelegge for en samfunnsmessig forsvarlig forvaltning av landets mineralressurser. Et nytt lovverk må gi nødvendig samfunnsmessig kontroll med hele mineralbransjen og ivareta samfunnets behov og samiske interesser ved mineralaktivitet i tillegg til næringens og grunneiernes interesser.

Regjeringen ønsker at den nye mineralloven skal bidra til økt mineralaktivitet også i nordområdene, og loven er forankret i regjeringens nordområdestrategi. Det er viktig at myndighetene gjennom lovverket får på plass et rammeverk som både ivaretar næringsinteressene og de samiske interessene. Det vil kunne legge grunnlaget for en positiv næringsutvikling i områder med samiske interesser.

Lovverket skal oppfylle de norske folkerettsforpliktelsene. Dette er i samsvar med de endringer som allerede er gjennomført i gjeldende bergverkslov for Finnmark. Ved mineralvirksomhet i etablerte reindriftsområder vil regjeringen bidra til å tilrettelegge for at reindriften og mineralundersøkelser kan tilpasse sin aktivitet til hverandre. I den nye loven skal det være dialog mellom myndighetene, næringen og reindriftens styrings- og forvaltningsorganer for å sikre ivaretakelse av reindriftens interesser. Myndighetene kan nekte mineralvirksomhet dersom tungtveiende samiske interesser tilsier det.

Sametinget ser behovet for en ny minerallov. Siden loven vil kunne påvirke det materielle kulturgrunnlaget for samisk kultur er Sametinget opptatt av utformingen av den nye loven. Nærings- og handelsdepartementet gjennomfører konsultasjoner med Sametinget og Norske reindriftsamers landsforbund iht. konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget. Etter at konsultasjonene er avsluttet vil departementet legge frem et lovforslag for Stortinget.

20.2.9 Energiutbygging

Det er et mål for regjeringen å legge til rette for økt utbygging av vindkraft i Norge. Utbyggingen av nye vindkraftanlegg skal skje på en bærekraftig måte, og i et helhetlig perspektiv hvor også hensynet til andre miljø- og samfunnshensyn ivaretas på best mulig måte. Flere av de planlagte vindkraftanleggene er tenkt etablert fra Trøndelag og nordover. Dette innebærer at etableringen av anleggene kan komme i konflikt med samiske interesser, særlig reindriften som utøves i området. Vindkraftprosjekter kan dessuten få konsekvenser for flere reinbeitedistrikter enn de som berøres direkte av tiltaket. Bakgrunnen for dette er reindriftens nomadiske driftsform, med sesongmessige flyttinger mellom årstidsbeitene. Hvor store negative konsekvenser etablering av en vindmøllepark har for reinen og for reindriften er imidlertid usikkert. Per i dag foreligger det få undersøkelser på dette området, og de undersøkelsene som er gjennomført er divergerende i sine konklusjoner. Det er derfor viktig at det foretas gode konsekvensutredninger i den enkelte sak.

For å møte noen av utfordringene ved etablering av vindkraftanlegg i reindriftsområder, har Reindriftsforvaltningen i samarbeid med NVE utgitt en rapport. I rapporten sammenstilles eksisterende forsk­ning, og det gis råd til reindriften om hvordan den skal forholde seg til utbyggere og offentlige prosesser, og til utbyggere om hvordan unødig store ulemper for reindriften kan unngås.

For å bidra til en mer helhetlig planlegging av vindkraftanlegg, har Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet i samarbeid iverksatt to virkemidler. Siden 2005 har det blitt gjennomført tematiske konfliktvurderinger av alle meldte og søkte vindkraftprosjekter, hvor reindrift er et av konflikttemaene. I dette arbeidet var også Landbruks- og matdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med. I 2007 ble nasjonale retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg fastsatt. Retningslinjene omtaler viktige hensyn som skal ivaretas i planleggingen, herunder reindrift, andre samiske næringsinteresser og samiske kulturminner og -miljøer. Vindkraftutbyggingen bør generelt konsentreres om større anlegg der det er gode vindforhold, hensiktsmessig infrastruktur og der konflikten med andre hensyn er akseptabel. I vedlegg til retningslinjene gis en omtale av behandlingsprosedyrene for vindkraftsaker i samiske områder.

Retningslinjene presiserer at det skal legges opp til god medvirkning i plan- og konsesjonsprosessene med konsekvensutredning for å finne frem til utbyggingsområder som er akseptable for blant annet samiske interesser. Der det er sterke utbyggingsinteresser anbefales fylkeskommunene å utarbeide regionale planer for vindkraft for å gi helhetlige vurderinger av aktuelle områder og styrke vurderingsgrunnlaget for plan- og konsesjonsbehandlingen. I tillegg har Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet utarbeidet en veileder som utdyper hvordan det regionale planarbeidet kan utføres. I veilederen er det lagt opp til at kartlegging av områder som er viktig for reindriften skal inngå i plangrunnlaget for regionale planer for vindkraft.

Utbygging av små vannkraftverk har økt betydelig de siste år. I den forbindelse har Olje- og energidepartementet, i samråd med Miljøverndepartementet, fastsatte retningslinjer for små vannkraftverk. Retningslinjene gir veiledning til fylkes­kommuner som ønsker å utarbeide regionale planer for små vannkraftverk, men skal også brukes av Norges vassdrags- og energidirektorat i konsesjonsbehandling. Fylkeskommunene oppfordres gjennom retningslinjene til å prioritere å utarbeide planer for områder med stort utbyggingspress og områder der utbygging har stort konfliktpotensial med andre hensyn. I områder med reindrift, anbefales det at hensynet til denne næringen inkluderes som et eget utredningstema i planene. Kulturminner og kulturmiljø, herunder samiske, er et annet anbefalt utredningstema. I konsesjonsbehandlingen av enkeltsaker vil også reindrift, samiske kulturminner og andre samiske interesser inngå i vurderingsgrunnlaget.

Se også Sametingets årsmelding 2007 punkt 4.6.

20.3 Reindrift

I dag utøves samisk reindrift i fjell- og utmarksområder i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, samt i deler av Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Hedmark.

Totalt foregår det reindrift i nærmere 140 av landets kommuner, og på et areal som brutto utgjør om lag 40 pst. av landarealet i Norge eller ca. 140 000 km². For øvrig har norske reineiere disponert beiteområder i Sverige i henhold til konvensjon om reinbeite mellom Norge og Sverige av 9. februar 1972. Tilsvarende har svenske reineiere disponert beiteområder i Norge. Denne konvensjonen løp ut 30. april 2005, og det forhandles nå om ny reinbeitekonvensjon med Sverige. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 75 (2004 – 2005) og Innst. O. nr. 98 (2004 – 2005).

Den samiske reindriften er administrativt delt inn i 6 reinbeiteområder, som igjen er delt inn i reinbeitedistrikter, i alt 82. Innenfor hvert distrikt utøves reindrift i en eller flere siidaer/driftsgrupper. Siidaene omfatter én eller flere siidaandeler. Innenfor hver siidaandel er det som oftest flere reineiere med hvert sitt reinmerke. Det var totalt 556 siidaandeler i næringen per 31. mars 2007. I overkant av 2850 personer er tilknyttet disse siidaandelene. Hovedtyngden av den samiske reindriften finnes i Finnmark, med 398 siidaandeler og drøyt 2100 personer. Per 1. april 2007 var reintallet i vårflokk (før kalving) i de samiske reinbeiteområdene om lag 229 000.

Reindriften foregår i et arktisk produksjonssystem der man utnytter reinens tilpasning til den nordlige taigaen og tundraen. Reinen er fysiologisk og atferdsmessig tilpasset sitt naturmiljø, både gjennom rask vekst gjennom en kort og intens sommersesong, og ved redusert aktivitetsnivå og energitap gjennom vinteren. Utøverne nytter også reinens tilpasninger gjennom sesongvise flyttinger av reinflokkene mellom ulike beiteområder. Reinens naturlige forflytting og den nomadiske driftsformen er selve bærebjelken for en optimal produksjon i disse områdene og grunnlaget for reindriftskulturen slik vi kjenner den i dag.

Reindriften som næring har mange positive elementer i seg. Den representerer i utgangspunktet en god og fornuftig ressursutnyttelse i marginale fjell- og utmarksområder. Den bidrar til et næringsmessig mangfold, og den er en sentral bærer av samisk kultur. Reindriften som næring, kultur og livsform er på mange måter unik både i en nasjonal og internasjonal sammenheng. Den fortjener derfor positiv oppmerksomhet og fokus på tiltak som gjør at næringen kan sikres, utvikles og styrkes. I tillegg er det viktig å være bevisst på den positive effekten reindriften har på opprettholdelse av næringslivet og de offentlige tjenester i distrikts Norge. Flere steder er det reindriften som er den sentrale bidragsyteren til levende bygder.

20.3.1 Overordnede mål og virkemidler i reindriftspolitikken

De mål og retningslinjene som ligger til grunn for reindriftspolitikken er trukket opp i St. meld. nr. 28 (1991 – 1992) En bærekraftig reindrift,og de justeringer og nye momenter som er vektlagt ved Stortingets behandling av de årlige reindriftsavtaleproposisjonene og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet. Hovedstrategien er å skape en mer bærekraftig reindrift. Med dette menes en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Disse tre målene står i innbyrdes sammenheng: Økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft og sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft det mulig å utvikle kulturell bærekraft.

De to sentrale virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene er reindriftsloven og reindriftsavtalen. I januar 2007 fremmet regjeringen et forslag til ny reindriftslov. Loven ble vedtatt av Stortinget og satt i kraft fra 1. juli 2007. Ny lov må sees i sammenheng med regjeringens og Stortingets mål om en bærekraftig reindrift. Den nye loven er et viktig bidrag i arbeidet med en helhetlig reindriftspolitikk der alle spørsmål blir vurdert i en sammenheng. Loven er basert på at reindriften er avhengig av de biologiske ressursene, og at bruken av disse må være bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Reindriften er en næring, samtidig som den er av sentral betydning for samisk kultur. Det er lagt til rette for større grad av internt selvstyre i næringen. Samtidig er det utformet sanksjonsregler som gir styringsmaktene hjemmel til å følge opp i de tilfeller det interne selvstyre ikke fungerer, eller det er nødvendig med hensyn til ressursgrunnlaget eller andre samfunnsinteresser.

Det er iverksatt et informasjonsopplegg overfor reindriften hvor siktemålet er å gjøre lovens bestemmelser kjent i næringen slik at de nye virkemidlene kommer på plass så fort og effektivt som mulig. Særlig viktig vil bestemmelsene om bruksregler være, og det legges opp til en omfattende veiledning om utarbeidelsen av bruksreglene. Godkjente bruksregler vil utgjøre fundamentet i ressursforvaltningen framover, og være en forutsetning for at en rekke av lovens øvrige bestemmelser skal komme til anvendelse, herunder bestemmelsene om nyetablering og etablering av sideordnet rekrutteringsandel. Opplegget innebærer både skriftlig informasjon, informasjonsmøter og konkret veiledning.

Reindriftsavtalen er ved siden av reindriftsloven, det viktigste virkemiddelet for å nå målene i reindriftspolitikken. Reindriftsavtalen 2007/2008 har en ordinær ramme på 97 mill. kroner. Dette er en økning på 4,5 mill. kroner i forhold til Reindriftsavtalen 2006/2007. Reindriftsavtalens viktigste mål er å legge til rette for økt omsetning av reinkjøtt, og å stimulere næringen til størst mulig slakteuttak og verdiskaping innenfor gitte rammer. De tiltak som ligger i Reindriftsavtalen 2007/2008, herunder videreføring av et eget verdiskapingsprogram for reindrift, underbygger den dreining man har hatt i reindriftsavtalens virkemidler de senere årene, med et mer næringsrettet fokus, og en tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovednæring. Det er nå inngått en ny reindriftsavtale for avtaleåret 2008 – 2009 hvor denne retningen i virkemiddelbruken videreføres. Stortinget forutsettes på vanlig måte å behandle proposisjonen før sommeren.

I forbindelse med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene har Sametinget en observatørstatus, og følger løpende forhandlingene. I forkant av avtaleforhandlingene behandler Sametinget sitt innspill til de kommende forhandlingene. Med bakgrunn i dette innspillet, blir det i forkant av at Staten legger frem sitt tilbud, avholdt et møte mellom Sametinget og politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet.

Se også Sametingets årsmelding 2007 punkt 10.5.

20.3.2 Utfordringer

Reindriftens utfordringer er mange og sammensatte. Fortsatt er det en betydelig utfordring i forholdet mellom beitetrykk og ressursgrunnlag i deler av Finnmark. Videre mangler en rekke rammebetingelser for utøvelsen av reindrift i dette sentrale reindriftsområdet. Stabile rammebetingelser for reindriftsnæringen er en nødvendig forutsetning for å kunne skape trygghet og forutsigbarhet innenfor reindriftsnæringen, samt en effektiv oppfølging av juridiske virkemidler. Rammebetingelser i denne forbindelse er knyttet til område-, distrikts- og siidagrenser, beitetider og reintall. For Troms reinbeiteområde er hovedutfordringen et underskudd på vinterbeite, store tap grunnet rovvilt og en generelt svak økonomi. For Nordland og Nord-Trøndelag reinbeiteområder er hovedutfordringen en sikring av arealene og store tap grunnet rovvilt. For Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde er hovedutfordringen å sikre gode driftsmessige forhold, samt tilstrekkelige arealer etter at reindriften gjennom flere rettighetstvister med grunneierne har mistet beiteland i området. Videre er det en utfordring i samtlige områder å få til økt verdiskaping for næringsutøverne og en bedre samordning mellom produksjons- og omsetningsleddene.

Å sikre, utvikle og styrke reindriftsnæringen innebærer krevende utfordringer for både næringen og forvaltningen. De ressursmessige utfordringene må løses raskt. I dette arbeidet er felles virkelighetsforståelse og samhandling mellom de ulike aktørene en avgjørende forutsetning. Dette krever et høyt kunnskapsnivå hos politikere og myndigheter når det gjelder de ulike sidene ved reindriften og om endringsprosesser og årsaksforhold. Det er kun gjennom felles anstrengelser og samarbeid man har mulighet til å nå de mål som er satt.

20.3.3 Fastsetting av rammebetingelser i reindriften

Klare rammebetingelser for reindriftsnæringen er en forutsetning for å nå målet om en bærekraftig reindrift. En prioritert oppgave for myndighetene er derfor å få fastsatt manglende rammebetingelser. Dette gjelder fastsetting av grenser mellom reinbeiteområder, distrikter og siidaer, samt beitetider og reintall.

Regjeringen har et særlig fokus på fastsetting av nødvendige rammebetingelser i forbindelse med implementeringen av den nye reindriftsloven, og det er gjennom særskilte tilskudd lagt til rette for at distriktene raskt får utarbeidet bruksregler, herunder beitebruksregler og øvre reintall for siidaene.

20.3.4 Reindriftens arealer

Reindrift er en svært arealavhengig næring, både på grunn av marginale beiteområder og på grunn av reinens behov for ulike sesongbeiter og flytteveier mellom dem. Menneskelig virksomhet i reinbeiteland kommer i tillegg til den naturlige forstyrrelsen fra blant annet rovvilt som reinen alltid har måttet leve med.

Felles for alle reinbeiteområdene er at de har lav reintetthet (antall rein per km²) på forholdsvis store arealer. Selv om reintettheten på distriktsnivå er lav, kan eventuelle inngrep i reinbeiteområdene likevel ha stor betydning for reindriften. Reindriften foregår på åtte ulike årstidsbeiter. I hver årstid er det begrensede arealer som kan nyttes til beite, og det kan oppstå situasjoner der hele reinflokken må samles på et lite område. Dette gjelder særlig på vårvinteren da det meste av beitet vil være utilgjengelig under snø og is. Tettheten av rein på beite på de tilgjengelige arealene vil da være svært høy, og kapasiteten her vil være bestemmende for hvor mange rein distriktet kan ha på beite gjennom året.

Inngrep og forstyrrelser innenfor reinbeiteområdene har økt vesentlig de siste tiårene. Direkte konsekvenser av inngrep og forstyrrende aktivitet kan være permanent tap av det beiteland som nedbygges eller oppdyrkes, samt hindringer i reinens trekk- eller flyttleier. Indirekte konsekvenser kan være midlertidig tap eller redusert bruk av omkringliggende beiteland, merarbeid for reineier og stress for reinen. Totaleffekten av mange små inngrep og forstyrrelser er oftest større enn summen av de enkelte inngrep skulle tilsi. Dette henger sammen med oppstykking av beiteområdene, som vanskelig lar seg forene med reinens behov for sammenhengende «friområder» og flytt- og trekkleier. En slik fragmentering av reinbeiteland har vært, og er trolig, en av de alvorligste truslene mot dagens reindrift.

Det er en stor utfordring å skape forståelse for reindriftens arealbehov og de konsekvenser ulike tiltak kan få i forhold til reindriften. Bedre forståelse skapes bl.a. gjennom kommunikasjon med berørte interesser, det være seg både offentlige og private interesser. Reindriften må selv ta aktivt del i dette arbeidet og delta på de arenaer hvor premissene for bruken av arealene blir drøftet og fastlagt. Videre er det viktig at reindriftens bruk av arealene blir synliggjort gjennom en produksjonsrettet og aktiv reindrift.

For å sikre en fremtidig livskraftig reindrift, er det behov for en bedre sikring av reindriftens arealer, og da særlig de arealene som er nødvendige for en bærekraftig reindrift. For å få dette til, har Landbruks- og matdepartementet som ansvarlig fagdepartementet for reindriften, sett det som nødvendig å styrke det interdepartementale samarbeidet, og derigjennom legge til rette for en større grad av helhetstenkning i forhold til arealforvaltning innenfor de samiske reinbeiteområdene. Arbeidet er organisert som et prosjekt. Prosjektet styres av en styringsgruppe bestående av berørte departement, herunder Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet. Styringsgruppen ledes av Landbruks- og matdepartementet. Gruppen har ansvaret for å synliggjøre og konkretisere behov og muligheter, samt foreta en ansvarsfordeling i forhold til oppfølging av de tiltaksområder styringsgruppen ønsker nærmere utredet og vurdert. Det forutsettes at oppfølgingen gjennomføres av det ansvarlige departement, evt. av interdepartementale arbeidsgrupper som innenfor gitt mandat og tidsfrist, rapporterer til styringsgruppen. På bakgrunn av disse rapportene, kan styringsgruppen fremme konkrete forslag til tiltak overfor det ansvarlige departement. Forslagene kan bl.a. være knyttet til endringer i gjeldende regelverk, samt forslag som legger til rette for bedre dialog og samhandling mellom reindriften og øvrige brukerinteresser i utmark. Utover at forslagene skal bidra til å nå målene med prosjektet, skal forslagene også bidra til en oppfyllelse av nasjonale og internasjonale forpliktelser i forhold til den samiske reindriften.

20.3.4.1 Arealforvaltning i reinbeiteland

Plan- og bygningsloven er den sentrale loven i forhold til arealforvaltning innenfor reinbeiteområdene. Områdestyrene for reindrift er høringsinstans og innsigelsesmyndighet i forhold til kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner, og kan påklage dispensasjonsvedtak. Reindriftsforvaltningen i de ulike reinbeiteområdene er faglig rådgiver for distriktsstyrene og områdestyrene i slike saker, samt sekretariat for områdestyrene.

Regjeringen har med grunnlag i forslaget fra Planlovutvalget lagt fram en Ot.prp. med forslag til ny plandel i plan- og bygningsloven, jf. kap. 7.6 og 20.2.1. I lovforslaget har regjeringen sett det som viktig å legge til rette for at reindriftens arealsituasjon kan bedres, ved at planer i sterkere grad skal synliggjøre reindriftens behov og interesser. Samtidig legges det til rette for at reindriftens interesser skal ivaretas i de ulike planprosessene. Forslaget innebærer bl.a. at planer etter loven skal sikre naturgrunnlaget for samisk næringsutøvelse, samt bidra til gjennomføring av internasjonale konvensjoner innenfor lovens ansvarsområde. I den forbindelse påpekes det at vern av urfolksrettigheter i areal- og plansammenheng er FN- konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 artikkel 27 sentral. Dette gjelder også konvensjonen om biologisk mangfold av 1992, samt ILO-konvensjon nr. 169 om urfolksrettigheter.

Videre legges det i lovforslaget til rette for felles planleggingsoppgaver for områder der staten, regional planmyndighet og kommunene sammen har ansvaret for å løse planoppgaver av regional eller nasjonal betydning. Planer for sikring av reindriftens arealer kan være et slikt område. Det kan utarbeides regionale planer for spørsmål som berører flere kommuner. Behovet for slik plan skal avgjøres av fylkestinget (regional planmyndighet) etter samråd med berørte kommuner og organer, ved vedtak av regional planstrategi. Til en slik plan kan det fastsettes en planbestemmelse som kan gjøre det forbudt å iverksette nærmere angitte bygge- og anleggstiltak. Regjeringen påpeker at i forhold til reindriften er det nødvendig å se utover den enkelte kommunes grenser ved at reinen har behov for ulike typer beiter gjennom året, noe som ofte innebærer at man krysser kommunegrenser og fylkesgrenser.

I tillegg kommer reindriftsinteressene tydeligere til utrykk i lovforslaget gjennom forslaget til nye regler om arealformål, hensynssoner og bestemmelser. De nevnte endringsforslag sammen med en innstramming av dispensasjonsbestemmelsen og en videreføring av reindriftens innsigelsesadgang til ulike planer, vil etter Regjeringens vurderinger være viktige bidrag i arbeidet med å sikre fremtidens arealgrunnlag for en bærekraftig reindrift. Det foreslås også at Sametinget gis rett til å fremme innsigelse til planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur og næringsutøvelse. I konflikter med reindriftsinteressene skal områdestyrene gi uttrykk for de næringsmessige vurderingene, mens Sametinget skal gi uttrykk for mer generelle politiske vurderinger.

20.3.4.2 Verdiklassifisering av reindriftens arealer

I kommunal og regional arealforvaltning er det en utfordring at det ikke forligger noen verdiklassifisering i forhold til reindriftens bruk av arealene. Reindriftsforvaltningen har som prioritert oppgave å utarbeide en metode for å lokalisere de arealene som er viktig for å sikre en bærekraftig reindrift. Metoden skal ta utgangspunkt i en verdiklassifisering av de allerede eksisterende arealbrukskartene. Arealbrukskartene er distriktsvise digitale kart, og dekker samtlige reinbeitedistrikter i Norge.

Regjeringen påpeker at det er sentralt at reindriften deltar i forbindelse med utarbeidelsen av verdiklassifiseringen. Kartene vil være viktige bidrag i kommunale og fylkeskommunale planprosesser, ved at de synliggjør reindriftens bruk av arealene, og at man om mulig får styrt nødvendige tiltak til områder som medfører mindre konsekvenser for reindriften. Dette innebærer ikke at sistnevnte områder kan anses som frigitt eller å være uten betydning for reindriften.

20.3.4.3 Forskrift om konsekvensutredninger

Forskrift om konsekvensutredninger er et viktig bidrag for å få kartlagt mulige konsekvenser for reindriften ved ulike typer planer og tiltak. Gjeldene forskrift om konsekvensutredninger med hjemmel i plan- og bygningsloven trådde i kraft 1. april 2005. I motsetning til tidligere forskrift medfører ny forskrift at nærmere definerte tiltak og planer kan utløse en konsekvensutredning på bakgrunn av mulige konsekvenser for reindriften. I tillegg fremheves det at i en vurdering av konsekvensene av et tiltak eller plan skal tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i tiltakets influensområde vurderes. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt skal de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet vurderes. Videre er lengdebegrensningen på om et reingjerde skal vurderes konsekvensutredet redusert fra 50 km til 30 km.

20.3.4.4 Ekspropriasjonssøknader fra reindriften i Sør-Trøndelag/Hedmark

Reindriftsrettens geografiske utstrekning er et tema som har stått sentralt i de senere år. Oppmerksomheten har i vesentlig grad sin bakgrunn i Høyesteretts avgjørelse i Korssjøfjellsaken i 1988. Høyesterett kom til at det på et nærmere angitt område innenfor forvaltningsgrensene for reindriftsområdene ikke var etablert reindriftsrett gjennom alders tids bruk. Fram til denne dommen hadde det både fra næringens og forvaltningens side vært lagt til grunn at det forelå en rett til å utøve reindrift innenfor reinbeiteområdene. I St. meld. nr. 28 (1991 – 92) En bærekraftig reindriftble dette forholdet viet betydelig oppmerksomhet, og det ble foreslått endringer i reindriftsloven. For å løse spørsmålet om reindriftsrettens geografiske utstrekning ble reindriftsloven endret i 1996 slik at det i loven gis direkte utrykk for at reindriftssamenes rettigheter og plikter gjelder innenfor de nåværende grenser for de samiske reinbeiteområder med mindre annet følger av særlige rettsforhold. I tillegg ble reindriftslovens ekspropriasjonshjemmel endret slik at staten er gitt adgang til å ekspropriere rett til reindrift for eventuelle arealer innenfor samiske reinbeiteområder, og hvor domstolene har kommet til at reindriftsretten ikke gjelder.

Høyesteretts avsa i 1997 dom i Aursundensaken. Høyesterett kom til at det på et område innenfor forvaltningsgrensene for det samiske reinbeiteområde ikke var etablert reindriftsrett. I forbindelse med reindriftsforhandlingene for avtalen 1998/99 framsatte Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) krav om at myndighetene måtte avklare nærmere hvordan de vil følge opp situasjonen som har oppstått i de sørsamiske områdene etter Høyesteretts dom i Aursundensaken. Det ble uttrykt en klar vilje fra daværende Regjering til å sikre næringsgrunnlaget for den sørsamiske reindriften, og det ble forutsatt at en slik sikring primært skulle skje gjennom leieavtaler. Det vises til St. prp. nr. 49 (1997 – 98) og St. meld. nr. 18 (1997 – 98). I 1998 krevde Riast Hylling reinbeitedistrikt med hjemmel i reindriftsloven § 31 ekspropriasjon av beiterett for rein i de områder som er omfattet av Høyesteretts avgjørelser fra 1897 og 1997, et areal på om lag 121 kvadratkilometer. Videre oversendte Femunden reinbeitedistrikt i 1999 krav om ekspropriasjon for beiterett for rein på et areal på om lag 260 kvadratkilometer i og omkring Korssjøfjellet.

På bakgrunn av ekspropriasjonssøknaden, oppnevnte Landbruks- og matdepartementet et forhandlingsutvalg som fikk som mandat å utarbeide et utkast til en langsiktig beiteavtale for Aursundenområdet. Statens forhandlingsutvalg førte forhandlinger og inngikk en reinbeiteavtale med et oppnevnt grunneierutvalg som representerte de fleste av grunneierne. Reinbeiteavtalen innebar bl.a. bygging av et tilnærmet sammenhengende sperregjerde på om lag 40 km. I ettertid viste det seg at kun 38 pst. av grunneierne ønsket å slutte seg til den fremforhandlede avtalen. Videre ga Riast Hylling reinbeitedistrikt tilbakemelding om at de ikke kunne akseptere avtalen, og opprettholdt sin ekspropriasjonssøknad.

Etter flere kontaktmøter ble det høsten 2003 sendt ut en revidert avtale til de berørte grunneierne nord for Aursunden til underskriving. De fleste av grunneierne sluttet seg til denne avtalen. Imidlertid støttet ikke Sametinget, reindriften og dens styringsorganer, samt naturverninteressene opp om avtalens innhold. Tross dette sendte Landbruks- og matdepartementet en søknad til Røros kommune om tillatelse til å oppføre gjerde etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Kommunestyret i Røros kommune avslo søknaden. Avslaget ble påklaget, og oversendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. I februar 2006 behandlet Fylkesmannen departementets klage med det resultat at Røros kommune sitt avslag ble opprettholdt.

Det har lenge vært konflikt mellom landbruk og reindrift i Rørosområdet. Konfliktenes omfang har variert. Selv om det har vært ulike løsningsmetoder på de konfliktene som har eksistert, har de fleste konfliktene blitt løst ved at man har kommet fram til minnelige avtaler. Høyesteretts avgjørelse i henholdsvis Aursundensaken og i Korssjøfjellet har ikke medført at konfliktene i disse områder har blitt redusert. Årsaken til dette er at reinen fortsatt trekker inn i områdene og at den også kommer inn på innmarka. Grunneierne viser til manglende gjeting og oppfølging fra reineierne når det gjelder Høyesterettsdommen. Reineierne på sin side viser til at dommen har etablert en grense for lovlig reindrift som det er umulig å overholde, samt at grunneierne må sikre sin innmark ved inngjerding.

Regjeringen er innstilt på å finne en løsning på denne langvarige konflikten, en løsning som både sikrer den sørsamiske reindriften på en god måte og de aktive jordbrukerne i området. Intensjonen er å komme fram til minnelige løsninger med grunneierne. I den forbindelse har Regjeringen ved Landbruks- og matdepartementet lagt til rette for nye forhandlinger om reinbeiteavtaler i Aursundenområdet. Mandatet for disse forhandlingene er fra Statens side at man skal forhandle om langsiktige reinbeiteavtaler som både sikrer næringsgrunnlaget for reindriften og de aktive jordbrukerne i området. I enkelte områder forutsetter dette at det settes opp gjerder. Hensikten med gjerdene vil være å hindre at reinen gjør skade på jordbruksarealer, sikre tilstrekkelig utmarksbeite for de aktive husdyrbrukerne, samt bedre driftsforholdene for både jordbrukeren og reindriften. For øvrig skal gjerdene oppføres slik at de ikke er til vesentlig ulempe for vilt og friluftsaktivitetene i området. Ved årsskiftet ble Statens forhandlingsutvalg og Grunneierutvalget nord for Aursunden enige om en omforent reinbeiteavtale. Også i Korssjøfjellet har det i den senere tid pågått forhandlinger, og også her har forhandlingsutvalgene nå kommet fram til enighet om en avtale. I den ustrekning enkeltgrunneiere ikke skulle slutte seg til de framforhandlede avtaleoppleggene, vil regjeringen eventuelt måtte vurdere ekspropriasjon av beiterett.

20.3.4.5 Konsultasjoner

Ved større utbyggingstiltak og verneforslag (jf. kap. 20.2) må reindriften konsulteres. Det vil ikke være tilstrekkelig bare å konsultere Sametinget i slike saker. Det er viktig at det legges opp til gode prosesser som forfølger konsultasjonsordningens formål, og som utgangspunkt vil det være det enkelte reinbeitedistrikt som må konsulteres.

20.3.5 Skatter og avgifter i reindriften

I forbindelse med de årlige reindriftavtaleforhandlingene har Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) ved flere anledninger reist krav knyttet til skatter og avgifter i reindriften, senest ved forhandlingene om Reindriftsavtalen 2007/2008. Ved forhandlingene om Reindriftsavtalen 2006/2007 ble det på politisk nivå avklart at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal vurdere virkningen av omleggingen i 1982 fra avgiftsfritak til økt tilskudd over reindriftsavtalen. Det vises til omtale i St.prp. nr. 64 (2005 – 2006) Om Reindriftsavtalen 2006/2007 kapittel 4.8. Høsten 2006 ble det oppnevnt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Finansdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Arbeidsgruppen la frem sin rapport i november 2006.

NRL fremmet i forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2007/2008 krav om full kompensasjon/fritak for avgifter på bruk og kjøp av reindriftens driftsmidler. Sametinget har i sin plenumsbehandling av forhandlingene om Reindriftsavtalen 2007/2008 fremmet innspill som samsvarer med NRLs krav om full kompensasjon/fritak. Også i forbindelse med forhandlinger om Reindriftsavtalen for 2008/2009 har NRL fremmet krav om full kompensasjon/fritak.

Saken vil bli omtalt i proposisjonen om reindriftsavtalen som legges fram våren 2008.

20.3.6 Strategier og tiltak

• Regjeringen vil prioritere arbeidet med rammebetingelser, og det vil være fokus på dette i forbindelse med implementeringen av den nye reindriftsloven. I budsjettet for 2008 er det gitt en bevilgning som legger til rette for å få fastsatt nødvendige rammebetingelser.

• Ved implementeringen av den nye reindriftsloven vil utformingen av bruksregler være viktig. Gjennom lovens bestemmelser om bruksregler har man fått et verktøy i ressursforvaltningen hvor reindriften selv har en sentral rolle, men hvor myndighetene på forskjellige måter har lagt og vil legge til rette for at dette blir en god prosess.

• Regjeringen har etablert et prosjekt som har som formål å styrke det interdepartementale samarbeidet for å øke oppmerksomheten omkring arealforvaltning og reindrift, samt å legge til rette for en bedre sikring av reindriftens arealer. Prosjektet ledes av Landbruks- og matdepartementet. Alle berørte departementer deltar i arbeidet.

• Regjeringen har i Ot.prp. om ny plandel i plan- og bygningsloven fremmet forslag om endringer som videreutvikler loven til et bedre verktøy som i sterkere grad synliggjør reindriftens behov og interesser, og samtidig legger til rette for at reindriftens interesser ivaretas i de ulike planprosessene.

• I arbeidet med å synliggjøre reindriftens arealbruk skal det utarbeides en verdiklassifisering av reindriftens arealer. Denne verdiklassifiseringen vil være et sentralt verktøy i kommunal- og regional planlegging.

• Berørte departementer skal fortsatt delta aktivt i gjennomføringen av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sitt prosjekt «En felles politikk for fjellområdene i Sør-Trøndelag». Ved ferdigstillelse av prosjektet skal overføringsverdien av prosjektet videreformidles til områder i landet med tilsvarende konflikter.

• Regjeringen er innstilt på å finne en løsning på de langvarige konfliktene i Rørosregionen, for å sikre den sørsamiske reindriften på en god måte. Etter forhandlinger ligger det nå til rette for minnelige løsninger, men i den utstrekning enkeltgrunneiere ikke skulle slutte seg til det framforhandlede avtaleopplegget, vil regjeringen eventuelt måtte vurdere ekspropriasjon av beiterett.

• Ved større tiltak innenfor reinbeiteområdene, herunder forslag til større verneområder og utbyggingstiltak, skal reindriftens interesser konsulteres. Det tas sikte på å utforme nærmere retningslinjer for konsultasjonsprosessen i slike saker.

20.4 Fiskeri- og havbruksnæringen

Soria Moria-erklæringen legger opp til en ny og helhetlig kystpolitikk. Soria Moria-erklæringen fremhever videre marin sektor som ett av fem satsingsområder der Norge har særskilte fortrinn.

Kyst- og fiskeripolitikken skal bidra til langsiktig og miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til en rettferdig fordeling av ressursene. Regjeringens visjon er at det langs hele kysten skal være grobunn for livskraftige samfunn. Det er behov for et krafttak for nyskaping og utvikling, samtidig som en ivaretar lokalsamfunn som har store omstillingsutfordringer.

En helhetlig kystpolitikk forutsetter evne og vilje til å se sammenhenger og effekter av ulike sektorpolitiske tiltak. Fiskeripolitiske grep, landbrukspolitikken, kompetansehevende tiltak, virkemidler innen nærings- og distriktsutvikling, samferdsel og ikke minst miljø- og sosialpolitiske tiltak får alle størst betydning når de settes inn i en større, samfunnmessig sammenheng. Betydningen av slik helhetlig tilnærming understrekes i en rekke av regjeringens strategiske dokumenter, som for eksempel i stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken, St.meld. nr. 21 (2005 – 2006) Hjarte for heile landet.

Fiskeri- og havbruksnæringen har mange fellestrekk som er uavhengig av regionalt eller lokalt ståsted samtidig som den preges av regionale særtrekk med ulike potensial. På den ene side har næringen en stor betydning for utviklingen i mange lokalsamfunn. På den annen side er den utsatt for hard internasjonal konkurranse og globale utviklingstrender. Denne situasjon kan virke begrensende samtidig som den også gir nye utfordringer og muligheter. Næringen må være omstillingsdyktig og dynamisk, og villig til å bryte opp sementerte strukturer og produksjonsprosesser.

Fiskeri- og havbruksforvaltningen baserer seg på nasjonale tilnærminger og en overordnet strategi der selve fundamentet er bærekraftige uttak i et langsiktig perspektiv. I så måte er næringen også internasjonal idet norske fiskerier i hovedsak baserer seg på utnyttelse av bestander hvor Norge deler forvaltningsansvaret med andre nasjoner. Dette forutsetter internasjonale avtaler og fører med seg både forpliktelser og rettigheter. Samarbeid over landegrensene blir følgelig viktig på områder så som bestandsforskning, fiskehelse, tiltak for å motvirke ulovligheter i fiske og omsetning, markedsadgang og kvalitetskontroll for å sikre forbrukerne trygg og god sjømat.

Et illustrerende eksempel er det omfattende ulovlige fiske av torsk i Nord-Atlanteren. Dette representerer en betydelig forvaltningsmessig utfordring idet det undergraver mulighetene til å føre en bærekraftig forvaltningspolitikk. Fiskets varighet og omfang har fått negative følger for bestandens utvikling, noe som igjen vil ha sosio­økonomiske konsekvenser, særlig i nordlige strøk. Regjeringen har vært toneangivende i internasjonale bestrebelser for å bringe dette ulovlige fisket til opphør, både gjennom tiltak for intensivering av kontroller med selve fisket og ved avtaler om havnekontroller ved lossing av fiskefangster. Andre tiltak nedfelt i Soria Moria-erklæringen, og ment for å styrke tilførselen av råstoff til fiskeriavhengige distrikter, er innskjerping av praksisen med leveringsplikt og gjeninnføring av distriktskvoteordningen.

I mange samiske distrikter er fiske av stor betydning, og da ofte i kombinasjon med andre næringer. Dette har også blitt poengtert av flertallet i kommunalkomiteen (jf. Innst.S. nr. 110 (2002 – 2003)). Staten vil i utøvingen av sin rolle som forvalter av fiskeriressursene ta hensyn til hva som er best for fellesskapet og andre plikter som staten måtte ha, blant annet ved å ta hensyn til at forvaltningstiltak er med og sikrer det materielle grunnlaget for samisk kultur.

Det samiske fisket er i det alt vesentlige et fjord- og kystfiske. Tradisjonelle sjøsamiske bosettingsområder finner en hovedsakelig i kyst- og fjordområder fra nordlige deler av Nordland, gjennom Troms og Finnmark frem til grensen mot Russland.

På bakgrunn av fiskets sentrale betydning for det materielle grunnlaget for samisk kultur, omfattes en rekke fiskerispørsmål av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og regjeringen.

Se Sametingets årsmelding 2007 punkt 10.4.

20.4.1 Strukturvirkemidler i fiskeflåten

Regjeringen la 16. mars 2007 frem strukturmeldingen om strukturpolitikk for fiskeflåten (St. meld. nr. 21 (2006 – 2007)). Denne bygger på Strukturutvalgets innstilling (NOU 2006: 16) avgitt 19. august 2006 og på innspill fra høringsrunden. I meldingen ble det blant annet foreslått at strukturkvoter skal tildeles med en varighet på 20 år (25 år for allerede tildelte strukturkvoter). Videre ble det foreslått å utvide strukturkvoteordningen til også å omfatte fartøy i lengdegruppen 11 til 15 meter, og kvotetakene i kystfiskeflåten ble foreslått senket. Regjeringens forslag ble vedtatt i Stortinget den 5. juni 2007, og satt i verk ved kongelig resolusjon 8. juni 2007.

Behandlingen av innstillingen fra Kystfiskeutvalget for Finnmark (jf. kap. 20.1.3) kan eventuelt få betydning for utformingen av strukturvirkemidlene.

20.4.2 Ny havressurslov

Arbeidet med ny havressurslov bygger på Havressurslovutvalgets utredning (NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser). Sametinget var representert i utvalget. Blant de saker utvalget skulle utrede og vurdere var innføring av bestemmelser i forhold til folkerettslige forpliktelser Norge har påtatt seg i overfor urfolk. Fiskeri- og kystdepartementet har arbeidet med oppfølging av utvalgets innstilling, og har lagt fram en odelstingsproposisjon om ny havressurslov (Ot.prp. nr. 20 (2007 – 2008)). Det er i denne forbindelse avviklet konsultasjoner med Sametinget, både på politisk og på administrativt nivå.

20.4.3 Stortingsmelding om forvaltningen av kongekrabbe

Fiskeri- og kystdepartementet har fremmet en stortingsmelding om forvaltningen av kongekrabbe, St.meld. nr. 40 (2006 – 2007). Startskuddet for arbeidet med meldingen var det åpne møtet på Bugøynes i august 2006. Fiskeri- og kystministeren deltok og hadde også tatt initiativet til møtet. På møtet ble departementet presentert for synspunkter og forslag som en har tatt med seg i arbeidet med stortingsmeldingen. Departementet har også mottatt andre innspill som er blitt gjennomgått og vurdert.

Målsettingen med stortingsmeldingen om kongekrabbe er å presentere en gjennomgang av kongekrabbens inntreden i norske havområder og om kongekrabbeforvaltningen så langt, og ut fra dette legge grunnlaget for en omforent nasjonal strategi for fremtidig forvaltning av kongekrabben.

De områdene som er berørt av kongekrabben, og dermed også av kongekrabbepolitikken, er også sentrale sjøsamiske områder. Regjeringen har som prinsipp at de som er mest berørt av ulemper kongekrabben fører med seg, skal ha førsteretten til å utnytte denne ressursen. I stortingsmeldingen om kongekrabbeforvaltningen foreslås løsninger som ivaretar dette hensynet uavhengig av etnisitet.

Behandlingen av innstillingen fra Kystfiskeutvalget for Finnmark kan få betydning for utformingen av kongekrabbeforvaltningen.

20.4.4 Distriktskvoteordningen

Regjeringen innførte høsten 2006 en distriktskvoteordning for Nordland, Troms og Finnmark som prøveordning. Hensikten var å legge til rette for tilførsel av råstoff til foredlingsindustrien i fiskeriavhengige områder, og derigjennom bidra til å sikre aktivitet, sysselsetting og verdiskaping i aktuelle distrikter. For 2006 ble 3 pst. av gruppekvotene på torsk til torsketrålgruppen og konvensjonelle kystfartøy mellom 15 – 21 meter og 21 – 28 meter satt av til distriktskvoteordningen. Totalt kvantum avsatt til distriktskvote var 3 484 tonn av en total norsk kvote på 212 700 tonn torsk.

En evalueringsrapport fra Fiskeriforskning om prøveordningen ble overlevert Fiskeri- og kystdepartementet i mars 2007. Rapporten viser blant annet at effekten av ordningen avhenger av at distriktskvotene gir en annen fordeling av fisken enn ordinært fiske, og at utviklingen i det ordinære fisket hadde stor betydning for distriktskvoteordningen. Videre gir rapporten en rekke råd om hvordan ordningen bør innrettes for å sikre at de politiske målene blir oppnådd, og andre virkemidler blir vurdert i forhold til å nå de samme målene. Mot denne bakgrunn ble distriktskvoten justert og videreført som en prøveordning for 2007, med samme kvantum som i 2006.

Ordningen har vært krevende administrativt sett og erfaringer fra 2006 og 2007 har ikke gitt forventet effekt. En mulig årsak er at den aktuelle kvote er blitt fordelt over svært mange lokalsamfunn, noe som har gitt små kvantum per anlegg.

Kilde: Samfoto

For 2008 er distriktskvoteordningen følgelig avviklet og det er innført en alternativ tilnærming der en andel av torskekvoten er avsatt til en bifangstordning. En slik ordning gir ingen direkte geografisk basert føringsmulighet, men det antas å stimulere til at økte andeler av kvoten for andre arter enn torsk (herunder sei og hyse) blir tatt. Dette vil gi økte volumer av fisk og vil som sådan kunne tilgodese mange lokalsamfunn.

Endringen er drøftet med Sametinget i konsultasjoner 26. november 2007. Sametinget tok saken til etterretning og vil eventuelt komme tilbake til saken etter å ha mottatt mer informasjon om konsekvensene av ordningen.

20.4.5 Akvakultur – laks og ørret

Tillatelser til oppdrett av laks og ørret tildeles gjennom tildelingsrunder der et bestemt antall tillatelser utlyses på bestemte kriterier. Siden 2002 er det blitt tatt vederlag for slike tillatelser.

Vederlaget har vært forhåndsfastsatt til 5 mill. kroner per tillatelse på landsbasis med unntak av Finnmark fylke der vederlaget ble satt til 4 mill. kroner. Reduksjonen var basert på en skjønnsmessig vurdering av konkurranseulempene med lang avstand til markedene og lengre produksjonstid enn ellers i landet.

Høsten 2006 ble det utlyst 10 nye tillatelser til oppdrett av laks og ørret i Finnmark og da gjennom en lukket budrunde. Tillatelsene er bundet til ti år i den kommune de ble etablert og syv ble lagt til Øst-Finnmark og tre til fylkets vestlige deler.

For regjeringen har dette vært viktig for å stimulere til ny næringsvirksomhet i kystdistrikter i fylket. Sametinget har imidlertid gitt uttrykk for bekymring mht. det relativt store antall rømminger i oppdrettsnæringen og understreket at oppdrett ikke må bli en trussel mot de ville fiskestammene. Regjeringen er opptatt av å minimalisere rømming og vil skjerpe kravene til oppdrettsanlegg. Introduksjon av ordningen med nasjonale laksefjorder og laksevassdrag som et viktig tiltak for å verne villaksen.

20.4.6 Laksekonsesjoner til Musken i Tysfjord

Høsten 2002 ble det vederlagsfritt tildelt to tillatelser til oppdrett av laks, og disse ble lokalisert til den lulesamiske bygda Musken i Tysfjord kommune i Nordland. . Fra regjeringens side så en dette som ledd i et distriktspolitisk tiltak foranlediget av et ønske om å bidra til å opprettholde bosetting i et svært lite og sårbart samfunn. Nordlandsforskning har evaluert effekter av tildelingen (NF-rapport 10/2005 Fjordfolk på konsesjonsjakt). De lokale forventningene til betydningen av konsesjonene var svært høye. Oppdrettsanlegget har skapt enkelte arbeidsplasser, men har alene ikke kunnet stoppe fraflyttingen fra Muskensamfunnet.

20.4.7 Nordområdetiltak i fiskeriene

Fiskeripolitikken er sentral i regjeringens nordområdesatsing. I en helhetlig ressursforvaltning inngår beskyttelse av naturgrunnlaget for urfolks næringer, deriblant beskyttelse av miljøet langs kysten og tradisjonell utøvelse av sjøfiske og laksefiske. Regjeringen vil utvikle eksisterende og nye næringer som grunnlag for samisk bosetting og samisk kultur.

Høsting av de levende marine ressursene i de nordlige havområdene sammen med utvikling av havbruksvirksomhet og de ringvirkninger dette gir er helt vesentlig for levedyktige lokalsamfunn i de nordligste fylkene. Betydningen av de nordlige havområdene understrekes ved at de viktigste fiskeslagene i Nordøstatlanteren har deler av eller hele sin livssyklus her.

Et rent og rikt hav, en langsiktig bærekraftig og økosystembasert forvaltning og systematisk kunnskapsoppbygging er viktige forutsetninger for utnyttelse av levende marine ressurser og dermed også for realisering av verdiskapingspotensialet i nordområdene. Nærheten til ferskt råstoff av høy kvalitet i de nordlige havområdene gir oss et konkurransefortrinn som regjeringen legger vekt på å utnytte. Regjeringens mål er at Norskehavet og Barentshavet skal være blant de best forvaltede havområder i verden. Forvaltningen av de levende marine ressursene skal baseres på de plikter og rettigheter som følger av havretten, og skal gi størst mulig utnyttelse av ressursene innenfor en bærekraftig ramme. Helhetlig forvaltningsplan for det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten klargjør de overordnede prinsippene for forvaltningen.

20.4.8 Marint verdiskapingsprogram

Soria-Moria-erklæringen sier at verdiskapingen av våre nasjonale fiskeressurser i størst mulig grad skal komme de kystsamfunn som er avhengig av fiskeriene til gode.

Fiskeri- og kystdepartementet etablerte Marint verdiskapingsprogram i 2007, som en videreutvikling av det marine innovasjonsprogram introdusert i 2006. Hensikten med programmet er å forsterke norsk sjømatnærings evne til å utnytte konkurransefortrinnene som ligger i norsk råstoff av høy kvalitet og i det generelt høye kompetansenivået i Norge. Målgruppen for programmet er marine bedrifter som vil utvikle en strategisk orientering mot globale og norske sjømatmarkeder, gjennom forpliktende, markedsrettede nettverk.

Hovedtiltaket i Marint verdiskapingsprogram er bedriftsnettverk som er støttet av et kompetanseprogram, en traineeordning, samt internasjonaliseringstiltak og utviklingstiltak. Programmet ble i 2007 utvidet med formål å styrke utviklingsarbeidet i fiskeriavhengige omstillingsområder. I disse områdene kan både nettverk og enkeltbedrifter innvilges støtte. Denne delen av programmet skal samordnes med og forsterke regjeringens generelle arbeid mot utsatte kystdistrikter.

20.4.9 Regjeringens ferskfiskstrategi

Markedet etterspør året rundt ferske fiskeprodukter av god kvalitet. Imidlertid gir fiskebestandenes vandringsmønster et fangstmønster med store sesongvariasjoner og dette gjør det mer utfordrende å lykkes i ferskproduktmarkedene. I tillegg er Norge et høykostland som konkurrerer globalt i handelen med fisk og fiskeprodukter. Som følge av konkurranse fra lavkostland har prisene på frosne filetprodukter blitt redusert sammenlignet med prisene på ferske produkter. Ved å utnytte våre fortrinn, som tilgang på ferskt råstoff og nærhet til markedene, kan verdiskapingen i kystdistriktene økes.

Regjeringens ferskfiskstrategi som ble presentert i august 2007, har som mål å bidra til:

• kontinuitet gjennom økt og jevnere tilførsel av råstoff gjennom hele året

• å fremme høy kvalitet på råvaren og produktene som tilbys i markedene

• økt samarbeid innenfor og mellom oppdrettsnæringen og fiskeriene.

20.4.10 Strategier og tiltak

• Regjeringen har lagt fram en odelstingsproposisjon om ny havressurslov.

• Regjeringen har fremmet en stortingsmelding om kongekrabbe, som bl.a. slår fast at det er de som er berørt av kongekrabbeinvasjonen som først og fremst skal kunne høste av ressursen.

• Regjeringen har for 2008 innført en bifangstordning til erstatning for distriktskvoteordningen.

• Regjeringen har mottatt innstillingen fra Kystfiskeutvalget for Finnmark (NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark), en utredning om samers og andres rettigheter til fiske utenfor Finnmark. Innstilling blir sendt på bred høring.

• Regjeringen vil videreføre en justert utgave av strukturordningene.

• Regjeringen vil vektlegge fiskeripolitikken og urfolkspolitikken i sin nordområdesatsing.

• Regjeringen vil viderefør marint verdiskapningsprogram.

• Regjeringen vil legge til rette for bedre utnyttelse av våre naturgitte fortrinn – nærhet til viktige ressurser og til kjøpekraftige, modne markeder – gjennom tiltak nedfelt i regjeringens ferskfiskstrategi.

20.5 Landbruk, utmarksnæringer, duodji og reiseliv

20.5.1 Landbruk

Regjeringen vil, i tråd med Soria Moria-erklæringen, sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Videre er det i Soria Moria-erklæringen lagt vekt på å sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Dette ved å styrke strukturprofilen og videreføre kanaliseringspolitikken.

Ved bl.a. de årlige jordbruksoppgjørene har regjeringen vektlagt satsing på inntektsutviklingen for foretakene i landbruket og tiltak for distriktslandbruket. Gjennom denne satsningen gir regjeringen også samisk jordbruk bedre rammevilkår. Tiltakene for samisk jordbruk gjennomføres innenfor den helhetlige landbrukspolitikken. Dette gjelder ikke bare for de økonomiske virkemidlene, men også med hensyn til miljø- og ressurspolitikken, vektleggingen av de matpolitiske tiltakene, satsingen på næringsutvikling og eiendoms- og bosettingspolitikken.

Landbruket i Nord-Norge har vanskelige naturgitte forhold pga. spredt produksjon og lange transportavstander for innsatsvarer og landbruksprodukter. For å stimulere til et aktivt landbruk i landsdelen, og gjennom dette samisk landbruk, er grovfôrbaserte husdyrproduksjoner kanalisert til Nord-Norge og det gis en kompensasjon for produksjonsulempene gjennom et sett av ulike distriktsdifferensierte virkemidler. Dette gir et samlet utslag ved at budsjettstøtten per foretak i gjennomsnitt er om lag 100 000 kroner (2007) høyere i Finnmark enn gjennomsnittet for landet. Eksempelvis mottar husdyrforetak på Vestlandet gjennomgående 0,34 kroner per liter melk i distriktstilskudd, mens det i Finnmark gis et bidrag med kr 1,70 per liter melk (jf. satser 2007). Det ytes ikke bare støtte gjennom økonomiske virkemidler med direkte inntektsvirkning overfor jordbruksforetakene. Det satses også på andre ordninger som frakttilskuddene for alle de viktige produksjonene i jordbruket, som betyr mye for de nordnorske fylkene. I tillegg til tilskuddsordninger prioriteres jordbruket i landsdelen også gjennom andre tiltak. Ved jordbruksforhandlingene i 2006 ble det eksempelvis vedtatt å sette av 1 mill. liter melkekvote for omfordeling fra andre områder til Finnmark.

Sametinget har i 1995, 2001 og 2007 utarbeidet meldinger om samisk jordbruk. Den siste meldingen ble vedtatt i november 2007, og har som hovedmål i sikre og utvikle det samiske jordbruket. Sametingets hovedmål for næringen er å opprettholde den sysselsetting og bruksstruktur som vi har i dag. Meldingene beskriver forskjellige innsatsområder, og fokuserer på opprettholdelse av jordbruksdrift og nyskapning i tilknytning til jordbruket.

Se Sametingets årsmelding 2007 punkt 10.3.

Sametinget ønsker innflytelse på utformingen av næringspolitikken i Norge, fordi næringsutviklingen i samiske områder i stor grad er avhengig av sentrale myndigheters politikk.

Regjeringen vil videreføre de etablerte prosessene for Sametingets innflytelse på utformingen av jordbrukspolitikken ved at Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har en dialog i forkant av de årlige jordbruksforhandlingene. Det vektlegges også at det regionalt er kontakt mellom Sametinget, fylkesmannen og Innovasjon Norge, spesielt med tanke på tiltak for næringsutvikling knyttet til landbruket.

Den nasjonale strategien for næringsutvikling 2007 – 2009 innen og i tilknytning til landbruket, «Ta landet i bruk!», gjelder også i samiske områder. Hovedbudskapet i strategien er at man skal ta i bruk alle ressurser som er tilgjengelige for å skape lønnsom næringsutvikling. Strategien er overordnet og gir betydelig rom for regional skreddersøm gjennom de fylkesvise strategiene for næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket. Det er fylkesmennene som har ansvar for å utvikle de regionale strategiene i samarbeid med det regionale partnerskapet.

For å stimulere til næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket, stilles det flere økonomiske virkemidler til disposisjon:

De fylkesvise bygdeutviklingsmidlene kommer fra Landbrukets utviklingsfond (LUF) og skal legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Midlene kan brukes til å støtte ulike faser i bedriftsetablering, fra mobilisering og planlegging, til investeringer og bedriftsutvikling. Midlene forvaltes regionalt. Det er i områdene Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen ikke noe øvre tak per søknad, for tilskudd til investeringer. Ellers i landet er det et tak på kr 600 000.

Verdiskapingsprogram for matproduksjonrealiserer prosjekter som bidrar til økt verdiskaping for primærprodusentene, og til styrking av konkurranseevnen til små og mellomstore matbedrifter. Programmet er en del av en samlet strategi for å legge til rette for produkt- og tjenesteproduksjon basert på landbruket sitt samlede ressursgrunnlag.

Landbruks- og matdepartementet overfører årlig midler, som avsettes i forbindelse med jordbruksforhandlingene, til Sametinget, jf. St.prp. nr. 77 (2006 – 2007). Midlene, 2 mill. kroner i 2008, skal settes inn for å møte særlige behov i samiske områder og til å støtte utviklingstiltak i samisk landbruk. Det er en felles oppgave for Sametinget og regionale og nasjonale myndigheter å gjøre samspillet bedre.

Utviklingsprogram for grønt reiselivstartet i 2007 og skal bidra til å videreutvikle de ressurser som gården og bygda rår over i reiselivssammenheng. Det kan gis tilskudd til nasjonale utviklingsprosjekter samt lokale og regionale pilotprosjekter med nasjonal overføringsverdi. Tiltak som kan finansieres gjennom utviklingsprogrammet er produkt- og kompetanseutvikling, samt samarbeid, nettverk og alliansebygging. Gjennom utviklingsprogrammet tilbyr Innovasjon Norge nasjonal og internasjonal profilering og markedsføring av bygdebaserte reiselivsbedrifter.

Utviklingsprogram for innlandsfiske (se nedenfor) er et 5-åring utviklingsprogram for innlandsfiske.

Næringsutvikling og næringskombinasjoner med basis i landbrukets menneskelige og materielle ressurser, er et satsingsområde for Landbruks- og matdepartementet. Departementet ønsker at eventuelle nye satsinger på verdiskaping og/eller næringskombinasjoner ses i sammenheng med allerede eksisterende program og økonomiske virkemidler. Dette vil sannsynligvis gi best utbytte for den samiske befolkningen. I et integreringsperspektiv er dette av stor betydning ettersom spesielle virkemidler rettet mot utvalgte befolkningsgrupper kan bidra til at disse grupperingene ekskluderes fra større program med sammenlignbart innhold.

20.5.2 Utmarksnæringer og innlandsfiske

Næringsstrukturen i samiske områder er kjennetegnet av at produksjon innenfor jordbruk, fiske, reindrift, utmarksvirksomhet, duodji og kombinasjoner av disse, har dannet grunnlag for bosetting og sysselsetting. Kombinasjoner av ulike næringer gir muligheter for bedre utnyttelse av ressursene, jevn inntekt og muligheter for inntektsøkninger. Dette er virksomhet som utgjør det materielle grunnlaget for samisk kultur og identitet. Høsting av utmarksressurser og primærnæringenes bruk av lokale ressurser er viktige elementer i samisk kultur. Høsting av utmarka er knyttet til sesongmessige variasjoner, og drives som regel i kombinasjoner med andre næringer.

Samer har gjennom tidene høstet av ressursene i utmarka, «meahcci», som del av sin livsform. Samer har plukket bær, fisket, funnet virke til husflid og håndverk (duodji), plukket mose, hentet brensel, drevet med jakt og fangst på småvilt og elg. I meahcci hadde de også flokker med kjørerein. Meahccibidro til folks daglige brød, og senere til kontanter til husholdningen. Livet i meahcci – « meahcásteapmi» er del av samisk tradisjon og identitet. Her har de dype kunnskaper, og sterke oppfatninger om bruk og rettigheter.

For de fleste næringsutøvere er det langt fra tradisjonelt arbeid med høsting av utmarksressurser, til bearbeiding, produksjon og markedsføring av slike produkter for salg. Det krever en annen kompetanse.

For små bedrifter i samiske områder er det utfordringer knyttet til egenkapital, kompetanse og nyskapning, verdiskapning og utvikling av levedyktige enkeltforetak og små lokale bedrifter. For yrkesfiske er det utfordringer mht. hvordan tilrettelegge for transport, mottak og salg av utmarksprodukter, m.m.

Det er et utviklingspotensial knyttet til fangst og produksjon av innlandsfisk, både mht. yrkesfiske og turistfiske, som knyttes til etablering av tilbud innen aktivitets- og opplevelsesturisme.

Å legge til rette for økt verdiskaping innen samiske utmarksnæringer, er ensbetydende med å utvikle «meahcásteapmi» til en moderne næring. Det krever et utviklingsarbeid i forhold til produksjonsformer, produktutviking, markedsføring, infrastruktur, m.m. Det er behov for kompetanseutvikling samtidig som den tradisjonelle kunnskapen om ferdsel og høsting i utmarka beholdes og videreutvikles. Dette kan ikke legges på utøverne som enkeltpersoner.

Sametinget vurderer i sin støttepraksis tiltak som kan bidra til økt kompetanse hos samiske utmarksutøvere, og evt. for å yte nødvendig bistå utmarksutøverne. Sametingets melding om utvikling av utmarksnæringer (plenumssak 65/07) , gjør bl.a. rede for ufordringer i forhold til de ulike brukere og brukerinteresser i utmarka. Den følges opp i tiltak i Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner, jf. nedenfor.

Fra og med 2008 settes det i gang et 5-årig utviklingsprogram for innlandsfiske, med sikte på å utvikle velfungerende næringer med et større utbud av kvalitetssikrede produkter innenfor næringsfiske, innlandsfiskeoppdrett og fisketurisme. Satsingen skal fordeles på et program for felles tiltak og infrastruktur, og målrettet prosjektstøtte. Det vil være et mål å se denne satsingen i forhold til satsingene i verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner.

20.5.3 Duodji – samisk husflid og håndverk

Duodji er en viktig samisk næring, og er i en særstilling som en kulturbærende næring.

Sametinget har fra etableringen forvaltet tilskudd til duodji. I 2008 fordeler Sametinget 2,5 mill. kroner til duodjiinstitusjonene Duodjeinstituhtta, Manndalen husflidslag, Unjárgga Sámiid Duodje og Duojáriid Dállu OS.

Sametinget har i samarbeid med duodjiorganisasjonene utarbeidet en hovedavtale for duodjinæringen. Her forhandles det mellom duodjiorganisasjonene og Sametinget om en årlig næringsavtale. Avtalen setter av midler til driftsstøtte, velferdsordninger, investeringer, utviklingstiltak og merkevarebygging, etc. Avtalen for 2008 utgjør totalt 8,22 mill. kroner.

Sametinget har utarbeidet en rapport om duodjinæringens økonomiske situasjon, som bla skal utgjøre analysegrunnlag for tiltak i lys av næringsavtalen. Sametinget ser det som viktig at virkemidlene i næringsavtalen kommer utøverne til gode, og fremmer egenprodusert duodji.

Totalt er 59 duodjiutøvere godkjent etter de kriterier som avtalepartene har satt. Avtalepartene er enige om å etablere et duodjiregister. Her er man inne i en prosess med Datatilsynet mht. godkjenning.

Sametinget har satt i gang evaluering av salgsorganisasjonene i duodji og Duojáriid Dállu. Hensikten er bl.a. å vurdere utviklingen av disse organisasjonene, og se hvilken betydning de har for duodjiutøverne og for lokalmiljøet.

Opplæringskontoret for reindrift og duodji i Varangerbotn har hatt ansvaret for en lærlingordning i duodji som et toårig prosjekt fra 2004. Det har skjedd i samarbeid med fylkeskommunene i Troms og Finnmark. Målet med prosjektet har vært å sikre rekruttering til fagopplæring i duodji. Man har oppnådd flere lærlingkontrakter i duodji, og flere av disse har tatt fagbrev. Fagbrevet forutsetter gjennomført yrkesteori. Erfaring viser at yrkesteori gir best utbytte av læretida. Sametinget går inn med finansiering slik at ordningen kan videreføres frem til alle lærlingene har avsluttet sine kontrakter.

Sametinget har utdelt arbeidsstipendier til duodjiutøvere som vil videreutvikle sine virksomheter. Det er også satt i gang etablereropplæring og et arbeid med merkevarebygging.

Sametinget har utarbeidet en rapport om fritak fra moms for duodjiutøvere, som virkemiddel for å bedre lønnsomheten i duodjinæringen.

Se også Sametingets årsmeldinger 2006 (punkt 9.1) og 2007 (punkt 10.1).

Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner har tiltak for duodji.

På oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet er det gjennomført en utredning av feltet tradisjonelt håndverk, jf. kap. 14.12.4.

20.5.4 Reiselivsutvikling i samiske strøk

Den nasjonale reiselivsstrategien «Verdifulle opplevelser. Regjeringens reiselivsstrategi» slår fast at innsatsen innenfor reiseliv skal rettes inn mot visjonen «verdifulle opplevelser» og derigjennom legge til rette for at reiselivet skal være verdifullt for både besøkende, lokalsamfunn, bedrifter, ansatte og miljøet. Det er skissert tre hovedmål:

• Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen

• Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen

• Norge – et bærekraftig reisemål

Samisk reiseliv er ofte sesongbetont og drives i mange tilfeller i kombinasjon med andre virksomheter, gjerne primærnæringer. Samiske reiseliv preges av at natur, samisk kultur, samiske kulturtradisjoner, samisk mat og «samiske opplevelser» inngår i et konsept basert på kulturell og økologisk bærekraft.

Det har blitt en økende etterspørsel etter opplevelsesprodukter med tilknytning til samisk levesett, som inkluderer salg av mat og duodji-produkter. Det er utviklet forskjellige slags virksomheter som svar på denne etterspørselen, ofte småskala bedrifter, i kombinasjon med annen virksomhet. Dette gjelder både kystområder og innland.

Forskjellige former for produksjon av samisk kunst og samiske ytringsformer bidrar til arbeidsplasser og sikring av bosettingen i samiske distrikter. Det er et stort potensial for ytterligere produksjon av slike produkter.

Det er spesielle forhold knyttet til det å «selge» reiselivsprodukter baser på reindrift, innlandsfiske og fjordfiske som et genuint opplevelsesprodukt til turister. Denne formen for reiseliv innebærer at hvert enkelt hushold engasjerer seg, og at det skjer en verdiskaping lokalt, uten økt press på naturressursene, og som bidrar til vedlikehold og styrking av samisk kultur og identitet. Det er et stort uutnyttet potensial i å utvikle denne formen for lokal aktivitet.

Fjordfisketurisme gir muligheter for turistopplevelser i samiske kyst- og fjordområder som varierer med årstidene. Tradisjonelt har fisket i samiske bosettingsområder vært drevet som produksjon på husholdsnivå i kombinasjon med andre næringer, som jordbruk, sauehold, etc. Denne formen for turisme forutsetter at aktørene driver i kombinasjon med fiske, siden det er selve fiskeopplevelsen man skal selge. Det gjør turistproduktet eksklusivt, men det gjør også at det bare kan drives i et begrenset omfang. Det er gjort en del lokale satsinger på fjordfisketurisme.

Reindriftsturismebaserer seg på at samiske områder har Europas mest vitale og lettest tilgjengelige reindriftskultur. Potensialet i samisk reindriftsturisme er i dag et natur- og kulturbasert reiseliv, hvor målet for turistene er å oppleve natur og kultur, og delta i reindriftens aktiviteter. Opplevelsene vil variere mellom sesongene, ettersom reinen er på vinterbeite eller på sommerbeite. Dette er en form for turisme som er basert på kulturell og økologisk bærekraft, og hvor forholdet mellom dyr og menneske står i sentrum.

Potensialet for innlandsfisketurisme er stort. Det finnes anslagsvis rundt 25 millioner fiskere i Europa. Ser man på Finnmark, så er omlag 60 000 små og store innsjøer og vassdrag et unikt fiskeressursgrunnlag for denne målgruppen. Bare en liten del av disse fiskeressursene er i dag utnyttet som basis for lokal verdiskaping knyttet til reiselivsutvikling. Man ser en begynnende utvikling av komplette «fisketurismepakker» som inkluderer transport, guiding, overnatting og mat innenfor en samisk ramme.

Særlig for familieturistene er gårdsturismeen aktivitet som kan innarbeides som kombinasjon med fisketurisme knyttet både til innlandsfiske, reindrift, og kanskje mest til elvefiske, som i Tanadalen. Gårdsturismen kan gi gode koplinger til formidling av mattradisjoner, kunst og kultur, og mer omfattende «turistpakker».

Samiske mattradisjoner som har lokal forankring, har et potensial til å utvikle seg både i et lokalt og regionalt marked. Variasjonen i de samiske miljøene er stor når det gjelder tilberedning både av fisk, reinkjøtt og sauekjøtt. Dette er en småskala matproduksjon hvor det er store utfordringer knyttet til å markedsføre produktene på en rimelig og effektiv måte. Det er noen begynnende etableringer innen videreforedling av lammekjøtt og reinkjøtt.

Det er et generelt behov for å stimulere til innovasjon og produktutvikling med basis i samisk kultur. Det gjelder å anspore til videreutvikling av samisk design, og å initiere merkevarebygging knyttet til produkter med basis i primærnæringene, slik at de også kan inngå som komponenter i småskala reiseliv. Det er store utfordringer knyttet til utvikling av duodjinæringen(samisk husflid og håndverk). Næringen har et stort potensial når det gjelder produktutvikling med basis i samisk kultur.

Sametinget, Duodjeinstituhtta og de samiske duodjiorganisasjonene arbeider med å realisere det potensial som ligger i salg av duodjiprodukter av høy kvalitet. De er en stor utfordring å finne de rette markedene og de rette salgsarenaene for duodjiprodukter.

Det er utfordringer mht. reiselivspakker og nettverksbygging mellom lokale reiselivsaktører. Det har i flere sammenhenger vært fokusert på behovet for samarbeid mellom lokale reiselivsaktører for å sikre helhetlige «pakker» for turister i samiske områder. Det har vært pekt at det nå er tid for å få utdanningsinstitusjoner på banen med tilbud om guideopplæring for å sikre en formidling av kulturkunnskap og naturforvaltning i pakt med lokal og samisk tradisjon.

I framtida vil det være viktig å bygge opp samarbeid og nettverksdannelse mellom samiske reiselivsaktører, og mellom disse og destinasjonsselskaper, hotellkjeder, fly- busselskaper og hurtigruteselskaper, for å få en positiv utvikling. Likeledes er det behov for å bygge opp kompetanse innen ledelse, regnskap, markedsføring, salg m.m. knyttet til reiselivsutvikling.

Det er utfordringer knyttet til etikk og formidling av samisk kultur i reiselivssammenheng.Sametinget har ved flere anledninger presisert at det er utfordringer knyttet til å formidle samisk levesett og produkter på en ekte og troverdig måte, og som sikrer et etisk nivå. Slike presentasjoner må være i samsvar med samiske interesser, normer og skikker.

Det er ikke gitt hvordan man skal sikre at samisk kultur formidles slik at det oppfyller disse kriteriene. En forutsetning kan bl.a. være at samiske lokalsamfunn går god for innholdet og at det er samiske interesser som står bak en slik formidling. I de forskjellige former for opplevelsesturisme er det lokalsamfunnet eller familiene selv som er «opplevelsen», hvilket bør sikre en eksklusiv og genuin opplevelse. Dette er også viktig fordi de reisende og reiselivsnæringen fort vil se om produktene ikke holder mål.

Det er viktig for den videre utviklingen av samisk reiseliv at det som presenteres av samisk kultur og samiske produkter holder kvalitetsmessige mål. Samer har vist til at produkter produsert i andre land har vært presentert som en del av samisk kultur, og har vært solgt som samiske produkter. Her vil en gjennomført produktmerking være en utfordring.

Boks 21.4 Samisk kulturarv som grunnlag for reiselivsutvikling i Tysfjord kommune

árran lulesamisk senter har utviklet et pilotprosjekt som har som mål at den samiske kulturen skal kunne brukes som ressurs i samfunnsutviklingen. Utgangspunktet er innsamling og dokumentasjon av lokal tradisjonell kunnskap, og målet er bl.a. en utvikling av kunnskapsbasert reiseliv med basis i lokal samisk kultur. Prosjektet går ut fra havet, og landområdene, og tar sikte på å dokumenterer samiske ord og uttrykk, samt selve tradisjonen og utførelsen av tradisjonelle gjøremål. Man vil registrere, dokumentere, og publisere informasjon om samisk tradisjonell kunnskap i det lulesamiske området.

Havet:I tilknytning til havet ønsker man å dokumentere ulike typer fiskeplasser, slik som seigrunner og uerklakker, samt tradisjonsmateriale knyttet til fiske. Eksempler er kunnskap om draug og maddo. Dette er tradisjoner som ennå i dag er kjent i de samiske områder. «Maddo» kan vise seg dersom man tar for mye fisk, er grådig, eller ikke behandler fisken godt. Innsamling av kunnskap om ulike fiskemetoder er en viktig lokal kunnskap og det er viktig å dokumentere ord og utrykk knyttet til fisket, og måten fisket gjennomføres på. Dette kan eksempelvis være bruken av line og gangvad, eller dokumentasjon av garnsetting, evt. innsamling av tradisjon på hva slags fisk som ble fanget, og når det var vanlig å foreta dette fisket.

Gården og fjellet:Prosjektet omfatter også innsamling av tradisjonskunnskap knyttet til bruken av naturen i skogen og fjellet, avgrenset til Hellemofjorden. Dette er kunnskap om hvordan man oppførte seg i naturen, og hvordan man skulle forholde seg når man gikk i skogen og på fjellet. Prosjektet ser også på innsamling av tradisjonskunnskap om det immaterielle landskapet, og dokumentasjon og innsamling av ulike ressursplasser brukt av den samiske befolkningen. Dette kan være sennagressmyrer eller bærplasser. Kulturminner knyttet til den tradisjonelle bruken av landskapet er også viktig.

Et mål: Utvikling av et bærekraftig reiseliv.árran ønsker bl.a. at prosjektet skal kunne legge til rette for bruk av tradisjonell kunnskap lokalt, slik at man kan utvikle kunnskapsbaserte reiselivsaktiviteter med basis i lokal samisk kultur. Målet er å utvikle et bærekraftig reiseliv, der økonomiske aktiviteter og kunnskap knyttet til tradisjonell kunnskap, kulturminner og -miljø utvikles under hensyn til samiske verdier og tradisjoner, og slik at samisk kultur danner et grunnlag og utgjør et miljø med potensial for verdiskapning.

Reiselivet har lenge brukt samisk kultur i markedsføringen og salg av spesielt Finnmark. Det som går igjen i markedsføringen er koftekledde samer, rein, samebryllup og til en viss grad duodji. Det er viktig at markedsføringen skjer på en ekte og troverdig måte og at de samiske samfunnene aksepterer en slik fokusering, og at også samisk kultur og næringsliv kan dra nytte av en slik markedsføring.

Fra samisk hold er det pekt på at det ikke finnes lovverk som kan forby eller hindre kommersialisering av samiske symbolverdier. Det gjelder kofter, gjenstander med samisk ornamentikk, samisk mytologi, joik og lignende. Ved bruk og formidling av samiske kulturuttrykk er det viktig at dette gjøres av personer og institusjoner med kulturell kompetanse og lokalkunnskap.

Sametinget har gjennom sin støttepraksis bidratt med finansiering av et kulturbasert næringsliv og flere kommersielle foretak innen reiseliv der opplevelser står i fokus – det kan være safari, samisk mat, fjordfiske og overnatting, innlandsfiske, elvebåtturer, m.m. Det legges opp til at det planlagte Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner også skal styrke reiselivet i samiske strøk.

Nærings- og handelsdepartementet har bedt Innovasjon Norge om å utvikle et kompetanseprogram som blant annet tar for seg opplevelsesproduksjon, distribusjon og pakking, bl.a. for å sette fokus på helhetlige produkter av høy kvalitet. Dette kompetanseprogrammet vil også kunne ha relevans for samiske reiselivsprodusenter. I nasjonal reiselivsstrategi slås det også fast at regjeringen i større grad vil sette krav til at prosjekter som får tilskudd fra det offentlige gjennom Innovasjon Norge er samarbeids- og/eller nettverksprosjekter, noe som innebærer en prioritering av prosjekter med en nettverksdimensjon.

Reiselivsmiljøet i Finnmark satte i 2006 i gang et tre-årig prosjekt med sikte på å styrke innovasjon og lønnsomhet innen natur- og kulturbasert reiseliv i Finnmark.

ReiselivsArena Finnmark er resultat av et samarbeid mellom reiselivsnæringen i fylket, Høgskolen i Finnmark, Samisk høgskole og Norut NIBR Finnmark, Origo Nord, Finnmark fylkeskommune og Innovasjon Norge. Programmet har et samisk innsatsområde.

Se også Sametingets årsmeldinger 2006 (punkt 9.2) og 2007 (punkt 10.2).

20.5.5 Verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner

Regjeringen har satt av 6,5 mill. kroner i 2008 til å iverksette et Verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner, i tråd med Soria Moria-erklæringen. Programmet skal også ta opp i seg målsettinger i Soria-Moria-erklæringen om å satse på samisk reiselivsutvikling som skal sikre og styrke næringslivet i samiske områder. Regjeringens hovedmålsetting for verdiskapningsprogrammet er å fremme levedyktige virksomheter og bidra til en bærekraftig utvikling i samiske samfunn.

Programmets innhold og organisering har vært tema for konsultasjoner med Sametinget. Sametinget vil stå for driften av programmet. Nærmere programbeskrivelse blir utformet av Sametinget i samarbeid med andre institusjoner og etater.

Sametinget behandlet verdiskapingsprogrammet i plenum 27. februar 2008 (sak 10/08). Målet med verdiskapingsprogrammet er å øke verdiskapingen gjennom satsing på og utvikling av innovative næringskombinasjoner og samisk reiseliv. Programmet består både av poster hvor det kan søkes om midler, og prosjekter initiert av Sametinget, eventuelt i samarbeid med andre institusjoner og etater. En rekke av satsingene i Sametingets melding om utvikling av utmarksnæringer som ble behandlet i Sametingets plenum i november 2007 (sak 65/07) er innarbeidet i verdiskapingsprogrammet. Sametingsrådet skal fungere som styre for programmet. Det skal avholdes et statusmøte med Sametingsrådet hvert år. Til dette møtet skal det utarbeides statusrapport på grunnlag av en underveisevaluering, som knyttes til Sametingets budsjett. Det etableres et Faglig forum der Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling, fylkeskommunene, Bioforsk, Samisk høgskole og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med andre aktuelle departementer inviteres til å delta sammen med Sametinget. Forumet skal gi faglige innspill og tilbakemeldinger mht. gjennomføringen av programmet. En viktig hensikt er at forumet skal utveksle informasjon om offentlige tiltak og prosjekter som kan ha relevans for verdiskapingsprogrammet. Det skal også få seg forelagt Sametingets statusrapport. Forumet vil være viktig for å sikre at programmet kan dra veksler på og være i harmoni med andre satsinger, og for å diskutere retningen på programmet. Det etableres også et Utviklingsforum hvor samiske næringsorganisasjoner som Goahtegerret, Sámi bivdo- ja meahcástansearvi, Duojáriid ealáhussearvi, Sámiid Duodji og Bivdi inviteres bl.a. for å høres ved utarbeidelsen av budsjett og større endringer vi programbeskrivelsen. En viktig hensikt med Utviklingsforumet er å sikre den samiske dimensjon og samisk naturforståelse i utviklingsarbeidet. Verdiskapingsprogrammet må også ses i sammenheng med regjeringens reiselivsstrategi, og særlig arbeidet som skjer i regi av ReiselivsArena Finnmark. Programmet skal evalueres etter tre år.

Sametingets plenum vedtar budsjett og prioriteringer for programmet (jf. sak 10/08). Sametinget legger vekt på å forankre programmet i næringen og i virkemiddelapparatet. For 2008 og framover legger Sametinget bl.a. vekt på tiltak for kompetanseheving for etablerere og etablerte virksomheter, både med henblikk på bedriftsøkonomisk kunnskap, tiltak for kvalitetssikring av småskala produkter, og utvikling av nye produkter med basis i samisk kultur. Sametinget ønsker å etablere veilednings- og produksjonsverksteder for duodji som skal fungere lokalt, sikre rekruttering og bidra til kompetanse- og kvalitetsheving. Lærlingordning for duodji, bl.a. for å sikre rekruttering til næringen, er et tiltak Sametinget mener er viktig. Når det gjelder utmarksnæringer vil Sametinget bedre rammebetingelsene for næringen. Også kompetanseheving i utmarksnæringene, bl.a. gjennom tiltak for opplæring, utvikling av fiskeguiding, videreforedling og produktutviking av bær og fisk er elementer som blir vektlagt i verdiskapningsprogrammet.

Se også Sametingets årsmelding 2007 punkt 10.8.

20.5.6 Strategier og tiltak

Regjeringen har satt av 6,5 mill. kroner i 2008 til Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner. Hovedmålsettingen er å fremme levedyktige virksomheter, og bidra til en bærekraftig utvikling i samiske samfunn. Programmet må sees i sammenheng med en rekke andre programmer og satsinger innenfor næringsutvikling og reiseliv.

Programmets innhold og organisering har vært tema for konsultasjoner med Sametinget. Sametinget vil stå for driften av programmet. Nærmere programbeskrivelse blir utformet av Sametinget i samarbeid med andre institusjoner og etater.

Regjeringen ønsker i tilknytning til disse satsingene å diskutere med Sametinget strategier for utvikling av utmarksnæringer i samiske strøk og bedring av rammebetingelsene for duodjinæringen, bl.a. rekruttering.

En utredning om tradisjonelt håndverk som er avlagt til Kultur- og kirkedepartementet, har tiltak som på sikt bør ses i forhold til behovene i duodjinæringen. Utredningen er på høring til juni 2008.

20.6 Generelle nærings- og distriktspolitiske tiltak

20.6.1 Fylkeskommunene og regionalt utviklingsarbeid

Fylkeskommunene har ansvaret for hovedtyngden av det regionale utviklingsarbeidet og de regional- og distriktspolitiske virkemidlene innenfor Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Fylkeskommunene har stor frihet når det gjelder å legge til rette for og understøtte regional og lokal utvikling innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i sine fylker. Virkemidlene er særlig rettet inn mot å bidra til

• Verdiskaping; økt tilvekst, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv gjennom næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap

• Rammebetingelser: gode lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning

• Attraktivitet; utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv.

Kommunal- og regionaldepartementet har forventninger til at fylkeskommunene har et aktivt brukerfokus, og arbeider for å utvikle partnerskapet, slik at representanter for næringslivet, FoU-, universitets- og høyskolemiljøer, kommunene og frivillige organisasjoner kan samarbeide om bruken av virkemidlene. Sametinget og samiske næringsorganisasjoner skal inkluderes i arbeidet der dette er tjenelig.

20.6.2 Innovasjon Norge

Innovasjon Norges formål er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Staten, ved Nærings- og handelsdepartementet, er eier av Innovasjon Norge. Selskapet forvalter midler fra Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet og samtlige fylkeskommuner og fylkesmenn. I tillegg til hovedkontoret som er lokalisert i Oslo, har Innovasjon Norge kontorer i fylkene og i over 30 land.

Innovasjon Norge er en viktig bidragsyter til innovasjon og næringsutvikling i hele landet. Spesielt i Nord-Norge har Innovasjon Norge en viktig rolle. Næringsgrunnlaget i nord har mange steder vært ensidig. Samtidig er mulighetene mange og potensialet for næringsutvikling betydelig. Virkemidlene Innovasjon Norge kan tilby inkluderer finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgiving.

I desember 2006 lanserte regjeringen Nordområdestrategien, jf. kap. 1.4.7. Reiseliv er i økende grad en kilde til sysselsetting og verdiskaping i nordområdene, jf. kap. 20.5.4. Den rene og særegne naturen i Nord-Norge trekker mange turister og er et godt utgangspunkt for naturbasert turisme. I nordområdestrategien framkommer det at regjeringen vil legge til rette for at kulturbasert reiseliv har gode utviklingsmuligheter i Nord-Norge og at landsdelen skal fremmes som et attraktivt reisemål også i vinterhalvåret, som et grunnlag for helårige arbeidsplasser. I statsbudsjettet for 2008 settes det av 5 mill. kroner til oppfølging av dette punktet i nordområdestrategien. Midlene gis via Innovasjon Norge, og skal bidra til å øke kunnskapen om og interessen for norske reiselivsprodukter og lede til økt aktivitet og lønnsomhet i reiselivsnæringene. Den forsterkede innsatsen for å fremme kompetanse, innovasjon, nyskaping og samarbeid i de norske reiselivsnæringene skal bidra til å imøtekomme de økende kravene de reisende stiller til kvalitet, opplevelse og produkt.

Et omfattende nettverk av kontorer sikrer at Innovasjon Norges beslutninger kan tas raskt og nær brukerne. Innovasjon Norge Finnmark/Innovašuovdna Norga Finnmarkku har egne strategier for arbeidet i forhold til samiske brukere i Finnmark. Oppsummert arbeides det slik:

• Skaping av nye arbeidsplasser.Arbeidet skal gå på å skape varige nye arbeidsplasser, samt omstilling i eksisterende bedrifter. Omstilling skal være markedsdrevet.

• Innovasjon og nyskaping.Nyskapingsbegrepet skal minimum defineres ut i fra regionale forhold.

• Prosjektene skal ikke virke unødig konkurransevridende.Regionale muligheter må tillegges stor vekt også i forhold til lokale behov.

• Kommunevis fordeling.I kommuner med få prosjekter skal IN gjøre en særlig innsats, uten at dette skal gå på bekostning av de kvalitetskrav som gjelder for å oppnå resultater.

• Virkemidlene som skal anvendes.Prosjektene finansieres gjennom tilskudd. Det brukes ordinære midler på prosjekter som lånefinansieres.

For å koordinere offentlige innsats, samt kvalitetssikre arbeidet mot politiske bestillinger, gjennomføres arbeidet i nært samarbeid med Sametinget, høyskoler, næringsorganisasjoner og næringsavdelinger/landbrukskontor i kommunene. Eksempler på tiltak er:

• Økt markedskompetanse innen mat. Reinkjøttprodusenter deltar på et kompetanseprogram for matprodusenter. Målsetting er å utvikle internasjonalt konkurransedyktige nisjeprodukter.

• Økt forretningskunnskap for nyetablerere og småbedrifter.

• Kompetanseprogram der etablere og småbedrifter med lokalt marked stimuleres til å konkurrere regionalt/internasjonalt.

• Utvikle og kommersialisere opplevelsestilbud basert på ekte samisk kultur. Sammen med reiselivsnæringa kjøres et program på produktutvikling og kommersialisering av samisk kultur som opplevelsesprodukt.

• Internasjonalisering av modne bedrifter innen opplevelser, teltproduksjon og KIFT (kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting). Ved bruk av Innovasjon Norges nettverk i utlandet gjøres markedsundersøkelser og produktlanseringer for samiske kunder som er klare til å konkurrere internasjonalt.

Det jobbes også for å etablere egne strategier for samiske brukere i andre fylker. IN Finnmark har ansvaret for å arbeide frem en nasjonal samarbeidsavtale på næringsutvikling med Sametinget. Hensikten er å effektivisere og forbedre innsatsen i samiske områder. Avtalen forventes å tre i kraft høsten 2008. Samisk språk- og kulturkompetanse er viktig fordi tett kommunikasjon med kunder er en vesentlig arbeidsmetode for Innovasjon Norge.

20.6.3 SIVA

SIVA – Selskapet for Industrivekst SF – bidrar til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke lokale og regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer. SIVA opererer i alle deler av landet, men har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene. SIVAs innovasjonsaktiviteter skal tilrettelegge for oppbygging av sterke lokale og regionale verdiskapingsmiljøer over hele landet. I 2007 ble det etablert næringshage i Tana, Gaisa næringshage. Gaisa næringshage skal bli et kreativt kompetansemiljø og en møteplass for de som etterspør, tilbyr og formidler kompetanse. Samisk nærings- og utredningssenter, SEG, er initiativtaker til næringshagen i Tana. SEG mener det er avgjørende for næringslivet i Tana og de samiske områder at man får på plass et bredere og mer dynamisk næringsliv for å kunne få mest mulig ut av regjeringens strategiske nordområdesatsing.

Gaisa er et utviklingsselskap som skal være pådriver for næringsutvikling i Tana kommune. Kjernefaktorer i dette arbeidet vil være næringsutvikling med fokus på utmark og utmarksbaserte ressurser, nettverksbygging for medlemmene og prosjektutvikling på tvers av bransjer og bygder. Gaisa har et godt nettverk i det samiske miljøet og ser på overføring/deling av kompetanse som en viktig pilar i næringsutvikling i de små samiske samfunnene.

20.6.4 Bredbånd og Høykom

Høykom har siden 1999 vært et strategisk virkemiddel for IT-politikken. Hovedfokus har vært å bidra til utbredelse av bredbånd gjennom å gi økonomisk støtte til utviklingsprosjekter i regi av offentlige virksomheter hvor bredbånd skulle tas i bruk. Ca. 470 prosjekter innen blant andre skole-, helse-, teknisk- og kultursektoren har blitt støttet med over 700 mill. kroner siden 1999. Høykomprosjektene inneholder en betydelig egenfinansiering og totalt sett har programmet bidratt til å realisere prosjekter til en verdi på over 1,7 mrd. kroner.

Prioritering av områder eller grupper i Norge har i hovedsak skjedd gjennom et skille mellom Høykom ordinær og Høykom distrikt. Høykom distrikt er kommuner som ligger i virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler. Områder i virkemiddelsonene har ved tildelig av prosjektmidler blitt særlig prioritert. Det har også vært en egen støtteordning for utdanningssektoren (Høykom skole). Det har ikke blitt gitt annen geografisk prioritet ved tildeling av prosjektstøtte, eller prioritet i forhold til andre kriterier. Prosjekter med problemstillinger knyttet til samiske forhold har blitt vurdert på linje med andre prosjekter i forhold til kriterier for Høykom-prosjekter generelt.

Høykom har blant annet gitt støtte til Karasjok kommune for utvikling av en skoleportal for samisk språk og kultur. Det har gjennom dette prosjektet blitt utviklet et fjernundervisningstilbud i nordsamisk på grunnskolenivå, dette som et bidrag til å kunne oppfylle den individuelle retten til opplæring i samisk.

Mens Høykom-programmets stimulering av bredbåndsutbredelsen de første årene var indirektegjennom stimulering av etterspørselen etter bredbånd, har denne regjeringen vridd Høykom-programmet mot også direkteå støtte etablering av bredbåndsinfrastruktur i områder uten slikt tilbud. Dette er gjort for å understøtte målet fra Soria Moria-erklæringen om tilbud om bredbånd til hele landet.

Det ble i 2007 satt av totalt 377 mill. kroner til bredbåndsutbygging over Kommunal- og regionaldepartementets og Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett. Av de 155 mill. kroner som ble bevilget over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til bredbåndsutbygging, fikk Finnmark tildelt 14,24 mill. kroner. Midlene ble bevilget til fylkeskommunen til å bygge ut transportnettet og aksessnettet i fylket. Det er forventet at over 99 pst. av husholdningene i Norge vil ha et tilbud om fast tilgang til bredbånd når vi ser den fulle effekten av disse midlene. Regjeringen har i 2008 stilt 188 mill. kroner til rådighet for å bedre bredbåndsdekningen. Av dette beløpet er 158 mill. kroner stilt til rådighet for fylkeskommunene. I fylker der full bredsbåndsdekning er nådd eller kan nås på annen måte, kan midlene brukes til annen infrastruktur og næringstiltak etter avtale med Kommunal- og regionaldepartementet. Summen av disse midlene gjør at målet om tilbud om bredbånd til hele landet er innenfor rekkevidde.

20.6.5 Interreg

Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. I EUs nye strukturfondsperiode for 2007 – 2013 er EUs territorielle samarbeid, Interreg, blitt videreført som et eget målprogram.

Regionalpolitikk er et område hvor det internasjonale elementet er sentralt. Mange regioner i Europa står overfor samme typer utfordringer. Samarbeid på tvers av landegrenser om regionalpolitiske utfordringer kan gi nyttig læring, kompetanseutvikling, erfaringsutveksling og nettverksbygging. Den norske deltagelsen skal bidra til regional utvikling i Norge og en balansert utvikling av det europeiske kontinent og våre nærområder gjennom samarbeid over landegrenser. Samarbeidet skal også bidra til å fremme en mer helhetlig, koordinert og aktiv norsk europapolitikk for å påvirke politikkutformingen i EU på områder som berører Norge direkte.

Norge deltar i fire grenseregionale program (Interreg IVA), tre transnasjonale program (Interreg IVB) samt i det interregionale programmet (Interreg IVC). Det grenseregionale programmet med Russland blir videreført innenfor rammene av EUs partnerskapsprogram for samarbeid med yttergrensene (ENPI). I tillegg deltar Norge i URBACT II, ESPON og Interact. Den statlige andelen over hele perioden blir rundt 730 mill. kroner, under forutsetning av Stortingets årlige bevilgninger.

Kommunal- og regionaldepartementet tildeler 2,1 mill. kroner per år til gjennomføring av et samisk program innenfor Interreg. Det samiske programmet, Sápmi, inngår som et delprogram i Interreg IVA Nord. Programmets overgripende mål er å øke regionens funksjonalitet og styrke gjennom samarbeid om næringsliv og infrastruktur samt utvikling av spesialkompetanse og identitetsskapende innsats. For det samiske delprogrammet Sápmi har man et særlig fokus på å bidra til et differensiert samfunn basert på samisk kultur, næring, tradisjoner, identitet og språk. Midlene finansierer den statlige andelen i de grenseregionale programmene. Sametinget var sekretariat for det samiske delprogrammet fram til 2006. Sekretariatsfunksjonen deles nå mellom Troms fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune.

21 Økonomiske og administrative konsekvenser

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det overordnede samordningsansvaret for statlig samepolitikk. Fagdepartementene har ansvar for å ta initiativ til å følge opp gjennomføringen av samepolitikken innenfor sine sektorer, og har det administrative og økonomiske ansvaret for de samepolitiske tiltakene på sine sektorer.

Tiltakene som foreslås i meldingen berører mange departementer. Felles for de fleste tiltakene er at de behandles i henhold til konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter. Sametingets posisjon er at alle tiltak som er nevnt i stortingsmeldingen blir gjort til gjenstand for enkeltstående konsultasjoner før det enkelte tiltak iverksettes. Dette vil gi et godt grunnlag for konkrete konsultasjoner om de enkelte tiltak og man vil få helhetlige prosesser rundt hvert tiltak.

Eventuell overføring av myndighet og oppgaver fra departementene til Sametinget innebærer at ressurser til administrativ oppfølging av den aktuelle myndigheten eller oppgaven også må overføres til Sametinget. Selv om Sametinget overtar forvaltningen av en tilskuddsordning eller en institusjon, og har dermed får avgjørende innflytelse over disse, har fagdepartementet fremdeles et overordnet ansvar for ordninger som Sametinget forvalter. Departementene skal etablere rutiner for konsultasjon med Sametinget, legge til rette for en god og åpen dialog, og følge opp overførte ordninger både faglig og budsjettmessig.

Forslag og tiltak som er beskrevet nærmere i de ulike kapitlene, kan få visse økonomiske og administrative konsekvenser. Enkelte foreslåtte tiltak forutsettes finansiert innenfor gjeldende budsjettrammer. Mer konkrete økonomiske og administrative konsekvenser av de enkelte forslagene må vurderes nærmere. Dette vil skje som ledd i arbeidet med konkretiseringen av forslagene. Regjeringen vil vurdere eventuelle budsjettmessige konsekvenser i forbindelse med de årlige budsjettframleggene.

Departementene legger til grunn at tiltakene ikke innebærer vesentlige endringer for fylkeskommunalt eller kommunalt nivå.