Del 3
Samiske interesser i offentlig forvaltning og tjenesteyting

5 Velferdssamfunnet i et samisk perspektiv

Regjeringen vil føre en politikk som skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv har en sikker fremtid i Norge. Da trengs det en sterk og velfungerende offentlig sektor, som tar hensyn til brukernes språk- og kulturbakgrunn. Samepolitikken er et politikkområde hvor private løsninger ikke kan erstatte løsninger innenfor offentlig sektor, særlig på velferdsstatens kjerneområder.

De siste tiårenes samepolitiske utvikling, som særlig skjøt fart med etableringen av Sametinget i 1989, har medført at stadig flere offentlige virksomheter har tilpasset sitt tilbud til samiskspråklige brukere og den samiske befolkningen generelt. Samtidig er det fortsatt mange offentlige virksomheter, både kommuner, statlige organer og helseforetak som ikke i tilstrekkelig grad har foretatt en slik tilpasning. Dette gjelder både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

Dersom regjeringens samepolitikk skal kunne være effektiv og de samepolitiske målsetninger skal kunne nås, må kommuner, fylkeskommuner og andre lokale, regionale og nasjonale offentlige virksomheter også ha oppmerksomhet mot og ta et ansvar for samiske interesser.

Med unntak av noen få kommuner utgjør samene et klart mindretall i områdene der de bor. Samtidig har urbanisering og fraflytting medført at samene også bor utenfor det tradisjonelle samiske området, særlig i de større byene, og i regionale sentra i nord. Her må det også tas hensyn til samiske brukere og interesser, selv om den største innsatsen fortsatt må finne sted i de tradisjonelle bosettingsområdene.

Samepolitikken bygger på at hensynet til samiske og samisktalende brukere som hovedregel skal integreres i det ordinære offentlige tjenestetilbudet, slik dette ble slått fast av Stortinget gjennom kommunalkomiteens merknader i Innst. S. nr. 110 (2002 – 2003) s. 11: Flertallet mener at hovedregelen må være å integrere hensynet til de samiske interessene i den ordinære forvaltningen istedenfor å bygge opp egne samiske ordninger. Ordninger som retter seg utelukkende, eller i det alt vesentlige, mot den samiske befolkningen, vil det imidlertid etter flertallets syn være mer naturlig at Sametinget har ansvaret for. […] Flertallet mener følgelig at oppgaver som berører både samer og den øvrige befolkning, som hovedregel bør ivaretas av de ordinære forvaltningsorganene.

Det hviler følgelig et stort ansvar på offentlige virksomheter på alle nivåer når det gjelder å ivareta samiske hensyn i sin virksomhet. Det innebærer at det må tas hensyn til samiskspråklige brukere av tjenestene, og det innebærer at virksomheten må ha tilstrekkelig samisk kulturkompetanse til å vite hvordan eget tjenestetilbud skal innrettes for å ivareta samiske brukere av ulike tjenester og tilbud på en god og likeverdig måte.

Alle offentlige organ har ansvar for å ivareta samepolitiske hensyn i utøvelsen av sin virksomhet. Omfanget av dette ansvaret vil variere fra virksomhet til virksomhet, men alle må ha et bevisst forhold til at disse hensyn skal ivaretas. Det krever systematisk og planmessig tilnærming som må bygge på et kunnskapsgrunnlag om samiske forhold av betydning for egen virksomhet.

5.1 Den lille og den store samepolitikken

Samepolitikken har endret seg over tid. Stadig flere områder som har betydning for samisk språk, kultur, næringer og samfunnsliv har blitt en del av politikkområdet. Samepolitikken kan, jf. Effektutvalget (NOU 2004:2) Effekter og effektivitet. Effekter av statlig innsats for regional utvikling og distriktspolitiske mål,deles inn i den store og den lille samepolitikken. Den store samepolitikken er all politikk med relevans for den samiske befolkningen, samiske næringer, samiske bruks- og bosetningsområder. Dette vil omfatte statens utdanningspolitikk, helsepolitikk, kulturpolitikk, næringspolitikk, likestillingspolitikk, arealpolitikk, kommuneøkonomi osv. En slik liste kan gjøres svært omfattende.

Den lille samepolitikken kan illustreres samlet i den årlige publikasjonen «Bevilgninger til samiske formål», som er et vedlegg til Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettproposisjon. I statsbudsjettet for 2008 utgjør disse bevilgningene ca. 752 mill. kroner. Av dette forvalter Sametinget om lag 311 mill. kroner (jf. kap. 7.1). Bevilgningene til samiske formål gjelder bl.a. tilskudd til samiske barnehagetilbud, samiskopplæring i grunnopplæringen, de samiske videregående skolene, Samisk høgskole, oppfølging av handlingsplan for samiske helse- og sosialtjenester, samisk kulturminnevern, rettshjelpskontoret for Indre Finnmark, tilskudd til samiske aviser, reindriftsavtalen og reindriftsforvaltningen m.m. Sametinget står for gjennomføring og finansiering av mange tiltak, andre tiltak styres og iverksettes direkte av departementene, og andre midler til samiske formål overføres gjennom tilskudds- eller refusjonsordninger rettet mot kommunene.

De direkte bevilgningene til samiske formål over statsbudsjettet kan ikke alene dekke behovet for å ivareta og utvikle samisk språk og kultur i bred forstand. Dette er også lagt til grunn av Stortinget jf. kommunalkomiteens merknader i Innst. S. nr. 110 (2002 – 2003) s. 10: Samtidig erkjenner disse medlemmer at mange spørsmål som ikke alene gjelder samenes særegne språk, kultur og samfunnsliv har betydning for utviklingen i de samiske samfunnene. Det er derfor avgjørende hvordan offentlige virksomheter prioriterer ressurser og midler til samiske formål innenfor sine eksisterende rammer. Dette gjelder både for statlige organer og for kommunesektoren.

Manglende oppfølging av samepolitiske hensyn vil kunne bety at samene ikke fullt ut nyter godt av den positive utvikling som har skjedd på politikkområdet de siste tiårene. Manglende ivaretakelse av samiske hensyn innenfor offentlige virksomheter kan dessuten være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser og/eller i strid med norsk lovgiving eller god forvaltningsskikk. Dersom samiske hensyn ikke ivaretas innenfor det ordinære tjenestetilbudet vil det kunne føre til et press i retning av etablering av parallelle samiske tjenester. Dette er ikke ønskelig. Dersom det vanlige tjenesteapparatet ikke inkluderer det samiske perspektivet i sitt arbeid, vil konsekvensen kunne bli at samisk språk, kultur og næringer ikke utvikles på en god måte. I ytterste konsekvens kan det bety at samisk kultur i bred forstand, eller innenfor gitte sektorer eller geografiske områder, ikke vil videreføres. Dette vil være et alvorlig tap for Norge.

Samepolitikken har i de senere årene vært særlig konsentrert om rettighetsutvikling og institusjonsbygging i det samiske samfunn. Det har dreid seg om å utvikle Sametinget som samenes representative organ, om å bygge opp relasjonene mellom Sametinget og regjeringen og departementene, og om overføring av forvaltning av statlige samepolitiske ordninger og tiltak til Sametinget. Samtidig har det også siden 1980-tallet vært et sterkt samepolitisk fokus på å ivareta samiske rettigheter knyttet til næringer, arealer og naturressurser. Dette har vært nødvendig for å styrke det materielle grunnlaget for samisk kultur. Samtidig har det kanskje overskygget behovet for å se på tiltak og ordninger som møter den enkelte same i hverdagslivet, som alminnelig bruker av velferdsstatens tilbud.

Regjeringen ønsker derfor nå å sette et større fokus på hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk innenfor velferdsstatens ordninger og tilbud, slik at samer kan ha trygghet for at deres behov imøtekommes. Hovedspørsmålet vil være: Greier vi å omsette samepolitikken til praksis i det daglige møtet med samiske brukere? For regjeringen vil det være særlig viktig å se på de virksomhetene som er under direkte statlig forvaltning, styring og kontroll, dvs. underliggende virksomheter tilknyttet de ulike departementene. Selv om iverksettingen av statens samepolitikk i stor grad skjer gjennom Sametinget og i kommuner og fylkeskommuner, så har også statlige virksomheters tilbud stor betydning for samenes hverdagsliv. Også her må samene kunne få tilpassede tjenester og informasjon, på sitt eget språk.

5.2 Samisk språk- og kulturkompetanse i offentlig sektor

Kunnskap om samiske forhold innenfor egen sektor eller virksomhet er en forutsetning for gode og likeverdige offentlige tjenestetilbud til den samiske befolkningen.

Kilde: Marit Einejord

Også kommunikasjon og informasjon på samisk til samiske brukere er sentralt for å gi et tilstrekkelig godt tilbud. For eksempel er det innenfor helsesektoren slik at kommune, fylkeskommune og helseforetak skal sørge for nødvendig tolkehjelp hvis personell ikke har nødvendig språk- og kulturkompetanse. Manglende språkforståelse hos helsepersonell kan medføre feilbehandling og at alvorlig sykdom ikke blir oppdaget i tide.

God kvalitet i tjenestetilbudet forutsetter at det finnes personell med kompetanse i samisk språk og kultur. I samiske kjerneområder bør muligheten for dette være god. Tilstrekkelig personell med samisk språk og kulturkompetanse er avgjørende viktig for samiske brukeres opplevelse av kvalitet i tjenestene. Rekruttering av og etterutdanning av personell er imidlertid en utfordring.

5.2.1 Kunnskap om samisk kultur i offentlig sektor

Kunnskapsbehovet kan omfatte folkerettslige forpliktelser, norsk politikk og lovgivning knyttet til samiske forhold, kunnskap om språklige, kulturelle, historiske og næringsmessige forhold, kunnskap om samiske institusjoner og organisasjoner, samt mer spesialisert kunnskap og kompetanse knyttet til ulike geografiske områder eller saksfelt.

Skole- og utdanningssystemet er den viktigste arena for å virkeliggjøre og legge grunnlaget for en slik likeverdighet i offentlige tjenestetilbud. I samfunnet generelt er det lite kunnskap om samer, samisk historie, språk og kultur. Gjennom kunnskapsløftet og de nye læreplanene har regjeringen lagt til rette for at situasjonen vil bedre seg i grunnopplæringen. Alle elever i Norge vil på sikt ha kunnskaper om samiske forhold. Også innenfor høyere utdanning legges det til rette for styrking av samiske emner innenfor ulike utdanninger, særlig innenfor institusjonene i nord.

Det er dessverre slik at det er liten kunnskap om samiske forhold innenfor offentlige virksomheter i dag. Det er derfor viktig at arbeidsgivere med behov for slik kompetanse legger til rette for kompetanseutvikling gjennom egen kompetanseplanlegging og rekruttering.

Regjeringen erkjenner imidlertid at kompetansegapet kan være for stort til at den enkelte arbeidsgiver alene kan ha ansvaret for å tilrettelegge for omfattende kompetanseutvikling. Det er et problem for mange arbeidsgivere at det finnes få tilrettelagte opplæringsopplegg om samiske forhold, særlig av kortere varighet. Det kan bli dyrt for arbeidsgivere å bygge opp egne tilbud og det er ofte vanskelig å få tak i fagfolk til slik opplæring. Slike tilbud vil også ofte være ad-hoc preget, og de er vanskelige å planlegge systematisk over tid.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil derfor, i samråd med aktuelle departementer, se på muligheten for at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle i forhold til kompetansegivende studietilbud rettet mot forholdene i offentlig sektor. Dette kan være knyttet til for eksempel lærere, helse- og omsorgsarbeidere, saksbehandlere og ledere i offentlig forvaltning, politi og kriminalomsorg, arbeids- og velferdsetaten m.v. Dette gjelder både informasjon og bistand til å bygge opp tilbud i eksisterende studier og studietilbud i andre utdanningsinstitusjoner, innenfor etatsspesifikke opplæringsløp, men også i forhold til å etablere egne tilbud ved høgskolen. Samisk høgskole har selv ønsket en slik rolle, hvor de også vil utnytte infrastrukturen knyttet til de samiske språk- og kultursentrene i Norge, samt se på mulighetene for nettbaserte løsninger.

Som eksempel på et mer omfattende tilbud har Universitetet i Tromsø etablert Samisk kulturkunnskap som et flerfaglig tilbud som involverer fagområdene arkeologi, historie, sosialantropologi og samisk etnografi. Studiet er samlingsbasert og gir 30 studiepoeng. Universitetet i Tromsø har også et eget masterprogram i urfolksstudier. Det vises for øvrig til kap. 12 om høyere utdanning.

5.2.2 Samisk språk i offentlig sektor

Offentlige virksomheters bruk av samisk språk er viktig av flere grunner. For det første ivaretar dette den samiske brukerens rettsikkerhet og hensynet til tilstrekkelige offentlige tjenester til den samiske befolkningen. For det andre er det avgjørende for samisk språks framtid at det er naturlig å bruke samisk i offentlige sammenhenger.

I en språkbruksundersøkelse 1 gjennomført i 2000 i områder både i og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, sier 59 pst. av informantene at samisk blir brukt i familien og ute på fjellet, i skogen etc. Det er imidlertid bare 7 pst. som oppgir at samisk brukes overfor lege og helsevesen. 21 pst. oppgir at de bruker samisk overfor andre offentlige institusjoner. Halvparten av de spurte sier at de i stor grad savner å bruke samisk mer i kontakt med lege og helsevesen og andre offentlige institusjoner.

Språkbruksundersøkelsen viser også at det er varierende kunnskaper i samisk språk blant ansatte i etatene. Svært få kan skrive samisk. Mange kan verken forstå eller snakke samisk. I forhold til andelen samisktalende i befolkningen, er etatene som er omfattet av undersøkelsen dårlig rustet til å betjene publikum på samisk.

I Sametingets språkbruksundersøkelse i 2004 deltok ca. 70 offentlige virksomheter i nord-, lule- og sørsamiske områder. Stort sett alle institusjonene er klar over at de har et ansvar for å yte tjenester på samisk. Undersøkelsen omfatter ca. 11 000 ansatte i offentlig sektor. Ca. 3 pst. av de ansatte har kompetanse i samisk språk. 70 pst. av virksomhetene uttrykker et behov for mer kompetanse i både muntlig og skriftlig samisk. Det oppgis at det er stor mangel på samisktalende fagfolk i helsesektoren, i skole og barnehage, i kriminalomsorgen og i Kirken.

Evalueringen av samelovens språkregler som ble gjennomført i 2007 (jf. kap. 19.4.2) viser det samme mønsteret. De fleste offentlige organer som omfattes av samelovens språkregler, oppfyller ikke lovens krav fullt ut. Dette innebærer at befolkningen i forvaltningsområdet for samisk språk ikke er sikret rett til å bruke samisk i kontakt med offentlige organer.

Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk har den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ, rett til svar på samisk (jf. same­loven § 3 – 3). Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor. Den som henvender seg skriftlig på samisk til et regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til skriftlig svar på samisk. Sameloven § 3 – 4 og § 3 – 5 omtaler bruk av samisk språk i rettsvesenet og i helse- og sosialsektoren. Domstolsloven § 136 a om utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet viser til sameloven § 3 – 4.

Offentlige organer som er omfattet av samelovens språkregler skal selv sørge for at reglene blir fulgt, og har ansvaret for at de har kompetent samiskspråklig personell, jf. forskrifter til samelovens språkregler.

Alle offentlige virksomheter oppfordres til å ta hensyn til brukere av samisk språk utover lovens regler. God forvaltningsskikk tilsier at skriftlige henvendelser på samisk besvares på samisk, også i tilfeller hvor man ikke etter loven har plikt til det. Virksomhetene bør innarbeide rutiner for å vurdere om lover, forskrifter, skjemaer, brosjyrer, rundskriv, kunngjøringer, pressemeldinger m.m. bør oversettes til samisk, og gjøre disse tilgjengelige for den samiske befolkningen. I utviklingen mot stadig større bruk av interaktive tjenester i forhold til brukere må den samiske befolkningens informasjonsbehov og rettigheter ivaretas. Alle offentlige virksomheter bør ha en strategi i forhold til informasjon på samisk, herunder klargjøring av behov for egen kompetanse eller eventuelle behov for oversettings- og tolketjenester. De mest omfattende forpliktelsene gjelder for de virksomhetene som er omfattet av samelovens språkregler, jf. kap. 19.4.

For å øke bruken av samisk i det offentlige rom, må mer offentlig informasjon utgis på samisk. Regjeringens internettsider www.regjeringen.no har et eget samisk språkvalg. Saker av direkte interesse for den samiske befolkningen presenteres her på samisk – i hovedsak på nordsamisk, men også lulesamisk og sørsamisk. Det er fagdepartementene som har ansvaret for å ivareta samisk språk innenfor sine sektorer. Mengden samisk informasjon er så langt relativt liten. Regjeringen vil vurdere tiltak for å sikre mer systematisk oppdatering og kvalitetssikring av nettsidene. Dette vil ses i sammenheng med behovet for kvalitetssikring av bruken av samisk språk i offentlige dokumenter og andre oversettelser.

Norge.no/minside.no har et eget språkvalg for samisk. Noen offentlige virksomheter har samisk språk som et valg på sine nettsider, og har utarbeidet skjemaer og offentlig informasjon på samisk.

Det er regjeringens mål at alle offentlige registre skal kunne bruke samiske tegn, og at datautvekslingen mellom registrene skal fungere. Samiske navn, stedsnavn, adresser osv. må kunne registreres korrekt. Statlige etater skal vurdere behovet for å ta i bruk programvare/plattformer som gjør det mulig å bruke samisk tegnsett etter hvert som eksisterende programvare skiftes ut, jf. kap. 19.5.2.

For å gjøre det enklere for offentlige virksomheter å ta i bruk samisk tegnsett m.v., etablerte Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 en kompetansebase for samisk tegnsett og IT – samIT – www.samit.no. Alle offentlige virksomheter kan henvende seg hit for å få bistand, jf. kap. 19.5.1.

For å ivareta rettssikkerheten for samene er det viktig å unngå misforståelser grunnet språkforskjeller. Mange juridiske termer finnes ikke på samisk. Økt bruk av samisk i offentlig forvaltning, som oversetting av lover, forskrifter og skjema, bidrar derfor til samisk terminologiutvikling, jf. kap. 19.6.

5.2.3 Tolking

I enkelte tilfeller vil det være nødvendig med bruk av tolk. Da samelovens språkregler ble innført, ble det påpekt at retten til å bruke samisk først og fremst må være til stede der det er behov for å uttrykke seg klart og presist og for å forstå hva som blir sagt. Her er helsetjenesten og rettsvesenet sentralt, fordi språklig kommunikasjonssvikt på disse feltene vil være særlig uheldig for de mennesker det angår.

Samisk/norsk tolketjeneste er i varierende grad tilgjengelig i offentlig tjenesteyting, jf. evalueringen av samelovens språkregler. Det har vært eksempler på at familien selv har måttet stille opp som tolker i behandlingsinstitusjoner, eller at mangel på kunnskap i samisk har gjort at pasienter ikke har fått den behandlingen og omsorgen de burde fått. Dette er ingen holdbar situasjon.

Det er i dag mangel på samiske tolker, både i nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. I 1995 – 96 ble det gjennomført et opplegg for tolkeutdanning ved Samisk høgskole. Det var først og fremst tilrettelagt for å dekke offentlige etaters kontakt med samiskspråklige brukergrupper. Kursene var en del av et nordisk opplegg med 10 vekttall studiekompetanse (30 studiepoeng). Til sammen 40 studenter tok eksamen.

Samisk språkråd startet i 1994 et arbeid med en autorisasjonsordning for samiske tolker i samarbeid med Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt. Arbeidsgruppen gikk gjennom Utlendingsdirektoratets forslag til tolkeprøve og autorisasjonsordning, men fant at samiske tolker hadde et annerledes tolkebehov, og dermed behov for en annen tolkeordning. Samisk språkråd godkjente tolke- og autorisasjonsordningen for samisktalende i 1995. Autorisasjonsordningen består av to deler, en tolkeprøve og en autorisasjonsbevilling. Tolkeprøven skal gi yrkesaktive tolker en mulighet til å dokumentere sin kompetanse. Bestått tolkeprøve skal gi kandidater mulighet til å søke om tolkebevilling med rett til yrkestittel autorisert tolk. Samisk språkråd ga autorisasjonsbevilling til 5 tolker i 1997. Etter at Språkrådet ble nedlagt, jf. kap. 19.2, er ikke denne ordningen videreutviklet.

Høsten 2004 var det et forprosjekt ved Samisk høgskole om tolkeopplæring, finansiert av Helsedepartementet og Sametinget.

Tolkeutdanningen ved Samisk høgskole skal gi innføring i og forberede arbeidet som tolk. Studiet inneholder bl.a. tolkeetikk og tolketeknikk, samfunnsfag og terminologi. Dette studiet er også profilert for å dekke kontakten mellom offentlige etater og samiskspråklige brukergrupper. Samfunnsfagdelen inneholder forvaltningslære for offentlig sektor, arbeidsliv og utdanning, helse- og sosialsektoren, og politi og rettsvesen. Studiet er et deltidsstudium over to semestre med ukesamlinger. I 2005 gjennomførte 8 studenter dette studiet. Studiet er siden ikke blitt realisert på grunn av liten søknad fra studenter. Høsten 2007 ble det avholdt et halvtårskurs i oversettelse og rettstolking ved Samisk høgskole med ca. 10 studenter.

Samisk høgskole har uttrykt ønske om å bygge opp et studieopplegg for tolking som en treårig utdanning som kan kombineres med språklige emner som samisk, norsk og engelsk, med faget «flerkulturell forståelse», og med kunnskaper innen fagområder som helse- og sosialfag og jus.

Høgskolen i Oslo (HiO) opprettet høsten 2007 et permanent utdanningstilbud i tolking. Tolking i offentlig sektor er et deltidsstudium over ett år og er internett- og samlingsbasert med 5 helgesamlinger i Oslo. Studiet gir 30 studiepoeng. Høsten 2007 søkte 9 nordsamiskspråklige og 6 lulesamiskspråklige, men på grunn av at det manglet veileder ble studiet dessverre ikke i gangsatt i 2008.

Som tolk med tolkeutdanning er man kvalifisert til oppføring i Nasjonalt tolkeregister i kategori 3.

Nasjonalt tolkeregister er en landsdekkende oversikt over praktiserende tolker og deres kvalifikasjoner. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor og systemeier for Nasjonalt tolkeregister. Registeret er etablert for å gi tolkebrukere oversikt over tolkene i markedet, og styrke deres kvalitetsbevissthet. Registeret skal også stimulere praktiserende tolker til å dokumentere og utvikle sine kvalifikasjoner. På sikt skal registeret bidra til økt profesjonalisering av tolkefeltet ved å stimulere praktiserende tolker til å ta tolkeutdanning og statsautorisasjon. Nasjonalt tolkeregister er operativt for tolkebrukere på www.tolkeportalen.no. Tre samiske tolker er oppført i registeret.

IMDi har igangsatt et større arbeid med en utredning om regulering av tolkefeltet, hvor siktemålet er å utarbeide forslag om hvordan det offentlige raskest mulig kan møte felles utfordringer med kvalitetssikring av tolking. Samisk tolking omfattes ikke av dette arbeidet.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil, sammen med aktuelle departementer, Sametinget og Samisk høgskole, gjennomgå dagens tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendige for å etablere en velfungerende tolketjeneste. I den sammenheng bør spørsmål knyttet til rekruttering til tolkeutdanningen, mulighet for etter- og videreutdanning, eventuelle muligheter for samarbeid mellom Samisk høgskole og Høgskolen i Oslo, og den eksisterende tolkeautorisasjonsordningen vurderes.

5.3 Statlige etater

5.3.1 Styringssignaler til statlige virksomheter

De fleste departementer har underliggende virksomheter som har oppgaver med betydning for samisk språk og kultur. Statlige virksomheter får styringssignal på ulike måter. Et av de viktigste instrumentene er de årlige tildelingsbrevene fra departementene til underliggende virksomheter. Det har i liten grad vært samepolitiske føringer gjennom slike tildelingsbrev. Samepolitikken er i stor grad synliggjort gjennom stortingsmeldinger og gjennom omtalen knyttet til bevilgninger på statsbudsjettet.

I styringsdialogen med enkelte underliggende virksomheter har man imidlertid søkt å legge inn krav, bl.a. til rapportering, i forhold til samiske hensyn. Et slikt arbeid er bl.a. påbegynt i forhold til tildelingsbrev for 2008 knyttet til Arbeids- og velferdsetaten, som er underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, jf. kap. 5.3.2. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil bearbeide og videreformidle til andre departementer de erfaringer departementet høster med å synliggjøre styringssignaler og rapportkrav knyttet til samiske brukere i tildelingsbrevet.

Helse- og omsorgsdepartementet har i oppdragsdokumentet til regionale helseforetak omtalt samiske forhold. De regionale helseforetakene skal etterspørre og synliggjøre de samiske pasientenes rett og behov for tilrettelagte tjenester i planlegging, utredning og når beslutninger tas, jf. kap. 8. Barne- og likestillingsdepartementet har gjennom tildelingsbrev presisert at det statlige barnevernet skal ivareta det samiske perspektivet og ha kunnskap om barnevernet i samisk kontekst, jf. kap. 9.6. Kultur- og kirkedepartementet vil se til at ABM-utviklings ansvar for samisk kultur kommer klart frem i føringene for tildelingene til institusjonen, jf. kap. 14.8.

5.3.2 Tjenestetilbud til samiske brukere i arbeids- og velferdsforvaltningen

Gjennom NAV-reformen etablerer kommunene og Arbeids- og velferdsetaten felles lokale kontor, NAV-kontor. I NAV-kontorene skal de tidligere tjenestene til Aetat og trygdeetaten inngå. Kommunene skal som et minimum delta med tjenester knyttet til økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad. Kontorene opprettes ved avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og den enkelte kommune. Målet med NAV-reformen er:

• Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad.

• Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov.

• En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.

NAV-reformen er en viktig reform som også vil ha betydning for samiske og samiskspråklige brukere. Den samiske kompetanse som var i de tidligere statsetatene vil bli opprettholdt ved etablering av NAV-kontor. I tillegg vil NAV-kontorene få en bredere samisk kompetanse ved at kommunene tar med seg samisk kompetanse inn i NAV-kontoret.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker å gå foran og prøve ut hvordan man på en bedre måte kan sikre at statlige etater ivaretar det samiske perspektivet i planleggingen av sin virksomhet, og i utformingen av praktiske tiltak. Departementet har derfor i tildelingsbrevet for 2008 til Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt føringer for etatens oppfølging av samiske brukere. Følgende er lagt til grunn:

• Arbeids- og velferdsetaten skal ivareta hensynet til samiske og samiskspråklige brukere både i og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

• Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk skal samelovens språkregler følges opp.

• Etaten skal arbeide for å ha den mest etterspurte informasjonen på www.nav.no om etatens ytelser og rettigheter tilgjengelig på samisk, samtidig som behovet for oversetting av lover og forskrifter kontinuerlig følges opp.

• Ved etablering av nye NAV-kontor i kommuner med samisk befolkning, skal behovet for kompetanse i samisk språk og kultur vurderes særskilt.

• Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomføre systematiske brukerundersøkelser som også gir informasjon om brukere med samisk bakgrunn.

• Etaten skal løpende rapportere om sitt arbeid med samiske tiltak.

Etaten vil sørge for at spørsmål knyttet til samisk kompetanse blir drøftet og fulgt opp i forbindelse med etableringen av kontorene i den enkelte kommune. I løpet av 2007 har Kautokeino, Karasjok og Porsanger etablert NAV-kontor. Disse kontorene er styrket med særskilte personellressurser for å ivareta den samiske dimensjonen i tjenestetilbudet.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 12 (2007 – 08) i Stortinget ble Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester i Kautokeino lagt ned. Det overordnede målet for senteret var å gi bistand til personer som ønsker seg ut av reindrifta og over i annen inntektsgivende virksomhet der kompetansen og erfaringen fra reindrifta blir nyttiggjort. Oppgavene knyttet til senteret skal ivaretas av NAV-kontoret i Kautokeino. NAV-Finnmark er i den forbindelse blitt styrket økonomisk.

5.3.3 Skatteetaten

Skattetaten har på flere områder arbeidet med å kunne tilby samiske skatteytere informasjon og saksbehandling som er brukervennlig og på deres eget språk.

Skatteopplysningen (SOL) ble fra 1. januar 2008 etablert som skatteetatens publikumstjeneste for telefonhenvendelser. SOL er en sentralisert tjeneste med hovedkontoret lokalisert i Leikanger. Regionskattekontorene fungerer som andrelinje og har ansvar for ett eller flere fagområder på vegne av hele landet. Ved henvendelser fra samiskspråklige skatteytere blir telefonen satt videre til en vakt som behersker samisk talespråk. Denne vaktordningen sikrer at samiskspråklige får veiledning og informasjon på sitt eget språk dersom de ønsker dette.

På Skatteetatens nettsider er flere av de mest aktuelle skjemaene og veiledningene tilgjengelig på samisk. I samiskspråklige områder kan opplysninger og informasjon til Skatteetaten avgis på samisk. For eksempel skjer ligningen av reindriftsnæringen i Karasjok, hvor dialogen mellom de samiske skatteyterne og skattekontoret i stor grad foregår på samisk.

5.3.4 Indre Finnmark tingrett

Indre Finnmark tingrett ble opprettet med virkning fra 1. januar 2004 som en egen samisk domstol. Indre Finnmark tingrett er samtidig en ordinær domstol som skal betjene alle innbyggere i de berørte kommunene likt etter gjeldende regelverk.

Flere hensyn var sentrale ved opprettelsen. Det samiske folk er et urfolk som har et språk og en kultur som er forskjellig fra flertallspråket og flertallskulturen i Norge. Det skal være reell likestilling mellom personer fra de to folk, samer og nordmenn, også når det gjelder å få sine rettsspørsmål behandlet ved landets domstoler.

Sameloven § 3 – 4, jf. domstolloven § 136 a, har detaljerte regler om rett til bruk av samisk i domstolene. Domstolen er forpliktet til å sørge for oversettelser til norsk og samisk, både av prosesskrifter, skriftlige bevis, rettsbøker mv. Oversettelser kan likevel ikke erstatte direkte kommunikasjon. I forvaltningsområdet for samisk språk har enhver rett til å henvende seg til domstolen både muntlig og skriftlig på samisk, og til å tale samisk i rettsmøter og gjennomføre forhandlinger på samisk. Bestemmelsene skal fremme rettssikkerheten ved at misforståelser grunnet språkforskjeller søkes unngått.

Samiske sedvaner og rettsoppfatninger vil i mange tilfeller være en relevant rettskildefaktor. Dette gjelder for eksempel ved fastleggelse av bruksrettigheter, tolkning av avtaler og fastleggelse av innholdet av kontraktsrettslige forpliktelser. Samisk kultur, næringsutøvelse og arealbruk har en utpreget muntlig tradisjon, og samisk praksis er i liten grad nedfelt i skriftlig dokumentasjon. Dette skaper særlige utfordringer for domstolene når de skal vurdere bevisføring i form av dokumenter og vitneutsagn.

Ved å samle de samiske kjerneområdene innenfor ett domssogn, Indre Finnmark, blir flere samisk-relaterte problemstillinger løst innenfor dette embetet, og embetet kan bygge opp kompetanse på forhold knyttet til samisk kultur. Dette bidrar til kompetanseheving om temaet i de norske domstoler generelt. Opprettelsen av Indre Finnmark tingrett er også viktig for samers tillit til domstolssystemet og hensynet til bred dommerrekruttering.

5.3.5 Samisktalende meddommere

Spørsmålet om innføring av regler om samisktalende meddommere er berørt i Ot.prp. nr. 22 (2006 – 2007) Om lov om endring i domstolloven, side 39. Som det fremgår der, er det ikke åpenbart at det vil være hensiktsmessig med regler som sikrer at domstolene i enkelte tilfeller settes med meddommere som behersker samisk. Spørsmålet om innføring av et krav som sikrer at meddommerne behersker samisk er i det hele tatt antakelig mer komplekst enn det umiddelbart gir inntrykk av. Justisdepartementet er imidlertid åpent for videre drøftinger av spørsmålet, herunder om i hvilke typer saker det er behov for en slik ordning.

5.3.6 Politidirektoratet – Politi- og lensmannsetaten

Det har i flere år vært stilt midler til disposisjon over kap. 440, post 01 for politidistrikter med tospråklig befolkning (samisk/norsk). Målsettingen er å motivere til økt kunnskap om det samiske språk i politidistrikter med samisk befolkning. Politidistrikter som har merarbeid som følge av tospråklighet, kan søke om tilskudd fra de avsatte midlene. Ordningen administreres av politimesteren i Vest-Finnmark politidistrikt i henhold til egen instruks.

I tilknytning til at Justisdepartementet utviklet et landsdekkende system for å ivareta saksbehandlingen av politiets sivile gjøremål er samtlige standardbrev, ca. 200, oversatt til samisk. Karasjok lensmannskontor har spilt en viktig rolle i dette arbeidet, hvor det nå bl.a. finnes maler på samisk til forlikssaker, tvangssaker og gjeldsordning. Dette er et betydelig bidrag til service og rettsikkerhet for samiskspråklige brukere og representerer også en effektiviseringsgevinst for saksbehandling i etaten.

5.3.7 Samisk språk og kultur i kriminalomsorgen

Kriminalomsorgen har som mål at samisktalende skal ha samme rettigheter under straffegjennomføring som ellers. Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) ivaretar rettighetene til samisktalende som skal gjennomføre straff. §§ 3 – 4 tredje ledd og 3 – 5 regulerer dette. Bestemmelsene innebærer at den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor kriminalomsorgens anstalter i forvaltningsområdet for samisk språk, har rett til å bli betjent på samisk For kriminalomsorgens anstalter i Troms og Finnmark har innsatte rett til å bruke samisk overfor hverandre og overfor sine pårørende. Innsatte har rett til å bruke samisk ved muntlig rettsmiddelerklæring til fengselsmyndigheten.

Det er et krav at Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), som utdanner fengselsbe­tjenter, skal rekruttere samisktalende til skolen. Målet er at det hvert år tas opp minimum tre personer som aspiranter som behersker samisk språk. Dersom to søkere vurderes å ha like kvalifikasjoner, skal den søker som behersker samisk språk ha fortrinnsrett til opptak på skolen. Av aspirantkullet som ble uteksaminert i fjor høst, var det en samisktalende som nå arbeider ved Tromsø fengsel. Det vil forbedre situasjonen noe ved dette fengslet som inntil nå kun har hatt en ekstrabetjent som snakker samisk.

Kriminalomsorgen har i dag to fengsler i Troms og Finnmark, Tromsø fengsel og Vadsø fengsel, hvorav begge fengsler har personell som behersker samisk. Det er for tiden en utfordring å rekruttere nok fengselsbetjenter til disse fengslene. Ved kunngjøring av ledige stillinger melder det seg ikke nok søkere. Dette er også tilfelle ved noen andre fengsler. Regjeringen er derfor opptatt av å iverksette tiltak for å sikre at det er tilgang på nok fengselsbetjenter der behovet er størst. Regjeringen vil derfor tilrettelegge for at fengselsbe­tjentutdanningen kan gjennomføres desentralisert ved enkelte fengsler og med lokal rekruttering av aspiranter.

Fra 1.5. 2008 vil en klasse få sin opplæring ved Tromsø fengsel. Det er iverksatt tiltak for å rekruttere aspiranter til dette opptaket, og det vil bli lagt vekt på tiltak for å rekruttere samisktalende aspiranter. Justisdepartementet er opptatt av at det ikke bare skal være nok utdannede fengselsbetjenter til fengslene i de nordligste fylkene, men at noen av dem også snakker samisk.

Samisktalende tilsatte er viktig, men fengslene kan også bruke tolketjeneste. Dette er ikke en ideell løsning, men når det oppstår situasjoner hvor det er behov for og hensiktsmessig å bruke tolk, vil kriminalomsorgen benytte tolketjeneste.

Justisdepartementet vil følge opp slik at soningsforholdene kan legges til rette for å ivareta samiske innsattes rettigheter. Det er viktig både når det gjelder rettigheten til å bruke eget språk, men også muligheten til å ivareta egen kultur innenfor kriminalomsorgens eksisterende rammer.

5.3.8 Nødmeldetjenesten

Sametinget har ved flere anledninger ytret bekymring for at nødmeldetjenesten ikke fungerer godt nok i forhold til den samiske befolkningen og de samiske områdene.

Dagens ordning forutsetter at alarmsentralene har kunnskaper om lokale forhold og lokale stedsnavn i samiske områder når de skal betjene anrop fra samiske områder. Det har hittil imidlertid ikke vært krav om at sentralene skal være bemannet med folk som har kunnskaper i samisk språk eller kunnskaper om samiske stedsnavn.

Som ansvarlig for samordningen mellom nød­etatene politi, brann og helse har Justisdepartementet fått laget en utredning som bl.a. omfattet dagens organisering av nødmeldetjenesten og overgang til ett nødnummer. Utredningen anbefalte innføring av ett felles nødnummer og større nødmeldesentraler. Når én sentral skal betjene anrop for alle tre etatene, vurderte utredningen det som mer gjennomførbart også å få språkkyndig personell tilgjengelig. Det blir da behov for totalt sett færre personer med denne kompetansen. Justisdepartementets utredning har vært på en bred høring, og saken ligger til behandling i Justisdepartementet.

Som ansvarlig for samordningen mellom de tre nødetatene vil Justisdepartementet arbeide videre med utbedring av nødmeldetjenesten. Samiske brukeres behov for å kunne gi nødmeldinger på eget språk vil inngå som en naturlig del av arbeidet.

5.4 Strategier og tiltak

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samråd med aktuelle departementer se på muligheten for at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle i kompetansegivende studietilbud rettet mot offentlig sektor, knyttet til for eksempel lærere, helse- og omsorgsarbeidere, saksbehandlere og ledere i offentlig forvaltning, politi og kriminalomsorg, arbeids- og velferdsetaten m.v.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil, sammen med aktuelle departementer, Sametinget og Samisk høgskole, gjennomgå dagens tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendig for å etablere en velfungerende tolketjeneste. I den sammenheng bør spørsmål knyttet til rekruttering til tolkeutdanningen, mulighet for etter- og videreutdanning, eventuelle muligheter for samarbeid mellom Samisk høgskole og Høgskolen i Oslo, og den eksisterende tolkeautorisasjonsordningen vurderes.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i sine styringssignaler til Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt føringer for etatens oppfølging av samiske brukere. Departementet vil på denne måten prøve ut hvordan man på en bedre måte kan sikre at statlige etater ivaretar det samiske pers­pektivet i planleggingen av sin virksomhet, og i utformingen av praktiske tiltak. Departementet vil bearbeide og videreformidle erfaringene til andre departementer.

Justisdepartementet vil i arbeidet med utbedring av nødmeldetjenesten også legge vekt på samiske brukeres behov for å kunne gi nødmeldinger på eget språk.

6 Samepolitikk i kommuner og fylkeskommuner

Beslutninger og politikk på kommunalt og fylkeskommunalt nivå har avgjørende betydning for i hvilken grad samisk språk, kultur, næringer og samfunnsliv kan utvikle seg på en god måte. Kommunene er de fremste velferdsprodusenter og regjeringen er opptatt av et likeverdig velferdstilbud overfor den samiske befolkningen, der de særlige språklige og kulturelle behov ivaretas. Fylkeskommunene har et særlig ansvar for regional utvikling i bred forstand. En aktiv innsats fra regionene i samiske områder vil sikre at samisk samfunnsliv utvikler seg i tråd med regjeringens politikk.

Som utgangspunkt har både kommunale og fylkeskommunale myndigheter den samme plikten som statlige myndigheter til å følge opp internasjonale forpliktelser og nasjonal rett i forhold til samene i Norge. Staten kan ikke ivareta sine forpliktelser i henhold til de internasjonale instrumentene Norge har sluttet seg til dersom det ikke følges opp gjennom praktisk politikk og praktiske tiltak lokalt og regionalt. Staten har ansvaret for rammebetingelser som gjør at dette ansvaret kan ivaretas. Samtidig har staten også ansvaret for å rapportere i forhold til internasjonale konvensjoner som omfatter samene i Norge. Dette fordrer oversikt over det samepolitiske arbeidet lokalt og regionalt.

Samene er i mindretall i de fleste kommuner, med noen få unntak. Dette gir utfordringer for kommunesektoren i forhold til at politiske flertallsbeslutninger også skal ivareta samiske interesser.

I Nordland og Nord-Trøndelag er det 13 kommuner som har flere enn 10 personer i samemanntallet. En kartlegging som er gjort i forbindelse med et prosjekt igangsatt av Snåsa kommune, viser at bare én av kommunene omtaler samiske brukere i sine planer innen helse- og sosialtjenester på 1. linje nivå. 2

Samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv er under press fra det norske storsamfunnet på mange måter, men kan ivaretas og fremmes gjennom en aktiv og bevisst planlegging i kommuner og fylker. Plan- og bygningslovens regler, og hvordan loven blir praktisert, har derfor en stor betydning for hvordan de samiske interessene blir ivaretatt, jf. kap. 20.2.1.

6.1 Kommunalt selvstyre og samepolitikk

Ut fra hensynet til det kommunale selvstyret og de betydelige regionale variasjonene i det samiske samfunnet, er det fra statens side utvist varsomhet med hensyn til å pålegge lokale og regionale folkevalgte myndigheter særskilte samepolitiske oppgaver. Samtidig har staten et ansvar for å påse at samene og de samiske samfunn i de ulike områder faktisk får nyte godt av den samepolitiske og rettslige utvikling som har funnet sted de siste tiårene. Dette ansvaret har også Sametinget, som er det fremste organ til å vurdere virkningen offentlig politikk har i forhold til samene.

Det lokale selvstyret er en sentral verdi i Norge. Kommuneloven gir et sterkt vern mot statlig overstyring av kommunal oppgaveløsing. Siden kommunene selv får regningen for valgene de tar, gis det samtidig insentiver til kostnadseffektiv drift. Kommunene og fylkeskommunene har et selvstendig ansvar for egen ressursbruk og må tilpasse aktiviteten til inntektene. Regjeringen på sin side må sikre samsvar mellom oppgaver og økonomiske rammer. Den statlige styringen av kommuner og fylkeskommuner skjer derfor i utgangspunktet gjennom lovgivning, budsjettvedtak og dialog og konsultasjoner.

God lokal tilpasning krever at kommunene gis handlingsrom. Regjeringen vil i minst mulig grad detaljstyre kommunene, og så langt som mulig styre gjennom rammer både når det gjelder økonomi og regelverk. Statens styring av kommunesektoren må balanseres mellom hensynet til et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bostedskommune, og den enkelte kommune og fylkeskommunes behov for å gi tjenester i tråd med innbyggernes ønsker og behov. Dette gjelder også tjenester i forhold til den samiske befolkningen.

Selv om kommunene og fylkeskommunene har et viktig ansvar for nasjonale velferdstjenester som barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie- og omsorgstjenester er det naturlig at nasjonale myndigheter kan ta initiativ til reformer og større satsinger innenfor disse sektorene. Gjennomføringen og finansieringen av nasjonale reformer og større satsinger har ofte skjedd utenfor rammefinansieringssystemet ved at det etableres egne tidsavgrensede øremerkede tilskudd for å finansiere økte drifts- og investeringskostnader i en oppbyggingsfase.

6.1.1 Tilsyn, veiledning og rapportering i forhold til kommunesektoren

Etter regjeringens syn har det vært en positiv utvikling i fylkeskommunenes arbeid med samiske spørsmål. Samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene i de tradisjonelle samiske områdene, jf. kap 7.3.1, har vært avgjørende for denne utviklingen.

Også mange kommuner har utviklet samiske tiltak innefor sine ansvarsområder, særlig gjelder dette kommunene som er omfattet av forvaltningsområdet for samisk språk. Regjeringen er likevel bekymret over at den samiske befolkningen i mange kommuner ikke i tilstrekkelig grad får ivaretatt sine interesser og behov. I mange tilfeller kan en manglende oppfølging skyldes at det er begrenset kunnskap om utviklingen i samepolitikken. Sametinget har i begrenset grad hatt kapasitet til aktivt samarbeid med kommunene på samme måten som de har samarbeidet med fylkeskommunene, jf. kap. 7.3.

Det finnes i dag ingen systematisk oversikt eller rapportering over samepolitiske tiltak i kommunesektoren. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil derfor, i samråd med aktuelle departementer, se nærmere på hvordan fylkesmannen kan få en mer aktiv rolle i forhold til dette, samtidig som det vurderes hvordan fylkesmannens veiledningsrolle overfor kommunene kan utvikles. Fylkeskommunene i nord har hatt gode erfaringer med egne stillinger som har hatt særskilt ansvar for utviklingsarbeid innenfor planlegging, utvikling og koordinering av samiske spørsmål. Regjeringen vil vurdere fylkesmennenes kapasitet med tanke på veiledning og utviklingsarbeid når det gjelder samiske forhold i kommunesektoren. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil også invitere KS og Sametinget til et nærmere samarbeid om kommunenes arbeid med samiske spørsmål. I denne sammenhengen er det aktuelt å foreta en kartlegging, for eksempel av i hvilken grad kommuner innarbeider samiske problemstillinger i sine plandokumenter.

6.2 Forvaltningsreformen og samene

Forvaltningsreformen handler primært om overføringer av oppgaver fra staten til regionalt folkevalgt nivå. Samtidig er det åpenbart at samene og samiske interesser i de samiske bosettingsområder vil bli berørt av forvaltningsreformen.

Ved overføringen av oppgaver og myndighet til regionene er det viktig for regjeringen at man fortsatt kan ivareta samiske interesser på en god måte. Når oppgaver og myndighet overføres fra staten til regionene, vil det være en utilsiktet virkning dersom Sametinget og samiske interesser får mindre gjennomslag og innflytelse i forhold til berørte oppgaver/myndighet enn i dag. Det vil være særlig aktuelt for statlige tiltak og tjenester som før regionaliseringen er omfattet av prosedyrene for konsultasjoner mellom Sametinget og staten. Det er derfor en målsetning for regjeringen at samisk innflytelse og medbestemmelse ikke skal svekkes på de saksområdene som overføres fra staten til regionene.

Sametinget har gjennom plenumsvedtak i tilknytning til forvaltningsreformen (sak 36/06) tatt til orde for «reelle og effektive trepartsforhandlinger (stat – region – Sametinget) for å sikre at Norges forpliktelser overfor samene i henhold til folkeretten overholdes.» Det er ikke angitt nærmere hvordan slike trepartsforhandlinger eventuelt skal utformes. Regjeringen anser ikke tiden moden for å gå videre med en slik løsning.

Regjeringen har i høringsnotatet fra Kommunal- og regionaldepartementet om forslag til nye oppgaver til det regionale folkevalgte nivået (februar 2008) drøftet alternative muligheter for å ivareta samiske interesser i fylkeskommunene på de områder som overføres fra staten, for å sikre samisk innflytelse og medbestemmelse, herunder ivaretakelse av konsultasjonsavtalen.

6.2.1 Alternative former for å ivareta samiske interesser i regionene

Det kan tenkes flere modeller for å sikre ivaretakelse av samiske interesser i regionenes oppgaver. For det første kan det fra regjeringens side forutsettes at regionene, ut fra prinsippet om kommunalt selvstyre, av eget tiltak og uten pålegg gjennom lov eller forskrift, ivaretar samiske interesser på en måte som ivaretar statens forpliktelser i henhold til konsultasjonsavtalen med Sametinget og i henhold til internasjonale forpliktelser. Det vil i prinsippet være opp til regionene å definere akseptabel standard på de ulike ansvarsområdene. Denne situasjonen der en på regionalt nivå ensidig definerer sine samepolitiske standarder, var framtredende fram til Sametinget ble etablert.

For det andre kan samiske interesser ivaretas gjennom at Sametinget gis mulighet til å påvirke prosesser på regionalt nivå. Det er langt på vei dagens situasjon. Samarbeidsavtalene mellom fylkeskommunene og Sametinget ivaretar hensynet til det kommunale selvstyret og hensynet til sameloven hvor Sametinget på eget initiativ kan ta opp saker tinget er opptatt av. Samarbeidsavtalene bygger på konsensusprinsippet, slik at den parten som «vil minst» bestemmer hvor langt partene kan gå på ulike områder. Avtalene kan også med kort varsel sies opp ensidig av partene, for eksempel ved endringer i politisk flertall. Utfordringen med en slik modell er at den ikke sikrer videreføring av samisk innflytelse og medbestemmelse på saksområder som overføres fra staten til regionene, altså på saksområder som i dag er omfattet av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter.

En utvikling av samarbeidsavtalemodellen kan være at de årlige rapportene for samarbeidsavtalene, som behandles årlig av fylkestingene og Sametinget, følger Sametingets årsmelding som vedlegg. Dette vil kunne ivareta behovet for rapportering og vil gi regjeringen mulighet til årlig vurdering av den samepolitiske utviklingen i regionene. Sametingets årsmelding behandles også av Stortinget. En ytterligere utvikling innen modellen kan være at regionene inngår konsultasjonsavtaler med Sametinget, enten som del av de eksisterende samarbeidsavtalene eller som selvstendige avtaler. Eventuelle regionale konsultasjonsavtaler vil kunne være basert på samme type frivillighet som dagens samarbeidsavtaler. Et alternativ til frivillige konsultasjonsavtaler er lovfesting av plikt til å inngå slike avtaler. Denne plikten ville også kunne innbefatte oppgaver og myndighet som fylkeskommunene har i dag.

En tredje modell er at konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter gjøres gjeldende for de nye regionene i samiske områder på de saksfelt som overføres fra stat til region og som i dag er omfattet av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og staten. Dette vil sikre en videreføring av samisk medbestemmelse på saksområder som i dag er omfattet av konsultasjonsavtalen.

Regjeringen tar sikte på å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om oppgaver og eventuelle inndelingsendringer høsten 2008, hvor også spørsmålene om ivaretakelse av samiske interesser vil inngå. Sametinget vil bli konsultert. Se for øvrig Sametingets årsmelding 2007. punkt 2.1.2.

6.3 Strategier og tiltak

I kommuner med en betydelig samisk befolkning bør kommuneplanleggingen offensivt ta opp oppgaver for å legge til rette for vern og utvikling av samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Tilsvarende bør slike spørsmål tas opp i den regionale planleggingen. Hensynet til samiske interesser skal kunne ivaretas på samme måte som andre viktige nasjonale og regionale hensyn i planleggingen.

Beslutninger og politikk på kommunalt og fylkeskommunalt nivå har avgjørende betydning for i hvilken grad samisk språk, kultur, næringer og samfunnsliv kan utvikle seg på en god måte. Det er viktig at kommunene legger til rette for at samisk kultur og språk skal kunne bevares og utvikles også i byer og andre sentra med mange samiske innbyggere. Slik tilrettelegging kan skje gjennom barnehagetilbud, samiskundervisning, helse- og sosialtjenester, eldreomsorg og arenaer for utøvelse av samisk språk og kultur.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil invitere KS og Sametinget til et nærmere samarbeid om kommunenes arbeid med samiske spørsmål. Det er i denne forbindelse aktuelt å gjøre en kartlegging.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samarbeid med aktuelle departementer vurdere hvordan fylkesmannens veiledningsrolle overfor kommunene kan utvikles når det gjelder samiske forhold.

Regjeringen vil ivareta samiske interesser i arbeidet med forvaltningsreformen.