4 Verksemda til Noregs Bank i 2008

Etter sentralbanklova § 1 skal Noregs Bank vere utøvande og rådgivande organ i penge-, kreditt- og valutapolitikken. Banken skal gi ut setlar og mynt, fremje eit effektivt betalingssystem, samt overvake penge-, kreditt- og valutamarknadene. Banken har òg viktige oppgåver innan kapitalforvaltning. Etter § 30 i lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbanklova) skal årsmelding og årsrekneskap sendast til departementet, som så skal leggje dette fram for Kongen og gjere det kjend for Stortinget. Årsmeldinga til Noregs Bank følgjer som utrykt vedlegg til denne meldinga.

Det følgjer av sentralbanklova § 2 fjerde ledd andre punktum at «Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget». Etter § 12 i denne instruksen skal statsråden, snarast mogleg etter å ha motteke papira, sende årsrekneskapen for banken, årsmeldinga frå hovudstyret, utsegn frå representantskapen om protokollar frå hovudstyret og eventuelt om andre forhold som gjeld banken, til Riksrevisjonen, og dessutan statsråden si utgreiing om nytting av styringsrett hos departementet og regjeringa i saker som gjeld Noregs Bank.

Departementet sender desse dokumenta til Riksrevisjonen når departementet har motteke dei frå Noregs Bank. Riksrevisjonen får òg kopi av korrespondansen mellom departementet og Noregs Bank i saker om instruksjon og saker der ein let vere å instruere. Noregs Bank vart ikkje instruert med heimel i sentralbanklova § 2 tredje ledd i 2008.

Etter sentralbanklova § 5 skal representantskapen føre «tilsyn med bankens drift og at reglene for bankens virksomhet blir fulgt». Representantskapen uttaler seg om drifta til banken i årsmeldinga til banken, jamfør ovanfor. Det kjem fram i fråsegna for 2008 at representantskapen ikkje har avdekke forhold som gjev grunnlag for særskilte merknader etter sentralbanklova § 30 anna ledd.

4.1 Leiing og administrasjon

Hovudstyret har sju medlemmer som er oppnemnde av Kongen, jamfør § 6 i sentralbanklova. Sentralbanksjefen er leiar og visesentralbanksjefen nestleiar i hovudstyret. Hovudstyret blir supplert med to medlemmer som representerer dei tilsette i banken, når styret har oppe administrative saker. Hovudstyret hadde 17 møte i 2008.

Hovudstyret var ved utgangen av 2008 samansett slik (vararepresentantar i parentes):

• Sentralbanksjef Svein Gjedrem, leiar

• Visesentralbanksjef Jan Fredrik Qvigstad, nestleiar

• Avdelingsdirektør Vivi Lassen (siviløkonom Kari Broberg)

• Administrerande direktør Liselott Kilaas (førsteamanuensis Aage Thor Falkanger)

• Dagleg leiar Brit K. Rugland (cand.polit Berit Tennbakk)

• Professor Øystein Thøgersen (førsteamanuensis Ingunn Myrtveit)

• Professor Asbjørn Rødseth (direktør Eirik Wærness)

Representantar for dei tilsette:

• Jan Erik Martinsen (Sven Odd Rotbæk)

• Tore Vamraak (Gunnvald Grønvik)

Stortinget oppnemnar ein representantskap med 15 medlemmer og vel leiar og nestleiar for to år, jamfør sentralbanklova § 7. Representantskapen var ved utgangen av 2008 samansett slik (vararepresentantar i parentes):

• Mary Kvidal, leiar (autorisert rekneskapsførar Lars Gjedebo)

• Kommunalråd Liv Røssland, nestleiar (prosjektleiar Frode Klemp)

• Dagleg leiar Solveig Nordkvist (skoleassistent Liv Stave)

• Kommunalråd Terje Ohnstad (rådgivar Herdis Maihack Engen)

• Direktør Tom Thoresen (statsautorisert revisor Hans Kolstad)

• Fylkesrådsleiar Reidar Åsgård (ordførar Ola Røtvei)

• Rådgivar Anne Strifelt (seksjonssjef Inger Spangen)

• Ordførar Frank Sve (administrasjonssjef Erland Vestli)

• Disponent Oskar Grimstad (varaordførar Pål Morten Borgli)

• Siviløkonom Terje Johansen (administrerande direktør Torild Skogsholm)

• Rektor Eva Karin Gråberg (LO-sekretær Jan Elvheim)

• Lektor Runbjørg Bremset Hansen (politisk rådgiver Camilla Bakken Øvald)

• Dekan Hans Petter Kvaal (politisk rådgivar Arent Kragh)

• Konsulent Kåre Harila (rektor Liv Sandven)

• Salsleiar Trond Lode (ordførar Ivar B. Prestbakmo)

Noregs Bank har i brev 23. februar 2009 til Finansdepartementet gjort greie for utviklinga i ressursbruken si og for arbeidet med å styrkje den interne kontrollen og risikostyringa.

Banken skriv at han dei siste åra har konsentrert verksemda om kjerneoppgåvene pengepolitikk, finansiell stabilitet og kapitalforvaltning, samt drifts- og støtteoppgåver i samband med desse funksjonane. Auka arbeidsoppgåver i samband med uroa i finansmarknadene har i stor utstrekning vore løyst ved interne omprioriteringar. Samstundes har uroa ført til ekstraordinær arbeidsbelastning på nøkkelpersonar. Banken skriv at han er bevisst på at dette kan utgjere ein risikofaktor.

Talet på tilsette er redusert med om lag 600 frå siste del av 1990-talet. I kapitalforvaltninga har det på den andre sida vore ein markert bemanningsauke dei siste åra. Dette kjem særleg av den sterke veksten i forvaltningskapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. Talet på fast tilsette i kapitalforvaltninga ved utgangen av 2008 var 217, mot 178 året før. Det vil ifølgje banken også i åra framover bli ein vekst i talet på tilsette i denne delen av verksemda for å styrke kontroll- og støttefunksjonane, og samstundes førebu banken på dei utfordringar som vil komme med sterk vekst i kapital under forvaltning og inkludering av nye aktivaklassar. Ved utgangen av 2008 var det i alt 549 fast tilsette i Noregs Bank, mot 528 ved utgangen av 2007.

Netto ressursbruk til bankens eiga drift har reelt, målt mot prisindeks for offentlege utgifter, ifølgje banken falle med om lag 35 prosent sidan 1998. Omstillingskostnadene er da haldne utanfor. Netto ressursbruk er òg redusert frå 2007 til 2008. Statistikkostnader har vorte lågare som følgje av overføring av oppgåvene til Statistisk sentralbyrå. Kostnadene ved forvaltninga av Statens pensjonsfond – Utland blir dekte gjennom inntekter frå forvaltningsavtala med Finansdepartementet. Nedgangen i ressursbruken dei siste åra kjem ifølgje banken frå effektivisering, meir korrekt prising av tenester, og at einskilde oppgåver er fasa ut.

For vidare omtale av ressursbruken og anna i Noregs Bank, visast det til banken si årsmelding for 2008.

4.2 Kapitalforvaltning

Noregs Bank forvaltar valutareservane og er av Finansdepartementet gitt i oppdrag å sørgje for den operative forvaltninga av Statens pensjonsfond – Utland. I tillegg forvaltar Noregs Bank Statens petroleumsforsikringsfond for Olje- og energidepartementet. Ved utløpet av 2008 forvalta Noregs Bank 2 544 milliardar kroner i dei internasjonale kapitalmarknadene. Dei to største porteføljane er Statens pensjonsfond – Utland og valutareservane til Noregs Bank.

Ved utgangen av 2008 utgjorde kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland 2 275 milliardar kroner. Noregs Bank forvalta fondet etter retningsliner fastsette av Finansdepartementet og i høve til ei eiga forvaltningsavtale mellom banken og departementet. Forvaltninga av Statens pensjonsfond – Utland er omtala i ei eiga melding til Stortinget som vart fremja tidlegare i vår.

Noregs Banks hovudstyre har fastsett retningslinjer for forvaltninga av valutareservane. Investeringsporteføljen utgjer den største delen av valutareservane. Dei to andre delporteføljane er pengemarknadsporteføljen og petrobufferporteføljen. Pengemarknadsporteføljen er den mest likvide delen av valutareservane. Porteføljen var i 2008 i hovudsak plassert som sikra innskot i utanlandske bankar. Hovudstyret vedtok i 2008 å auke pengemarknadsporteføljen ved å overføre 8,7 milliardar kroner frå investeringsporteføljen. Pengemarknadsporteføljen utgjorde 44,7 milliardar kroner ved utgangen av 2008. Petrobufferporteføljen samlar opp dei løypande kjøpa til Statens pensjonsfond – Utland. Plasseringane til petrobufferporteføljen var avgrensa til renteinvesteringar i 2008.

Investeringsporteføljen skal i høve til retningslinene som hovudstyret til Noregs Bank har vedteke ha ein aksjedel på 40 prosent og ein rentedel på 60 prosent. Mot slutten av 2008 var aksjedelen i investeringsporteføljen så låg at det var naudsynt å justere porteføljen slik at aksjedelen kom tilbake til den vedtekne vekta på 40 prosent. Retningslinene for investeringsporteføljen er elles i stor grad like­eins med retningslinene Finansdepartementet har fastsett for Statens pensjonsfond – Utland.

Marknadsverdien av investeringsporteføljen var 179 milliardar kroner ved utgangen av 2008. I 2008 var avkastninga på investeringsporteføljen –17,5 prosent målt i den valutakorga som svarer til samansetninga av referanseporteføljen. Målt i norske kroner var avkastninga –0,7 prosent. Forskjellen kjem av at den norske krona svekte seg i forhold til valutakorga for referanseporteføljen. Forvaltninga gav ei mindreavkastning på 3,96 prosenteiningar målt i forhold til kva ein ville fått ved å investere i referanseporteføljen.

Finansdepartementet har vurdert forvaltningsverksemda til Noregs Bank i 2008 i meldinga om Statens pensjonsfond – Utland frå 3. april 2009. Departementet peika der på at resultata i 2008 er svake og i stor grad prega av finanskrisa. Etter fleire år med brei oppgang i aksjemarknadene, har aksjekursane falle markert gjennom det siste året. Avkastninga i dei internasjonale aksjemarknadene i 2008 var den svakaste på over 100 år. Rentepåslaga i pengemarknaden internasjonalt steig, og det vart dyrare med langsiktig finansiering både for bankar og andre type føretak. Finanskrisa har ført til ein markert auke i investorane sine krav til kompensasjon for å investera i verdipapir med høg kredittrisiko.

I meldinga om Statens pensjonsfond – Utland peiker ein også på dei svake resultata i den aktive forvaltninga i Noregs Bank i 2008. Fram til og med 2006 hadde Noregs Bank rapportert ni år med positiv meiravkastning samanlikna med avkastninga på referanseporteføljen, men denne vart meir enn motsvart av tapa i den aktive forvaltninga dei to siste åra. Sjølv om det var mindreavkastning innan både aksje- og renteforvaltninga i 2008, står renteforvaltninga for ein stor del av dei samla tapa i den aktive forvaltninga. Dei svake resultata innan renteforvaltninga skyldtes i hovudsak at Noregs Bank sine aktive obligasjonsinvesteringar i stor grad har hatt ein felles eksponering mot underliggjande systematisk risiko (likviditetsrisiko og kredittrisiko). Store posisjonar som var blitt bygd opp i ein situasjon der risikopremien på likviditet og kreditt var låg, viste seg å falle samstundes i verdi då marknaden vart driven av store skift i verdsetjinga av desse risikofaktorane. I meldinga om Pensjonsfondet skriv departementet at resultata i den aktive forvaltninga i Noregs Bank må vurderast over ein lang periode, men at dei i 2008 etter departementet si vurdering ikkje var tilfredsstillande. Departementet viser i den samanhengen òg til dei tiltaka som Noregs Bank har satt i verk knytt til den aktive forvaltninga.

Marknadsverdien av Statens petroleumsforsik­ringsfond var 21 milliardar kroner ved utgangen av 2008. Fondet skal i høve til retningslinene investerast i renteberande verdipapir. Fondet hadde i 2008 ei avkastning på 9,1 prosent målt i utanlandsk valuta, og 31,6 prosent når ein måler i norske kroner. Dette var 0,07 prosenteiningar høgare enn avkastninga på den referanseporteføljen som Olje- og energidepartementet har definert.

Det er bygd opp kontrollapparat for investeringsverksemda både innanfor områda for kapitalforvaltning og pengepolitikk, og i andre delar av sentralbanken. Valutareservane til Noregs Bank og plasseringane for Statens pensjonsfond – Utland inngår i årsrekneskapen til Noregs Bank og blir revidert av Noregs Banks revisjon, jamfør avsnitt 4.5 nedanfor.

Det visast til stortingsmeldinga om Statens pensjonsfond for meir utfyllande omtale av forvaltningsverksemda til Noregs Bank i 2008.

Det er òg gjort nærare greie for kapitalforvaltninga i Noregs Bank i banken si årsmelding og i ei eiga årsmelding for kapitalforvaltninga. Forvaltninga av Statens pensjonsfond er også omtala i statsrekneskapen.

4.3 Finansiell stabilitet

Noregs Bank skal arbeide for at det finansielle systemet verkar som det skal. Finanssystemet omfattar finansinstitusjonane, finansmarknadene og betalingssystemet. Målet om finansiell stabilitet inneber at systemet skal vere så robust at det kan takle store hendingar innanfor eller utanfor systemet. Systemet skal vere i stand til å formidle finansiering, utføre betalingar og omfordele risiko på ein effektiv måte. Dersom den finansielle stabiliteten er truga, kan Noregs Bank og andre styresmakter setje i verk tiltak.

Både i Noreg og i andre land har 2008 vore prega av krisehandsaming. Noregs Bank og andre norske styresmakter har sett inn fleire tiltak for å avgrense skadeverknadene av finanskrisa og styrkje det finansielle systemet. Noregs Bank har mellom anna tilførd dei norske bankane meir lån og med lengre løpetider enn vanleg. I tillegg har staten gitt bankane tilbod om å byte obligasjonar med førerett (OMF-ar) mot statspapir. Noregs Bank har stått for den praktiske gjennomføringa av denne ordninga. Tiltaka frå styresmaktene gjorde at bankane fekk finansiert utlåna sine til lågare kostnad enn det ein såg tidlegare på hausten, jamfør nærare omtale i kapittel 2.

Noregs Bank sitt arbeid for finansiell stabilitet har fire viktige element:

1. Overvake faren for alvorlege forstyrringar i det finansielle systemet.

2. Førebyggje ustabilitet ved å freiste halde risikoen for forstyrringar på eit lågt nivå.

3. Arbeide for å halde tilliten til betalingsmidlane oppe.

4. Ha beredskap for handsaming av kriser.

Noregs Bank overvaker nøye kor solide og lønsame dei viktigaste finansinstitusjonane er, og kor godt dei viktigaste finansmarknadene fungerer. Noregs Bank gir si vurdering offentleg i rapportar som kjem kvart halvår. Noregs Bank nyttar eit breitt datagrunnlag for å overvake finanssystemet. Det omfattar både statistisk materiale og opplysningar som blir henta inn direkte frå aktørar i finansmarknadene. Noregs Bank hentar inn opplysningar om bankane sin utlånspraksis ein gong i kvartalet og opplysningar om likviditetstilhøva i bankane kvar månad. Sentralbanken har òg jamlege møte med bankar for å drøfte aktuelle problem som dei står overfor.

Noregs Bank har utvikla modellar som blir nytta i arbeidet med å analysere og evaluere finansiell stabilitet. Rapportane om finansiell stabilitet i 2008 inneheldt stresstestar. I desse analysane har ein sett på konsekvensane av mellom anna eit markert fall i forventningane frå hushalda og påfølgjande omslag i bustadmarknaden, i kombinasjon med andre uheldige utviklingstrekk.

Noregs Bank har beredskap for å kunne handsame kriser i det norske finansielle systemet. Hendingane dei siste 18 månadene har vist at svikt i dei marknadene der bankane låner pengar (likviditetsrisiko) er eit viktig trugsmål mot den finansielle stabiliteten. Det var tap på utlån til hushald i USA (kredittrisiko) som utløyste uroa, men det er ein nær samanheng mellom svikten i marknaden for bankane si finansiering og kredittrisikoen.

Beredskapsutvalet for finansiell infrastruktur er skipa for å tryggje ei best mogeleg samordning av beredskapsarbeidet i den finansielle infrastrukturen. Utvalet har òg eit ansvar for å følgje opp «sivilt beredskapssystem» i finansnæringa. Dei viktigaste aktørane i den finansielle infrastrukturen tek del i utvalet. Noregs Bank leier utvalet og gjer sekretariatsarbeidet. Det blir jamleg halde øvingar for å drøfte handsaminga av ulike kriser som kan råke den finansielle infrastrukturen.

Beredskapsutvalet hadde fire ordinære møte i 2008. I samband med utvalet sitt møte i juni vart det arrangert ei øving der heile utvalet var med. Øvinga tok utgangspunkt i at Noregs Bank sitt oppgjerssystem (NBO), og etter kvart òg reserve­maskina til NBO, var ute av drift. Øvinga avdekte utfordringar i rutinane, som det i ettertid er arbeidd med for å rette opp. I desember var sekretariatet og andre medlemmer av utvalet med i øvinga IKT 08. Dette var ei nasjonal øving der finanssektoren berre var eit av øvingsområda. Også i denne øvinga kom det fram svake punkt i fordelinga av oppgåver mellom sekretariatet og aktørane i marknaden og mellom deltakarane i utvalet.

Noregs Bank har òg teke del i EU sitt arbeid med å handsame finanskrisa. På grunn av EØS-avtala og den tette integrasjonen mellom banksystema i EU- og EØS-landa har Noregs Bank og Kredittilsynet sidan 2004 vore observatørar i Committee of European Banking Supervisors (CEBS). Frå 2006 har dei to institusjonane òg vorte inviterte til møta i Banking Supervision Committee (BSC).

4.4 Utøvinga av pengepolitikken

Under dette punktet blir utøvinga av pengepolitikken i 2008 vurdert. Pengepolitikken i tidlegare år er drøfta i dei førre kredittmeldingane. Som eit grunnlag for vurderinga følgjer det først ei omtale av retningslinjene for pengepolitikken. Dernest følgjer ei omtale av utøvinga av pengepolitikken i 2008 og dessutan vurderingar frå nokre andre institusjonar, mellom andre Norges Bank Watch og OECD. Departementet sine eigne vurderingar følgjer til slutt.

4.4.1 Retningslinjene for pengepolitikken

Etter sentralbanklova § 1 skal Noregs Bank vere eit utøvande og rådgivande organ i penge-, kreditt- og valutapolitikken. Banken skal gi ut setlar og myntar og fremje eit effektivt betalingssystem. Vidare skal Noregs Bank overvake penge-, kreditt- og valutamarknadene.

Dei noverande retningslinjene for pengepolitikken vart fastsette i forskrift ved kronprinsregentens resolusjon av 29. mars 2001 med heimel i sentralbanklova § 2 tredje ledd og § 4 andre ledd, jamfør Boks 4.2. Nærare grunngiving og utdjuping av retningslinjene vart trekte opp i St.meld. nr. 29 (2000–2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken, som vart lagd fram den same dagen.

I tråd med forskrifta skal pengepolitikken sikte mot stabilitet i den nasjonale og internasjonale verdien av den norske krona. Noregs Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettast inn mot låg og stabil inflasjon, definert som ein årsvekst i konsumprisane som over tid er nær 2,5 prosent. Av forskrifta følgjer det at pengepolitikken skal medverke til å stabilisere utviklinga i produksjon og sysselsetjing og samstundes også medverke til stabile forventningar om valutakursutviklinga. I St.meld. nr. 29 (2000–2001) står det vidare at det er venta at konsumprisveksten som ein hovudregel vil liggje innanfor eit intervall på +/– ein prosenteining rundt målet for prisstiginga. Noregs Banks rentesetjing skal vere framoverretta i tid og ta tilbørleg omsyn til uvisse knytt til makroøkonomiske prognosar og vurderingar. Når hovudstyret i Noregs Banks fastset renta, skal det ta omsyn til at det kan ta tid før endringar i politikken får effekt, og sjå bort frå forstyrringar av mellombels karakter som ikkje blir vurderte til å påverke den underliggjande pris- og kostnadsveksten.

Den langsiktige oppgåva til pengepolitikken er å medverke til å gi økonomien eit nominelt ankerfeste. Låg og stabil inflasjon er ein viktig føresetnad for at økonomien over tid fungerer på ein måte som medverkar til vekst og velstand. Forskrifta etablerer fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for pengepolitikken. På kort og mellomlang sikt må pengepolitikken vege omsynet til låg og stabil inflasjon mot omsynet til stabilitet i produksjon og sysselsetjing. I dei fleste situasjonar vil det vere samsvar mellom omsynet til å stabilisere prisstiginga og omsynet til ei stabil utvikling i produksjon og sysselsetjing. Dersom det oppstår konflikt, må ein gjennom skjønnsutøvinga i pengepolitikken vege desse to omsyna mot kvarandre.

4.4.2 Utøvinga av pengepolitikken i 2008

Verkemiddel og avvegingar i pengepolitikken

Det operative målet for pengepolitikken er at veksten i konsumprisane over tid skal vere nær 2,5 prosent, jamfør over. Det viktigaste verkemidlet i pengepolitikken er foliorenta, som er renta på bankane sine innskot over natta i Noregs Bank. I normale situasjonar har foliorenta, eller styringsrenta, nokså sterkt gjennomslag på dei heilt kortsiktige pengemarknadsrentene, det vil seie dags- og vekesrentene. Marknadsrentene med lengre løpetider blir påverka av nivået på styringsrenta og av korleis marknadsaktørane ventar at styringsrenta vil utvikle seg i framtida. Hausten 2008 vart desse samanhengane forstyrra som følgje av den internasjonale finanskrisa, og somme tider fungerte ikkje pengemarknaden. Høge risikopåslag førte til at pengemarknadsrentene låg på eit nivå langt over styringsrenta. Noregs Bank og politiske myndigheiter har sett i verk og lansert fleire tiltak for å betre tilhøva i penge- og kredittmarknaden. Desse tiltaka er nærare omtala i kapittel 2 i denne meldinga.

Forventningane til styringsrenta i marknaden er avhengige av kva aktørane trur om den økonomiske utviklinga og om sentralbanken sitt handlemønster i pengepolitikken. Marknadsrentene verkar inn på kronekursen, prisane på verdipapir, bustadprisane og etterspørselen etter lån, investeringar og forbruk. Styringsrenta til Noregs Bank kan også påverke forventningane om framtidig inflasjon og den økonomiske utviklinga. Gjennom alle desse kanalane verkar renta på dei samla etterspørsels- og produksjonstilhøva og på prisar og lønningar.

Noregs Bank offentleggjer regelmessig analysar og vurderingar av utsiktene for økonomien. Tre gonger i året blir Pengepolitisk rapport publisert samstundes med renteavgjerda til hovudstyret. Rapporten omfattar dei pengepolitiske vurderingane til hovudstyret. Sidan hausten 2005 har Noregs Bank publisert ein eigen prognose for renta. I årsmeldinga for 2008 seier Noregs Bank mellom anna følgjande om banken sin renteprognose:

«Sentralbanken påverkar gjennom styringsrenta berre dei heilt korte pengemarknadsrentene direkte. Rentene som gjeld i marknaden vidare fram i tid, blir også påverka av tilhøva i marknaden og av forventningane til utviklinga i styringsrenta i framtida. Det viktigaste for aktørane sine konsum- og investeringsavgjerder er derfor forventningane dei har til den framtidige utviklinga i styringsrenta. Skal pengepolitikken vere vellukka, må han påverke desse forventningane. Når Noregs Bank offentleggjer renteprognosen sin, kan det vere lettare for aktørane i det økonomiske livet å skjøne banken sine intensjonar i rentesetjinga. Når Noregs Bank er open om avvegingane som er gjorde i pengepolitikken, gjer dette pengepolitikken lettare å føresjå og meir effektiv. Det kan verke til stabilitet i inflasjonen og i produksjon og sysselsetjing. Med prognosar grunnlagde på den utviklinga i renta som Noregs Bank meiner er mest realistisk, blir tolkinga og etterprøvinga av prognosane også lettare. Likevel kan aktørane i marknaden ha eit anna syn på utviklinga i inflasjonen og produksjonen framover og derfor på renteutviklinga.»

På kort og mellomlang sikt må ein i utøvinga av pengepolitikken vege omsynet til låg og stabil inflasjon mot omsynet til stabilitet i produksjon og sysselsetjing. For at pengepolitikken skal vere truverdig med dei føresetnadene Noregs Bank har om den økonomiske utviklinga, må renteprognosen til banken vege på eit rimeleg vis mellom dei omsyna pengepolitikken skal ta. Når det er tillit til at Noregs Bank følgjer eit kjent og føreseieleg handlingsmønster, blir verknaden av pengepolitikken styrkt. Noregs Bank har utarbeidd eit sett med kriterium for kva banken meiner er ei god framtidig utvikling i renta. Kriteria står i dei pengepolitiske rapportane.

Gjennomføringa av pengepolitikken krev god tilgang til informasjon om den økonomiske utviklinga. Noregs Bank har etablert eit eige regionalt nettverk med føretak og offentlege verksemder for å hente inn informasjon om produksjons- og prisutviklinga og om investerings- og sysselsetjingsplanar framover. I 2008 vart om lag 1 500 føretak og offentlege verksemder i det regionale nettverket til Noregs Bank intervjua. Saman med tilgjengeleg offisiell statistikk er rapportane frå det regionale nettverket ifølgje Noregs Bank ein viktig del av avgjerdsgrunnlaget til banken.

Pengepolitikken i 2008

Pengepolitikken verkar med eit tidsetterslep. Utviklinga i inflasjonen, produksjonen og sysselsetjinga i 2008 er eit resultat både av avvegingane i pengepolitikken i dei føregåande åra og av andre forhold som verkar inn på den økonomiske utviklinga.

Kjelde: Reuters EcoWin og Noregs Bank.

Noregs Banks styringsrente vart sett opp i to steg i første halvår 2008, med ei kvart prosenteining både i april og juni. Etter rentemøtet 25. juni var styringsrenta 5,75 prosent. Hausten 2008 endra dei økonomiske utsiktene seg brått då den internasjonale finansuroa gjekk over til å bli ei internasjonal finans- og realøkonomisk krise. Frå 15. oktober til 17. desember vart Noregs Bank si styringsrente redusert i tre omgangar, med til saman 2,75 prosenteiningar. Ved utgangen av året var styringsrenta 3,00 prosent, og Noregs Bank sin prognose for renteutviklinga framover var vesentleg lågare enn den utviklinga i renta banken såg føre seg tidlegare i 2008.

I dei pengepolitiske rapportane fastset hovudstyret i Noregs Bank ein strategi for utviklinga i styringsrenta fram til neste rapport skal leggjast fram. Hovudstyret sin strategi frå Pengepolitisk rapport 3/07 var at styringsrenta burde liggje i intervallet 4¾–5¾ prosent i perioden fram til neste rapport skulle leggjast fram i mars 2008, med mindre norsk økonomi skulle bli utsett for uventa store forstyrringar. Fram mot rentemøtet 23. januar 2008 auka prisveksten meir enn Noregs Bank hadde venta. Veksten i norsk økonomi var høg, og arbeidsmarknaden heldt seg stram. På den andre sida var det ifølgje banken utsikter til svakare vekst i verdsøkonomien, samstundes som uro i finansmarknadene førte til høgare pengemarknadsrenter enn det forventningane til styringsrenta skulle tilseie. Hovudstyret valde på denne bakgrunnen å halde styringsrenta uendra på 5,25 prosent gjennom perioden.

I tida som følgde, heldt prisveksten fram med å auke, og Noregs Bank vurderte den underliggjande prisstiginga til å vere nær 2,5 prosent. Auken i sysselsetjinga var framleis høg, og lønningane auka stadig meir. Samstundes svekte utsiktene for verdsøkonomien seg ytterlegare, medan prisane i Noreg steig, særleg prisane på energi og matvarer. Uroa i finansmarknadene førte til innstrammingar av lånevilkåra for føretak og hushald.

Noregs Banks hovudstyre heldt renta uendra på 5,25 prosent på rentemøtet 13. mars. I Pengepolitisk rapport 1/08, som vart lagd fram same dag, var hovudstyret sin strategi at styringsrenta burde liggje i intervallet 5–6 prosent i perioden fram til neste rapport skulle leggjast fram i slutten av juni. Det vart teke atterhald om at norsk økonomi ikkje vart utsett for store forstyrringar. I høve til den førre rapporten vart prognosen for renta ved utgangen av 2008 oppjustert med om lag ¼ prosenteining, medan prognosen for renta ved utgangen av 2010 vart nedjustert med om lag ¼ prosenteining. Hovudstyret følgde strategien og auka renta med 0,25 prosenteiningar, til 5,50 prosent i møtet 23. april.

Fram mot rentemøtet 28. mai var prisveksten høgare enn Noregs Bank hadde venta, og den underliggjande prisstiginga kom noko over 2,5 prosent. Kapasitetsutnyttinga i norsk økonomi var framleis høg, men det var teikn til dempa vekst. Noregs Bank trakk i pressemeldinga etter rentemøtet fram at auken i prisstiginga og utsiktene til at ho ville halde fram, talte for at styringsrenta skulle setjast vidare opp. Uroa i finansmarknadene, høge rentepåslag i pengemarknaden og uvisse om utviklinga internasjonalt gjorde at hovudstyret likevel valde å halde renta uendra.

I tida fram mot sommaren steig råvareprisane vidare. Utsiktene for verdsøkonomien vart stadig svakare, men tiltakande prisvekst førte likevel til forventningar om høgare renter ute. I Noreg vart den underliggjande prisstiginga av Noregs Bank vurdert til å vere nær, men noko over 2,5 prosent. Noregs Bank viste til at arbeidsløysa var låg, og at veksten i lønningane var høg. På rentemøtet 25. juni vedtok hovudstyret å setje opp styringsrenta med 0,25 prosenteiningar, til 5,75 prosent. Renteprognosen i Pengepolitisk rapport 2/08 var justert opp samanlikna med anslaga i rapporten frå mars. Noregs Bank trekte fram at høgare forventa styringsrenter ute kunne føre til svakare krone, at prisveksten hadde vore uventa høg og at høgare olje- og gassprisar kunne gi auka investeringar i oljesektoren. Hovudstyret sin strategi i rapporten tilsa at styringsrenta burde liggje i intervallet 5¼–6¼ prosent i perioden fram til neste rapport skulle leggjast fram i oktober, med mindre norsk økonomi vart utsett for uventa store forstyrringar.

I juli og august vurderte Noregs Bank den underliggjande prisveksten til å vere nær 3,5 prosent. Kapasitetsutnyttinga i norsk økonomi heldt seg høg, og krona var noko svakare enn Noregs Bank hadde venta. På den andre sida tydde nye tal på klart lågare vekst i verdsøkonomien, og også forventningane til prisveksten ute gjekk ned. I rentemøtet 13. august konkluderte hovudstyret med at den nye informasjonen samla sett ikkje gav grunnlag for å avvike frå strategien. Styringsrenta vart halden uendra på 5,75 prosent.

Prisveksten heldt seg høg etter augustmøtet. Sterk auke i lønningane og svekt krone gav etter Noregs Bank si vurdering utsikter til at prisveksten kunne halde seg høg ei tid framover. Samtidig svekte utsiktene for veksten i industrilanda seg vidare, og krisa i finansmarknadene vart djupare. Prisane på viktige råvarer fall vidare. På rentemøtet 24. september heldt Noregs Bank renta uendra på 5,75 prosent. I pressemeldinga stod det mellom anna:

«Det er nå uvanlig stor usikkerhet knyttet til uroen i finansmarkedene. (...) Det er vanskelig å anslå varigheten av utslagene og virkningene for inflasjonen og aktiviteten i norsk økonomi.»

I vekene som følgde utvikla uroa i finansmarknadene seg til ei internasjonal finanskrise. Penge- og kredittmarknadene tørka inn, og utsiktene for den økonomiske veksten vart vesentleg dårlegare. Oljeprisen og andre råvareprisar fall markert. Den 8. oktober reduserte G10-landa styringsrentene sine i ein samordna aksjon. Same dag varsla Noregs Bank at hovudstyret ville vurdere renta på det ordinære møtet sitt 15. oktober. På dette møtet vart styringsrenta sett ned med 0,50 prosenteiningar. I pressemeldinga vart det lagt vekt på at avmatinga i norsk økonomi såg ut til å kome raskare og bli meir markert enn venta. Prisveksten vart framleis vurdert til å vere høg, men kreftene som hadde bidrege til det var svekte. Noregs Bank skriv i årsmeldinga at i ein situasjon med uvanleg stor uvisse vurderte banken at det var «mest robust å setje i verk ein meir aktiv pengepolitikk enn vanleg, både i rentesetjinga og gjennom likviditetspolitiske tiltak».

På rentemøtet 29. oktober vart renta sett ned med ytterlegare 0,50 prosenteiningar, til 4,75 prosent. Analysen i Pengepolitisk rapport 3/08 peika i retning av at styringsrenta nokså raskt skulle setjast ned til eit lågare nivå enn førespegla i rapporten frå juni. Den største delen av nedjusteringa av rentebanen vart tilskriven lågare etterspurnad, fordi ein lågare vekst i verdsøkonomien var venta å gi redusert aktivitet og etterspurnad også i norsk økonomi, og etter kvart også lågare pris- og kostnadsvekst. Andre faktorar som var med på å trekkje rentebanen ned var forventningar om lågare framtidig rente hos Noregs handelspartnarar og auka rentepåslag i pengemarknaden. Hovudstyret sin strategi var at styringsrenta burde vere i intervallet 4–5 prosent fram til neste pengepolitiske rapport i mars 2009, med mindre norsk økonomi vart utsett for nye store forstyrringar.

Noregs Banks vurdering var at norsk økonomi i tida etter rentemøtet i oktober vart utsett for nye store forstyrringar. Utsiktene for veksten ute og heime svekte seg vesentleg. Internasjonalt sette fleire sentralbankar styringsrentene markert ned, og råvareprisane fall vidare. Trass i ein aktiv likviditetspolitikk frå Noregs Bank og lanseringa av Regjeringa si byteordning overfor bankane var det framleis høge påslag og dårleg likviditet i penge- og kredittmarknadene, og tilgangen til finansiering for bankar og næringsliv var vanskeleg. Ny informasjon frå Noregs Banks regionale nettverk basert på intervju i november viste at føretak og verksemder venta fall i produksjonen og sysselsetjinga dei neste kvartala. Prisveksten fall raskare enn Noregs Bank hadde venta.

Noregs Bank vurderte at både omsynet til å stabilisere prisveksten rundt inflasjonsmålet og omsynet til å stabilisere produksjon og sysselsetjing på det tidspunktet tala for ei vesentleg lågare rente. På rentemøtet 17. desember vart styringsrenta redusert med 1,75 prosenteiningar til 3,00 prosent. Samstundes uttala hovudstyret at styringsrenta burde vere i intervallet 2–3 prosent i perioden fram til den neste pengepolitiske rapporten i mars 2009, med mindre norsk økonomi skulle bli utsett for nye, store forstyrringar. Noregs Bank laga dessutan ein analyse av konsekvensane for rentesetjinga gitt den nye informasjonen, som peika i retning av ei vesentleg lågare rente enn det som var anslått i oktober. Både svakare utsikter for etterspurnad heime og ute, uventa låg prisvekst og renteutvikling ute trekte ifølgje Noregs Bank rentebanen ned. Den svekte krona var den einaste faktoren som isolert sett trekte i motsett retning.

Figur 4.2 viser faktisk foliorente og intervall for foliorenta ved utgangen av kvar strategiperiode.

¹ Figur 4.2 er lik figur 6 i Noregs Banks årsmelding for 2008. Ein strategiperiode varer frå framlegginga av ein pengepolitisk rapport til framlegginga av den neste rapporten.

Kjelde: Noregs Bank.

¹ Figur 4.3 er lik figur 5 i Noregs Banks årsmelding for 2008.

Kjelde: Noregs Bank.

Nærare om utviklinga i inflasjon, produksjon og sysselsetjing og inflasjonsforventningar

Konsumprisane (KPI) auka i gjennomsnitt med 3,8 prosent frå 2007 til 2008. Dette var den høgaste årsveksten sidan 1990. Tolvmånadersveksten varierte mellom 2,1 prosent (desember) og 5,5 prosent (oktober). Utviklinga i straumprisane drog åleine veksten i KPI opp med om lag 1 prosenteining frå 2007 til 2008. Nedgangen i tolvmånadersveksten i KPI mot slutten av 2008 må særleg sjåast i samanheng med utviklinga i prisane på straum og drivstoff.

Utviklinga i KPI har dei siste åra vore prega av store, kortsiktige svingingar i straumprisane. Indikatorar for underliggjande prisvekst søkjer å fjerne endringar i konsumprisane som kjem av forbigåande forstyrringar. Prisveksten justert for avgiftsendringar og utanom energivarer (KPI-JAE), som er eitt av dei måla Noregs Bank bruker som indikator for den underliggjande inflasjonen, var 2,6 prosent i 2008. Tolvmånadersveksten var lågast i januar med 1,9 prosent, og tiltok fram til oktober, då KPI-JAE var 3,3 prosent høgare enn i same månad året før. Auka vekst i prisstiginga fram til hausten 2008 må sjåast i samanheng med høgare kostnader og auka marginar innanlands, samt med høgare råvareprisar og inflasjon internasjonalt. Mot slutten av 2008 fall tolvmånadersveksten noko tilbake, då verdsmarknadsprisane på råvarer gjekk klart ned, samstundes som det innanlandske prispresset vart redusert.

Våren 2008 presenterte Noregs Bank ein ny indikator for underliggjande inflasjon, KPIXE (KPI justert for avgiftsendringar og utan mellombels endringar i energiprisar). Bakgrunnen var at Noregs Bank meinte at KPI-JAE ikkje er ein fullgod indikator for underliggjande inflasjon, ettersom han i tillegg til å sjå bort frå mellombels verknader av endringar i avgifter og energiprisar, også kan oversjå trendmessige endringar i desse storleikane. Dei siste åra har energiprisane gjennomgåande auka meir enn andre konsumprisar. I Pengepolitisk rapport 2/08 skriv Noregs Bank mellom anna:

«(...) Over tid vil KPIXE vokse om lag i samme takt som KPI, med mindre avgiftene endres vesentlig. Den nye indikatoren har om lag samme forløp som KPI-JAE, men med en nivåforskjell som avhenger av den beregnede trendveksten i energiprisene.

(...) Den beregnede trendveksten i energiprisene i dag og anslaget på KPIXE avhenger av hva vi legger til grunn om energiprisene fremover. Skulle den faktiske eller forventede utviklingen i energiprisene bli annerledes, kan anslaget på KPIXE endres, også over historien.

Den nye indikatoren for underliggende prisstigning innebærer ikke en ny vurdering av det underliggende eller fremtidige prispresset i norsk økonomi. Norges Bank har som en del av hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningene siden 2006 jevnlig offentliggjort bankens vurdering av den underliggende inflasjonen, ofte i form av et intervall. Anslagene på underliggende inflasjon har gjennomgående ligget noe høyere enn veksten i KPI-JAE.

I likhet med de tradisjonelle indikatorene vil ikke den nye indikatoren være et fullgodt mål på den underliggende inflasjonen til enhver tid. Det vil alltid være vanskelig å anslå hvilke prisbevegelser som vil vare ved og hvilke som bare vil ha kortvarig effekt på KPI. Vurderingen av det underliggende prispresset vil derfor alltid måtte bygge på flere ulike indikatorer, og på en analyse av de bakenforliggende årsakene til de endringene vi ser i prisene.»

Noregs Bank gir i dei pengepolitiske rapportane prognosar for utviklinga i både KPI, KPI-JAE og KPIXE. Noregs Bank opplyser også om utviklinga i eit trimma snitt og ein vekta median. I den pengepolitiske rapporten frå oktober 2007 rekna Noregs Bank at veksten i KPI i 2008 ville vere 3¼ prosent, og at veksten i KPI-JAE ville vere 1¾ prosent. Inflasjonen overraska på oppsida fram til hausten, og i den pengepolitiske rapporten frå oktober 2008 hadde Noregs Bank oppjustert anslaga til høvesvis 3¾ og 2½ prosent. Veksten i KPIXE vart anslått til 3¼ prosent. I dokumentet der Noregs Bank i desember i fjor oppdaterte renteprognosen, vart det berre gitt anslag for utviklinga i KPIXE. Banken anslo då at prisveksten den næraste tida ville halde seg om lag ½ prosenteining lågare enn rekna i Pengepolitisk rapport 3/08. Figur 4.4 syner veksten i konsumprisane gjennom dei siste åra.

¹ Figur 4.4 er lik figur 1.10 i Noregs Banks Pengepolitisk ­rapport 1/09.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå og Noregs Bank.

I årsmeldinga for 2008 skriv Noregs Bank at banken ut frå mandatet for pengepolitikken tek sikte på at veksten i konsumprisindeksen (KPI) over tid skal vere nær 2,5 prosent. For si eiga vurdering av måloppnåinga i pengepolitikken ser Noregs Bank mellom anna på ti års glidande gjennomsnitt for årsveksten i KPI. Noregs Bank skriv at:

«(...)Inflasjonen stabiliserte seg tidleg på 1990-talet etter å ha kome ned frå eit høgt nivå i tiåret før. I tiårsperioden 1999–2008 var den gjennomsnittlege inflasjonen målt ved konsumprisindeksen 2,1 prosent.

(...)

Sett over tid har inflasjonen vore låg og stabil og halde seg noko under, men ganske nær 2,5 prosent. Avviket kjem truleg av at økonomien i føregåande år var råka av ein rekkje gunstige forstyrringar på produksjonssida, mellom anna sterk vekst i produktiviteten, god tilgang på arbeidskraft frå andre land og lågare prisvekst på importvarer. Det blir spegla i at veksten i norsk økonomi var sterk, samtidig som inflasjonen lenge var lågare enn venta.»

¹ Det glidande gjennomsnittet er utrekna sju år tilbake og to år fram. I utrekninga er anslag for 2008-2010 frå Pengepolitisk rapport 3/08 lagde til grunn. Figur 4.5 er lik figur 30 i Noregs Banks årsmelding for 2008.

² Bandet rundt KPI er variasjonen justert for avgiftsendringar og utan energivarer i snittperioden, målt ved +/- eitt standardavvik.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå og Noregs Bank.

Noregs Bank skriv i årsmeldinga at ein kryssjekk for rentesetjinga kan vere å sjå på korleis styringsrenta tidlegare er vorten endra som reaksjon på utviklinga i sentrale økonomiske storleikar:

«(...) Reaksjonsmønsteret i rentesetjinga kan tilnærmast ved ein reaksjonsfunksjon der dei historiske renteendringane blir prøvd forklarte ved endringar i makroøkonomiske storleikar. Ein slik estimert samanheng vil ikkje fange opp alle element som blir lagde vekt på. Spesielt fangar han ikkje opp særskilte vurderingar ved dei enkelte rentemøta. Ein estimert reaksjonsfunksjon for rentesetjinga vil derfor vere ei vesentleg forenkling og berre gi ein indikasjon på korleis Noregs Bank i gjennomsnitt har reagert på eit utval variablar. Estimeringsresultatet vil dessutan avhenge av dataperiode og økono­metrisk metode.

(...) renteutviklinga gjennom 2008 har vore i tråd med Noregs Bank sitt gjennomsnittlege mønster i rentesetjinga, men at ho mot slutten av året kom noko under.»

Styringsrenta og renteutviklinga som kjem ut frå Noregs Banks gjennomsnittlege mønster i rentesetjinga frå 2000 til 2008, er viste i figur 4.6.

¹ Renteutviklinga blir forklart av utviklinga i inflasjon, BNP-veksten i Fastlands-Noreg, lønsvekst og styringsrente hos handelspartnarane. Nærare utdjuping er gitt i Staff Memo 3/08 frå Noregs Bank. Figur 4.6 er lik figur 26 i Noregs Banks årsmelding for 2008.

Kjelde: Noregs Bank.

I årsmeldinga til Noregs Bank blir rentesetjinga i 2008 også samanlikna med einskilde enkle rentereglar (Taylor-regelen 1, vekstregelen 2 og regel med utanlandsk rente 3 ). Slike rentereglar kan ikkje gi meir enn omtrentlege indikasjonar på om rentenivået er tilpassa den økonomiske situasjonen. Om samanlikninga seier Noregs Bank:

«(...) I utrekninga av dei enkle reglane tek ein ikkje omsyn til utsiktene framover, men legg berre vekt på den økonomiske situasjonen i dag. Reglane har nokre avgrensingar som referanse for ein liten, open økonomi. Dei tek ikkje omsyn til at eventuelle endringar i rentenivået som vil vere i tråd med reglane, kan føre med seg endringar i valutakursen og dermed verke inn på inflasjonsutsiktene. Regelen med utanlandsk rente skal i utgangspunktet vere meir eigna for ein liten open økonomi. Gjennom 2008 har styringsrenta vore nær styringsrenta som kjem fram i ein Taylor-regel. Ho har vore noko over rentene som kjem ut av ein vekstregel og ein regel med utanlandsk rente.»

Styringsrenta til Noregs Bank og den renta som følgjer av dei enkle rentereglane, er viste i figur 4.7.

¹ Utrekningane er grunnlagde på Noregs Banks anslag på produksjonsgapet, konsumprisane justerte for avgiftsendringar og utan mellombels endringar i energiprisar (KPIXE) og tremånaders pengemarknadsrente. For å samanlikne med styringsrenta er dei enkle reglane justerte for risikopremien i tremånaders pengemarknadsrente. Figur 4.7 er lik figur 27 i Noregs Banks årsmelding for 2008.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå og Noregs Bank.

Produksjonsgapet er eit uttrykk for Noregs Bank si vurdering av den samla kapasitetsutnyttinga i økonomien jamført med eit normalnivå. Den økonomiske veksten vart av Noregs Bank vurdert til å vere noko svakare enn veksten i produksjonspotensialet gjennom 2008. Produksjonsgapet i 2008 vart anslått til 2¼ prosent i Pengepolitisk ­rapport 3/07, til 2½ prosent i Pengepolitisk rapport 1/08 og 2/08, og til 2¼ prosent i Pengepolitisk rapport 3/08. Figur 4.8 viser Noregs Bank si utrekning av utviklinga i produksjonsgapet og variasjonen i det frå 1980 til 2008. Variasjonen i gapet er illustrert med bandet rundt produksjonsgapet. I årsmeldinga for 2008 skriv Noregs Bank at utslaga i konjunkturane målte på denne måten har vore noko mindre dei siste ti åra enn i åra rundt 1990.

¹ Produksjonsgapet måler skilnaden mellom BNP og anslått potensielt BNP for Fastlands-Noreg.

² Bandet viser variasjon i produksjonsgapet målt ved +/- eitt standardavvik. Variasjonen er utrekna som gjennomsnittleg standardavvik i ein tiårsperiode, sju år tilbake og to år fram. I utrekninga er anslag frå Pengepolitisk rapport 3/08 lagde til grunn. Figur 4.8 er lik figur 31 i Noregs Banks årsmelding for 2008.

Kjelde: Noregs Bank.

Det er stor uvisse kring utrekninga av produksjonsgapet. Det er derfor naudsynt også å nytte andre indikatorar når ein skal vurdere kapasitetsutnyttinga i økonomien. I Inflasjonsrapport 3/2006 skreiv Noregs Bank mellom anna følgjande om dette:

«Produksjonsgapet er ikke observerbart og må anslås. Det er stor grad av usikkerhet i anslagene, ikke bare for framtidig produksjonsgap, men også for produksjonsgapet i dag.

Ulike beregningsmetoder kan gi ulike anslag på produksjonsgapet (...). Hver metode har sine styrker og svakheter, og det er ikke opplagt hvilken av metodene som gir det beste uttrykket for ressursknappheten.

I tillegg til metodeusikkerhet, er anslag på produksjonsgapet usikkert på grunn av usikre data. (...)»

Dersom aktørane i økonomien har tillit til at sentralbanken vil nå inflasjonsmålet, vil dei vente at inflasjonen på sikt blir lik målet. I årsmeldinga for 2008 skriv Noregs Bank mellom anna:

«Tillit til at inflasjonsmålet blir nådd er ein føresetnad for at pengepolitikken også kan medverke til å stabilisere utviklinga i produksjon og sysselsetjing. Erfaringar syner at forventningane om framtidig inflasjon kan halde seg stabile sjølv om prisstiginga svingar ein del, så lenge renta blir brukt aktivt for å dempe utslaga og pengepolitikken blir retta inn mot at inflasjonsmålet blir nådd over tid. Inflasjonen vil ikkje vere lik inflasjonsmålet til ei kvar tid, men med tillit til pengepolitikken vil forventa prisvekst på lang sikt vere nær inflasjonsmålet. Det er i seg sjølv med på å stabilisere inflasjonen.

På oppdrag frå Noregs Bank gjennomfører TNS Gallup kvartalsvise spørjeundersøkingar om forventa inflasjon. Spørjeundersøkingane i fjerde kvartal 2008 tyder på at prisforventningane hos arbeidslivsorganisasjonar og ekspertar i finansnæringa og akademia er nokså nær, men noko over målet. (...). Det er forventa ein årleg prisvekst på 2,9 prosent både på to og fem års sikt.»

Figur 4.9 syner utviklinga i forventa prisvekst dei siste åra. I 1. kvartal 2009 venta fagøkonomane ein konsumprisvekst på 2,2 prosent om to år og 2,5 prosent om fem år. Arbeidslivsorganisasjonane venta ein prisvekst på 2,6 prosent om to år og 2,9 prosent om fem år.

¹ Gjennomsnitt av forventningane til arbeidslivsorganisasjonar og ekspertar i finansnæringa og akademia. Figur 4.9 er lik figur 1.11 i Noregs Banks Pengepolitisk rapport 1/09.

Kjelde: TNS Gallup, Perduco og Noregs Bank.

Ein kan også få informasjon om aktørane sine prisforventningar frå avkastningskurva og langsiktige terminrenter i rentemarknaden. På grunn av høgare inflasjonsmål i Noreg enn i euroområdet, bør differansen mellom langsiktige terminrenter i Noreg og i euroområdet ifølgje Noregs Bank normalt liggje i området ½–1 prosenteining, avhengig av storleiken på risikopremiar i rentemarknaden. Etter september 2008 har avvika til tider vore både under ½ og over 1 prosenteining. Noregs Bank skriv i Årsmeldinga for 2008 at dette må sjåast i lys av den internasjonale finanskrisa og problema som oppstod i pengemarknaden.

4.4.3 Vurderingar frå andre

Sidan Kredittmeldinga 2007 vart lagd fram i april 2008, har det kome fleire rapportar som også omtalar pengepolitikken i Noreg:

• OECD sin landrapport om Noreg, som vart offentleggjord 20. august 2008. OECD vurderer pengepolitikken ut frå omsynet til ein heilskapleg stabiliseringspolitikk for norsk økonomi.

• Økonomisk utsyn over 2008 frå Statistisk sentralbyrå, som vart offentleggjord 19. februar i år.

• Kredittilsynet sin tilstandsrapport for finansmarknaden i 2008, som vart lagd fram 26. februar i år. Rapporten omtalar pengepolitikken si rolle i vurderingane av utsiktene for finansiell stabilitet.

I tillegg har ein ei ekspertgruppe som er oppnemnd av Centre for Monetary Economics (CME) ved Handelshøyskolen BI lagt fram Norges Bank Watch 2009. Rapporten er i sin heilskap via utøvinga av pengepolitikken. Om utøvinga av pengepolitikken i 2008 heiter det mellom anna følgjande i Norges Bank Watch 2009:

«In our opinion, Norges Bank’s monetary policy in the period January-August 2008 was consistent with the signals given after each Board meeting and in the two Monetary Policy reports. In the first half of the year, Norges Bank had good reasons to be focused on avoiding excessive inflation. Monetary policy was tightened gradually as current inflation continued to surprise on the upside.

(...)

With the information available at the time, Norges Bank could at the MPC-meeting in August and certainly at the MPC-meeting in September, have indicated less probability of another rate hike later in the autumn.

We think it would be helpful if Norges Bank start publishing its network reports when they are ready, independent of MPC-meetings. In situations with extraordinarily high degree of uncertainty about the economic outlook, the Bank should let that be reflected in the alternative scenarios it publishes in the MPR. When the Bank’s assessment changed so dramatically just a few weeks after the publication of a new MPR and before a new MPC-meeting, Norges Bank should in appropriate ways have communicated that publicly as early as possible.

It was appropriate that Norges Bank published an update on 17 December. However, its lack of completeness made the update less useful as a basis for assessing whether current indicators developed in line with, or deviated significantly from Norges Bank’s forecasts. We recommend that future updates, which hopefully will be few, are published with more complete forecasts.

Norges Bank seems to have reacted promptly to the turmoil in the money market by extending F-loans and offering loans to banks in other currencies. The bank’s alertness was high and its contact with the treasury departments in the banks seems to have been good. Norges Bank could at an earlier stage have offered longer term F-loans. The exchange facility for OMFs and governments securities has improved the banks’ longer term funding situation. However, the same could have been obtained by long term F-loans and banks using OMFs as collateral. The government securities obtained by the banks have mostly been used directly as collateral for loans in Norges Bank and not to obtain liquidity from other sources.»

Noregs Bank Watch-gruppa drøftar finansiell ustabilitet og pengepolitikk og skriv mellom anna at den fleksible inflasjonsstyringa til Noregs Bank inneber at banken bør ta omsyn til formuesprisar i den grad slike prisar gir tilleggsinformasjon om den framtidige utviklinga i inflasjon og kapasitetsutnytting. Gruppa understrekar at det er ei stor utfordring for Noregs Bank og andre sentralbankar at samanhengen mellom endringar i formuesprisar og makroøkonomien er usikker og ofte utydeleg. Ho konkluderer med at det etter alt å døme vil kome ein omfattande økonomisk litteratur som kan medverke til å forstå bobler i formuesprisar betre og hjelpe sentralbankar til å nytte informasjon om formuesprisar i den framtidige pengepolitikken.

Norges Bank Watch 2009-gruppa meiner at KPIXE ikkje er ein optimal indikator for den underliggjande inflasjonen. Gruppa skriv at KPIXE difor ikkje bør vere ein hovudindikator som banken følgjer i utøvinga av pengepolitikken, men at han kan brukast saman med andre indikatorar for å få eit breiare og meir nyansert bilete av inflasjonspresset i økonomien. Gruppa argumenterer med at KPI-JAE framleis bør nyttast som hovudmål, sidan denne indikatoren er testa og evaluert, og har gode eigenskapar samanlikna med andre mål på underliggjande inflasjon. Vidare skriv gruppa at metodane som blir brukte til å anslå den vidare utviklinga i energiprisane i KPIXE, bør bli betre for å minimere anslagsfeil. Gruppa peikar mellom anna på svakheiter knytte til at utviklinga er kjenslevar for endringar i underliggjande data, og at historiske verdiar blir reviderte når nye data kjem til. Gruppa føreslår at Noregs Bank set i verk eit prosjekt med det føremålet å betre konstruksjonen av KPIXE, og at banken offentleggjer all informasjon knytt til korleis indeksen er konstruert.

I Norges Bank Watch-rapporten står det vidare at arbeidet i Noregs Bank med å utvikle eit system for å handtere anslag frå mange modellar samstundes (System for Averaging Models – SAM) er lovande. Gruppa meiner Noregs Bank bør halde fram med å utvikle desse prognosemetodane og nytte dei som verdifull og viktig «input» til dei pengepolitiske avgjerdene. Gruppa føreslår at Noregs Bank vurderer om det er mogeleg å nytte SAM til å anslå produksjon og inflasjon inntil to år fram i tid, og ho argumenterer også for at desse rapportane bør vere offentleg tilgjengelege.

I OECDs nyaste Economic Survey om Noreg, som vart lagd fram 20. august 2008, konkluderte OECD med at inflasjonsstyringsregimet til Noregs Bank har fungert godt, men at det står overfor ein vanskeleg periode. Om pengepolitikken i dei føregåande åra skriv OECD mellom anna:

«The Norges Bank was concerned by the fact that inflation was running well below target for a long time during 2004-06 and thus kept policy rates low, lower than would have been suggested by a Taylor rule, for example. With hindsight, the fear that low inflation would persist may have been exaggerated, so that monetary conditions remained too loose beyond the point at which the economy had turned the corner, although it is too early to draw definitive conclusions. (...)»

OECD skriv at Noregs Banks fleksible horisont (mellomlang sikt) for når inflasjonsmålet skal nåast, betrar truverdet til den pengepolitiske strategien fordi han aukar sannsynet for at ein faktisk når målet, jamvel i periodar med forstyrringar.

Om samanhengen mellom formuesprisar og pengepolitikk skriv OECD:

«While Norges Bank should not target house prices for the conduct of monetary policy, the macroeconomic and financial effects of house price developments are one of the risks that should be considered when setting policy rates. A sharp downturn of the housing market would not only bring financial troubles to exposed households, but negative wealth effects could also have a sharp negative effect on consumption and consumer sentiment. (...)»

Statistisk sentralbyrå peikar i Økonomisk utsyn over året 2008 på at det skjedde eit markert omslag i norsk økonomi ved inngangen til 2008, etter vel fire år med sterk vekst. I Utsynet står det mellom anna følgjande om uroa i finansmarknadene og effektane for norsk økonomi:

«Finansmarkedene har siden sommeren 2007 vært preget av uroligheter, og situasjonen utviklet seg på en dramatisk måte midt i september 2008, da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs. Pengemarkedsrentene har vært mye høyere enn styringsrenten skulle tilsi, samtidig som det har vært lite handel i pengemarkedet. Valutakursen har endret seg mye, og aksjemarkedene har falt kraftig. Også boligprisene har falt. Innenlandsk kredittvekst er redusert, spesielt kredittveksten til husholdningene. I de siste månedene har også 12-månedersveksten i KPI-JAE falt. Styringsrenten til Norges Bank er satt kraftig ned for å redusere de negative effektene av finanskrisen på realøkonomien. I tillegg har myndighetene stilt opp med forskjellige typer tiltakspakker.»

Om lærdommane for pengepolitikken i OECD-området i lys av den internasjonale finanskrisa skriv SSB:

«(...) Videre har vi fått en viktig påminning om at en i utformingen av pengepolitikken står overfor særdeles krevende balanseproblemer. De fleste land i OECD-området har nå enten et eksplisitt eller et implisitt inflasjonsmål for pengepolitikken. Slike regimer bygger på at inflasjonsforventninger som er godt forankret på et lavt nivå bidrar til en balansert økonomisk utvikling. Erfaringer fra de siste årene viser imidlertid at det kan bygge seg opp store ubalanser i økonomien selv med relativt lav inflasjon og stabile inflasjonsforventninger. Langvarige utslag i det nominelle rentenivået kan påvirke stabiliteten i kapitalmarkedet og i ulike aktivamarkeder. Løsningen på dette problemet er ikke å ta bolig- eller andre aktivapriser inn i prismålet. Siden aktivapriser normalt fluktuerer mer enn andre størrelser i økonomien, ville dette vanskeliggjøre styringen av pengepolitikken. Det er imidlertid grunn til å vurdere en rentesetting som innebærer mindre ambisjoner om å finstyre inflasjonen. Rentesettingen skal i liten grad respondere på endringer i inflasjonen som skyldes tilbudssidesjokk i økonomien. Videre finnes det betydelige selvkorrigerende mekanismer for inflasjonen både i lønnsdannelsen og i produktmarkedene. En pengepolitikk som innebærer mindre utslag i rentene, innebærer således at man lar økonomiens selvkorrigerende mekanismer få en viktigere rolle i å sikre prisstabilitet.»

Kvart år gir Kredittilsynet ut ein tilstandsrapport for finansmarknaden. I tilstandsrapporten for 2008, som vart lagd fram 26. februar 2009, vurderer tilsynet utsiktene for finansiell stabilitet. Kredittilsynet skriv mellom anna følgjande i rapporten om den økonomiske situasjonen og pengepolitikken:

«(...) Pengepolitikken ble strammet gradvis til fra midten av 2005, og høyere renter hadde allerede før september 2008 bidratt til lavere vekst i forbruket og nedgang i boligprisene. Mens det tidligere lå an til gradvis oppbremsing i aktiviteten, har imidlertid finanskrisen ført til et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. Nedgangen har særlig materialisert seg gjennom fjerde kvartal 2008 og videre inn i 2009. Den negative utviklingen i realøkonomien vil ha betydelig innvirkning på verdipapirmarkeder, finansinstitusjoner og forsikringsselskaper.

(...)

De siste årene har utviklingen i husholdningene vært preget av økende gjeldsbelastning, lite nedbetaling av gjeld og høy belåningsgrad på boliglån. Disse faktorene har bidratt til å øke sårbarheten ved et økonomisk tilbakeslag. De betydelige rentenedsettelsene fra Norges Bank vil imidlertid bidra til å redusere husholdningenes gjeldsproblemer, bremse nedgangen i boligprisene og dempe sårbarheten på kort sikt. Samtidig økte arbeidsledigheten betydelig fra desember 2008 til januar 2009, og prognosene peker mot ytterligere oppgang de neste årene. Høyere arbeidsledighet fører til at flere husholdninger kan få problemer med å betjene gjelden sin selv om rentene holder seg lave.»

Ei nærare omtale av utsiktene for finansiell stabilitet er gitt i kapittel 2 i denne meldinga.

4.4.4 Departementet sine vurderingar

Forskrifta for pengepolitikken, som vart fastsett 29. mars 2001, ligg fast. Det var brei semje i Stortinget om retningslinjene for pengepolitikken. Det synest å vere tillit til pengepolitikken, både blant marknadsaktørar, i dei akademiske miljøa og allment i opinionen. Departementet meiner at dei gjeldande retningslinjene for pengepolitikken utgjer eit godt rammeverk for Noregs Banks utøving av pengepolitikken. Rammeverket er godt i tråd med praksis i andre land med fleksibel inflasjonsstyring. Innanfor forskrifta skal Noregs Bank utøve eit sakleg avgrensa skjønn. Ansvarsdelinga mellom dei politiske styresmaktene og Noregs Bank er etter departementet si meining føremålstenleg.

I forskrifta heiter det at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den nasjonale og internasjonale verdien av den norske krona. Pengepolitikken skal rettast inn mot å nå låg og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken er ein årsvekst i konsumprisane som over tid er nær 2,5 prosent. Pengepolitikken skal samstundes støtte finanspolitikken ved å medverke til å stabilisere utviklinga i produksjon og sysselsetjing og til stabile forventningar om valutakursutviklinga.

I årsmeldinga for 2008 skriv Noregs Bank mellom anna følgjande om fleksibel inflasjonsstyring:

«Noregs Bank legg til grunn at inflasjonsstyringa skal vere fleksibel, slik at både variasjon i inflasjon og variasjon i produksjon og sysselsetjing blir lagde vekt på når renta blir sett. Den fleksible inflasjonsstyringa byggjer ei bru mellom pengepolitikken si langsiktige oppgåve, som er å halde inflasjonen låg og stabil og forankre inflasjonsforventningane, og det meir kortsiktige omsynet til å jamne ut utviklinga i produksjonen.»

Retningslinjene for den økonomiske politikken inneber at pengepolitikken har ei klar rolle i stabiliseringspolitikken. Verkemidla i pengepolitikken kan raskt endrast dersom utsiktene for økonomien blir endra. Tilliten blant aktørane til inflasjonsmålet legg til rette for at pengepolitikken kan vere førstelinjeforsvaret ved endringar i den økonomiske situasjonen.

Pengepolitikken skal vere framoverretta. Noregs Bank set renta med sikte på å stabilisere inflasjonen nær 2,5 prosent på mellomlang sikt. Ifølgje det som vart sagt i samband med rentemøta, har Noregs Banks hovudstyre i utøvinga av pengepolitikken i 2008 vege omsynet til stabil inflasjon mot omsynet til stabilitet i produksjon og sysselsetjing på kort til mellomlang sikt.

Utviklinga i konsumprisane i Noreg varierer mykje frå eitt år til det neste, særleg som følgje av store variasjonar i elektrisitetsprisane. I gjennomsnitt auka konsumprisane (KPI) med 3,8 prosent i 2008. Ein må tilbake til 1990 for å finne ein like høg prisvekst. Utviklinga i straumprisane åleine drog veksten i KPI opp med om lag 1 prosenteining frå 2007 til 2008. Også den underliggjande inflasjonen tiltok frå hausten 2006 til hausten 2008, før han fall noko tilbake igjen mot slutten av 2008, mellom anna som følgje av lågare energiprisar, redusert kapasitetsutnytting i norsk økonomi og lågare prisvekst internasjonalt. Veksten i konsumprisane justert for avgiftsendringar og rekna utanom energivarer (KPI-JAE) var 2,6 prosent i 2008. Veksten i den nye indikatoren for underliggjande inflasjon, KPIXE, er av Noregs Bank rekna til 3,1 prosent i 2008.

Noregs Bank får eit breiare grunnlag for å vurdere utviklinga i den underliggjande inflasjonen ved å nytte fleire metodar for å måle prisutviklinga. Samstundes er det etter departementet si meining viktig at dei enkelte metodane som blir nytta, er transparente og mogelege å etterprøve også for utanforståande miljø.

Pengepolitikken skal også medverke til stabilitet i produksjon og sysselsetjing. Etter fleire år med høg vekst vart det rundt årsskiftet 2007/2008 klart at fastlandsøkonomien var i ferd med å passere ein konjunkturtopp. Auka renter medverka til nedgang i hushalda sitt forbruk og bustadinvesteringar. Også fastlandsverksemdene sine investeringar fall gjennom året. Den svake utviklinga internasjonalt førte til markert nedgang i etterspurnad og prisar for norske eksportprodukt. Då problema i dei internasjonale finansmarknadene og tilbakeslaget i verdsøkonomien tiltok utover hausten i fjor, såg ein at denne utviklinga ville forsterke tilbakeslaget også i norsk økonomi. Korttidsstatistikk viser at aktiviteten både innanfor industri, varehandel og byggeverksemd gjekk ned mot slutten av 2008. Den svake utviklinga gir seg også utslag i arbeidsmarknaden, der den sterke veksten i sysselsetjinga stoppa opp mot slutten av fjoråret, samstundes som arbeidsløysa auka.

I tiltaksproposisjonen frå januar i år vart det anslått om lag nullvekst i BNP for Fastlands-Noreg i 2009, nær 2 prosenteiningar lågare enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2009. Noregs Banks rentereduksjonar bidreg til å dempe verknaden frå finanskrisa og tilbakeslaget i internasjonal økonomi på norsk økonomi. Dei varsla og gjennomførte rentenedsetjingane kan innebere nær 35 milliardar kroner i auka inntekter for hushalda, dersom dei får fullt utslag i bankanes innskots- og utlånsrenter.

Det går føre seg faglege drøftingar og mykje økonomisk forsking internasjonalt om pengepolitikken kunne gjort meir for å hindre oppbygginga av bobler i bustad- og aksjemarknadene dei siste åra. Utviklinga i gjeld, formuesprisar og låntakarars evne til å betale gjelda er med i grunnlaget for Noregs Bank si rentesetjing, slik det mellom anna kjem til uttrykk i kriteria som Noregs Bank nyttar for å vurdere om den framtidige utviklinga i renta er god. I årstala i februar 2009 uttala sentralbanksjefen:

«Utviklingen her hjemme, og i enda større grad i andre land, viser at virkemidlene i den økonomiske politikken ikke er fullgode. Det er særlig samspillet mellom kreditt og bolig- og eiendomspriser som skaper utfordringer.

Rentesettingen påvirker dette samspillet bare indirekte. Renten går opp i gode tider når vi venter at inflasjonen vil tilta og ned når vekst og inflasjon avtar. Renten er et grovt virkemiddel, som vi kan bruke til å holde inflasjonen i sjakk over tid og slik bidra noe til å jevne ut svingninger i produksjon og sysselsetting. Virkemiddelet må ikke bli lesset over med oppgaver.»

Det er viktig for hushalda og andre aktørar i økonomien sin tilpassing i mellom anna bustadmarknaden at kommunikasjonen frå Noregs Bank si side om vurderingane som ligg til grunn for renteavgjerdene og om den framtidige renteutviklinga, er klar. Praksisen Noregs Bank har følgt sidan hausten 2005 med å gjere offentleg sin eigen renteprognose, bidreg positivt i denne samanhengen.

Forventningane til framtidig inflasjon nokre år fram i tid ser ut til å vere godt forankra i inflasjonsmålet. Etter departementet si oppfatning tyder inflasjonsforventningane på at det er brei tillit til at pengepolitikken over tid vil gi ei prisstiging i samsvar med inflasjonsmålet, jamfør avsnitt 4.4.2.

Med utgangspunkt i forskrifta skal pengepolitikken medverke til å stabilisere forventningane om valutakursutviklinga. Det operative målet for pengepolitikken er låg og stabil inflasjon. I samsvar med dette er det ikkje fastsett noko bestemt mål for nivået på kronekursen. Utviklinga i kronekursen har likevel vesentleg innverknad på rentesetjinga fordi ho påverkar inflasjon og produksjon, særleg i ein liten, open økonomi som den norske. Det har vore store endringar i verdien av den norske krona i samband med uroa i finansmarknadene. Krona svekte seg markert gjennom andre halvår 2008. Kronesvekkinga må sjåast i samband med at etterspurnaden etter små valutaer som den norske gjerne fell i urolege tider. Det kraftige fallet i oljeprisen bidrog truleg til å forsterke svekkinga av krona. I Noregs Banks pressemelding om renteavgjerda 17. desember peikar banken på at den svake krona verka til å dempe utslaga for konkurranseutsett sektor av konjunkturnedgangen ute. Banken understreka at dersom krona skulle halde seg svak lenge, kunne det ha innverknad på inflasjonsforventningane og etter kvart få følgjer for rentesetjinga. Hittil i 2009 har krona styrkt seg att, men ho er framleis noko svakare enn gjennomsnittleg kurs for åra 2004–2008.

Publiseringa av Noregs Bank sin eigen bane for renta framover medverkar etter departementet sitt syn også til å stabilisere forventningane om valutakursutviklinga. Gjennom 2008 har Noregs Bank dessutan tydeleg kommunisert intensjonane bak innrettinga av pengepolitikken. Utslaga i rente- og valutamarknadene i samband med rentemøta har gjennomgåande vorte lågare dei siste åra. I 2008 var utslaga små ved rentemøta i perioden januar-august, men noko større utover hausten.

Situasjonen i penge- og kredittmarknaden vart særs pressa hausten 2008, og bankane sin tilgang til finansiering vart vanskeleg. Noregs Bank gjennomførte då ei rekkje likviditetspolitiske tiltak for å betre situasjonen. Banken tilførte mellom anna langt meir likviditet enn normalt og utvida lånetilgangen og løpetida på låna, jamfør nærare omtale i kapittel 2.

Ingen prognosemiljø såg ved inngangen til 2008 føre seg at verda skulle bli ramma av ei finans- og realøkonomisk krise av ein slik styrke og eit slikt omfang som det vi no ser. Etter departementet si meining har Noregs Bank gjennom året raskt justert si oppfatning av den økonomiske utviklinga etter kvart som ny informasjon har indikert svakare utsikter for norsk og internasjonal økonomi. Noregs Bank auka renta frå 5,25 til 5,75 prosent gjennom første halvår 2008, men sette ho ned frå 5,75 til 3,00 prosent i fjerde kvartal etter at utsiktene for utviklinga i inflasjon, produksjon og sysselsetjing forverra seg. Hittil i 2009 er renta sett ytterlegare ned, til 2,00 prosent. Noregs Bank har anslått at banken i løpet av året vil setje renta vidare ned til om lag 1 prosent. Medan rentereduksjonane medverkar vesentleg til å stimulere den økonomiske aktiviteten og gjere situasjonen lettare for føretak og hushald med gjeld, har Noregs Banks likviditetspolitiske tiltak vore viktige for å betre situasjonen i penge- og kredittmarknadene. Noregs Banks rentesetjing og likviditetspolitikk supplerer Regjeringa sine budsjettpolitiske tiltak og tiltaka retta mot bankane og kredittmarknaden for å motverke verknadene frå finanskrisa på norsk økonomi.

Den underliggjande prisstiginga var i 2008 sett under eitt nær inflasjonsmålet. Det er sannsynleg at prisstiginga ein periode vil kunne vere noko lågare enn inflasjonsmålet som følgje av redusert prispress og svekte vekstutsikter for norsk og internasjonal økonomi, men det er utsikter til at ho vil nærme seg inflasjonsmålet att etter kvart som den økonomiske situasjonen blir meir normal. Det synest å vere brei tillit til inflasjonsmålet. I utøvinga av pengepolitikken i 2008 har Noregs Banks hovudstyre på kort til mellomlang sikt vege omsynet til stabil inflasjon mot omsynet til stabilitet i produksjon og sysselsetjing. Etter ei samla vurdering finn ikkje departementet grunnlag for vesentlege merknader til Noregs Banks utøving av pengepolitikken i 2008.

4.5 Rekneskap og budsjett

Sentralbankrevisjonen er Noregs Bank sin lovbestemte revisjon etter sentralbanklova, organisert under representantskapen til Noregs Bank. Riksrevisjonen har ansvaret for den overordna revisjonen av Statens pensjonsfond – Utland og byggjer arbeidet sitt på mellom anna materialet frå Noregs Banks revisjon. Noregs Banks revisjon uttalar seg om retningslinjene for porteføljane er følgde, og gir si revisjonsmelding til representantskapen. I tillegg gir revisjonen, i samsvar med forvaltningsavtala, stadfestingar til Finansdepartementet om kvartals- og årsrapportane frå Noregs Bank om forvaltninga av fondet.

Finansdepartementet la 3. april 2009 fram Ot.prp. nr. 58 (2008–2009) med framlegg til endringar i sentralbanklova om ny rekneskaps- og revisjonsordning. Etter framlegget vil mellom anna Noregs Bank bli rekneskapspliktig etter rekneskapslova, og representantskapen skal velje ein eller fleire eksterne statsautoriserte eller registrerte revisorar til å revidere rekneskapane til banken. Dette inneber at ordninga som gjeld i dag med sentralbankrevisjon avviklast.

Tabell 4.2 og 4.3 viser Noregs Banks balanserekneskap ved utgangen av 2008, samanlikna med tilsvarande tal for 2007.

Brutto internasjonale reservar utgjer 357,3 milliardar kroner og inneheld mellom anna obligasjonar med gjenkjøpsavtaler. Gjenkjøpsavtalene må sjåast i samanheng med innlån frå utlandet, som medrekna pådregne renter utgjer 112,9 milliardar kroner. Netto internasjonale reservar utgjer 244,4 milliardar kroner.

Amerikanske dollar utgjorde 30,0 prosent og euro 48,1 prosent av valutareservane ved utgangen av 2008, mot respektive 34,4 prosent og 40,5 prosent året før.

Eigedomsmasse, maskinar og inventar utgjorde 1,6 milliardar kroner pr. 31. desember 2008.

Setlar og mynt i omløp gjekk ned med 0,5 milliardar kroner til 55,2 milliardar kroner i 2008. Innskot frå statskassa gjekk i 2008 ned med 1,1 milliardar kroner til 147,4 milliardar kroner. Noregs Banks eigenkapital er auka med 3,3 milliardar kroner til 59,8 milliardar kroner.

Etter resultatdisponeringa for 2008 utgjer kursreguleringsfondet 58,9 milliardar kroner.

Statens pensjonsfond – Utland er plassert som kroneinnskot på særskild konto i Noregs Bank. Noregs Bank plasserer desse midlane særskilt i bankens namn i aktiva som er denominerte i utanlandsk valuta. Forvaltninga i 2008 har vore i samsvar med forskrift for forvaltning av Statens pensjonsfond – Utland, fastsett med heimel i lov av 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond. Fondet utgjorde 2 273,3 milliardar kroner pr. 31. desember 2008.

Noregs Bank hadde i 2008 eit overskot etter kursreguleringar på 3,3 milliardar kroner, mot eit underskot på 17,6 milliardar kroner året før. Hovudårsaka til dette er svekking av den norske krona mot dei fleste hovudvalutaene i valutareservane. I alt utgjer dette ein kursvinst på valutareservane i 2008 på 63,5 milliardar kroner, mot eit kurstap i 2007 på 26,9 milliardar kroner.

Avkastninga på dei internasjonale reservane er positiv med 21,8 milliardar kroner i 2008 mot eit negativt resultat på 15,1 milliardar kroner i 2007. Netto driftskostnader for Noregs Bank var i 2008 på 594 millionar kroner, mot 883 millionar kroner i 2007. Auken kjem blant anna av at det vart ført ei inntekt på 202 millionar kroner frå setlar og mynt som vart gjorde ugyldige i 2008, utan at ein hadde tilsvarande inntekt i 2007.

Retningslinjene for avsetjing og disponering av Noregs Banks resultat vart fastsette i kgl.res. 7. februar 1986. Retningslinjene er endra fleire gonger, seinast ved kgl.res. 6. desember 2002.

I samsvar med retningslinjene blir overskotet til disposisjon 3 376 millionar kroner overført til kursreguleringsfondet. Dersom kursreguleringsfondet skulle ha spegla forholdstala i første punkt i forskrifta, skulle det ha utgjort 105,4 milliardar kroner. Det var ikkje midlar i overføringsfondet, og det vart difor ikkje overført noko til statskassa.