3 Forvaltning og lovgrunnlag

De overordnede prinsippene om ansvar, nærhet og likhet ligger til grunn for alt nasjonalt sikkerhets- og beredskapsarbeid, herunder brannområdet, jf. boks 3.1.

Regjeringen understreket i St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009), at ansvarsprinsippet skal videreføres som det bærende prinsippet for den praktiske ansvarsfordelingen mellom de ulike aktørene i samfunnets samlede beredskap.

3.1 Forvaltning

Kommunene

Regjeringen har i St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009), tydeliggjort at kommunene utgjør bærebjelkene i norsk beredskapsarbeid. Enhver hendelse stiller berørte lokalsamfunn overfor utfordringer, og en rekke oppgaver er lagt til kommunene for å sikre god oversikt over risiko og sårbarhet, godt forebyggende arbeid og nødvendig beredskap og håndteringsevne. Kommunens ansvar på brannområdet innbefatter forebyggende oppgaver og tilsyn samt beredskap og håndtering i form av brann- og redningsinnsats. Systematisk arbeid med samfunnssikkerhet innebærer at alle involverte parter finner sammen. De kommunale brannvesenene utgjør en svært viktig ressurs for det samlede samfunnssikkerhetsarbeidet i den enkelte kommune. Det er derfor viktig at kommunene aktivt involverer brannvesenene i arbeidet med å skaffe til veie nødvendig oversikt over risiko og sårbarhet – som grunnlag for kommunalt planarbeid og forebyggende- og beredskapsrelaterte aktiviteter. Det forebyggende brannvernarbeidet til de kommunale brannvesenene omfatter informasjons- og motivasjonsarbeid, brannteknisk tilsyn med bygninger og andre objekter hvor brann kan føre til store konsekvenser, samt tilsyn med håndtering av mindre mengder brannfarlige og trykksatte stoff. De kommunale brannevesenene utgjør også kommunenes viktigste redningstekniske ressurs, i tillegg til å være primærressurs for brannslokking. Regjeringen vil derfor understreke viktigheten av at kommunene inkluderer det kommunale brannvesenet i kommunenes samlede beredskaps- og kriseorganisasjon.

Justisdepartementet fremmer i Ot.prp. nr. 61 (2008-2009) om lov om endringer i lov om sivilforsvaret med videre forslag om lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Den kommunale beredskapsplikten skal både innholde en plikt til sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyse for lokalsamfunnet og en plikt til å utarbeide en generell beredskapsplan som angir tiltak for håndtering av ulike typer kriser. Det er en målsetting at kommunene selv tar ansvar for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder brann- og eksplosjonsvernområdet. Den foreslåtte beredskapsplikten skal ikke erstatte, men komplettere beredskapsplikter som følger av sektorregelverket, og arbeidet skal ikke gå på bekostning av allerede fastlagte plikter.

Fylkesmannen

Fylkesmannen er statens representant på regionalt nivå og har en viktig rolle i å sikre at regelverk og mål som er fastsatt innen samfunnssikkerhet og beredskap, blir fulgt i fylker og kommuner. Forebygging av ulykker, kriser og katastrofer er en sentral del av samfunnssikkerhetsarbeidet. Fylkesmannens ansvar på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet er beskrevet i kongelig resolusjon 18. april 2008 Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard. Fylkesmannen skal også samordne statlig tilsyn med kommunenes lovpålagte virksomhet, jf. Ot.prp. nr. 97 (2005-2006), jf. Innst. O. nr. 19 (2006-2007), jf. Besl. O. nr. 13 (2006-2007).

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet, bidra til å hindre tap av liv og verne om helse, miljø og materielle verdier ved ulykker, katastrofer og andre uønskede hendelser. Direktoratet er fag- og tilsynsmyndighet innen områdene brann- og el-sikkerhet, håndtering av farlige stoffer, landtransport av farlig gods samt forbrukersikkerhet.

DSB er fagmyndighet for brannvesenet, det lokale eltilsyn og fylkesmennenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Direktoratet har ansvaret for Sivilforsvaret, Norges brannskole og Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap. DSB gir i tillegg et årlig forventningsbrev til Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon.

Direktoratet har en bred fagportefølje innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet med et tverrsektorielt perspektiv, og er ved kongelig resolusjon 24. juni 2005 gitt ansvar for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomheter med potensial for store ulykker. Koordineringsansvaret gjelder på tvers av alle samfunnssektorer, og omfatter både de som faller inn under DSBs ordinære forvaltningsområder, herunder brann- og eksplosjonsvernområdet, og de som er omfattet av annen lovgivning. Koordineringsrollen overstyrer ikke tilsynet eller ansvaret som hører inn under de respektive fagdepartementene og deres underliggende etater. Gjennom koordineringsansvaret skal DSB blant annet sørge for at forebyggende sikkerhetsmessige tiltak blir ivaretatt på en forsvarlig måte, slik at omgivelsene er tilfredsstillende sikret, at det på tvers av offentlige og private sektorer identifiseres mang­ler i det forebyggende sikkerhets- og beredskapsarbeidet samt at nødvendige korrigerende tiltak vurderes. Brann- og eksplosjonsvernområdet utgjør ett av flere viktige fagområder innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. DSB skal bidra til erfaringsutveksling og mulige samfunnsmessige gevinster ved at ulike tilsyn i størst mulig grad er samordnet med tanke på regelverk, opplæring og metodebruk. DSB følger opp arbeidet hos Fylkesmannen gjennom revisjonsaktiviteter. Med etableringen av DSB 1. september 2003 ble det opprettet en felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt nivå innen brann, redning og generell beredskap og et felles operativt og samordnende fagmiljø for hendelser på sentralt, regionalt og lokalt nivå. DSB skal også, på Justisdepartementet vegne, bidra til å følge opp Norges internasjonale forplikt­elser, herunder arbeid med regelverksutvikling og -tilpasning samt standardisering.

Justisdepartementet

Det er det ordinære konstitusjonelle ansvaret som ligger til grunn for arbeidet med samfunnssikkerhet, både når det gjelder forebygging, beredskap og håndtering. Utover eget sektoransvar er Justisdepartementet tillagt en samordningsrolle for å sikre en helhetlig og koordinert tilnærming til samfunnssikkerhet og beredskap. Departementet er innenfor samfunnssikkerhetsområdet etatsleder for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Hovedredningssentralen, Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Direktoratet for nødkommunikasjon.

Justisdepartementet forvalter lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven), lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven), lov 17. juli 1953 nr. 34 om sivilforsvaret (sivilforsvarsloven).

Justisdepartementet har et samordningsansvar for ivaretakelse av den internasjonale dimensjonen knyttet til nasjonal regelverksutvikling på området. Særlig viktig er kravet om gjennomføring av EU-­regelverk i norsk rett, som følge av EØS-avtalen.

3.2 Lovgrunnlag

Brann- og eksplosjonsvernområdet reguleres primært av lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Tilgrensende lovverk faller inn under ansvarsområdet til en rekke departementer. Justisdepartementet har, som beskrevet i St.meld. nr. 22 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009), opprettet Departementenes samordningsråd for samfunnssikkerhet som et viktig virkemiddel i utøvelsen av samordningsrollen.

Brann- og eksplosjonsvernloven

Brann- og eksplosjonsvernloven inneholder både alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon samt bestemmelser om sentral og lokal organisering og gjennomføring av brann- og eksplosjonsvernarbeidet. Loven regulerer også forebyggende og beredskapsmessige forhold ved håndtering av en rekke farlige stoffer, som brann- og eksplosjonsfarlig stoff, stoffer under trykk og transport av alle typer farlig gods på veg og jernbane. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som er underlagt Justisdepartementet, er den sentrale tilsynsmyndigheten etter loven. Viktige oppgaver på det lokale plan er tillagt kommunene ved brannvesenet.

Brann- og eksplosjonsvernlovgivningen har over tid gjennomgått en rekke endringer. Etter Stortingets behandling av forrige melding på brannvernområdet, jf. St.meld. nr. 41 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 341 (2000-2001), ble det daværende lovverket endret ved en sammenslåing av tidligere lover til dagens brann- og eksplosjonsvernlov, jf. Innst. O. nr. 45 (2001-2002), jf. Ot. prp. nr. 28 (2001-2002) 1 . Loven utfylles av forskrifter som gjenspeiler det brede spennet i lovens virkeområde og pliktsubjekter. En rekke forskrifter har trådt i kraft etter at loven ble vedtatt i 2002, herunder forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn (forebyggendeforskriften), forskrift 26. juni 2002 nr. 744 om brannfarlig vare, forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften) og forskrift 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften). Andre sentrale forskrifter under brann- og eksplosjonsvernloven som senere har kommet til, er forskrift 27. februar 2004 nr. 490 om brannfarlig eller trykksatt stoff, forskrift 24. februar 2004 nr. 456 om transport av petroleum i rørledning over land, forskrift 17. juni 2005 nr. 672 om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften) og forskrift 1. desember 2006 nr. 1331 om transport av farlig gods på veg og jernbane (landtransportforskriften).

Tilgrensende lovgivning

Brann- og eksplosjonsvernloven har viktige grenseflater mot annen lovgivning og forvaltning. De viktigste grenseflatene er mot produktkontrollovgivningen (Miljøverndepartementet og Justisdepartementet), elektrisitetssikkerhetslovgivningen (Justisdepartementet), kommunallovgivningen (Kommunal- og regionaldepartementet), plan- og bygningslovgivningen (Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet), arkivlovgivningen (Kultur- og kirkedepartementet), diskriminerings- og tilgjengelighetslovgivningen (Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet), arbeidsmiljølovgivningen (Arbeids- og in­klu­derings­departementet) og forurensningslovgivningen (Miljøverndepartementet). Videre er det klare grenseflater mot petroleumsregelverket (Arbeids- og inkluderingsdepartementet), lovgivning på rednings- og beredskapsområdet (Justisdepartementet), kulturminnesektoren (Miljøverndepartementet), dyrevernlovgivningen (Landbruks- og matdepartementet), veg- og jernbanesektoren (Samferdselsdepartementet) samt helse- og sosiallovgivningen (Helse- og omsorgsdepartementet).

Med et så vidt stort antall tilgrensende lover er det viktig at myndighetenes krav er mest mulig samstemt. Dette vil blant annet være et tema for utvalget som regjeringen vil nedsette med henblikk på gjennomgang og vurdering av brannsikkerheten for særskilte risikogrupper som bor i ordinære boliger og omsorgsboliger, jf. kapittel 5.2.2.

Internasjonal regelverksutvikling

Internasjonal regelverksutvikling har betydning for nasjonal lovgivning på brann- og eksplosjonsvernområdet og tilgrensende regelverksområder. Gjennom deltakelse i blant annet EØS-samarbeidet og FN deltar Justisdepartementet, ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), i ekspertgrupper og komiteer på fagområdene brann og redning, el-sikkerhet, produktsikkerhet, transport av farlig gods, eksplosiver, beredskap og krisehåndtering.

Utforming av regelverk og retningslinjer for beskyttelse av kritisk infrastruktur står også sentralt i EU. Justisdepartementet har, med bakgrunn i sin samordningsrolle på samfunnssikkerhetsområdet, tatt ansvaret for å koordinere bidragene i dette arbeidet.

Nedbygging av handelshindre og transport av farlig gods over landegrensene har gjort det nødvendig med et internasjonalt regelverk.

EØS-regelverket understøttes av standarder som i praksis angir sikkerhetsnivået i regelverket. Standardene utarbeides i komiteer med representanter fra myndigheter, produsenter, tekniske leverandører og forbrukere. DSB deltar i standardiseringsarbeidet på en rekke områder som har betydning for brannsikkerheten.