11 Administrative forhold

Sjøfartsdirektoratet med Skipskontrollen var i 1996 underlagt Utenriksdepartementet. Fra og med 1.1.1997 er direktoratet underlagt Nærings- og handelsdepartementet. For saker vedrørende forurensning fra skip og vern av det marine miljø er direktoratet underlagt Miljøverndepartementet.

Ved utgangen av 1997 var det i alt 347 stillingshjemler i etaten fordelt med 226 i direktoratet og 121 i Skipskontrollen. I 1996 og 1997 ble ca. 20 stillinger holdt ubesatt.

Sjøfartsdirektoratet er de senere årene blitt tilført flere nye arbeidsområder og oppgaver. Direktoratet er ikke tilført tilsvarende økte ressursrammer, og har derfor søkt å kompensere for dette gjennom omfattende rasjonalisering og effektivisering av etatens kontrolloppgaver. Dette har imidlertid vanskelig latt seg gjennomføre. På denne bakgrunn har en ekstern konsulent foretatt en evaluering av Sjøfartsdirektoratet. Rapport ble overlevert departementet 25. juni 1997. Hovedkonklusjonen i rapporten er at Sjøfartsdirektoratet kan effektivisere og forbedre sin tilsynsfunksjon gjennom omlegging til en overordnet, forenklet og behovstyrt kontroll basert på internkontrollprinsippet. Ressurser kan derved frigjøres, slik at dagens budsjettrammer trolig er store nok til å gi direktoratet en tilfredsstillende ressurssituasjon. En slik omlegging krever imidlertid investeringer som ifølge rapporten nødvendiggjør ekstra bevilgninger i en overgangsperiode.

Direktoratet gjennomførte høsten 1997 en kartlegging av etatens arbeidsoppgaver for å identifisere virksomheter som kan forenkles eller som kan overlates til næringens egenkontroll. En del ressursbesparende tiltak vil bli utredet nærmere innenfor gjeldende forvaltningsordning.

Riksrevisjonen har gjennomgått Sjøfartsdirektoratets bevilgningsregnskap for 1997 og avdekket flere mangelfulle forhold. I tillegg har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i Innst. S. nr. 82 for 1997-98 påtalt mangelfulle rutiner ved innkrevingen av gebyr for skipskontrolltjenester. Departementet har tatt opp disse forholdene med Sjøfartsdirektoratet, med pålegg om forbedring av direktoratets økonomiforvaltning og regnskapsføring. Departementet vil følge dette arbeidet fortløpende.

På første del av 1980-tallet pågikk det et arbeid med sanering og forenkling av institusjonsmeldinger/årsmeldinger. Stortinget gjorde i den forbindelse 7.6.1985 vedtak i samsvar med Innst. S. nr. 257 (1984-85) fra Kontrollkomiteen. Vedtaket innebar bl.a. at stortingsmeldinger om Sjøfartsdirektoratets virksomhet fortsatt skulle fremmes annet hvert år. For mange forvaltningsorganer er det siden den gang etablert en praksis som innebærer at årsberetningene oversendes Stortinget som utrykte vedlegg til St.prp. nr. 1. For øvrig redegjøres det for hovedtrekkene i virksomheten med spesiell vekt på mål- og resultatrapportering i St.prp. nr. 1. Departementet er etter konsultasjon med Sjøfartsdirektoratet kommet til at en slik ordning bør kunne gjennomføres også for direktoratets årsberetninger, og komme i stedet for de til nå toårige stortingsmeldinger om direktoratets virksomhet.