1 Sammendrag

Samferdselsdepartementet legger med dette frem en stortingsmelding om omlegging av Postens ekspedisjonsnett. Bakgrunn for fremlegget er at styret og bedriftsforsamlingen i Posten Norge BA (Posten) går inn for en betydelig omlegging av ekspedisjonsnettet. Omleggingen er av et slikt omfang at departementet finner det riktig å orientere Stortinget om saken. Samferdselsdepartementet vil på ordinær måte legge frem en stortingsmelding om Postens virksomhet i høstsesjonen 2000.

Etter en betydelig restrukturering av ekspedisjonsnettet i perioden 1996-1999, består Postens ekspedisjonsnett i dag av i underkant av 900 postkontorer og postsentre drevet av Posten selv og ca. 380 postfilialer/kontraktspostkontorer drevet av samarbeidspartnere. I tillegg kommer ca. 2350 landpostruter. Det stasjonære ekspedisjonsnettet tilfredsstiller imidlertid ikke i tilstrekkelig grad markedets krav til tilgjengelighet, tjenestetilbud og service, samtidig som det er meget kostnadskrevende og inntektene i nettet er kraftig redusert de senere år.

Posten står overfor store utfordringer mht. å tilfredsstille de økte kravene fra kunder mht. tjenestetilbud, kvalitet og tilgjengelighet og behovene for et ekspedisjonsnett som er mer fleksibelt i forhold til fremtidig trafikkutvikling og inntektsgrunnlag. På denne bakgrunn går styret og bedriftsforsamlingen inn for en betydelig omlegging av ekspedisjonsnettet. Styret går inn for at det fremtidige ekspedisjonsnettet organiseres med 300-450 Posthandel og 30-50 Posten Bedrift drevet av Posten selv og minimum 1100 Post i Butikk og/eller offentlige servicekontorer drevet av samarbeidspartnere. I forbindelse med omleggingen tilbyr Posten kommunene/staten overtakelse av ledige lokaler og ansatte der Posten ikke selv finner grunnlag for egen drift av postkontor. Posttjenestene vil da kunne tilbys ved det offentlige servicekontoret som etableres på stedet. Alternativet til offentlige servicekontorer er Post i Butikk. Omleggingen Posten går inn for innebærer en økt satsing på kontraktsdrift ved at 450-600 egendrevne postkontorer blir erstattet av poststeder drevet av samarbeidspartnere og at det i tillegg etableres minst 200 nye slike poststeder. Dette vil medføre økt tilgjengelighet for kundene, men innebærer også betydelige personalmessige konsekvenser som i stor grad vil berøre distriktene. Tjenestetilbudet ved Post i Butikk/offentlige servicekontorer vil bli tilpasset markedet på det enkelte sted, men grunnelementet skal minimum dekke de krav som stilles i konsesjon til Posten. De gjenværende egendrevne poststedene skal oppgraderes, og lønnsomheten skal sikres ved at poststedene tilføres nye tjenester. Posten og DnB/Postbanken tar sikte på å videreutvikle sitt samarbeid innenfor rammen av et restrukturert ekspedisjonsnett, slik at det også i fremtiden tilbys finansielle tjenester gjennom hele ekspedisjonsnettet. Omfanget av landposttjenesten vil inntil videre i hovedsak bli opprettholdt på dagens nivå. Forretningsområdet Posten Salg og Distribusjon vil bli omorganisert i forbindelse med omleggingen, og organiseringen skal være slik at Posten fremstår som en samlet enhet utad. Videre skal organiseringen ta sikte på å unngå dobbeltarbeid, og teknologiske muligheter skal utnyttes til en desentral arbeidsstruktur. Også denne omorganiseringen vil medføre personalmessige konsekvenser. Det er anslått at omstruktureringen av ekspedisjonsnettet totalt sett vil innebære at ca. 2500 årsverk eller ca. 3000 personer blir berørt av endringene. Antallet er imidlertid usikkert, og vil bl.a. avhenge av hvor mange postkontorer som blir oppgradert til Posthandel og i hvilken grad kommunene/staten vil benytte seg av Postens tilbud mht. overtakelse av ansatte. Det tas sikte på å implementere den nye ekspedisjonsnettstrukturen innen utgangen av 2001. Styret legger vekt på at det videre arbeidet med prosjektet skal skje med stor åpenhet og involvering av berørte parter.

Så lenge samfunnspålagte oppgaver oppfylles, har Posten stor frihet til å tilpasse sin organisasjon og virksomhet. Det er servicekravene slik de er nedfelt i konsesjonen til Posten, som setter grenser for hvor langt selskapet kan gå i effektivisering/omlegging av nettstrukturen. Senest i St.meld. nr. 16 (1998-99) Om virksomheten til Posten Norge BA er det understreket viktigheten av at Posten, innenfor de overordnede rammer som er trukket opp for virksomheten, får frihet til å tilpasse nettet til behovene i markedet og en forsvarlig økonomi. Myndighetenes oppgave vil i første rekke være å føre det overordnede tilsynet med at Posten utfører de samfunnspålagte tjenester i forhold til de krav om tilgjengelighet og kvalitet som fremgår av konsesjonen til Posten. Det er Post- og teletilsynet som fører tilsyn med Postens oppfyllelse av konsesjonskravene.

Skal Posten som leverandør av samfunnspålagte tjenester kunne overleve i konkurransen med andre nasjonale og internasjonale postoperatører, er god kvalitet og oppfylling av kundenes behov helt avgjørende. For at dette skal være mulig, må Posten etablere et totalt nett som er fleksibelt i forhold til de behov ulike kundegrupper har, og Posten må kunne være en totalleverandør av ulike distribusjons- og ekspedisjonsløsninger. Posten må redusere kostnadene sine, og de overordnede servicekravene må oppfylles på en så kostnadseffektiv måte som mulig. Posten selv er nærmest til å vurdere de mest hensiktsmessige løsninger for organiseringen av tjenestetilbudet og nettet. Det tradisjonelle ekspedisjonsnettet blir av stadig mindre betydning for Postens evne til å kunne tilby sine tjenester (inkl. basistjenester) og er i dag preget av høye kostnader og reduserte inntekter. Samferdselsdepartementet ser det derfor som viktig at ekspedisjonsnettet til enhver tid tilpasses behovene i markedet for en stasjonær posttjeneste og en forsvarlig økonomi både for selskapet selv og for staten som eier av selskapet og kjøper av samfunnspålagte, bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester. Dersom de samfunnspålagte tjenestene ikke produseres på en så kostnadseffektiv måte som mulig, vil behovet for statlig kjøp øke og andre viktige oppgaver i samfunnet vil måtte nedprioriteres.

Det har vært bred politisk enighet om at den pågående effektivisering og omstilling i Posten skal komme kundene til gode i form av bedre og billigere tilbud, jf. St.meld. nr. 16 og Innst. S. nr. 139 (1998-99) Om virksomheten til Posten Norge BA. Samferdselsdepartementet er av den oppfatning at den omleggingen av ekspedisjonsnettet som styret og bedriftsforsamlingen går inn for, er nødvendig for å sikre Postens konkurransedyktighet i fremtiden og for at selskapet bedre skal kunne tilfredsstille kundenes behov for og krav til postale tjenester. Det legges til grunn at omleggingen totalt sett skal komme det store flertall av kundene til gode i form av et tilbud av posttjenester som i større grad er tilpasset den enkeltes behov. Omleggingen vil innebære frigjøring av midler som selskapet vil kunne bruke til å satse på alternative betjeningsformer som i større grad tilfredsstiller kundenes krav og behov. Dette vil gjelde overfor såvel store, mellomstore og små bedrifter som private kunder i alle deler av landet. Omleggingen vil ifølge Posten på sikt også redusere omfanget av statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester.

Som et ledd i effektiviseringen av offentlig sektor og økt brukerorientering, ønsker Regjeringen å innføre offentlige servicekontorer som en generell ordning. Dette arbeidet vil bli intensivert. Postens tilbud vedrørende overdragelse av lokaler og ansatte samt at servicekontoret også vil kunne tilby grunnleggende post- og banktjenester, vil kunne være sentralt i denne forbindelse, jf. nærmere omtale i kapittel 3.4.

Samferdselsdepartementet vil understreke at Posten også etter omleggingen skal sikre oppfylling av konsesjonskravene, herunder at alle basistjenestene og grunnleggende banktjenester er tilgjengelige i alle landets kommuner, at det i hver kommune skal være minst ett postkontor (Posthandel) eller kontraktspostkontor (Post i Butikk/offentlig servicekontor) som tilbyr alle basistjenester og grunnleggende banktjenester, og at øvrige servicekrav mht. tjenestetilbud, fremsendingstider, postomdeling m.v. oppfylles. Posten har opplyst at det i arbeidet med omleggingen av ekspedisjonsnettet har lagt til grunn en dimensjonering av nettet som skal sikre oppfyllelse av konsesjonskravene. Tjenestetilbudet ved Post i Butikk og offentlige servicekontorer skal være slik at det minst oppfyller konsesjonskravene. Derved skal tjenestetilbudet sikres også i de områder der ordinære postkontor erstattes av Post i Butikk og/eller offentlige servicekontor. Dette vil særlig berøre distriktene, der det i dag er mange mindre postkontor drevet av Posten selv. Omleggingen vil kunne innebære endringer i det totale tjenestetilbudet i en del kommuner, da enkelte tilleggstjenester vil kunne falle bort eller bli tilgjengelige på andre måter enn gjennom det tradisjonelle ekspedisjonsnettet. Det vises for øvrig til nærmere omtale i kapittel 4.1.

Posten har ansvaret for gjennomføring av forhåndsstemmegivningen ved valg. Gjennom ordningen har det vært mulig å avgi forhåndsstemme til stemmemottakere på bl.a. postkontor og i landpostruter i de enkelte kommuner. Valgloven gir etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering ikke anledning til å gjennomføre forhåndsstemmegivning ved postfilialer/kontraktspostkontorer (dvs. Post i Butikk m.v.). Regjeringen ser det som viktig å sikre at det ved stortingsvalget og sametingsvalget 2001 kan gjennomføres forhåndsstemmegivning i alle kommuner. Kommunal- og regionaldepartementet vil i en egen odelstingsproposisjon i høstsesjonen 2000 fremme forslag om nødvendige lovendringer, slik at det også kan gjennomføres forhåndsstemmegivning ved bl.a. Post i Butikk. I og med at det foreligger et utvalg (Valglovutvalget) som skal legge frem innstilling til ny valglov i løpet av 2000, vil det i denne omgang ikke bli vurdert å legge ansvaret for å ta i mot forhåndsstemmer til andre organer. Lovforslaget vil derfor bygge på at det fortsatt skal være ansatte i Posten som skal fungere som stemmemottakere.

Omleggingen av ekspedisjonsnettet vil medføre betydelige personalmessige konsekvenser, som i særlig grad vil berøre små kommuner i distriktene, der alternativ sysselsetting er liten. Posten har anslått at ca. 2500 årsverk, eller ca. 3000 personer, vil bli berørt av omleggingen. Antallet er imidlertid usikkert. For en nærmere omtale av personalmessige konsekvenser av omleggingen vises det til kapittel 4.2. Samferdselsdepartementet vil understreke viktigheten av at de ansatte blir trukket inn i og holdt orientert om det videre arbeidet med omlegging av ekspedisjonsnettet og av at berørte kommuner trekkes inn i den videre prosessen. Sistnevnte er viktig for å avklare kommunenes ønsker og behov i forbindelse med etablering av eventuelle offentlige servicekontorer og for at kommunene skal få mulighet til å få komme med øvrige innspill i saken.

Når det gjelder organiseringen av administrative funksjoner, forutsetter Samferdselsdepartementet at disse organiseres slik at selskapet også på dette området er landsdekkende. Det legges vekt på at teknologien utnyttes til å opprettholde/etablere desentraliserte lokaliseringer der det er grunnlag for det. Posten vil også etter omleggingen av ekspedisjonsnettet være representert i alle landets kommuner.

Av hensyn til den videre prosessen i Posten, er det viktig med en rask politisk behandling av saken. Det vil være av avgjørende betydning for Posten at saken er politisk behandlet før sommeren 2000, slik at implementeringen av den nye ekspedisjonsnettstrukturen kan gjennomføres som planlagt, jf. omtale i kapittel 5.