2 Bakgrunn for omlegging av Postens ekspedisjonsnett

Posten står foran store utfordringer. Konkurransen fra andre postoperatører blir stadig sterkere, og kundenes krav til posttjenestene øker i takt med de muligheter den nye teknologien skaper. Utviklingen av bl.a. elektronisk handel (e-handel) skaper nye utfordringer og ikke minst nye muligheter. Kampen om kundene skjerpes. Bedrifter i stadig flere områder av landet kan velge og vrake i tjenestetilbydere og velger de leverandører som kan tilby de rimeligste og kvalitetsmessig beste tjenestene. Trenden går i retning av skreddersydde løsninger for mange bedrifter, særlig i mer sentrale strøk. Samtidig er det viktig også å tilfredsstille små og mellomstore bedrifters og privatkunders behov i alle deler av landet - også der konkurransen om kundene ikke er stor og tjenestene ikke går med overskudd.

Stadig flere kunder - både bedrifter og private - krever henting og/eller levering av brev og pakker på døren og benytter seg av elektroniske tjenester som tilbys via minibanker, betalingsterminaler, telefon og internett m.v. Dette er en utvikling som har preget de senere år og som vil forsterkes i årene som kommer, jf. omtalen nedenfor. Ved siden av å stille krav til Postens evne til å utvikle og tilby kundeorienterte løsninger, stiller utviklingen ekspedisjonsnettet i en situasjon der tradisjonelle transaksjoner fortsatt reduseres sterkt og lønnsomheten svekkes ytterligere. Samtidig blir det tradisjonelle postnettet av stadig mindre betydning for Postens evne til å tilby sine tjenester, herunder grunnleggende post- og banktjenester.

Endringene i ekspedisjonsnettet har vært store. På 1950-tallet var nettet på sitt mest omfattende med nærmere 5000 poststeder. I 1990 var tallet halvert til ca. 2500, et tall som holdt seg forholdsvis stabilt frem til 1995. Etter dette er bl.a. deler av postdriften satt ut til butikkjeder i form av postfilialer, jf. bl.a. St.meld. nr. 41 (1995-96) Om postvirksomheten i Norge, kapittel 5.4.5. Antall egendrevne poststeder, dvs. postkontorer og postsentre, er gradvis redusert og var ved utgangen av 1999 på 881. På samme tidspunkt hadde Posten 376 filialer hos ulike samarbeidspartnere. Denne tilpasningen av ekspedisjonsnettet har vært helt nødvendig i forhold til kundenes bruk av postkontorene.

Utviklingen de senere år mht. antall postpunkter og overgang til filialdrift illustreres i figur 2.1.

Kilde: Posten Norge BA

En annen hovedtendens i utviklingen har vært overgangen fra stasjonære ekspedisjonssteder til økt grad av oppsøkende ekspedisjonstjeneste. Disse nye tilbudene har så langt i hovedsak blitt rettet mot bedriftskunder og mot kunder i distriktene (gjennom landposttjenesten). Posten vil i økende grad også tilby dør-til-dør-løsninger for privatkunder. Mange kunder vil foretrekke å betale for å få varer levert på døren hjemme, til avtalt tid, fremfor å måtte oppsøke et postkontor for å hente eller levere pakker. Konkurrentenes tilbud av denne type tjenester, og særlig e-handelstilbudet, nødvendiggjør slike tjenester fra Postens side for at selskapet skal kunne være konkurransedyktig. I tillegg til dette har utviklingen de senere år vært preget av økt bruk av og satsing på tjenester i det elektroniske nettet, f.eks. elektroniske banktjenester, eBrev, sporing av brev og pakker, ulike informasjonstjenester m.v. Sett under ett har utviklingen de senere årene bidratt til at mange post- og banktjenester er blitt mer tilgjengelige og brukervennlige for svært mange kunder.

Noe av det mest iøynefallende de senere årene har som nevnt vært den sterke nedgangen i trafikken i det tradisjonelle ekspedisjonsnettet. Kundens bruk av en rekke nye betjeningsformer er en viktig årsak til denne nedgangen. Dette er vesentlige momenter Posten må ta hensyn til i planleggingen av den fremtidige dimensjoneringen av ekspedisjonsnettet. Figur 2.2 illustrerer hvilken betydelig trafikkreduksjon som har funnet sted.

Kilde: Posten Norge BA

Det er forventet at antallet banktransaksjoner vil falle med ca. 20 pst. årlig de neste fire årene. Dette skyldes at flere kunder benytter betalingskort og brevgiro, elektroniske løsninger som nettbank eller telefonbank, og at utbetalinger til kunder skjer direkte til konto. Dette har også vært en klar utvikling i foregående år. Utviklingen har hatt, og har, direkte betydning for trafikkutviklingen ved postkontorene.

Trafikknedgangen i antall transaksjoner innen bank- og betalingstjenester medfører et vesentlig inntektsbortfall for Posten.

I tillegg til den generelle nedgangen i antallet transaksjoner over skranke varierer lønnsomheten til de ulike postkontorene betydelig over landet. Endrede konkurranseforhold og kundeatferd vil gjøre at lønnsomheten går ytterligere ned. På grunn av de overordnede kravene om tilgjengelighet og service, opprettholdes likevel deler av ekspedisjonsnettet selv om disse delene er ulønnsomme. Posten blir i dag kompensert for dette gjennom statens kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester. Når det gjelder trafikken ved postkontorene, står de 400 største postkontorene per i dag for ca. 80 pst. av trafikken mht. bokførte sendinger, mens de resterende ca. 500 postkontorene står for ca. 20 pst. av denne trafikken.

Styret og bedriftsforsamlingen i Posten går inn for en omfattende omlegging av ekspedisjonsnettet. Strategien for den videre utviklingen av ekspedisjonsnettet skal være en offensiv satsing på økt tilgjengelighet. I dette ligger også en målsetting om å redusere kostnadene og skape en fleksibel kostnadsstruktur, som gir Posten mulighet til løpende å tilpasse kostnadsbildet til reduksjonen i trafikken, dvs. økt tilgjengelighet til en lavere pris. En betydelig overgang fra egendrevne poststeder til poststeder drevet av samarbeidspartnere vil gi et mer fleksibelt postnett der kostnadene er bedre tilpasset inntektene og der servicekravene blir ivaretatt. Ved å øke inntektspotensialet og servicen ved de gjenværende egendrevne poststedene, gis det grunnlag for lønnsom drift på disse stedene. En nærmere presentasjon av det nye ekspedisjonsnettet Posten går inn for, fremgår av kapittel 3.

Tilsvarende utvikling mht. etterspørsel av skranketjenester og derav følgende effektivisering av de nasjonale postselskapenes ekspedisjonsnett skjer for øvrig i en rekke land, f.eks. Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og Storbritannia. Også bankene effektiviserer i meget stor grad sitt ekspedisjonsnett ved nedlegging av filialer og økt satsing på elektroniske tjenester.