4 Konsekvenser

4.1 Servicemessige konsekvenser - herunder oppfylling av fastsatte servicekrav

4.1.1 Tilgjengelighet

For kundene vil den nye strategien ifølge Posten gi økt tilgjengelighet ved at det totale antallet poststeder økes betydelig og at åpningstidene mange steder vil bli utvidet. Posten tar sikte på å øke antall poststeder med minst 200 i forhold til i dag, slik at det blir minst 1500 poststeder totalt sett. Økningen vil ifølge Posten komme både i byområder og i distriktene. Dette medfører at kundene mange steder vil få kortere vei enn tidligere til et poststed. Poststedene vil fortrinnsvis bli plassert der kundene har mest behov for det, dvs. i tilknytning til der de foretar sine innkjøp m.v. Endelige beslutninger om antall poststeder og lokaliseringen av disse, vil bli tatt når man har høstet erfaringer på grunnlag av pilotdrift med de ulike poststedstypene.

Samarbeidet med detaljkjeder gir Posten en mulighet til å øke antallet poststeder på sikt, avhengig av trafikkutviklingen. Postens samarbeid med andre aktører baserer seg på gjensidig lønnsomhet for de involverte partene. Man baserer seg på at avtaler skal gi grunnlag for en situasjon der alle parter tjener på samarbeidet. På denne måten kan et samarbeid med Posten bidra til å gjøre det mer lønnsomt å opprettholde servicetilbud i distriktene, det være seg dagligvarebutikker eller offentlige tjenester.

Satsingen på skreddersydde løsninger for større bedrifter gjennom Posten Bedrift vil kunne innebære en betydelig forbedring av servicetilbudet overfor disse kundene.

Landposttjenesten vil, som i dag, supplere Posthandel, Post i Butikk og offentlige servicekontor i distriktene. Svært mange i distriktene vil derfor fortsatt kunne få utført posttjenester i eller i nærheten av hjemmet/bedriften. I tillegg kommer at Posten i stadig større grad vil tilby henting/levering av brev- og/eller pakkepost hos kunden. Hittil har dette i første rekke vært et tilbud til bedrifter. Satsingen på elektroniske kanaler vil ytterligere øke tilgjengeligheten til Postens tjenester.

Åpningstidene varierer etter kundebehov og trafikkgrunnlag, og det vil de også gjøre i fremtiden.

Av postkontorene har 14 pst. i dag en åpningstid på under 6 timer, 51 pst. fra 6 til 8 timer og 35 pst. har åpent mer enn 8 timer pr. dag mandag - fredag. På lørdager har halvparten av postkontorene en åpningstid under 4 timer og den andre halvparten mellom 4 og 6 timer.

Ved postfilialene/kontraktspostkontorene har 7 pst. i dag en åpningstid under 6 timer, 23 pst. har åpent mellom 6 og 8 timer og 70 pst. har åpent over 8 timer pr. dag mandag - fredag. På lørdager har 10 pst. åpent mindre enn 4 timer, 64 pst. mellom 4 og 6 timer og 26 pst. over 6 timer.

Ved å opprettholde mellom 300 og 450 egendrevne poststeder og overføre de mindre postkontorene til Post i Butikk, vil en ifølge Posten kunne øke åpningstiden ved 60-70 pst. av stedene. Den gjennomsnittlige økningen for samtlige poststeder vil være litt over en time pr. dag. Denne utvidelsen vil gi kundene en vesentlig bedre tilgjengelighet til posttjenester, spesielt om ettermiddagen.

Samferdselsdepartementet legger ut fra ovennevnte til grunn at omleggingen av ekspedisjonsnettet som Posten går inn for, totalt sett vil bidra til økt tilgjengelighet til post- og banktjenester for bedrifter og privatpersoner i alle deler av landet.

4.1.2 Tjenestetilbud

Oppgraderingen av postkontor til Posthandel vil innebære en økning av det totale tjenestetilbudet til kundene i de områder der Posthandel blir etablert. Det konkrete tjenestetilbudet vil avhenge av hvilke samarbeidsavtaler Posten vil inngå samt behovet og markedspotensialet på det enkelte sted. Særlig mht. finansielle tjenester vil kundene kunne få en betydelig bedring av tjenestetilbudet. Det vises for øvrig til omtalen av Posthandel i kapittel 3.2.

I svært mange kommuner vil dagens postkontor bli erstattet av Post i Butikk og/eller offentlige servicekontor. Dette vil kunne medføre endringer i det totale tjenestetilbudet på det aktuelle sted, jf. at det kan innebære at enkelte av dagens tilleggstjenester faller bort. Posten har opplyst at tjenestetilbudet ved Post i Butikk vil bestå av et grunnelement og flere tilleggselementer. Disse elementene skal kunne bygges sammen og tilpasses markedet på det enkelte sted. Grunnelementet skal minimum dekke de krav som stilles i konsesjonen. Tilsvarende vil gjelde ved offentlige servicekontorer.

Ihht. konsesjonen til Posten skal basistjenestene, dvs. formidling av brevpost, aviser og blad i abonnement eller lettgods inntil 20 kg, i tillegg til grunnleggende banktjenester, være tilgjengelige for befolkningen i hele landet gjennom et landsdekkende postnett. Privatpersoner, bedrifter og offentlig virksomhet skal sikres et godt og likeverdig tilbud i alle deler av landet, med krav for fremsending/utførelse av disse tjenestene.

Følgende kategorier postsendinger inngår i basistjenestene:

• Brevpost inntil 2 kg, der følgende sendingstyper skal tilbys:

  • prioritert brevpost

  • ikke prioritert brevpost

  • massesendinger

  • rekommandert post

  • verdipost

• Aviser og blad i abonnement inntil 2 kg

• Lettgods inntil 20 kg

• Post til/fra utlandet

Videre er det fastsatt i konsesjonen at det i hver kommune skal være minst ett postkontor/kontraktspostkontor som tilbyr basistjenester og grunnleggende banktjenester. Kontraktspostkontorer kan drives av andre enn Postens ansatte.

Post- og teletilsynet kan dispensere fra kravene i konsesjonen. Når det gjelder innlevering av rekommanderte sendinger har tilsynet gitt en midlertidig dispensasjon fra kravet om at tjenesten skal tilbys ved samtlige postfilialer/kontraktspostkontorer. Dispensasjonen gjelder frem t.o.m. 31.12.2000. Tilsynet har også gitt dispensasjon mht. innlevering av massesendinger. Videre har tilsynet gitt dispensasjon mht. inn- og utlevering av verdisendinger og innlevering av utenlandspakker på postfilialer/kontraktspostkontorer, slik at disse tjenestene ikke må tilbys ved samtligeslike kontorer. Tilsynet har imidlertid presisert at det er en forutsetning for dispensasjonen mht. verdisendinger og utenlandspakker at tilgjengeligheten til tjenestene er tilfredsstillende for brukere i alle deler av landet. Posten skal derfor fortsatt tilby tjenestene ved postfilialer/kontraktspostkontorer der de lokale forholdene tilsier det. Videre understrekes det at tjenestene skal tilbys ved postfilialer/kontraktspostkontorer der dette er det siste faste poststed i kommunen.

Enkelte basistjenester blir ifølge Posten per i dag ikke utført ved alle postfilialer/kontraktspostkontorer, unntatt der hvor disse er eneste poststed i kommunen og derfor tilbyr samtlige basistjenester. De tjenestene det gjelder er følgende:

• Innlevering av rekommanderte sendinger

• Inn- og utlevering av verdibrev og verdipakker

• Innlevering av pakker til utlandet

• Innlevering av massesendinger

Nevnte tjenester utgjør ca. 7 pst. av Postens totale omfang av basistjenester. I det fremtidige ekspedisjonsnettet legger Posten til grunn at innlevering av rekommanderte sendinger skal kunne foretas ved samtlige Post i Butikk/offentlige servicekontorer. Det er videre lagt opp til at de øvrige tjenester skal tilbys der det foreligger et klart kundebehov, og for å sikre oppfylling av konsesjonskravene. Tjenestenivået ved fremtidens Post i Butikk/offentlige servicekontor sammenliknet med dagens postfilialer vil dermed, ifølge Posten, øke fra 93 pst. til 97 pst.

Når det gjelder den nye strukturen på det stasjonære ekspedisjonsnettet, vil kravene i konsesjonen i forhold til postfilialer/kontraktspostkontorer gjelde for Post i Butikk og tilbudet ved offentlige servicekontorer.

Samferdselsdepartementet vil understreke at det nå ikke er aktuelt å lempe på servicekravene slik de er fastsatt i konsesjonen til Posten. Dette innebærer at Posten også etter omleggingen må sikre oppfylling av konsesjonskravene, herunder at alle basistjenestene og grunnleggende banktjenester er tilgjengelige i alle landets kommuner, og at det i hver kommune skal være minst ett postkontor (Posthandel) eller kontraktspostkontor (Post i Butikk/offentlig servicekontor) som tilbyr alle basistjenester og grunnleggende banktjenester. Det er Post- og teletilsynet som fører tilsyn med at Posten til enhver tid oppfyller de fastsatte service- og kvalitetskravene i konsesjonen.

4.1.3 Forhåndsstemmegivning

Fra og med stortingsvalget og sametingsvalget i 1997 da poststemmegivning ble innført, har Posten gjennomført forhåndsstemmegivningen. Gjennom ordningen har det vært mulig å avgi forhåndsstemme til stemmemottakere på postkontor, i landpostruter eller på institusjon der Posten har besluttet å motta forhåndsstemmer, jf. valgloven § 33. Syke og uføre har kunnet avgi forhåndsstemme til stemmemottaker der de oppholdt seg, jf. valgloven § 36. Posten har oppnevnt stemmemottakere blant sine ansatte. Som følge av innføringen av poststemmegivning, økte antallet mottakere av forhåndsstemmer vesentlig, noe som har medført økt tilgjengelighet for velgere som ønsker å forhåndsstemme.

Det har ikke vært gjennomført forhåndsstemmegivning ved postfilialer/kontraktspostkontorer, jf. Ot.prp. nr. 3 (1996-97) Om lov om endringer i lov 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (Valgloven). I proposisjonen uttaler Kommunal- og arbeidsdepartementet:

«Som eit ledd i omorganiseringa av postkontornettet legg Postverket opp til å opprette postfilialar, dvs. butikkar, bensinstasjonar o.l. som utfører enkelte posttenester. Departementet finn at det - i alle fall til så lenge - ikkje er aktuelt å opne for mottak av førehandsrøyster ved postfilialane.»

I forbindelse med omleggingen av ekspedisjonsnettet vil antall egendrevne postkontorer bli betydelig redusert. Posten anslår at det i omtrent halvparten av landets kommuner ikke vil være egendrevne postkontorer, men Post i Butikk og/eller offentlige servicekontor. Omleggingen vil ikke innebære noen endringer i forhåndsstemmegivningen ved de gjenværende egendrevne postkontorene (Posthandel), til landpostbud og på institusjon der Posten har besluttet å motta forhåndsstemmer. Posten er meget interessert i å videreføre samarbeidet med staten om utføring av forhåndsstemmegivningen. Posten har derfor tilbudt staten å gjøre poststedene Post i Butikk tilgjengelige for forhåndsstemmegivning, slik at forhåndsstemmegivning fortsatt vil kunne gjennomføres ved minst ett stasjonært sted i alle landets kommuner. Ved inngåelse av avtaler med butikkjeder og andre samarbeidspartnere vil Posten sikre seg plass for stemmegivning på de aktuelle stedene. I valgperioden vil det bli dekket opp med egne stemmemottakere oppnevnt av Posten ved slike steder.

Som det går frem av kapittel 5, tar Posten sikte på å implementere omleggingen i løpet av 2001. Antall Post i Butikk vil derfor øke betraktelig allerede innen stortingsvalget 2001, samtidig som antall postkontorer reduseres tilsvarende. Regjeringen ser det som viktig å sikre at det ved stortingsvalget og sametingsvalget 2001 kan gjennomføres forhåndsstemmegivning i alle kommuner. Kommunal- og regionaldepartementet har vurdert det slik at dette vil kreve en endring av valgloven. Kommunal- og regionaldepartementet vil derfor i en egen odelstingsproposisjon fremme forslag om nødvendige lovendringer. Det tas sikte på å fremme denne proposisjonen så tidlig som mulig i høstsesjonen 2000. I og med at det foreligger et utvalg (Valglovutvalget) som skal legge frem innstilling til ny valglov i løpet av 2000, vil det i denne omgang ikke bli vurdert å legge ansvaret for å ta i mot forhåndsstemmer til andre organer. Lovforslaget vil derfor bygge på at det fortsatt skal være ansatte i Posten som skal fungere som stemmemottakere og at det må legges opp til ordninger som gjør at sikkerheten og de formelle rammene rundt stemmegivningen er like forsvarlige som ved stemmegivning på postkontor. Det er på det nåværende tidspunkt for tidlig å fastslå i detalj hvor forhåndsstemmegivningen skal foregå i kommuner uten poststeder drevet av Posten, men de mest aktuelle alternativene vil være Post i Butikk og eventuelt andre «egnede steder» i kommunene. Kommunal- og regionaldepartementet og Posten vil i tiden frem mot stortingsvalget samarbeide for å finne hensiktsmessige løsninger for gjennomføringen av valget.

4.1.4 Annet

I konsesjonen til Posten er det i tillegg til kravene til tilgjengelighet til tjenestene og omfanget av tjenestetilbudet også fastsatt krav om fremsendingstider for prioritert og uprioritert brevpost og lettgods. Videre er det bl.a. stilt krav til utleveringshyppighet og utleveringssted (grønne postkasser). Samferdselsdepartementet forutsetter at omleggingen av ekspedisjonsnettet ikke i seg selv medfører behov for endringer i de fastsatte fremsendingstider og innleveringsfrister for brevpost og lettgods og i kravene til utlevering av post. Kravene i konsesjonen skal også på dette punkt oppfylles etter omleggingen.

I forbindelse med nedlegginger av postkontorer oppstår ofte spørsmålet om bibehold av postnummeret. Posten har opplyst at det kan bli behov for justeringer enkelte steder som følge av omleggingen. Dette har ikke i seg selv sammenheng med overgangen fra egendrevne postkontorer til kontraktsdrift, men at omleggingen enkelte steder kan medføre et behov for justeringer av sorteringsrutinene. Der endringer blir aktuelt, vil Posten ta dette opp med den berørte kommunen. Samferdselsdepartementet legger til grunn at det i denne forbindelse utvises forsiktighet fra Postens side mht. å endre postnummer der det er stor lokal motstand mot dette. Dersom endringer blir aktuelle, legges det til grunn at berørte parter blir orientert om dette i god tid før endringer gjennomføres.

4.2 Personalmessige konsekvenser

Omleggingen av ekspedisjonsnettet vil få store konsekvenser med hensyn til omstilling av personell. Antall årsverk som berøres av omleggingen er foreløpig beregnet til ca. 2500, eller ca. 3000 personer. Antallet er imidlertid usikkert, og avhenger bl.a. av hvor mange Posthandel som blir etablert og i hvilket omfang kommunene/staten benytter seg av Postens tilbud vedrørende offentlige servicekontorer. Det pågår for tiden avklaringer med personalorganisasjonene rundt ulike spørsmål knyttet til omleggingen av ekspedisjonsnettet.

Til tross for at det er gjennomført betydelige omorganiseringer i selskapet og mange av de ansatte i forbindelse med disse har fått status som overtallige, har bemanningen i Posten holdt seg relativt stabil. I stor grad har det lykkes å skaffe overtallige annet arbeid i selskapet. Det har imidlertid skjedd en viss forskyvning av arbeidsstokken mot mer sentrale områder. I en viss grad vil det fortsatt være mulig å finne alternativt arbeid i Posten til de som blir overtallige som følge av den planlagte omleggingen av ekspedisjonsnettet. En målsetning med omleggingen er imidlertid også å redusere de høye personalkostandene selskapet har i dag, og en betydelig bemanningsreduksjon må derfor forventes.

I tillegg til ekspedisjonsnettsaken pågår det flere andre prosesser i Posten som vil medføre personalmessige konsekvenser i årene fremover, herunder innen administrasjon og ledelse, lokalomdeling, transport og sortering. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til disse sakene i nødvendig utstrekning i forbindelse med stortingsmeldingen om Postens virksomhet som blir lagt frem i høstsesjonen 2000.

Omorganiseringene innebærer at Posten må bygge opp et omfattende omstillingsapparat. Det er mot en slik bakgrunn Posten har vedtatt å etablere en sentral omstillingsenhet som skal være en støtte for linjen i arbeidet med nedbemanning og bidra til administrering og samordning av ulike virkemidler. Omstillingsenheten skal også spille en rolle i forhold til administrering av tiltak for arbeidstakere som berøres av omstilling uten å bli overtallige. I tillegg vil det bli etablert regionale omstillingsenheter som skal bistå linjeledelsen ved endringsprosesser og bemanningstilpassinger.

Det er ført drøftelser om ulike tiltak for personer som berøres av omstilling. Det er enighet mellom Posten og personalorganisasjonene om en virkemiddelpakke for ansatte som kommer i en omstillingssituasjon. Denne vil bl.a. komme til anvendelse i forhold til ansatte som blir overtallige i forbindelse med omleggingen av ekspedisjonsnettet. Virkemiddelpakken skal administreres fra omstillingsenheten på konsernnivå. Avtalen trådte i kraft 1.04.2000, og tidligere avtaler vedrørende omstilling i Posten opphørte fra dette tidspunktet. Arbeidstakere som er tilstått ytelser etter tidligere avtaler opprettholder imidlertid disse som avtalt. Gjennom en sentralt utformet omstillingspolitikk og den felles virkemiddelpakken for hele konsernet, ønsker Posten å håndtere personer som berøres av omstilling på en måte som ivaretar de ansattes motivasjon og innsatsvilje under omstillinger samtidig som overtallige skal få en ryddig behandling.

Det er utarbeidet tiltak for ansatte som berøres av omstillingene uten å bli direkte overtallige. Dette er i hovedsak på områder som kompetanseutvikling, motiveringstiltak og omskoleringstiltak. Det er også utarbeidet tiltak for personer som vil måtte slutte i bedriften. Det er her snakk om bistand i forbindelse med å finne ny jobb, sluttvederlag og pensjonsstimuleringstiltak.

Av de aktuelle virkemidlene nevnes tre hovedområder:

1. Kollektive personalrelaterte ordninger. Det vil bli etablert en del generelle støttetiltak knyttet til mobilitet og fratreden.

2. Ordninger for kompetansehevingstiltak. Konsernet driver omstillingsarbeid på kompetanseområdet. For å støtte opp under dette konsernarbeidet, vil det bli iverksatt en rekke tiltak som retter seg både mot de enkelte arbeidstakere og eksterne utdanningsmiljøer.

3. Individuelle virkemidler. Ved bemanningstilpassing skal den enkelte arbeidstaker primært gis et tilbud om en «passende stilling». Dersom det ikke er mulig å finne passende stilling, er det forhandlet frem en rekke andre individuelle virkemidler. Av slike virkemidler kan nevnes; omplassering i Posten, mobilitetsstøtte ved omplassering, kompetansetiltak, omskolering i Posten, samt ulike økonomiske virkemidler for frivillig fratreden.

Gjennom omstillingsavtalen anser Posten mulighetene som gode for å kunne kompensere deler av den ventede overtalligheten ved å legge forholdene til rette for at ansatte i områder hvor trafikken reduseres, skal kunne overføres til områder i vekst. Ulike virkemidler og intern omstilling vil kunne redusere det totale antallet ansatte som må ut av Posten. Hvor mange som vil kunne tilbys alternativ jobb enten direkte eller som følge av omskolering/kompetanseheving, er det ifølge Posten vanskelig å si noe konkret om foreløpig.

Antall personer som vil måtte sies opp av Posten vil kunne bli høyt. Prosessene i Posten har ennå ikke kommet så langt at det er mulig å angi hvor mange som evt. vil måtte sies opp. De ansatte som sies opp vil med hjemmel i postselskapsloven § 63, jf. tjenestemannsloven § 13, ha fortrinnsrett til ny stilling i staten. Dersom det ikke er mulig å rekruttere disse arbeidstakerne til statlige eller private stillinger, vil de ha krav på ventelønn med hjemmel i samme særlov.

De personalmessige konsekvensene av omleggingen av ekspedisjonsnettet vil i særlig grad berøre små kommuner i distriktene, der alternativ sysselsetting er liten. Perifere og spredtbygde kommuner vil rammes sterkere enn sentralt beliggende kommuner. I mer sentrale strøk antas det generelle arbeidsmarkedet å kunne fange opp overtallige fra Posten. Etablering av offentlige servicekontorer, desentralisering av statlige oppgaver og eventuelt interkommunalt samarbeid vil kunne bidra til å skape nye arbeidsplasser i distriktene. Som det fremgår i kapittel 3.4, er det en målsetting at det etableres offentlige servicekontorer i flest mulig kommuner, og Regjeringen vil vurdere om det kan være aktuelt med økonomisk eller annen bistand til kommuner/statlige etater ved etablering av slike kontorer.

4.3 Økonomiske/administrative konsekvenser

Etter foreløpige beregninger foretatt i Posten vil omleggingen av ekspedisjonsnettet medføre en frigjort netto kontantstrøm i år 2005 på 1-1,5 mrd. kroner, eksklusive effekten av statlig kjøp. Kostnadsreduksjonene knytter seg vesentlig til Post i butikk, samt effektivisering av gjenværende nett. Det er imidlertid knyttet betydelig usikkerhet til de økonomiske beregningene, bl.a. fordi den endelige sammensetningen av ekspedisjonsnettet ennå ikke er avklart. Det vil særlig ha betydning hvor mange postkontorer og ansatte som blir overtatt til bruk ved offentlige servicekontorer.

Den nye strategien vil kreve en investeringsramme på ca. 800 mill. kroner, samt ca. 400-600 mill. kroner i personalomstilling og ca. 200 mill. kroner i avvikling av infrastruktur (foreløpige estimater). Investeringsrammen fordeler seg slik:

• Posthandel ca. 450 mill. kroner

• Post i Butikk ca. 100 mill. kroner

• IT ca. 250 mill. kroner

Ca. 200 mill. kroner i IT-investeringer vil måtte gjennomføres uavhengig av den nye strategien.

Investerings- og omstillingskostnadene vil bli finansiert av Posten selv. Samferdselsdepartementet vurderer imidlertid til enhver tid størrelsen på selskapets egenkapital i forhold til virksomheten i selskapet.

Omleggingen av ekspedisjonsnettet vil få innvirkning på behovet for statlig kjøp av posttjenester. Kostnadene til ulike tiltak for å gjennomføre omleggingen vil være størst i begynnelsen. Endringene ventes ikke å gi vesentlig virkning på behovet for statlig kjøp det første året. Deretter vil det bli en gradvis utvikling som fører til en betydelig kostnadsreduksjon, slik at behovet for statlig kjøp av posttjenester vil bli vesentlig lavere i de kommende årene. Dette vil bl.a. avhenge av omfanget av de ulike tiltakene, hvor mange Post i Butikk/offentlige servicekontorer som blir resultatet osv. De konkrete bevilgningsforslagene vil departementet komme tilbake til i budsjettproposisjonene for de enkelte år.

Omleggingen vil kunne medføre økte ventelønnskostnader. Omfanget av dette er imidlertid meget usikkert. I tillegg vil som tidligere nevnt Regjeringen vurdere om det kan være aktuelt med økonomisk eller annen bistand til kommuner/statlige etater som er interessert i etablering av offentlige servicekontorer. Regjeringen vil komme tilbake til dette.

4.4 Avtalen med DnB/Postbanken

4.4.1 Innledning

Etter postselskapsloven (lov 22. november 1996 nr. 65) § 4a første ledd skal Posten inngå en avtale med finansinstitusjon hvor denne gis enerett og pålegges plikt til å tilby grunnleggende banktjenester gjennom hele selskapets ekspedisjonsnett. Bakgrunn for bestemmelsen er ønsket om å sikre tilbudet av grunnleggende banktjenester i hele landet, jf. bl.a. Ot.prp. nr. 53 (1998-99) Om lov om omdanning av Postbanken BA til aksjeselskap kapittel 3.6.

Posten Norge BA og DnB ASA, representert ved Postbanken, har i dag en avtale om distribusjon av finansielle tjenester gjennom Postens nett. Samarbeidet gjelder både utvikling og salg av finansielle produkter og tjenester samt drift og forvaltning av IT-systemer og -infrastruktur. Avtalen baserer seg på et utstrakt samarbeid om kundebetjening, kundepleie og salg og markedsføring av finansielle produkter og tjenester, herunder distribusjon av finansielle grunntjenester (åpning av postbankkonti, innskudd og uttak på slike konti samt giro inn- og utbetaling).

Eksisterende avtaleperiode gjelder frem til 1. mai 2002. Partene har til hensikt å videreføre en avtale basert på gjensidig eksklusivitet. Endelig avtale mellom Posten og DnB/Postbanken skal inngås innen utgangen av 1. halvår 2000. Dersom det ikke skulle lykkes å komme frem til enighet med DnB/Postbanken om en langsiktig avtale om distribusjon av finansielle tjenester, vil Posten søke å inngå en avtale med en annen finansinstitusjon slik at tilbudet av finansielle tjenester (inkl. grunnleggende banktjenester) gjennom postnettet kan sikres også etter 1. mai 2002.

4.4.2 Mulige konsekvenser ved restrukturering av ekspedisjonsnettet

Posten og Postbanken ønsker som nevnt å videreutvikle sitt samarbeid innenfor rammen av et restrukturert ekspedisjonsnett.

Restruktureringen vil ifølge Posten innebære en styrking av tilbudet til kundene gjennom:

• Økt produktsortiment

• Posthandel etableres med fokus på å tilfredsstille kundenes økte krav til rådgivningskompetanse og vil betjenes av høyt kompetente medarbeidere

• Produktsortimentet i Posthandel vil utvides til også å inkludere et bredt spekter av skade- og livsforsikringsprodukter samt nye spareprodukter

• Økt tilgjengelighet

Post i Butikk og offentlige servicekontorer vil som et minimum tilby et basissortiment av finansielle produkter og tjenester (grunntjenester). Det er partenes intensjon å tilby tilleggstjenester ut over grunntjenester også i Post i Butikk og offentlige servicekontorer.

Gjennom den økte tilgjengeligheten som det legges til rette for gjennom restruktureringen av postnettet, og kundenes valgmuligheter for alternative betjeningsformer, vil tilgjengeligheten for kundene til finansielle grunntjenester bli styrket.

Åpningstidene i Posthandel og Post i Butikk vil tilpasses kundenes behov og preferanser. Dette vil innebære mer fleksible åpningstider for kundene.

Landpostbudene vil som i dag tilby finansielle tjenester i de områdene som ikke er dekket gjennom Posthandel, Post i Butikk eller offentlige servicekontorer.

Posten har svært gode erfaringer med å tilby rådgivningstjenester m.v. for Postbanken. Slik rådgivning gis i dag spesielt ved postsentrene.

Det er nedsatt en felles prosjektgruppe for Posten og Postbanken med sikte på å videreutvikle distribusjonsløsninger som er tilpasset det nye ekspedisjonsnettet.