2 Satsing på kriminalomsorgen under regjeringen Stoltenberg II

Regjeringen har i perioden 2006–2008 styrket kriminalomsorgen betydelig for å avvikle soningskøen og videreutvikle kvaliteten i straffegjennomføringen. Gjennom disse tiltakene er det skapt et godt fundament for reformer.

Total budsjettøkning

Budsjettet er i perioden 2006–2008 styrket med om lag 1,1 milliard kroner som har tilknytning til kriminalomsorgen. Beløpet omfatter kapasitetsutvidelser, styrking av driftsbudsjettet, bemanningsøkning og styrking av innholdet i soningen.

Soningskøen er redusert

Regjeringen presenterte i mai 2006 en plan for tiltak mot soningskøen og for bedre innhold i soningen. Planen inneholder flere ulike tiltak, både midlertidige og permanente, for å øke kapasiteten og kvaliteten i straffegjennomføringen. Pr. 30. juni 2006 utgjorde soningskøen for ubetinget fengselsstraff 2791 dommer, for samfunnsstraff 306 dommer og for bøtesoning 2665 dommer. Status pr. 30. mai 2008 var for ubetinget fengselsstraff 842 dommer, for samfunnsstraff 83 dommer og for bøtesoning 1816 dommer. Dette viser at planen og tiltakene har hatt effekt og at man er på riktig vei i forhold til regjeringens mål om å avvikle soningskøen.

Kapasitetsutvidelser

I perioden 2006–2008 er det bygget eller under arbeid til sammen 398 nye fengselsplasser, derav 78 plasser med høyt sikkerhetsnivå og 320 plasser med lavere sikkerhetsnivå. Videre har Regjeringen sikret framdriften i byggingen av Halden fengsel. Halden fengsel vil få 251 fengselsplasser (227 med høyt sikkerhetsnivå og 24 med lavere sikkerhetsnivå), og er planlagt ferdig våren 2010. Halden fengsel blir et moderne fengsel der straffegjennomføringen skal tilpasses individuelt og være preget av målrettet samarbeid mellom tilsatte og innsatte. Bygningene blir utformet for å gi de innsatte et best mulig aktivitetstilbud. Det bygges også besøksleilighet slik at innsatte får god mulighet til å ha kontakt med barn og familie.

Styrket bemanning ved friomsorgskontorene

Bevilgningen til friomsorgskontorene ble fra budsjettåret 2007 økt med 15 millioner kroner. Målet med denne satsingen har vært å redusere køen av samfunnsstraffdommer og forhindre at det bygger seg opp ytterligere kø på samfunnsstraff. Det har blitt opprettet flere nye stillinger ved friomsorgskontorene som følge av styrkingen.

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll

Regjeringen har fått Stortingets tilslutning til en prøveordning med elektronisk kontroll som straffegjennomføringsform. Ordningen forankres i straffegjennomføringsloven § 16. Elektronisk kontroll innebærer at innsatte kan overføres til straffegjennomføring med elektronisk kontroll når de har fire måneder igjen til forventet prøveløslatelse. Videre vil dommer opp til fire måneder i sin helhet kunne gjennomføres med elektronisk kontroll. Ordningen iverksettes i 2008 og forventes å tilsvare 130 plasser i de seks prøvefylkene.

Raskere overføring til hjemlandet for utenlandske innsatte

Det er et mål at utenlandske innsatte raskere kan overføres til fortsatt soning i hjemlandet. Kriminalomsorgen har intensivert arbeidet med soningsoverføring innenfor gjeldende regelverk. Dette gjelder særlig bruken av tvangsmessig overføring i medhold av tilleggsprotokollen til den europeiske overføringskonvensjonen. I 2007 ble det overført totalt 26 domfelte til soning i hjemlandet. Disse hadde en gjenstående soningstid på 11 850 fengselsdøgn. Dette tilsvarer om lag 33 fengselsplasser fullt belagt i ett år.

Endringer i straffegjennomføringsloven

Det er vedtatt flere lovendringer som sammen med andre tiltak skal bidra til å avvikle soningskøen og sikre at den ikke øker på nytt:

• Straffbart å ikke møte til soningStortinget har vedtatt at det skal være straffbart å ikke møte til soning etter innkalling. Tiltaket gjør det enklere for fengslene å planlegge kapasitetsutnyttelsen, og politiet slipper å bruke ressurser på å pågripe domfelte som i utgangspunktet skal møte frivillig. Lovendringen trådte i kraft 1. november 2007.

• Straffegjennomføring utenfor fengselStraffegjennomføringsloven § 16 åpner for at kriminalomsorgen kan overføre domfelte til fortsatt straffegjennomføring utenfor fengsel med særlige vilkår når halvdelen av straffen er gjennomført. Vilkårene som er satt for slike overføringer, er imidlertid meget strenge, og ordningen benyttes derfor i liten grad. Regjeringen har fått Stortingets tilslutning til justeringer i loven som kan bidra til å øke bruken av overføringer etter § 16. Lovendringen trådte i kraft 1. november 2007.

• Økt bruk av samfunnsstraffReglene for deldom i straffeloven § 28 a er endret for å øke domstolenes mulighet for å kombinere ubetinget fengselsstraff med samfunnsstraff. Lovendringen trådte i kraft 1. november 2007.

• Program mot ruspåvirket kjøringOrdningen med promilleprogram blir permanent og utvides til å gjelde personer som er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven § 31, jf. § 22 første ledd og som har problemer med alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Lovendringen har ikke trådt i kraft ennå.

Tiltak overfor unge lovbrytere

Regjeringen ønsker å bedre forholdene for yngre lovbrytere. Det er oppnevnt et offentlig utvalg som skal se på reaksjoner og tiltak for ungdom mellom 15 og 18 år som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Oppnevningen er et av tiltakene omtalt i regjeringens stortingsmelding om alternative reaksjoner overfor unge lovbrytere som ble framlagt høsten 2007. Utvalget avgir sin utredning høsten 2008.

Økt opptak ved fengselsutdanningen

For å sikre kriminalomsorgen tilgang til fengselsfaglig arbeidskraft, har regjeringen styrket utdanningen av fengselsbetjenter. I 2007 økte opptaket ved Kriminalomsorgens utdanningssenter fra 150 til 200 aspiranter. I 2008 er det lagt opp til et opptak med totalt 250 aspiranter. To klasser vil gjennomføre utdanningen ved henholdsvis Åna og Ravneberget fengsler. I tillegg vil det bli gjennomført et desentralisert opplegg ved Tromsø og Vadsø fengsel med 15 aspiranter.

Kilde: KRUS

Innholdet i straffegjennomføringen er styrket

Alle som gjennomfører fengselsstraff i Norge, skal tilbake til et liv ute i samfunnet, og innholdet i soningen skal legge til rette for dette. Bevilgningene til opplæring, bibliotek, fengselsprestetjenester og helsetjenester for innsatte er siden regjeringsskiftet i 2005 økt med om lag 80 millioner kroner. I tillegg er det bevilget 1 million til kulturtiltak i kriminalomsorgen over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008. God opplæring er et viktig virkemiddel for å mestre livet etter soning. I løpet av 2007 ble det, som følge av regjeringens satsing på utdanning for innsatte, etablert undervisningstilbud i alle landets fengsler hvor dette er hensiktsmessig.

I 2006 og 2007 ble det etablert opplæringstilbud i følgende fengsler:

• Bjørgvin fengsel

• Bruvoll fengsel

• Indre Østfold fengsel, avd. Eidsberg og avd. Trøgstad

• Hof fengsel

• Ilseng fengsel

• Kragerø fengsel

• Mosjøen fengsel

• Ravneberget fengsel

• Sandefjord fengsel

• Sandeid fengsel

• Ullersmo fengsel, avdeling Kroksrud

• Verdal fengsel

• Vestoppland fengsel, avd. Vestre Slidre

• Vik fengsel

Nytt opplæringssenter ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt ble offisielt åpnet i september 2007.

Bibliotek i fengsel

Å lese er en viktig del av hverdagen i fengsel. Derfor skal så mange innsatte som mulig ha tilgang til bibliotektjenester. Fra 2006 til og med 2008 har bibliotekvirksomheten blitt utvidet med totalt 16 fengsler. Ved utgangen av 2008 har 31 fengsler et tilbud om bibliotektjenester til innsatte, slik at opp mot 90 % av alle innsatte nå kan låne bøker og tidsskrifter.

Innsatte foreldre får mer kvalitetstid med egne barn

I løpet av et år opplever om lag 4 000 barn at mor eller far blir fengslet. Dette kan få alvorlige konsekvenser for livssituasjonen og utviklingen til et barn, både i form av skam, sorg, utrygghet, angst, savn, risiko for mobbing og foreldrekonflikter. For at innsatte foreldre skal få mer kvalitetstid sammen med egne barn, er tilskuddet til Foreningen for fangers pårørende, etter budsjettforlik med KrF, økt med 1 million kroner i 2008 til tiltak for fangers barn.

Selv om innsatte i dag kan opprettholde kontakten med sine nærmeste ved telefonering, postsendinger, ordinære besøk og utganger fra fengselet, kan besøk under betryggende forhold i en tilpasset besøksleilighet være et bidrag til å gi barn et innholdsmessig bedre besøk og økt samvær med mor eller far som er under straffegjennomføring. I fengsel der det finnes særskilt besøksleilighet, kan innsatte motta besøk fra egne barn. Det er etablert besøksleiligheter med mulighet for overnattingsbesøk ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt, Trondheim fengsel, avdeling Leira og Ringerike fengsel. Det skal bygges besøksleilighet ved Halden fengsel.

Økt bruk av soning i institusjon

Regjeringen ønsker å øke bruken av straffegjennomføring i institusjoner. Straffegjennomføringsloven åpner for at innsatte med blant annet rusmiddelproblemer, lettere psykiske problemer, atferdsforstyrrelser og tilpasningsproblemer kan sone i institusjoner som ikke hører inn under kriminalomsorgen. I budsjettet for 2008 økte regjeringen antall overføringer til soning i behandlingsinstitusjon. Det er bevilget 1 million kroner til behandlingsplasser for innsatte ved Tyrilistiftelsen Frankmotunet i Folldal, primært for kvinner. I forbindelse med Stortingets behandling av budsjettet for 2008, ble Helse- og omsorgsdepartementets budsjett styrket med 8 millioner kroner slik at Stifinner’n, som er et samarbeid mellom Oslo fengsel og Tyrilistiftelsen, kan utvides og utvikles.

Prøveordningen med narkotikaprogram med domstolskontroll

Regjeringen har igangsatt en prøveordning i Oslo og Bergen som innebærer at enkelte rusmisbrukere dømmes til å gjennomgå et rehabiliteringsprogram som en alternativ straffereaksjon.

Tiltak for rusavhengige domfelte

Det er etablert tre rusmestringsenheter for innsatte med rusmiddelproblemer. Hensikten med enhetene er å styrke det tverrfaglige samarbeidet i forbindelse med rehabilitering av innsatte. Enhetene ligger i Bodø fengsel, Stavanger fengsel og Ravneberget fengsel.

Tiltak for reintegrering av tidligere innsatte i samfunnet

De såkalte KrAmi-prosjektene i Sverige har vist positive resultater når det gjelder tilbakefall til ny kriminalitet. Hovedstrategien i prosjektene er å iverksette et tett samarbeid mellom fengslene, sosiale myndigheter og arbeidsformidlingen. Det er et mål å få den løslatte inn i fast arbeid eller utdanning, og resultatene fra Sverige viser seg å være gode. Regjeringen har i 2008 etablert et slikt prosjekt i Årdal i Sogn, og et prosjekt i Rogaland er under etablering.

Tilskudd til frivillige organisasjoner

Tilskuddet til Way Back, som bistår løslatte, Kirkens sosialtjeneste og Foreningen for fangers pårørende er styrket.

Styrking av vedlikeholdet og forvaltningen av fengselsbyggene

Kriminalomsorgen har et betydelig vedlikeholdsetterslep på fengselsbyggene.

Regjeringen legger opp til at fengselseiendommene skal innlemmes i statens husleieordning under Statsbygg fra 2009.

Kriminalomsorgens hovedoppgave er å gjennomføre straff, ikke å drive eiendomsforvaltning. Overføringen skal legge til rette for et godt og verdibevarende vedlikehold, unngå opparbeiding av framtidig vedlikeholdsetterslep og gi en profesjonell eiendomsforvaltning av fengselsbyggene.