1 Innledning

1.1 Forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001)

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2001 etablering av et statlig/privat investeringsselskap med en kapitalbase på 5 mrd. kroner. Statens innskudd ble foreslått til 2,45 mrd. kroner. Formålet med selskapet var å styrke norske kapitalmiljøer, slik at norsk næringsliv i større grad kunne delta offensivt i internasjonale strukturendringer og fusjonsprosesser og derigjennom forbli internasjonalt konkurransedyktige. Forslaget var en videreutvikling av det investeringsselskapet som ble foreslått av regjeringen Jagland i statsbudsjettet for 1998.

1.2 Stortingets vedtak

Den 6. desember 2000 vedtok Stortinget å bevilge 2,45 mrd. kroner til aksjekapital i nytt investeringsselskap i 2001. Samme dag og i tråd med budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) vedtok Stortinget følgende anmodning til regjeringen:

«Stortinget ber Regjeringa legge fram ei sak for Stortinget om korleis staten kan medverke til å styrke tilgangen på risikokapital og eigenkapital i det nyskapande, forskningsbaserte næringslivet. Og vidare korleis staten kan sikre nasjonalt eigarskap og at viktige kompetansemiljø knytt til eigarskap, forskning og utvikling ikkje vert flytta ut. Det skal mellom anna gjerast greie for formålet med eit eller fleire investeringsselskap, lokalisert regionalt og nasjonalt. Selskapa skal være langsiktige investorar, og bidra til å styrke norske kompetansemiljø og kontakten mellom desse. Selskapa skal være kommersielle investorar. Det må og gjerast greie for høve til å utvide verkeområdet for dei eksisterande ordningane og institusjonane.»

Regjeringen har funnet det hensiktsmessig å drøfte spørsmålene knyttet til organisering av investeringsselskap i en egen stortingsmelding. I den nylig framlagte stortingsmeldinga om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) St.meld. nr. 36 (2000-2001) SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv, drøftes flere av de problemstillingene som reises i Stortingets vedtak. Dette gjelder spesielt tilgangen på kapital i det nyskapende, forskningsbaserte næringslivet og virkeområdet for eksisterende ordninger og institusjoner.

I stortingsmeldinga om SND er det fremsatt forslag som vil styrke fondets evne til å nå målet om å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet. Det legges opp til at SND skal arbeide for økt innovasjonsevne og høyere kompetansenivå blant små og mellomstore bedrifter. Videre skal SNDs rolle som utviklingsaktør og inngangsport for næringslivet styrkes.

1.3 Arbeidet med meldinga

Nærings- og handelsdepartementet har i forbindelse med arbeidet med denne stortingsmeldinga hatt en rekke møter med forskjellige aktører og mottatt skriftlige innspill fra disse og andre. Det har vært spesielt viktig for departementet å få en markedstest av ulike modeller. I denne sammenheng har møtene med private investorer, venturekapitalfond, institusjonelle investorer og tilretteleggere vært viktige. Departementet har videre hatt møter med flere representanter for FoU-miljøer, forskningsparker, kommuner og fylkeskommuner samt virkemiddelapparatet. Samlet har denne kontakten med viktige aktører, med ulik tilknytning til egenkapitalmarkedet, gitt nyttige innspill, som er lagt til grunn for det forslaget som fremmes i denne meldinga.

1.4 Sammendrag

Etter forslag fra regjeringen bevilget Stortinget 2,45 mrd. kroner til et statlig/privat investeringsselskap på inneværende års budsjett. Samtidig vedtok Stortinget en anmodning til regjeringen om å legge fram en sak for Stortinget om bl.a. organisering av investeringsselskap.

Norsk økonomi har flere sterke næringsklynger og FoU-miljøer med potensial til å møte verdiskapingsutfordringen. Det er et mål for regjeringen at det nye investeringsselskapet skal bidra til å utløse de mulighetene som ligger i de ulike bransjene, og i den sammenheng utnytter den kunnskapen som finnes i private og offentlige FoU-miljøer.

Egenkapitalandelen i norske selskaper er gjennomgående lav og såkorn- og venturemarkedet er relativt svakt utviklet i forhold til andre europeiske land. Det er først og fremst innenfor disse markedene det er behov for å styrke forvalter- og eiermiljøene. I tillegg kan det være behov for statlig medvirkning til å etablere fond innenfor den delen av egenkapitalmarkedet som kalles private equity (PE). 1

Det finnes ingen rendyrkede PE-fond i Norge, i motsetning til for eksempel Sverige som har flere, store fond.

For å ivareta statens interesser bør det opprettes et rent statlig investeringsselskap underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Dette investeringsselskapet får i oppdrag å skyte inn midler i flere investeringsfond, hvor de private minimum har 51 pst. av aksjekapitalen, og deretter være representert i de respektive styrene. Det er viktig at det statlige investeringsselskapet får et styre og en administrasjon med solid kommersiell kompetanse. Det statlige investeringsselskapet får i oppdrag å forvalte bevilgningen på 2,45 mrd. kroner etter retningslinjer fra departementet. Retningslinjene vil inneholde krav om avkastning på statens kapital, utbytte og nærmere spesifikasjon av formålet med bevilgningen (investeringsfase, bransje).

Investeringsselskapet bør opptre som en profesjonell eier, med et klart krav til avkastning på de statlige innskuddene og krav om at formålene med de respektive fondene etterleves. Som andre eiere skal investeringsselskapet være representert i styrene. Den industrielle og kommersielle kompetansen i styrene vil først og fremst bli ivaretatt av de private eierene. Investeringsselskapets bidrag i styrearbeidet i de enkelte fondene vil hovedsakelig være knyttet til nettverk inn mot FoU-miljøer.

Statens avkastningskrav til investeringsselskapet bør være det samme som en privat aktør ville stilt. Utbytte bør ikke tas ut de første årene og bør deretter avhenge av om staten ser behov for at investeringsselskapet skal bygge opp sin kapitalbase eller ei. Nærings- og handelsdepartementet bør ikke ha noen styringsrett i selskapets enkelte investeringer.

Det legges opp til fleksibilitet når det gjelder fondenes investeringsfaser, bransjefokus, størrelse og selskapsstruktur. Sammenlignet med andre europeiske land er markedsgrunnlaget i Norge for bransjevise investeringsfond relativt lite. Dette innebærer at en må legge opp til at de ulike fondene kan finansiere prosjekter i hele landet og at eierne må samles ut fra sin kompetanse og nettverk på området. I forbindelse med bedrifters behov for internasjonale allianser innenfor bl.a. FoU, produksjon og markeder bør det være adgang for fondene til å investere utenlands.

Ulike regioner har ulik tyngde innenfor de forskjellige bransjene/klyngene, slik at den næringsaktiviteten som skapes av fondene vil ha ulik regional betydning. Fondenes lokalisering vil først og fremst bli bestemt av hvor initiativene blir tatt og mulighetene for å knytte fondene opp til gode forvalter- og FoU-miljøer. Det vil i denne sammenheng bli lagt vekt på å styrke eksisterende regionale forvaltermiljøer.