3 Eierkapital i en ny tid

Et godt fungerende egenkapitalmarked er viktig for verdiskapingen i næringslivet. I tiden framover vil egenkapital som finansieringsform kunne få økt betydning. Dette er i hovedsak knyttet til sterke internasjonaliseringsprosesser og at kompetanse stadig blir en viktigere konkurranseparameter.

Internasjonaliseringen foregår både på nordisk, europeisk og globalt plan. Mange bransjer gjennomgår omfattende restruktureringsprosesser, hvor kjennetegnene er fusjoner og oppkjøp på den ene siden og fokus rundt kjernevirksomheter på den andre. Aktørene på denne arenaen er gjennomgående store. Når det gjelder forretningsprofil finner en både industrielle og finansielle aktører.

Det er viktig for norsk næringsliv å kunne ta del i disse prosessene. Dette for å ha innflytelse over lokalisering av virksomheter og for å videreutvikle norske kompetansefortrinn. I denne sammenheng blir trolig plassering av hovedkontor stadig viktigere, fordi beslutninger, ressurser og kompetanse har en tendens til å bli sentralisert. Videre er vi avhengige av sterke kapitalmiljøer som tenker strategisk og langsiktig og som i tillegg til kapital tilfører kompetanse, teknologi, markedskanaler og nettverk. Her har Norge en spesiell utfordring knyttet til at vi er et lite land med en relativt jevn formuesfordeling.

Kompetanseøkonomien innebærer en endring av forholdet mellom human- og realkapital. Økt andel humankapital gjør at tradisjonell pantesikkerhet reduseres, noe som i sin tur slår ut i høyere pris ved lånefinansiering. Spesielt nystartede bedrifter vil ha vanskelig med å betjene lån med høy rente. For denne type virksomhet kan egenkapital være en mer egnet finansieringsform.

Egenkapitalandelen i norske bedrifter er gjennomgående lav og såkorn- og venturemarkedet er relativt svakt utviklet i forhold til andre europeiske land. Dette gjør oss sårbare, spesielt i nedgangstider hvor investorer erfaringsmessig har lett for å flytte kapitalen over i mer sikre og likvide plasseringer.

Eksistensen av et likvid annenhåndsmarked er avgjørende for at aksjemarkedet skal kunne utføre sine samfunnsøkonomiske funksjoner på en tilfredsstillende måte. Lite likvide aksjer vil direkte redusere interessen for å delta i kapitalutvidelser. Dessuten vil et illikvid annenhåndsmarked også føre til at selskapenes mulighet til å holde tilbake overskudd og drive langsiktig reduseres. Dette fordi aksjonærer, som ikke lett kan omsette sine aksjer, i større grad vil realisere avkastning ved å kreve høyere utbytte enn de ellers ville gjort.

Det statlige engasjementet innenfor egenkapitalmarkedene bør fokuseres på områder der de private aktørene ikke i tilstrekkelig grad tilfører næringslivet risikovillig, langsiktig kapital og/eller nødvendig kompetanse og nettverk. Tradisjonelt har slik markedssvikt blitt kompensert med statlig kapitaltilførsel. Dette vil det fortsatt være behov for, selv om fokus framover i større grad bør være på kapitalens tilleggstjenester, som for eksempel tilførsel av relevant teknologisk, administrativ og markedsmessig kompetanse og nettverk.