2 Forbrukerapparatet i andre land

2.1 Danmark

I Danmark hører forbrukerapparatet under Erhvervsministeriet.

2.1.1 Forbrugerstyrelsen

Forbrugerstyrelsen er organisert som en statlig styrelse (jf. norsk direktorat) under Erhvervsministeriet på linje med fem andre styrelser under ministeriet.

Styrelsens oppgave er å gjennomføre og koordinere de av regjeringens aktiviteter innenfor forbrukerområdet som hører inn under Erhvervsministeriet. En ikke ubetydelig del av forbrukeraktivitetene hører imidlertid inn under andre departementer, bl.a. Sunnheds-, Justits-, Energi- og Miljømininsteriene.

Styrelsen stiller også sekretariat til rådighet for:

• Statens Husholdningsråd

• Forbrugerklagenævnet

• Forbrugerombudsmanden

Erhvervsministeriets hovedmålsettinger med Forbrugerstyrelsen er:

• å bidra til at forbrukerne kan anvende sine ressurser i form av disponibel inntekt og tid ut fra et samfunns- og husholdningsøkonomisk synspunkt

• å medvirke til å opprettholde et høyt nivå på forbrukerbeskyttelsen hva angår kvalitet, sikkerhet og sunnhet samt økonomiske og juridiske rettigheter

Styrelsens forbrukerpolitiske målsettinger relateres til:

• Informasjons- og serviceaktiviteter hvor en bl.a. gir ut «Råd og Resultater»

• Kunnskapsinnhenting

• Samarbeid med næringsliv, myndigheter og organisasjoner

• Opplysningskampanjer

• Tvisteløsnings- og meglingsaktiviteter

Målsettinger og avledede aktiviteter går på tvers av styrelsens organisering i enheter.

Forbrugerstyrelsens direktør er ansvarlig for styrelsens bevilgninger og prioriterer ressursene internt. Prioriteringen foretas under hensyn til ivaretakelsen av de tre organers lovbundne oppgaver.

Forbrugerstyrelsen administrerer produktsikkerhetsloven, reisegarantiloven og prismerkingsloven. Forbrugerstyrelsen administerer videre oppfølgning og gjennomføring av internasjonale beslutninger knyttet til EU, OECD og nordisk samarbeid.

Øvrige forvaltningsoppgaver har primært sin basis i styrelsens status som direktorat under Ervervsministeriet. Dette medfører oppgaver både av teknisk og policymessig karakter.

Forbrugerstyrelsens utgiftsbudsjett for 1995 utgjorde 70,7 millioner DKK.

a) Nærmere om Statens Husholdningsråd

Statens Husholdningsråd er opprettet ved egen lov. Rådet har 18 medlemmer hvorav 12 utpekes av Erhvervsministeren etter forslag fra en rekke organisasjoner og foreninger. 4 medlemmer representerer Undervisningsministeriet (Sunhedsstyrelsen, Levnedsmiddelstyrelsen og Specialkursus i Husholdning ved Århus Universitet) og 2 medlemmer Erhvervsministeriet.

Statens Husholdningsråd «har til formål - i samarbeid med andre institusjoner og organisasjoner - at virke til fremme af husholdningenes ernæringsmæssige, hygieniske, økonomiske og tekniske forhold med henblikk på såvel hjemmenes som samfunnets interesser».

Rådets arbeidsoppgaver som idé- og rådgivende organ er:

• å fange opp problemer som berører forbrukerne i hverdagen

• å sikre forbrukerne produkter av høy standard

• å avgi prinsipielle uttalelser og representere rådet i nemnder og utvalg

Rådet fastlegger i sin årlige arbeidsplan en lang rekke oppgaver for Forbrugerstyrelsen vedrørende sammenlignende vareprøver, ernæringsopplysninger, spørsmål omkring husholdning og miljø, opplysninger om husholdningsøkonomi m.v.

b) Nærmere om Forbrugerklagenævnet

Forbrugerklagenævnet er opprettet ved egen lov med oppgave å behandle klager fra forbrukerne vedrørende varer eller arbeids- og tjenesteytelser.

Nemnden består av et formannskap (1 formann og 2 nestformenn) som alle er dommere og 41 nærings- og forbrukerrepresentanter. Disse er innstilt av Forbrugerrådet, Statens Husholdningsråd og en rekke bransjeforeninger.

Forbrugerklagenævnets sekretariatsoppgaver ivaretas av Forbrugerstyrelsens juridiske seksjon. Forbrugerklagenævnets viktigste arbeidsoppgaver er behandling av klager på skriftlig grunnlag og telefonisk rettshjelprådgivning.

Forbrugerstyrelsen forbereder som sekretariat klagesakene for nemndens avdelinger. Nemndens avdelinger sammensettes individuelt for hvert møte av en formann og normalt to næringsrepresentanter og to forbrukerrepresentanter.

Forbrugerklagenævnets avgjørelser er ikke rettskraftig og må etterleves frivillig. Det legges likevel vekt på å tilstrebe en rettssikkerhet for partene tilsvarende den en har ved domstolene.

c) Nærmere om Forbrugerombudsmanden

Forbrugerombudsmanden er opprettet ved lov om markedsføring. Forbrugerombudsmanden skal føre tilsyn med at det ikke skjer overtredelser av god markedsføringsskikk. Forbrugerombudsmanden skal på eget initiativ eller på grunnlag av klager eller henvendelser fra andre, sørge for å påvirke de næringsdrivende til å opptre i overensstemmelse med markedsføringsloven. Forbrugerombudsmanden fører også tilsyn med lov om betalingskort.

Forbrugerombudsmanden er en personlig embetsfunksjon uten eget personale og budsjett. Forbrugerstyrelsen fungerer som sekretariat.

Forbrugerombudsmanden utøver en normdannende virksomhet med uttalelser, henstillinger, veiledninger m.v.

Forbrugerombudsmandens avgjørelser etter markedsføringsloven og betalingskortloven kan ikke bringes inn for annen administrativ myndighet. Dersom en er uenig i ombudsmannens vurderinger, må spørsmålet bringes inn for domstolene. Det kan også ombudsmannen gjøre.

2.1.2 Forbrugerrådet

a) Mål og oppgaver

Forbrugerrådet ble opprettet for å sikre forbrukerne et talerør som er uavhengig av offentlige myndigheter og næringsliv. Ulike regjeringer har også anerkjent Forbrugerrådets rolle som forbrukernes uavhengige interesseorganisasjon. Disse har støttet virksomheten for å sikre at politikere og embetsmenn i beslutningsprosessen kan høre forbrukerne på samme måte som næringslivet. Forbrugerrådet er således høringsinstans for offentlige myndigheter m.v., foreninger og andre organisasjoner som ønsker uttalelser i forbindelse med fremtidig lovgivning eller andre tiltak.

Forbrugerrådet er representert i ca. 150 råd, nemnder og utvalg. I flere av disse er Forbrugerrådets deltakelse lovbestemt. Forbrugerrådet har også et bredt internasjonalt engasjement; i første rekke omkring EU-spørsmål, men også gjennom samarbeide med forbrukerorganisasjoner i andre land, både nordisk, europeisk og internasjonalt. Forbrugerrådet driver videre rådgivnings- og opplysningsvirksomhet overfor forbrukerne.

Forbrugerrådet er endelig den naturlige forhandlings- og avtalepart for næringslivet og dets organisasjoner som representant for de danske forbrukere. Bl.a. har Forbrugerrådet sammen med de respektive næringsorganisasjoner opprettet en rekke private ankenemnder som behandler klager vedrørende den gjeldende bransje.

b) Organisering

Forbrugerrådet ble opprettet i 1947 etter initiativ fra en rekke fremtredene kvinner fra land- og byhusmorforeningene. På midten av 60-tallet ble rådet utvidet til også å omfatte ungdoms- og pensjonsforeninger, opplysningsforbund samt lønnstakerorganisasjoner.

Forbrugerrådet består i dag av 24 landsdekkende organisasjoner og 12 lokale forbrukergrupper. Forbrugerrådet arbeider på grunnlag av vedtekter som er vedtatt av Forbrugerrådets høyeste organ, Rådet. Forbrugerrådet er en interesseorganisasjon uavhengig av offentlige myndigheter, næringsliv og politiske partier. Forbrugerrådets formål er gjennom en aktiv forbrukerpolitikk å ivareta forbrukernes interesser.

Det er Forbrugerrådets øverste organ Rådet som fastlegger de forbrukerpolitiske retningslinjer. Rådet består av to representanter fra hver medlemsorganisasjon og en fra en hver tilsluttet lokal forbrukergruppe. Rådet har nå 60 medlemmer.

Rådet velger et forretningsutvalg som er Forbrugerrådets øverste myndighet mellom rådsmøtene. Forretningsutvalget består, foruten av en formann, av en nestformann og en kasserer og 6 øvrige medlemmer.

Sekretariatet utfører det daglige arbeidet på grunnlag av de retningslinjer og beslutninger som er vedtatt i råd og forretningsutvalg. Sekretariatet ledes av en direktør som sammen med to avdelingssjefer utgjør ledergruppen i sekretariatet.

c) Finansiering

Forbrugerrådets inntekter består av tilskudd over statsbudsjettet (ca. 13,5 millioner DKK i 1999, hvilket er en betydelig økning i forhold til tidligere år), salg av tidsskriftet «Tænk» og annet informasjonsmateriale og kontigenter, refusjoner m.v. Forbrugerrådets samlede utgifter var i 1997 på 9,6 millioner DKK.

For ikke å gi noen organisasjoner tyngre posisjoner enn andre, har Forbrugerrådet tilstrebet at alle organisasjoner stort sett skal betale samme kontingent uansett deres økonomiske evne.

2.1.3 Dansk Varefakta Nævn

Dansk Varefakta Nævns formål er å veilede forbrukerne med nøytral, frivillig merking - VAREFAKTA - som utarbeides i samarbeid mellom forbrukere, forhandlere, fabrikanter og forskning.

Dansk Varefakta Nævn er en selveiende institusjon. Sekretariatet tar seg av de daglige oppgaver, kontakten til kunder, forbrukere, myndigheter og andre samarbeidspartnere.

Staten finansierer 0,9 millioner DKK av nemndens samlede utgifter på 4,1 millioner kroner.

2.2 Sverige

2.2.1 Konsumentverket

Fra 1. januar 1999 hører forbrukerområdet i Sverige faglig og administrativt under Finansdepartementet.

a) Mål og oppgaver

Konsumentverkets hovedmål er:

• å gi husholdningene gode muligheter for å utnytte sine økonomiske og andre ressurser effektivt

• å gi forbrukerne en sterk stilling i markedet

• å beskytte forbrukernes helse og sikkerhet

• å medvirke til at det utvikles produksjons- og forbruksmønstre som minsker påkjenningene på miljøet og bidrar til en holdbar langsiktig utvikling

Konsumentverket arbeider spesielt med:

• virkemidler som angår husholdningenes basisforbruk

• støtte til forbrukergrupper som er utsatt økonomisk eller sosialt eller av andre grunner har behov for særskilt støtte

• å fremme forbrukernes interesser i det internasjonale samarbeidet.

Målene følges opp gjennom tiltak og handlinger på områdene husholdning, produktkvalitet, forbrukerrett og kunnskapsformidling. Bl.a. utgir Konsumentverket Råd & Røn. Bladet er Konsumentverkets viktigste kanal for å nå ut til den enkelte forbruker og husholdning.

b) Organisering - tilknytningsform

Konsumentverket er Sveriges sentrale forvaltningsmyndighet for forbrukerspørsmål. Lederen av Konsumentverket er også Konsumentombudsmann (KO).

Verkets styre består av maksimalt ti personer. I styret sitter foruten lederen av Konsumentverket også reprensentanter for forbrukerne, næringslivet og kommunene.

I verket er det et KO-sekretariat. Stedfortredende Konsumentombudsmann er leder for sekretariatet.

Verket er nå inndelt i tre hovedavdelinger:

• Husholdning

• Produktkvalitet

• Kunnskapsformidling

I tillegg er KO-sekretariatet beholdt som en egen enhet. Det finnes også en verksledelse og et verkskanseli.

c) Spesielt om Konsumentombudsmannen

Konsumentombudsmannens ansvarsområde er først og fremst markedsføringsloven og visse andre spesiallover, loven om avtalevilkår i forbrukerforhold og produktsikkerhetsloven. Konsumentombudsmannen har også tilsynsansvar for flere EU-direktiv.

De mest vanlige er saker om utilbørlig markedsføring. Det alt overveiende antall saker avklares på frivillig basis ved at bedriften justerer sin markedsføring.

På markedsføringsområdet har Konsumentverket og Konsumentombudsmannen de sentrale overvåkende og inngripende oppgavene, dvs. en slags påtalemakt, mens de dømmende oppgavene utføres av Marknadsdomstolen (Stockholms Tingsrett er førsteinstans i saker etter markedsføringsloven).

De formelle KO-oppgavene utføres av KO-sekretariatet i Konsumentverket. Sekretariatets oppgave er først og fremst å støtte Konsumentombudsmannen i hans oppgaver ved tilsynet med de forskjellige lovene. Innen Konsumentverket er det dessuten flere fagavdelinger. De fleste av de saker som meldes til Konsumentverket avgjøres av fagavdelingene. KO-sekretariatet samordner hele det forbrukerrettslige arbeidet.

d) Finansiering

Konsumentverkets budsjett var på ca 105 millioner SEK for 1994/95. Virksomheten finansieres dels med tilskudd (76,8 millioner), dels med avgifter, bidrag og salgsinntekter (35 millioner kroner).

2.2.2 Allmenna reklamasjonsnemnden

a) Mål og oppgaver

Reklamasjonsnemndens fremste oppgave er å løse tvister. Nemnden som er en upartisk, statlig instans, skal være et rimelig, enkelt og hurtig, men rettssikkert alternativ til domstolene vedrørende prøving av tvister mellom forbruker og næringsdrivende.

Nemnden skal også støtte den kommunale meglingen i forbrukertvister (konsumenttvister) og informere forbrukere og næringsdrivende om sin praksis. Hensikten er at støtten til den lokale virksomheten skal bidra til at tvister blir løst hurtig og at det skjer lokalt.

Gjennom informasjon og praksis skal en forebygge tvister. Det overordnede målet er å begrense antallet tvister som bringes frem til nemnden og domstolene.

Ved siden av Allmenna reklamasjonsnemnden finnes et antall private nemnder og organ hvis virksomhet kan sammenlignes med reklamasjonsnemndens.

b) Organisering - tilknytningsform

Nemndens virksomhet reguleres i første rekke gjennom forskrifter med instruksjon (förordning med instruksjon) for Allmenna reklamasjonsnemnden.

Nemnden er oppdelt i avdelinger knyttet til ulike bransjer.

Nemnden er sammensatt av ordfører, varaordfører og avdelingsordfører med dommererfaring og som utpekes av Regjeringen. De øvrige medlemmene av nemnden, dvs. interessemedlemmene, utpekes av nemndens ordfører etter forslag fra de myndigheter og organisasjoner som regjeringen bestemmer.

Nemnden støttes av et sekretariat (kanselli) som bl.a. utarbeider forslag til beslutninger, støtter den kommunale forbrukerveiledningen, dokumenterer og informerer om praksis. Til nemnden er det også knyttet et råd som skal bistå ordføreren i viktige spørsmål om virksomhetens innretning og omfang.

c) Finansiering

Nemndas virksomhet finansieres helt med statsstøtte. For budsjettåret 1994/95 ble nemnda tildelt en samlet sum på 14,1 millioner SEK. Omlag 85 pst av ressursene går til prøving av forbrukertvister, mens omlag 15 pst. brukes til støtte til den kommunale forbrukervirksomheten og informasjonsvirksomheten.

2.2.3 Den kommunale virksomheten

a) Mål og oppgaver

De fleste kommuner i Sverige driver forbrukerpolitisk virksomhet. Den kommunale forbrukervirksomheten har tre mål:

• å støtte den enkelte forbruker som trenger råd i forbindelse med/før kjøp, hjelp til å effektivisere familiens økonomi, støtte i avtalespørsmål og andre forbrukerrettslige sammenhenger som assistanse for å løse tvister etter kjøp

• å påvirke markedet slik at tilfredsstillende varer og tjenester utvikles med hensyn til pris, funksjon, miljø og service

• å fange opp problemer, skape en sunn forretningsmoral, forbedre balansen i markedet og spre kunnskap om de markedsrettslige regler.

Førkjøpsrådgivning, husholdningsøkonomisk rådgivning (inklusiv hjelp med gjeldssanering), forbrukerrettslig rådgivning og håndtering av reklamasjoner tar ca. tre fjerdedeler av forbrukerveiledningens ressurser. Annen type virksomhet er markedsovervåking, utdanning, informasjon og støtte til kampanjer.

b) Organisering

På 80-tallet utviklet stadig flere kommuner forbrukervirksomhet (konsumentvirksomhet). Toppen ble nådd i 1990 da 271 av Sveriges 286 kommuner drev slik virksomhet. I begynnelsen av 90-tallet sank antallet kommuner som arbeidet med forbrukervirksomhet. Tallet har imidlertid begynt å øke igjen og i januar 1999, var det forbrukervirksomhet i 236 av Sveriges kommuner.

Også antall årsverk i forbrukervirksomheten har begynt å øke. Økningen var i 1994-95 på ca. 15 årsverk og summerer seg totalt til 212.

I mange kommuner gjennomgår både den politiske og forvaltningsmessige organiseringen store endringer. Den spesielle politiske organisasjonen i form av forbrukernemnd eller et forbrukerutvalg avvikles i mange kommuner og forbrukervirksomheten slås sammen med andre forvaltningsområder. De fleste kommuner har egne virksomheter for forbrukervirksomheten, men noen få, mindre kommuner velger å kjøpe forbrukertjenester fra nabokommunen.

c) Finansiering

Det er kommunene selv som finansierer kostnadene ved egen forbrukervirksomhet. I 1995 viser beregninger fra Konsumentverket at det ble brukt 60-70 millioner svenske kroner i den lokale forbrukervirksomheten. Ressursene som brukes til dette formålet varierer sterkt fra kommune til kommune.

2.2.4 Interesseorganisasjoner på forbrukerområdet

Sveriges Konsumentråd ble dannet i 1992 som en paraplyorganisasjon for åtte riksomfattende organisasjoner. Disse var

• Handikappförbundets samarbetsorgan

• Husmoderförbundet Hem og Samhelle

• Kooperative förbundet

• Landsorganisationen

• Tjenestemennens centralorganisation

• Naturskyddsföreningen

• Pensionerernas Riksorganisation

• Sveriges Pensionersförbund

Senere har også andre forbund og foreninger sluttet seg til.

Konsumentrådet ønsker å styrke de svenske forbrukernes stilling nasjonalt og internasjonalt. Rådet arbeider for å styrke forbrukervirksomheten i medlemsorganisasjonene og for å skape en tydelig arbeidsdeling mellom rådet og dets medlemmer.

Konsumentrådets virksomhet er innrettet på opinionsdannelse, informasjon, påvirkning av myndigheter og næringsliv samt europeisk samarbeide. Rådet ser opinionsdannelsen som sin primære oppgave. For å få tilgang til informasjon og faktamateriale, samarbeider rådet med myndighetene.

Konsumenter i Samverkan ble startet i 1993/94 og er en paraplyorganisasjon som pr. mars 1999 består av 17 partipolitisk uavhengige ikke-statlige organisasjoner, som fra ulike vinkler samarbeider for å fremme en økologisk forsvarlig samfunnsutvikling. I tillegg finnes det individuelle medlemmer samt støttegrupper og lokallag.

Organisasjonen arbeider for økt forbrukerinnflytelse og økt respekt for forbrukernes rolle i samfunnsutviklingen, samt spredning av upartisk og nyttig informasjon og praktiske kunnskaper for å gjøre det mulig for forbrukerne å treffe kunnskapsbaserte, gjennomtenkte og konsekvensbevisste markedsvalg, og dermed påvirke samfunnsutviklingen i en positiv økologisk, sosial og fredelig retning basert på etiske overveielser i forhold til både mennesker og dyr.

Konsumenter i Samverkan vektlegger bærekraftig utvikling, rettferdig ressursfordeling, helsefremmende forbruksmønstre, godt livsmiljø og livskvalitet. God kvalitet på varer og tjenester, både offentlige og private, prioriteteres framfor kvantitet, lav pris, økende utvalg og kortsiktig materiell velstand. Videre vektlegger organisasjonen forbrukerbevisstgjøring, opinionsdannelse, samordning av aksjoner, kontakt og dialog med næringsliv og offentlige myndigheter. Det satses også på samarbeid med bl.a. studieforbund, kommunenes forbrukerrådgivning og skoleverket.

2.3 Finland

I Finland hører forbrukermyndighetene inn under Handels- og industriministeriet.

2.3.1 Konsumentverket

Konsumentverket har som oppgaver:

• å føre tilsyn etter produktsikkerhetsloven

• i tilknytning til forbrukerspørsmål å foreta utredninger og prissammenlikninger

• å fremme forbrukeropplysning

• å styre forbrukerrådgivningen

• samt ha ansvaret for andre forbrukerspørsmål som ikke hører under andre forbrukermyndigheter

Konsumentverket har også andre oppgaver som er tillagt det ved lov eller forskrift, herunder lov om pakkereiser, forordning om prisinformasjon ved markedsføring av forbruksvarer og tjenester, og visse kapitler i forbrukerbeskyttelsesloven.

For å gjennomføre forbrukeropplysning foretar verket utredninger og sammenlikninger av prisene og kvaliteten på, sikkerheten ved og miljøkonsekvensene av forbruksvarer og tjenester. Liknende undersøkelser blir gjort av aktuelle temaer som griper inn i forbrukernes økonomiske og rettslige stilling. Produksjon av informasjon utgjør en viktig del av Konsumentverkets virksomhet. Her utnyttes også det arbeidet som øvrige forbrukermyndigheter gjør. Forbrukeropplysning skjer på ulike måter. Tidsskriftet Kuluttaja har i denne sammenheng en sentral plass. I Kuluttaja blir det bl.a. gjengitt internasjonale undersøkelser som sammenlikner produkter. Gjennom forbrukerinformasjonen gir man støtte til bl.a. den kommunale forbrukerrådgivningen og forbrukeropplæringen i skolen.

2.3.2 Konsumentombudsmannen

Konsumentombudsmannens hovedoppgave er å overvåke lovligheten av markedsføringen og avtalevilkår ut fra et forbrukersynspunkt. Konsumentombudsmannen

• virker som sakkyndig

• ser til at spillereglene til markedsføringsloven følges

• forhandler frem rimelige avtalevilkår for forbrukerne

Konsumentombudsmannens virksomhet er dels innrettet mot arbeide på innsatsområder og behandling av aktuelle problemer, dels behandling av saker som berører markedsføring og avtalevilkår, samt å bistå forbrukere ved tvister ved domstolene.

Konsumentombudsmannen fastsetter innsatsområder for to år ad gangen etter å ha hørt øvrige forbrukermyndigheter og forbrukerorganisasjoner.

For årene 1998-99 legger Konsumentombudsmannen vekt på forbrukernes rett til å få sammenlignbar og klar informasjon som grunnlag for sine valg. Den økende konkurransen og de stadig mer kompliserte produktene må ikke føre til at de daglige beslutningene for forbrukerne får helt overraskende virkninger. Det er spesielt viktig med klarhet når det gjelder prisopplysninger og avtalevilkår.

Nødvendighetstjenester, finansielle tjenester og barn som målgruppe for markedsføringen vil være blant de prioriterte områdene.

2.3.3 Konsumentforskningscentralen

Konsumentforskningscentralen foretar forsknings- og utredningsvirksomhet som gjelder forbruk, effektene av forbruk, priser og kvaliteten på forbruksvarer og -tjenester, samt forbrukernes stilling.

2.3.4 Finlands Konsumentförbund

Finlands Konsumentförbund er en uavhengig organisasjon som arbeider for å fremme forbrukernes interesser og rettigheter. Medlemmer er rundt 60 lokale forbrukerforeninger samt 10 landsomfattende organisasjoner som befatter seg med forbrukerspørsmål i ulike sammenhenger.

Konsumentförbundets oppgaver er

• å ivareta forbrukernes interesser

• lokal og regional forbrukervirksomhet

• utdanning av forbrukere

• produsere og spre informasjon

• nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

2.3.5 Endring av organiseringen av den finske forbrukerforvaltningen fra 1. januar 1999.

Finland har på bakgrunn av en utredning foretatt en omorganisering av sin forbrukerforvaltning med virkning fra 1. januar 1999.

Forbrukermyndighetene skal fortsatt ligge under Handels- og industriministeriet. Delegationen för konsumentärenden blir fremdeles knyttet til dette ministeriet. Samtidig overføres ansvaret for det statlige tilskuddet til forbrukerorganisasjonene og Arbetseffektivitetsföreningens hushållsavdeling til ministeriet. Ansvaret for dette har tidligere ligget til Konsumentverket.

Konsumentklagonämnden ble opprettholdt som en selvstendig myndighet på grunn av sin karakter av domstol.

Konsumentverket og Konsumentombudsmannens kontor ble slått sammen i et nytt Konsumentverk. Gjennom dette grepet vil man sikre seg at virksomheten både får slagkraft og en høy profil.

Det nye Konsumentverket vil bli ledet av et «styre» (direktion) og en direktør som både blir Konsumentombudsmann og sjef for Konsumentverket.

Det vil bli tatt hensyn til særtrekkene i Konsumentombudsmannens virksomhet og rettslige stilling i den nye organisasjonen. Et særskilt, uavhengig KO-sekretariat, under ledelse av en stedfortredende Konsumentombudsmann, opprettes for å holde tilsyn med blant annet markedsføring og avtalevilkår.

Konsumentverkets interne organisasjon skal bestemmes av Konsumentombudsmannen i dennes egenskap som sjef for Konsumentverket. I henhold til utredningen kan det, med tanke på de ulike forbrukermyndighetenes nåværende oppgaver, også opprettes andre enheter og linjer til f.eks. produktsikkerhet, forskning og utredning samt forbrukerinformasjon. Organisasjonen ønskes så fleksibel som mulig slik at den kan endres ved behov.

Forbruksforskningens uavhengige stilling kommer til å opprettholdes i den nye organisasjonen. Ved utarbeidelse av forskningsprogram skal forsknings- og utredningslinjen få bistand av et nytt rådgivende organ Delegationen för konsumentforskning. I dette organet vil det inngå representanter for de forskningsinstitutter og organisasjoner som drar nytte av forskningen.

2.4 Nederland

I Nederland hører forbrukerpolitikken faglig og administrativt under Økonomidepartementet.

2.4.1 Begrenset offentlig engasjement

Forbrukerpolitikken koordineres av en avdeling i departementet som også forbereder lover på området. Det finnes ikke utover dette noe offentlig apparat som beskytter forbrukerinteressene.

Myndighetene er av den oppfatning at lovverket i seg selv sammen med deregulering og økt konkurranse er god forbrukerpolitikk.

2.4.2 Uavhengige forbrukerorganisasjoner

Inntil for kort tid siden var det to uavhengige forbrukerorganisasjoner i Nederland:

• Consumentenbond

• Konsumentenkontakt

Nå er Konsumentenkontakt lagt ned.

Consumentenbond har ca. 700 000 medlemmer hvilket omfatter ca. 9 pst. av alle husholdninger i landet. Organisasjonens medlemmer defineres som de som abonnerer på bladet Consumentengids.

Consumentenbonds hovedområder er:

• produktinformasjon; f.eks. forbrukerveiledning

• markedsoperasjoner; forbruker og konkurranse

• andre typer informasjon; f.eks. juridisk assistanse for medlemmene.

Consumentenbond publiserer dessuten tidsskrifter og bøker om aktuelle forbrukeremner. Disse må det betales særskilt for.

SWOKA driver med forbrukerforskning av generell karakter. Instituttet har oppdrag bl.a. for myndighetene.

Advisory services (NIBUD) har som mål å se til at lokale veiledningssentre som gir råd innenfor husholdningsøkonomi, har tilstrekkelig materiale.

The Arbitration Council for consumer affairs ble etablert som et samarbeid mellom Consumentenbond og ulike bransjeorganisasjoner for å løse mindre tvister.

Consumer and Safety Foundation leder bl.a. informasjonskampanjer som sikter mot bedre standarder i eksisterende hus og bedre sikkerhet i nye hus. Stiftelsen er subsidiert av myndighetene.