3 Kort om departementets forslag i Ot. prp. nr. 45 (2001-2002)

Etter den gamle valglovens regler fattet Stortinget selv vedtak i alle klagesaker ved stortingsvalg. Kommunal- og regionaldepartementets oppgave var å forberede og avgi uttalelse ved klage over stortingsvalg. Forslaget i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) om ny valglov innebar at departementet ble klageinstans, med unntak av klager som gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme. I slike spørsmål var det foreslått at Stortinget skulle avgjøre klagene på grunnlag av departementets forberedelse.

Tidligere har som nevnt Stortinget avgjort alle klager vedrørende stortingsvalget. Departementet har imidlertid forberedt alle saker og avgitt uttalelse. Siden prøvingen av valgets gyldighet ble foretatt av det nyvalgte Stortinget i forbindelse med prøvingen av de valgte representanters fullmakter, har avgjørelse i klagesakene etter den gamle valgloven først foreligget etter valget. Forslaget i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) innebar at departementet kunne ta stilling til klagesaker så snart som mulig og at avgjørelsen ville måtte legges til grunn av de lokale valgmyndigheter. Stortinget ville etter forslaget fortsatt ha det overordnede ansvar for å prøve om valget er gjennomført på lovlig måte. Departementet skulle derfor etter forslaget oversende avgjørelsene i klagesakene til Stortinget, som kunne prøve dem som en del av den alminnelige valgavviklingen.

Bakgrunnen for departementets forslag var behovet for i størst mulig grad å forhindre tvil om valgets gyldighet allerede før valget. Det ble derfor ansett nødvendig å ha en instans som kunne behandle slike klager før stortingsvalget. Det sentrale i behandlingen av disse sakene er de juridiske vurderinger som foretas av reglene i valgloven og folkeregistreringsloven. Det er i realiteten ikke snakk om utøvelse av noe lokalpolitisk skjønn. Departementet antok derfor at det ville være et fåtall saker der departementet ville komme til avgjørelser som avvek vesentlig fra Stortingets standpunkt. I tillegg viste departementet til at de nye reglene som ble foreslått for å forebygge tvil med hensyn til hvem som har rett til å opptre på vegne av de registrerte partiene, antakelig ville redusere sannsynligheten for feil.