6 Ulike alternativer

6.1 Innledning

På bakgrunn av de klagesakene som ble behandlet av fullmaktskomiteene ved stortingsvalgene i 1997 og 2001 (jf. pkt. 2) og den nye valgloven § 13-1 om klage ved stortingsvalg (som viderefører gjeldende rett), kan vi slå fast at det sentrale i behandlingen av de sakene som kommer før valget, er juridiske vurderinger tilknyttet regelverket i valgloven og folkeregistreringsloven. Det vil i realiteten ikke bli snakk om utøvelse av noe lokalpolitisk skjønn. Avgjørelsene i denne type saker er strengt regelbundne og det vil derfor etter departementets mening være nødvendig at jurister enten forbereder disse klagesakene for et klageorgan eller at klageorganet selv består av personer med juridisk kompetanse.

Det viktigste når det gjelder hva slags type klageorgan som skal behandle/forberede slike klagesaker, er å sikre at det hos almenheten ikke hersker tvil om at organet har den nødvendige legitimitet og habilitet.

Kommunal- og regionaldepartementet har nedenfor vurdert tre nye alternative organer som kan være aktuelle til å behandle/forberede klager ved stortingsvalg.

6.2 Stortinget selv

En mulighet er å la den foreløpige klagebehandlingen foretas i Stortinget eller i et organ eller miljø knyttet til Stortinget. Dette kan være enten det konstitusjonelle kontor, utredergruppen eller et eget utvalg oppnevnt med dette mandatet i de år det er stortingsvalg. Den forberedende fullmaktskomité oppnevnes tidlig på våren i de år det er stortingsvalg. Man kunne tenke seg at deres innstilling i klagesaker ble avgitt løpende og at innstillingen hadde bindende virkning i forhold til valgmyndighetene.

Det kan innvendes mot en slik ordning at det ikke er god forvaltningsskikk å la klage-/godkjenningsorganet selv forestå saksbehandling i første instans. På den annen side legger ikke Grunnloven spesielle føringer som skulle tilsi at det bør være en regulær to-instansbehandling i klagesaker ved stortingsvalg. Det er Stortinget som avgjør klager med endelig virkning.

Fordelen med å legge en klagebehandling til det konstitusjonelle kontor, en utredergruppe eller et eget oppnevnt utvalg med dette som spesialoppgave er at man da har eller kan sørge for å få juridisk ekspertise i selve organet. Velges en løsning hvor den forberedende fullmaktskomité behandler disse klagesakene, vil det være nødvendig å skaffe seg juridisk hjelp til saksbehandlingen.

6.3 Riksvalgstyret

Riksvalgstyret oppnevnes i de år det er stortingsvalg og har som oppgave å fordele utjevningsmandatene på de politiske partiene som stiller liste ved stortingsvalget. Organet består av representanter for alle de sittende partiene på Stortinget. Det kunne tenkes at Riksvalgstyret fikk klagebehandlingen som en tilleggsoppgave. Departementet eller et organ tilknyttet Stortinget kunne eventuelt forberede sakene for Riksvalgstyret.

Fordelen med en slik løsning er at Riksvalgstyret er sammensatt av alle de politiske partiene på Stortinget. Dermed kan Riksvalgstyret være tillitsskapende og nøytralt. Ulempen er at ikke alle de politiske partier som stiller til valg er representert i dette organet, noe som kan føre til mistro med hensyn til om Riksvalgstyret fungerer partipolitisk nøytralt i forhold til de ulike politiske interesser.

En slik innvending har dog mindre å si siden klagebehandlingen vil bestå av juridiske vurderinger av valgloven og folkeregistreringsloven. Riksvalgstyret vil, hvis det får denne tilleggsoppgaven, måtte innhente juridisk ekspertise før det treffer sine avgjørelser i klagesakene.

Mer vanskelig kan det kanskje bli for Riksvalgstyret at det må være operativt hele valgåret. Et viktig moment ved valg av klageorgan er at det kan møtes i løpet av sommermånedene, slik at klagesakene kan bli avgjort så fort som mulig og løpende før valget.

6.4 Nytt uavhengig organ

Et annet alternativ er å opprette et eget og nytt organ, en klagenemnd, i god tid før hvert stortingsvalg, som bare har som funksjon å utføre denne oppgaven. Det blir i så fall spørsmål om det skal være et (bredt) politisk sammensatt eller rent juridisk faglig organ. Selv om klagene vil gjelde juridiske spørsmål, kan innsikt i det norske politiske system være av betydning for de rettslige vurderinger som skal gjøres. Departementet mener derfor at klageorganet bør bestå både av politikere og jurister.

Når erfarne jurister deltar i klagebehandlingen, vil organet også kunne fungere mer effektivt i forhold til en ren politikersammensatt nemnd som må søke juridisk hjelp utenfra. Nemnda vil dermed kunne treffe raskere avgjørelser i klagesakene, noe som er av stor verdi i forhold til gjennomføringen av valget.