5 Generelle spørsmål vedrørende statlig overprøving av kommunale vedtak

I forbindelse med innføring av den nye kommuneloven i 1992, ble det vedtatt en endring i forvaltningsloven § 28, slik at enkeltpersoner fikk adgang til å klage over enkeltvedtak truffet av kommunale/fylkeskommunale organer (hvor det ikke allerede er fastsatt klageadgang i særlov). Klageinstansen er kommunestyret/fylkestinget eller en særskilt klagenemnd (intern klageordning). Har kommunestyret/fylkestinget selv truffet vedtaket, er departementet klageinstans. Ellers er systemet at klage over vedtak truffet med hjemmel i særlov, blir behandlet av statlig klageinstans. Vi har med andre ord et tosporet klagesystem i kommuneforvaltningen, hvor statlig overprøving i praksis er hovedregelen.

I Ot.prp. nr. 51 (1995-96) Om endringer i visse lover som vedrører kommuner og fylkeskommuner, ble det foretatt en gjennomgang av klagelovgivningen. Et viktig vurderingstema var hvorvidt det burde skje en overføring av klagemyndighet til kommunalt nivå, der det ikke var hensyn som tilsa fortsatt statlig klagemyndighet. Gjennomgangen medførte ingen slike endringer, men det ble tatt inn et tillegg i forvaltningsloven § 34, 2. ledd om at statlig klageinstans skal ta hensyn til det lokale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. For øvrig fant departementet og Stortinget at systemet med statlig klagebehandling burde beholdes på øvrige områder som var gjennomgått og vurdert, deriblant valgloven. I høringsnotatet fra departementet, som var inntatt som vedlegg til proposisjonen, fremholdes på s. 52-53 (om valgloven):

«Kommunene og fylkeskommunene gjennomfører stortingsvalg på vegne av Staten. Stortinget utøver kontroll med gjennomføringen, blant annet på grunnlag av det valgmateriellet valgloven pålegger de lokale valgmyndigheter å sende inn. Først og fremst på grunn av de overordnede demokratiske hensyn, men også fordi klageordningen er en del av kontrollordningen, må Stortinget fortsatt være klageinstans ved stortingsvalg. Det er ikke naturlig at klagemyndigheten legges til kommunene eller fylkeskommunene.

At valgene gjennomføres på vegne av staten og at lovgiver ved en gjennomregulert valgordning har lagt stor vekt på ensartet gjennomføring over hele landet, tilsier at klageinstansen fortsatt er statlig. Som vist foran, er klagebehandlingen totalt sett i det alt vesentlige en legalitetskontroll. Dette medfører at det ikke er noe inngrep av betydning i kommunene og fylkeskommunenes selvstyre at staten overprøver påklagete avgjørelser også i forbindelse med lokalvalgene. (...)

Departementet mener at overprøving at kommunale avgjørelser i forbindelse med gjennomføringen av valgene fortsatt bør foretas av statlig klageinstans.»

I Innst. O. nr. 11 (1996-97) viser Stortingets kommunalkomité til at departementet i høringsnotatet la til grunn at klagebehandlingen bare skulle vurderes overført til kommunesektoren på lovområder der vedtak hovedsakelig treffes uten å være bundet av bestemte rammer i lov eller nasjonale hensyn for øvrig. Komiteen sluttet seg til regjeringens forslag. Det ble følgelig ikke gjort endringer i bestemmelsene som fastsatte at staten skulle overprøve klager etter valgloven.

Kommunal- og regionaldepartementets oppfatning er at en ordning med statlig overprøving av kommunale vedtak er allment akseptert og at den ikke reiser (nye) prinsipielle spørsmål.

Den nye valgloven legger for øvrig klagekompetansen til Kommunal- og regionaldepartementet ved lokalvalg. Det ble ikke reist innvendinger mot dette da Stortinget behandlet reglene om lokalvalg. Skulle det være prinsipielle betenkeligheter i forhold til statlig overprøving, ville betenkeligheten etter departementets skjønn være større ved lokalvalg enn ved stortingsvalg.