1 Sammendrag
Norge står som humanitærpolitisk aktør og finansiell giver overfor en rekke store og sammensatte globale utfordringer. I samarbeid med andre skal vi:
sikre at mennesker i nød får nødvendig beskyttelse og assistanse
finansiere humanitær innsats basert på de internasjonale prinsippene om humanitet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet
ruste det internasjonale samfunnet til å møte framtidens globale humanitære utfordringer
forebygge, respondere på og igangsette gjenoppbygging etter humanitære kriser.
Humanitær bistand, fredsbygging og menneskerettigheter er definert som et hovedspor i Regjeringens utenriks- og utviklingspolitikk.
Regjeringen la i september 2008 fram en samlet norsk humanitær strategi («Norsk humanitær politikk»). Strategien gir en visjon for Norges rolle på det humanitære området og presenterer hovedprioriteringene våre for 5-årsperioden fram til 2013. Denne strategien er lagt til grunn for meldingen.
Regjeringens mål er at Norge skal være blant de ledende politiske og finansielle partnerne i den internasjonale humanitære innsatsen og bidra til at det internasjonale samfunnet står best mulig rustet til å møte framtidens utfordringer. Vårt hovedfokus er rask, fleksibel og effektiv respons for å kunne møte skiftende humanitære behov, både i akutte og langvarige kriser.
Nye globale utfordringer vil påvirke sikkerheten og samfunnsutviklingen i mange land. Etter alt å dømme vil disse utfordringene føre til flere og mer sammensatte humanitære kriser i årene som kommer.
Norsk humanitær politikk vil bli påvirket av denne utviklingen, som norsk utenriks- og utviklingspolitikk for øvrig. Det internasjonale humanitære systemet må bli bedre rustet til å møte utfordringene, selv om viktige reformtiltak har ført til nødvendige forbedringer.
Boks 1.1 Sammenhenger i utenrikspolitikken
Regjeringen har fremmet flere stortingsmeldinger om ulike sider av norsk utenriks- og utviklingspolitikk. St.meld. nr. 15 (2008-2009) Interesser, ansvar og muligheter: Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk og St.meld. nr. 13 (2008-2009) Klima, konflikt og kapital: Norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom er begge overgripende. Sammen med St.meld. nr. 9 (2007-2008) Norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer, St.meld. nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i global økonomi og St.meld. nr. 11 (2007-2008) På like vilkår: Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken, samt den foreliggende meldingen om Norges humanitære politikk, danner de et oppdatert utenrikspolitisk program for Norge.
Den sentrale målsetningen i norsk utenrikspolitikk er å ivareta norske interesser. Utenrikspolitikken skal fremme det norske samfunnets velferd, sikkerhet og grunnleggende politiske verdier. Interessefokuset gir grunnlag for å foreta valg og prioritere mellom alternative løsninger og strategier i utenrikspolitikken. Å forvalte de store norske bistandsmidlene på en god måte er også i norsk interesse.
Hovedformålet med den norske utviklingspolitikken er å bidra til å bekjempe fattigdom og fremme menneskerettighetene. Innsatsen er rettet både mot internasjonale og regionale rammebetingelser og mot de mulighetene som ligger i hvert enkelt land og lokalsamfunn.
Globalisering og geopolitisk endring har på en dramatisk måte endret vilkårene for å nå politiske mål. Internasjonale konflikter og kriser, klimaendringer, nye sikkerhetsutfordringer, spredning av smittsomme sykdommer og sviktende finansmarkeder angår alle. Norsk velferd henger tettere sammen med velferden i verden forøvrig. Dette gir en sterk begrunnelse for et aktivt norsk engasjement gjennom utviklingspolitikk, fredsbygging, humanitær innsats og arbeid for å styrke menneskerettigheter og demokrati. Utvidet dialog og samarbeid med fattige land og voksende økonomier blir viktigere for vår egen utvikling og framtid.
Det er ikke nasjonale interesser som ligger bak norsk humanitær politikk, men store humanitære behov i de mest sårbare landene. De langsiktige krisene – klimaendringer, svekkelse av livsgrunnlaget og utbredt fattigdom – er de største utfordringene det internasjonale samfunnet står overfor. Omfattende nasjonal og internasjonal innsats på disse områdene er en forutsetning for å forebygge humanitære katastrofer. Men vi er også helt avhengige av at vi ved felles innsats kan klare å demme opp for mer tidsavgrensede kriser som finanskrisen og matvarekrisen – og ikke minst utnytte de mulighetene slike kriser gir til varige forbedringer.
Dagens globale utvikling peker ikke i riktig retning når det gjelder å redusere risikoen for humanitære katastrofer og økte humanitære behov. Vi er vitner til et økende risikonivå globalt, selv når vi legger et optimistisk klimascenario til grunn. Enhver ytterligere økning i risikoen for klimaendringer vil forsterke den allerede svært ujevne fordelingen av risiko, sårbarhet og fattigdom.
Mens St.meld. nr. 9 (2007-2008) fokuserte på tiltak for å forebygge humanitære katastrofer, legger denne meldingen vekten på humanitært diplomati og humanitær assistanse, samt behovet for en styrket forvaltning av de humanitære midlene. Forebyggingsaspektet er imidlertid omtalt, i første rekke for å oppdatere Stortinget på norsk innsats for klimatilpasning, men utover dette henvises det til St.meld. nr. 9 for mer detaljert informasjon om vårt forebyggende arbeid.
De store globale utfordringene, akutte eller langsiktige, kan ikke løses av enkeltland. De krever økt internasjonalt samarbeid og bedre global organisering. De krever ikke minst flere bidragsytere. Norge ønsker å bidra til en internasjonal politikk som styrker de globale fellesgodene, som bygger opp et globalt rammeverk av institusjoner, og som sikrer en global rettsorden, til beste både for oss selv og for langt mer sårbare land. Dette ønsker Regjeringen å fremme gjennom et godt samspill mellom ulike virkemidler innenfor rammen av en samlet norsk utenrikspolitikk.
Kjernen i humanitær innsats er å redde enkeltmenneskers liv, lindre nød og sikre menneskelig verdighet uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, alder, religion eller politisk tilhørighet. Oppfølgingen av disse målene er en sentral del av norsk engasjementspolitikk. Dette har vært utgangspunktet for oppbyggingen av «den norske modellen», dvs. et tett samarbeid – men også en klar rolledeling – mellom norske myndigheter og de frivillige humanitære organisasjonene. En betydelig andel av de norske humanitære midlene kanaliseres gjennom disse organisasjonene. Deres kompetanse og organisatoriske fortrinn vil ha stor betydning for videreutviklingen av den norske modellen.
Som humanitærpolitisk aktør tar vi parti for ofrene, for sivilbefolkningen og for sårbare medmennesker. Nøytralitetsprinsippet som ligger til grunn for humanitær bistand, innebærer ikke at vi skal tie om overgrep eller maktmisbruk. I humanitære kriser er forsvar og fremme av menneskerettighetene det sentrale. Om det humanitære diplomatiet skal foregå i det stille eller i full offentlighet avgjøres av hva som til enhver tid er mest effektivt for å hjelpe ofrene.
Vårt engasjement begrenser seg ikke til å ivareta humanitære rettigheter og reagere på humanitære behov. Sammen med våre partnere ønsker vi å endre rammebetingelsene for det humanitære arbeidet. Norge skal bidra til at det investeres i forebygging, klimatilpasning og humanitær beredskap i langt større grad enn i dag. I dette arbeidet skal vi fokusere på de menneskene som rammes av humanitære katastrofer – på deres rettigheter, beredskap og evne til krisehåndtering.
Humanitære kriser krever politiske løsninger. Vårt freds- og forsoningsarbeid, vår politiske dialog med berørte land, våre bidrag til internasjonale fredsoperasjoner, vår bistand, klima- og skogsatsingen, fokuset på humanitær nedrustning og arbeidet for å styrke menneskerettighetene er alle viktige bidrag til å forebygge humanitære lidelser.
Rettigheter, prinsipper og verdier utgjør hovedgrunnlaget for norsk humanitær innsats, men innsatsen skal også være basert på kunnskap, kompetanse og robust forvaltning. Forvaltningen av humanitære midler skal lede til ønskede og målbare resultater. Riksrevisjonen har i Dokument nr. 3:2 (2008-2009) foretatt en forvaltningsrevisjon av effektiviteten i norsk humanitær bistand. Undersøkelsen gir betydelig anerkjennelse av Norges innsats på området, men kommer også med flere merknader, bl.a. på forvaltningssiden. Dokumentet ble behandlet i Stortinget 23. mars d.å. Meldingen omtaler konkrete tiltak som skal bidra til å styrke effektiviteten i norsk humanitær bistand, i tråd med Riksrevisjonens og Stortingets merknader.
Norsk humanitært engasjement er en del av en samlet utenriks- og utviklingspolitisk innsats for fred og bærekraftig utvikling, slik dette er formulert i St. meld. nr. 13 (2008-2009) Klima, konflikt og kapital og St. meld. nr. 15 (2008-2009) Interesser, ansvar og muligheter. Denne meldingen utdyper den norske engasjementspolitikken på det humanitære området, bl.a. når det gjelder vår innsats i konfliktområder og overfor følgene av globale klima- og miljøendringer.