St.meld. nr. 41 (2008-2009)

Kvalitet i barnehagen

Til innholdsfortegnelse

1 En god start

En milepæl i norsk barnehagehistorie er nådd. I 2009 trådte retten til barnehageplass i kraft. Rett til plass i barnehage betyr at foreldre får en bedre forutsigbarhet, og alle barn gis like muligheter til en plass i barnehage. Det har vært tatt et krafttak over de siste årene for å sikre full barnehagedekning. Samtidig som plasser er bygd ut, er prisen kraftig redusert.

Regjeringen har lagt vekt på å fullføre barnehageutbyggingen uten å senke kravet til kvalitet i tilbudet. Med denne stortingsmeldingen tydeliggjør regjeringen ambisjonene om å sikre et barnehagetilbud av høy kvalitet til alle. Det store flertallet av barn i alderen ett til fem år tilbringer mye tid i barnehagen. Barnehagen har derfor en viktig rolle i samfunnet og et stort medansvar for at barn får en trygg og god oppvekst.

Alle barn skal sikres gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår. I Soria Moria-erklæringen heter det at «Menneskene er samfunnets viktigste ressurs. Derfor er satsing på barn, utdanning, forskning noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Både for å gjøre samfunnet rikere, men også for å gjøre menneskenes liv bedre.» Den store barnehagesatsingen de siste årene inngår som en viktig del av dette.

En gjennomgående målsetting for regjeringens utdanningspolitikk har vært å skape et utdanningssystem som gir alle like muligheter for læring, og som utjevner dagens sosiale skjevheter i elevenes læringsutbytte. Dette er viktig for at den enkelte skal ha mulighet for å realisere sine evner, for å skape seg en trygg framtid og for at vi som samfunn skal få den kompetansen vi har behov for. Et barnehagetilbud av høy kvalitet kan bidra til sosial utjevning, tidlig innsats og livslang læring. I St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring og St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen har regjeringen uttrykt at tidlig innsats og kvalitetsheving gjennom hele opplæringsløpet er nøkkelen til et utdanningssystem som bidrar til sosial utjevning. Med tidlig innsats menes både et godt pedagogisk tilbud fra barna er små, og at problemer forebygges eller løses tidlig i hele utdanningsløpet. Tidlig og god hjelp til barn som av ulike grunner trenger ekstra oppfølging, kan bidra til å forebygge senere vansker og sosial ulikhet. Alle barn må få like muligheter.

Fordelingsutvalget, som nylig la fram sin innstilling, påpeker at deltakelse i barnehage og det øvrige utdanningssystemet har stor innvirkning på sosiale forskjeller senere i livet. 1 Dette underbygges også av forskning som viser at forebyggende arbeid lønner seg og at tidlig innsats i småbarnsalderen gir stor avkastning både for den enkelte og for samfunnet. 2 Fordelingsutvalget mener at kvaliteten på barnehagetilbudet som gis er helt avgjørende for barnas trivsel og utvikling i barnehagen. 3 Dette omfatter både kvaliteten på relasjonene mellom ansatte og barn, de ansattes kompetanse, fysiske omgivelser, antall barn per ansatt, kontroll og innholdskrav.

Regjeringen legger i denne meldingen til grunn at de ansattes kompetanse er avgjørende for kvaliteten i barnehagen. Regjeringen vil bidra til rekruttering og utdanning av et tilstrekkelig antall førskolelærere, at styrerne i barnehagene skal ha god lederkompetanse og at flest mulig av det øvrige personalet i barnehagen har god kompetanse.

Ved å legge barnehagene inn under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde, har regjeringen understreket at barnehagetilbudet skal være et godt tilrettelagt pedagogisk tilbud. Dette gir gode forutsetninger for en mer helhetlig satsing på oppvekst og opplæring. Regjeringen mener at små barns behov for og evne til å lære i enda større grad må anerkjennes av samfunnet. Det samme må den jobben som gjøres av personalet i barnehagene.

Et godt barnehagetilbud er med på å gi barn en god start i livet. Regjeringen vil ta vare på og videreutvikle det beste i den norske barnehagetradisjonen. Den bygger på en helhetlige pedagogisk tilnærming til omsorg og læring og respekten for barndommens egenverdi. Den norske og nordiske barnehagemodellen høster internasjonal anerkjennelse og blir ofte brukt som et eksempel til etterfølgelse. Barnehagens egenart skal bevares, samtidig som barnehagens innhold og oppgaver skal utvikles videre i takt med samfunnsendringene og ny kunnskap og innsikt.

Etter en periode med sterk vekst i antallet barnehageplasser, innføring av maksimalpris for foreldrebetalingen og rett til plass, skal regjeringens innsats nå rettes mer mot kvalitet og innhold i barnehagene. Mye tyder på at det er store variasjoner i dagens barnehagesektor. Alle barn fortjener et godt barnehagetilbud. Dette må sikres uavhengig om de går i en privat eller offentlig barnehage, om det er store eller små barnehager, gamle eller nye.

I forbindelse med Familie- og kulturkomiteens behandling av Ot.prp. nr. 57 (2007-2008) Om lov om endringer i barnehageloven (finansiering av ikke-kommunale barnehager) har departementet mottatt spørsmål om hvilke lovendringer som er nødvendig for å sikre likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnhager og hvordan de økonomiske konsekvensene av slike lovendringer kan ivaretas. Lovfesting av likeverdig behandling av godkjente barnehager vil bidra til å forhindre at det utvikler seg kvalitetsforskjeller mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager.

Regjeringen har valgt tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagen:

  • Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager

  • Styrke barnehagen som læringsarena

  • Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap.

1.1 Et godt pedagogisk tilbud

Barnehager skal være til barns beste. Barn skal oppleve glede og mestring i barnehagen. De skal få leke, lære og utvikle seg og delta aktivt i et sosialt og kulturelt fellesskap. Gode barnehager formidler verdier og holdninger, gir barn grunnleggende ferdigheter og kunnskaper og trening i å delta aktivt i et fellesskap med andre barn og med voksne utenfor familien. Barnehagen skal være en god støttespiller for foreldrene i omsorgen for barna og bidra med god stimulering til læring.

Kunnskapssamfunnet stiller krav om sosial kompetanse og læringsevne hos den enkelte. Det er viktig at barnehagen tilbyr alle barn, uansett forutsetninger og familiebakgrunn, gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Barn fra språklige og kulturelle minoriteter og urbefolkning skal få støtte til å være en del av både majoritets- og minoritetskulturen. Barnehager med et godt pedagogisk tilbud er i seg selv et forebyggende tiltak. Barnehagen har samtidig ansvar for å iverksette ytterligere tiltak ved behov. Barnehagen skal bl.a. samarbeide med helsestasjon, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), skole og barnevern for å sikre en god og helhetlig oppfølging av det enkelte barn. Barnehagens betydning for forebyggende arbeid og tidlig innsats kan neppe overvurderes.

For om lag 97 prosent av barna i Norge er barnehagen i dag det første møtet med utdanningssystemet. Trygghet og trivsel er en forutsetning for barns livskvalitet og læringsmuligheter. En god barndom er et godt fundament for det videre livsløpet. Omsorg og læring i småbarnsalderen må derfor bygge både på et her-og-nå-perspektiv og et framtidsperspektiv (danning og utdanning). Vi får stadig mer kunnskap om små barns læring og utvikling og dokumentasjon om hvor viktig kvaliteten i barnehagen er. Kravene til kvalitet og innhold må derfor være høye.

Et godt barnehagetilbud er et av de viktigste tiltakene for å sikre barn et godt utgangspunkt før skolestart. Dette framheves også i St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen .

1.2 Fra barnehage for de få til en rett for alle

I løpet av få tiår har barnehagetilbudet gått fra å være et tilbud for de få til et universelt velferdsgode. I 1975 hadde 7 prosent av barn i alderen 1-5 år barnehageplass, og i dag går 87 prosent av barn i denne aldersgruppen i barnehage. Endringene i sektoren de siste årene er så omfattende at vi står overfor et nytt barnehagelandskap sammenliknet med situasjonen da forrige stortingsmelding, som omhandlet kvalitet ble lagt fram: St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehage til beste for barn og foreldre .

Barnehageforliket i 2003 ga grunnlaget for innføring av maksimalpris på foreldrebetalingen og kommunal finansieringsplikt for private barnehager i 2004, for å sikre bedre tilgang til barnehageplass, uavhengig av familiens økonomi. Ansvaret for barnehagesektoren ble overført til Kunnskapsdepartementet høsten 2005, og barnehagen ble med dette en del av det samlede utdanningsløpet. Ny barnehagelov og revidert Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft i 2006. I 2008 ble den nye formålsparagrafen for barnehagene vedtatt, og lovfestet individuell rett til barnehageplass ble innført 1. januar 2009. Fra 2003 til 2008 økte antall barnehagebarn fra 205 200 til rundt 261 900. 4 I denne perioden har det vært en særlig stor økning av barn under tre år og minoritetsspråklige barn i barnehage. Regjeringen tar sikte på å oppnå likeverdig behandling av godkjente barnehager gjennom en opptrappingsplan i løpet av en periode på inntil fem år.

Omfattende kvantitative og kvalitative endringer gjør at sektoren står overfor flere utfordringer i årene framover: Det er behov for førskolelærere og personale med relevant kompetanse. Mye tyder på at det er til dels store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene, og det er manglende systematisk kunnskap om tilstanden i sektoren.

I den offentlige debatten har det vært uttrykt bekymring for at den raske utbyggingen skulle gå ut over kvaliteten på tilbudet til barna. Regjeringen har tatt denne bekymringen på alvor. Stortingsmeldingen gir derfor en grundig tilstandsbeskrivelse av kvaliteten i sektoren. Departementet har fått gjennomført undersøkelser om både barn, foreldre, barnehagens ansatte, kommuner og fylkesmenn sine vurderinger av hvordan samfunnsmandatet i rammeplanen blir fulgt opp i barnehagene. Hovedinntrykket fra disse undersøkelsene er at kvaliteten i sektoren ikke ser ut til å ha blitt redusert de senere årene. En samlet opptelling av i alt 30 ulike kvalitetsmål i 2004 og 2008 viser en tendens til at barnehagene skårer litt høyere i 2008 enn de gjorde i 2004. Undersøkelsen viser at kvaliteten i dagens barnehager ikke bare er bra, men også bedre enn ved forrige måling. 5 Foreldrene ser i stor grad ut til å være fornøyd med barnehagetilbudet 6 og barnehagene arbeider systematisk med å innføre den nye rammeplanen. 7

1.3 Omsorg, lek og læring

Stortinget har i barnehageloven gitt barnehagene et omfattende samfunnsmandat. Samfunnsmandatet er særlig uttrykt i formålsbestemmelsen. Dagens formålsbestemmelse er i hovedsak uendret siden Norge fikk sin første barnehagelov i 1975. Stortinget vedtok høsten 2008 en ny, omfattende formålsbestemmelse for barnehagen. Denne tydeliggjør mer enn tidligere hvilket overordnet formål samfunnet har gitt barnehagene. Barnehagens formålsparagraf gir uttrykk for samfunnets normer og verdier. Den nye formålsparagrafen vektlegger verdier som er samlende i et samfunn som preges av kulturelt og religiøst mangfold. Den sier også hva barn skal få oppleve og lære i barnehagen og stiller krav til barnehagens møte med barna. Begrepet oppdragelse er erstattet med danning, som er et videre begrep. Med danning menes det som skjer i barnets samspill med omgivelsene. Danning er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon og som foregår hele livet.

Før formålsbestemmelsen trer i kraft, vil regjeringen sende forslag til endringer i barnehageloven på høring, som en følge av den nye formålsbestemmelsen. Her vil bl.a. private barnehagers rett til å fastsette bestemmelser om tro og livssyn i vedtekter bli omtalt. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver utdyper dagens formåls- og innholdsbestemmelse. Den nye formålsbestemmelsen medfører også behov for noen justeringer av rammeplanen. Forslag til revidert rammeplan vil bli sendt på høring.

Boks 1.1 Barnehagens nye formålsparagraf

§ 1 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Dagens samfunnsmandat er utdypet i forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Målet med rammeplanen er å gi barnehagens styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Planen retter seg også mot foreldre/foresatte, barnehageeiere og kommunen som barnehagemyndighet.

Rammeplanen slår fast at barnehagen både er en pedagogisk virksomhet for barn i alderen 0-5 år og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. Barnehagens innhold skal være allsidig og variert. Rammeplanen angir sju læringsområder som skal integreres i barnehagens daglige virke. Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet skal ivaretas. Barnehagen skal sikre barn under opplæringspliktig alder et oppvekstmiljø som både gir utfordringer som er tilpasset barnets alder og funksjonsnivå og trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende. Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Det samiske perspektivet er en integrert del av rammeplanen.

1.4 Hva er en god barnehage?

Gjennom barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er det lagt statlige føringer for å sikre kvaliteten i barnehagetilbudet og oppfyllelse av barnehagens samfunnsmandat.

Barnehagens samfunnsmandat er omfattende, og kvalitet er et begrep som vanskelig lar seg fange i en enkel og entydig definisjon. Vesentlige sider ved kvaliteten i barnehagen er vanskelig å måle, men må bedømmes ut i fra for eksempel barnets uttrykk for trivsel eller mistrivsel.

Det er godt dokumentert at kvaliteten på tilbudet som gis i barnehagen er avgjørende for de resultatene som oppnås. Forskning som foreligger, antyder at de viktigste faktorene for å fremme barns utvikling i et barnehagetilbud er følgende: 8

  • Samspillet mellom voksne og barn er kjennetegnet av at de voksne er lyttende, omsorgsfulle og tilgjengelige

  • Godt utdannet personalet som er engasjert i sitt arbeid med barn

  • Fasiliteter som er sikre, hygieniske og tilgjengelige for foreldre

  • Gruppestørrelser som gjør det mulig for de voksne å samhandle med barna på en god måte

  • Kontroll som sikrer konsistent behandling

  • Personalutvikling som sikrer kontinuitet, stabilitet og forbedringer

  • En utviklingsorientert læreplan

Tett og systematisk kontakt mellom foreldre og personalet i barnehagen er også viktig for å kunne vurdere og utvikle kvaliteten i barnehagen.

Med utgangspunkt i barnehagens samfunnsmandat, vil meldingen framheve følgende områder som sentrale for kvalitet i barnehagen: personale, barnehagens innhold, et inkluderende barnehagetilbud for alle barn, samarbeid mellom barnehage og hjem og barnehage og skole, koordinert innsats for barn som har behov for særlig oppfølging, forskning og statistikk og ansvarsfordeling og styring av sektoren. Disse områdene omtales i meldingen.

1.5 Mål for kvalitet i barnehagesektoren

Det overordnede målet i stortingsmeldingen er å bidra til god kvalitetsutvikling i barnehagene. Barnehageloven og rammeplanen definerer hva et godt barnehagetilbud skal være.

Med utgangspunkt i barnehagens samfunnsmandat, har regjeringen tre hovedmål for barnehagesektoren i årene som kommer. Målene er dels overlappende og må ses i sammenheng. For disse målene presenteres noen indikatorer som skal gi departementet grunnlag for å vurdere hvor langt barnehagene og kommunene har kommet i arbeidet med å nå målene. Flere av indikatorene vil kunne si noe om oppnåelsen av flere mål, og indikatorene presenteres derfor samlet.

Indikatorene som presenteres i meldingen skal videreutvikles, og det skal utvikles nye indikatorer. Informasjon om måloppnåelse vil blant annet bli innhentet ved hjelp av årlig statistikk, periodiske kartlegginger, undersøkelser og rapporteringer fra kommuner og fylkesmenn. Grad av måloppnåelse vil også bli evaluert gjennom forskning og kvalitative vurderinger.

Mål 1. Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager

Regjeringen har som mål at det skal være god kvalitet i alle barnehager; både gamle og nye, store og små, offentlige og private barnehager. Det er store variasjoner i barnehagesektoren i Norge når det gjelder eierform, størrelse, organisering og kompetansen til personalet. Store utilsiktede ulikheter i barnehagetilbudet som medfører at tilbudet ikke er likeverdig, er uakseptabelt. Når rammefinansiering av sektoren innføres, etter planen i 2011, er det viktig at virkemidlene sikrer likeverdige tilbud av god kvalitet og bidrar til utvikling av sektoren.

Mål 2. Styrke barnehagen som læringsarena

For å sikre at alle barn får gode utviklingsmuligheter vil regjeringen styrke barnehagen som læringsarena. Barnehagens læringsmiljø skal gi utfordringer innenfor trygge rammer. Innholdet skal være variert og tilpasset det enkelte barns alder og forutsetninger. Barn i barnehage skal få en felles plattform og en god start på den livslange læringen. Alle barn skal få utfolde seg, lære og være godt forberedt når de begynner på skolen.

Mål 3. Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap

Regjeringen vil at alle barn skal få et tilrettelagt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen, som bidrar til det enkelte barnets utvikling og læring. I barnehagen møtes barn med ulike forutsetninger og familiebakgrunn. Det er særlig viktig å gi god og tidlig støtte til barn som trenger ekstra omsorg og tilrettelagte tilbud. Barnehagen er et sentralt virkemiddel for en helhetlig oppvekstpolitikk. Et godt samarbeid mellom barnehage, foreldre, PPT, barnevern, helsestasjon og andre instanser er viktig for å sikre alle barn en god oppvekst.

1.5.1 Vurdering av måloppnåelse

I skolesektoren er det utviklet et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for å kunne vurdere både ressursinnsatsen og kvaliteten på innholdet i opplæringen. Barnehagesektoren skiller seg fra skolen på en rekke områder, men også her er det viktig med gode indikatorer som kan vise om utviklingen går i riktig retning i forhold til overordnede mål. Departementet vil utvikle et sett med indikatorer, samle inn data knyttet til disse og bruke dette for å kunne følge utviklingen tett. Dette vil danne grunnlag for framtidig styring av sektoren.

Indikatorene som i dag innhentes gjennom statistikk, kartlegginger og undersøkelser som kan si noe om oppnåelse av de tre målene er blant annet:

  • Andel ansatte med førskolelærerutdanning/pedagogisk utdanning

  • Andel styrere med godkjent utdanning

  • Andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning

  • Andel ansatte med barne- og ungdomsarbeiderutdanning

  • Andel menn i barnehagen

  • Antall barn per årsverk

  • Andel kommuner/barnehager som har etablert rutiner for samarbeid mellom barnehager og skoler

  • Andel barnehager som er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole mv.

  • Andel barnehager det er ført tilsyn med (både kommunale og private)

  • Andel barnehager som er universelt utformet

  • Leke- og oppholdsareal for barn under/over tre år

  • Andel barn med nedsatt funksjonsevne som får ekstra ressurser

  • Andel minoritetsspråklige barn som får særskilt tilbud om språkstimulering

  • Andel kommuner/barnehager som har etablert rutiner for samarbeid mellom barnehager, helsestasjon, barnevern og PPT

  • Foreldres tilfredshet med barnehagetilbudet

Disse indikatorene skal videreutvikles, og departementet vil vurdere om det kan utvikles nye indikatorer som kan gi grunnlag for å vurdere hvor langt barnehagene og kommunene har kommet i arbeidet med å nå målene. Det vil særlig bli lagt vekt på å videreutvikle eller utarbeide nye indikatorer på følgende områder:

Personalets kompetanse

  • supplere med indikatorer om kompetansenivå og kompetanseutvikling for alle ansatte og ulike grupper av ansatte i barnehagene

  • supplere med indikatorer om kompetansenivå og kompetanseutvikling for andre yrkesgrupper med relevant utdanning for å jobbe i barnehage

Kvaliteten på læringsmiljøet i barnehagen

  • for eksempel barnehagenes oppfølging av rammeplanen, herunder fagområdene, barnehagenes arbeid med de yngste barna, barnehager med særskilt pedagogisk opplegg for femåringer, særskilt opplegg for språkstimulering og overføring av skriftlig informasjon til skolen.

Barn med behov for særskilt oppfølging

  • indikatorutviklingen vil blant annet ta utgangspunkt i tilrådninger fra Midtlyng-, Flatø- og Østberg-utvalget når disse foreligger, og behov for særskilt oppfølging av enkelte grupper som følge av innføring av rammefinansiering fra 2011.

1.6 Sammendrag av innholdet i meldingen

Regjeringen har fastsatt tre hovedmål for barnehagepolitikken: sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, styrke barnehagen som læringsarena og alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Førskolelærerne og det øvrige personalet i barnehagen er den viktigste innsatsfaktoren for kvaliteten i tilbudet.

Kapittel 2 gir en kort historisk beskrivelse av framveksten av barnehagene i Norge fra de første barneasylene til dagens barnehager, med vekt på hvilken rolle barnehagene har hatt til ulike tider, og hva som har preget kvaliteten i sektoren. Kapitlet redegjør videre for barnehageforliket fra 2003 og om utbygging, finansiering av barnehagene og foreldrebetaling. Til slutt redegjøres det kort for barnehagesektoren i Norge i et internasjonalt perspektiv.

Kapitlene 3-13 er organisert etter regjeringens tre hovedmål, og inneholder en statusbeskrivelse av sentrale innsatsområder for kvalitet i barnehagen. Statusrapporten bygger på nyere undersøkelser, forskning og statistikk. Hvert kapittel avsluttes med departementets vurderinger og forslag til tiltak.

Kapitlene 3-7 omhandler målet om å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Kapittel 4 redegjør for behovet for flere førskolelærere og andre pedagoger i barnehagene, og omtaler variasjoner i personalets utdanning og kompetanse. Regjeringen har en målsetting om å øke andelen med barne- og barnehagefaglig kompetanse i barnehagen. Departementet vil øke studiekapasiteten med til sammen 940 plasser til ordinær førskolelærerutdanning, arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning, videreutdanning i barnehagepedagogikk og etter- og videreutdanning av førskolelærere, styrere og assistenter i 2009. Departementet vil videreføre tiltakene i rekrutterings- og kompetansestrategien og utrede nærmere muligheten for å få flere yrkesgrupper inn i barnehagene. Departementet vil tilby alle nyutdannede førskolelærere veiledning fra 2011-2012 ved å utvide programmet Veiledning av nyutdannede lærere . Departementet tar sikte på å endre tittelen førskolelærer til barnehagelærer. Regjeringen tar sikte på å oppnå likeverdig behandling av godkjente barnehager gjennom en opptrappingsplan i løpet av en periode på inntil fem år.

Kapittel 5 redegjør for samarbeidet mellom hjem og barnehage og foreldrenes medvirkning i utforming og vurdering av tilbudet. En rekke undersøkelser viser at foreldrenes tilfredshet med tilbudet er stor, selv om en stor andel av foreldrene ikke kjenner barnehagens innhold og oppgaver godt. Det er også variasjoner i foreldrenes opplevelse av medvirkning. For å styrke samarbeidet mellom hjem og barnehage både nasjonalt og lokalt, foreslår departementet å sende på høring et forslag om at alle barnehager skal tilby minst to foreldresamtaler i året. Departementet vil etablere et nasjonalt foreldreutvalg for barnehager (FUB).

Kapittel 6 omhandler forskning og statistikk i barnehagesektoren, og viser at det tidligere har vært lite forskning og systematisk kunnskap om tilstanden i sektoren. Dette er nå i ferd med å endres, bl.a. med bakgrunn i initiativ og tiltak fra departementet de siste årene. Departementet foreslår flere tiltak for å bedre kunnskapsgrunnlaget, bl.a. videreutvikling av statistikk og kvalitetsindikatorer, tiltak for å styrke forskningsmiljøene i sektoren og igangsetting av langsiktige og kortsiktige forskningsprosjekter, undersøkelser og kunnskapsoversikter og utarbeidelse av en årlig nasjonal tilstandsrapport. Departementet vil sette i gang arbeidet med å utvikle et nasjonalt system for å følge med på utviklingen av kvaliteten i sektoren.

Kapittel 7 redegjør for status for ansvarsfordelingen og styringen av barnehagesektoren og hvilke utfordringer sektoren står overfor i årene som kommer. Tiltak som foreslås, er bl.a. gjennomgang av barnehageloven for å vurdere om styringsverktøyet er godt nok tilpasset dagens og framtidens barnehagesektor, og å vurdere kompetansebehovet til kommunen som barnehagemyndighet. Kapitlet omtaler familiebarnehager spesielt og varsler at departementet vil vurdere behov for endringer i forskriften om familiebarnehager for å sikre god kvalitet.

Kapitlene 8-10 omhandler målet om å styrke barnehagen som læringsarena. Kapittel 9 redegjør for status for barnehagenes arbeid med rammeplanens innhold og oppgaver, herunder barnehagen som arena for omsorg, lek og læring, sosial kompetanse, barns medvirkning, utvikling av språk, barnehagens fagområder, helse, kosthold, fysisk aktivitet og likestilling. Rammeplanen vil bli revidert, og det vil være et mål å klargjøre barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens virksomhet. Departementet vil utarbeide en veileder om dokumentasjon og vurdering.

Kapittel 10 redegjør for samarbeidet og sammenhengen mellom barnehage og skole, og hvordan barnehagen kan bidra til å forberede barna til å begynne på skolen. Samarbeidet mellom barnehage og skole må bygge på prinsippet om likeverdig partnerskap. Departementet vil sende på høring forslag om å innføre krav til alle barnehager om å overføre skriftlig dokumentasjon fra barnehage til skole om barns interesser, lek, læring og utvikling. Formålet skal være å sikre alle barn en god skolestart, og at skolen skal kunne dra nytte av den kompetansen det pedagogiske personalet i barnehagen har om barnets utvikling. Departementet vil også vurdere om det er behov for bestemmelser i grunnskolens regelverk om samarbeid mellom barnehage og skole.

Kapitlene 11-13 omhandler målet om at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Kapittel 12 redegjør for barnehagens potensial som forebyggende arena for alle barn og for å oppdage om barn har et særlig behov for oppfølging. Det redegjøres spesielt for barn med nedsatt funksjonsevne, minoritetsspråklige barn og barn som har barnehagen som et barnevernstiltak. Departementet vil nedsette et utvalg som skal se nærmere på pedagogiske tilbud til alle førskolebarn. Departementet foreslår å innføre et krav om at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging til alle barn som går i barnehage. Formålet med tiltaket er å oppdage barn som trenger ekstra språkstimulering tidlig og å kunne tilby dem tilrettelagte språkstimuleringstiltak. Dette vil bli innført når en faglig vurdering av språkkartleggingsverktøy foreligger. Videre omtales i kapittel 13 samarbeid mellom barnehagen og andre tjenester og større igangsatte arbeider på dette feltet. Departementet vil følge opp disse arbeidene, og vurdere å styrke førskolelærerutdanningen innenfor tema om vold og omsorgssvikt.

Kapittel 14 redegjør for økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene i meldingen.

Fotnoter

1.

NOU 2009:10 Fordelingsutvalget

2.

Cunha and Heckman 2007, Bremnes m.fl. 2006

3.

NOU 2009:10 Fordelingsutvalget, Mogstad og Rege 2009

4.

Statistisk sentralbyrå 2008

5.

Winsvold og Gulbrandsen 2009

6.

TNS Gallup 2008

7.

Østrem m.fl. 2009

8.

Melhuish 2004

Til forsiden