1 Innledning
Det er i perioden 1998-2001 gjennomført en bred evaluering av kontantstøtteordningen, der blant andre Statistisk sentralbyrå og Norges forskningsråd har vært sentrale. Regjeringen legger i denne meldingen fram resultatene fra evalueringen.
Kontantstøtte til småbarnsforeldre ble innført 1. august 1998 og er utformet slik at familier med barn på ett og to år som ikke benytter heltids barnehageplass, har rett til støtte. Kontantstøtten ble innført etter en debatt som engasjerte svært mange og som sannsynligvis er den mest omfattende politiske debatt som har funnet sted i Norge siden folkeavstemningen om EU (Sverdrup 1998). Det ble blant annet holdt en åpen høring i Stortinget om kontantstøtten. Mange var sterkt kritiske til ordningen, og i diskusjonen ble det uttrykt bekymring for at innføring av kontantstøtte ville kunne ha uheldige konsekvenser for likestilling, for arbeidsmarkedet, for den videre utbygging av barnehager og for utsatte barn. Det ble også påpekt fra flere hold at ordningen var for dårlig utredet med hensyn til mulige konsekvenser før den ble vedtatt.
I høringsnotatet om innføring av kontantstøtte ble det varslet at kontantstøtteordningen skulle evalueres fra starten, og i St.prp. nr. 53 (1997-98) Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre ble evalueringen nærmere omtalt. Det heter her at:
«Evalueringen vil ta for seg konsekvenser for arbeidsmarkedet som helhet. Men dagens stramme arbeidsmarkedssituasjon tilsier at en særlig følger med på de delarbeidsmarkedene der kvinner er i flertall. Dette gjelder som tidligere omtalt særlig pleie- og omsorgssektoren. Et annet sentralt punkt i evalueringen vil være kommunenes tilpasning til reformen og den videre utbyggingen av barnehager, herunder også nivået på foreldrebetalingen og situasjonen for de private barnehageeierne. Om reformen fører til økt etterspørsel etter fleksible barnehagetilbud, og hvordan sektoren tilpasser seg dette, blir også sentrale spørsmål. Evalueringen skal også ta opp hvordan kontantstøtten vil virke inn på omsorgen for ulike grupper barn med spesielle behov. Det vil gjelde for barn med funksjonshemninger, for barn i innvandrerfamilier, og for utsatte grupper av barn som har et spesielt behov for det tilbudet barnehagene kan gi.»
I kap. 2 i meldingen gis en beskrivelse av hovedtrekkene i kontantstøtteordningen. Resultatene fra evalueringen presenteres i kap. 3. Det redegjøres for konsekvenser av kontantstøtteordningen for sysselsetting og arbeidsmarked, likestilling, barnehagesektoren og barn med spesielle behov, og for ordningens fordelingsvirkninger. I kap. 4 drøftes i hvilken grad målene med ordningen - mer tid til barna, valgfrihet med hensyn til omsorgsform og større likhet i overføringer - er innfridd. I kap. 5 drøftes kontantstøtteordningen i forhold til denne regjeringens familiepolitikk.
Kontantstøtten er ikke en del av denne regjeringens familiepolitikk. Regjeringens familiepolitikk er å tilrettelegge for god omsorg for barna, samtidig som det gjennom et variert sett av virkemidler med vekt på likestilt foreldreskap og aktiv tilrettelegging fra det offentliges side, skal bli lettere for foreldrene å kombinere det å være foreldre med yrkesarbeid.
Regjeringens syn er at de midlene som nyttes til kontantstøtte, kunne vært anvendt på en bedre måte overfor barnefamiliene. Regjeringen tar imidlertid til etterretning at det er flertall for kontantstøtteordningen på Stortinget i denne stortingsperioden. Det foreslås ikke endringer i ordningen.