2 Om SIVA

2.1 SIVAs historikk

Selskapet for Industrivekstanlegg (SIVA) ble etablert i 1968 som et eget aksjeselskap (etter lov om statlige aksjeselskaper) under det daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet for å utvikle industrivekstanlegg i utpekte områder i distrikts-Norge. Selskapet hadde som oppgave å skaffe grunn, sørge for grunnlagsinvesteringer, reise industribygg for salg eller utleie eller stille tomt til disposisjon for interesserte bedrifter. Det regionale ubalanseproblemet skulle motvirkes gjennom styrking av regionale sentra av en viss størrelse.

SIVA skulle være ett av flere virkemidler for å realisere de politiske ønskene om en jevnere regional fordeling av den raske veksten i industrien. På 1970-tallet fikk selskapet et klarere distriktspolitisk mandat ved at det også skulle etablere «mini-anlegg» i utkantområder.

Etter hvert som veksten i industrien avtok på slutten av 70-tallet og servicenæringene i større grad preget den næringsmessige utviklingen, revurderte myndighetene innretningen på virkemidlene innenfor distrikts- og regionalpolitikken. Behovet for bistand i form av industribygg ble mindre. Det ble derfor åpnet for at SIVA også kunne gå inn i andre typer virksomhet enn industri.

Grunntanken bak de opprinnelige industrivekstanleggene var at anleggene skulle være så store at det kunne oppnås synergieffekter ved å være lokalisert til anleggene. En gjennomgang på slutten av 1980-tallet konkluderte med at man i liten grad hadde fått slike synergieffekter. Ut fra dette konkluderte en med at SIVA burde utvikle næringsmiljøer og ikke bare stå som fysisk tilrettelegger av anlegg.

I 1993 ble SIVA organisert etter lov om statsforetak. «Det nye SIVA» var basert på antagelser om at enkeltbedrifter inngår i et samvirkende miljø der ulike elementer er kritiske for en gunstig utvikling. SIVAs nye strategi gikk ut på å bidra til oppbygging av et velfungerende nettverk mellom bedrift, kompetansemiljø/FoU og finansiering.

Fra 1998 fikk SIVA ansvaret for næringshagesatsingen og fra 2000 for inkubatorprogrammet. Aktivitetene er finansiert gjennom en egen utviklingsbevilgning fra Kommunal- og regionaldepartementet. SIVA har gjennom dette fått utvidet mulighet til å legge til rette for utvikling av lokale og regionale miljøer for verdiskaping og innovasjon. Selskapet har utviklet seg fra å være en statlig forvaltningsetat for industrieiendom til et innovasjonsselskap.

Med bakgrunn i Sem-erklæringens mål om å effektivisere og profesjonalisere statlig eierskap, ble eieransvaret for SIVA overført fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nærings- og handelsdepartementet fra og med 2002. Samtidig ble det presisert at SIVAs formål skal være å bidra til regjeringens regional- og distriktspolitiske mål.

2.2 Tidligere evalueringer

SIVAs virksomhet har vært evaluert flere ganger. I tillegg har det vært gjennomført flere evalueringer av enkelte av SIVAs ulike aktivitetsområder. (Se oversikt over de viktigste evalueringene, vedlegg 1).

I en evaluering foretatt av Møreforskning i 1996 ble det anbefalt at SIVA burde ha et begrenset engasjement i enkeltbedrifter. Kombinasjonen av de tre innsatsfaktorene eiendom, virksomhetsutvikling og arbeid gjennom andre selskaper ble vurdert som effektiv. SIVA ble vurdert som et fleksibelt og markedsrettet virkemiddel. Ut fra de vurderingene som den gang ble gjort, så det ikke ut til å foreligge overlapping mot for eksempel SND.

STEP-gruppen utførte en omfattende gjennomgang av SIVA i 2000 («Fra eiendomsforvalter til utviklingsaktør»). Hovedkonklusjonene framhever SIVA som en kreativ initiativtaker og utvikler av konseptene forsknings- og kunnskapsparker samt næringshager og inkubatorer. Man finner at SIVA i liten grad overlapper andre virkemiddelaktører innen sin hovedstrategi om å utvikle regionale verdiskapingsmiljøer. Målsettingen om å skape sterke utviklingsmiljøer ved de tradisjonelle anleggene er imidlertid ifølge evaluator i liten grad oppnådd. De eksterne virkningene fra SIVA vurderes som begrensede, men sysselsettingseffektene av SIVAs virksomhet anses likevel å gi tilfredsstillende resultater av investeringene. Evaluator mener SIVA kan stå i fare for å spre sitt engasjement på for mange ulike initiativ, og anbefaler å konsentrere aktiviteten om færre områder.

I en økonomisk vurdering av SIVA gjennomført av Deloitte&Touche i 2003 ble det konkludert med at selskapets økonomiske situasjon var meget bekymringsfull, og at selskapet ikke hadde mulighet til å forrente hele statskassegjelden eller avdra statskasselån. Vurderingen viser til at SIVAs ambisjonsnivå og kostnadsforbruk er høyere enn det bevilgninger og andre inntekter dekker, og at kontantstrømmen er negativ både fra drifts-, finans- og investeringsaktiviteten. Deloitte&Touche anbefaler å organisere SIVAs økonomi i klart atskilte virksomhetsområder for lettere å kunne styre virksomheten og vurdere resultatene. Videre anbefales det i vurderingen å skille ut Argentum og såkorn-/ventureaktiviteten fra SIVA, da man ikke finner positiv resultateffekt fra samspill mellom SIVAs investeringer i såkorn-/venturefond og øvrig virksomhet.

2.3 SIVAs formål og arbeidsform

I SIVAs vedtekter heter det at selskapet har som formål å være et nasjonalt foretak for økt verdiskaping og sysselsetting i distriktene. SIVA har presisert dette ved å si at selskapets grunnleggende strategi er å utvikle sterke regionale og lokale verdiskapingsmiljøer i hele landet. SIVA søker å oppnå dette gjennom eierskap, kunnskap og nettverk i samarbeid med private og offentlige aktører. Selskapet har utviklet et omfattende nettverk gjennom deleierskap i innovasjonsselskapene ved forsknings- og kunnskapsparkene og næringshagene. I tillegg eier SIVA mindre andeler i regionale investerings-, venture- og såkornselskap.

SIVAs arbeidsform er proaktiv og utviklingsorientert. Selskapet forvalter ikke støttemidler for enkeltbedrifter, men har lagt vekt på å utvikle sin rolle som nettverksbygger, initiativtaker og katalysator.

Lokale myndigheter har ved flere anledninger bedt SIVA om å gå inn i en rolle som utviklingsaktør der særlige behov har vært til stede, enten i form av akutte omstillingsutfordringer eller i form av mer langsiktige utviklingsbehov. Det har vært ansett som en styrke at selskapet rår over flere virkemidler som kan settes inn samtidig, og at SIVA sitter sentralt i et nasjonalt nettverk av utviklingskompetanse. SIVA opererer derfor som tilrettelegger for både kunnskapsbasert, nettverksrelatert og fysisk infrastruktur i regional næringsutvikling.

2.4 SIVAs rammevilkår og organisering

SIVA SF er et statsforetak og ledes av et styre med 7 styremedlemmer. Statens eierskap ivaretas gjennom foretaksmøtet. Nærings- og handelsdepartementet utøver den øverste myndighet i selskapet i foretaksmøtet, og denne myndigheten kan ikke utøves utenom foretaksmøtet. SIVAs styre står ansvarlig overfor nærings- og handelsministeren for SIVAs virksomhet. Nærings- og handelsministeren har det konstitusjonelle ansvaret for SIVA. SIVAs styre delegerer fullmakter videre til administrasjonen.

Rammene for SIVAs virksomhet legges gjennom størrelse og vilkår for statskasselån og egenkapital. SIVA mottar dessuten årlige midler fra Kommunal- og regionaldepartementet, øremerket bestemte programmer og formål.

Selskapet er organisert som et konsern med morselskap, datterselskaper (der SIVA eier mer enn 50%) og tilknyttede selskaper (der SIVA eier mindre enn 50%). Pr. 31.12.03 hadde SIVA eierposter i totalt 137 aksjeselskaper. Flere av disse selskapene eier igjen aksjer i andre selskaper som ikke direkte inngår i SIVAs regnskap.

De fleste underliggende aksjeselskapene er enten rene eiendomsselskaper som eier de enkelte kunnskaps- og forskningsparkene og næringshagene, eller innovasjonsselskaper rettet mot aktiviteter i disse anleggene. De heleide eiendomsaksjeselskapene er i hovedsak eiet gjennom SIVA Eiendom Holding AS som er eiet 100% av SIVA SF. Spesielle eiendomsselskaper som SIVA Fornebu AS og utenlandsprosjekter er eiet direkte av morselskapet SIVA SF.

SIVA hadde pr. 31.12.03 eierskap i til sammen 44 industri-/næringsparker (hvorav 4 industriparker i utlandet), og var deleier i utviklingsselskapene ved 10 forskningsparker, 15 kunnskapsparker, 18 inkubatorer og 34 næringshager, med totalt ca. 1500 enkeltbedrifter og 20 000 arbeidsplasser. Hvert år etableres ifølge SIVA 200 nye bedrifter på disse arenaene.

SIVA SF har ca. 40 årsverk og er for tiden organisert i tre hoved- virksomhetsområder: Eiendom, Innovasjon og Invest. I tillegg har SIVA etter hvert bygd opp en viss internasjonal virksomhet, primært i form av eierskap i næringsparker i Nordvest-Russland og Baltikum. Denne virksomheten fremgår i organisasjonskartet som et eget virksomhetsområde, men er under nedbygging. (Figur 2.1.)

2.5 SIVAs virksomhetsområder

Eiendom

Eiendomsutvikling og utleievirksomhet var SIVAs opprinnelige virksomhetsområde. Dette området er fremdeles viktig og SIVA Eiendom består i dag av følgende aktiviteter:

1. Tradisjonelle, heleide industrianlegg der SIVA både har stått for bygging og utleievirksomhet.

2. Eiendomsselskaper hvor SIVA sammen med andre aktører eier bygg, oftest relatert til forsknings-, kunnskaps- og næringsparker. Disse eiendomsselskapene er etablert som egne aksjeselskaper.

Det vesentligste av eiendomsvirksomheten er lagt ut i et eget holdingsselskap, SIVA Eiendom Holding A/S, men noen av de gamle SIVA-anleggene eies fortsatt av SIVA SF. SIVA er opptatt av å mobilisere lokal kapital og kompetanse ved investeringer i eiendom og infrastruktur.

SIVA har lagt vekt på å bevare kompetansen som profesjonell eiendomsutvikler med unike konsepter for næringsbygg tilpasset spesifikke behov i distriktene. Selskapet har de siste årene bl.a. deltatt i utbygging av lokaler til Skandinavias eneste solcellefabrikk (Scancell AS, Narvik), anlegg for industrialisering av torskeyngeloppdrett i Tromsø (Troms Marin Yngel), ferdigstilling av rehabiliterte og tilpassede lokaler for TI-Group på Kongsvinger, rehabiliteringsarbeider ved SIVAs anlegg i Båtsfjord samt bygg for flere kunnskaps- og næringsparker rundt i landet.

Innovasjon

Dette virksomhetsområdet er relatert til aktiviteten i forskningsparkene, kunnskapsparkene, næringshagene og inkubatorene. Disse miljøene etablerer egne innovasjonsselskaper som har nyskaping og nettverksaktivitet mellom aktører fra privat virksomhet, forskning/utdanning og offentlige myndigheter som sin hovedoppgave. Formålet med å skille eiendomsaktiviteten og innovasjonsselskapene tilknyttet parkene var å sette større fokus på utvikling av innholdet i parkene og hagene. Eierne i slike innovasjonsselskaper har en viktig oppgave i å få anleggene til å fungere så godt som mulig for de gründerne og bedriftene som holder til der.

SIVA bidrar med sin kompetanse i innovasjonsselskapene. Eierposten i selskapene gir innflytelse gjennom styreposisjon. SIVA legger vekt på nettverksbygging innen og mellom de ulike innovasjonsarenaene rundt i landet, slik at erfaringer og kompetanse overføres mellom miljøene. Dette gir en merverdi til innovasjonsselskapene som de lokale eierne ikke kan bidra med.

I arbeidet med utvikling av innovative miljøer opererer SIVA i samarbeid med bedrifter, private investorer, industrielle og finansielle partnere og forskningsinstitusjoner samt statlige og regionale myndigheter.

Invest

En sentral målsetting med SIVAs investeringsaktivitet har vært å mobilisere regional/lokal kapital til investering i og utvikling av lokalt næringsliv. SIVA har dessuten ønsket å bidra med nettverk, erfaring, prosjektidéer og ledelse. SIVAs investeringer skjer indirekte gjennom såkorn-/venturefond og som deleier i forskningsparker/utviklingsselskaper som investerer i enkeltbedrifter.

Pr. 31.12.03 hadde SIVAs investeringer i såkorn-/venturefond (9 stk) en bokført verdi på ca. 58 millioner kroner, mens selskapets indirekte andel av investeringer foretatt av forskningsparker etc. utgjorde ca. 17 millioner kroner. Samlet har fondene og forskningsparkene investert ca. 380 millioner kroner i mer enn 200 enkeltbedrifter. De fleste av investeringene er relativt små. I mer enn halvparten av selskapene er det investert mindre enn 500 000 kroner.

Spesielle engasjementer

SIVA er tillagt oppgaven å forvalte statens interesser i IT Fornebu. Engasjementet er knyttet opp til både en eiendoms- og en utviklingsside. Det er etablert et heleid datterselskap, SIVA Fornebu AS, som har eierandeler i IT Fornebu AS og IT Fornebu Eiendom AS på hhv. 34,1 og 32,5 prosent. Det er totalt investert ca. 403 millioner kroner gjennom SIVA Fornebu AS.

SIVA har investert totalt 37 millioner kroner gjennom det heleide datterselskapet S.A.I.L. Port Northern Europe AS. Den viktigste enkeltinvesteringen har vært en 10% eierandel i Nordisk språkteknologi Holding AS. Den investerte kapitalen anses nå som tapt.

SIVA eide dessuten 50% av Argentum Fondsinvesteringer AS med en kapitalbase på 2,45 milliarder kroner. Denne eierandelen ble vedtatt tilbakeført til staten ved Nærings- og handelsdepartementet på ekstraordinært foretaksmøte i SIVA 28. november 2003.

Utenlandsaktiviteter

I St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv ble SIVAs engasjement i næringsparker i utlandet drøftet. Stortinget sluttet seg til Regjeringens anbefaling om at SIVAs engasjementer i næringsparker i Baltikum skulle avvikles på sikt.

Departementet har sammen med SIVA utformet et opplegg for utfasing av engasjementene over tre år. Det er i denne sammenheng viktig at alle partnere, inkludert norske bedrifter, får god informasjon som gir anledning til å vurdere aktiviteter i Baltikum ut fra forutsigbar kunnskap om SIVAs engasjementer. Dette er vektlagt i prosessen. Videre legges det til grunn at SIVA ikke investerer i infrastruktur, for eksempel i næringsparker og lignende, eller tar annet eierskap i land som er eller fra og med 01.05.2004 vil være medlemmer av EU. Det er også en forutsetning at SIVA ikke medvirker der bedrifter ønsker å flytte ut hele eller store deler av sin produksjon fra Norge, slik det i henhold til St.prp. nr. 51 (2002-2003) også ligger til grunn for det øvrige virkemiddelapparatet.

I proposisjonen ble det lagt opp til å videreføre SIVAs aktivitet i Murmansk. Dette begrenser seg i dag til engasjement i én næringspark, og omtales nærmere i kap. 4.