5 Økonomi, finansiering og styring
De senere årene har SIVAs konsernregnskap vist underskudd. Konsernresultatet for 2002 ga et underskudd på 26,6 millioner kroner, og for 2003 er konsernunderskuddet 26,1 millioner. Regnskapet viser at SIVAs økonomi er preget av store og bundne investeringer i eiendom, og en betydelig gjeld i forhold til selskapets inntekt og lønnsomhet.
SIVAs økonomiske organisering og rapportering til eier gir i dag ikke god nok oversikt over investeringsnivå, kostnadsforbruk, inntekter og gjeldsforpliktelser. Nærings- og handelsdepartementet vil i samarbeid med SIVA legge til rette for en enklere struktur og en sunnere finansiering av selskapet, slik at departementet som eier kan få et bedre bilde av den reelle økonomien og resultater i de enkelte delene av virksomheten.
Den før omtalte økonomiske vurderingen av SIVA SF og konsern (Deloitte&Touche, 2003) hadde fokus på virksomhetens lønnsomhet, soliditet, finansiering og evne til å betjene gjeld. I februar 2004 ble Deloitte Financial Advisory bedt om å følge opp denne vurderingen med sikte på å foreslå tiltak for bedre organisering, finansiering og styring av SIVA. Deloitte konstaterer at SIVA har for høy gjeld og et mer kostnadskrevende apparat enn inntektssiden gir rom for. I de følgende forslag til finansiering og styring av SIVAs virksomhet har departementet bl.a. tatt utgangspunkt i analyser gjort i disse rapportene.
5.1 SIVAs økonomiske og finansielle situasjon
SIVAs virksomhet er finansiert gjennom statlig innskutt egenkapital, låneopptak i statskassen og programbevilgninger fra Kommunal- og regionaldepartementet til nærmere definerte formål, som næringshage- og inkubatorutvikling. I 2003 var programbevilgningene på totalt 53 millioner kroner. I tillegg kommer den egeninntjening som genereres fra virksomheten (primært eiendomsdriften).
SIVA SF har for tiden en vedtektsfestet låneramme i statskassen på 970 millioner kroner. Opptrekket er pr i dag begrenset til 940 millioner kroner i påvente av den pågående vurdering av SIVA. SIVA betaler ordinære renter for sine innlån i statskassen (p.t. ca. 7%).
SIVA-konsernet er for en stor del finansiert ved at morselskapets statskasselån og egenkapital er skutt inn som egenkapital og lån til hel- og deleide selskaper. Datterselskapene har dessuten pantelån i det private kredittmarkedet. Nye eiendomsprosjekter gjennomføres hovedsakelig i regi av selskaper organisert under det heleide datterselskapet SIVA Eiendom Holding AS.
SIVA konsern hadde pr. 31.12.03 en samlet rentebærende gjeld (statskassegjeld og private pantelån) på ca. 1 700 millioner kroner. Noe av denne gjelden er til Innovasjon Norge, da Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) har gitt lån til industrivekstanlegg, forskningsparker, kunnskapsparker og næringshager (både eiendom og tilknyttede innovasjonsselskaper). SND har også gitt tilskudd til virksomhet tilknyttet SIVA-konsernet.
Egenkapitalen var pr. 31.12.03 ca. 1 950 millioner kroner. Etter uttak av Argentum som ble gjennomført i mars 2004 er gjenværende egenkapital ca. 604 millioner kroner, tilsvarende ca. 25% egenkapitalandel.
Av denne resterende egenkapitalen er totalt 319 millioner kroner forbeholdt SIVA Fornebu AS (bokført verdi). Fratrekkes dette er resterende egenkapital bak hele SIVAs øvrige virksomhet ca. 285 millioner kroner (ca. 12% egenkapitalandel).
Argentum og IT Fornebu kom inn i SIVA som isolerte prosjekter med tilhørende egenkapital. Den øvrige virksomheten i SIVA har derfor ikke vært basert på høyere egenkapital enn det som i dag har en regnskapsmessig verdi på ca. 285 millioner kroner. (SIVAs opprinnelige og ikke øremerkede innskuddskapital er 274,5 millioner kroner.)
Rentebærende gjeld er høy i forhold til både egenkapital og løpende inntjening fra de investeringene SIVAs kapital er bundet i. SIVA har liten mulighet til å nedbetale statskassegjeld, men har alltid hatt tilstrekkelig likviditet til å betjene renter. Hovedproblemet for SIVA er ikke manglende soliditet og sikkerhet for lån, men at selskapet har lav inntjening og kontantstrøm i forhold til gjeldsbyrden.
Hensiktsmessig nivå på gjeld og egenkapital i SIVA må beregnes ut fra kapitalbinding, tidshorisont og inntjeningsevne i hvert forretningsområde. Gjeldsbetjeningsevnen vil primært være bestemt av den inntjening og kontantstrøm områdene Innovasjon og Eiendom genererer. I praksis er det kun Eiendom som genererer inntjening.
5.2 Økonomisk organisering og styring
Avdeling Innovasjon
Dette virksomhetsområdet sysselsetter ca 20 årsverk i SIVA SF.
SIVAs formidling av utviklingskompetanse og nettverksbygging er i hovedsak finansiert gjennom årlige bevilgninger fra Kommunal- og regionaldepartementet. En annen viktig aktivitet innen dette området er eierskap i innovasjonsselskaper tilknyttet forsknings- og kunnskapsparker og næringshager.
Området har bundet ca 140 millioner kroner i 67 minoritetsaksjeposter (typisk 20-49% eierandel). Dette er aksjeselskaper som skal drive innovasjonsfremmende virksomhet i de respektive kunnskaps- og forskningsparker og næringshager mv. Den øvrige virksomheten binder lite kapital.
Avdelingen har ingen kontantstrøm av betydning fra kapitalbindingen som kan betjene lån. Virksomheten må derfor finansieres med egenkapital.
Virksomheten i Innovasjon må dimensjoneres innenfor størrelsen på de årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Departementet forutsetter at forretningsområdet skal gå i resultatmessig balanse.
Avdeling Eiendom
Virksomhetsområdet sysselsetter ca 12 årsverk i SIVA SF. På konsernbasis har SIVA bundet anslagsvis i overkant av 1700 millioner kroner i eiendom. I tillegg kommer aksjeposten i SIVA Fornebu AS, som må betraktes som en særskilt investering.
Departementet mener at Eiendom i utgangspunktet bør styres som et rent eiendomsselskap innenfor rammen av de særskilte målsettingene som ivaretas i formålsparagrafen og eventuelle andre spesifiserte oppgaver.
Totalomfanget i Eiendom må til enhver tid bestemmes av den egenkapital SIVA har og den gjeldsbetjeningsevne eiendomsmassen gir. Kontantstrømmen fra drift skal være tilstrekkelig til å betjene løpende renteutgifter og eventuelt avdrag på lån i takt med eiendommenes verdifall.
Etter beregninger gjort av Deloitte i februar 2004, basert på budsjettmessige forutsetninger for 2004 samt inntjening og investeringsnivå fra foreløpig regnskap for 2003, har Avdeling Eiendom (eksklusiv SIVA Fornebu AS) en mulighet til å betjene ca. 1400 millioner kroner i rentebærende gjeld. Her er det lagt til grunn en rentesats på 6%, som en regner med er representativt for et langsiktig rentenivå for SIVA. Dagens rentenivå i konsernet ligger mellom 6 og 7%. Med disse forutsetningene vil eiendomsområdet kunne oppnå et resultat omtrent i balanse etter finanskostnader.
Nye eiendomsinvesteringer bør baseres på frigjøring av egenkapital ved salg av eiendommer, avdrag på SIVAs lån til prosjekter, eller oppsparing av overskudd. Departementet legger til grunn at spesielt salg av «gamle» og veletablerte eiendomsprosjekter bør kunne frigjøre kapital til nye investeringer.
5.3 Finansiering og avkastningskrav
Ut i fra at det kun er eiendomsvirksomheten som har gjeldsbetjeningsevne og som i praksis må betjene hele gjeldsbelastningen i konsernet, konkluderer Deloitte med at SIVA har opparbeidet seg ca. 250-350 millioner kroner for mye i rentebærende gjeld, i forhold til den avkastning virksomheten gir.
På bakgrunn av disse vurderingene går regjeringen inn for at SIVAs statskassegjeld bør reduseres med 250 millioner kroner. Dette vil gi selskapet en sunnere finansiell basis.
Regjeringen foreslår at gjeldsreduksjonen gjennomføres ved at
SIVA tilføres egenkapital på 150 millioner kroner over noen år, til nedbetaling av gjeld.
100 millioner kroner nedbetales gjennom interne tiltak i SIVA (redusert likviditetsbeholdning, avhending av såkorn-/venturefondporteføljen og salg av deler av eiendomsmassen).
Reduksjon av likviditetsbeholdningen er basert på at SIVA hadde en betydelig kontantbeholdning på ca. 160 millioner kroner pr. 31.12.03. Likviditetsbeholdningen må være av en størrelse som er tilpasset risikoen i virksomheten og behovet for driftskapital, men bør kunne reduseres noe. Salg av såkorn/venturefondporteføljen kan bidra til ytterligere likviditet ved kontant oppgjør (bokført verdi ca. 58 millioner kroner). Salg av «gamle» eiendommer kan frigjøre kapital som delvis skal benyttes til nedbetaling av gjeld.
En oppnår gjennom dette å redusere statskassegjelden fra dagens nivå på 940 millioner kroner til ca. 700 millioner kroner. Regjeringen vil anbefale at SIVAs låneramme i statskassen skal være i denne størrelsesorden etter at ovennevnte tiltak er gjennomført.
Ved konvertering av 100 millioner kroner fra gjeld til egenkapital i 1998 ble det satt et avkastningskrav på 6,5% av dette beløpet. Departementet finner at det ikke er hensiktsmessig med et avkastningskrav knyttet til deler av investert kapital. Avkastningskrav bør knyttes opp til virksomheten som helhet. Basert på reelle forhold i virksomheten og realistiske forventninger bør dette kravet på kort sikt være at virksomheten skal gå i resultatmessig balanse (eksklusiv resultatbidrag fra SIVA Fornebu AS), forutsatt en tilførsel av egenkapital i samsvar med regjeringens forslag. Med dette utgangspunktet vil departementet i samarbeid med SIVA definere konkrete, langsiktige mål for en positiv resultatutvikling.
5.4 Foretaksform
Etter endringen i Statsforetaksloven med virkning fra 1.1.2003, er det nå liten forskjell mellom organisasjonsformene statsaksjeselskap og statsforetak.
I NOU 2003:34 «Mellom stat og marked» (Sand-utvalget) er statsforetaksloven vurdert sammen med andre selvstendige organisasjonsformer i staten. Utvalgets flertall konkluderer med at det er hensiktsmessig å opprettholde en noe endret og tilpasset statsforetaksform, for de virksomhetene som ivaretar samfunnspålagte og spesielle oppgaver og derfor ikke kan drives helt ut etter bedriftsøkonomiske hensyn. Det legges til grunn at samfunnsmessige oppgaver normalt vil forutsette en mer omfattende regulering og kontakt med myndighetene enn det som vil være tilfelle for de aller fleste statsaksjeselskaper som i større grad driver etter bedriftsøkonomiske kriterier. Det anføres videre at det for de virksomhetene som i dag er organisert som statsforetak (6 virksomheter pr. 1.1.2003) vil være praktisk fordelaktig å kunne fortsette med den organisasjonsformen de har.
Momenter for å beholde SIVA som et SF er dessuten:
SF-formen markerer SIVAs rolle som virkemiddelinstitusjon, finansiert delvis gjennom offentlige bevilgninger og styrt av politiske mål. De fleste enkelte SIVA-eiendommene er allerede organisert som aksjeselskaper, så den forretningsmessige profilen er her ivaretatt. Det er ikke behov for å markere ytterligere fristilling fra staten som eier i forhold til kommersielle konkurrenter og kunder.
SF-formen gir anledning til fortsatt finansiering med statskasselån. Det ville kreve betydelig økning av SIVAs egenkapital for å erstatte statskasselånene med konkurransedyktig kommersiell lånefinansiering. Selve overgangen ville dessuten være kostnadskrevende, og långiveres krav til sikkerheter og betingelser ville gi SIVA mindre fleksibilitet enn i dag. SIVAs eiendomsprosjekter har full anledning til kommersiell lånefinansiering på linje med andre aksjeselskaper med sunne prosjekter. Den adgangen til statskasselån SIVA har som SF gir i så måte økt fleksibilitet til selskapet.
Departementet går på denne bakgrunn inn for at SIVA videreføres som statsforetak.
Statens ansvar
I forhold til SIVAs konsernstruktur vil departementet presisere at statens ansvar for SIVA er hjemlet i statsforetaksloven, mens SIVAs forpliktelser overfor sine datterselskaper er hjemlet i aksjeloven. Regjeringen legger til grunn at staten i samsvar med etablert praksis ikke garanterer for de opprettede datter- og datterdatterselskapenes (AS) forpliktelser.
5.5 Mål- og resultatstyring
Departementet vil i samarbeid med SIVA utarbeide separate målsettinger og styringsparametre for hvert virksomhetsområde. For den økonomiske og finansielle utviklingen vil en fokusere på resultater, kontantstrøm fra drift, kontantstrøm fra realisasjon av gamle investeringer, finansiering og gjeldsbetjeningsevne, risiko og avkastning på investert kapital. En vil også vurdere det totale nivået av rentebærende gjeld i konsernet, i forhold til egenkapitalandel og risiko.
Målsettinger for samfunnsøkonomiske effekter vil bli vurdert av departementet i samarbeid med SIVA og Kommunal- og regionaldepartementet. I denne sammenheng vil en se på SIVAs vedtektsfestede formålsparagraf, forretningsidéen og de gjeldende mål og strategier som er utarbeidet av SIVA. Departementet vil iverksette de nødvendige evalueringer for å vurdere disse effektene i forhold til målsettinger.
Gode styringsparametre og hensiktsmessig rapportering for virksomheten innen det enkelte område, basert på den organisering og finansielle basis som er skissert i meldingen, vil være av vesentlig betydning for oppfølging og styring av selskapet for Nærings- og handelsdepartementet som eier. Avklaring av organisatoriske og finansielle rammevilkår vil føre til at selskapet kan fokusere på formål og målsettinger for virksomheten.