4 SIVAs framtidige virksomhet

4.1 SIVAs rolle og oppgaver

Basert på premissene for virkemiddelapparatet og grenseflatene mellom aktørene som er skissert i kapittel 3, gis i dette kapitlet en nærmere vurdering og fastsetting av SIVAs rolle og arbeidsfelt. Det er vesentlig for regjeringen å sørge for at virkemiddelaktørene samarbeider om hovedmålet som er økt innovasjon, og at rollene til de ulike aktørene er klart definert i forhold til hverandre.

Formålet med SIVA er å bidra til oppnåelse av regjeringens regional- og distriktspolitiske mål, og innenfor denne rammen bidra til utvikling av norsk innovasjonsevne og økt verdiskaping over hele landet. Dette skal bl.a. skje ved å tilrettelegge for næringsvirksomhet gjennom utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i samarbeid med private og offentlige aktører. Med SIVAs engasjement både i sentrale strøk og i mer næringssvake områder, må selskapet legge vekt på å overføre kompetanse og å skape ringvirkninger mellom ulike deler av landet.

Nærmere spesifisering av oppgaver og målsettinger for SIVAs virksomhet vil bli utarbeidet i dialog med selskapet, og vil fremgå av formålsparagrafen og de årlige tilsagnsbrev.

SIVAs formålsparagraf, fastsatt ved omdanningen til statsforetak 01.01.1993 og nedfelt i vedtektene, er som følger:

«I.

SIVA skal være et nasjonalt foretak for økt verdiskaping og sysselsetting i distriktene, gjennom:

1. Forvaltning av SIVAs eiendeler samt investeringer i tomter og bygg for utleie eller salg til ulike typer virksomheter eller næringer.

2. Å arbeide aktivt i forhold til bedrifter for å øke sitt eget inntektsgrunnlag. SIVA SF har anledning til å yte lån og tilskudd til forprosjekter, prosjektvurderinger, konsulenttjenester og ledelsesinnsats i arbeidet for å utvikle bedrifter i eksisterende eller framtidige bygg eller anlegg.

3. Deltakelse med minoritetsandeler i regionale eller bransjerettede investerings- og utviklingsselskaper for å få tilgang på risikokapital, forretningsidéer og nettverk.

II.

I tillegg til oppgaver som nevnt under I kan foretaksmøtet pålegge SIVA SF andre sektorovergripende oppgaver.»

Departementet vil fastsette en ny formålsparagraf for SIVA i forhold til Stortingets beslutninger om innretning av SIVAs framtidige virksomhet.

4.2 Vurdering og innretning av virksomhetsområdene

Eiendom

SIVAs virksomhet relatert til industribygg har påvirket næringsutvikling og vekst i antall arbeidsplasser over hele landet. SIVA har bl.a. bidratt til iverksettelse av spesielle prosjekter av stor regional betydning, for eksempel bildelproduksjonen for Alcoa på Lista. SIVAs medvirkning med rask oppføring av spesialtilpassede bygg var utslagsgivende for at denne fabrikken med 400 arbeidsplasser ble lagt til Norge.

Behovet for statlig oppføring av tradisjonelle industrianlegg er betydelig redusert. Det er imidlertid fremdeles behov for en statlig aktør til å bidra i andre typer eiendomsprosjekter, for eksempel utvikling av nye næringskonsepter med spesialtilpassede bygg og utbygging av fysisk infrastruktur bl.a. relatert til FoU. På dette feltet er det både nasjonalt og særlig regionalt mangel på private aktører med den nødvendige kapasitet, kompetanse og risikovillighet.

SIVAs eierandeler i bygg relatert til forsknings-, kunnskaps- og næringsparker har i stor grad vært utløsende for andre aksjonærer. Disse eierandelene må ses i sammenheng med det eierskapet SIVA har i innovasjonsselskaper som er lokalisert til byggene.

Eiendomsutvikling og eiendomsbesittelse bør av habilitetsmessige årsaker ikke blandes sammen med bedriftsfinansiering. En eiendomsbesitter som også formidler offentlig støtte som kan nyttes av leietakere vil lett komme i en dobbeltrolle der det kan oppstå insentiver til å prioritere egne leietakere. Departementet har derfor lagt opp til en arbeidsdeling der eiendomsaktiviteten beholdes i SIVA, mens Innovasjon Norge videreutvikler sin rolle overfor de bedriftene som er leietakere i SIVAs eiendommer. Dette vil, i tillegg til å legge grunnlaget for et konstruktivt samspill mellom institusjonene, gi en ryddig arbeidsdeling. Næringslivet vil gjennom brukerfronten kunne få et samlet tilbud knyttet til SIVAs og Innovasjon Norges tilbud.

Departementet legger til grunn at SIVA, innenfor eiendomsområdet, ikke skal gå inn i markedet i direkte konkurranse med private aktører. Før SIVA velger å gå inn i nye prosjekter må det derfor foretas en grundig markedsmessig vurdering av om det er mulig å få private investorer til å stå for utbyggingen. SIVA bør kunne spille en viktig rolle i å samordne og gi råd til private investorer i forbindelse med planlagte prosjekter.

SIVAs eksisterende bygningsmasse er blitt til gjennom investeringer over en 30-års periode. Noen av bygningene dekker ikke lenger det opprinnelige formålet, mens andre har utviklet seg slik at de bør kunne overtas av private investorer. Departementet vil stimulere SIVA til å avhende disse bygningene slik at det kan bli større dynamikk i eiendomsmassen. Dette vil frigjøre kapital og ressurser som kan legges til grunn for nyinvesteringer eller benyttes til nedbetaling av gjeld.

Regjeringen vil innenfor disse rammene anbefale at SIVA fortsetter aktiviteten innenfor virksomhetsområdet Eiendom. Økonomiske rammer for aktiviteten drøftes nærmere i kapittel 5.

Innovasjon

SIVAs rolle som initiativtager og tilrettelegger for nasjonale og regionale innovasjonssystemer og verdiskapingsmiljøer er i dag en sentral aktivitet for selskapet. Innovasjon og nyskapingsvirksomhet avhenger av godt samarbeid mellom ulike aktører som FoU-miljøer, finansinstitusjoner, næringsliv, offentlige virksomheter og andre deler av virkemiddelapparatet. SIVA bidrar til oppbygging av nettverk, kompetansespredning og grunnleggende infrastruktur for slike miljøer over hele landet. Departementet mener at SIVAs innsats på dette feltet har vært av stor betydning. Det er behov for en nøytral aktør som bidrar til at ulike aktører innenfor en region kobles sammen og legger til rette arenaer for å stimulere til økt innovasjon.

SIVA som nasjonal nettverksaktør skal bidra til at kunnskap og FoU-aktivitet spres fra sentrale kunnskapsmiljøer (universitet, høyskoler, FoU-institutter og private konsulenter) til distriktsområder. Samspillet mellom sentrale nasjonale miljøer og distriktene er viktig for næringsutvikling basert på kommersialisering av forskningsresultater. Her skal det være en vekselvirkning hvor kompetanse og oppgaver kan flyte mellom miljøene samtidig som distriktene kan dra nytte av nasjonale fagmiljøer. Eksempelvis bygger konkurransestyrken til norsk oppdrettsnæring på betydelig forskningsvirksomhet som i stor grad har foregått i sentralt lokaliserte forskningsmiljøer, og som har fått stor økonomisk betydning for distriktene. SIVA har en viktig rolle i å tilrettelegge for denne type samspill og sikre god informasjonsflyt mellom forskningsmiljøer og næringsliv både på nasjonalt og regionalt plan.

SIVA skal fortsatt være engasjert både i fysisk infrastruktur og i innovasjonsselskapene som organiserer aktiviteten i forsknings- og kunnskapsparker. Gjennom dette oppnås synergieffekter i form av best mulig tilrettelegging for aktiviteten i den enkelte park. Tanken bak SIVAs engasjement i innovasjonsfremmende tiltak og nettverksbygging for bedrifter lokalisert i parkene, var opprinnelig å sikre nåværende og fremtidige leietakere i bygg der SIVA hadde eierandeler. Etter hvert har SIVAs rolle relatert til oppbygging av innovasjonssystemer blitt stadig viktigere. Selskapet har gjennom kombinasjonen av eiendomsvirksomhet og innovasjonsaktivitet mulighet til å skreddersy lokaler tilpasset «profilen» innenfor den enkelte park, og sørge for at bedriftene som innlemmes passer sammen og drar nytte av hverandres kompetanse og en felles infrastruktur. Ved at SIVA er utleier av lokalene har de også en egeninteresse i at bedriftene som er lokalisert der oppnår en god økonomisk utvikling, i tillegg til målet om å bidra til økt regional næringsutvikling og sysselsetting.

SIVA skal ikke ha et direkte økonomisk engasjement i de bedriftene som er leietakere i parkene. Dette hindrer ikke at SIVA kan arbeide for utvikling av felles løsninger og utbygging av infrastruktur som vil være til nytte for bedriftene som gruppe. Denne uavhengigheten i forhold til enkeltbedrifter sikrer at SIVA holder fokus på utvikling av parken/hagen som helhet. På bakgrunn av dette, med vekt både på synergiene mellom eiendom og innovasjonsselskaper og på behovet for å skille ulike roller, har en kommet fram til at det ikke vil være hensiktsmessig å overføre SIVAs innovasjonsaktiviteter til Innovasjon Norge. Regjeringen går derfor inn for at SIVA fortsatt skal ha ansvaret for å ta eierskap både i fysisk og annen tilretteleggende infrastruktur for innovasjon.

SIVA må innenfor dette arbeidsfeltet prioritere et godt og nært samarbeid med Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og fylkeskommunene. De ulike aktørene arbeider alle mot et mål om kommersialisering av forskningsresultater og utvikling av regionale næringsmiljøer, og det er viktig at de samordner sine tiltak og prioriteringer. Som nærmere omtalt i kapittel 3 er det allerede etablert tiltak og programmer hvor disse institusjonene samarbeider med klart definerte roller. Konstruktivt samarbeid mellom virkemiddelaktørene vil gjøre den samlede innsats mest mulig effektiv i forhold til næringslivets behov i de enkelte regionene.

SIVA må på dette området dessuten finne den rette balansen mellom kvalitet og det å tilfredsstille etterspørselen fra regionale aktører som ønsker SIVAs engasjement i nye prosjekter (næringshager, omstillingsprosjekter etc.). Omfanget av aktiviteten må bestemmes av prosjektenes lønnsomhet, den kapital som stilles til disposisjon for SIVA fra statens side, og hvor mye privat kapital som kan utløses. Dette drøftes nærmere i kapittel 5.

Invest

I «Økonomisk vurdering av SIVA SF» (Deloitte&Touche, juni 2003) konkluderes det med at SIVAs eierandeler i etablerte såkorn-/venturefond ikke har hatt noen synlig synergieffekt i forhold til SIVAs øvrige virksomhet. Fondene har i liten grad investert i bedrifter som har tilknytning til SIVAs eiendomsaktivitet eller innovasjonstiltak. Selskapet har heller ikke hatt noen eksplisitte vurderingskriterier for engasjementet i disse selskapene (krav om støtte til visse næringer, lokalisering eller lignende), eller ført noen aktiv forvaltning av sine fondsinvesteringer.

Departementet deler disse vurderingene, og ønsker dessuten at såkorn-/ventureaktiviteten skal samles hos færre, profesjonelle aktører. Forvaltningen av den eksisterende såkornordningen er lagt til Innovasjon Norge. Institusjonen er også tillagt ansvaret for forvaltningen av de fire nye regionale såkornfondene. Videre er forvaltningen av investeringsfondene for Øst-Europa og Nordvest-Russland også lagt til Innovasjon Norge. En samling av forvaltningen av statens deltakelse i såkorn- og investeringsfond i Innovasjon Norge vil gi et oversiktlig system for brukerne og en ryddig arbeidsdeling mellom Innovasjon Norge og SIVA. Innovasjon Norge vil etter dette overta SIVAs rolle relatert til forvaltningen av og investeringer i regionale såkorn- og investeringsfond. Departementet går derfor inn for at SIVA ikke viderefører investeringsaktiviteten, og at eksisterende portefølje over tid reduseres og avhendes. Dette bør også gjelde investeringer i kunnskapsparker eller innovasjonsselskaper som har karakter av i hovedsak å være egenkapitalinvesteringer.

Avslutning av denne aktiviteten og avhending av porteføljen vil bidra til at SIVA konsentrerer virksomheten om de områdene der selskapet har sin kjernekompetanse og der synergieffektene er størst. Det vil dessuten bidra til frigjøring av kapital og ressurser for SIVA.

Utenlandsaktiviteter

SIVAs utenlandsaktiviteter ble drøftet i St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, og er også beskrevet tidligere i denne meldingen.

I proposisjonen og Stortingets merknader ble det lagt opp til at SIVA kunne videreføre sin aktivitet i Murmansk. Dette begrenser seg i dag til engasjement i én næringspark. Aktiviteten i Nordvest-Russland skal drives innenfor de samme kravene til lønnsomhet og risiko som den norske virksomheten, og må ligge innenfor SIVAs kjernevirksomhet, dvs. tilretteleggende eierskap for næringsutvikling. Dersom SIVA ikke finner at virksomheten i Nordvest-Russland tilfredsstiller disse kravene, bør engasjementene kunne avhendes. Engasjementet i Murmansk har fått enkelte bevilgninger fra Utenriksdepartementet. I den utstrekning slike øremerkede bevilgninger blir stilt til disposisjon, vil det kunne gi SIVA risikoavlastning og større muligheter til å støtte opp under den økonomiske utviklingen i Nordvest-Russland og samarbeidet mellom norsk og russisk næringsliv.

SIVA har i enkelte tilfeller blitt engasjert av NORAD i bistandssammenheng. Departementet ser det som positivt dersom SIVA kan bidra med kompetanse på dette området, men forutsetter at de samlede kostnadene dekkes over bistandsbudsjettet.

Utover engasjement i Nordvest-Russland skal SIVA ikke gjøre investeringer utenlands.

4.3 Framtidig organisering

Som konkludert over går departementet inn for at såkorn-/ventureaktiviteten ikke videreføres, og at porteføljen avhendes. Aksjepostene har en bokført verdi i SIVAs balanse på ca. 58 millioner kroner. I tillegg kommer enkelte investeringer i kunnskapsparker og lignende som har karakter av i hovedsak å være egenkapitalinvesteringer i øvrig virksomhet. Eventuelt kontantoppgjør fra salg av porteføljen vil inngå i en vurdering av SIVAs kapitalsituasjon og anvendes til nedbetaling av gjeld. I tillegg frigjøres også personalmessige ressurser relatert til såkorn-/ventureaktiviteten (ifølge SIVA ca. 3 årsverk).

Departementet går inn for at den gjenværende virksomheten i SIVA rapporterer innen områdene

1. Innovasjon som består av tilretteleggende investeringer i regionale nyskapings- og innovasjonsselskaper, samt tilhørende utviklingskompetanse.

2. Eiendom som består av investeringer i bygg og annen næringsrettet infrastruktur.

I tillegg kan SIVA etter behov bli tillagt oppgaver innenfor sine kjerneområder fra departementene eller utføre oppgaver for det regionale nivået.

De to områdene Innovasjon og Eiendom har meget ulike krav til finansiering og økonomisk styring, og bør budsjetteres, finansieres og styres deretter. Tydeligere og mer atskilt økonomisk styring av virksomhetsområdene vil gjøre det enklere å planlegge SIVAs pengeforbruk og måle hvilke resultater som faktisk oppnås innenfor det enkelte område. Dette gjelder måling og rapportering av både økonomiske forhold og mer kvalitative nytte-/kostnadsmål. Dette drøftes nærmere i kapittel 5.

SIVA Fornebu AS

Innen Avdeling Eiendom bør SIVA Fornebu AS rapporteres separat. Dette engasjementet er såpass stort, spesielt og finansiert særskilt, at tallene vil overskygge resultater av den øvrige eiendomsvirksomheten. Finansieringen av SIVAs deltakelse i IT Fornebu har skjedd ved økt innskuddskapital i SIVA. Engasjementet i SIVA Fornebu AS må finansieres med 100% egenkapital som intensjonen har vært til nå. Resultatbidraget fra SIVA Fornebu AS vil være resultatandel i IT Fornebu-selskapene. Kontantstrømmen i området vil være eventuelt utbytte fra disse selskapene.

4. juni 2004 ble Stortingsmelding nr. 42 (2003-2004) om status for IT Fornebu lagt fram. Meldingen var basert på en ekstern statusrapport fra Oxford Research. I denne rapporten skisseres tre utviklingsscenarier. Ett av scenariene (eiendomsutviklingsscenariet) innebærer avhending av statens aksjer til private investorer. Eventuelt statlig nedsalg i IT Fornebu vil ikke få direkte konsekvenser for de vurderinger som er gjort i dette dokumentet. SIVA Fornebu AS er et engasjement med egen finansiering. Uttak av innskuddskapital tilhørende SIVA Fornebu AS vil imidlertid påvirke den totale egenkapitalandel i SIVA-konsernet. Stortingsmeldingen om IT- og kunnskapssenteret på Fornebu presiserer at det ikke er forutsett endringer i det ansvaret for statens eierskap i IT-Fornebu-selskapene som er tillagt SIVA.