0 Begrepsliste for stortingsmeldingen og vedlegget

Stortingsmeldingen har gjort noen språklige og begrepsmessige valg. Valgene er gjort ut fra målet om å være faglig presis, avveid mot ønsket om å formidle et tydelig politisk budskap. Data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er en viktig kilde i virkelighetsbeskrivelsene, særlig i vedlegget. SSBs begreper og statistiske kategorier preger mye av framstillingen.

Innvandrerbefolkning

Begrepet innvandrerbefolkning brukes ofte i meldingen. SSB definerer innvandrerbefolkningen til å omfatte personer som

• selv har innvandret til Norge og som har to utenlandsfødte foreldre, dvs. førstegenerasjons innvandrere

• personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre.

Innvandrer

Begrepet innvandrer brukes i meldingen hovedsakelig om personer som selv har innvandret til Norge og som har to foreldre som er født i utlandet. Denne gruppen omtales også som førstegenerasjons innvandrere, der det er særlig relevant å få fram deres (relativt sett) korte historie i Norge.

Barn av innvandrere, født og oppvokst i Norge, omtales i meldingen i hovedsak som etterkommere av innvandrere eller som barn født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, jf. omtale av etterkommer nedenfor.

Statistikk fra SSB skiller ofte, men ikke alltid, mellom førstegenerasjons innvandrere og barn født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Noen steder dekker begrepet innvandrer derfor både førstegenerasjons innvandrere og etterkommerne. Der dette er tilfellet, blir det presisert.

Begrepet innvandrer sier ikke noe om årsaken til innvandring.

Personer med innvandrerbakgrunn

Omfatter de samme gruppene som inngår i ­innvandrerbefolkningen slik den er definert ovenfor.

Annen innvandrerbakgrunn

Begrepet annen innvandrerbakgrunn brukes om personer som ikke inngår i innvandrerbefolkningen, men som har en eller annen form for tilknytning til utlandet fra fødselen av. Dette gjelder personer som har

• en forelder som er født i Norge, og en forelder som er født i utlandet

• personer som er født i utlandet av en eller to norskfødte foreldre

• barn adoptert fra utlandet til Norge.

Vestlig og ikke-vestlig innvandrer

SSBs statistikkgrunnlag skiller ofte mellom innvandrere med vestlig og ikke-vestlig bakgrunn. Begrepet går derfor igjen i meldingen. Med vestlige innvandrere menes innvandrere med bakgrunn fra land i Vest-Europa (unntatt Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania. Ikke-vestlige innvandrere refererer til personer med bakgrunn fra Øst-Europa, samt Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia.

Inndelingen mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere har sitt utspring i den perioden da Europa hadde et klart politisk skille øst – vest, og avspeilet et sosialt hovedskille. SSB vil ta inndelingen opp til revisjon etter EU- utvidelsen i 2004.

Innvandrere fra den tredje verden

SSB definerer landene i den tredje verden som Afrika, Asia med Tyrkia og Sør – og Mellom-Amerika.

Etterkommer

Begrepet etterkommer er nytt i politisk og statistisk sammenheng, og brukes på to måter i meldingen og vedlegget.

I omtalen av statistiske data er begrepet etterkommer brukt om personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, populært omtalt som annengenerasjons innvandrere. Meldingens politiske budskap er at disse personene ikke er å betrakte som innvandrere. Begrepet etterkommer (av innvandrere) anses som mest dekkende.

Begrepet etterkommer brukes også i videre forstand, og omfatter da også personer som selv har innvandret, men som har tilbrakt det meste av livet sitt i Norge. For mange politiske formål er det meningsløst å omtale disse som innvandrere på linje med personer som har innvandret som voksne, jf. omtale av nye mål i meldingens kapittel 4. Denne gruppen er imidlertid ingen statistisk kategori.

Språklige minoriteter

Begrepet språklige minoriteter brukes i meldingen om alle i Norge som ikke har norsk eller samisk som morsmål. I utdanningsstatistikken brukes begrepet språklig minoritet om elever i grunnopplæringen som ikke har norsk eller samisk som morsmål (førstespråk). Det brukes også om voksne som ikke har norsk, samisk, dansk eller svensk som morsmål, og som har behov for ekstra språkopplæring. Nasjonale minoriteter og urfolk omfattes ikke av begrepet språklige minoriteter. Se ellers vedleggets kapittel 2 for nærmere omtale av begrepet.

Borger og innbygger

Brukes delvis om hverandre i meldingen. Begrepet borger brukes flere steder i meldingen for å understreke at innbyggerne er medlemmer i et samfunnsfelleskap.

Majoritet og minoritet

Brukes hovedsakelig for å beskrive at befolkningen kan deles inn i flertall og mindretall på ulike områder og i saker, så som etter utseende, språk, religiøs tilhørighet, verdiorientering. For omtale av nasjonale minoriteter og urfolk, se meldingens boks 1.1.

Etnisitet

I forslaget til lov om diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion m.v. drøftes begrepet etnisitet. Etnisitet er et av diskrimineringsgrunnlagene, og er nær beslektet med nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.

Asylsøker

Person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort.

Flyktning

Begrepet brukes i meldingen om person som enten har fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag eller midlertidig beskyttelse, enten personen har kommet som asylsøker, overføringsflyktning eller gjennom familiegjenforening. Begrepsbruken i meldingen skiller seg fra det juridiske flyktningbegrepet, som kun omfatter overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere som har fått innvilget asyl. Begrepet flyktning brukes i meldingen der hvor det er relevant å trekke oppmerksomhet mot årsak til innvandringen. For øvrig brukes begrepet innvandrer som fellesbetegnelse (se ovenfor).

Begreper som drøftes i meldingen:

Assimilering . Omtales i kapittel 3.1.2

Deltakelse . Omtales i kapittel 3.1.5

Flerkultur, flerkulturell, multikulturalisme . Omtales i kapittel 3.2

Inkludering . Omtales i kapittel 3.1.5

Integrering. Omtales i kapitlene 3.1, 3.1.1 og 3.1.3.

Integrering versus mangfold . Omtales i kapittel 3.4

Likhet versus mangfold . Omtales i kapittel 3.3

Rasisme og diskriminering . Omtales bl.a. i kapittel 3.1.6

Segregering . Omtales i kapittel 3.1.2