1 Erklæringer og sluttkommunike fra ministermøter

1.1 Kommunike fra utenriksminister­møtet i Det nordatlantiske rådet, ­Luxembourg, 28 mai 1998

1. Under sitt toppmøte i Madrid i juli 1997 fattet våre stats- og regjeringssjefer viktige vedtak for å sette det nye NATO i stand til å møte utfordringene i det 21. århundre. I desember gikk vi et skritt videre i gjennomføringen av disse vedtakene. Under vårt møte i Luxembourg i dag merket vi oss med tilfredshet at det er gjort ytterligere framgang, og gav veiledning til videre arbeid som forberedelse til neste toppmøte, som holdes i Washington i april 1999.

2. Vi har i dag avgitt uttalelser om Bosnia-Hercegovina og om Kosovo. Vi følger også nøye med for å påse at ingenting står i veien for en fri og rettferdig gjennomføring av de forestående valgene i Montenegro.

3. Vi ser fram til å ta opp tre inviterte land – Polen, Den tsjekkiske republikk og Ungarn – som medlemmer av alliansen innen toppmøtet i Washington i april 1999. Vi er tilfreds med framgangen i ratifikasjonsprosessen. Vi mottok en muntlig rapport om de tiltak som er iverksatt for å knytte de tre inviterte landene nærmere til alliansens strukturer og prosedyrer, for derved å forberede dem på det ansvar og de forpliktelser som følger av medlemskap.

4. Vi bekrefter at døren fortsatt står åpen for NATO-medlemskap i henhold til artikkel 10 i Atlanterhavspakten og i samsvar med de vilkår som er nevnt i punkt 8 i erklæringen fra toppmøtet i Madrid. Vi vil aktivt fortsette vår intensiverte dialog med nasjoner som er aktuelle kandidater til NATO-medlemskap eller som av andre årsaker ønsker å føre en dialog om medlemskapsspørsmål. Vi mottok en rapport om utviklingen i disse dialogene siden vi sist møttes. Som vi ble pålagt av stats- og regjeringssjefene på Madrid-toppmøtet, vil vi holde prosessen under stadig tilsyn. Vi pålegger Det faste råd å rapportere til oss om framdriften i de intensiverte dialogene på vårt neste møte.

5. Morgendagens møte i Det euroatlantiske partnerskapsråd (EAPC) vil by på en anledning til å markere ettårsdagen for EAPC. Vi har i dag mottatt en omfattende framdriftsrapport om gjennomføringen av EAPCs Grunnlagsdokument og et styrket Partnerskap for fred.

   Vi merker oss med tilfredshet at EAPC siden opprettelsen i Sintra i fjor har gjort betydelig framgang i retning av å fylle sin tiltenkte rolle som ramme for en utvidet politisk partnerskapsdimensjon og forbedret politisk samarbeid gjennom en vesentlig styrking av PfP. Konsultasjonene med våre partnere i EAPC i regionale spørsmål, spesielt vedrørende Bosnia-Hercegovina, Albania og Kosovo, er viktige for oss.

   Vi er tilfreds med vårt økte praktiske samarbeid innen internasjonal katastrofebistand, særlig med opprettelsen av et Euroatlantisk samordningssenter for katastrofebistand etter et forslag fra Den russiske føderasjon.

6. Et styrket Partnerskap for fred skaper stadig nye mønstre for praktisk samarbeid med våre partnere i et bredt spekter av sikkerhetsspørsmål. Vi er tilfreds med framgangen i gjennomføringen av partnerskapet, særlig med partnernes økende engasjement i utformingen av PfPs programmer og politikk. Vi gleder oss til å trekke partnerne med i utviklingen av forslag til økt regionalt samarbeid mellom allierte og PfP-partnere og i utviklingen av politisk-militære rammevilkår for NATO-ledede PfP-operasjoner.

   Vi gir Det faste råd, i samarbeid med partnerne, i oppgave å fortsette med gjennomføringen av de vedtak vi gjorde under møtet i Sintra i mai 1997 og å rapportere til oss på vårt neste møte.

7. Vi gleder oss over utviklingen i prosessen for konsultasjoner og praktisk samarbeid med Russland på grunnlag av arbeidsprogrammet som ble vedtatt under ministermøtet i Fellesrådet NATO-Russland i desember 1997. Siden da har vi jevnlig rådført oss om situasjonen i Bosnia-Hercegovina og utvekslet synspunkter på en rekke sikkerhets- og forsvarsrelaterte spørsmål.

   Vi er tilfreds med at det i samsvar med Brusselavtalen er opprettet en russisk representasjon i NATO, som forutsatt i Grunnakten NATO-Russland. Vårt militære samarbeid er blitt styrket med en overordnet militærrepresentant fra Den russiske føderasjon. Vi har som mål i samarbeid med Russland å åpne et militært forbindelseskontor for NATO i Moskva i løpet av kort tid, om mulig innen utgangen av året. Vi ser også med glede på den framgang Russland har gjort i utarbeidelsen av sitt individuelle partnerskapsprogram, som bygger på det vellykte militære samarbeidet som er kommet i stand mellom NATO og Russland i SFOR-operasjonen i Bosnia-Hercegovina.

   Vi gleder oss over den offisielle åpningen av NATOs Dokumentasjonssenter i Moskva i februar, og akter å styrke senterets informasjonsvirksomhet ytterligere. Vi ser fram til at vi senere i dag sammen med Russland skal undertegne et omforent memorandum om vitenskapelig og teknisk samarbeid.

   Vi forplikter oss til i samarbeid med Russland å utnytte potensialet i Grunnakten NATO-Russland full ut, og oppmuntrer Russland til å spille en aktiv rolle i EAPC og det styrkede PfP.

8. Vi er tilfreds med framgangen som med støtte i NATO-Ukraina-charteret er gjort i gjennomføringen av Ukrainas individuelle partnerskapsprogram innenfor et styrket Partnerskap for fred. Som et ledd i arbeidet med å danne et særskilt partnerskap med Ukraina vil vi senere i år sende en NATO-forbindelsesoffiser til Kiev for å hjelpe Ukraina til ytterligere å styrke sin rolle i Partnerskap for fred. Vi gleder oss over opprettingen av Felles arbeidsgruppe for forsvarsreform, som vil være av stor betydning i arbeidet med å realisere Ukrainas samvirkemålsetninger. Vi merker oss arbeidet med å foreta en prioritering av samarbeidsaktiviteter mellom NATO og Ukraina, og ser fram til å gjennomføre de aktiviteter som er forutsatt i arbeidsplanen. Vi vil fremdeles støtte en aktiv informasjonsinnsats i Ukraina gjennom NATOs informasjons- og dokumentasjonssenter i Kiev.

1. Vi gir på nytt uttrykk for vår faste overbevisning om at sikkerheten i Europa er nært knyttet til sikkerheten og stabiliteten i Middelhavsområdet. Vi legger stor vekt på dialogen med middelhavslandene, som gjenspeiler i alliansens overordnede samarbeidsinnstilling i sikkerhetsspørsmål og utfyller andre internasjonale bestrebelser. Vi ser gjerne at land som deltar i middelhavsdialogen interesserer seg for politiske konsultasjoner og praktisk samarbeid med alliansen, og merker oss at møter i et 16+1-format har gitt dialogen en bredere politisk profil. Vi har besluttet oss til å utpeke såkalte NATO-kontaktpunktambassader i land som deltar i middelhavsdialogen for å styrke våre forbindelser med disse. Vi ser med glede på den gradvise utviklingen i dialogens forskjellige dimensjoner, og oppmuntrer partnerne i dialogen til å dra full nytte av alle dens muligheter, også den militære dimensjonen.

2. Vi legger stor vekt på en snarlig og vellykket fullføring av alliansens interne tilpasningsprosess. De grunnleggende målsetningene med denne tilpasningen er å bevare alliansens militære effektivitet over hele oppdragsspekteret ved å bygge videre på dens grunnleggende kollektive forsvarsevner og dens evne til å reagere på et bredt spekter av eventualiteter, videre å bevare den transatlantiske forbindelsen og å utvikle den europeiske sikkerhets- og forsvarsidentiteten innenfor alliansen. Vi mottok en omfattende rapport som redegjorde for framgangen siden vi sist møttes. Det er gjort framgang i gjennomføringen av CJTF-konseptet og i forberedelsene til å innføre den nye kommandostrukturen. Vårt mål er å være ferdig med disse forberedelsene innen Washington-toppmøtet i april 1999. Arbeidet med å integrere Spania i alliansens militærstruktur har hatt god framgang.

   Arbeidet med å bygge opp den europeiske forsvars- og sikkerhetsidentiteten innenfor alliansen, på grunnlag av prinsippet om delelige, men ikke separate ressurser, har god framgang. Jevnlige møter mellom NATOs og VEUs faste råd og mellom underordnede organer, samt nære konsultasjoner angående planlegging og gjennomføring av VEU-ledede operasjoner og øvelser der NATOs ressurser og evner tas i bruk, er viktige elementer i utviklingen av ESDI innenfor alliansen. På grunnlag av et program vedtatt i fellesskap av NATO og VEU forberedes nå en workshop og et seminar som skal lede fram til en fellesøvelse i krisehåndtering i år 2000.

   Vi gleder oss over framgangen i arbeidet med å etablere ordninger for ESDI innenfor NATO, blant annet angående overføring, overvåkning, tilbakeføring eller tilbakekalling av NATOs ressurser og evner, der det nå fokuseres på en mulig rammeavtale mellom NATO og VEU. Vi pålegger Det faste råd å se til at hovedelementene i arbeidet med å gjennomføre vedtakene fra Berlin og Brussel angående ESDI er på plass innen toppmøtet i Washington i april 1999, som forutsatt i rapporten om intern tilpasning som vi har fått oss forelagt.

   Vi gleder oss over den stadige styrkingen av samarbeidsforholdet mellom NATO og VEU. Vi gleder oss også over vedtaket i VEUs ministerråd på Rodos om å styrke forholdet til alliansen, blant annet gjennom videre utvikling av regulære kontakter mellom de to organisasjonene på alle nivåer.

3. På toppmøtet i Madrid gav alliansens stats- og regjeringssjefer mandat til gjennomgang og om nødvendig oppdatering av det strategiske konsept av 1991. Dette arbeidet er godt i gang. Vi diskuterte hvilke temaer det oppdaterte strategiske konseptet burde omfatte, og ser fram til en framdriftsrapport på vårt neste møte i desember. Vi imøteser godkjenning av det oppdaterte konseptet på neste toppmøte i april 1999.

4. Vi støtter arbeidet som OSSE, den mest inkluderende alleuropeiske sikkerhetsorganisasjon, gjør med å utarbeide et dokument-charter om sikkerheten i Europa. Vi er beredt til å videreutvikle samarbeidet med OSSE, som spiller en avgjørende rolle med hensyn til å sikre fred, stabilitet og sikkerhet i Europa.

5. Vi forplikter oss til fortsatt å arbeide for en tilpasning av CFE-avtalen til alle avtaleparters tilfredshet, på grunnlag av de målsetninger som framgår av dokumentet om «omfang og parametrer» og av vedtaket angående «grunnleggende elementer». Vi ønsker å styrke avtalens nøkkelrolle som et middel til økt sikkerhet og stabilitet i Europa. Alliansens medlemmer har satt fram en rekke forslag under de pågående forhandlingene i Den felles rådgivningsgruppen i Wien, sist angående flankeregimet, og vil fortsette å presentere nye ideer for å sørge for framdrift i forhandlingene. Vi vil arbeide hurtigst mulig for en sluttføring av tilpasningsforhandlingene i samsvar med tidsplanen som ble vedtatt i Lisboa 1. desember 1996, og oppfordrer alle parter i CFE-avtalen til å engasjere seg aktivt for å nå dette målet. Inntil tilpasningsprosessen er fullført, vil det være avgjørende at foreliggende avtale gjennomføres fullt ut.

6. Vi gir på nytt uttrykk for vår sterke uro over spredningen av masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler. I denne forbindelse understreker vi igjen at alliansens hovedmål er å hindre at spredning forekommer, eller med diplomatiske midler å reversere spredning som alt måtte ha forekommet, og vi gleder oss over alliansens bestrebelser på å sikre at den er i stand til å møte slike trusler. Vi understreker den risiko spredning av slike våpen utgjør for stabiliteten på internasjonalt og regionalt plan.

   I lys av Indias kjernefysiske prøvesprengninger nylig, som alliansen fordømte i sin erklæring av 20. mai 1998, appellerer vi sterkt til alle land om å tiltre og fullt ut gjennomføre Avtale om ikkespredning av kjernefysiske våpen og Traktaten om totalforbud mot kjernefysisk prøvesprengninger. Vi støtter en snarlig inngåelse av en avtale om forbud mot produksjon av spaltbart materiale.

   Vi er fast besluttet på innen utgangen av året å komme videre i arbeidet med et effektivt kontrollsystem for å styrke gjennomføringen av Konvensjon om biologiske og toksiske våpen, og understreker på nytt viktigheten av at alle land etterlever Konvensjon om kjemiske våpen.

7. Vi oppfordrer Russland til å ratifisere START-II-avtalen, og Hviterussland, Russland og Ukraina til å ratifisere Avtale om åpne luftrom.

8. Vi merker oss at det arbeides med å skaffe en oversikt over hvilke følger Konvensjon om bruk, produksjon, lagring og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av slike vil ha for NATO, og ser fram til en snarlig rapport om dette arbeidet.

9. Vi gjentar vår fordømmelse av alle former for terrorisme. Vi er fast bestemt på å bekjempe denne pesten, og tror at nært internasjonalt samarbeid er et avgjørende middel til å utrydde den.

10. Vi merker oss med tilfredshet de tiltak som er truffet for å gjøre budsjettprosessen mer åpen og å sette Rådet i stand til å få et bredere og mer strategisk overblikk over NATOs fellesfinansierte utgifter.

11. Vi takker Luxembourgs regjering som har vært vertskap for dette møtet.

1.2 Utenriksministermøtet i Det nord­atlantiske rådet, Luxembourg, 28 mai 1998. Erklæring om Bosnia-Hercegovina

1. Alliansen har bidratt vesentlig til stabilitet og fred i Bosnia-Hercegovina. Det er i det siste gjort oppmuntrende framskritt i gjennomføringen av mange sider ved fredsavtalen av 1995, men mye gjenstår. Vi har i dag, etter å ha rådført oss med de medvirkende landene utenfor NATO, sluttet oss til de operative planene for videreføring av SFOR etter juni 1998 for å bistå i den videre gjennomføring av fredsavtalen. Opprettelsen av en flernasjonal spesialenhet innenfor SFOR, med samme mandat som andre SFOR-elementer, vil ytterligere styrke SFORs evne til å støtte lokale myndigheter i deres innsats mot sivil uro, uten å påta seg politifunksjoner, for derved å legge til rette for at flyktninger og fordrevne kan vende tilbake og at valgte representanter kan oppta sine verv.

2. Selv om partene har hovedansvaret for å gjennomføre fredsavtalen, vil SFOR med de midler og evner som står til rådighet, fortsette å yte bred støtte til den sivile gjennomføringen. Under dette vil man blant annet bistå og samarbeide nært og effektivt med:

   • Den høye representant i gjennomføringen av de sivile sidene ved fredsavtalen;

   • FNs høykommissær for flyktninger i en etappevis og ordnet tilbakeføring av flyktninger, som en oppgave med høy prioritet;

   • FNs internasjonale politistyrke i reformer og omstrukturering av det lokale politi;

   • OSSE i forbindelse med valgene i september; og

   • FNs internasjonale forbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia i å overføre personer tiltalt for krigsforbrytelser til Haag.

   I året som er gått har SFOR arrestert flere personer tiltalt for krigsforbrytelser, noe som har bidratt til fredsprosessen og understreket vår vilje til ikke å forsømme denne siden av fredsavtalen.

3. Framgang på disse områdene vil ikke bare bidra til å befeste freden i en enhetlig, demokratisk og multietnisk stat, men også være med på å skape forhold hvor et NATO-ledet militært nærvær ikke lenger er nødvendig. NATO har vedtatt en rekke kriterier for å måle framgangen i gjennomføringen av fredsavtalen sett under ett. Dette vil gjøre det mulig å foreta skrittvise reduksjoner i styrkens omfang og profil i samsvar med dens avtalte oppgaver.

4. Vi gir vår sterke støtte til fortsatt gjennomføring av tillitskapende tiltak på lokalt og regionalt nivå. Vi imøteser forhandlinger om rustningskontroll som fastsatt i fredsavtalen med sikte på å etablere en regional balanse i og rundt det tidligere Jugoslavia som også innbefatter egnede kontrollordninger. Alliansen har tatt initiativ til en rekke aktiviteter innen sikkerhetssamarbeid med Bosnia-Hercegovina med sikte på å fremme tillit og samarbeid innenfor Bosnia-Hercegovinas væpnede styrker og å påskynde utviklingen av demokratiske arbeidsmåter og sentrale forsvarsmekanismer, herunder Den faste komité for militærspørsmål, som er opprettet av Bosnia-Hercegovinas presidentskap.

5. Vi oppfordrer alle parter i fredsavtalen til å øke sine bestrebelser på å gjennomføre avtalen fullt ut og således å legge forholdene til rette for en fredelig, stabil og blomstrende framtid for Bosnia-Hercegovina.

1.3 Utenriksministermøtet i Det nord­atlantiske rådet, Luxembourg, 28 mai 1998. Erklæring om Kosovo

1. Vi er dypt foruroliget over situasjonen i Kosovo. Vi beklager den fortsatte bruken av vold for å undertrykke politisk motstand eller for å skape politisk forandring. Med volden følger en risiko for ustabilitet som setter fredsavtalen for Bosnia-Hercegovina i fare og truer sikkerheten og stabiliteten i Albania og Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia. 1 Spesielt er det foruroligende at det parallelt med økningen i voldsbruk i den senere tid er lagt nye hindringer i veien for internasjonale observatører og humanitære organisasjoner, som nektes adgang til de berørte områder i Kosovo.

2. Vi er fast overbevist om at Kosovos problemer best kan løses gjennom en prosess med åpen og betingelsesløs dialog mellom myndighetene i Beograd og den kosovoalbanske ledelsen. Status quo er uholdbart. Vi er for en politisk løsning som gir Kosovo en høynet status, bevarer Den føderale republikk Jugoslavias territoriale integritet og garanterer alle kosovarers borgerrettigheter og menneskerettigheter, uansett etnisk opprinnelse.

   President Milosevic har et spesielt ansvar for å sikre at det iverksettes tiltak for å oppnå en politisk løsning for Kosovo. Den kosovoalbanske ledelsen, representert ved Dr. Rugova, har også en sentral plass i arbeidet for å få i stand en politisk løsning. Vi ber derfor begge parter innstendig om å sikre at dialogen som nå er påbegynt, raskt fører til at det vedtas konkrete tiltak for å redusere spenningene, hindre spredning av voldshandlingene og bane vei for en fredelig løsning på krisen. I denne prosessen må alle grupper i Kosovo bli hørt. Vi ser med glede på alle bestrebelser det internasjonale samfunnet gjør for å nå disse målene.

3. Vi går sterkt inn for et fortsatt internasjonalt militært nærvær i Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia etter at UNPREDEPs nåværende mandat er utløpt. Vi går inn for å forlenge mandatet til UNPREDEP, som har bidratt betydelig til stabiliteten i regionen.

4. Vi har to viktige målsetninger når det gjelder situasjonen i Kosovo:

   • å bidra til en fredelig løsning på krisen ved å medvirke til det internasjonale samfunnets innsats, og

   • å fremme stabilitet og sikkerhet i nabolandene, med særlig vekt på Albania og Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia.

1. Vi har vedtatt å styrke og utfylle PfPs aktiviteter både i Albania og Det tidligere jugoslaviske republikk Makedonia for å fremme sikkerhet og stabilitet i disse partnerlandene og å signalisere NATOs interesse av å demme opp for krisen og å søke en fredelig løsning:

   • Vi setter i gang NATO-ledede bistandsprosjekter for å hjelpe Albania og Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia med å trygge sine grenser, på grunnlag av forsterkede PfP-aktiviteter og tosidig bistand.

   • Vi er i ferd med å oppgradere en PfP-øvelse i Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia, som etter planen skal avvikles i september.

   • Vi planlegger en PfP-øvelse i Albania innen utgangen av august, med bakke- og luftstyrker.

   • Vi er i ferd med å etablere en NATO/PfP-celle i Tirana, som vil spille en direkte rolle i gjennomføringen av Albanias individuelle partnerskapsprogram, og som sammen med de øvrige tiltak vi nå iverksetter, vil bidra til å gi Albanias væpnede styrker større kapasitet til å trygge landets grenser.

   • Vi arbeider med å godkjenne et besøk av NATOs Stående styrke Middelhav (STANAVFORMED) til havnebyen Durres i begynnelsen av juli.

   • Vi vil forberede oss på å støtte UNHCR i tilfelle av en humanitær krise i området.

1. I tillegg har vi, for å ha aktuelle alternativer klare til senere vedtak og for å bekrefte vår vilje til å treffe ytterligere tiltak dersom det blir nødvendig, bedt om militære råd angående støtte til FNs og OSSEs overvåkningsaktivitet og angående NATOs forebyggende enheter i Albania og Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia, alt på relevant rettslig grunnlag, for å bidra til en fredelig løsning på krisen og å styrke sikkerheten og stabiliteten i regionen.

2. Vi vil fortsatt følge nøye med på situasjonen i og rundt Kosovo, og gir Det faste råd i oppgave å vurdere de politiske, rettslige og om nødvendig de militære implikasjoner av eventuelle ytterligere avskrekkende tiltak, dersom situasjonen krever slike.

3. Vi rådfører oss inngående med regjeringene i Albania og Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia om de tiltak som berører deres land. Vi har informert våre partnere om utviklingen i NATOs tenkning forut for dette møtet. Vi har rådført oss med Russland i et eget møte i PJC. Vi vil bruke møtene i Det permanente fellesråd NATO-Russland, NATO-Ukraina-kommisjonen og Det euroatlantiske partnerskapsråd, både her i Luxembourg og i framtiden, med sikte på å søke samarbeid med Russland, Ukraina og våre andre partnere i våre bestrebelser på å bidra til en fredelig løsning på krisen i Kosovo. Vi har invitert Generalsekretæren til å informere FNs generalsekretær, OSSEs formann, VEUs generalsekretær og andre aktuelle internasjonale organisasjoner med sikte på å foreslå en samordning av virksomheten til de forskjellige internasjonale organisasjoner som er involvert i Albania og Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia.

4. Vi appellerer til president Milosevic om på nytt å slippe inn OSSEs langtidskorps og å godta besøket av Felipe González, den personlige representanten for OSSEs formann og EUs spesialrepresentant.

5. Vi er fast bestemt på gjennom alliansens pågående aktiviteter i Partnerskap for fred og de videre tiltak vi har vedtatt i dag, å bidra til de internasjonale bestrebelsene på å løse krisen i Jugoslavia og å fremme sikkerhet og stabilitet i regionen.

1.4 Erklæring fra møtet i det permanente fellesråd NATO-Russland på ministernivå i Luxembourg 28 mai 1998

Det tredje møtet i Det permanente fellesråd NATO-Russland (PJC) på utenriksministernivå fant sted torsdag 28. mai 1998 i Luxembourg.

Ministrene markerte ettårsdagen for undertegningen av Grunnakt om gjensidig samkvem, samarbeid og sikkerhet mellom NATO og Den russiske føderasjon i Paris 27. mai 1997. De gjennomgikk framgangen siden de møttes sist, og gikk inn på framtidige prioriteringer i PJCs arbeidsprogram for 1998. De understreket det kvalitativt nye forholdet som Grunnakten har innledet, og gledet seg over framgangen i det praktiske samarbeidet så langt. Ministrene understreket at NATO og Russland vil fortsette å samarbeide for å bidra til felles og altomfattende sikkerhet i det euroatlantiske område på grunnlag av troskap mot felles verdier, forpliktelser og atferdsnormer i alle staters interesse. De gjentok sin tilslutning til et sterkt, stabilt, varig og likeverdig forhold mellom NATO og Russland grunnlagt på felles interesser, gjensidighet og åpenhet. De bekreftet sine lands oppslutning om prinsippene som er nedfelt i Grunnakten.

Ministrene tok for seg situasjonen i og rundt Bosnia-Hercegovina. De oppfordret alle parter i fredsavtalen til å øke sine anstrengelser for å gjennomføre avtalen fullt ut og derved skape vilkår for en fredelig, stabil og blomstrende framtid. De understreket verdien av militært samarbeid mellom NATO og Russland i SFOR på bakken og de regulære konsultasjonene som har vært holdt i PJC i denne forbindelse. De var enige om å fortsette samarbeidet mellom NATO og Russland i SFOR etter at det nåværende mandatet utløper i juni.

Ministrene uttrykte uro over situasjonen i Kosovo. De fordømte den økende volden i området, og oppfordret til en åpen og betingelsesløs dialog mellom myndighetene i Beograd og den kosovoalbanske ledelsen. Ministrene uttrykte støtte til det internasjonale samfunnets innsats for å påskynde denne prosessen, blant annet arbeidet som gjøres i Kontaktgrupen og OSSE. De understreket viktigheten av konsultasjoner mellom NATO og Russland om hvordan situasjonen i området kan stabiliseres, og satte stor pris på møtet som ble holdt i Det permanente fellesråd 27. mai 1998 med dette som formål.

Ministrene merket seg at NATO og Russland har etablert de institusjonelle rammene som Grunnakten legger opp til, som et sterkt fundament for videre samarbeid, og framhevet de praktiske resultater som hittil er oppnådd. Ministrene understreket PJCs betydning som en mekanisme for bedret dialog og samarbeid på sikkerhetsområdet mellom NATO og Russland, og som en samhandlingsmekanisme som bidrar til å skape et trygt, fredelig og udelt Europa. De gledet seg over etableringen av en russisk representasjon i NATO og utnevnelsen av en overordnet russisk militærrepresentant i forbindelse med dette. De var enige om at åpne og forretningsmessige diskusjoner under møtene mellom utenriks- og forsvarsministrene og stabssjefene, samt under de månedlige møtene mellom ambassadører og militærrepresentanter, har gitt samarbeidet og konsultasjonene mellom NATO og Russland ny tyngde.

Ministrene tok for seg gjennomføringen av PJCs arbeidsprogram for 1998, og merket seg blant annet konsultasjonene som er holdt om fredsbevaring, om spredningsspørsmål, om atomspørsmål og utviklingsprosjekter for infrastruktur. Ministrene fra NATO og Russland understreket behovet for å forfølge og utdype disse diskusjonene i saker av fundamental betydning for sikkerheten i den euroatlantiske region. Ministrene gledet seg over åpningen av NATOs dokumentasjonssenter for europeiske sikkerhetsspørsmål i Moskva i februar 1998. Ministrene støttet også videre samarbeid med hensyn til omskolering av avgått militært befal. De merket seg at det blant andre oppfølgingsaktiviteter i 1998 foreslås seminarer og workshops om fredsbevaring, omskolering av avgåtte offiserer og om terrorisme.

Ministrene framhevet det økte militære samarbeidet mellom NATO og Russland, blant annet russiske enheters deltakelse i øvelse «Cooperative Jaguar» som fant sted i Danmark i inneværende måned. De gledet seg over at det er innledet forhandlinger om gjensidig oppretting av militære forbindelseskontorer, slik det er lagt opp til i Grunnakten mellom NATO og Russland.

Ministrene var enige om at selv om mye er oppnådd siden Grunnakten ble undertegnet, er det fortsatt mye som må gjøres for å forfølge de gode resultatene og holde oppe tempoet i arbeidet for å nå dens overordnede målsetninger. De understreket behovet for å arbeide videre med Russlands individuelle partnerskapsprogram under Partnerskap for fred, slik det er uttrykt enighet om i PJCs arbeidsprogram for 1998. Ministrene var enige om å føre videre diskusjonen innad i PJC om rustningskontroll og nedrustningsspørsmål, herunder spørsmål vedrørende CFE og Åpne luftrom.

I forbindelse med ministermøtet i PJC undertegnet NATOs generalsekretær Solana og Den russiske føderasjons viseminister for vitenskap og teknologi, Nitsjkov, et omforent memorandum om vitenskapssamarbeid mellom NATO og Russland. Memorandumet vil styrke samarbeidet på et område som er av betydelig interesse for begge sider.

NATO og Russland avtalte å møtes på nytt på utenriksministernivå i desember 1998.

1.5 Erklæringen om Indias og Pakistans atomprøvesprengninger fra møtet på ministernivå i Det permanente fellesråd NATO-Russland, Luxembourg, 28 mai 1998

Vi, de NATO-allierte og Russland, som er medlemmer av Det permanente fellesråd, fordømmer atomprøvene som er gjennomført av India og Pakistan. Vi er dypt foruroliget og nedslått over denne begynnelsen på et regionalt atomvåpenkappløp i Sør-Asia.

Vi ber Pakistan og India innstendig om å avstå fra videre prøver og utplassering av atomvåpen eller ballistiske raketter, for derved å hindre opptrapping av spenninger og et kjernefysisk våpenkappløp. Det blir stadig mer presserende at både India og Pakistan betingelsesløst retter seg etter ikke-spredningsavtalen og traktaten om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger og tar del i forhandlinger om en verdensomspennende avtale om å stanse produksjonen av spaltbart materiale til kjernevåpen. Videre ber vi innstendig om at India og Pakistan må innlede i en dialog som tar for seg de grunnleggende årsakene til spenningen mellom dem, og prøver å skape tillit heller enn å søke konfrontasjon.

Indias og Pakistans forhold til hver av oss har tatt skade av denne utviklingen. Vi gjør dette klart for begge lands regjeringer i våre egne direkte meningsutvekslinger og forbindelser med dem, og oppfordrer andre stater som er tilsvarende foruroliget over utviklingen og dens innvirkning på sikkerheten og stabiliteten i regionen og på verdensbasis til å si fra om sine bekymringer også overfor de to regjeringer.

I tråd med vår forpliktelse i henhold til Grunnakten vil NATO og Russland fortsette å rådføre seg med hverandre og samarbeide i et forsøk på å hindre spredning av kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen og deres leveringsmidler.

1.6 Utenriksministermøtet i Det nordatlantiske rådet, Luxembourg, 29 mai 1998. Ettårsmarkering av EAPC. Pressemelding fra formannen.

Vi markerer i dag ettårsdagen for opprettelsen av Det euroatlantiske partnerskapsråd (EAPC) på ministermøtet i Sintra i Portugal. EAPC, som har 44 medlemsland, er et multilateralt forum for konsultasjon og samarbeid mellom NATO-allierte og partnere med sikte på å styrke sikkerheten i det euroatlantiske område til beste for alle stater. I Grunnlagdokumentet for EAPC som ministrene vedtok i Sintra, uttrykte de sin beslutning om å løfte det politiske og militære samarbeidet opp på et kvalitativt høyere nivå gjennom EAPC. Etter bare et år er EAPC i ferd med å fylle sin oppgave som ramme både for en utvidet politisk partnerskapsdimensjon og økt praktisk samarbeid gjennom en vesentlig styrking av Partnerskap for fred. Et symbol på dette er det faktum at nesten alle partnere nå har etablert diplomatiske sendelag til NATO.

Ministrene utvekslet i dag synspunkter på tillitbygging og konfliktforebygging i det euroatlantiske område. Den høye representant, ambassadør Westendorp, gav en orientering om situasjonen i Bosnia-Hercegovina.

Ministrene fordømte de kjernefysiske prøvene som India og Pakistan har gjennomført, og sa seg dypt foruroliget og nedslått over disse prøvene, som vil øke spenningen og faren for et kostbart og farlig regionalt våpenkappløp i Sør-Asia. Ministrene ba innstendig om at India og Pakistan måtte avstå fra videre prøvesprengninger og utplassering av kjernevåpen og leveringsmidler for slike våpen. De oppfordret begge land til betingelsesløst å etterkomme avtalen om ikke-spredning av atomvåpen (NPT) og traktaten om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger (CTCB) og å innlede forhandlinger om en global avtale om å stanse produksjonen av spaltbart materiale til kjernevåpen. Videre oppfordret ministrene India og Pakistan til å gå inn i en konstruktiv dialog for å skape gjensidig tillit og fjerne spenningene dem imellom, uten konfrontasjon.

Gjennomføringen av EAPCs handlingsplan for 1998-2000, som inneholder en liste over aktuelle områder for samarbeid i EAPC, er godt i rute. De muligheter EAPC gir for utveksling av synspunkter og informasjon er et verdifullt bidrag til økt åpenhet og tillit mellom medlemmene. Konsultasjonene har fokusert på politiske og sikkerhetsrelaterte spørsmål, så som situasjonen i og rundt Bosnia-Hercegovina, situasjonen i Kosovo, konsultasjoner om en oppfølgingsstyrke til SFOR og utsiktene for regionalt sikkerhetssamarbeid, særlig i det sørøstlige Europa og Kaukasus. Ministrene sa seg i dag dypt bekymret over situasjonen i Kosovo og fordømte den økte volden der. De oppfordret til en fredelig løsning på krisen gjennom dialog mellom myndighetene i Beograd og den kosovoalbanske ledelsen, og støttet arbeidet som det internasjonale samfunn, herunder NATO, gjør for å få til dette og å stabilisere situasjonen i området.

Det har også vært holdt konsultasjoner i EAPC om internasjonal terrorisme, forsvarsrelaterte miljøspørsmål og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Praktiske samarbeidsaktiviteter på diverse områder er blitt styrket; berørte EAPC-land har orientert EAPC om forskjellige regionale samarbeidstiltak. Ministrene så i dag spesielt med glede på beslutningen om å opprette et Euroatlantisk koordineringssenter for katastrofehjelp i Brussel, som en del av et utvidet praktisk samarbeid innen internasjonal katastrofebistand. Senteret åpner neste uke.

Det gjøres fortsatt betydelige framskritt på alle områder i gjennomføringen av det forbedrede programmet for Partnerskap for fred (PfP), som også ble lansert av ministrene på ministermøtet i Sintra som et eget element innen EAPC. Drøftinger rundt utviklingen av en politisk-militær ramme for NATO-ledede PfP-operasjoner vil få på plass en av hjørnesteinene i det utvidede partnerskapet. I en samlet alliansesammenheng vil denne rammen gi rom for partnerdeltakelse i planleggingen av PfP-operasjoner og i utarbeidelsen av politiske retningslinjer for og tilsyn med NATO-ledede PfP-operasjoner.

Partnere og allierte samarbeider i økende grad om å forme PfPs programmer og politikk, særlig gjennom utviklingen av partnerskapets arbeidsprogram, utviklingen av nye initiativer i NATOs seniorkomiteer og engasjementet i den videre utviklingen av Planleggings- og revisjonsprosessen (PARP). Selve PARP-prosessen er under utvidelse og tillemping, og vil bli mer lik NATOs styrkeplanleggingsprosess. Det er etablert regulære militære konsultasjoner med partnerne i Militærkomiteen, og disse er nå en viktig del av det mer robuste militære samarbeidsprogrammet som er et sentralt trekk ved det forbedrede PfP.

Åtte stabselementer tilknyttet partnerskapet, med trettiåtte offiserer fra tretten partnerland, er opprettet ved det militære hovedkvarteret for å gi offiserer fra partnerland anledning til å tjenestegjøre i internasjonale funksjoner og å delta i planlegging og gjennomføring av PfP-aktiviteter sammen med NATO-offiserer. Syv partneroffiserer fra fem partnerland er integrert i staben ved partnerskapets koordineringscelle, en av disse som avdelingssjef. De første partnerskapsprosjektene som gjør bruk av NATOs sikkerhetsinvesteringsprogram er godkjent, og en rekke andre forslag til partnerprosjekter er under vurdering.

EAPC og det utvidede PfP fungerer stadig som et bidrag til sikkerheten i Europa og som ramme for politisk konsultasjon og praktisk samarbeid mellom de allierte i NATO og alle partnere. For partnere som tar sikte på NATO-medlemskap, vil aktiv deltakelse i EAPC og utvidet PfP spille en viktig rolle.

Ministrene ser fram til ytterligere utvidet samkvem gjennom EAPC og det utvidede PfP. Resultatet vil være et mer operativt partnerskap og et sterkere konsultasjonsforum, noe som vil gi allierte og partnere større evne til å forme og reagere på nye sikkerhetsutfordringer. Gjennom EAPC og det utvidede PfP går alle dets medlemmer sammen om å yte et verdifullt praktisk bidrag til økt sikkerhet og stabilitet i det euroatlantiske område.

Neste møte mellom utenriksministrene i EAPC vil bli holdt i Brussel i desember 1998.

1.7 Kommunike fra forsvarsminister­møtet i Det nordatlantiske rådet, Brussel 11 juni 1998

1. Det nordatlantiske råd møttes på forsvarsministernivå i Brussel 11. juni 1998.

2. Om mindre enn et år vil alliansen feire sitt 50-årsjubileum. Vi tok i dag for oss de forsvarsmessige sidene ved framgangen som er oppnådd i gjennomføringen av toppmøtevedtakene fra Brussel og Madrid, og sa oss fast bestemt på å videreføre den pågående tilpasnings- og fornyelsesprosessen i NATO. Med grunnlag i et tett transatlantisk partnerskap har et nytt NATO sett dagens lys, et NATO innrettet på stabilitet i hele det euroatlantiske område. Alliansens styrker, strukturer og prosedyrer vil være til støtte for dens fortsatte engasjement for kollektivt forsvar, sikre dens evne til å påta seg nye oppgaver og støtte utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarsidentitet (ESDI) innenfor NATO. Polen, Den tsjekkiske republikk og Ungarn er kommet langt i sine forberedelser på medlemskap i alliansen. Vi stiller oss helt og fullt bak alliansens brede tilnærming til utvidelse og kooperativt partnerskap med andre euroatlantiske land.

3. Vi gjennomgikk operasjonene i den NATO-ledede stabiliseringsstyrken (SFOR) og roste general Shinseki og de menn og kvinner som deltar i styrken for deres vedvarende, eksemplariske innsats i fredens, demokratiets og stabilitetens tjeneste i Bosnia-Hercegovina. Vi takket for det fremragende samarbeidet mellom deltakerland i og utenfor NATO. Deres felles anstrengelser er med på å skape de trygge omgivelsene som er nødvendige for fortsatt gjennomføring av de sivile sider ved fredsavtalen av 1995. Parallelt med å sikre etterlevelse av avtalens militære bestemmelser har SFOR støttet FNs Minesenter og hjulpet Bosnia-Hercegovinas væpnede styrker til økt mineryddingsinnsats, vært med på å organisere et amnesti for krigsliknende materiell, reformere mediene og etablere alternative informasjonskilder, og har etter evne bidratt til den sivile gjennomføringen i sammenheng med gjenoppbyggingsprosjekter over hele Bosnia. SFOR har også støttet Den internasjonale krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) ved å ta i forvaring og utlevere personer tiltalt for krigsforbrytelser til Haag.

4. Selv om viktige framskritt er gjort, gjenstår betydelige utfordringer før vi kan være trygge på at fredsprosessen fortsetter av egen tyngde. Med tanke på dette kom vi i dag til enighet om den aktiveringsordren som er nødvendig for å videreføre SFOR etter at nåværende mandat utløper den 20. juni, med forbehold om resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd. SFOR vil fortsette å avskrekke partene fra fornyede kamphandlinger og bidra til et trygt miljø for fortsatt gjennomføring av de sivile sidene ved fredsavtalen, og vil gå inn for å forskyve tyngdepunktet fra militær til sivil gjennomføring. På samme tid vil SFOR, innenfor de ressurser og evner det har til rådighet, gi bred støtte til den sivile gjennomføringen, særlig på nøkkelområder som offentlig sikkerhet, tilbakeføring av fordrevne og flyktninger, arbeidet i Den internasjonale krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia samt valgene i september. En flernasjonal spesialenhet som skal operere som en integrert del av SFOR etter de samme innsatsregler som andre elementer, vil gi SFOR økt kapasitet til å støtte de lokale myndigheter i deres tiltak mot sivil uro, uten å påta seg politifunksjoner, i nært samarbeid med Den høye representants kontor og FNs internasjonale politistyrke.

5. I forbindelse med beslutningen om å videreføre SFOR har NATO også vedtatt en overgangsstrategi som en integrert del av styrkens oppdrag. Denne strategien vil legge opp til en gradvis og progressiv reduksjon i styrkens størrelse, rolle og profil etter hvert som tyngdepunktet forskyves fra den militære til den sivile delen av gjennomføringen, inntil full tilbaketrekning kan skje og gjenstående oppgaver overføres til aktuelle fellesinstitusjoner, andre sivile myndigheter eller andre internasjonale organisasjoner. Formelle vurderinger vil bli foretatt etter valgene i september, senest i desember 1998 og deretter med høyst seks måneders mellomrom, for å evaluere sikkerhetssituasjonen og den samlede gjennomføringen av fredsavtalen i forhold til et sett av framdriftskriterier. Disse gjennomgangene vil gjøre det mulig for de allierte i samråd med andre deltakerland i SFOR å vurdere om det er rom for styrkereduksjoner, idet det tas hensyn til hvilken støtte som kreves for å gjennomføre de militære og sivile oppgavene og sikre tilstrekkelig avskrekkingseffekt. Som et bidrag til denne overgangen har NATO etablert et første sett av sikkerhetsrelaterte samarbeidsaktiviteter med Bosnia-Hercegovina med sikte på å fremme tillit og samarbeid innen Bosnia-Hercegovinas væpnede styrker og å påskynde utviklingen av demokratisk praksis og sentrale forsvarsmekanismer, blant annet den bosnisk-hercegovinske regjerings Faste komité for militære saker. Utsiktene for varig sikkerhet og stabilitet vil også øke ved at gjennomføringen av eksisterende rustningskontrollavtaler og tillitskapende tiltak fortsetter, og ved at det på et tidlig tidspunkt innledes forhandlinger med sikte på å oppnå en regional balanse i og rundt det tidligere Jugoslavia. På møtet tok vi for oss gjennomføringen av alle disse aktivitetene og var enige om at de skulle fortsette. Ved at disse gjennomføres fullt ut, vil Bosnia-Hercegovina kunne finne sin rettmessige plass i det euroatlantiske samfunn.

6. På sitt møte i Luxembourg så utenriksministrene fram til avviklingen av frie valg i Montenegro. I dag kan vi glede oss over resultatene av valgene. Våre regjeringer forplikter seg fortsatt til å støtte de politiske og økonomiske reformene som Montenegros demokratisk valgte ledelse har iverksatt.

7. Vi gledet oss over at Polen, Den tsjekkiske republikk og Ungarn er blitt stadig sterkere involvert i alliansens aktiviteter siden tiltredelsesprotokollene ble undertegnet i desember i fjor. Det er gjort ytterligere framgang i å forberede de tre landene på deres framtidige oppgaver og militære roller. Særlig kan nevnes at det innenfor NATOs forsvarsplanleggingssystem er utarbeidet krevende, men oppnåelige styrkemålsetninger, som skal være til hjelp for de tre inviterte landene i deres nasjonale planlegging med sikte på å klargjøre sine væpnede styrker for medlemskap på en realistisk og effektiv måte. Disse styrkemålsetningene tar hensyn til NATOs prioriterte militære krav til en effektiv utvidet allianse. Vi bekreftet også viktigheten av å utnytte de verktøy og mekanismer PfP rår over for å forberede de inviterte landene på medlemskap, både gjennom de kollektive og de bilaterale anstrengelser de allierte gjør. Vi merket oss en framdriftsrapport angående forsterkning av de inviterte landenes individuelle partnerskapsprogram.

8. Vi merket oss rapporten om alliansens mellomlangsiktige ressursplan, som omfatter en vurdering av de ressursmessige implikasjoner de tre inviterte landenes tiltredelse vil ha. Rapporten bekrefter vår tidligere tro på at alliansens kostnader i forbindelse med opptak av de tre inviterte landene vil være overkommelige, og at de nødvendige ressurser vil bli stilt til rådighet i samsvar med våre avtalte prosedyrer, som tilsier at hver alliert bærer sin rimelige andel.

9. Som forsvarsministrer bekrefter vi at døren fortsatt står åpen for NATO-medlemskap i henhold til artikkel 10 i Atlanterhavspakten og i samsvar med punkt 8 i Madrid-erklæringen. Vi vurderte en rapport om de intensiverte dialogene som har funnet sted hittil, og vil følge prosessen videre.

10. Vi mottok en omfattende rapport med detaljer vedrørende framdriften i alliansens interne tilpasning siden vårt siste møte. Denne prosessen er fortsatt styrt av tre målsetninger: å sikre alliansens militære effektivitet i et skiftende sikkerhetsmiljø både med hensyn til kollektivt forsvar og nye roller, å bevare den transatlantiske forbindelsen og å bygge opp ESDI innenfor alliansen.

11. NATOs militære myndigheter har gjort betydelige framskritt i planleggingen av overgangen til den nye kommandostrukturen som ble avtalt i fjor. Den detaljerte gjennomføringsplanen vil ta for seg hvordan den nye kommandostrukturen skal iverksettes, med sikte på å oppnå full operativ kapasitet så snart som mulig. Vi gav Militærkomiteen pålegg om å fortsette dette arbeidet med sikte på vurdering og godkjenning på ministermøtene i desember, med den videre målsetning å fullføre de nødvendige forberedelser til et enkeltstående, uomstøtelig rådsvedtak som samtidig skal innebære godkjenning av aktiveringsanmodningene for alle hovedkvarterer i den nye militære kommandostrukturen, og som senest skal fattes under toppmøtet i Washington. Den nye kommandostrukturen vil være fullt funksjonsdyktig, militært effektiv og kostnadseffektiv.

12. De allierte gledet seg over Spanias beslutning om å gi klarsignal til spansk integrasjon i alliansens nye militærstruktur og å iverksette alle nødvendige tiltak for å gjennomføre slik integrasjon i samråd med NATOs myndigheter. For å lette integrasjonen vil Spania fra første stund delta i overgangen til den nye militærstrukturen. Spania har også gjort vedtak om å delta fullt ut i Det internasjonale militærbudsjettet og NATOs sikkerhetsinvesteringsprogram, og deltar nå i alliansens forsvarsplanleggingsprosess på like fot med de øvrige allierte som deltar i denne prosessen.

13. Vi gleder oss over den fortsatte framgangen i gjennomføringen av CJTF-konseptet, særlig den vellykte gjennomføringen av den andre CJTF-prøven i mars i år. Vi ser fram til de videre skrittene i gjennomføringsprosessen, som blant annet vil bygge på resultatene fra de to første og eventuelle påfølgende prøver - som med tiden også vil kunne innbefatte prøver og øvelser på VEU-ledede operasjoner hvor NATOs CJTF-hovedkvarterer tas i bruk - og på de erfaringer som er gjort i Bosnia-Hercegovina. Når CJTF-konseptet er fullt gjennomført, vil det gi alliansen betydelig større operativ fleksibilitet. CJTF-ordningene som vil være nedfelt i den nye kommandostrukturen, vil ytterligere forbedre vår evne til å kommandere og lede flernasjonale styrker som omfatter flere våpengrener, som kan opprettes og utplasseres på kort varsel og som kan utføre et bredt spekter av militære operasjoner. De vil også gjøre det lettere for nasjoner utenfor alliansen å medvirke i NATO-ledede operasjoner, og vil medvirke sterkt til den praktiske realiseringen av ESDI innenfor alliansen ved at det åpnes for VEU-ledede CJTF-operasjoner.

14. Vi gledet oss over framgangen i den videre utviklingen av praktiske ordninger for etableringen av ESDI innenfor NATO på grunnlag av prinsippet om delelige, men ikke separate evner. Vi merket oss at det i nært samarbeid med VEU er tatt ytterligere skritt med hensyn til:

    • utarbeiding av ordninger for frigjøring, overvåkning og tilbakeføring eller tilbakekalling av NATOs ressurser og evner i sammenheng med VEU-ledede operasjoner med NATO-støtte; det fokuseres for tiden på en rammeavtale mellom NATO og VEU;

    • utvikling av klare og kompatible felles konsultasjonsordninger i forbindelse med eventuelle VEU-ledede operasjoner hvor det gjøres bruk av NATOs ressurser og evner; arbeidet hittil tjener som et godt utgangspunkt for gjennomføring av prøver og som referanseramme ved en eventuell operasjon;

    • VEUs medvirkning i alliansens forsvarsplanleggingsprosess, for første gang i inneværende forsvarsplanleggingsperiode, blant annet vedrørende praktiske ordninger for ikke-allierte VEU-observatørlands medvirkning i styrkeplanleggingsaktiviteter;

    • forberedelser til en workshop og et seminar som skal lede fram til en felles NATO/VEU-øvelse i krisehåndtering i år 2000;

    • videre innarbeiding av krav til VEU-ledede operasjoner i NATOs militære planlegging og øvelser på basis av de illustrerende oppdragsprofiler som VEU har utarbeidet.

    Vi pålegger Det faste råd å sikre at nøkkelelementene i arbeidet med å gjennomføre vedtakene fra Berlin og Brussel vedrørende ESDI er på plass innen Washington-toppmøtet i april 1999, som fastsatt i rapporten om intern tilpasning som vi har fått i hende.

1. Vi gledet oss over at VEUs ministerråd på Rodos 11. og 12. mai forpliktet seg til å fortsette sin innsats for å bedre det institusjonelle og praktiske samarbeidet med NATO på alle plan - særlig mellom militærstabene, og i samme forbindelse over VEU-rådets diskusjoner med SACLANT og DSACEUR.

2. Vi diskuterte viktige aspekter ved den gjennomgang av alliansens strategiske konsept, om nødvendig med oppdateringer, som våre stats- og regjeringssjefer gav pålegg om på toppmøtet i Madrid i juli 1997. Vi bekrefter at vi tillegger dette arbeidet stor betydning og at det er i godt gjenge, og vi ser fram til ny rapport på vårt møte i desember og til våre stats- og regjeringssjefers godkjenning av resultatet på neste toppmøte.

3. Vi merket oss med tilfredshet en rapport om oppnådd framgang i gjennomføringen av Grunnlagsdokumentet for EAPC og det forbedrede Partnerskap for fred. I året som er gått har EAPC fått økt betydning som overbygning for en utvidet politisk partnerskapsdimensjon og for praktisk samarbeid i Partnerskap for fred. Det har også fungert som forum for politiske drøftinger angående SFOR og Kosovo.

4. Beslutningene om å opprette stabselementer for PfP på strategisk og regionalt nivå i NATOs militære kommandostruktur og i den internasjonale militærstaben er nå i ferd med å bli iverksatt, og vi vil neste år motta en rapport om muligheten av å etablere slike elementer på subregionalt nivå. Som en del av den videre utvikling av Planleggings- og revisjonsprosessen (PARP) er det oppnådd enighet om reviderte prosedyrer hvor det innføres ministerveiledning og partnerskapsmål for interesserte partnerland. Internasjonale militære poster for partnere ved partnerskapets koordineringscelle er nå besatt, og de to første partnerskapsprosjektene som har fått støtte fra NATOs sikkerhetsinvesteringsprogram er på god vei til gjennomføring. Samarbeid med partnere om utvikling av en politisk-militær ramme for NATO-ledede PfP-operasjoner er i gang. Det er enighet om en rapport om utvidet praktisk samarbeid innen internasjonal katastrofebistand som alle EAPC-land har bidratt til.

5. Bestrebelsene på ytterligere forbedret samarbeid, som også omfatter forslag til økt regionalt samarbeid innen PfP og bilaterale og multilaterale aktiviteter, blant annet etablering av opplæringssentra og opprettelse av flernasjonale formasjoner som støtter deltakelse i internasjonale fredsstøtteoperasjoner, konkretiserer til det utvidede og mer operative partnerskapet og dets nye muligheter for å engasjere partnere i forsvarspolitisk og militært samarbeid. Vi støtter fullt ut målsetningen om å tilby partnere økte muligheter for å delta i beslutningsprosessen for aktiviteter som de deltar i og bidrar til. På morgendagens møte i EAPC vil vi ta for oss gjennomføringen av det utvidede PfP og diskutere muligheter for videre praktisk samarbeid innenfor rammen av EAPC.

6. På morgendagens møte i Det permanente fellesråd NATO-Russland på forsvarsministernivå vil vi gå gjennom den videre framgang som er gjort i retning av å utdype NATOs nye sikkerhetspartnerskap med Den russiske føderasjon. Gjennomføringen av Grunnakten NATO-Russland fortsetter på grunnlag av det omfattende arbeidsprogrammet for 1998 (som innbefatter arbeid med saker som fredsbevaring, nedrustning og rustningskontroll, tiltak mot spredning, forsvarspolitikk og strategi samt atomvåpenspørsmål). Viktige konsultasjoner om SFOR og Kosovo har funnet sted i PJC. Samarbeid på militært plan er sentralt for å oppnå åpenhet og tillit mellom NATO og Russland. Vi gledet oss derfor over det andre møtet mellom forsvarssjefene i regi av Det permanente fellesråd, og understreket viktigheten av at det på gjensidig basis opprettes militære forbindelseskontorer på forskjellige nivåer NATOs og Russlands militærstruktur, og vi støtter sterkt opp om bestrebelser å få til en snarlig åpning av NATOs militære forbindelseskontor i Moskva, om mulig innen utgangen av året. Som forsvarsministrer står vi fast på å bidra til å dra full nytte av og etter avtale å utvide og utdype spekteret av samarbeidsaktiviteter med Russland, med vekt på praktisk militært samarbeid gjennom Partnerskap for fred.

7. Vi ser fram til det første møte i NATO-Ukraina-kommisjonen på forsvarsministernivå i morgen. Gjennomføringen av charteret for et eget partnerskap mellom NATO og Ukraina har god framgang. Vi gjentok vår støtte til videre utvikling av de politisk-militære sidene ved charteret på grunnlag av arbeidsplanen for 1998, og ser fram til å benytte de ordninger som er fastsatt i NATO-Ukraina-charteret for konsultasjoner i sikkerhetsspørsmål av felles interesse. Utvidet og styrket praktisk samarbeid gjennom PfP og framtidig arbeid i den nyopprettede felles arbeidsgruppen for forsvarsreform er vesentlige innslag i NATOs støtte til Ukrainas vedvarende reformprosess, som bygger på det praktiske militære samarbeidet mellom NATO og Ukraina som allerede er kommet i stand, blant annet i form av Ukrainas deltakelse i IFOR og SFOR.

8. Vi bekrefter betydningen av NATOs middelhavsdialog som et viktig innslag i alliansens samarbeidsorienterte sikkerhetsoppfatning og forsterker og utfyller arbeid som gjøres i andre internasjonale fora, og vi gjentar at sikkerhet og stabilitet i Middelhavsområdet er nært knyttet til sikkerheten i og for hele Europa. Vi mottok en framdriftsrapport om gjennomføringen av det første arbeidsprogrammet for middelhavsdialogen. Vi gledet oss over at det i arbeidsprogrammet er tatt inn et betydelig antall militære aktiviteter som vil bidra til ytterligere tillitskaping og samarbeid i regionen, og over vedtaket om å utpeke kontaktpunktambassader for NATO i landene som deltar i middelhavsdialogen.

9. Vi støtter OSSEs arbeid med å formulere et dokument-charter for sikkerhet i Europa. NATO er beredt til å videreutvikle samarbeidet med OSSE og å utnytte de to institusjonenes respektive sterke sider og det ikke-hierarkiske, gjensidig forsterkende samarbeidet dem imellom.

10. Vi gjentar vår fordømmelse av terrorisme i alle dens former slik utenriksministrene gav uttrykk for i Luxembourg, og bekrefter våre regjeringers faste beslutning om å bekjempe dette ondet. Vi mener at nært internasjonalt samarbeid er et vesentlig middel til å utrydde det.

11. Til tross for et samlet sett forbedret sikkerhetsmiljø er spredning av kjemiske, biologiske og kjernefysiske våpen fortsatt en kilde til uro for alliansen. Alliansens primære mål er å hindre at spredning skjer, eller med diplomatiske midler å reversere spredning som måtte ha forekommet. Imidlertid erkjenner vi at spredning fortsatt vil kunne forekomme til tross for våre forebyggende tiltak og kan utgjøre en direkte militær trussel mot alliertes befolkning, territorium og styrker. Spesielt kan bruk eller trussel om bruk av kjemiske eller biologiske våpen komme til å bli et kjennetegn ved framtidige operasjoner der allierte styrker settes inn. Vi står derfor fast på å forbedre alliansens forsvarsevne mot ABC-våpen og å sikre at NATOs reaksjoner fullt ut kommer til uttrykk i vår strategi og planlegging for å styrke NATOs evne til å utføre alle sine oppdrag til tross for nærvær, trussel om eller bruk av ABC-våpen.

12. Vi mottok en rapport som oppsummerte arbeidet som er gjort siden Brussel-toppmøtet i 1994 for å styrke hele NATOs spekter av politiske og militære reaksjoner på ABC-trusler, og sluttet oss til rapportens anbefalinger om å ta fatt på områder der videre arbeid er nødvendig. Spesielt var vi enige om å anstrenge oss ytterligere for å sette oss bedre inn i de hensikter og doktriner som ligger til grunn for spredning, å bedre mulighetene for oppdagelse, beskyttelse og dekontaminasjon i forbindelse med biologiske våpen og å forbedre andre kapasiteter til støtte for styrker som settes inn, samt å undersøke mulighetene for å håndtere følgene av terror og undertrykkelse i form av anslag med kjemiske og biologiske våpen. Vi understreket også at vi ser det som en høyt prioritert oppgave å bringe NATOs operative doktrine, planer, opplæring og øvelser mer i samsvar med de risikoer som særlig kjemiske og biologiske våpen innebærer.

13. På bakgrunn av atomprøvesprengningene som India og Pakistan nylig har gjennomført, og som alliansen har fordømt, ber vi innstendig alle land som ennå ikke har gjort det om å tiltre og fullt ut gjennomføre avtalen om ikke-spredning av kjernefysiske våpen og traktaten om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger. Vi støtter en snarlig inngåelse av en verifiserbar og universell avtale om forbud mot produksjon av spaltbart materiale. Vi er fast besluttet på at vi innen utgangen av året skal ha kommet videre i forhandlingene om egnede tiltak, herunder mulige kontrolltiltak, og utkast til forslag for å styrke konvensjonen om biologiske og giftige våpen, og understreker på nytt viktigheten av at alle land etterlever og gjennomfører konvensjonen om kjemiske våpen.

14. Vi bekrefter at alliansen forplikter seg til avtalen om konvensjonelle væpnede styrker i Europa som en hjørnestein i Europas sikkerhet. Alliansen forplikter seg til å sikre at den pågående tilpasning av avtalen bevarer dens integritet og gjør den mer effektiv som et middel til å bygge tillit og sikkerhet i hele Europa. Under denne tilpasningsprosessen må full gjennomføring og etterlevelse av bestemmelsene i foreliggende avtale være sikret. Vi vil fortsatt oppmuntre alle avtaleparter til å anstrenge seg ytterligere med sikte på en snarlig fullføring av tilpasningsprosessen, på grunnlag av målsetningene i dokumentet om «rekkevidde og parametrer» og beslutningen vedrørende «grunnleggende elementer». I forbindelse med dette er en rekke allierte forslag allerede lagt på bordet i Wien, senest ett som gjelder substansen i flankeregimet og dets innpasning i den tilpassede avtalestrukturen.

    Vi oppfordrer også Hviterussland, Russland og Ukraina til å ratifisere avtalen om åpne luftrom.

15. Vi understreker behovet for at gjennomføring av START-II-avtalen, som vil redusere Russlands og USAs strategiske atomstyrker og er en forutsetning for videre reduksjoner gjennom den planlagte START-III-avtalen. Vi oppmuntrer derfor Den russiske føderasjon til å ratifisere START II snarest mulig. Videre ber vi Russland innstendig om å oppfylle de tilsagn president Jeltsin gav i 1992 om å skjære vesentlig ned på landets taktiske atomvåpen.

16. Vi ser fram til å motta en rapport om arbeidet NATOs militære myndigheter har igangsatt for å vurdere hvordan NATO vil bli påvirket av konvensjonen om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av disse.

17. Vi merket oss en omfattende årsrapport fra NATOs konferanse for nasjonale materielldirektører (CNAD). Spesielt merket vi oss at direktørene nå utreder kort-, mellomlang- og langsiktige løsninger på alliansens behov for en bakkeovervåkningskapasitet, og vi ser fram til å motta resultatene neste år. Vi understreket viktigheten av arbeidet som er i gang i NATOs nye Forsknings- og teknologiorganisasjon med å utvikle en langsiktig strategi for alliansens forsknings- og teknologivirksomhet på forsvarsområdet. Vi gledet oss over CNADs godkjenning av en plan for et lagdelt forsvarssystem mot ballistiske kortdistanseraketter, som begynner med forberedelser til en forprosjektfase mellom 1998 og 2000. Vi merket oss også med tilfredshet CNADs initiativer på PfP-området, blant annet om å sette i gang mindre materiellsamarbeidsprosjekter innen partnerskapet, og sonderingene med Den russiske føderasjon og Ukraina om materiellrelaterte saker. Endelig merket vi oss framgangen som direktørene har gjort i sin studie av den framtidige gjennomføringen av NATOs materiellaktiviteter, og ser fram til å bli forelagt resultatene av dette arbeidet på vårt neste møte.

18. Samfinansierte militærprogrammer utgjør fortsatt et betydelig bidrag til alliansens militære effektivitet, og er praktiske bevis på samarbeid og samhold blant de allierte. De spiller også en viktig rolle i å forberede de tre inviterte statene på medlemskap. Vi merker oss med tilfredshet de tiltak som er truffet for å gjøre budsjettprosessen mer åpen og å gjøre det mulig for Rådet å skaffe seg et bredere og mer strategisk overblikk over NATOs samfinansierte utgifter.

19. Idet alliansen nærmer seg sitt 50-årsjubileum, vil vi fortsette å arbeide for styrket sikkerhet og stabilitet i det euroatlantiske området på grunnlag av solidariteten og samholdet i det nye NATO, som kommer til uttrykk i vår forpliktelse overfor fellesforsvaret som en kjernefunksjon, den uunnværlige transatlantiske forbindelsen, utviklingen av samarbeidsorienterte sikkerhetspartnerskap med andre euroatlantiske nasjoner, oppbyggingen av ESDI innenfor NATO og alliansens evne til å gjennomføre hele sitt spekter av oppdrag.

1.8 Kommunike fra ministermøtet i forsvarsplanleggingskomiteen og den kjernefysiske planleggingsgruppen, Brussel, 11. juni 1998

1. Forsvarsplanleggingsgruppen og Den kjernefysiske planleggingsgruppen i Atlanterhavspaktens organisasjon var samlet til ministermøte i Brussel 11. juni 1998.

2. Vi legger stor vekt på alliansens vedvarende forpliktelse til kollektivt forsvar som en kjernefunksjon og til den uunnværlige transatlantiske tilknytningen. Forsvarsplanlegging er med på å underbygge det kollektive forsvaret, og er et viktig bidrag til alliansens politiske samhold og militære effektivitet. Forsvarsplanlegging er også et praktisk uttrykk for forpliktelsen til å sikre at våre individuelle og kollektive forsvarsevner gjør oss i stand til å utføre alle alliansens oppdrag. Våre operasjoner i Bosnia har bekreftet verdien av de alliertes langvarige og nære samarbeid og av den integrerte militærstrukturen.

3. På bakgrunn av dette understreket vi den betydning en militært effektiv allianse har for sikkerheten og stabiliteten i hele det euroatlantiske område. Vi bekreftet at forsvarsplanleggingssystemet fortsatt er et sentralt ledd i å sikre effektivitet og samhold mellom våre individuelle og kollektive militære evner. Som en del av den regulære gjennomgangen av forsvarsplanene godkjente vi et nytt sett av styrkemål som har til formål å sikre at våre kollektive forsvarsordninger fortsatt kan ivareta alle alliansens oppdragstyper. Styrkemålene baserer seg på kravene til kollektivt forsvar og avskrekkingsevne, og tar også hensyn til de evner som kreves til krisehåndtering, herunder fredsstøtteoperasjoner. Behovet for støtte til VEU-ledede operasjoner er også tatt i betraktning. Innenfor de samlede styrker og beredskapsnivåer, som er tilpasset de nye strategiske omstendighetene, er det i styrkemålene for 1998 fortsatt lagt vekt på behovet for flyttbare, lett tilgjengelige ressurser, forbedrede kommando- og kontrollevner til støtte for CJTF-operasjoner og evner til å håndtere risikoene ved kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen og deres leveringsmidler. Utvikling av disse evnene og opprettholdelse og forbedring av samvirket er nøkkelelementer i omdannelsen av NATOs styrkestruktur og av alliansen selv i møtet med framtidige utfordringer. Vi skal fortsatt sikre at disse planleggingsmålene gis høy prioritet i vår nasjonale styrkeplanlegging.

4. Vi erkjenner at de styrker som kreves i de nye strategiske omgivelsene, selv om de er av mindre omfang enn tidligere, fortsatt innebærer et betydelig finansieringsbehov. Vi erkjenner også at felles innsats og felles finansiering er et viktig bidrag til økt samhold i alliansen og understreker solidariteten. Vi er derfor forpliktet til å sikre at tilstrekkelige ressurser stilles til disposisjon for å håndtere de risikoer og utfordringer alliansen står overfor, og i særdeleshet til å ivareta NATOs styrkemål og behovene i forbindelse med NATOs samfinansierte programmer.

5. Forsvarsplanleggingssystemet har bekreftet sin nøkkelrolle med hensyn til å forberede Polen, Den tsjekkiske republikk og Ungarn på de militære oppgaver og forpliktelser medlemskap i alliansen innebærer. Vi merket oss en rapport som beskriver styrkemål som er utarbeidet for de tre inviterte landene. Styrkemålene tar utgangspunkt i NATOs prioriterte militære krav til en effektiv utvidet allianse. Blant disse er å sikre tilstrekkelige framtidige styrkebidrag fra de tre inviterte landene til alliansens militære struktur. Styrkemålene tar også hensyn til de prioriterte områdene luftforsvar, kommando og kontroll, doktrine og opplæring, vertsnasjonstøtte og noen aspekter ved styrkemodernisering. Alt i alt vil disse planleggingsmålene spille en sentral rolle som rettesnor for utviklingen av de inviterte landenes væpnede styrker på en rekke viktige områder, særlig med hensyn til å øke samvirket mellom deres og alliansens væpnede styrker. Når de har tiltrådt alliansen, vil Polen, Den Tsjekkiske republikk og Ungarn spille sin rolle fullt ut i alliansens styrkeplanlegging, og det vil bli fastsatt mer vidtrekkende mål for dem i NATOs styrkemål i 2000.

6. Vi gledet oss over det spanske vedtaket om full integrering i alliansens militærstruktur, som vil øke Spanias bidrag til NATOs militære oppgaver og styrke alliansens evner totalt sett. I denne forbindelse merker vi oss at Spania nå deltar i NATOs forsvarsplanlegging på like fot med andre allierte.

7. Vi mottok med takknemlighet en redegjørelse fra USAs forsvarsminister om status for START II og planleggingen av START III. Vi appellerer fortsatt til den russiske regjering om å sørge for en snarlig ratifikasjon av START II.

8. Vi gledet oss over at det er innledet konsultasjoner mellom NATO og Russland i kjernevåpenspørsmål i regi av Det permanente fellesråd, og ser fram til en mer inngående meningsutveksling. Vi minte om de russiske kunngjøringene fra 1991 og 1992 angående ensidige reduksjoner i landets taktiske kjernvåpenarsenal, og oppfordrer Russland til å fullføre disse. Vi ber Russland fortsette å vurdere sitt taktiske kjernevåpenarsenal med sikte på å gjennomføre ytterligere betydelige reduksjoner.

9. Vi bekreftet at NATOs atomstridsstyrker, til tross for at de er betydelig redusert i omfang og beredskap, fortsatt spiller en unik og vesentlig rolle i alliansens strategi. Deres grunnleggende formål er politisk: å bevare freden og å hindre tvang og enhver form for krig. De vil fortsatt oppfylle en vesentlig rolle ved å sikre uvisshet hos enhver angriper om hva som vil være alliansens svar på militær aggresjon. De gjør det klart at ingen form for aggresjon er noe rasjonelt alternativ.

1.9 Forsvarsministermøtet i Det nordatlantiske rådet, Brussel, 11 juni 1998. Erklæring om Kosovo

1. Vi er dypt bekymret over situasjonen i Kosovo, som har forverret seg alvorlig de siste dagene. Innkomne rapporter tyder på økt voldsbruk fra de serbiske sikkerhetsstyrkenes side. Vi fordømmer enhver bruk av vold i politisk hensikt både fra myndighetene i Beograd og fra kosovoalbanske ekstremisters side. Vi er spesielt bekymret over økningen i antall flyktninger og fordrevne personer.

2. Vi ber alle parter avstå fra handlinger som fører til mer voldsbruk. NATO støtter fortsatt en politisk løsning som stanser volden, gir Kosovo en høynet status, opprettholder Den føderale republikk Jugoslavias territoriale integritet og sikrer menneskerettighetene og borgerrettighetene for alle Kosovos innbyggere, uansett etnisk opprinnelse. På dette grunnlag akter vi å bidra til det internasjonale samfunnets reaksjon.

3. NATO er også fast bestemt på å medvirke til tiltak som fremmer stabilitet og sikkerhet i nabolandene, med særlig vekt på Albania og Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia. 2 I denne forbindelse går vi inn for å videreføre UNPREDEP når dets nåværende mandat utløper, og vi tok for oss framgangen i gjennomføringen de tiltak utenriksministrene ble enige om i Luxembourg for å styrke og utfylle PfPs virksomhet i de to partnerlandene.

4. Vi tok for oss den alvorlige sikkerhetssituasjonen, også på bakgrunn av en rapport fra evalueringsteamet som nå oppholder seg i Albania og Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia. På bakgrunn av dette fattet vi som forsvarsministrer følgende vedtak:

   • Vi påla NATOs militære myndigheter, med forbehold om tilslutning fra regjeringene i Albania og Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia, snarest mulig å avholde en egnet luftstridsøvelse i disse to landene med sikte på å demonstrere NATOs evne til raskt å sette inn militær makt i regionen.

   • Vi påla NATOs militære myndigheter snarest mulig å utrede et bredt spekter av alternative løsninger for videre vurdering og eventuelt vedtakelse i Rådet med sikte på på relevant rettslig grunnlag å stanse eller avbryte en systematisk kampanje av voldelig undertrykkelse og fordrivelse i Kosovo, å støtte internasjonale forsøk på å oppnå partenes tilslutning til en stans i volden og kamphandlingene og å bidra til å skape forutsetninger for reelle forhandlinger med sikte på en politisk løsning. Studien vil prioritere alternativer som er effektive og kan iverksettes raskt. Sammen med tiltakene som det ble gitt fullmakt til i Luxembourg, skal disse nye alternativene også bidra til å hindre at volden sprer seg til nabolandene.

5. Vi besluttet også å øke tempoet i utarbeidelsen av råd som NATOs forsvarsministrer har bedt om angående eventuell støtte til FNs og OSSEs overvåkningsaktivitet og utplassering av et forebyggende NATO-nærvær i Albania og Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia på relevant rettslig grunnlag; vi ble enige om detaljene i PfP-øvelsen som skal finne sted i Albania i august, og vi anbefaler at Det euroatlantiske koordineringssenter for katastrofetiltak støtter UNHCR og andre internasjonale organisasjoner i arbeidet med å samordne den nasjonale humanitære bistanden.

6. Vi vil benytte anledningen som byr seg under morgendagens møter i Det permanente fellesråd NATO-Russland, NATO-Ukraina-kommisjonen og Det euroatlantiske partnerskapsråd til å samrå oss med våre partnere om tiltak som iverksettes. NATO rådfører seg også direkte med regjeringene i Albania og Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia.

7. NATO vil fortsatt følge nøye med på situasjonen i og rundt Kosovo. Som forsvarsministrer er vi fast bestemt på yte vårt bidrag det internasjonale samfunnets innsats for å finne en løsning på konflikten og å sørge for stabilitet og sikkerhet i regionen.

1.10 Erklæring fra møtet i det permanente fellesråd NATO-Russland på forsvarsministernivå, Brussel 12 juni 1998

Det permanente fellesråd NATO-Russland (PJC) møttes for andre gang på forsvarsministernivå i Brussel fredag den 12. juni 1998. Under møtet merket ministrene seg med tilfredshet ettårsdagen for undertegningen av Grunnakten NATO-Russland, og de stod fast på å bidra til å fylle PJCs arbeid på forsvarsrelaterte og militære områder med konkret innhold.

Ministrene diskuterte situasjonen i og rundt Bosnia-Hercegovina, herunder SFOR-operasjoner og det internasjonale samfunns reaksjon på krisen i Kosovo. Ministrene var enige om fortsatt samarbeid mellom NATO og Russland i SFOR etter at styrkens nåværende mandat utløper, for derved å bidra til å befeste freden.

Med hensyn til Kosovo fordømte de Beograds massive og uforholdsmessige maktbruk og kosovoalbanske ekstremisters voldsangrep. De bekreftet sin beslutning om å bidra til internasjonale bestrebelser på å løse krisen og fremme regional stabilitet.

Ministrene tok for seg framgangen i gjennomføringen av PJCs arbeidsprogram for 1998, og merket seg i særdeleshet det praktiske arbeidet som gjøres i de felles arbeidsgruppene for fredsbevaring og sivil kriseplanlegging. De merket seg også konsultasjonene som er ført om ikke-spredningsspørsmål, om atomspørsmål og infrastrukturprogrammer, om omskolering av pensjonerte offiserer og de omfattende samtalene som er ført for å finne fram til mulige områder for materiellsamarbeid. De gledet seg over at Russland har etablert en representasjon i NATO, med en stilling som russisk seniormilitærrepresentant som en integrert del.

Ministrene understreket viktigheten av det økte militære samarbeidet mellom NATO og Russland, blant annet de månedlige møtene mellom militære representanter. De gledet seg over den russiske deltakelsen i PfP-øvelsen «COOPERATIVE JAGUAR» som fant sted i Danmark i mai, og at to russiske forbindelsesoffiserer er på plass i partnerskapets koordineringscelle i Mons. Ministrene ble også orientert om status for reformarbeidet i Den russiske føderasjons væpnede styrker og om utviklingen i CJTF-konseptet.

Ministrene var enige om å bygge videre på framgangen hittil, og påpekte blant annet ønskeligheten av å fullføre Russlands individuelle partnerskapsprogram innen Partnerskap for fred som avtalt i PJCs arbeidsprogram for 1998. De gledet seg over at forhandlinger var kommet i gang om gjensidig oppretting av militære forbindelseskontorer, slik Grunnakten NATO-Russland legger opp til, og bekreftet målsetningen om å etablere en militær forbindelsesavdeling for NATO i Moskva innen utgangen av året.

NATO og Russland var enige om å møtes igjen på forsvarsministernivå i desember 1998.

1.11 Kommunike fra utenriksminister­møtet i Det nordatlantiske rådet, Brussel, 8 desember 1998

1. På vårt møte i dag diskuterte vi forberedelser til alliansens neste møte i Washington i april 1999. På dette toppmøtet, som vil markere 50-årsdagen for undertegningen av Atlanterhavspakten, vil vi feire NATOs historiske resultater som en sterk, forent og vellykket allianse, og vil hilse de tre inviterte landene - Polen, Den tsjekkiske republikk og Ungarn -velkommen som medlemmer i alliansen. Toppmøtet vil også være en anledning til å definere alliansens framtidige rolle, som blant annet vil være preget av stadig tettere forbindelser med partnerland. Vi råder derfor våre stats- og regjeringssjefer til at de på toppmøtet i Washington formulerer sin felles visjon for alliansen i årene som kommer – en allianse tilpasset, fornyet og klar til å møte det 21. århundres sikkerhetsutfordringer.

   Vi gjennomgikk situasjonen i Bosnia-Hercegovina og framtiden for den NATO-ledede Stabiliseringsstyrken, og drøftet situasjonen i og rundt Kosovo. Vi har avgitt separate erklæringer om disse to spørsmålene. Vi har også avgitt en egen uttalelse om «Tilpasning av traktaten om konvensjonelle væpnede styrker i Europa (CFE): Tilbakeholdenhet og fleksibilitet». Vi gav ytterligere retningslinjer for alliansens pågående arbeid med gjennomføring av vedtakene fra Madrid-toppmøtet i juli 1997 om utformingen av det nye NATO.

2. Vi er tilfreds med at alle allierte har fullført ratifikasjonsprosessen som gjør at Polen, Den tsjekkiske republikk og Ungarn kan tiltre Washington-traktaten. Vi gleder oss over den framgang de inviterte landene har gjort i sine forberedelser på medlemskap, og oppmuntrer dem og NATOs militære myndigheter til å sørge for fortgang i arbeidet med å oppfylle alliansens aktuelle militære minstekrav. Innlemmelsen av de tre landene vil bidra til en styrking av alliansen og bedret sikkerhet og stabilitet i Europa. Vi ser fram til å ønske Polen, Den tsjekkiske republikk og Ungarn velkommen som våre nye allierte før toppmøtet i Washington.

3. Vi bekrefter at døren fortsatt står åpen for NATO-medlemskap i henhold til artikkel 10 i Atlanterhavspakten og i samsvar med punkt 8 i erklæringen fra Madrid-toppmøtet. På bakgrunn av en rapport om intensivert dialog om medlemskapsspørsmål gjennomgikk vi denne prosessen, slik våre stats- og regjeringssjefer har gitt mandat til, som en forberedelse til den omfattende gjennomgangen de vil foreta på sitt møte i Washington. Vi gav Det faste råd i oppdrag å forelegge for Washington-toppmøtet en omfattende pakke som skal videreføre utvidelsesprosessen, omsette vår forpliktelse til den åpne dørs politikk i praksis og understreke vår vilje til å hjelpe kandidatland til medlemskap med å oppfylle NATOs standarder.

4. Vi mottok en omfattende rapport som redegjorde for oppnådd framgang i vår interne tilpasning, som vi fortsatt tillegger stor betydning. Den grunnleggende målsetning med denne tilpasningen er å opprettholde alliansens militære effektivitet i alle dens oppdragstyper på grunnlag av dens avgjørende kollektive forsvarsevner og dens evne til å reagere på et bredt spekter av eventualiteter, å bevare den transatlantiske forbindelsen og å utvikle den europeiske sikkerhets- og forsvarsidentiteten (ESDI) innenfor alliansen. Gjennomføringen av CJTF-konseptet (kombinerte, flernasjonale og mobile styrkeenheter) og forberedelsene til gjennomføring av den nye kommandostrukturen er i godt gjenge. Vårt mål er å ha fullført de forberedelser som er nødvendige for at Rådet skal kunne gjøre et uomstøtelig enkeltvedtak angående aktiveringsanmodningene for alle hovedkvarterer i NATOs nye kommandostruktur innen begynnelsen av mars 1999, og vi gav Rådet oppgaver i tråd med dette.

   Vi gjennomgikk framgangen i oppbyggingen av ESDI innenfor NATO, og gleder oss over det nære samarbeidet og samrådet med VEU i denne forbindelse. Regelmessige møter mellom NATOs og VEUs permanente råd og underordnede organer, samt ordninger for nært samråd om planlegging og gjennomføring av VEU-ledede operasjoner og øvelser hvor NATOs ressurser og kapasiteter tas i bruk, er viktige elementer i utviklingen av ESDI innenfor alliansen. Forberedelsene innad i alliansen på VEU-ledede operasjoner som gjør bruk av NATOs ressurser og kapasiteter, er nå kommet godt i gang. I denne sammenheng gleder vi oss over resultatene fra vår felles workshop om konsultasjonsprosessen mellom NATO og VEU og ser fram til et seminar om krisehåndtering i februar 1999, som skal lede fram til en felles NATO/VEU-øvelse i krisehåndtering i 2000. Vi verdsetter den stadige styrkingen av samarbeidsbåndene mellom NATO og VEU, som ble bekreftet under VEUs ministerråd i Roma 16.-17. november. Vi pålegger Det faste råd å sikre at nøkkelelementene i arbeidet med gjennomføring av Berlin- og Brussel-vedtakene vedrørende ESDI er på plass, som fastsatt i rapporten om intern tilpasning som vi har fått oss forelagt, innen toppmøtet i Washington. Videre pålegger vi Rådet å gi anbefalinger om hvordan ESDI innenfor alliansen best kan effektiviseres ytterligere, også med hensyn til alle europeiske alliertes bidrag, i tiden etter Washington-toppmøtet.

5. Vi tok for oss det pågående arbeidet med gjennomgang og eventuell nødvendig oppdatering av alliansens strategiske konsept, som våre stats- og regjeringssjefer gav mandat til på toppmøtet i Madrid i juli 1997. Dette arbeidet må sikre at det strategiske konsept fullt ut er i samsvar med alliansens nye sikkerhetspolitiske omgivelser. Det bør bekrefte vår forpliktelse overfor det kollektive forsvaret og den transatlantiske forbindelsen, ta hensyn til de utfordringer alliansen står overfor og presentere en allianse som er rede og har et fullt spekter av evner til å styrke sikkerheten og stabiliteten for land i det euroatlantiske område det 21. århundre, blant annet gjennom dialog, samarbeid og, når forholdene tilsier det, krisehåndteringsoperasjoner utenom artikkel 5, som operasjonen i Bosnia-Hercegovina, med mulig deltakelse av partnere. Vi påla Det faste råd å forsere arbeidet med dette slik at den nye teksten kan foreligge innen Washington-toppmøtet.

6. Vi er tilfreds med at Det euroatlantiske partnerskapsråd (EAPC) og et forbedret Partnerskap for fred (PfP) nå resulterer i et styrket konsultasjonsforum og et mer operativt partnerskap. Dette vil gi allierte og partnere anledning til å bidra til sikkerhet og stabilitet gjennom politiske konsultasjoner og praktisk samarbeid. EAPC har vist seg som et verdifullt forum for konsultasjoner om situasjonen i Bosnia-Hercegovina og om krisen i Kosovo. Vi mottok en omfattende framdriftsrapport om gjennomføringen av EAPCs grunnlagsdokument og det forbedrede Partnerskap for fred.

   Vi gleder oss over EAPCs innholdsrike og oppdaterte handlingsplan for 1998 – 2000, som også tar for seg nye spørsmål. På området rustningskontroll, nedrustning og ikke-spredningsspørsmål vil dette blant annet gjelde rustningskontroll, politisk og militær innsats mot spredning av kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen og raketter, samt våpensmugling, kontroll med små våpenoverføringer og oppmuntring til minerydding.

   Vi ser på innvielsen av Det euroatlantiske koordineringssenter for katastrofehjelp i juni i år som en positiv utvikling. Senteret har allerede samordnet katastrofehjelp til hjelpeoperasjoner i Albania og Ukraina.

7. Partnerskap for fred står fortsatt i fokus for vår innsats for i samarbeid med våre partnere å skape nye mønstre for praktisk militært og forsvarsrelatert samarbeid i et bredt spekter av saker.

   Vi merker oss med tilfredshet de pågående diskusjonene med partnere om utviklingen av en politisk-militær ramme for NATO-ledede PfP-operasjoner. Dette vil styrke det framtidige samarbeidet ved at partnerne får en basis for å ta del i politiske konsultasjoner og beslutningsprosesser, kommandoordninger og operativ planlegging for NATO-ledede operasjoner utenom artikkel 5. Den politisk-militære rammen vil være et nøkkelelement i det framtidige samarbeidet og vil gi partnerne en utvidet rolle i en av alliansens større nye oppgaver. Planen er å fullføre dette arbeidet parallelt med strategikonseptet innen toppmøtet i Washington.

   Vi gleder oss over tanken om PfP-opplæringssentra, som vil fremme de brede politisk-militære målsetningene for PfPs samlede utdannings- og opplæringsarbeid, særlig innen støtte til utvidet militært samarbeid og samvirke.

   Vi er tilfreds med at et betydelig antall interesserte partnerland nå benytter seg av muligheten som er gitt i den utvidede planleggings- og gjennomgangsprosessen (PARP) til å vedta sine første partnerskapsprogrammer våren 1999. Dette er et viktig skritt i retning av tettere partnersamarbeid med alliansens strukturer og prosedyrer, særlig gjennom forbedret samvirke, som er en prioritert oppgave for alliansen.

   Vi gleder oss over den økte vektleggingen av flernasjonale formasjoner som et middel til å styrke det militære samarbeidet mellom allierte og partnere, som i IFOR/SFOR i Bosnia-Hercegovina.

   Vi gav Det faste råd i oppgave sammen med partnere å kombinere de initiativer vi har nevnt ovenfor med annet pågående arbeid til en samlet tiltakspakke innen Washington-toppmøtet med sikte på å forsterke PfPs operative evner.

   Programmer innen Partnerskap for fred kan også spille en viktig rolle som bidrag til alliansens arbeid for forsterket regional stabilitet, for eksempel på Balkan. I denne sammenheng har alliansen med deltakelse av partnere fremmet et konkret bistandsprogram for Albania og Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia. 3

   Vi er oppmuntret over utviklingen i prosessen for konsultasjoner og praktisk samarbeid med Russland i regi av Det permanente fellesråd (PJC), og forplikter oss fortsatt til å arbeide sammen med Russland for å oppnå et sterkt, stabilt og varig partnerskap med felles interesser, gjensidighet og gjennomsiktighet som grunnleggende prinsipper, slik Grunnakten NATO-Russland oppfordrer til.

   Krisen i Kosovo har bekreftet PJCs verdi som konsultasjonsforum. Det pågående SFOR-oppdraget i Bosnia-Hercegovina har vært et verdifullt eksempel på praktisk samarbeid mellom NATO og Russland.

   Vi er tilfreds med at samarbeidet på militært hold har god framgang, og at det er oppnådd enighet om å opprette en militær forbindelsesavdeling for NATO i Moskva innen utgangen av dette året.

   Vi ser fram til å undertegne et omforent memorandum om miljøvern med Russland og til snarest mulig å opprette et NATO-informasjonskontor i Russland. Vi gleder oss over opprettelsen av Komiteen for vitenskapelig og teknologisk samarbeid mellom NATO og Russland, som nylig holdt sitt første møte i Moskva; over enigheten om å etablere et informasjons- og konsultasjonssenter i Moskva for omskolering av pensjonert militært personell og over Russlands deltakelse i PfP-øvelsen «Cooperative Assembly». Vi fortsette å arbeide nært sammen med Russland for å utvikle et oppdatert og konkret individuelt partnerskapsprogram (IPP) som skal omfatte et bredt spekter av praktiske forsvarsrelaterte og militære samarbeidsaktiviteter.

8. Vi bekrefter vårt syn på Ukraina som en nøkkelaktør for sikkerheten i Europa. Vi ser det som viktig å utvikle et sterkt og aktivt praktisk samarbeid og politiske konsultasjoner med Ukraina med støtte i NATO-Ukraina-charteret. Vi gleder oss over den ukrainske presidentens kunngjøring av et «statlig program for samarbeid med NATO til år 2001», et håndfast bevis på Ukrainas forpliktelse til et produktivt forhold til NATO.

   Vi vil i størst mulig grad utnytte potensialet i Ukrainas aktive deltakelse i det forbedrede PfP og arbeidsplanen som er avtalt mellom NATO og Ukraina for 1999. Vi merker oss også med tilfredshet det økende militære samarbeidet mellom NATO og Ukraina. Den nyetablerte Felles arbeidsgruppe for forsvarsreform er et unikt partnerskapsprogram.

   Vi gleder oss over avtalen som skal undertegnes i morgen om å utnevne to NATO- forbindelsesoffiserer til Kiev for å styrke det gjensidige samarbeidet. Vi vil fortsatt støtte en aktiv informasjonsinnsats i Ukraina gjennom NATOs informasjons- og dokumentasjonssenter i Kiev.

9. Sikkerheten i Europa er nært knyttet til sikkerheten og stabiliteten i Middelhavsområdet. Vi legger derfor stor vekt på middelhavsdialogen, som er en del av alliansens samarbeidsorienterte tilnærming til sikkerhetsspørsmål, som er med på å bygge tillit sammen med samarbeidsland og som på gjensidig grunnlag styrker annen internasjonal innsats i samme retning. Vi ser fram til at de nyutpekte allierte kontaktpunktambassadene skal yte sitt positive bidrag til økt dialog. Vi står fast på ytterligere å forbedre de politiske, sivile og militære sidene ved dialogen. Vi oppmuntrer partnerne i dialogen til å dra full nytte av alle dens muligheter, også på det militære område. Vi er beredt til å vurdere muligheter for å styrke samarbeidet med deltakerland i forberedelsene til toppmøtet i Washington.

10. Opprettelsen av verifikasjonsstyrkene for Kosovo har innledet en ny fase i samarbeidet mellom NATO og OSSE. De siste måneders nære samordning med OSSE i planleggingen og etableringen av disse styrkene har, i tillegg til vårt fortsatte samarbeid i Bosnia-Hercegovina, ytterligere demonstrert vår evne til å samarbeide i krisesituasjoner.

    Vi gleder oss også over styrkingen av forbindelsene mellom NATO og OSSE siste år i tråd med OSSEs Felleskonsept for utvikling av samarbeid mellom gjensidig forsterkende institusjoner. Vi støtter fortsatt OSSEs arbeid med å formulere et dokument-charter for sikkerheten i Europa med sikte på vedtakelse under OSSE-toppmøtet i Istanbul i 1999. Vi gleder oss over utfallet av OSSEs ministermøte i Oslo 2.-3. desember 1998.

11. Vi vurderer fortsatt CFE-avtalen som en hjørnestein for sikkerheten Europa. Vi går inn for en vellykket tilpasning av avtalen. Vi vil gjøre vårt for å søke å fullføre dette innen OSSEs toppmøte i Istanbul. I denne forbindelse vil vi støtte alle bestrebelser på å løse viktige uavklarte spørsmål og å begynne arbeidet med et utkast i løpet av de første måneder neste år. For å bistå i denne prosessen har Det nordatlantiske råd sammen med Polen, Den tsjekkiske republikk og Ungarn i dag avgitt en egen erklæring med tittelen «Tilpasning av avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE): Tilbakeholdenhet og fleksibilitet». I påvente av at en tilpasset avtale skal tre i kraft, ser vi det som livsviktig at nåværende avtale med tilhørende dokumenter overholdes.

12. Vi gleder oss over kommunikeet fra de fem kjernevåpenstatene av 4. juni d.å. der de bekrefter sine forpliktelser vedrørende kjernefysisk nedrustning i henhold til artikkel IV i avtalen om ikke-spredning av kjernefysiske våpen. Vi ber Russland ratifisere START II omgående. Dette vil bane vei for betydelige reduksjoner i de kjernefysiske våpenarsenalene og gjøre det mulig å begynne forhandlinger om en START-III-avtale med sikte på ytterligere omfattende reduksjoner. Vi går fortsatt inn for en snarlig iverksettelse av traktaten om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger, og ber alle land tiltre og gjennomføre avtalen innen rimelig tid. Vi støtter en snarlig inngåelse av en avtale om stans i all produksjon av spaltbart materiale.

13. Spredning av kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen (ABC-våpen) og deres leveringsmidler er fortsatt en kilde til dyp uro for alliansen. Vi merker oss rapporten fra Felleskomiteen for spredningsspørsmål angående arbeidet i Senior politisk-militær gruppe for spredningsspørsmål og Senior forsvarsgruppe for spredningsspørsmål. Alliansen og dens medlemmer er fortsatt forpliktet til å hindre spredning, eller å benytte diplomatiske midler til å reversere spredning som måtte forekomme. På samme tid erkjenner vi at spredning kan utgjøre en direkte trussel mot alliansen. På grunnlag av det vellykte arbeidet i NATO-gruppene for spredningsspørsmål er vi beredt til å øke NATOs innsats i forsvaret mot den økende spredningstrusselen. Vi gir derfor Det faste råd i oppgave å utarbeide forslag til Washington-toppmøtet angående et initiativ for å sikre at alliansen har de politiske og militære midler til effektivt å møte de utfordringer spredning av ABC-våpen og deres leveringsmidler representerer.

14. Vi understreker de farer spredning av ABC-våpen innebærer for stabiliteten på internasjonalt og regionalt plan. Særlig ber vi alle land innstendig om å tiltre og gjennomføre Avtalen om ikke-spredning av kjernefysiske våpen, hjørnesteinen i kontrollverket mot spredning.

15. Vi er fast bestemt på å gjøre videre framskritt i retning av en juridisk bindende protokoll med effektive verifikasjonstiltak med sikte på økt overholdelse og innsyn som styrker gjennomføringen av avtalen om biologiske og giftige våpen. Vi understreker på nytt viktigheten av at alle land oppfyller konvensjonen om kjemiske våpen.

16. Vi oppfordrer Hviterussland, Russland og Ukraina til omgående å ratifisere avtalen om åpne luftrom.

17. Terrorisme utgjør en alvorlig trussel mot freden, sikkerheten og stabiliteten og kan true statenes territoriale integritet. Vi gjentar vår fordømmelse av terrorisme og bekrefter vår faste beslutning om å bekjempe den i samsvar med våre internasjonale forpliktelser og nasjonale lovgivning.

1.12 Møte mellom Det nordatlantiske rådet og Polen, Tsjekkia og Ungarn på utenriksministernivå, Brussel, 8 desember 1998. Erklæring om CFE-avtalen

1.13 Utenriksministermøtet i Det nord­atlantiske rådet, Brussel, 8 desember 1998. Uttalelse om Bosnia-Hercegovina

1. NATO støtter fortsatt det internasjonale samfunns bestrebelser på å hjelpe Bosnia-Hercegovina til å utvikle en enhetlig, demokratisk og multietnisk stat. Dette kan fortsatt bare oppnås gjennom en fullstendig og ubetinget gjennomføring av fredsavtalen i Bosnia-Hercegovina, som alliansen går helt og fullt inn for. SFOR spiller fortsatt en avgjørende rolle i å opprettholde et trygt miljø i Bosnia-Hercegovina. Vi bekrefter at vi er beredt til å samarbeide konstruktivt med alle parter som støtter fredsavtalen og søker å gjennomføre den.

2. Mye er oppnådd i løpet av de tre siste årene i arbeidet med å gjenoppbygge Bosnia-Hercegovina. Valgene i september var et oppmuntrende skritt i denne retning; de var fredelige og demokratiske og viste en tendens til større pluralisme og toleranse. Innbyggerne har stort sett bevegelsesfrihet; det er innført en felles valuta, et nytt flagg og andre nødvendige nasjonalsymboler. Vi gleder oss over åpningen av Tuzla lufthavn for kort tid siden og over framgangen som er gjort retning av å etablere normal sivil lufttrafikk i Sarajevo og Mostar.

3. Like fullt gjenstår mye å gjøre for å styrke det skjøre demokratiet som er i ferd med å slå rot i Bosnia-Hercegovina. Lov og rett er fortsatt ikke etablert i hele landet. Fellesinstitusjonene som er så viktige for Bosnia-Hercegovinas framtid som en enhetlig stat, er ikke tilstrekkelig utviklet. Man er ikke kommet langt nok med hensyn til etnisk integrasjon, nedbygging av ulovlige institusjoner og avskaffing av den utbredte korrupsjonen. Vi forventer at Bosnia-Hercegovinas nyvalgte ledere påtar seg sitt fulle og aktive ansvar for gjennomføringen av fredsavtalen. Et fredelig, stabilt og blomstrende Bosnia-Hercegovina kan bare bli en realitet dersom partene fullt ut lever opp til sine forpliktelser i henhold til fredsavtalen.

4. Raskere tilbakevending for flyktninger og fordrevne personer, særlig til minoritetsområder, vil være en nøkkeloppgave i 1999. Vi bekrefter at SFOR med de midler og evner som står til rådighet vil fortsette sine bestrebelser på å bidra til å skape forhold som egner seg for å nå dette målet. Vi oppfordrer partene og de demokratisk valgte representanter på alle nivåer i statsstyringen i Bosnia-Hercegovina til å oppfylle sitt ansvar for å sikre en effektiv tilbakevendingsprosess.

5. Den økonomiske gjenoppbyggingen er fortsatt i en tidlig fase; reformene som kreves for å få i stand varig økonomisk utvikling og vekst er ennå ikke gjennomført. Partene må innføre liberale og moderne mekanismer i sine økonomiske institusjoner og markeder for å sikre en økonomi som kan stå på egne ben.

6. Partene er primært selv ansvarlige for å sørge for framgang på disse områdene, noe som er viktig for å skape forhold der freden kan opprettholdes av seg selv og et NATO-ledet militært nærvær ikke lenger er nødvendig.

7. Vi understreker vår fulle og vedvarende støtte til Den høye representant i hans oppgave med å samordne og lede det internasjonale samfunnets strategi for den sivile gjennomføringen. Vi støtter hans bestrebelser på å forbedre koordineringen og å harmonisere de forskjellige ansvarsområdene til de ulike internasjonale organisasjonene som deltar i fredsprosessen i Bosnia-Hercegovina.

8. Vi ser fram til møtet i Rådet for gjennomføring av freden i Madrid 15.-16. desember 1998, som vil gi ytterligere rettesnorer for det internasjonale samfunns bestrebelser på å sikre varig fred og stabilitet i Bosnia-Hercegovina.

9. Vi merket oss med tilfredshet det enestående bidraget den NATO-ledede Stabiliseringsstyrken (SFOR) med de midler og evner som står til rådighet yter til den sivile gjennomføringen av fredsavtalen av 1995. Den flernasjonale spesialenheten som vi opprettet i mai, styrker SFORs effektivitet og fleksibilitet. Vi roser mennene og kvinnene i SFOR for deres fremragende innsats i fredens tjeneste. SFOR yter fortsatt et viktig bidrag til stabiliteten og freden i Bosnia-Hercegovina.

10. SFOR vil med de evner og midler som står til rådighet, fortsette å bistå og samordne sin innsats nært og effektivt spesielt med:

    • Den høye representant i gjennomføringen av de sivile sidene ved fredsavtalen;

    • FNs høykommissær for flyktninger i en puljevis og ordnet tilbakeføring av flyktninger, spesielt til minoritetsområder, som er en oppgave med høy prioritet;

    • FNs internasjonale politistyrke i reformer og omstrukturering av det lokale politi;

    • FNs internasjonale forbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia i å overføre personer tiltalt for krigsforbrytelser til Haag og ved å sørge for sikkerheten ved ekshumasjoner.

    • OSSE ved å yte støtte til oppbygging av demokratiske institusjoner.

    SFOR vil også gi støtte til Bosnia-Hercegovinas væpnede styrker i gjennomføringen av humanitære mineryddingsoperasjoner som et nøkkelbidrag til sivil gjenoppbygging og rehabilitering.

11. SFOR kan imidlertid ikke bli stående på ubestemt tid, og fritar heller ikke myndighetene i Bosnia-Hercegovina fra deres ansvar for å sikre stabiliteten i eget land, som best kan sikres ved full gjennomføring av fredsavtalen. I vurderingen av SFORs størrelse og sammensetning har vi vedtatt at det per i dag ikke er rom for større endringer, og at heller ikke oppdraget bør endres. Vi merker oss imidlertid at det er rom for kortsiktige effektiviseringstiltak. Vi har også gitt vår tilslutning til at det utarbeides en studie av alternativer for eventuelle mer langsiktige og omfattende justeringer i SFORs framtidige omfang og struktur. Beslutninger om framtidig reduksjoner vil bli tatt i lys av framgangen i gjennomføringen av fredsavtalen.

12. Vi støtter sterkt opp om fortsatt gjennomføring av tillitbyggende tiltak på lokalt og regionalt plan. Vi ser fram til at det innledes rustningskontrollforhandlinger, slik fredsavtalen forutsetter, med sikte på å etablere en regional balanse i og rundt det tidligere Jugoslavia, inkludert egnede verifikasjonsordninger. Vi appellerer til partene om å forplikte seg til å fremme tillit og samarbeid mellom deres væpnede styrker innenfor rammen av Den faste komité for militære spørsmål.

1.14 Utenriksministermøtet i Det nord­atlantiske rådet, Brussel, 8 desember 1998. Erklæring om Kosovo

1. NATOs siktemål har vært å bidra til internasjonale bestrebelser på å stanse den humanitære krisen i Kosovo, gjøre slutt på volden og få i stand en varig politisk løsning. NATOs vedtak i oktober var et avgjørende bidrag til tilbaketrekningen av Den føderale republikk Jugoslavias styrker fra Kosovo, og var med på å hindre en humanitær katastrofe. Alliansens høynede militære beredskap fortsetter.

2. Sikkerhetssituasjonen i Kosovo bekymrer oss fortsatt sterkt. Siden begynnelsen av november har voldsepisoder, vekselvis framprovosert av serbiske sikkerhetsstyrker og væpnede kosovarske elementer, økt spenningen. Disse episodene viser at både myndighetene i Beograd og de væpnede kosovarske elementene har unnlatt å etterkomme kravene i Sikkerhetsrådets resolusjoner nr. 1160, 1199 og 1203. Vi appellerer til de væpnede kosovarske elementene om å stanse og avstå fra provoserende handlinger, og vi appellerer til FRJ og de serbiske myndigheter om å gjøre spesialpolitiet MUP mindre tallrikt og synlig i Kosovo og å avstå fra truende atferd.

3. Vi forlanger at begge sider nøye overholder våpenhvilen og fullt ut etterlever Sikkerhetsrådets resolusjoner. Vi forventer også at de lar Den internasjonale krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) gjennomføre sine undersøkelser av krigsforbrytelser. I denne forbindelse beklager vi at etterforskere fra ICTY er blitt nektet visum. Fortsatt voldsbruk mellom FRJ- og serbiskkontrollerte styrker og væpnede kosovarske elementer truer utsiktene for en politisk løsning som det nå er muligheter for.

4. Vi er fortsatt fast overbevist om at problemene i Kosovo bare kan løses gjennom en prosess med åpen og betingelsesløs dialog mellom myndighetene i Beograd og representanter for den kosovarske ledelsen. Vi ber derfor innstendig om at alle parter handler raskt i en ånd av kompromissvilje og imøtekommenhet for å fullføre forhandlingsprosessen som de deltar i under ledelse av admiral Hill. Vi bekrefter vår støtte til en politisk løsning som gir Kosovo en høynet status, betydelig økt grad av autonomi og meningsfylt selvstyre, og som bevarer FRJs territoriale integritet og sikrer menneskerettighetene og borgerrettighetene til alle innbyggere av Kosovo, uansett etnisk opprinnelse. Vi tror at stabiliteten i Kosovo er knyttet til demokratisering av FRJ, og vi støtter dem som seriøst engasjerer seg i denne prosessen. I denne forbindelse fordømmer vi de handlinger president Milosevic har iverksatt for å undertrykke de frie mediene og den politiske pluralismen i Serbia. Vi gleder oss over de tiltak regjeringen i Montenegro har iverksatt for å beskytte de uavhengige mediene, fremme demokratiske reformer og sikre respekten for alle innbyggeres rettigheter.

5. Vi vil videreføre alliansens luftverifikasjonsoppdrag, operasjon «Eagle Eye», i samsvar med avtalen mellom FRJ og NATO, og med jevne mellomrom meddele FNs generalsekretær NATOs oppfatninger av oppfyllelsen av avtalen.

6. Vi akter å samarbeide fullt ut med OSSEs verifikasjonsgruppe for Kosovo (Kosovo Verification Mission, KVM). OSSE-kontrollørenes sikkerhet er av den største betydning for oss. Vi appellerer til FRJs regjering om å etterkomme sitt ansvar i så henseende, som forutsatt i Sikkerhetsrådets resolusjoner nr. 1199 og 1203 og avtalen mellom OSSE og FRJ av 16. oktober. Vi forventer at FRJ og de serbiske myndigheter, samt alle kosovarske grupper, samarbeider fullt ut med OSSE-gruppen, særlig ved å respektere dens bevegelsesfrihet og adgangsrett og ved å sikre at dens personell ikke utsettes for trussel om eller bruk av makt eller innblanding av noe slag. Vi forventer også at FRJ og serbiske myndigheter gir internasjonale hjelpeorganisasjoner uhindret adgang, blant annet ved å utstede de nødvendige visa.

7. Det nordatlantiske råd har godkjent en aktiveringsordre (ACTORD) for en NATO-ledet uttrekningsstyrke, operasjon «Joint Guarantor». Vi vil raskt utplassere de stående elementene i denne styrken i Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia 4 for å være i stand til å trekke ut personell fra OSSEs KVM i en krisesituasjon. Vi takker Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia for den vilje til samarbeid og støtte landet har utvist ved å stille innretninger til rådighet for utplassering av NATO-styrker.

8. Vi gleder oss over partnerlandenes vilje til å samarbeide med NATO for å bidra til en løsning på krisen i Kosovo, enten ved å delta i den NATO-ledede luftverifikasjonsstyrken eller ved å tilby bruk av sine luftrom eller andre innretninger til støtte for NATOs aktiviteter. Vi vil fortsette å rådføre oss nært med alle partnerland angående alliansens tiltak mot krisen i Kosovo.

1.15 Erklæringen fra møtet i det permanente fellesråd NATO-Russland på utenriksministernivå, Brussel 9 desember 1998

Det permanente fellesråd NATO-Russland (PJC) møttes på utenriksministernivå onsdag 9. desember 1998 i Brussel.

Ministrene understreket viktigheten av det fundamentalt nye forholdet som ble innledet med Grunnakten NATO-Russland, og gledet seg over framgangen hittil i utviklingen av et sterkt, stabilt og varig partnerskap på basis av felles interesser, gjensidighet og innsyn. De framhevet særlig den viktige rollen PJC hadde spilt for å fremme samråd, samordning og felles handling, samt behovet for å videreutvikle potensialet for å utdype samarbeidet mellom NATO og Russland.

Ministrene tok for seg gjennomføringen av PJCs arbeidsprogram for 1998 siden de møttes sist, og merket seg blant annet konsultasjonene som er holdt om NATOs og Russlands bidrag til og PJCs rolle i etableringen av en sikkerhetsarkitektur for den euroatlantiske region, om ikke-spredningsspørsmål, om nedrustning og rustningskontroll, om informasjonsvirksomhet, om militære sider ved tiltak for å fremme samarbeid, innsyn og tillit mellom NATO og Russland og om programmer for utvikling av infrastruktur.

De gledet seg over det innledende møtet i Felleskomiteen for vitenskapelig og teknologisk samarbeid mellom NATO og Russland som ble holdt i Moskva 19. november 1998, og gjennomgikk det pågående arbeidet på ekspertnivå på området fredsbevaring. De understreket framgangen som er gjort i utforskingen av mulig materiellrelatert samarbeid og gledet seg over enigheten som nylig var oppnådd om å opprette et felles informasjons- og konsultasjonssenter i Moskva for omskolering av dimittert militært personell.

Ministrene diskuterte de pågående forhandlingene om en tilpasning av Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE). De er fast bestemt på å treffe alle nødvendig tiltak for snarest mulig å fullføre tilpasningen av avtalen i samsvar med erklæringen fra OSSEs ministermøte i Oslo.

De ble enige om et detaljert arbeidsprogram for Det permanente fellesråd NATO-Russland for 1999, som skisserer et bredt spekter av spørsmål for konsultasjoner som vil fortsette å fremme innsyn og tillit mellom NATO og Russland på det politiske og forsvarsrelaterte området, samt en rekke praktiske samarbeidsaktiviteter, blant annet prosjekter på områdene sivil kriseplanlegging og forsvarsrelatert miljøsamarbeid.

Ministrene gjennomgikk situasjonen i og rundt Bosnia-Hercegovina. De appellerte til alle parter i fredsavtalen om å øke sine anstrengelser for å gjennomføre avtalen fullt ut og således skape forutsetningene for en fredelig, stabil og framgangsrik framtid. De understreket verdien av fortsatt militært samarbeid mellom NATO og Russland i SFOR på bakken samt de regulære konsultasjonene som er holdt innenfor rammen av PJC i så henseende.

I samme forbindelse diskuterte ministrene situasjonen i Kosovo. De understreket behovet for en politisk løsning på konflikten og oppfordret til nær samordning av innsatsen som gjøres av internasjonale og regionale organisasjoner som er involvert i prosessen. De satte stor pris på de intense konsultasjonene som har vært holdt innenfor PJC og som har bidratt til å avklare begge siders posisjoner. Ministrene uttrykte sin uro over fortsatte brudd på våpenhvilen og understreket behovet for at alle parter i konflikten umiddelbart etterkommer Sikkerhetsrådets resolusjoner nr. 1160, 1199 og 1203.

Ministrene var tilfreds med framgangen i det militære samarbeidet mellom NATO og Russland, herunder russiske enheters deltakelse i øvelsen «Cooperative Assembly», som fant sted i Albania i august. De gledet seg over framgangen i forhandlingene om oppretting av en militær forbindelsesavdeling for NATO i Moskva, og merket seg med tilfredshet det vellykte flåtebesøket av NATOs stående marinestyrke (Atlanterhav) i St. Petersburg.

1.16 Utenriksministermøtet i Det euro-atlantiske partnerskapsrådet, Brussel 8 desember 1998. Oppsummering ved formannen

1. Utenriksministrene og representantene for medlemslandene i Det euroatlantiske partnerskapsråd (EAPC) møttes i Brussel i dag. Den vesteuropeiske unions generalsekretær var også til stede under møtet.

2. NATOs generalsekretær informerte EAPC om utfallet av møtet i Det nordatlantiske råd tidligere samme dag.

3. Ministrene utvekslet synspunkter på «Framtidige sikkerhetsutfordringer og samarbeid mellom NATO og partnerland i EAPC- og PfP-sammenheng». De diskuterte særlig situasjonen i Bosnia-Hercegovina og i Kosovo. De understreket viktigheten av konsultasjonene som hadde funnet sted med partnere om Kosovo for å informere dem om status for NATOs planlegging, og gledet seg over de utvidede muligheter EAPC byr på med hensyn til å føre slike detaljerte konsultasjoner. Særlig understreket ministrene det presserende behovet for å finne en politisk løsning på krisen i Kosovo og nødvendigheten av at partene i konflikten fullt ut etterlever aktuelle resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd. Ministrene merket seg NATOs støttende rolle og nære samarbeid med OSSE for å bidra til å gjenopprette stabilitet og sikkerhet i regionen. Angående Bosnia gledet ministrene seg over SFORs fortsatte støtte til full gjennomføring av Dayton-avtalen.

4. På grunnlag av en omfattende rapport gjennomgikk ministrene framgangen i gjennomføringen av EAPCs grunnlagsdokument og styrkingen av Partnerskap for fred. De utvekslet synspunkter på effektive framgangsmåter for å fremme samarbeidet innen EAPC/PfP.

5. Ministrene utvekslet synspunkter på det fortsatte arbeidet med å utvikle en politisk-militær ramme for NATO-ledede PfP-operasjoner, hvor det forutsettes at partnere gis anledning til å engasjere seg i operativ planlegging, i kommandoordninger og i politiske konsultasjoner og beslutninger. De sluttet seg til målsetningen om å fullføre dette arbeidet innen toppmøtet i Washington. De gledet seg over de første skrittene som er tatt i gjennomføringen av den utvidede og tillempede planleggings- og gjennomgangsprosessen for PfP (PARP). Ministrene gledet seg over det verdifulle bidraget som er ytt til partnerskapet ved at 39 partneroffiserer er utpekt til å tjenestegjøre i internasjonale stillinger i de 8 PfP-stabselementene ved utvalgte NATO-hovedkvarterer. Ministrene merket seg også et konsept for PfP-opplæringssentre som vil bidra til styrket opplæring, utdanning og samvirke, og likeledes utarbeidelsen av en prinsipiell ramme for PfP-praktikantstillinger i NATOs internasjonale stab. Ministrene gledet seg også over diskusjonene som er kommet i gang om multinasjonale styrkeformasjoner, nok et element i det mer operative partnerskapet som nå tar form.

6. Ministrene gav sin tilslutning til å kunngjøre en oppdatert EAPC-handlingsplan for 1998-2000, utarbeidet i fellesskap av alle medlemsstater i EAPC. I tråd med handlingsplanen og etablert praksis avtalte ministrene at deres ambassadører skulle sette opp en prioritert tidsplan for gjennomføring av konsultasjoner og samarbeidsaktiviteter i tidsrommet fram til deres neste møte.

7. Ministrene gledet seg over det fortsatte arbeidet med å videreutvikle det praktiske sikkerhetssamarbeidet i EAPC, og understreket at regionalt samarbeid kan være et verdifullt bidrag til sikkerheten og stabiliteten i det euroatlantiske område sett under ett. De utvekslet opplysninger om en rekke regionale samarbeidstiltak.

8. Stats- og regjeringssjefene i EAPC vil møtes i Washington 25. april 1999.

1.17 Erklæring fra NATO-Ukraina-kommisjonens møte på utenriksministernivå, Brussel 9 desember 1998

NATO-Ukraina-kommisjonen møttes i dag på utenriksministernivå i NATO-hovedkvarteret i Brussel. Ministrene var vitne til at NATOs generalsekretær Javier Solana og Ukrainas utenriksminister Boris Tarasjuk undertegnet et omforent memorandum mellom NATO og Ukraina om utnevnelsen av to NATO-forbindelsesoffiserer til Kiev. Disse offiserene vil arbeide for å lette Ukrainas fulle deltakelse i PfP og å bedre kontakten mellom NATO og Ukrainas myndigheter. NATO regner med å utnevne de to offiserene tidlig i 1999.

Ministrene tok for seg det brede spekteret av prosjekter som er igangsatt i 1998 for å gjennomføre NATO-Ukraina-charteret, og diskuterte og vedtok veien videre for aktiviteter som skal gjennomføres i 1999. Ministrene var enige om at disse tiltakene var karakteristiske for den videre utviklingen og forbedringen av det spesielle partnerskapet mellom NATO og Ukraina.

NATO-ministrene gledet seg over kunngjøringen av Ukrainas «statlige samarbeidsprogram med NATO fram til år 2001», som nylig ble godkjent av Ukrainas president Leonid Kutsjma som et konkret tegn på Ukrainas engasjement for et produktivt forhold til NATO.

Ministrene merket seg med tilfredshet det fortsatte arbeidet i Felles arbeidsgruppe for forsvarsreform, som ble opprettet tidligere i år for å lette det pågående reformarbeidet innen det ukrainske forsvaret. De gledet seg over at NATO-Ukraina-kommisjonen skal møtes på forsvarsministernivå den 18. desember 1998 for å ta for seg oppnådde resultater og prioriterte arbeidsoppgaver på forsvarsområdet.

Kommisjonen førte også en politisk diskusjon om konfliktforebygging og krisehåndtering, med særlig vekt på felles erfaringer fra det tidligere Jugoslavia og de lærdommer som kan trekkes av disse. Man diskuterte et bredt spekter av problemer i tilknytning til sikkerhet og stabilitet i Europa, og kommisjonens medlemmer viste seg i betydelig grad å ha sammenfallende synspunkter. NATO-ministrene takket for Ukrainas bidrag til SFOR og i NATOs luftverifikasjonsgruppe for Kosovo.

Ministrene avtalte at det første kommisjonsmøte på toppnivå skulle holdes i Washington i april 1999 i forbindelse med de arrangementer som planlegges for å markere NATOs 50-årsjubileum.

1.18 Kommunike fra ministermøtet i forsvarsplanleggingskomiteen og den kjernefysiske planleggingsgruppen 17 desember 1998

1. Forsvarsplanleggingskomiteen og Den kjernefysiske planleggingsgruppen i Atlanterhavspaktens organisasjon møttes på ministernivå i Brussel 17. desember.

2. Vi imøteså det forestående toppmøtet i Washington neste vår som en viktig milepel for alliansen. Vi forventer at toppmøtet blant annet vil fullføre arbeidet med det strategiske konsept, som vil være rettesnor for vår framtidig forsvarsplanlegging.

3. Vi bekreftet at den transatlantiske forbindelsen og den varige forpliktelsen til kollektivt forsvar, understøttet av alliansens forsvarsplanleggingsprosess og integrerte militærstruktur, også heretter vil sikre alliansens troverdighet og effektivitet og dens evne til å ivareta alle sine oppgaver og styrke stabiliteten og sikkerheten i det euroatlantiske område. Forsvarsplanleggingen på kollektiv basis utgjør fortsatt den vesentligste rammen for harmonisering av enkeltnasjonenes og alliansens forsvarsplanlegging. Vi forplikter oss fortsatt til å sikre at vår planleggingsprosess også heretter vil fungere som et enhetlig, sammenhengende system som er i stand til å generere de individuelle og kollektive evner som trengs til avskrekking og kollektivt forsvar, krisereaksjonsoppdrag utenom artikkel 5, støtte til VEU-ledede operasjoner og samarbeid med våre partnere.

4. Mot denne bakgrunn godkjente vi Ministerveiledningen for 1998. Dette nøkkeldokumentet i NATOs forsvarsplanlegging analyserer implikasjonene av dagens strategiske miljø, gjennomgår politiske, militære og økonomiske trender og deres innvirkning på de alliertes militære evner og gir politiske rettesnorer for NATOs militærmyndigheter og for nasjoner for tidsrommet fram til år 2006 og senere, blant annet for utviklingen av NATOs styrkemål i 2000. For å utvikle ESDI innenfor alliansen er NATO, som et ledd i forberedelsene til hele sitt spekter av oppdrag, beredt og fortsetter å utvikle sin evne til å støtte VEU-ledede operasjoner. Ministerveiledningen omfatter også et bidrag fra VEU.

5. Ministerveiledningen tar for seg de militære krav som er nødvendige for å møte framtidens sikkerhetsutfordringer. Blant disse er forflyttbarhet, styrkeeffektivitet, samvirke, overlevelsesevne, bærekraftighet, informasjonsoverlegenhet, bevaring av alliansens teknologiske overtak og i det hele tatt dens evne til å gjennomføre kombinerte og felles operasjoner, også operasjoner der ikke-allierte vil kunne delta. Medvirkning av flernasjonale styrker tas også i betraktning. Veiledningen legger fortsatt stor vekt på å utvikle evner til å møte hele spekteret av risikomomenter som følger med spredningen av kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen og deres leveringsmidler.

6. Som en del av ministerveiledningen gav vi retningslinjer for de ressurser som kreves til forsvarsformål. Formålet med denne ressursveiledningen er å gi råd til nasjoner om den finansielle innsats som kreves for å gjennomføre hele alliansens spekter av roller og oppdrag, og å sette NATOs militære myndigheter i stand til å sette opp styrkeforslag innenfor en realistisk økonomisk rammel. Med tanke på de komplekse krav alliansens mange oppdragstyper innebærer, erkjenner vi at vi i løpet av planleggingsperioden i første omgang må stabilisere forsvarsutgiftene, korrigere aktuelle underskudd mer effektivt og i størst mulig utstrekning forbedre investeringene på nøkkelområder og i bestemte tilfeller snu den samlede nedgangen i forsvarsutgiftene. Vi er fortsatt fast bestemt på å skaffe til veie de midler som trengs for å sikre at vår styrker er tilstrekkelig bemannet, utstyrt, opplært og skikket til hele spekteret av roller og oppdrag, idet det tas hensyn til økte behov for standardisering, forbedret mobilitet og transportdyktighet og økte krav til kommunikasjons- og informasjonssystemer samt forsterkningsevner, og å sikre en rimelig fordeling av forsvarsbyrdene.

7. Vi erkjenner også viktigheten av felles innsats og felles finansiering, som bidrar til økt samhold og solidaritet i alliansen. Vi forplikter oss derfor til å sikre at tilstrekkelige ressurser stilles til rådighet slik at alliansen kan ta hånd om de risikoer og utfordringer den står overfor, særlig når det gjelder å oppfylle NATOs styrkemål og kravene til NATOs samfinansierte programmer.

8. Vi har gjennomgått de alliertes nasjonale forsvarsplaner for perioden 1999-2003 og senere, og har vedtatt en femårs styrkeplan som tar hensyn til behovene i det skiftende sikkerhetsmiljøet. Vi vil fortsette å stille til rådighet de ressurser og evner alliansens samlede oppdragsspekter krever, slik at NATO er i stand til å innrette seg effektivt etter nåværende og framtidige behov. Vi gjennomgikk også forsvarsplanene til Polen, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, særlig deres planer for å gjennomføre sine styrkemålsetninger. Vi har tillit til at de tre landene har tilpasset sine planer med tanke på å oppfylle kravene til framtidig medlemskap i alliansen, og at de som allierte vil yte verdifulle bidrag til NATOs evner. Prosessen for å øke deres militære evner innenfor alliansens rammer vil fortsette i kommende styrkeplanleggingsperioder, slik tilfellet er for dagens allierte.

9. Vi bekreftet den fundamentalt politiske hensikten med alliansens atomstyrker, som også framgår av strategikonseptet: å bevare freden og å hindre tvang og enhver form for krig. Atomstyrker spiller en unik og avgjørende rolle i alliansens krigsforebyggende strategi. Deres nærvær sikrer uvisshet hos enhver potensiell angriper om hva som vil være de alliertes svar på aggresjon. Dermed bidrar de på en enestående måte til å demonstrere at ingen form for aggresjon er noe rasjonelt alternativ. Vi erkjenner at den type omstendigheter som kan aktualisere bruk av kjernevåpen, i dagens sikkerhetspolitiske situasjon er svært fjerntliggende. Vi bekreftet at alliansens atomstyrker vil bli holdt på det minimumsnivå som er tilstrekkelig til å sikre at alliansens politiske mål kan nås.

10. Vi mottok med tilfredshet orienteringer fra USA og Storbritannia. Storbritannia bekreftet sin forpliktelse til å opprettholde en robust kjernefysisk avskrekkingsevne som innenfor en NATO-ramme fortsatt vil tjene alliansens forsvar. USA informerte oss om status for de bilaterale forhandlingene med Russland om START II. I denne henseende appellerer vi fortsatt til Den russiske føderasjon om å ratifisere START II slik at fordelene ved denne avtalen kan høstes og forhandlinger om START III kan komme i gang. Vi satte pris på å bli informert av USA om sikkerheten i de russiske kjernevåpenlagrene, og merket oss med tilfredshet de anstrengelser forskjellige NATO-medlemmer har gjort for å bistå Russland i arbeidet med å forbedre lagringen av sine kjernevåpen. Vi fornyet vår appell til Russland om å fullføre de reduksjoner i landets taktiske kjernevåpen som ble kunngjort i 1991 og 1992, og ytterligere å gjennomgå sitt arsenal av taktiske atomvåpen med sikte på ytterligere betydelige reduksjoner.

11. Vi gledet oss over at atomvåpenspørsmål er tatt inn i arbeidsprogrammet for 1999 for konsultasjoner mellom NATO og Russland innenfor rammen av Det permanente fellesråd. Vi ser fram til en fruktbar og mer dyptgående diskusjon, og gav på nytt uttrykk for vår overbevisning om at slike diskusjoner er av stor betydning for å gi økt innsyn og fremme utviklingen av gjensidig tillit mellom NATO og Russland.

1.19 Kommunike fra forsvarsminister­møtet i Det nordatlantiske rådet, Brussel, 17 desember 1998

1. Det nordatlantiske råd møttes på forsvarsministernivå i Brussel 17. desember 1998.

2. Vi ser fram til toppmøtet i Det nordatlantiske råd som skal holdes i Washington 24. og 25. april 1999. Ved denne historiske anledning vil alliansen feire 50-årsdagen for Washingtontraktaten, som la grunnlaget for et unikt og varig partnerskap mellom de europeiske og nordamerikanske allierte. Våre stats- og regjeringssjefer vil i Washington presentere en felles visjon for en fornyet allianse som med forbedret effektivitet vil møte sikkerhetsutfordringene i det 21. århundre.

3. Vi er fast besluttet på å spille vår rolle fullt ut for å sette denne visjonen ut i livet og gjøre alliansen i stand til fortsatt å oppfylle hele sitt oppdragsspekter. Vi gjennomgikk i dag framgangen som er oppnådd i gjennomføringen av vedtakene fra Madrid-toppmøtet på forsvarsområdet, diskuterte våre forsvarsevner og gav retningslinjer for videre arbeid for å forberede Washington-toppmøtet. Vi tok også for oss utviklingen i Bosnia-Hercegovina og i Kosovo.

4. Vi tok for oss SFORs framtid på bakgrunn av de vedtak Fredsgjennomføringsrådet fattet på sitt møte i Madrid 15.-16. desember 1998. Selv om det i løpet av de siste månedene er gjort framskritt i gjennomføringen av de sivile sidene ved Dayton-avtalen, er vi urolige over at mye fortsatt er ugjort. Særlig slutter vi oss til oppfordringen om større tempo i tilbakeføringen av flyktninger og fordrevne, særlig til minoritetsområder. Som forsvarsministrer forplikter vi oss fortsatt til å bidra til en selvbærende fred i Bosnia-Hercegovina og appellerer til landets myndigheter om å gjøre sitt for å nå dette målet. SFORs nærvær fritar dem ikke fra noe av ansvaret for å sikre stabiliteten i landet. En avhengighetskultur må unngås. Som Fredsgjennomføringsrådet klart har sagt, må myndighetene i Bosnia-Hercegovina ta større ansvar for funksjoner som i dag forestås eller samordnes av det internasjonale samfunn.

5. Vi akter ikke å opprettholde SFORs nærvær på dagens nivå på ubestemt tid. På vårt møte i juni gav vi Det permanente nordatlantiske råd i oppdrag å foreta en serie omfattende vurderinger av styrkens framtid med høyst seks måneders mellomrom, i samråd med andre land som bidrar til styrken. I forrige uke tok alliansens utenriksministre for seg den første av disse vurderingene, og vi har i dag sluttet oss til resultatene. Vi har i første rekke vurdert SFORs omfang og sammensetning, og har besluttet at det for øyeblikket ikke er rom for større endringer og at styrkens oppdrag ikke skal endres. Vi var imidlertid enige om å iverksette tiltak for å effektivisere SFOR. Vi har også instruert våre militære myndigheter til å undersøke alternativer for mulige mer langsiktige og betydelige justeringer av SFORs framtidige størrelse og struktur. Vedtak om framtidige reduksjoner vil bli fattet i lys av framgangen i gjennomføringen av fredsavtalen.

6. Vi gjennomgikk framgangen i programmet for sikkerhetssamarbeid mellom NATO og Bosnia-Hercegovina, som har som siktemål å bidra til stabilitet i regionen og å fremme forsoning innen det bosniske forsvarsmiljøet, blant annet gjennom utvikling av sentrale forsvarsmekanismer som Den faste komité for militære saker.

7. SFOR spiller fortsatt en vesentlig rolle i bevaringen av fred og stabilitet og å skape et trygt miljø i Bosnia-Hercegovina, og medvirker således betydelig til framgang i arbeidet med å bygge opp igjen Bosnia-Hercegovina som en enhetlig, demokratisk og multietnisk stat. Vi merket oss den vedvarende og effektive støtten som gis i gjennomføringen av de sivile sidene ved fredsavtalene, blant annet bistanden til Den høye representant og til andre internasjonale organer som FNs høykommissær for flyktninger, FNs misjon i Bosnia-Hercegovina, FNs internasjonale politistyrke, FNs internasjonale forbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. SFOR støtter også de militære styrkene i begge deler av landet i gjennomføringen av humanitær minerydding, som et nøkkelbidrag til sivil gjenoppbygging og rehabilitering. Den flernasjonale spesialenheten har vært et nyttig hjelpemiddel til å styrke SFORs fleksibilitet og effektivitet. Vi uttrykker vår dypeste takk til mennene og kvinnene i SFOR som uten forbehold har gjort sin plikt fredens og forsoningens tjeneste.

8. Med hensyn til krisen i Kosovo gleder vi oss over avtalen som er inngått mellom Den føderale republikk Jugoslavia (FRJ) og NATO om etablering av et luftverifikasjonsoppdrag som skal utfylle OSSEs bakkeoppdrag, for å verifisere overholdelsen av Sikkerhetsrådets resolusjoner nr. 1199 og 1203. Stadig press fra det internasjonale samfunns side var medvirkende til å oppnå disse resultatene og å unngå en humanitær katastrofe, noe også trusselen om bruk av NATO luftstyrker var og fortsatt er. Vi akter å opprettholde dette presset. NATO, med deltakelse av partnere, vil fortsette å kontrollere overholdelsen ved å gjennomføre luftverifikasjonsoppdraget over Kosovo, operasjon «Eagle Eye». Vi gleder oss over utplasseringen av OSSEs verifikasjonsstyrke og merker oss med tilfredshet det nære samarbeidet og samordningen med OSSE i denne oppgaven, herunder ordninger for å dele informasjon som gjør at OSSEs faste råd og NAC i rett tid vil kunne motta nøyaktige rapporter om situasjonen i Kosovo. NATO vil med jevne mellomrom meddele FNs generalsekretær sine synspunkter på etterlevelsen.

9. Vi minner FRJs myndigheter om deres ansvar, blant annet for sikkerheten til kontrollørene i Kosovo. For å kunne trekke ut kontrollørene i en krisesituasjon er NATO i ferd med å utplassere en uttrekningsstyrke, operasjon «Joint Guarantor», i Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia. 5 Vi setter stor pris på den makedonske regjerings samarbeidsvilje og støtte ved at den har stilt innretninger til rådighet for NATOs operasjoner.

10. Vi er bekymret over den fortsatte volden i Kosovo, særlig i lys av hendelser i den senere tid, og appellerer til alle parter om å stanse alle former for vold og provoserende atferd, strengt å overholde alle relevante resolusjoner fra Sikkerhetsrådet og å løse krisen i Kosovo gjennom frie og åpne forhandlinger med internasjonal medvirkning i kompromissets og forsoningens ånd. Vi samstemmer med alliansens forsvarsministrer i vår støtte til en løsning som gir en høynet status til Kosovo og en mye større grad av autonomi og selvstyre, og som samtidig sikrer FRJs territoriale integritet og garanterer menneskerettigheter og borgerrettigheter for alle kosovarer uansett etnisk opprinnelse. Vi tror at stabiliteten i Kosovo er knyttet til demokratisering av FRJ, og vi støtter dem som engasjerer seg seriøst i denne prosessen.

11. Vi gleder oss over at alle alliansens nasjonalforsamlinger har ratifisert tiltredelsesprotokollene for Polen, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og ser fram til at våre nye allierte skal tiltre før toppmøtet i Washington. Siden vi sist møttes er det iverksatt ytterligere tiltak for å gjøre Polen, Den tsjekkiske republikk og Ungarn mest mulig delaktige i alliansens aktiviteter. De tre inviterte landene fortsetter forberedelsene til å påta seg det militære ansvar og de forpliktelser alliansemedlemskap medfører. De gjør framgang i gjennomføringen av styrkemålene som er utarbeidet for dem. Særlig gjennom prosessen med å oppfylle disse planleggingsmålene, som tar utgangspunkt i NATOs prioriterte militære behov, samarbeider de tre inviterte landene med NATOs militærmyndigheter om å sikre at deres væpnede styrker og militære strukturer oppfyller alliansens krav på sentrale områder som forberedelse til medlemskap.

12. Som forsvarsministrer bekrefter vi at døren fortsatt står åpen for NATO-medlemskap i henhold til artikkel 10 i Atlanterhavspakten og i samsvar med punkt 8 i erklæringen fra Madrid-toppmøtet. Vi vurderte en rapport om den intensiverte dialogen om medlemskapsspørsmål. Det faste råd vil til Washington-toppmøtet utarbeide en omfattende tiltakspakke som vil videreføre utvidelsesprosessen, sette vår forpliktelse til den åpne dørs politikk ut i livet understreke vår vilje til å bistå søkerland i å oppfylle NATOs krav.

13. Vi godkjente en omfattende rapport som beskrev de siste måneders framgang i alliansens interne tilpasningsprosess, hvor det fokuseres på følgende beslektede områder: alliansens nye militære kommandostruktur; kombinerte, flernasjonale og mobile styrkeenheter (CJTF-konseptet); europeisk sikkerhets- og forsvarsidentitet (ESDI). De grunnleggende målsetningene med denne tilpasningen er å styrke alliansens militære effektivitet i hele dens oppdragsspekter, å bevare den transatlantiske forbindelsen og å utvikle ESDI innenfor alliansen. NATO vil fortsatt være det viktigste konsultasjonsforum for medlemmene og møtested for å enes om politiske spørsmål som har betydning for de alliertes sikkerhets- og forsvarsforpliktelser etter Washington-traktaten.

14. Vi godkjente en detaljert plan utarbeidet av NATOs militærmyndigheter for gjennomføringen av NATOs nye militære kommandostruktur. Denne planen utgjør en viktig milepel i overgangen til den nye kommandostrukturen som ble avtalt i fjor. Vårt mål er innen begynnelsen av mars 1999 å ha fullført de nødvendige forberedelser til et uomstøtelig enkeltvedtak i Rådet, som samtidig skal innebære godkjenning av aktiveringsanmodningene for alle de 20 hovedkvarterene i den nye kommandostrukturen. Vi gav NATOs militære myndigheter pålegg om å arbeide energisk videre for å sette rådet i stand til å fatte et slikt vedtak til den tid som er forutsatt. Den nye kommandostrukturen vil være funksjonell, militært effektiv og kostnadseffektiv. Den vil også sette oss i stand til å stille til rådighet europeiske kommandoordninger for å forberede, støtte, gjennomføre og kommandere VEU-ledede operasjoner.

15. Kombinerte, flernasjonale og mobile styrkeenheter utgjør et sentralt element i alliansens interne tilpasning. De vil gi den militære fleksibilitet som kreves for å ta hånd om et bredt spekter av eventualiteter. De vil også gjøre det lettere for nasjoner utenfor alliansen å delta i NATO-ledede operasjoner. I tillegg vil CJTF-hovedkvarterer som stilles til rådighet for VEU-ledede operasjoner som gjør bruk av NATOs ressurser og evner representere et viktig verktøy for å utvikle ESDI innenfor alliansen. Andre fase i gjennomføringen av CJTF-konseptet er innledet, og det vil her bli tatt hensyn til erfaringene fra de to første CJTF-prøvene. Denne fasen munne ut i en grundig vurdering av alliansens evne til å etablere små og store, land- og sjøbaserte CJTF-hovedkvarterer og av behovet for å utpeke ytterligere stamhovedkvarterer for kjerner av CJTF-hovedkvarterer. Resultatene av dette arbeidet, som forutsettes å foreligge innen mars 1999, vil danne grunnlaget for tredje og siste fase i gjennomføringen av CJTF-konseptet.

16. Mye er allerede gjort for å opprette ESDI innenfor NATO, slik ministrene gav mandat til på sine møter i Berlin og Brussel i juni 1996. Forberedelsene til VEU-ledede operasjoner som gjør bruk av alliansens ressurser og evner er kommet langt. Dette viktige arbeidet gjøres i nært samarbeid og samråd mellom NATO og VEU. I tråd med prinsippet om delelige, men ikke atskilte evner har arbeidet i det siste vært konsentrert om:

    • utvikling av klare og fullt forenlige fellesordninger for konsultasjoner mellom NATO og VEU i en eventuell krise som vil kunne føre til en VEU-ledet operasjon som gjør bruk av alliansens ressurser og evner;

    • videre arbeid med ordninger for frigjøring, overvåkning og tilbakeføring eller tilbakekalling av NATOs ressurser og evner ved VEU-ledede operasjoner;

    • opplæring og øvelser innrettet på å teste og forbedre forskjellige ordninger for NATO-støtte til en VEU-ledet operasjon; en felles NATO/VEU-workshop om krisehåndtering, holdt i september, bidro til å bekrefte NATO/VEUs konsultasjonsordninger i tilfelle av en VEU-ledet operasjon der NATOs ressurser og evner tas i bruk, og et felles krisehåndteringsseminar som skal holdes i februar 1999 for å øve på disse ordningene vil bane vei for en felles NATO/VEU-øvelse i krisehåndtering i år 2000.

17. Etter hvert som utviklingen av den europeiske forsvars- og sikkerhetsidentiteten innenfor alliansen tar form, styrkes gradvis samarbeidsrelasjonene mellom NATO og VEU med sikte på å sikre et detaljert samarbeid mellom de to organisasjonene, blant annet gjennom konsultasjoner i Fellesrådet NATO-VEU. Vi gleder oss over det viktige bidraget VEUs ministerråd i Roma 16.-17. november gav til utviklingen av den europeiske sikkerhets- og forsvarsidentiteten.

18. Vi påla Det faste råd å arbeide energisk videre med de uavklarte spørsmålene i tilknytning til alliansens interne tilpasning, nærmere bestemt å sikre at nøkkelelementene i ESDI er på plass, som angitt i rapporten vi har fått overlevert, innen toppmøtet i Washington. Vi forventer også at Rådet vil gi anbefalinger om hvordan man best kan styrke effektiviteten til ESDI innenfor alliansen ytterligere, herunder bidraget fra alle europeiske allierte, utover Washington-toppmøtet.

19. Vi merket oss framgangen som er gjort med hensyn til å undersøke og i nødvendig grad oppdatere alliansens strategiske konsept, slik våre stats- og regjeringssjefer gav mandat til på sitt toppmøte i Madrid i juli 1997. Dette arbeidet må sikre at det strategiske konseptet er fullt ut i tråd med alliansens nye sikkerhetsomgivelser. Det bør bekrefte vår forpliktelse til kollektivt forsvar og den transatlantiske forbindelsen og sikre at alliansen er beredt og har et komplett spekter av evner til å forbedre sikkerheten og stabiliteten for nasjoner i det euroatlantiske område i det 21. århundre, blant annet gjennom dialog, samarbeid og partnerskap, samt operasjoner utenom artikkel 5 når omstendighetene tilsier det, som i Bosnia-Hercegovina, eventuelt med partnerdeltakelse. Det faste råd har fått i oppgave å arbeide energisk videre med dette, og resultatene av arbeidet vil bli forelagt våre stats- og regjeringssjefer på deres toppmøte i Washington i april neste år. Som forsvarsministrer legger vi særlig vekt på å sikre at det oppdaterte strategiske konseptet gir rettesnorer for utvikling av militære evner som står i forhold til hele alliansens oppdragsspekter.

20. For å underbygge alliansens evne til å utføre hele sitt oppdragsspekter er det satt i gang arbeid med å utarbeide forslag til et initiativ om forsvarsevner som vil kunne bli vedtatt på toppmøtet i Washington. Med grunnlag i det som er gjort per dags dato, vil et slikt initiativ kunne ta sikte på å komme fram til en felles vurdering av kravene til hele spekteret av militære operasjoner, og, med spesiell vekt på teknologi og samvirke - særlig på områder som logistikk og ledelse, kontroll og kommunikasjon - ta for seg evner som er av kritisk betydning for at felles militære operasjoner skal kunne gjennomføres med hell, blant annet beredskap, forflytningsevne, mobilitet, utholdenhet, overlevelsesevne og effektiv innsats, idet det tas hensyn til de rettesnorer som er gitt i det oppdaterte strategiske konseptet.

21. Vi mottok en omfattende rapport med detaljer vedrørende videre framgang som er gjort i gjennomføringen av EAPCs grunnlagsdokument og det forbedrede Partnerskap for fred. Prosessen som ble igangsatt i Sintra i mai 1997, resulterer nå i et mer effektivt konsultasjonsforum og et mer operativt partnerskap, og gir derved allierte og partnere bedre evne til å medvirke til sikkerhet og stabilitet i det euroatlantiske område gjennom politiske konsultasjoner og praktisk samarbeid.

22. EAPC bekreftet også sin verdi som forum for politisk samråd om situasjonen i det tidligere Jugoslavia, herunder Bosnia-Hercegovina og Kosovo. Det euroatlantiske koodineringssenter for katastrofehjelp, som ble opprettet sist vår for å bidra til økt praktisk samarbeid på området internasjonal katastrofebistand, har allerede tatt del i koordineringen av nødhjelp til hjelpeoperasjoner i Albania og Ukraina. Vi støtter den oppdaterte arbeidsplanen for EAPC for årene 1998-2000, som utenriksministrene godkjente sammen med partnere i forrige uke, og som bygger videre på og utvider de samarbeidsaktiviteter som allerede nå gjennomføres med hell i EAPC.

23. Partnerskap for fred står fortsatt i fokus for våre bestrebelser på sammen med våre partnere å skape nye mønstre for praktisk militært samarbeid i et bredt spekter av saker. Partnerne spiller en stadig økende rolle i planlegging og gjennomføring av PfP-aktiviteter og øvelser og i videreutviklingen av planleggings- og revisjonsprosessen (PARP). Innføringen av ministerveiledning til PARP og de første partnerskapsmålene vil spille en viktig rolle i den videre utvikling av et mer operativt PfP. PfP-stabselementer (PSE), som nå er opprettet, byr på videre muligheter for militært samarbeid med partnere. Det regionale samarbeidet kommer i stadig bedre gjenge, og vi støtter fullt ut alliansens samarbeid med partnere for å utvikle en politisk-militær ramme for NATO-ledede PfP-operasjoner, som det er meningen å fullføre parallelt med strategikonseptet innen toppmøtet i Washington. På grunnlag av erfaringene fra IFOR/SFOR vil potensialet i multinasjonale formasjoner og prinsippet om flernasjonalitet i militære formasjoner mellom partnere, og mellom partnere og allierte, bli undersøkt med sikte på å forsterke PfPs operative evner.

24. Vi merket oss framgangen i initiativene om ytterligere å forbedre utdanningen og opplæringen innen PfP. Disse er innrettet på å støtte en høyere grad av samarbeid og å gi partnere en større rolle i utviklingen av samarbeidstiltak. Konseptet for PfP-opplæringssentra vil sette allierte og partnere ytterligere i stand til å bidra til alle partneres PfP-relaterte utdannings- og opplæringsaktiviteter og å være med på å fremme samvirke. Det representerer en rasjonalisert tilnærming som oppmuntrer til felles initiativer og unngår dobbeltarbeid. Andre lovende utviklingstrekk som vi merket oss, var igangsettingen av aktiviteter gjennom PfPs konsortium for forsvarsakademier og PfPs simulasjonsnettverk. Det faste råd gis i oppgave innen toppmøtet i Washington og i samarbeid med partnerne å flette ovennevnte initiativer sammen med annet pågående arbeid til en komplett tiltakspakke innrettet på å forsterke PfPs operative evner.

25. NATO/PfP-bistandsprogrammer er raskt i ferd med å bli et viktig middel som benyttes av allierte og partnere for å bringe stabilitet til følsomme områder som Balkan og for å utvikle nærmere forbindelser mellom PfP-land. Som forsvarsministrer støtter vi sterkt opp om alliansens vedtak om å utvikle et omfattende hjelpeprogram for Albania i 1999. NATO hjelper også Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia med å utvikle sine væpnede styrker. Disse programmene understreker NATOs fortsatte vilje til å fremme stabilitet i nabolandene til Kosovo, og er på samme tid et eksempel på det bidrag PfP kan gi til sikkerheten og stabiliteten i det euroatlantiske område.

26. Vi gjorde opp status for gjennomføringen av Grunnakten NATO-Russland. På morgendagens møte i Det permanente fellesrådet NATO-Russland (PJC) på forsvarsministernivå vil vi fornye vår støtte til Rådets viktige arbeid, hvor felles interesser, gjensidighet og innsyn er underliggende prinsipper. Det har også vært et nyttig forum for konsultasjoner angående krisen i Kosovo og det pågående SFOR-oppdraget, der NATO og Russland har et vellykket samarbeid. En omfattende arbeidsplan for samarbeid innen PJC er avtalt innenfor rammen av PJCs arbeidsprogram for 1999. Vi ser fram til åpningen av NATOs militære forbindelseskontor i Moskva. Som forsvarsministrer forplikter vi oss fortsatt til å styrke det praktiske samarbeidet med Russland. Hvor det er mulig, vil vi benytte oss av de samarbeidsmekanismer PfP byr på, som fortsatt er nøkkelen til økt praktisk samarbeid, blant annet i form av en rekke krisehåndterings- og fredsbevaringsoperasjoner, opplæring, seminarer og besøk, styrking av den militære dialogen, samt aktiviteter i tilknytning til materiellsamarbeid.

27. Det andre møtet i NATO-Ukraina-kommisjonen på forsvarsministernivå i morgen vil ta for seg omfattende forslag fra Ukrainas side til videre gjennomføring av NATO-Ukraina-charteret. Vi bekrefter vår forpliktelse til via PfP å intensivere det militære samarbeidet med Ukraina, på grunnlag av charterets politisk-militære bestemmelser, den avtalte arbeidsplanen for 1999 og Ukrainas deltakelse i SFOR. Arbeidet i den felles NATO-Ukraina-arbeidsgruppen for forsvarsreform forløper effektivt og på flere plan. Undertegningen av et omforent memorandum mellom Ukraina og NATO vedrørende de to NATO-forbindelsesoffiserene som skal sendes til Kiev, vil innebære praktisk støtte til vårt spesielle partnerskap med Ukraina på viktige områder som sivil-militære forbindelser, forsvarsressursplanlegging og -styring, samt karriereutvikling for offiserer og underoffiserer.

28. Vi legger stor vekt på stabiliteten i Middelhavsområdet, med grunnlag i prinsippet om at sikkerheten i Europa er nært knyttet til sikkerheten og stabiliteten i denne regionen. Som en del av alliansens samarbeidsorienterte tilnærming i sikkerhetsspørsmål legger vi stor vekt på NATOs styrkede middelhavsdialog. Etter fullføringen av det første arbeidsprogrammet i 1998 gleder vi oss over at arbeidsprogrammet for 1999 igjen vil omfatte et betydelig antall militære aktiviteter, og at kontaktpunktambassader nå er utpekt. Som forsvarsministrer forplikter vi oss til fortsatt forbedring av de politiske og militære sidene ved dialogen. Dette vil bidra til tillitskaping og gjensidig forståelse mellom NATO og landene som deltar i middelhavsdialogen. I likhet med utenriksministrene er vi beredt til å vurdere muligheter for å styrke samarbeidet med deltakerland som forberedelse til toppmøtet i Washington.

29. Etableringen av verifikasjonsstyrken for Kosovo har innledet et nytt stadium i samarbeidet mellom NATO og OSSE, og viser vår evne til å arbeide sammen i krisesituasjoner. Denne styrkingen av forholdet mellom gjensidig forsterkende institusjoner er viktig for den rollen sikkerhetsorganisasjoner spiller i den fremtidige sikkerhetsarkitekturen i Europa. I denne forbindelse støtter vi fortsatt OSSEs anstrengelser for å utvikle et dokument-charter for sikkerhet i Europa, basert på vedtaket i OSSEs ministerråd 2.-3. desember 1998.

30. Spredning av kjernefysiske, biologiske og kjemiske (ABC-) våpen og deres leveringsmidler er en fortsatt kilde til dyp uro for alliansen. I denne forbindelse er det alliansens hovedmålsetning å hindre at spredning forekommer, eller å reversere den med diplomatiske midler dersom den ført har funnet sted. Vi ser det fortsatt som ytterst viktig å sørge for full gjennomføring og streng kontroll av internasjonale nedrustnings- og ikke-spredningsregimer, som er vesentlige virkemidler på dette område. Vi erkjenner likevel at spredning fortsatt vil kunne forekomme til tross for våre forebyggende tiltak, og at den kan utgjøre en direkte trussel mot alliansens befolkning, territorium og styrker. Det er derfor like viktig å fortsette å forbedre alliansens forsvar mot ABC-våpen ved å sørge for at våre styrker har de nødvendige evner, og å tilpasse våre doktriner, planer, opplæring og øvelser slik at de bedre gjenspeiler de risikoer slike våpen innebærer. Vi er fast bestemt på å sette våre stryker i stand til å lykkes i alle oppdrag de vil kunne bli stilt overfor til tross for trussel om bruk eller faktisk bruk av kjemiske eller biologiske våpen. I denne forbindelse undersøker vi også muligheter for utveksling av informasjon og praktisk samarbeid mellom allierte sivile og militære myndigheter. Med utgangspunkt i det vellykte arbeidet i NATO-gruppene for spredningsspørsmål er vi forberedt på å forsterke NATOs innsats for å motvirke den økende spredningstrusselen. Vi slutter oss til NATOs utenriksministrer som har gitt Det faste råd i oppdrag å utarbeide forslag til Washington-toppmøtet om et initiativ som skal sikre at alliansen har de politiske og militære evner til på en egnet og virkningsfull måte å møte utfordringene ved spredning av ABC-våpen og deres leveringsmidler.

31. Vi minner om den betydning våre regjeringer tillegger alliansens ordninger for samråd angående trusler av bredere karakter, herunder ulovlig våpenhandel og terrorisme, som påvirker alliansens sikkerhetsinteresser. Terrorisme er en alvorlig trussel mot freden, sikkerheten og stabiliteten og kan true staters territoriale integritet. Vi gjentar derfor vår fordømmelse av terrorisme. Vi bekrefter våre regjeringers faste beslutning om å bekjempe den i alle dens former, i samsvar med vår internasjonale forpliktelser og nasjonal lovgivning. Tett internasjonalt samarbeid er et vesentlig middel til å forebygge og slå ned dette ondet.

32. Vi anser fortsatt CFE-avtalen som en hjørnestein i Europas sikkerhet både i dag og i framtiden. Vårt overordnede mål er økt sikkerhet, stabilitet og forutsigbarhet, ikke bare for hver stat som er part i CFE-avtalen, men for Europa som helhet. Vi er forpliktet til en vellykket tilpasning av avtalen, og vil gjøre vårt for å søke å fullføre dette innen OSSE-toppmøtet i Istanbul. For å nå dette målet vil vi støtte bestrebelser som sikter mot å løse viktige uavklarte spørsmål og å komme i gang med arbeidet med et utkast i løpet av de første måneder neste år. I denne forbindelse bekrefter vi de forslag alliansen la fram i Wien, og slutter oss til erklæringen om tilbakeholdenhet og fleksibilitet i forbindelse med CFE som våre utenriksministre og utenriksministrene fra Polen, Den tsjekkiske republikk og Ungarn presenterte den 8. desember. I påvente av at en tilpasset avtale skal tre i kraft, anser vi en fortsatt streng etterlevelse av nåværende avtale med tilhørende dokumenter som særdeles viktig.

33. Vi legger fortsatt stor vekt på behovet for effektivt materiellsamarbeid i NATO, og merket oss i denne forbindelse at våre nasjonale materielldirektører er i gang med en omfattende gjennomgang av NATOs framtidige rolle på materiellområdet. Vi ser fram til deres rapport om hvordan materiellprosessen kan forbedres. Vi merket oss ellers framgangen i alliansens bakkeovervåkningsprogram, som går ut på å etablere et overordnet system sammensatt av en NATO-eid og NATO-drevet kjernekapasitet supplert av samvirkende nasjonale ressurser. Vi benyttet anledningen til å bekrefte behovet for en slik evne til støtte for politiske og militære beslutninger, særlig ved krisehåndtering.

34. NATOs luftforsvarskomité har truffet viktige tiltak – som Rådet har godkjent – for å tilpasse sin planlegging slik at nye behov på luftforsvarsområdet ivaretas fullt ut, samtidig som eksisterende evner opprettholdes. Særlig enigheten om prinsipper for framtidig tilpasning av NATOs integrerte luftforsvarssystem vil være til støtte for et effektivt, utvidet luftforsvarsbidrag til kollektivt forsvar og fredsstøtteoperasjoner innenfor en utvidet allianse, og vil gi større fleksibilitet i luftforsvaret og lette integrasjonen med maritime styrker. Alliansens langtidsprogram for luftforsvaret blir nå revidert for å ta hensyn til mulige framtidige lufttrusler.

35. Angående problemet med overgangen til år 2000 går vi resolutt til verks for å sikre fortsatt effektivitet i NATOs politiske konsultasjonsprosesser, krisehåndtering og militære kommando og kontroll. Vi går sterkt inn for testing og verifikasjon av 2000-kompatibilitet og for at det utarbeides planer for systemer som ikke kan settes i stand til å takle årtusenskiftet i tide.

36. Integreringen av de tre inviterte landene, NATOs operasjoner i Bosnia-Hercegovina og Kosovo, NATOs nye kommandostruktur og andre initiativer fra NATOs side understreker de samfinansierte militære programmenes uforminskede rolle. De er konkrete uttrykk for samarbeid og samhold blant alle allierte. Felles prosjekter og felles finansiering vil også kunne få økt verdi og betydning i sammenheng med ethvert toppmøteinitiativ om forsvarsevner. Vi er fast bestemt på å sikre at tilstrekkelige ressurser stilles til rådighet til å opprettholde alliansens evne til å utføre hele sitt spekter av oppdrag. Vi gleder oss over ytterligere skritt som er tatt for å gjøre budsjettprosessen mer åpen og å sette Rådet i stand til å få et bredere og mer strategisk overblikk over NATOs fellesfinansierte militære utgifter.

1.20 Forsvarsministermøtet i Det euro­atlantiske partnerskapsrådet, Brussel, 18 desember 1998. Sammenfatning ved formannen

1. Det euroatlantiske partnerskapsråd (EAPC) møttes i dag på forsvarsministernivå i Brussel for å utveksle synspunkter på «Framtidige sikkerhetsutfordringer og NATO-samarbeid med partnere innenfor rammen av EAPC og PfP sett i forsvarspolitisk perspektiv».

2. Ministrene merket seg generalsekretærens muntlige rapport om utfallet av NATO-ministermøtene dagen før.

3. Ministrene utvekslet synspunkter på situasjonen i Bosnia-Hercegovina sett på bakgrunn av konklusjonene fra fredsgjennomføringskonferansen i Madrid 15.-16. desember. De gledet seg over SFORs bidrag til å trygge sikkerheten i Bosnia-Hercegovina og den støtte styrken etter midler og evner yter til den sivile gjennomføringen av fredsavtalen. Ministrene understreket det presserende behovet for en snarlig forhandlingsløsning på krisen i Kosovo, og merket seg det arbeid alliansen og OSSE har gjort for å etablere luft- og bakkeverifikasjonsavdelinger til å kontrollere at Sikkerhetsrådets resolusjon 1199 etterleves. Alliansemedlemmene gledet seg over viljen blant partnerne til å bidra til operasjon «EAGLE EYE», den NATO-ledede luftverifikasjonsstyrken.

4. Ministrene tok for seg gjennomføringen av det forbedrede PfP og

   • merket seg den omfattende framdriftsrapporten om forbedring av PfP og gjennomføringen av EAPCs grunnlagsdokument, og gledet seg over den fortsatte framgangen i de mange initiativene for å styrke partnerskapet.

   • merket seg framgangen i arbeidet med en ramme for NATO-ledede PfP-operasjoner, og sluttet seg til målsetningen om å fullføre dette arbeidet innen Washington-toppmøtet.

   • merket seg at den utvidede og tilpassede planleggings- og revisjonsprosessen (PARP) er igangsatt. De første partnerskapsmålene, som angir styrker og evner som søkes til NATO-ledede PfP-operasjoner, vil snart bli tilbudt de partnere som måtte ønske å godta dem som et tillegg til foreliggende samvirkemålsetninger. Allierte og partnere vil i løpet av våren begynne å utarbeide en ministerveiledning for PARP, og denne veiledningen vil danne grunnlaget for et fullstendig sett av partnerskapsmål i år 2000.

   • gledet seg over de verdifulle bidragene fra de 8 partnerstabselementene, bestående av 39 partneroffiserer, som styrker partnerskapet.

   • merket seg utviklingen av et konsept for PfP-opplæringssentra og imøteså gjennomføringen av dette. Disse opplæringssentrene vil bidra til å styrke blant annet samvirket og det regionale samarbeidet i PfP.

   • gledet seg over innledningen av diskusjoner om flernasjonale formasjoner som et ytterligere element i det mer operative partnerskapet som nå tar form.

5. Ministrene ble orientert om det innledende møtet til et «PfP-konsortium av forsvarsakademier og institutter for sikkerhetsstudier». Ministrene fikk en orientering om et simulasjonsnettverk (Simulation Network System – SIMNET) som skal være til støtte for bedre PfP-øvelser, utdanning og opplæring. Ministrene merket seg et program med oppfølgingsaktiviteter for begge disse initiativene.

6. EAPC på forsvarsministernivå gledet seg over at stats- og regjeringssjefene i EAPC vil møtes i Washington 25. april 1999.

1.21 Erklæring fra forsvarsministermøtet i NATO-Ukraina-kommisjonen, Brussel, 18 desember 1998

NATO-Ukraina-kommisjonen (NUC) møttes i dag på forsvarsministernivå. Ministrene gledet seg over resultatene av kommisjonens møte på utenriksministernivå i NATO-hovedkvarteret 9. desember, særlig undertegningen av et omforent memorandum om utnevnelse av to NATO-forbindelsesoffiserer til Ukraina. Offiserene forventes å tiltre sine stillinger i Kiev i 1999.

Ministrene tok for seg gjennomføringen av en lang rekke aktiviteter i tilknytning til forsvarspolitisk og militært samarbeid mellom NATO og Ukraina. De understreket framgangen som er gjort innenfor PfP, og merket seg særlig framskrittene som er gjort for å oppfylle Ukrainas individuelle partnerskapsprogram og landets aktive deltakelse i planleggings- og revisjonsprosessen for PfP. De uttrykte sterk støtte til arbeidet i Felles arbeidsgruppe for forsvarsreform. NATO-ministrene gledet seg over framgangen per dags dato og oppmuntret Ukraina til å fortsette innsatsen for større effektivitet og fleksibilitet og samtidig utvikle sitt samvirke med NATO-styrker som et middel til ytterligere å styrke sitt bidrag til framtidige fredsbevarende operasjoner. NATO-ministrene støttet også Ukrainas bestrebelser på å utvikle sitt samarbeid med nabolandene innenfor flernasjonale formasjoner. En vellykket gjennomføring av alle disse initiativene er avgjørende med tanke på Ukrainas strategiske målsetning om gradvis integrasjon i europeiske og transatlantiske strukturer.

Ministrene gjennomgikk situasjonen i det tidligere Jugoslavia. NATO-ministrene gledet seg over Ukrainas fortsatte støtte til SFOR og vedtaket Ukraina nylig har fattet om å bidra med et fly til NATOs luftverifikasjonsstyrke i Kosovo. De bekreftet at disse tiltakene understreket Ukrainas viktige rolle i internasjonal fredsbevaring.

Ministrene uttrykte sin fortsatte støtte til bestrebelser på å styrke samarbeidet på forsvarsområdet, og gjentok at de legger stor vekt på NATO-Ukraina-kommisjonen som viktigste politiske forum for å utvikle det spesielle partnerskapet som de har forpliktet seg til. De gledet seg over beslutningen om å holde et møte i kommisjonen på stats- og regjeringssjefnivå i forbindelse med Washington-toppmøtet.

1.22 Erklæring fra ministerrådsmøtet i Den vesteuropeiske union, Rhodos, Hellas 11-12 mai 1998

1.23 Erklæringen fra ministerrådsmøtet i Den vesteuropeiske union, Roma, Italia, 16-17 november 1998

1. VEU-landenes utenriks- og forsvarsministre møttes i Roma den 16. og 17. november 1998. Før møtet i VEUs ministerråd møttes forsvarsministrene i de 13 landene innenfor rammen av Materiellgruppen i den vesteuropeiske union (WEAG).

2. Ministrene merket seg at VEU står overfor en viktig forandring og utvikling: i 1999 trer Amsterdamtraktaten i kraft, NATO vil bli utvidet og medlemslandene vil gjennomgå alliansens rolle under toppmøtet i Washington; OSSE arbeider med et Charter for sikkerhet i Europa som skal vedtas på et toppmøte samme år.

   VEU spiller fortsatt en vesentlig rolle i utviklingen av den nye sikkerhetsarkitekturen for Europa gjennom sin sentrale rolle som bindeledd mellom Den europeiske union og NATO. Det utgjør en integrert del av utviklingen av Den europeiske union ved å gi unionen tilgang til en operasjonell evne, og er et vesentlig element i utviklingen av ESDI innenfor alliansen. Det institusjonelle og praktiske samarbeidet med EU og NATO har styrket VEUs evne til å handle og å møte utfordringene med krisehåndtering. VEU gjør det altså mulig for Europas folk å arbeide for sine felles interesser på sikkerhets- og forsvarsområdet.

   Ministrene minte om de forslag som ble presentert under forhandlingene om Amsterdamtraktaten, og merket seg med interesse de tanker som ble framsatt av noen stats- og regjeringssjefer samt de nye impulsene til debatten som ble gitt i Pörtschach med sikte på en ny vurdering av spørsmålene om felles sikkerhet og forsvar i Europa. I denne forbindelse uttrykte ministrene ønske om at VEU skulle starte en prosess med uformelle drøftelser rundt spørsmålet om Europas sikkerhet og forsvar, sett i lys av Amsterdamtraktatens ikrafttreden og toppmøtet i Washington. Disse drøftelsene måtte tjene alle VEU-nasjoners interesser.

   Det bør legges spesiell vekt på å komme fram til ytterligere tiltak for å styrke Europas militære evne til å ta hånd om kriser, spesielt Petersberg-oppgaver, blant annet økt gjennomsiktighet og samvirke mellom flernasjonale styrker.

   Dette betyr at den pågående samordningen og omstruktureringen av den europeiske forsvarsindustrien også er et viktig skritt i utviklingen av en mer effektiv militær kapasitet for Europa, som også krever økt samarbeid på forskjellige områder.

   VEU-ministrene sa seg på nytt beredt til å samarbeide nært med EU og NATO, idet det også tas hensyn til fremtidige møter på høyt nivå i begge fora.

   Ministrene sa seg fast bestemt på at VEU skal spille sin rolle blant de gjensidig forsterkende organisasjonene som arbeider for Europas sikkerhet, og bekreftet at VEU er rede til å støtte FN og OSSE i deres krisehåndteringsoppgaver.

   Ministrene erkjente at alle de 28 VEU-landene spiller en stadig større rolle i organisasjonens aksjon for operasjonell beredskap. I denne forbindelse hilste ministrene velkommen ønsket fra Den tsjekkiske republikk, Ungarn og Polen om å bli assosierte medlemmer av VEU.