1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram meldingen om nordisk samarbeid 2000-2001. Meldingen er utarbeidet i samarbeid med statsministerens kontor og alle departementene.

Kapittel 1 er en generell innledning til stortingsmeldingen. Kapittel 2 gir en oversikt over de forventede prioriterte sakene i det norske formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet i 2002. Kapittel 3 omhandler Nærområdene. Foruten Ministerrådets nærområdeprogram er det også en omtale av samarbeidet om Vest-Norden, Arktisk Råd, Barentsrådet og Østersjørådet. Kapittel 4 gir en oversikt over de viktigste tverrsektorielle saksområdene. Det omhandler blant annet informasjonsarbeidet og organisasjonsstruktur. Kapittel 5 omtaler sektorsamarbeidet og gir en oversikt over det formelle sektorarbeidet i Ministerrådet og det uformelle regjeringssamarbeidet.

Rapporten fra Den norske delegasjon til Nordisk Råd er tatt inn som vedlegg til stortingsmeldingen. Nordisk Ministerråds årsrapport for 2000 følger som utrykt vedlegg.

Samarbeid og samråd

Det nordiske samarbeidet står meget sterkt i de nordiske land. Neste år er det et halvt århundre siden det nordiske samarbeidet første gang ble formalisert ved opprettelsen av Nordisk Råd, og siden etableringen i 1971 har også Nordisk Ministerråd styrket kontakter og samarbeid mellom folk i Norden. Etter den kalde krigens slutt og Sovjetunionens oppløsning er det nordiske samarbeidet fornyet og styrket gjennom nærområdesamarbeidet med de tre baltiske land og Nordvest-Russland. Nordisk samarbeid fortsetter å sette spor etter seg i Nærområdene, og justerer kontinuerlig sin politikk for å kunne fremme Nordens og Nærområdenes mange felles interesser. Norden engasjerer seg også i europeisk samarbeid, særlig ved å ha egne samråd i forhold til sentrale spørsmål vedrørende integrasjonen i Europa. Nordens internasjonale nærmiljø er i stadig endring, og de nordiske land diskuterer løpende hvordan nordisk samarbeid skal prioritere og organiseres. Det nyeste bidrag i så måte er Vismannsgruppens rapport som ble avgitt i 2000. Her diskuterer en uavhengig nordisk gruppe hvilke overordnete trender som nordisk samarbeid må forholde seg til i tiden fremover, og hvilke tilpasninger det vil kreve. Det ble i 2000 også lagt fram et forslag til en ny nordisk strategi for Nærområdene, særlig på bakgrunn av en sannsynlig fremtidig østlig utvidelse av EU.

Det internt nordiske

Det internt nordiske samarbeidet er ryggraden i samarbeidet. Det er her den felles nordiske politiske forankring utmeisles, og det er her det folkelige og frivillige fundament videreutvikles. Nordisk samarbeid har alltid vært et samarbeid på grasrota, fra folk til folk. Det skal det forbli, og et viktig redskap i så måte er de retningslinjene for samarbeidet mellom Nordisk Ministerråd og frivillige organisasjoner som ble vedtatt i 2000.

Fremveksten av informasjonssamfunnet er et av Nordens fremste kjennetegn og fortrinn, og det nordiske samarbeidet skal ligge langt fremme i utviklingen. Nordisk Råd og Ministerråd har felles informasjonstjeneste knyttet til sekretariatene i København, og har opparbeidet en god hjemmeside på Internett (www.norden.org). Siste skudd på den nordiske informasjonsstammen og delvis basert på elektroniske operasjoner er etableringen våren 2001 av informasjonstjenesten «Hallo Norden» hvor man kan henvende seg med spørsmål om flytting, reising, pendling, studier osv. i Norden. Her kan man få svar på hvor i systemet man kan henvende seg for å få den informasjonen man trenger. Tilgjengelighet gjennom e-post, faks og telefon er stikkord for tjenesten. Hallo Norden finnes nå i alle fem nordiske land.

Det danske formannskapet i 1999 («De nordiske velferdssamfunn») fokuserte på det økende presset på de nordiske velferdssamfunn og behovet for fornyelse og videreutvikling. Stikkord i denne forbindelse var demografiske endringer, finansieringsgrunnlag, globalisering, arbeidskraft, sosial trygghet, integrering og effektivitet. Det ble tatt en rekke initiativ for å bidra til å gi ny kraft til videreutviklingen av Nordens velferdssamfunn.

Miljø står svært høyt på den nordiske dagsorden, og i kjølvannet av de nordiske statsministrenes erklæring om et bærekraftig Norden i 1998 har landene utarbeidet den tverrsektorielle Strategien for et bærekraftig Norden. Strategien forener et langsiktig 20-års perspektiv med et mer konkret og kortsiktig perspektiv med målbare aktiviteter. Strategien skal også benyttes i internasjonale fora, særlig Rio+10 konferansen i Sør-Afrika neste år. Den omhandler også Nærområdene. Fortsatt integrering av miljøhensyn i alle sektorer og innsats på tvers av sektorer er helt nødvendig for å møte miljømessige, helsemessige, sosiale og økonomiske utfordringer i Norden, Nærområdene og internasjonalt for øvrig.

Nordisk Ministerråd vil fortsette å identifisere og arbeide for å fjerne gjenværende grensehindringer i Norden. Det foregår for øvrig også en del bilateralt arbeid mellom de nordiske land som kompletterer det nordiske samarbeidet.

Det nye Ministerrådet for IT skal ha sitt første ministermøte i 2001, og tatt i betraktning Nordens svært fremskutte posisjon innen IT tegner dette til å bli et spennende felt for nordisk samarbeid.

Nærområdene

Nordisk Ministerråd har etablert et svært godt samarbeid med Nærområdene. Geografisk avgrenses dette til de tre baltiske land, Nordvest-Russland, Kaliningrad, samt et eget arktisk samarbeidsprogram. Samarbeidet med Nærområdene sammenfaller i stor grad med innhold og målsettinger i EUs politikk i Den nordlige dimensjon.

Ministerrådets nærområdeprogram har tre strategiske målsettinger. For det første skal det bidra til å styrke stabilitet og sikkerhet i området. Sikkerhet defineres her i vid betydning og omfatter forhold som en bærekraftig utnyttelse av ressursene, bekjempelse av kriminalitet, sosial trygghet og oppbygging av demokratiske samfunnsstrukturer. Den andre målsettingen sikter mot økt verdifellesskap og er knyttet til formidling av nordisk kultur og fellesnordiske verdier. Den tredje strategiske målsettingen sikter mot økt økonomisk samarbeid mellom de nordiske land og Nærområdene.

I dialog med de baltiske land har Ministerrådet konkludert at det nå vil være formålstjenlig å øke fokus på Nordvest-Russland snarere enn Baltikum. Dette har blant annet sammenheng med utviklingen i Nærområdene i de siste 10 år og med den sannsynlige fremtidige østlige utvidelsen av EU.

I det arktiske samarbeidet vektlegges næringslivsspørsmål som kan bedre utkommet og levekårene på et bærekraftig grunnlag i de arktiske områdene.

Samlet går omlag 20% av det fellesnordiske budsjettet til innsatser i Nærområdene.

Europasamarbeidet

Finland, Sverige og Danmark har nå etterhvert i noen tid vært medlemmer i EU, mens Norge og Island er EØS-land. Dette endrer ikke det faktum at i en region med så nære felles interesser som den nordiske, så har alle de nordiske land behov for samråd og samarbeid i forhold til utviklingen i Europa. De nordiske land søker å samarbeide for så tidlig som mulig å identifisere saker hvor de har felles interesser i relasjon til europeisk samarbeid. Gjennom dette samspillet har også de nordiske land gode muligheter til å påvirke den europeiske dagsorden.

Samarbeidet om europaspørsmål har ingen formell status, men består av uformelle samråd og informasjonsutveksling etter behov. De nordiske hovedstedene, Ministerrådets sekretariat i København og EU/EØS-representasjonene og delegasjonene i Brussel samarbeider godt. Dessuten samarbeider Ministerrådets sekretariat i noen grad direkte med EU/EØS-institusjonene i Brussel. Det er også et uformelt men godt nordisk samarbeid om europeiske spørsmål i organisasjoner som Europarådet, OECD og OSSE. Også i globale organisasjoner som Verdensbanken og IMF er det et utstrakt nordisk samarbeid.