5 Sektorsamarbeidet

5.1 Statsministrenes samarbeid

Statsministrene har det overordnede ansvar for den politiske styring av det nordiske regjeringssamarbeidet. I tillegg til hyppig kontakt om aktuelle nordiske og internasjonale spørsmål har statsministrene regelmessige møter. På dagsordenen står både nordiske, europeiske og andre internasjonale spørsmål.

Siden siste stortingsmelding om nordisk samarbeid har det vært holdt to nordiske statsministermøter: I tilknytning til Nordisk Råds sesjon i Reykjavik 6. november 2000 og i Imatra 1. juli 2001.

Statsministrene har møtt sine baltiske kolleger i Estland i august 2000 og har også møtt Nordisk Råds presidium og representanter for de selvstyrte områder.

Med utgangspunkt i det svenske EU-formannskap har statsministrene løpende og i sine møter drøftet aktuelle EU/EØS-saker. Statsministrene har tatt initiativ til et forterket nordisk samråd om forberedelsene til EUs toppmøter.

Også aktuelle nærområdespørsmål er et fast punkt på statsministrenes dagsorden. Statsministrene har drøftet arbeidet i Østersjørådet, Barentsrådet og Arktisk Råd og har spesielt engasjert seg i arbeidet mot spredning av smittsomme sykdommer i Østersjøområdet.

Statsministrene har drøftet aktuelle og viktige spørsmål som står på Nordisk Ministerråds dagsorden. Det gjelder bl.a. strategien for en bærekraftig utvikling, vismannsrapporten «Öppet för världens vindar», den nye nærområdestrategien, budsjettreformen og utredningen om nordiske borgerrettigheter.

Statsministrene blir også fortløpende orientert om arbeidet med de nordiske formannskapsprogrammene.

Statsministrene har bedt finansministrene undersøke mulighetene for en nordisk samordning av skattebetingelsene for rederi- og transportnæringene. De har også gitt sin tilslutning til et forslag om et forsterket nordisk samarbeid om informasjonsteknologi.

Regjeringen legger stor vekt på samarbeidet mellom de nordiske statsministrene og er av den oppfatning at statsministrenes møter er av stor betydning for det nordiske samarbeidet.

5.2 Samarbeidsministrenes arbeid

Siden siste stortingsmelding om nordisk samarbeid har de nordiske samarbeidsministre hatt fire møter og har dessuten behandlet og vedtatt et stort antall saker i skriftlig prosedyre. Samarbeidsministrene har også møtt sine baltiske kolleger, de nordiske EU-ambassadørene og de har deltatt i Nordisk Råds sesjoner, temakonferansen og i en rekke andre nordiske møter.

En viktig del av samarbeidsministrenes oppgaver gjelder Ministerrådets budsjett og økonomistyring. Budsjettet for 2001 er vedtatt i overensstemmelse med Nordisk Råds rekommandasjon og med en økning av totalrammen på 10 millioner DKK. Budsjettforslaget for 2002 som er oversendt Nordisk Råd til behandling er basert på en uforandret totalramme i forhold til budsjettet for 2001.

Etter en omfattende høring har samarbeidsministrene hatt en grundig behandling av generalsekretærens reformforslag i utredningen «Budgetanalyse 2000 - det nordiske budget». Endel av forslagene av teknisk karakter er allerede tatt til følge i budsjettforslaget for 2002. Også utredningens forslag om å redusere Ministerrådets likviditet ved å utsette en del av landenes innbetalinger er allerede vedtatt som en del av 2001-budsjettet.

De mere prinsipielle forslag i reformpakken er oversendt Nordisk Råd i et ministerrådsforslag. Samarbeidsministrene har imidlertid avvist forslaget om en omfattende institusjonsreform basert på en gruppering av institusjonene i fire kategorier. Samarbeidsministrene har i ministerrådsforslaget foreslått at det skal være opp til de ansvarlige ministerråd å bedømme behovet for omlegninger og reformer i de institusjoner som de har ansvaret for.

Samarbeidsministrene har også hatt en grundig behandling av den omfattende strategien for en bærekraftig utvikling. Samarbeidsminister Jørgen Kosmo har gitt Stortinget en redegjørelse for innholdet i strategien og Nordisk Råd har gitt sin tilslutning i en ekstrasesjon i juni 2001. Ministerrådet står nå foran et omfattende oppfølgingsarbeid.

Vismannspanelets rapport «Öppet för världens vindar» ble overlevert til samarbeidsministrene i oktober 2000. Etter en foreløpig drøftelse på Nordisk Råds sesjon høsten 2000 møttes Rådets presidium og samarbeidsministrene til et seminar om rapporten i januar 2001. Der ble det enighet om det videre arbeid og at resultatet av presidiets og samarbeidsministrenes overveielser skal presenteres for Nordisk Råd for behandling på sesjonen i oktober 2001. Det er meningen at behandlingen skal resultere i et forslag som både anviser det politiske innhold i det nordiske samarbeid i de kommende år og de organisatoriske endringer som vismannsrapporten gir grunnlag for.

Samarbeidsministrene har også fått et forslag om en ny nærområdestrategi som blant annet foreslår en økt vektlegging av innsatsene i Nordvest-Russland. Samarbeidsministrenes konklusjoner er oversendt Nordisk Råd i form av et ministerrådsforslag. Samarbeidsministrene har også tatt initiativ til et nytt arktisk samarbeidsprogram som skal oversendes Nordisk Råd før sesjonen i København i oktober 2001.

Samarbeidsministrene har ønsket en øket fellesnordisk innsats mot nynazisme og ekstremistiske bevegelser som dyrker fremmedhat og rasisme og har gitt sin tilslutning til et opplegg fra Nordisk Ungdomskomité. Det er også satt igang en utredning og dokumentasjon av nordiske borgeres rettigheter. Denne utredningen skal foreligge våren 2002. Det kan også nevnes at samarbeidsministrene har bedt justisministrene om å overveie behovet for en revisjon av Ministerrådets offentlighetsregler, med sikte på større åpenhet om Ministerrådets arbeid.

Formannskapets programmer er en viktig del av samarbeidsministrenes arbeidsgrunnlag. Formannskapet legger ned et betydelig arbeid både i sine forberedelser og i arbeidet med å gjennomføre programmet. Det overordnede tema for det danske formannskap i 2000 var «de nordiske velferdsstater - faglig innsikt - menneskelig utsyn». I 2001 er det Finland som leder regjeringssamarbeidet, med «Nordbo 2001» som motto for sine innsatser. I 2002 er det Norge som skal ivareta det nordiske formannskapet.

5.3 Det utenrikspolitiske samarbeid

Det er lang tradisjon for et nært utenrikspolitisk samarbeid mellom de fem nordiske land. På tross av ulik forankring i forhold til EU og NATO, fungerer det utenrikspolitiske samarbeidet nært og godt. Integrasjonsbestrebelsene i Europa og den endrede sikkerhetspolitiske arkitekturen innebærer at Norden i dag i stadig større utstrekning har felles utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. Dette interessefellesskap, sammen med vårt felles kultur- og verdigrunnlag, bidrar til at vi kan utnytte ulik tilknytning til internasjonale organisasjoner til felles initiativ og tiltak.

Imidlertid har samarbeidet i de internasjonale organisasjonene endret karakter etter at Danmark, Finland og Sverige ble medlemmer av EU. Tidligere var det nordiske samarbeidet tettere og mer formelt. Dette manifisterte seg bl.a. i et betydelig antall felles nordiske innlegg, kommunikéer og presseuttalelser. Det finner fortsatt sted enkelte slike innlegg og uttalelser, men det er likevel en utfordring å opprettholde den nordiske profilen i samarbeidet samtidig som de nordiske EU-land må avstemme sin politikk med de øvrige EU-land. Et fortsatt nært og godt nordisk samarbeid innebærer nå at man fra norsk side påtar seg et særlig ansvar for å oppmuntre til og legge forholdene til rette for dette.

Det utenrikspolitiske samarbeidet er i de siste årene utvidet til å omfatte også nordisk - baltisk samarbeid i det såkalte 8-samarbeidet samt videre 8 + 1 møter hvor det, i tillegg til de nordiske og baltiske ministre, inviteres ytterligere en gjest. Under utenriksministermøtet i Middelfart (Danmark) 29.-30. august 2000 deltok EUs høyrepresentant for FUSP, Javier Solana, på møte med sine nordiske og baltiske kolleger. Det har siden 1998 også blitt avholdt halvårlige nordiske statssekretærmøter og jevnlige nordiske og nordisk - baltiske polsjefmøter i tillegg til de tradisjonelle nordiske utenriksministermøtene.

Fra norsk side har vi stor nytte av informasjonsutvekslingen mellom de nordiske land når det gjelder EU/EØS-spørsmål. De nylig gjennomførte finske og svenske formannskapene i EU (høsten 1999 og våren 2001) og det kommende danske formannskapet i EU høsten 2002 gir også muligheter for større gjennomslagskraft for fellesnordiske interesser i EU. Det er en stor grad av enighet mellom de nordiske landene i en rekke sentrale spørsmål som står på EUs dagsorden. Disse spørsmål har ikke bare betydning for de tre medlemslandene, men også for Norge og Island som EØS-medlemmer. Det nordiske samrådet har medført at fellesnordiske holdninger og vurderinger i viktige spørsmål har fått en ikke ubetydelig innflytelse i EUs lovgivningsarbeid, bl.a på områder som gjelder miljø, arbeidsmiljø, forbrukervern, matvaresikkerhet og likestilling.

De nordiske land har også et nært samarbeid når det gjelder støtte til de baltiske lands integrasjonsprosess i EU, særlig gjennom Ministerrådets nærområdeprogram (se for øvrig kapittel 3.1). Landene er enige om betydningen av styrket satsing og behovet for økt samråd når det gjelder utformingen av de respektive lands politikk i forhold til de nordiske nærområdene.

Selv om det tidligere tette og formelle nordiske samarbeidet i FN er falt bort som følge av Danmarks, Sveriges og Finlands EU-medlemskap, er det like fullt løpende kontakt og utveksling av synspunkter og informasjon. Ved FN-delegasjonene i New York møtes bl.a. de nordiske ambassadørene ukentlig. For Norge er det her viktig å få informasjon om EUs arbeid på aktuelle områder, samtidig som vi fra norsk side kan bidra med informasjon fra kontakter med likesinnede land som ikke er medlemmer av EU. Dette gjelder bl.a. informasjon fra samarbeidet i JUSCANNZ (en forkortelse for landene som deltar, dvs Japan, USA, Canada, Australia, Norge, New Zealand og Sveits).

De nordiske land samarbeider også nært i kandidaturspørsmål. Det er bl.a. etablert en intern nordisk rotasjonsordning for kandidatur til FNs Sikkerhetsråd. Norge fikk god og aktiv støtte fra de øvrige nordiske land for plassen i FNs Sikkerhetsråd for perioden 2001-2002. Innen gruppen av vestlige land (WEOG) har det over tid vært en forståelse for at de nordiske land i en del valgsammenhenger i realiteten utgjør en egen «undergruppe». Dette gjelder særlig på det økonomiske og sosiale området, hvor de nordiske land samlet er blant de aller største bidragsytere. Men også når det gjelder kampen for demokrati og menneskerettigheter er det tradisjon for at de nordiske land står sammen. MR-spørsmål er blitt et viktig tema for drøftelser og samordning på nordisk nivå. Sverige overtok etter Norge i mai 2001 den tradisjonelle nordiske plassen i FNs menneskerettighetskommisjon.

OSSE er den internasjonale organisasjon hvor EU-landene har etablert det tetteste utenrikspolitiske samarbeidet. Felles nordiske innspill er her i praksis blitt en umulighet etter at Finland og Sverige ble EU-medlemmer. Det ukentlige nordiske samråd mellom OSSE-delegasjonene fortsetter imidlertid.

Forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål er de siste årene tilført som en ny og viktig dimensjon i det nordiske samarbeidet. Landenes ulike sikkerhetspolitiske orientering er ikke til hinder for jevnlige konsultasjoner, et nært praktisk samarbeid og felles innsats.

Samarbeidet i den nordisk-polske brigaden i SFOR-styrken i Bosnia viser at en i dag har et betydelig økt handlingsrom for felles nordisk innsats innenfor en bredere euroatlantisk ramme. Det legges opp til et tett samarbeid også i Kosovo; innenfor den britisk-ledete multinasjonale brigaden, der både Norge, Sverige og Finland deltar. Det er også utstrakt samarbeid mellom Norge og Danmark i tilknytning til KFOR-ledelsen april - oktober 2001. Regjeringens mål er at de praktiske erfaringer vi har fått på Balkan skal reflekteres i tett kontakt mellom disse land innenfor rammene av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid (ESDP). Regjeringen arbeider også aktivt for å trekke Sverige og Finland så tett som mulig inn mot NATOs arbeid med fredsoperasjoner og krisehåndtering, de såkalte ikke-Artikkel 5 operasjonene. Dette omfatter jevnlige konsultasjoner om NATO-ledete fredsoperasjoner der disse landene deltar.

Gjennom det norsk-initierte NORDCAPS (Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support) har de nordiske land etablert et tett samarbeid i forhold til internasjonale fredsoperasjoner i regi av FN. Landene samarbeidet også når det gjelder opprettelsen av den internasjonale brigaden for hurtig innsetting i FN-ledete fredsoperasjoner. Brigaden ble for første gang benyttet i Etiopia/Eritrea høsten 2000. Norge overtok formannskapet av SHIRBRIG i ett år fra sommeren 2001. Det er Regjeringens mål å benytte formannskapsperioden til å videreutvikle SHIRBRIG-konseptet med sikte på å styrke evnen til å utplassere styrker raskt i FN-ledede fredsbevarende operasjoner.

Nordisk samråd i EAPC (Det euro-atlantiske partnerskapsråd) intensiveres, og det militære samarbeidet i Partnerskap for fred (PfP) gir også god mulighet til å videreutvikle det regionale samarbeidet om fredsbevaring i Norden.

5.4 Kultur

Det nordiske kultursamarbeidet har i 2000 vært preget av stabilitet og videreføring av etablert virksomhet. Den overordnede målsetting har vært å styrke det nordiske verdifellesskapet og nordisk identitet. Rammebetingelsene har stort sett vært uendret, men med noe reduserte budsjettmidler. Kulturdelen av Ministerrådets budsjett var i 2000 på 144.3 mill. danske kroner og innebar en reduksjon på 3.5 mill. danske kroner i forhold til året før. Kulturbudsjettet for 2001 er ytterligere redusert med 1.2 mill. danske kroner.

Norden-samarbeidet har fortsatt utgjort tyngdepunktet i kultursamarbeidet. Nærområdesamarbeidet har utviklet seg positivt, først og fremst i forhold til Baltikum. Europa/EU har kun vært tema i begrenset omfang og da først og fremst som et politisk anliggende i selve Ministerrådet.

Strategiplanen «Nordisk samarbeid ved årtusenskifte» og det danske formannskapsprogrammet «De nordiske velfærdstater: faglig indsigt, menneskeligt udsyn» har vært sentrale rammer for kultursamarbeidet i 2000-2001. Et overordnet tema har vært «nordiske verdier» som underlag og redskap for utviklingen av kultursamarbeidet og nordisk samarbeid generelt.

De nordisk kulturministrene har vist stor interesse for fleksibilitet og tverrfaglig samarbeid og en økt politisk styring av virksomheten. Dette har rent konkret gjort seg utslag i opprettelsen av en ny budsjettpost «strategiske kultursatsninger», med formål å skape forutsetninger for kulturpolitiske satsninger innenfor nærmere bestemte temaområder. Fordelingen av midlene - 7.1 mill.danske kroner i 2001 - skjer i dialog med kultursektorens organer og etter Nordisk råds rekommandasjoner.

Kulturministrenes arbeid med å rasjonalisere og effektivisere samarbeidet på kulturområdet har fortsatt i 2000-2001. Det er videre lagt stor vekt på å sikre de geografisk perifere områders deltakelse i kultursamarbeidet.

Fra norsk side har vi uttrykt bekymring for utviklingen i det nordiske kulturbudsjettet, som er den sentrale rammebetingelsen for kultursamarbeidet. Nedskjæringene av kulturdelen i Ministerrådets budsjett over en rekke år har klart svekket kulturens muligheter til å oppfylle Den nordiske kulturavtalens målsetninger og utøve en aktiv rolle i det nordiske samfunn. I vårt formannskapsprogram for 2002 tar vi derfor til orde for et styrket politisk engasjement fra kulturministrenes side, med sikte på å avklare og styrke rammebetingelsene for det nordiske kultursamarbeidet. Vi legger også vekt på at reformarbeidet i forbindelse med «Vismannsrapporten» og rapporten «Budsjettanalyse 2000» blir gjort til gjenstand for bred drøftelse i Ministerrådet.

Norge vil under sitt formannskap i 2002 arbeide for at kulturens sentrale plass i Ministerrådets samlede virksomhet opprettholdes.

Allmennkultur

Allmennkulturen har som tidligere vært det dominerende arbeidsområdet i det nordiske kultursamarbeidet. Generelt kan man si at det har dreiet seg om nordisk kulturutveksling og kulturformidling i bred forstand. En særlig aktiv rolle har de nordiske kulturhusene spilt som bindeledd mellom det sentrale Norden og utkantregionene. De ulike støtteordninger og stipendordninger, herunder den nordiske gjesteatelieordningen, har vært av stor betydning for helheten og allsidigheten i det nordiske kulturtilbudet.

Sammen med de nordiske kulturinstitusjonene utgjør de nordiske kunstkomitéene den organisatoriske rammen for det allmennkulturelle samarbeidet. Nordisk litteratur- og bibliotekkomité (NORDBOK), Nordisk musikkomité (NOMUS) og Nordisk teater- og dansekomité (Teater og Dans i Norden) har både en rådgivende og utøvende funksjon i det nordiske kultursamarbeidet. Komitéene spiller en sentral rolle når det gjelder nettverksutvikling og implementering av samarbeidet på de respektive områder, samtidig som de sikrer den faglige kvaliteten på samarbeidet. Kulturministrene har vært opptatt av at de faste rådgivende komitéene skal ha en mest mulig sentral plassering som rådgivende og idéskapende instanser i forhold til den politiske beslutningsprosess, jfr. strategiplanen «Nordisk kultursamarbeid ved årtusenskiftet».

Ministerrådet har vedtatt reviderte statutter for de nordiske kunstkomitéene, som reduserer antallet medlemmer fra to til ett medlem fra hvert land. De selvstyrende områder blir representert med en observatør hver. Komitéenes faglige kompetanse styrkes ved at de på ad hoc basis kan knytte til seg særskilt fagkompetanse.

Under det danske formannskapet ble det gjennomført en verdidebatt innenfor rammen av det nordiske kultursamarbeidet. Det danske initiativet ble avsluttet med en større konferanse i august 2000, «Nordisk verdigrunnlag og nordisk identitet». Formålet med konferansen var å foreta en analyse av fellesnordisk identitet og verdier og vurdere hvordan en verdibetraktning kan brukes operasjonelt i utviklingen av det fremtidige nordiske kultursamarbeidet.

Å fremme bevisstheten om nordisk kulturfellesskap er et hovedelement i kulturministrenes målsetning for kultursamarbeidet. I tråd med dette er det tatt initiativ til å undersøke mulighetene for et utvidet samarbeid når det gjelder museums-, biblioteks- og arkivsektoren, med eventuelt etableringen av et felles nordisk samarbeidsorgan på ABM-området.

Kulturdepartementet har i sitt formannskapsprogram for 2002 understreket allmennkulturens fundamentale betydning for det nordiske samarbeidet, med sin basis i sentrale nordiske verdier som den felles kulturarv og det språklige fellesskapet.

Fra norsk side vil man arbeide for gode samarbeidsstrukturer og skape forutsetninger for en sterkere politisk styring av den allmennkulturelle virksomheten. Det synes formålstjenlig å opprettholde et mest mulig desentralisert samarbeidsmønster, med god sikring av faglig kvalitet og nasjonal forankring. I budsjettsammenheng blir det viktig å se til at samarbeidsorganene sikres de økonomiske forutsetninger som er nødvendige for å videreføre og utvikle samarbeidet på det allmennkulturelle området.

Barne-og ungdomskultursamarbeidet

Det nordiske kultursamarbeidet for barn og unge under Nordisk Ministerråd koordineres av Styringsgruppen for barne- og ungdomskultur. Gruppen har representanter fra de nordiske landene og selvstyreområdene.

Styringsgruppen skal iverksette vedtatte handlingsplaner for barne- og ungdomskultursamarbeidet, følge utviklingen på området barne- og ungdomskultur, bidra til dialog med Nordens nærområder og Europa, følge forskningsvirksomheten innen området barn, ungdom og kultur, samt styrke og formidle nordisk kulturidentitet i samarbeid med Ministerrådets organ og øvrige aktører på feltet. Gruppens arbeid har vært forankret i Handlingsplanen for nordisk barne- og ungdomskultursamarbeid 1996-2000 «Et kommende Norden».

Det er i 2000 utarbeidet en tverrsektoriell handlingsplan for det nordiske barne- og ungdomssamarbeidet «Norden inn i et nytt årtusen» 2001-2005. Handlingsplanen vektlegger blant annet behovet for barnekulturforskning, bedre informasjon om og samordning av tilskudd til kulturformål for barn og unge og videre utvikling av det nordiske IT- nettverket Valhalla for Norden og de baltiske statene. Kontakten mellom barn og unge fra ulike deler av Norden og Nordens nærområder skal videreutvikles og samarbeidet med de nordiske husene og de nordiske informasjonskontorene vil bli videreført. Prosjekter som kan styrke den nordisk språkforståelse og samnordiske medieprosjekter for barn og unge skal vurderes. Styringsgruppen for barne- og ungdomskultur skal følge opp Handlingsplanen «Norden inn i et nytt årtusen» med en konkret plan for kultursamarbeidet for og med barn i Norden og nærområdene.

Barn og unge vil være en prioritert målgruppe under det norske formannskapet i 2002. Arbeidet med den nye handlingsplanen ventes sluttført i begynnelsen av neste år, og vil danne grunnlaget for en videreføring og om mulig en styrking av barne-og ungdomskultursamarbeidet i Ministerrådet.

Film- og mediesamarbeidet

Styringsgruppen for nordisk kultur- og massemediesamarbeid (KM-gruppen) er Ministerrådets rådgivende organ i kultur- og mediepolitiske saker. KM-gruppens hovedoppgave er å følge utviklingen på medieområdet i Norden og internasjonalt, samt stimulere til økt samarbeid innen film- og medieområdet i de nordiske land. Videre skal KM-gruppen fremme informasjon om mediepolitikk og medieutvikling i Norden. Det viktigste instrumentet i denne satsingen er det digitale tidsskriftet «Medier i Norden». Gruppens arbeid skjer først og fremst gjennom utredningsvirksomhet, seminarer og konferanser på de aktuelle områder. KM-gruppen har videre gitt støtte til filmformål og andre prosjekter innen mediefeltet.

Aktuelle spørsmål i 2000 har vært digitalisering og konvergens av media, telekommunikasjon og informasjonsteknikk. Dette gjelder både den tekniske utviklingen og de konsekvenser utviklingen får for medieområdet.

Nordisk allmennkringkasting og nordisk samarbeid på fjernsynssektoren har vært sentrale elementer i det nordiske samarbeidet i mange år. Nordisk Råd anmodet i 1999 om at det ble utarbeidet en statusrapport vedrørende public service virksomheten i de nordiske land. Kulturministrene vedtok mandat for en slik rapport i februar 2000 og oppgaven med å utarbeide rapporten ble overlatt til Styringsgruppen for nordisk kultur- og massemediesamarbeid (KM-gruppen). I delrapport redegjøres det for de rammevilkår som gjelder for public service kringkasting i de ulike land og selvstyrende områder i Norden. Delrapporten ble godkjent av MR-K og ble oversendt Nordisk Råd i november 2000. I delrapport II vil det bli redegjort for de problemer og utfordringer public service virksomheten står overfor.

I løpet av inneværende år vil KM-gruppen gjennomføre en utredning vedrørende innføring av et nordisk multimediefond som skal fremme prosjekter innen multi- og interaktive medier både økonomisk og ved informasjons- og rådgivningsvirksomhet. Som en oppfølging av rapporten om public service kringkasting i Norden vil KM-gruppen i 2001 også utrede nærmere de tekniske og juridiske problemene vedrørende nabolandsfjernsyn. I den norske formannskapsperioden i 2002 tar en sikte på å viderføre dette arbeidet.

Nærområdene/Europa

Kulturen har etter vår vurdering bidratt vesentlig til å styrke forbindelsene med Nordens nærområder. Ikke minst gjelder dette kultursamarbeidet i forhold til Baltikum. De viktigste virkemidlene har vært de nordiske informasjonskontorene i de baltiske land og St. Petersburg, sammen med de særskilte kulturmidlene som årlig avsettes over det nordiske budsjettet, og som i 2000 var på ca. 4 mill. danske kroner. Men like avgjørende har vært den brede interesse og engasjement som er utvist av de nordiske samarbeidsorganene på kulturområdet innenfor egne budsjettmidler.

Å styrke kulturforbindelsene til Nærområdene synes å være en naturlig og realistisk oppgave i det nordiske samarbeidet. Fra norsk side vil vi under vårt formannskap i 2002 prioritere nærområdesamarbeidet innenfor realistiske rammer. Noe større vekt enn tidligere vil bli forsøkt lagt på samarbeidet med Russland, i særlig grad Nordvest-Russland.

Europa/EU har som i tidligere år hatt karakter av samråd og informasjonsutveksling. Europa-spørsmålene har imidlertid utgjort en viktig del av det politiske samarbeidet i MR-K.

De nordiske kulturministrene har vedtatt en ny prosjektplan for «Nordiske kulturprosjekter i utlandet» for perioden 2001-2004. Denne virksomheten startet opp i 1982 og ledes av en særskilt styringsgruppe under MR-K. Den nye planen omfatter presentasjon av nordisk kultur i utlandet, men legger større vekt enn tidligere på kultursamarbeid med land og regioner, først og fremst i Europa. Planen prioriterer prosjekter i det vestnordiske nærområdet, med sikte på å bygge ut et nettverk til kunst-og kulturlivet i denne regionen.

Barents-samarbeidet og Østersjø-samarbeidet

Utenfor rammen av det nordiske samarbeidet, men i nær tilknytning til dette, deltar Norge på kulturområdet i samarbeid med Nordens nærområder i Barents-regionen og i Østersjø-området.

Kultursamarbeidet i Barentsregionen har bl.a. som målsetning å fremme den regionale kulturelle identitet blant befolkningen i Nordvest-Russland og de nordlige områder av Norge, Sverige og Finland. Dette skjer gjennom et utstrakt samarbeid på alle kultursektorens områder, blant både profesjonelle og amatører. Arbeidet har vært et viktig bidrag til å styrke den kulturelle utviklingen i området basert på lange historiske tradisjoner. En arbeidsgruppe er i gang med å evaluere kultursamarbeidet, og en rapport vil bli lagt fram innen utgangen av året.

I tillegg til bilateralt samarbeid med landene rundt Østersjøen, deltar Norge aktivt i det multinasjonale kultursamarbeidet mellom landene i regionen innenfor rammen av Ars Baltica. Det er et arbeid som på statlig nivå legger til rette for samarbeid mellom institusjoner og enkeltpersoner og åpner for nye initiativ institusjoner imellom. De overordnede føringer for samarbeidet trekkes opp av deltakerlandenes kulturministre i to årlige møter. Neste ministermøte holdes i København i september 2001.

Idrett

Ministerrådets bevilgning til nordisk idrettssamarbeid var i 2000 på i overkant av 1.1 mill. danske kroner. Formålet med disse midlene er å støtte idrettssamarbeidet mellom Grønland, Island og Færøyene, samt mellom de vestnordiske land og det øvrige Norden. Nordisk skoleidrett og samisk idrettssamarbeid blir også tilgodesett innenfor disse midlene.

Det nordiske idrettssamarbeidet for øvrig er organisert utenfor ministerrådsstrukturen. Nordiske embetsmenn i departementene med ansvar for idrett har et nært samarbeid. I dette samarbeidet inngår et møte hvert halvår. De nordiske idrettsorganisasjonene er observatører på omtalte møter. Det interdepartementale samarbeidet innbefatter primært gjensidig orientering og utveksling av informasjon, men også drøfting av konkrete saker med sikte på fellesnordiske standpunkter i internasjonale idrettsspørsmål.

Det nordiske idrettssamarbeidet er et sentralt samarbeidsområde innenfor den frivillige sektor i Norden. Det legges vekt på å styrke og utvikle den nordiske dimensjonen i idrett. Sentrale mål i denne sammenheng er idrett for alle, vektlegging av etiske grunnprinsipper og retten til å delta ut fra hvert enkelt individs forutsetninger.

Nordisk kulturfond

Nordisk kulturfond er opprettet etter en særskilt avtale mellom de nordiske land og har en autonom rolle i det nordiske samarbeidet, med kultur, utdanning og forskning som ansvarsområder. Det finansieres over Nordisk Ministerråds budsjett og hadde i 2000 en bevilgning på 25.4 mill. danske kroner. I de senere år har ca. 90% av fondets midler gått til allmennkulturell virksomhet.

Nordisk kulturfond har en særlig betydning for det frie kulturlivet i Norden og for bredden og fornyelsen i det nordiske kultursamarbeidet. I den senere tid har fondet lagt vekt på å samordne sin virksomhet i forhold til Ministerrådet, og framstår i dag som en del av de totale ressursene i det nordiske kultursamarbeidet. Fondet har fortsatt sitt samarbeid med bilaterale fond i Norden, med sikte på utveksling av erfaring og kunnskap, ikke minst når det gjelder satsninger for økt språkforståelse i Norden. Fondets styre har inngått et samarbeid med de nordiske regionale informasjonskontorene for å styrke fondets posisjon i mindre byer og kommuner, med bakgrunn i at i overkant av 45% av søknadene til fondet kommer fra de nordiske hovedstadsregioner.

5.5 Utdanning og forskning

Struktur og reform

Både budsjettanalysen 2000 og Vismannsrapporten Öppet för världens vindar har viktige implikasjoner for samarbeidet på utdannings- og forskningsområdet. Begge disse rapporter ble fremlagt i 2000, og tar på forskjellig vis til orde for omlegginger av det nordiske samarbeidet i tiden framover. Prosessen omkring oppfølgingen av reformforslagene har pågått parallelt i perioden 2000-2001, med sikte på behandling på Nordisk Råds sesjon i oktober 2001.

Budsjettanalysen 2000 inneholder dels forslag av administrativ og teknisk karakter, dels forslag av mer prinsipiell art. Til sistnevnte gruppe er det særlig forslagene om en mulig omlegging av de nordiske institusjonene som påkaller oppmerksomhet. I utgangspunktet foreslås det her at Ministerrådet skal ta institusjonenes finansiering og tilknytning til nasjonale og regionale samarbeidsinstitusjoner opp til ny vurdering, herunder at en del av institusjonene omgjøres til prosjekter. Men i et ministerrådsforslag til Nordisk Råds sesjon i oktober 2001 legger samarbeidsministrene ansvaret for vurderingen av institusjonenes framtid til de berørte fagministerråd og institusjonsstyrer. Fagministerrådene blir samtidig pålagt å rapportere til samarbeidsministrene om sine initiativ i oppfølgingen av budsjettanalysen.

Det er ingen grunn til å legge skjul på at forslagene i budsjettanalysen om omlegging av de nordiske institusjonene har skapt en del uro i de berørte miljøer. Institusjonenes rolle i det nordiske samarbeidet har også tidligere med jevne mellomrom vært gjenstand for vurdering og debatt, og som resultat av dette er en del institusjoner i løpet av de siste ti år blitt fusjonert, omstrukturert og til dels nedlagt. Fra norsk side har en vært opptatt av å opprettholde nordiske forskningsinstitusjoner som fungerer godt, og bl.a. framholdt betydningen av at disse bidrar til å synliggjøre Norden som forskningsregion, jf. St.meld. nr. 39 (1998-99) om Forskning ved et tidsskille.

Institusjonene administreres gjennom treårige kontrakter som definerer kvalitative og kvantitative mål for kontraktperioden og angir de budsjettmidler som Ministerrådet stiller til rådighet. En rekke av disse kontrakter utløper ved utgangen av 2001. Det legges derfor opp til at disse institusjoner får forlenget sine kontrakter foreløpig for ett år, og at man samtidig innleder en dialog med institusjonene om deres framtidige ansvars- og funksjonsområder. Også Nordisk forskningspolitisk råd vil bli trukket med i denne prosessen.

Vismannsrapporten Öppet för världens vindar vier relativt beskjeden oppmerksomhet til utdanning og forskning. Samtidig er det på rene at landenes investeringer i utdanning og forskning er av avgjørende betydning for den videre utvikling av kunnskaps- og velferdssamfunnet. Langsiktig og strategisk satsing på utdanning og forskning bør derfor etter sektorens oppfatning fortsatt prioriteres høyt i det nordiske samarbeidet, også i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Utdannings- og forskningsministrene vil i sin uttalelse til vismannsrapporten trolig legge vekt på disse momenter, og bl.a. peke på behov for særskilt innsats i tiden framover på flg. områder: livslang læring, informasjons- og kommunikasjonsteknologien, spisskompetanse og nordisk forskning og mobilitet/nordiske avtaler.

Med hensyn til de konkrete forslag i vismannsrapporten, peker utdannings- og forskningsministrene på at eventuell etablering av såkalte Margrethe-professorater primært bør skje innenfor rammen av eksisterende ordninger, for eksempel NorFAs midler til gjesteprofessorater.

Ministerrådets strategi for utdannings- og forskningssamarbeidet 2000-2004

Samarbeidet på utdannings- og forskningssektoren i periodene 2000-2001 har funnet sted innenfor rammen av en strategi fastsatt av Ministerrådet for perioden 2000-2004 og formannskapslandenes nærmere konkretisering av denne. Strategien bærer overskriften «Norden som foregangsregion for utvikling av menneskelige ressurser», og legger særlig vekt på tre fokusområder: videreutvikling av et målrettet utdannings- og forskningsrom i Norden, nordisk arbeidsdeling i en ny tid og nordisk utdanning og forskning i et internasjonalt perspektiv. Parallelt med den innledende gjennomføring av strategien er det i løpet av 2000 gjennom den såkalte vismannsrapport og budsjettanalyse 2000 lagt fram viktige reformforslag av betydning for samarbeidet som helhet, herunder også for sektorsamarbeidet på utdannings- og forskningsområdet.

Etter ønske fra landene har sekretariatet utarbeidet en analyse av erfaringene så langt med oppfølging av strategien. Analysen inngår i Ministerrådets regulære årsrapport for 2000 som følger som vedlegg til stortingsmeldingen.

Analysen framholder bl.a. at det i perioden har vært arbeidet målbevisst for å revitalisere samarbeidets politiske dimensjon, for eksempel ved å bringe særskilt aktuelle spørsmål opp til debatt. Utdannings- og forskningsministrene har i den sammenheng bl.a. gjennomført temadiskusjoner om sosialt skjev rekruttering til høgre utdanning, «det gode universitet» og dimensjonering av universiteter og høgskoler. På et uformelt ministermøte i Århus i august 2000 drøftet ministrene temaet «Frihet under ansvar eller sentral styring i lys av Bologna-erklæringen» samt nordisk forskerutdanning og samarbeid om «Centres of excellence». Som ledd i oppfølgingen av møtet i Århus la Nordisk forskningspolitisk råd i oktober 2000 fram dokumentet Norden - en arena för framstående forskning, Nordisk forskningspolitisk råds visjon. Dokumentet tar bl.a. til orde for en vitalisering av det nordiske forskningssamarbeidet gjennom utvikling av konseptet nordiske «centres of excellence», primært basert på nettverksbygging mellom nasjonale aktører på forskningsområdet.

Også samarbeidets internasjonale dimensjon har stått sentralt i 2000/2001, særlig i forhold til løpende samråd og informasjonsutveksling om EU/EØS-relevante spørsmål, men også i et mer globalt perspektiv. Under det danske formannskap i 2000 ble det således tatt initiativ til en bredt anlagt temakonferanse om «Verdier og visjoner for utdanningen i det 21. århundre» der også flere land utenom Norden deltok. Konferansen bidro til å sette spørsmål om skolens rolle i forhold rasisme, global solidaritet og bærekraftig utvikling sterkere opp på den nordiske dagsorden.

Styringsgrupper og råd på utdannings- og forskningsområdet

Ministerrådets strategi for samarbeidet i perioden 2000-2004 har dannet grunnlag for ulike handlingsplaner utarbeidet av Ministerrådets rådgivende organer (Styringsgruppen for skolesamarbeid/NSS, styringsgruppen for samarbeid om voksenopplæring og folkeopplysning/FOVU og styringsgruppen for høgre utdanning/HØGUT).

NSS' handlingsplan 2000-2004 prioriterer verdier, livslang læring, kvalitet og synliggjøring. NSS har i 2000 bl.a. igangsatt et prosjekt om demokrati i skolen, en tenketank er etablert for å utrede mulighetene for livslang læring på skoleområdet og man har arbeidet med vurdering av videreutvikling av mobilitetsprogrammene NORDPLUS-mini og NORDPLUS-jr. Styringsgruppen har i 2000 avsluttet tre store prosjekter om entreprenørskap i skolen, lærerrollen og evaluering i skolen.

FOVU har innenfor rammen av sin handlingsplan 2000-2004 bl.a. igangsatt en kartlegging av landenes systemer for vurdering og godskriving av realkompetanse, og gjennomført en en nordisk fordypningsstudie om voksnes deltaking i utdanning (NOMAD-prosjektet), basert på materiale fra OECDs Literacy-prosjekt IALS/SIALS. Et to-årig demokrati-prosjekt ble avsluttet med et seminar våren 2000, og FOVU har distribuert materialet fra prosjektet samt utviklet grunnlaget for et flerårig forskningsprosjekt om «Læring for aktivt medborgerskap».

Samarbeidet om høgre utdanning i regi av HØGUT har tidligere vært konsentrert omkring informasjonsutveksling og utvikling av NORDPLUS-programmet. Styringsgruppen har fra og med 1999/2000 spilt en mer aktiv rolle som premissleverandør i debatten om høgre utdanning i Norden. Det er bl.a. nedsatt arbeidsgrupper som skal se på den såkalte Sigtuna-avtalen fra 1975 om godkjenning av deleksamener og overenskomsten om adgang til høgre utdanning med sikte på revisjon og oppdatering, eventuelt omgjøring til politiske deklarasjoner. HØGUT arrangerte våren 2000 en konferanse i regi av Ministerrådet om finansiering av høgre utdanning, med deltaking fra de baltiske land, England, Canada og Nederland. Konferansen var av stor politisk relevans bl.a. i forhold til den pågående debatt om finansiering av forskning i høgre utdanning.

Nordisk forskningspolitisk råd er Ministerrådets organ for overordnete forskningspolitiske spørsmål. Rådet fikk i 1999 nytt mandat og ny sammensetning, med ansvar for oppfølging av Ministerrådets forskningspolitiske strategi fra samme år som en hovedoppgave. Som ledd i sitt arbeid innhenter rådet systematisk programforslag fra relevante forskningsmiljøer og fagsektorer. Rådets rolle som pådriver for nye forskningspolitiske initiativ begrenses likevel i noen grad av budsjettrammene for forskning. På grunnlag av tilrådinger fra rådet er det i 2000 igangsatt nye forskningsprogrammer om hhv. kjønn og vold (2000-2004) og språkteknologi (2000-2004), velferd (2000-2004), mens et forslag om et nytt program om epidemiologi har måttet utsettes først i 2000, og på nytt i 2001. Rådet har også bidratt til igangsetting av forskningsprogrammer om sikkerhetspolitikk (2000-2003) og om ocean-klimaspørsmål med fokus på Vestnorden.

Et nordisk nettverk om folkloristikk vil i løpet av 2001 bli bragt til en avslutning.

Rådet har i 2000 viet særlig oppmerksomhet til spørsmålet om styrking av nordisk forskerutdanning og samarbeid om nordiske centres of excellence. Rådet arrangerte i september 2000 et seminar om Utfordringer for nordisk forskningssamarbeid, og fremla på dette grunnlag i oktober samme år dokumentet Norden - en arena för framstående forskning.

Utdannings- og forskningsministrene drøftet dokumentet på møte i desember 2000, og vedtok å videresende dokumentet til samarbeidsministrene med sine anbefalinger.

De nordiske forskningsinstitusjonene på Ministerrådets budsjett representerer alle høyt utviklet spisskompetanse på sine respektive områder, og bidrar generelt til å synliggjøre Norden som forskningsregion i et internasjonalt perspektiv.

Virksomheten ved et flertall av institusjonene er for tiden basert på mål- og rammeavtaler inngått for perioden 1999-2001. I budsjettanalysen 2000 er det fremmet forslag om omlegging av institusjonsfinansieringen. Et ministerrådsforslag om dette vil bli framlagt til Nordisk Råds sesjon i 2001. Her vil fagministrene bli bedt om å vurdere muligheten for omlegging av virksomheten ved institusjonene med sikte på økt fleksibilitet, effektivitet og nordisk nytte, for eksempel ved større grad av egenfinansiering og eventuelt nasjonal tilknytning.

Blant de nordiske institusjonene på utdannings- og forskningsområdet er 3 for tiden lagt til Norge: Nordisk institutt for sjørett, Nordisk samisk institutt og Nordisk forskerutdanningsakademi (NorFA). Nordisk institutt for sjørett er tilknyttet Universitetet i Oslo, og har som oppgave å fremme forskning og utdanning i de nordiske land innen sjørett samt olje- og gassrett samt tilgrensende områder. Nordisk samisk institutt er lokalisert i Kautokeino, og har som formål gjennom forskning å styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Instituttet har bl.a. utviklet et bredt internasjonalt nettverk om urfolksspørsmål.

NorFA har som formål å utvikle og administrere samarbeidsaktiviteter og støtteordninger med hovedvekt på forskerutdanning og forskermobilitet.

I tillegg til de faste styringsgrupper og råd som er nevnt ovenfor har Ministerrådet også oppnevnt et par rådgivende policy-grupper. Utdannings- og forskningsministrenes IT-policy gruppe arbeider med å utvikle spisskompetanse i grenseområdet mellom henholdsvis moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi og forskning og utdanning. En språkpolitisk referansegruppe har som oppgave å gi råd til Ministerrådet (utdannings- og forskningsministrene samt kulturministrene) om generelle språkpolitiske spørsmål og fungerer også som styre for NORDMÅL-programmet.

Strategien for et bærekraftig Norden.

Utdannings- og forskningssektoren har i liten grad vært involvert i arbeidet med utforming av strategien for et bærekraftig Norden. Utdanning er i utgangspunktet heller ikke valgt ut som særskilt sektor eller satsingsområde i strategien. Det er likevel grunn til å understreke at det tidligere i mange år har pågått et utstrakt samarbeid om miljøvernundervisning i Norden. Samarbeidet startet allerede i 1974, og har pågått kontinuerlig gjennom flere faser helt fram til nittiårenes nordiske miljøprogram - Miljøundervisning i Norden. Miljøspørsmål er derved blitt solid integrert i landenes utdanningspolitikk og undervisningsplaner på alle nivåer, og det er ingen tvil om at skoleverket i de nordiske land spiller en viktig rolle for holdningsdannelse og kunnskapsformidling om miljø og bærekraftig utvikling.

Med hensyn til forskning peker strategien for et bærekraftig Norden på kunnskap som den mest avgjørende produksjonsfaktor i landenes framtidige vekststrategier, og tar til orde for en styrking av det organiserte forskningssamarbeidet i Norden på områder av relevans for gjennomføringen av strategien. Forskning om miljøspørsmål har tidligere stått sentralt i det nordiske samarbeidet, i første rekke gjennom det nordiske miljøforskningsprogrammet 1993-97. Også det pågående arktiske forskningsprogrammet (1998-2003) og det nye forskningsprogrammet om havklima i Vestnorden (2000-2005) fokuserer i stor grad på spørsmål vedrørende miljø og utvikling.

5.6 Miljø

Det nordiske miljøhandlingsprogram 2001-2004

Det nordiske samarbeidet på miljøområdet fokuserer på miljøvernspørsmål av felles nordisk interesse, samarbeid med andre sektorer (jfr. kap. 4.3), miljøproblemene i Nordens nærområder og Arktis, EUs miljøarbeid og samordning av posisjoner i internasjonale prosesser. Til grunn for det nordiske miljøsamarbeidet ligger generelle prinsipper for natur- og miljøvern som er anerkjent nasjonalt og internasjonalt, slik som føre var-prinsippet og prinsippet om at forurenseren betaler.

Den nordiske miljøstrategien 1996-2000 blir videreført gjennom det nordiske miljøhandlingsprogrammet 2001-2004, som ble godkjent av de nordiske miljøvernministrene i november 2000. Miljøhandlingsprogrammet fokuserer på en rekke innsatsområder innen prioriterte miljøvernområder, tverrsektorielle samarbeidsområder og andre sektorovergripende områder. Et nytt tverrsektorielt tema er miljø og helse, som anses som et viktig tema både i Norden og i forhold til vårt samarbeid med Nærområdene. Et viktig element under utarbeidelsen av handlingsprogrammet var å ivareta koblingen til den sektorovergipende strategien for et bærekraftig Norden (jfr. kap. 4.3), som ble ferdigstilt samtidig med miljøhandlingsprogrammet. Nordisk Råd ga sin tilslutning til både strategien og miljøhandlingsprogrammet i juni 2001.

Under det norske formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet i 2002 vil oppfølging av strategien og miljøhandlingsprogrammet få en framtredende plass. Viktige innsatsområder for miljøsamarbeidet under det norske formannskapet vil være havmiljø og kystkultur, biologisk mangfold og genetiske ressurser, matvaresikkerhet, bærekraftig byutvikling, informasjon og medvirkning i Norden og Nærområdene samt forskningssamarbeid på klimaområdet.

Norden og EU/EØS

I det formelle nordiske samarbeidet i regi av Nordisk Ministerråd er EU-spørsmål et sentralt punkt på dagsordenen i alle fora.

Dagsordenen for forestående EU miljørådsmøter diskuteres jevnlig på de nordiske miljøvernministrenes møter og på møter i Embetsmannskomitéen for miljø (EK-M). Man går også nærmere inn på problemstillinger og posisjoner i forhold til enkeltsaker som ligger i Kommisjons- eller Rådsfasen i EU, og hvor de nordiske landene har sammenfallende interesser og synspunkter. EUs strategi for bærekraftig utvikling, det 6. miljøhandlingsprogrammet, klimapolitikk, EUs forsuringsstrategi, EUs kjemikaliestrategi, miljøintegrasjon i sektorene, miljøindikatorer, genmodifiserte organismer, EUs østutvidelse og Den nordlige dimensjonen har vært sentrale tema det siste året.

I de nordiske miljøarbeidsgruppene står også EU-spørsmål i fokus, både når det gjelder regelutvikling og -implementering.

Når det gjelder det uformelle samarbeidet, har miljøvernministrene i en årrekke møtt hverandre i nordiske frokostmøter forut for EUs miljørådsmøter. På disse formøtene, hvor også Norge deltar, gjennomgås posisjoner for de viktigste sakene.

Det gjennomføres også jevnlig bilaterale uformelle kontaktmøter på embetsmannsnivå hvor EUs prioriteringer står sentralt på dagsordenen i tillegg til andre internasjonale saker.

Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO)

NEFCO er etablert med formål å fremme miljøinvesteringer i Nordens nærområder. Det primære området er Nordvest-Russland med hovedvekt på russisk del av Barentsregionen og Østersjøregionen (Murmansk, Arkhangelsk, Karelen, Kaliningrad og Leningrad) samt Østersjøens tilrenningsområder (Estland, Latvia, Litauen og Polen samt deler av Tsjekkia, Hviterussland og Ukraina). På basis av prosjektenes miljømessige relevans går også NEFCO inn i prosjekter i de sentraleuropeiske områdene særlig i prosjekter som bidrar til reduksjon av langtransporterte miljøgifter og luftforurensninger.

NEFCOs virksomhet i øst-europeiske land som integreres eller blir medlemmer i EU vil gradvis omdefineres og fases ut. NEFCO kan medvirke med enten egenkapital, lån eller garantier eller en kombinasjon av disse. Norge deltar for tiden i 16 av totalt 85 prosjekter i NEFCOs pipeline-prosjekter. Dette er noe lavere enn Sverige og Finland. Det er økning i antall investeringsprosjekter i Russland som nå har 10 av 85 prosjekter. Resultatet av en evaluering av NEFCO ble lagt fram for miljøvernministrene på ministermøtet i februar 2001. Blant anbefalingene var en økning av grunnkapitalen i NEFCO som om kort tid vil være disponert blant annet på grunn av at tilbakebetalingstiden for lån er lengre enn forventet. Ministrene vedtok at landene, under forutsetning om godkjenning av det enkelte lands statsbudsjett, viderefører de årlige innskuddene til grunnkapitalen i NEFCO med nye seks år fram til og med 2007. NEFCOs grunnkapital vil i 2007 i så fall beløpe seg til 120 mill. EURO. Miljøvernministrene vil senere ta stilling til revisjon av NEFCOs retningslinjer i tråd med evalueringsrapporten.

Nordisk Ministerråd, miljøvernministrene (MR-M) opprettet i 1996 et nordisk fond for finansiering av miljøvernprosjekter i Barents- og Østersjøregionen. Fondet administreres av NEFCO. Fondet skal i første omgang være virksomt fram til utgangen av 2003. Norges andel er omlag 7 mill. NOK i året som bevilges fra Samarbeidsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa. Til nå er omlag 200 mill. DKK bundet i avtalte og godkjente prosjekter. Gjennom dette fondet har NEFCO mulighet til å bidra med kontant-, drifts,- og kredittsubsidier, og det virker således støttende for andre økonomiske virkemidler og støttetiltak som NEFCO og andre internasjonale finansieringsinstitusjoner forvalter. Det legges vekt på at fondet skal ha addisjonell effekt i forhold til andre finansieringsordninger. Miljøutviklingsfondet har vist seg å være særlig effektivt når det gjelder å utløse prosjekter i Nordvest-Russland. Miljøfondet har totalt 45 prosjekter i «pipeline» (som enten er avtalt, godkjent, interesseindikasjon eller til vurdering). Av disse er 23 i Russland, 6 i Estland, 8 i Latvia, 6 i Litauen og 1 i Polen, det vil si ca. 50/50 fordeling mellom Russland og Polen/Baltikum. Av disse deltar for tiden Norge i 19, flere land i 10, Sverige i 3, Finland i 2 og Danmark i 7. Det er avsatt midler av fondet til tiltak i bedrifter som har gjennomgått Program for Renere Produksjon, og denne ordningen har vakt internasjonal oppsikt. Videre er det i tillegg til bidrag til enkeltprosjekter også etablert et fond spesielt for å redusere forurensning fra landbruket til Østersjøen og for implementering av energiprosjekter som også vil ha betydning for klimagassutslipp. I sistnevnte benyttes også ordinære investeringsmidler.

I 1997 opprettet Miljøverndepartementet et «norsk vindu» under Miljøutviklingsfondet på 2 mill. NOK til små investeringer i renere produksjon, og dette beløpet er nå disponert. Prosjektene tar sikte på å redusere luftforurensninger og forbedre drikkevannskvaliteten i Murmansk og Arkhangelsk. Fra norsk side legges det stor vekt på å få til en samordnet nordisk innsats og på å styrke samarbeidet med EU.

Arbeidsgruppene

Gruppenes arbeidsområder dekker et bredt spekter av miljøvernsaker, og aktivitetene er orientert mot såvel tradisjonelt nordisk samarbeid, som samarbeid i forhold til utviklingen i EU og Nordens nærområder. Med utgangspunkt i det nye miljøhandlingsprogrammet og i strategien for et bærekraftig Norden vil det nordiske miljøsamarbeidet bli omorganisert med virkning fra 2002. Et av hovedformålene med omorganiseringen av miljøsamarbeidet er å styrke samarbeidet mellom arbeidsgruppene samt mellom arbeidsgruppene og det tverrsektorielle samarbeidet.

Nordisk gruppe for produkter og avfall (PA-gruppen)

PA-gruppens arbeid tar bl.a. utgangspunkt i det nordiske miljøhandlingsprogrammet for 2001-2004. Sentrale punkter der er å bidra til å redusere avfallsmengden og avfallets innhold av miljø- og helsefarlige stoffer, samt bidra til at ressursene som avfall representerer utnyttes bedre. Det legges også vekt på å redusere de negative effektene på miljø og helse fra varer og tjenester i hele produktets livssyklus.

PA-gruppens virksomhet utføres i stor grad gjennom nedsatte prosjekt- og nettverksgrupper. Arbeidet i disse gruppene er bl.a. knyttet opp mot regelverksutviklingen i EU/EØS og nordisk koordinering i forhold til øvrige internasjonale organisasjoner, bl.a. FN.

PA-gruppen har i 2000 arbeidet særlig innenfor tre områder: bærekraftig produksjon og forbruk, renere teknologi, miljøledelse m.v. og avfall og gjenvinning. Gruppens nåværende mandat gjelder ut 2001.

Natur-, friluftsliv- og kulturmiljøgruppen (tidligere Natur- og friluftslivsgruppen)

Natur-, friluftsliv- og kulturmiljøgruppen (NFK) har samlet sin innsats om miljøhandlingsprogrammet og strategien for bærekraftig Norden. Evalueringen av den tidligere Natur- og friluftslivsgruppens (NFG) prosjekter innenfor rammen av «den nordiske miljøstrategien 1996-2000» har vært konsentrert om videreføringen av de anbefalinger som foreligger slik at de kan bringes videre inn i det nye miljøhandlingsprogrammet.

På slutten av året 2000 besluttet Embetsmannskomitéen for miljø (EK-M) at kulturmiljøområdet skulle føres tilbake til NFG, og at gruppen skulle utvides med kompetanse innenfor kulturmiljøområdet. Den nedlagte Kulturmiljøgruppens forslag til fortsettelse av handlingsplanen ble innarbeidet i NFGs arbeidsområde og mandatet til NFG ble utvidet til også å inkludere kulturmiljø. I tråd med dette endret gruppen navn til Natur-, friluftsliv- og kulturmiljøgruppen (NFK).

Hovedarbeidsområdene for arbeidsgruppen har siden 1993 vært biologisk mangfold, landskapsbeskyttelse, kulturmiljø og friluftsliv. Det tyngste området er biologisk mangfold hvor den største innsatsen er gjort over tid og dette felt har fortsatt høy prioritet og omfatter et vidt spekter av problemstillinger innen areal- og områdevern, artsvern og rødlistede arter, genetiske ressurser og arealplanlegging/bynatur. Blant prosjektene er bl.a. et prosjekt om nordisk våtmarksvern som bl.a. omfatter nasjonale vernetiltak, EU-direktiver og Ramsarkonvensjonsområder. Prosjektet støttes av det internasjonale Ramsarbyrået i Sveits. Andre prosjekttema er ferskvannsfisk, erosjon og overbeite, vassdragsvern, kystbiotoper, miljøkriminalitet m.v. Arbeidsgruppen startet i 1999 arbeidet med et større verk om Nordens natur og naturbeskyttelse på 1900-tallet der Nordens natur sees i et europisk perspektiv. Verket ventes ferdig i 2002.

Innen landskapsbeskyttelse arbeides det bl.a. med å rette søkelyset på geologisk diversitet i Norden og et samarbeidsprosjekt med Nærområdene om tradisjonelle jordbrukslandskap. Under kulturmiljø følges Handlingsplanen for kulturmiljø opp og integreres i NFK sitt øvrige arbeid, (jfr. også omtale i kap. 4.3). Norge har tatt ansvaret for å få gjennomført et nordisk seminar innen utgangen av 2001 der en får vitalisert resultatene fra Kulturmiljøgruppas prosjekt om jordbrukslandskapets kulturverdier. Dette seminaret, som er et samarbeid mellom Embetsmannskomitéen for miljø (EK-M) og Nordisk Embetsmannskomité for jord- og skogbruk (NEJS), er et godt eksempel på tverrsektoriell tenkning og samarbeid på tvers av fagområder. Videre har Norge en sentral rolle i forhold til et prosjekt om oppfølging av Den europeiske landskapskonvensjonen.

Andre arbeidsområder inkluderer sektorsamarbeid, EU/EØS og nordområdene/Arktis (se nedenfor). Prosjekter innen Norden har bygd nyttige nettverk mellom personer innen forvaltningene og vært av nytte nasjonalt i de enkelte land. Som et ledd i oppfølgingen av det norske formannskapsprogrammet i 1997 satte Natur- og friluftslivsgruppen i gang et prosjektarbeid for å utarbeide en nordisk handlingsplan for natur- og kulturmiljøbeskyttelse på Grønland, Island og Svalbard (fram til 2005). Målet var å utarbeide en handlingsplan basert på en helhetlig analyse av aktuelle behov innen NFGs og NMDs mandatområder samt å foreslå samarbeidsområder med konkrete prosjekter. Handlingsplanen dekker feltene:

• biologisk mangfold inkludert biotopbeskyttelse, artsbeskyttelse, jakt og fangst

• landskapsbeskyttelse, inkludert kulturlandskap- og bygningsmiljøbevaring

• friluftsliv inkludert økoturisme

• miljødata/overvåkning

Handlingsplanen inneholder forslag om 14 prosjekter og 5 tiltak innen oppfølgingsperioden og berører flere av de ulike nordiske organer. Prosjektsamarbeidet er forutsatt ikke å konkurrere med de øvrige pågående prosessene i Arktis. Strategien er dels å bygge opp under og styrke de samarbeidsformer som fungerer godt, og dels å fokusere på de områder hvor det i dag ikke foregår et samarbeid. Handlingsplanen ble godkjent av de nordiske miljøvernministrene i 1999, og oppfølging pågår. Innsatsen rettes blant annet inn mot følgende prosjekter som finansieres over NFK sitt budsjett: Lokal Agenda 21 i Arktis og miljøhensyn i turistsektoren. I 2002 er det planlagt å igangsette ytterligere to prosjekter, hvorav ett, om utvikling av nye vernekriterier for geologiske forekomster og kulturminner i Arktis, skal finansieres over NFKs budsjett.

Hav- og luftforurensningsgruppen

Det nordiske samarbeidet innenfor Hav- og luftforurensningsgruppen er først og fremst rettet inn mot å utnytte EU, regionale konvensjoner og handlingsplaner for å bidra til en best mulig miljøtilstand på hav- og luftområdet i Norden og dets nærområder. Arbeidet sammenfaller med den overordnede strategiske satsingen innen Nordisk Ministerråd med å rette blikket mot Europa og å støtte utviklingen i Nordens nærområder.

Gruppens fremste oppgave er å få utarbeidet vitenskapelig basert underlagsmateriale for Nordens opptreden i de ulike internasjonale organene. Gruppen har bidratt med innspill til Det nordiske miljøhandlingsprogrammet (2001-2004) og den nordiske strategien for en bærekraftig utvikling. Arbeidet i gruppen utgår fra en helhetlig nordisk miljøstrategi. Det legges stor vekt på at prosjektene det gis støtte til, er rettet inn mot overgripende mål. Gruppen avsetter også årlig et beløp for mer direkte å kunne sette ut utredningsoppdrag eller arrangere workshops i tilknytning til aktuelle forhandlinger.

Hovedsatsingsområdene er forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon, eutrofiering i marine miljøer, samt en begrenset aktivitet knyttet til organiske miljøgifter og tungmetaller. I prioriteringen av prosjekter blir det tatt hensyn til at graden av modenhet, både mht. kunnskap om miljøproblemet og hvor langt en har kommet med internasjonale reguleringer, er forskjellig for de ulike miljøområdene. Samtidig legges det vekt på å utnytte og overføre kunnskap mellom de ulike satsningsområdene. Gruppen samarbeider også med andre grupper under Nordisk Ministerråd for å utvikle en mer helhetlig innfallsvinkel til miljøproblemene, blant annet ble det i juni 2001 arrangert en felles workshop om miljøovervåking sammen med Kjemikaliegruppen og Miljøovervåking- og datagruppen.

På området forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon har gruppens arbeid kommet inn i en ny fase etter at Gøteborgprotokollen under Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP) ble undertegnet i desember 1999. Tilsvarende har EUs aktive rolle når det gjelder forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon hatt betydning for gruppens prioriteringer, bl.a. arbeidet med et direktiv for nasjonale utslippstak for de stoffene som medvirker til disse miljøproblemene. Selv om en gjennom den nye protokollen og det kommende takdirektivet under EU har kommet svært langt i det internasjonale arbeidet for å motvirke forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon, vil det f.eks. fremdeles være et betydelig forsuringsproblem i Norge og Sverige. I den videre satsingen innenfor disse miljøområdene vil Hav- og luftforurensningsgruppen legge vekt på å vurdere konsekvensene av de avtaler m.v. som har vært inngått, bl.a. for å forberede underlaget for nye forhandlinger under LRTAP. Som et nytt initiativ ønsker gruppen også å se på ulike problemstillinger knyttet til storstilt spredning av partikler.

Hav- og luftforurensningsgruppen vurderer at den vellykkede satsningen på effektbaserte avtaler om reduksjon i luftforurensninger har overføringsverdi til havforurensningsområdet. Gruppen har lagt opp til å bruke en betydelig andel av sine ressurser de kommende årene på å utvikle grunnlaget for effektbaserte avtaler om forurensende tilførsler til kystnære havområder. Som ledd i dette har gruppen lagt opp til en langsiktig satsing på utvikling av modeller for å beregne eutrofieringsvirkning av atmosfæriske tilførsler av næringssalter. Dette arbeidet vil primært rette seg mot Nordsjøkonferansen, Helsinkikonvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Østersjøen (HELCOM) og Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR).

Nordisk kjemikaliegruppe (NKG)

Arbeidet i Nordisk kjemikaliegruppe tar utgangspunkt i gruppens mandat og i det nye handlingsprogrammet for det nordiske miljøsamarbeidet. En stor del av den nasjonale kjemikaliereguleringen som skjer i dag har bakgrunn i internasjonale forhandlinger og avtaler. Det er derfor en viktig oppgave for NKG å styrke den nordiske innsatsen på kjemikalieområdet i europeiske og andre internasjonale fora. Kjemikaliegruppen fokuserer på aktiviteter på områder hvor det utvikles ny politikk eller nytt regelverk. Mesteparten av NKGs arbeid er innrettet mot et høynet ambisjonsnivå i EU/EØS-arbeidet. De fleste av gruppene under NKG arbeider direkte inn i pågående prosesser, spesielt innenfor EU. For Norges del er dette arbeidet særlig viktig i forhold til arbeid mot EUs ulike arbeidsgrupper. Erfaringene viser at muligheten til å oppnå resultater internasjonalt bedres når det fremmes koordinert og godt faglig begrunnede felles nordiske synspunkter. Et eksempel på dette er at det nordiske arbeidet med utvikling og utprøving av kriterier for identifisering av stoffer har vært avgjørende for den første utvelgelsen av stoffer i OSPAR. Med hensyn til arbeidet i Nærområdene har NKG økt innsatsen i de baltiske land noe de senere år. Dette skjer i hovedsak gjennom støtte til utvikling/oppbygging av kompetanse og infrastruktur.

Ved å benytte det nordiske samarbeidet unngår landene unødvendig dobbeltarbeid og drar nytte av hverandres ekspertise og kunnskaper på de aktuelle områdene. Det nordiske samarbeidet i NKGs prosjektgrupper gir dessuten anledning til arbeidsdeling og koordinering av det pågående arbeidet innen EU. Dette gjelder spesielt i forhold til klassifisering og merking av kjemikalier og arbeidet med risikovurdering og risikoreduksjon innenfor flere direktiver/forordninger.

De viktigste konkrete områdene for NKG framover vil være:

• Påvirking av EUs kjemikaliepolicy i tråd med nordisk strategi: Revisjon av EUs kjemikalieregelverk og prosessen for å få fortgang i arbeidet med eksisterende kjemikalier.

• Påvirkning for en fortsatt heving i beskyttelsesnivået i den løpende lovgivningsprosessen innen EU.

• Operasjonalisering og gjennomføring av OSPARs strategi om utslippsstans innen 2020.

• Følge «emerging issues» som oppstår nasjonalt som «nye» problemstoffer (eks. brommerte flammehemmere), nye effekter (hormonhemmende effekter), åpenhetsspørsmål rundt de nordiske produktregistrene.

I perioden 1999-2000 hadde Norge formannskapet og sekretariatet i NKG. Arbeidet i gruppen utvikles mot mer samarbeid om policyområder og koordinering av synspunkter og framskaffelse av underlag for innspill til EU-arbeidet og annet internasjonalt arbeid. Viktige temaer som det arbeides med er bl.a. klassifisering og merking av kjemikalier, utvikling av testguidelines, risikovurdering og risikoreduksjon.

Gruppen for miljøovervåking og data (NMD)

Gruppens overordnede målsettinger er:

• bidra til et bedre grunnlag for vurdering av effektiviteten av den miljøpolitiske innsatsen

• fremskaffe beskrivelser og vurderinger av miljøtilstand, belastninger og utviklingstendenser

• bidra til mer effektiv overvåking av miljøet i Norden

• identifisere og vurdere ulike miljøtrusler

• bidra til bedre forståelse av effektene av menneskelig påvirkning.

Alle de nordiske landene deltar også i EUs miljøbyrå (European Environment Agency (EEA)). Dette påvirker arbeidsoppgaver og prioriteringer gjennom at gruppen unngår dobbeltarbeid og løser oppgavene innenfor EEA, der det er mest hensiktsmessig.

Gruppen arbeider med utvikling av metoder og prinsipper for overvåking og håndtering av miljødata, med utvikling og bruk av miljøindikatorer og rapportering av miljøtilstanden. Stort sett er arbeidet langsiktig og gir resultater i form av strategiske virkemidler til bruk i de enkelte land. De prioriteringene som kommer til uttrykk i arbeidsprogrammet reflekterer de norske prioriteringene godt.

Rapportering av miljøtilstanden er et viktig innsatsområde for gruppen, der formålet er å bidra til relevant og pålitelig rapportering om miljøtilstanden som retter seg mot beslutningstakere i Norden og som danner grunnlag for internasjonale forhandlinger.

Omtrent hvert fjerde år utgis rapporter om tema som berører Nordens miljøtilstand. Arbeidet med neste rapport, som vil omhandle biologisk mangfold, avsluttes i 2001. Den er ca. ett år forsinket på grunn av uforutsette omstendigheter. I tillegg til de nordiske landene, medvirker de baltiske statene, Russland og Skottland til denne rapporten.

Gruppens arbeid med utvikling av miljøovervåkingsmetodikk for Nordens arktiske områder koordineres under Nordisk Ministerråds handlingsprogram for Arktis og omfatter aktiviteter i Grønland, Island og på Svalbard.

Aktiviteter knyttet til Nordens nærområder utgjør en betydelig del av gruppens arbeid. Utenom tilstandsrapporten for biologisk mangfold, har det vært 5 prosjekter i Nærområdene. Tidlig i 2001 vil gruppen arrangere et arbeidsmøte med Nærområdene for å utvikle idéer for videre samarbeid.

NMD har i 2000 først og fremst drevet aktiviteter for utvikling av miljøovervåkingen (68%), mens datahåndtering og tilstandsrapportering står for 16% hver. I alt har det vært 25 prosjekter - hvorav 4-5 med EU-tilknytning.

Gruppen ledes av Norge, mens sekretariatet ligger i Finland. Sverige skulle etter planen overta ledelsen i 2001, men ønsket at Norge skulle fortsette ett år til på grunn av stort arbeidspress nasjonalt i forbindelse med formannskapet i EU.

Arbeid med miljøkonsekvensbeskrivelser

For å følge opp nordisk samarbeid på området er det opprettet et nettverk for konsekvensutredning (KU), strategiske konsekvensutredninger (SKU) og regional utvikling, «Nordisk nätverk för miljökonsekvensbeskrivning (MKB) och regional utveckling». Nettverkets administrasjon ligger ved Nordic Centre for Spatial Development (Nordregio).

Konsekvensutredninger er et internasjonalt anerkjent redskap i miljøpolitikken. Diskusjoner om bærekraftig utvikling og det fokus som for eksempel EU nå gir regionalt balansert samfunnsutvikling, har aktualisert behovet for integrering av miljøspørsmål i andre planleggings- og politikkområder. Nettverket vil i den kommende perioden spesielt fokusere på den sektorovergripende og regionale tilnærmingen til konsekvensutredninger, samt forholdet mellom konsekvensutredninger og arealplanlegging. Dette er interessant også sett i lys av utvikling av lovgivning innenfor EU.

Nettverkets hovedformål er å bidra til at konsekvensutredninger utvikles som analyse-, planleggings- og beslutningsinstrument i nordisk og internasjonal sammenheng. I tillegg skal nettverket gi en nordisk basis for informasjons- og erfaringsutveksling mellom forvaltere, brukere og forskere og også gi en nordisk basis for felles forsknings- og utviklingsprosjekter og bidra til å formidle nordiske erfaringer i internasjonale sammenhenger.

For å nå disse målene koordinerer og tilbyr det nordiske nettverket for MKB et elektronisk nyhetsbrev, seminarer og konferanser, samt forskning- og utviklingsprosjekter.

5.7 Energi

Rammene for det nordiske energisamarbeidet det siste året ble lagt på energiministermøtet på Grønland 31. august 2000. Arbeidet har vært konsentrert om elektrisitetsmarkedet, gassmarkedet, energi og miljø og Nærområdene. Energisamarbeidets virksomhet i Nærområdene gjelder hovedsakelig oppfølging av Østersjøsamarbeidet og prosjektsamarbeid med de baltiske statene og Nordvest-Russland.

Det vil i løpet av høsten 2001 bli lagt fram et ministerrådsforslag for Nordisk Råd der en presenterer det fremtidige nordiske energisamarbeidet. Virksomheten vil i tiden fremover konsentrere seg om tre kjerneområder

• Det åpne elektrisitetsmarkedet

• Klimapolitiske spørsmål

• Regionalt samarbeid i Østersjøregionen og Nordens nærområder

I tillegg til arbeidet innen for kjerneområdene vil en fortsatt utveksle informasjon og erfaringer og gjennomføre enkeltprosjekt innenfor områder som gass, energieffektivisering og fornybar energi og energi forsyning i tynt befolkede områder. Det vil også være aktuelt med samarbeid med andre sektorer som transport-, jord- og skogbruk, i tillegg til miljø.

Elektrisitetsmarkedet

Energiministrene har fremhevet at de nordiske landene er gjensidig avhengig av hverandres kraftsystemer. Samarbeid på elektrisitetsområdet sikrer en mer effektiv utnyttelse av kraftressursene og kan gi miljømessige fordeler for de enkelte land. Det nordiske elektrisitetsmarkedet må likevel videreutvikles, noe som blant annet innebærer er behov for å få til et ytterligere samarbeid mellom landenes systemansvarlige selskaper. En vil også arbeide med undersøkelser og erfaringsutbytte når det gjelder å finne markedsbaserte løsninger for å stimulere til fornybar elektrisitetsproduksjon og indikatorer for analyse av det nordiske elektrisitetsmarkedet. Det nordiske samarbeidet vil i tillegg støtte opp om de baltiske landenes utvikling av et felles baltisk elektrisitetsmarked og effektiviseringen av hele elområdet i Østersjøregionen.

Det nordiske elektrisitetssamarbeidet er videre en aktiv deltaker i gjennomgangen og diskusjonen omkring konsekvenser av EUs arbeid for ytterligere integrasjon av det europeiske elektrisitetsmarkedet.

Energi og miljø

Energidimensjonen ved klimapolitikken har lenge vært et viktig tema for Nordisk Ministerråd. Samarbeidet med miljøsektoren for å utnytte synergier som ligger i samspillet mellom globale klimapolitiske utfordringer og energipolitiske utfordringer fortsetter. I kap. 4.3 gis det en omtale av arbeidet under gruppen for energi og miljø.

Energi- og miljøvernministrene legger stor vekt på klimaspørsmål både i det nordiske samarbeidet og i tilknytning til Østersjøsamarbeidet. I den sammenheng er det besluttet å arbeide videre med å etablere et forsøksområde eller «Testing Ground» for de fleksible mekanismene innenfor Kyotoprotokollen. Dette innebærer arbeid med en rammeavtale og en investeringsfasilitet for klimarelaterte prosjekt, etablering av et nordisk kvotemarked og generell kompetanseoppbygging i Østersjøregionen for å understøtte «Testing Ground» samarbeidet. Det tas sikte på at det skal arrangeres en konferanse for relevante parter i regionen i 2002, når elementene i arbeidet for å etablere en Testing Ground er mer utviklet. Norge vil bidra aktivt til dette arbeidet.

Det ble i 2001 arbeidet videre med svar på Nordisk Råds rekommandasjon om miljøregnskap. Rekommandasjonen er basert på at det er mulig å oppnå store miljøgevinster og dempning i det totale energiforbruket i Norden gjennom et bedre samspill mellom de eksisterende energibærere. Nordisk Ministerråd vil presentere resultatet av dette arbeidet høsten 2001 og arbeidet skal være sluttført våren 2002.

Samarbeid med Østersjøregionen og Nordens nærområder

Samarbeidet i Østersjøregionen er blitt utvidet og forsterket i løpet av de siste 10 årene. I regionen er det innenfor energisektoren identifisert behov for samarbeid for å forberede fremtiden hvor hensyn tas til miljøspørsmål og en bærekraftig utvikling, energiforsyningssikkerhet og fortsatt økonomisk utvikling. Norge har vært og er sentral i etableringen/oppfølgingen av samarbeidet i regionen, fra de nordiske statsministrene i Bergen 27/6-97 ble enige om en deklarasjon vedrørende bærekraftig energiforsyning rundt Østersjøen.

På ministermøtet i Stavanger høsten 1998 bekreftes Østersjøkretsens vilje til å samarbeide om energi, hvor målet er å sikre energiforsyningene til området på en mest mulig effektiv måte, samtidig som det legges opp til en mer bærekraftig energiforsyning, dvs. økt bruk av fornybare energikilder, overgang til mer miljøvennlige energiformer, samt større effektivitet i produksjon, overføring, konvertering og bruk av energi. På ministermøtet i Helsingfors høsten 1999 ble besluttet å fortsette samarbeidsaktivitetene gjennom etablering av Baltic Sea Region Energy Co-operation, dvs. BASREC-prosjektet. Østersjøsamarbeidet på energiområdet ligger i dag innenfor Østersjørådets samarbeidsrammer. Innenfor rammen av BASREC-prosjektet er det etablert en embetsgruppe (Group of Senior Energy Officials (GSEO)), med et medlem fra hvert av medlemsstatene i Østersjørådet, samt EU-Kommisjonen. Ledelsen av GSEO følger formannskapet i Østersjørådet (Norge fram til 1/7-2000, Tyskland 2000/2001, Russland fra 1/7-2001). GSEO er ansvarlig for å operasjonalisere energisamarbeidet og det er etablert fire ad hoc grupper innenfor henholdsvis elektrisitetsmarkeder (norsk «co-chair»), gassmarkeder, klimaspørsmål og energieffektivitet. I tillegg er det opprettet et sekretariat for energisamarbeidet i tilknytning til Østersjørådet.

BASREC-prosjektet, som er et viktig energiprosjekt i relasjon til EUs tiltaksplan for Den nordlige dimensjon, inneholder samarbeidsområder innenfor forbedring av rammebetingelser og andre tiltak for å oppmuntre til investeringsaktiviteter i forbindelse med integrasjonen av ledningsbunden energi (elektrisitet, gass), innenfor felles gjennomføring av prosjekter med Østersjøregionen som forsøksområde for Kyoto-mekanismer, innenfor energieffektivitet og kombinert varme- og kraftproduksjon, og innenfor fornybar energi.

Nordisk Ministerråd (energiministrene) har bevilget prosjektmidler til sekretariatsfunksjonen for 3-årsperioden 2000 t.o.m. 2002. I tillegg har Norge, Sverige og Finland bevilget midler, samt at Sverige stiller til rådighet kontorfasiliteter i Stockholm for sekretariatet. EU-Kommisjonen har tilkjennegitt et medansvar for finansieringen av BASREC-prosjektet (søkt om EU-midler gjennom Synergy-programmet).

I tillegg til GSEOs aktiviteter, har de nordiske landene direkte samarbeid med de tre baltiske statene bl.a. om energimarkeder og erfaringsutveksling. Dette skjer i regi av Nordisk Ministerråd og Baltic Council of Ministers (Energikomitéen). Det avholdes et ministermøte i denne kretsen høsten 2001 i Finland. Det er også gode kontakter med de sentrale energimyndighetene i Russland, både bilateralt Norden/Russland og i forhold til det russiske formannskapet for Østersjøsamarbeidet på energiområdet.

Nordisk Energiforskningsprogram

Det nordiske energiforskningssamarbeidet er organisert i Nordisk energiforskningsprogram som drives i institusjonen Nordisk energiforskning under Nordisk Ministerråd. Programmet er nå inne i sin fjerde programperiode (1999-2002). Programmet finansieres hovedsakelig av nasjonale midler og har et årlig budsjett på 25 mill. NOK. I tillegg er det budsjettert med 2,5 mill. NOK til nærområdevirksomhet. Formålet med programmet er å styrke kompetansen i nordiske energiforskningsinstitusjoner innenfor utvalgte områder gjennom nettverksbygging mellom universiteter, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner. Programmet skal på lang sikt bidra til en kostnadseffektiv reduksjon av energiforbruket og utviklingen av ny fornybar og mer miljøvennlige energiteknologier. Det er vinteren 2001 i gang et arbeid med å utarbeide en ny handlingsplan for perioden 2003-2006. Denne vil være forankret i de 3 utvalgte kjerneområdene for nordisk energisamarbeid; det åpne elmarkedet, klimapolitiske spørsmål og regionalt samarbeid i Østersjøregionen og med Nordens nærområder.

Norden og EØS

Energisaker i EU/EØS-området er en del av dagsordenen for de nordiske møtene på embets- og ministernivå. Forut for rådsmøtene i EU har det vært vanlig med en uformell meningsutveksling. Sentrale områder for diskusjonene i 2001 er blant annet direktivforslaget om fremme av fornybar energi i det indre elektrisitetsmarkedet, forslag til endringer i elektrisitets- og gassdirektivet, samt regulering av vilkår for grensehandel med elektrisitet. Grønnboken om energiforsyningssikkerhet har også vært og vil fremover være gjenstand for nordiske drøftelser.

5.8 Næring

Under det danske formannskapet i 2000 ble det besluttet å utarbeide et program for den mer langsiktige utviklingen av samarbeidet innen næringssektoren. En arbeidsgruppe nedsatt av embetsmannskomitéen (EK-N) med representanter for samtlige nordiske land og de tre selvstyrte områdene vil fremlegge programmet for Ministermøtet i Helsingfors i juni 2001.

Programmet «Nordisk næringspolitisk samarbeidsprogram 2002-2005» som fokuserer på hovedretningen for de kommende fire års næringspolitiske innsatsområder i nordisk regi er det første felles samarbeidsprogram innen næringssektoren.

Samarbeidsprogrammet vil kunne legge grunnlaget for en mer målrettet innsats med sikte på å utvikle Norden som en sammenhengende region og derigjennom med et mer integrert nordisk næringsliv.

Det danske formannskapet har i likhet med andre formannskapsland fokusert på følgende hovedområder: Norden som en sammenhengende konkurransedyktig region, bærekraftig turistutvikling og samarbeid om viten og teknologispredning. I tillegg ble det fremtidige nordiske innovasjons-samarbeidet, elektronisk handel og IT i næringssammenheng vektlagt.

På initiativ fra næringsministrene er det i løpet av de siste årene utarbeidet flere konsulentrapporter som har vurdert og pekt på hvilke muligheter som foreligger for økt samarbeid innen næringssektoren samt de barrierer som skaper problemer - herunder de problemer som realistisk kan løses innenfor rammene for det nordiske samarbeidet. Utredningen «Konkurransekraft i Norden - muligheter og barrierer for næringsmessig synergi» ble igangsatt i 1999 og behandlet under ministerrådsmøtet i juni 2000.

EK-N vil arbeide videre med forslag som er i tråd med utredningens anbefalinger og som kan bidra til å styrke Nordens konkurranseevne samt fremme Norden som en sammenhengende næringsregion.

Forslagene er i første rekke knyttet til forbedring av viten og informasjon vedrørende de øvrige nordiske lands regelverk, samarbeid om forskning og teknologiutveksling som kan medvirke til at Norden i større grad blir ett kunnskapsmarked, utvikling av de nordiske styrkeposisjoner og nye næringsområder samt stimulere og foreslå seminarer/workshops/konferanser som fokuserer på muligheter og perspektiver for økt nordisk næringssamarbeid.

Konsulentrapporter dannet grunnlag for konferansen «Norden som en sammenhengende region» i desember 2000 hvor bl.a. de næringspolitiske rammebetingelser som virker som barrierer for økt integrasjon ble drøftet. Innspill, forslag og idéer fra denne konferansen fokuserer på muligheter for en større harmonisering av regelverket innen næringssektoren men også innenfor andre beslektede sektorer i tiden fremover.

På næringssektorens budsjett for 2000 ble det avsatt DKK 626.000 til gjennomføring av «IT-samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter i Norden» hvor siktemålet er å sikre en faglig videreutvikling av det nordiske samarbeidet på dette feltet. Prosjektet som er to-årig skal ved anvendelse av IT i praksis etablere nye konkrete forbindelser mellom SMB. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Nordisk Industrifond.

I begynnelsen av 2000 ble det etablert en ad hoc arbeidsgruppe for nordisk turistsamarbeid som en oppfølgning av ministermøtet i 1999 hvor man drøftet mulighetene for å etablere et økt nordisk samarbeid om turistnæringen, herunder fremme av kvalitetsturisme og økoturisme i de uberørte utkantområder i Norden.

Det tverrsektorielle samarbeidet med miljø- og forbrukersektorene om en nordisk produktorientert miljøstrategi (POMS) fortsatte i 2000. I mars 2001 ble strategien godkjent av de nordiske næringsministre. Strategien fokuserer på å øke miljøbevisstheten innenfor produsentsektoren for å sikre at miljøaspekter blir en integrert del av produksjonskjeden.

En ministerkonferanse om «Gender Mainstreaming» i november 2000 ble holdt i Paris i samarbeid mellom Nordisk Ministerråd og OECD. Formålet med ministerkonferansen var å øke politikernes bevissthet om likestillingsaspekter i forbindelse med økonomi-, nærings- og arbeidsmarkedspolitikk. Konferansen ble gjennomført i samarbeid med finans-, arbeidsmarkeds- og likestillingssektorene. Det deltok mer enn 25 ministre fra OECD-landene i konferansen.

Nærområdene

Næringssektorens nærområdeinnsats var fokusert på «Nordpraktik» og «Østjob»-programmene, som har til formål å sende unge praktikanter fra de nordiske landene til Nærområdene på studieopphold og unge fra Nærområdene til de nordiske landene.

EK-N besluttet å foreta en evaluering av de to programmene som forelå i begynnelsen av 2000. Det ble besluttet å innstille Østjob-programmet p.g.a. manglende interesse fra nordiske praktikanter til å søke studieopphold i våre nærområder.

Nordpraktik-programmet ble sendt ut på anbud blant interesserte organisasjoner i Norden. Etter forhandlinger med Foreningen Nordens Forbund er det inngått en treårskontrakt om videreføring av dette programmet.

Budsjettet for Nordpraktik-programmet var i 2000 på DKK 3,25 mill. I alt er det formidlet opphold for 80 praktikanter i gjennomsnittelig 6 uker (i alt 480 uker) fra Baltikum og St. Petersburg i de nordiske landene.

Institusjoner under næringssektoren

Nordisk Industrifond har i 2000 iverksatt sin nye strategi etter godkjennelse av de nordiske næringsministre på ministermøtet i Reykjavik høsten 1999. Den nye strategien vil fokusere på utvikling av det nordiske innovasjonssystemet gjennom en synergiskapende og aktiv innsats i forhold til de relevante nordiske miljøer. Aktivitetene kan oppdeles i tre hovedområder: Prosjektinitiering, informasjons- og resultatspredning samt prosjektfinansiering. I 2000 ble det bevilget et samlet beløp på NOK 66,2 mill. til 67 prosjekter, bl.a. til den forannevnte konferansen om «Norden som en sammenhengende næringsregion» i desember i fjor som samlet 270 deltagere fordelt på fire workshops.

Den nye strategien til Nordisk Industrifond vil også gi bedre muligheter til et tettere samarbeid mellom fondet og EK-N.

Nordtests virksomhet var preget av utarbeidelsen av en ny strategi og en ny organisasjonsstruktur som ble godkjent av de nordiske næringsministre på møtet i juni i fjor. Den vesentlige delen av budsjettet på DKK 11, 4 mill. er anvendt på utvikling av kompetanse, teknikk og metoder for teknisk vurdering, prøving samt måle- og analyseteknikk. Det ble igangsatt 56 nye prosjekter samt avholdt 22 eksportgruppemøter og 7 seminarer/workshops. Nordtest har deltatt i ni europeiske samarbeidsmøter og utgitt en rekke generelle informasjonsdokumenter.

Nordisk Ministerråds sekretariat har i slutten av 2000 innledet forhandlinger om en ny treårskontrakt for 2001-2003 med både Nordisk Industrifond og Nordtest.

5.9 Regionalpolitikk

Mål om en balansert og bærekraftig utvikling som sikrer livsgrunnlag og velferd for befolkningen i alle regioner er høyt prioritert i alle de nordiske land. Regionalpolitisk samarbeid har en sentral plass innen det nordiske samarbeidet. Det regionalpolitiske samarbeidet engasjerer og involverer både på sentralt og regionalt nivå. På sentralt nivå bidrar samarbeidet gjennom erfaringsutveksling, diskusjoner med nordiske kolleger og felles innsats innen kunnskapsutvikling til at beslutningstakere får et bedre grunnlag for politikkutvikling. Regionalt og lokalt er politikere, offentlig administrasjon, næringsliv og befolkning for øvrig engasjert i praktisk nordisk samarbeid med andre regioner i Norden.

Det nordiske regionalpolitiske samarbeidet må finne sin plass i forhold til den regionalpolitiske innsatsen i hvert enkelt land på den ene siden, og EUs felles regionalpolitikk på den andre. Dette er hovedbildet selv om deler av Norden er utenfor EU. De grunnleggende utfordringene som Nordens regioner står overfor kan ikke løses gjennom det nordiske regionalpolitiske samarbeidet alene. I forhold til nasjonal regionalpolitisk innsats kan det nordiske samarbeidet bidra ved at løsninger og erfaringer fra et land gjøres tilgjengelig for de andre landene. Innsatser som gjøres bedre i fellesskap fordi man da kan trekke på felles erfaringer og felles ressurser bør prioriteres innenfor det nordiske regionalpolitiske samarbeidet. Samarbeidet må også finne sin plass i forhold til EUs regionalpolitikk. Gjennom strukturfondene kanaliseres betydelige midler til regionale utviklingsprogrammer i de tre medlemslandene, men også til regionalt samarbeid innen Norden og mellom Norden og Nordens naboland. Det vil også være en utfordring å skape forståelse i EU for de særlige regionalpolitiske utfordringene man står overfor i Norden som lav befolkningstetthet og et kaldt klima. Denne utfordringen kan bli større som følge av EUs planlagte utvidelse.

På denne bakgrunn vil Ministerrådet i perioden 2001-2005 prioritere følgende hovedaktiviteter i det nordiske regionalpolitiske samarbeidet:

• Målrettet erfaringsutveksling

• Kunnskapsutvikling - forskning og kompetansespredning

• Samarbeid mellom regioner

Gjennom en målrettet erfaringsutveksling skal det nordiske regionalpolitiske samarbeidet bidra til en bedre regionalpolitikk i Norden. Ministerrådet vil ta initiativ til å sette ned arbeidsgrupper med sentrale eksperter fra de nordiske land innenfor noen utvalgte emner av stor betydning for regionalpolitikken. Emner som vil bli prioritert er samordnet regional utvikling, og regionale virkninger av kommunale inntektssystem. Videre vil Ministerrådet ta initiativ til at nordiske ressurser og ekspertise stilles til disposisjon for gjennomgang av regionalpolitikken i et eller flere av de nordiske land, som et bidrag til landets politikkutvikling.

Felles innsats innenfor kunnskapsutvikling er et viktig element i det regionalpolitiske samarbeidet. Gjennom felles nordiske miljøer har man fått et høyt kvalitetsnivå både på forskning, produksjon og bearbeiding av regionale data og videreutdanning. Gjennom den nye institusjonen Nordregio har vi fått et redskap til å videreføre denne felles satsingen på et høyt internasjonalt nivå. Ministerrådet har tatt initiativ til et forskningsprogram om fremtidige utfordringer og institusjonelle forutsetninger for regional utviklingspolitikk. Det vil videre bli startet et utredningsprosjekt omkring utfordringer og muligheter knyttet til IT og regional utvikling.

Ministerrådet vil fortsatt prioritere samarbeid mellom regioner. Det har vært en positiv utvikling med en betydelig økt satsing på grenseregionalt samarbeid gjennom EUs Interreg-program. De nordiske grenseregionene har vært gjennom en etablerings- og oppbyggingsfase og har betydelig erfaring og resultater som grunnlag for videre handling. Ministerrådet vil stille større krav til grenseregionene mht. vektlegging av konkrete resultater ved tildeling av midler i programperioden. Det vil bli en sterkere samordning mellom nordiske midler og EU-midler i de regioner som helt eller delvis omfattes av Interreg. De forskjellene som i dag er i geografi mellom de nordiske grenseregionene og Interreg vil bli vurdert. Nordisk Atlantsamarbeid (NORA) som dekker områder som ikke omfattes av Interreg vil fortsatt bli prioritert. Ministerrådet vil legge opp til at en andel av bevilgningene til grenseregionene brukes til særlige satsingsområder. Nedbygging av administrative og andre barrierer vil være et slikt satsingsområde i kommende periode.

5.10 Fiskeri

Den overordnede målsetting for det nordiske fiskerisamarbeidet er å virke for en bærekraftig utvikling i de nordiske landenes fiskerisektorer, og for et godt havmiljø som en basis for dette. Herved sikres konsumentenes mulighet for å velge sunn og sikker sjømat av god kvalitet. Denne målsettingen innebærer at beskyttelsen av de nordiske landenes marine økosystemer, samt en bærekraftig utnyttelse av havets levende ressurser, utgjør et grunnleggende element i det nordiske fiskerisamarbeidet.

Det er særlig viktig gjennom det nordiske fiskerisamarbeidet å iverksette aktiviteter som har relevans for de mest fiskeriavhengige områder. Fiskerisamarbeidet skal bygge på de enkelte landenes fiskeripolitikk, og bidra til å finne fram til felles løsninger på områder hvor samarbeidet gir bedre resultater enn nasjonale.

De nordiske landenes fiskeriministre (MR-Fisk) har det overordnede ansvar for det nordiske fiskerisamarbeidet. Nordisk embetsmannskomité for fiskerispørsmål (NEF) og Ministerrådets sekretariat forbereder og initierer virksomheten. Samarbeidet er styrt av 4-årige samarbeidsprogrammer. Den någjeldende strategien for det nordiske fiskerisamarbeidet 2001-2004 omfatter alle aspekter av matvarer med opprinnelse i fiskeri og akvakultur. Strategien avløser «Samarbeidsprogram for det nordiske fiskerisamarbeidet 1997-2000», og bygger videre på denne og tresøylestrukturen i det nordiske samarbeidet.

Strategien tar videre utgangspunkt i internasjonale prosesser av betydning for fiskeri og havbruk og i Statsministrenes deklarasjon om «Et bærekraftig Norden». Programmet må være i overensstemmelse med de overordnede krav til nordisk samarbeid, og skal bidra til å fremme landenes fiskeripolitiske målsettinger.

Nordisk Arbeidsgruppe for Fiskeriforskning (NAF) har en rådgivende rolle for NEF i forsknings- og utviklingsrelaterte emner, og skal initiere nye innsatsområder innen forskning og utvikling. NAF skal også foreta vitenskapelig vurdering av prosjektsøknader. Nordisk Kontaktorgan for Fiskerispørsmål (NKO) er et selvstendig forum innen nordisk fiskerisamarbeid som består av representanter fra de nordiske landenes fiskeriorganisasjoner og fiskeriforvaltninger. Nordisk Miljø- og Fiskeristrategi (MIFI) er en satsing mellom Ministerrådets miljø- og fiskerisektor, med 28 innsatsområder. Det overordnede formålet med strategien er å øke integreringen av miljøhensyn i fiskerisektoren i Norden, samt å sikre et godt havmiljø som basis for det biologiske mangfold og dermed et bærekraftig fiskeri-, fangst- og akvakulturerverv.

Fiskerisamarbeidets budsjett for 2001 er på 7,347 mill. DKK. For 2000 ble det bevilget 7,189 mill. DKK. Budsjettforslaget for 2002 er på 7,122 mill. DKK.

Under Danmarks formannskapsperiode i 2000, ble matvaretrygghet og miljø og bærekraftig utvikling prioritert i fiskerisamarbeidet. De to temaene betraktes som tverrsektorielle, og følges opp i de ulike sektorers ministermøter og embetsmannskomitéer. Det finske formannskapet i 2001 legger særlig vekt på spørsmål som berører forholdet mellom den nordiske fiskeripolitikken og fiskeripolitikken innen EU. Finland har også valgt å fokusere på bærekraftig utnyttelse av marine ressurser og miljømerking av fisk og fiskeprodukter.

I formannskapsperioden i 2002 ønsker Norge å orientere seg i større grad mot det tverrsektorielle samarbeidet på fødevareområdet. De prioriterte områdene vil her være mattrygghet og vannmiljø og bærekraftig utnyttelse av ressursene. Oppfølgingen av strategien for et bærekraftig Norden vil også stå sentralt. På det sektorspesifikke området vil Norge følge opp arbeidet med miljømerking av fisk og fiskeprodukter, og det videre arbeidet med informasjonsutveksling mellom de nordiske landene på hvordan miljømerkingsprosessen utvikler seg nasjonalt. Fokus vil også rettes mot akvakultur og mot utvikling av selektive fangstredskaper. Videre vil bedre utnyttelse av marine ressurser prioriteres under norsk formannskap. Større totalutnyttelse av det marine råstoffet er en viktig fiskeripolitisk sak. Det vil derfor være av betydning at det tas et felles nordisk initiativ for å fremme totalutnyttelse av fisken. Norge vil også prioritere bærekraftig utnyttelse av alle våre marine ressurser med henblikk på økosystemforvaltningsprinsippet.

5.11 Jord- og skogbruk

På jord- og skogbruksområdet har 2000 vært preget av viktig strategiarbeid. I arbeidet med strategien for et bærekraftig Norden var jord- og skogbrukssektoren representert med en fra Norge. Videre er det utarbeidet et nytt handlingsprogram for jord- og skogbrukssektoren for perioden 2001-2004 og strategier for sektorens institusjoner og permanente samarbeidsorganer. Det har vært lagt stor vekt på å samordne de ulike strategiene for å sikre at sektoren arbeider etter en helhetlig strategi. Strategien for et bærekraftig Norden og sektorhandlingsprogrammet er behandlet av Nordisk Råd, og er nå styrende for sektorens arbeid. Utfordringene for det norske formannskap i 2002 blir å bidra til gjennomføringen av ambisjonene i de to strategidokumentene.

Handlingsprogrammet for det nordiske jord- og skogbrukssamarbeid i perioden 2001-2004 har følgende satsingsområder:

• Bæredyktig jordbruk

• Bæredyktig skogbruk

• Matvaretrygghet

• Genetiske ressurser

• Landsbygdutvikling

Oppfølgingen av bærekraftsstrategien og handlingsprogrammet for jord- og skogbrukssektoren forutsetter et tettere samarbeid over sektorgrensene. Norge, som vertskap for sommermøtet i 2000, fulgte dette opp ved å arrangere et fellesmøte mellom jord- og skogbruks, fiskeri- og næringsmiddelsektoren på Svalbard. Som ledd i en pågående vurdering av en eventuell omorganisering av ministerrådsstrukturen for de tre sektorene, ble det besluttet å arrangere et felles ministerrådsmøte for de tre sektorene også på Island sommeren 2001. Videre har Norge tatt ansvaret for å få gjennomført et nordisk seminar innen utgangen av 2001 der en får vitalisert resultatene fra den nedlagte Kulturmiljøgruppens prosjekt om jordbrukslandskapets kulturverdier. Dette seminaret, som er et samarbeid mellom Embetsmannskomitéen for miljø (EK-M) og Nordisk Embetsmannskomité for jord- og skogbruk (NEJS), er et godt eksempel på tverrsektoriell tenkning og samarbeid på tvers av fagområder.(En mer detaljert omtale av det tverrsektorielle samarbeidet finnes under overskriftene Matvaretrygghet og landbruk - miljøsamarbeidet)

På bakgrunn av de gode erfaringene med felles ministermøter og den økte politiske betydning matvaretrygghet har fått og behovet for å se hele matvarekjeden i sammenheng besluttet de nordiske ministre for jord- og skogbruk, fiskeri og næringsmidler på Island å legge ned Ministerrådet for jord- og skogbruk og Ministerrådet for fisk og å opprette et Ministerråd for mat. Embetsmannskomitéene - NEJS, EK-Fisk og EK-Livs fortsetter som før med egne budsjetter og rapporterer til det nye ministerrådet.

2000 har vært et aktivt år for de nordiske landbruksministre. Det har vært avholdt to ministermøter. Det ene var det store sommermøtet på Svalbard. Det andre var det felles nordisk-baltisk ministermøte i København i desember 2000. Etter et tidligere mislykket forsøk lykkes det i 2000 å arrangere et felles nordisk-baltisk ministermøte der blant annet alle de baltiske landbruksministre deltok. Møtet ga en god forankring for det videre nordisk-baltiske samarbeidet på landbruksområdet. I tillegg ble det avholdt en ministerkonferanse om mat i juni 2000. I 2001 tar man sikte på å avholde to ministermøter med aktuelle politiske temaer.

Man har lagt stor vekt på å vitalisere ministermøtene ved å prioritere saker med høy politisk relevans. Dette har skjedd med bakgrunn i evalueringen av handlingsprogrammet for perioden 1996-2000, som konkluderte med at de politiske diskusjonene i ministerrådet burde styrkes. På Svalbard diskuterte ministerrådet bærekraftsstrategien, oppfølgingen av ministermøtet om mat i København og oppfølgingen av strategiarbeidet i sektoren. På Island i 2001 var hovedtemaene merking og sporbarhet av matvarer og skogsprodukter i internasjonal handel og hav- og vannmiljø og bærekraftig ressursutnyttelse. Erfaringene fra de to årene er at en i stor grad har lykkes med å vitalisere den politiske diskusjonen mellom ministrene.

Sektorens budsjett for 2001 er på 23,1 MDKK. Av dette går 17,6 MDKK eller 76% til sektorens nordiske institusjon og permanente samarbeidsorganer, som er henholdsvis Nordisk genbank (NGB), SamNordisk Skogforskning (SNS), Nordisk genbank for husdyr (NGH) og Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ). De resterende midlene går til prosjektvirksomhet i sektoren.

Matvaretrygghet

Det nordiske samarbeidet om matvaretrygghet ble vesentlig styrket i 2000, spesielt på den politiske siden. For det første gjennom det felles nordiske ministermøtet om mat i København i juni. Dernest gjennom det felles ministermøtet på Svalbard der landbruks-, fiskeri- og næringsmiddelsektoren deltok. Videre ved at matvaretrygghet fikk en fremtredende plass i den nordiske bærekraftsstrategien.

Det nordiske samarbeidet om matvaretrygghet bygger på verdikjede-prinsippet fra jord/fjord til bord. Det vil si et helhetsperspektiv som forutsetter et samarbeid over tradisjonelle sektorgrenser.

Ministermøtet om mat vedtok en slutterklæring som anga retningslinjene for det videre nordiske samarbeidet om matvaretrygghet. De nordiske ministrene erkjente imidlertid at regelverk vedrørende matvaretrygghet i stigende grad blir utformet av regionale organer som EU/EØS og i globale organer som WTO og Codex Alimentarius, og at et forsterket nordisk samarbeid er nødvendig for å påvirke internasjonale forhandlinger.

De nordiske ministre slo fast at det er en økende bekymring for at sykdomsfremkallende bakterier som spres i matvarekjeden, i stigende grad utvikler resistens mot antibiotika, noe som kan få alvorlige følger. Utviklingen henger sammen med overdreven bruk av antibiotika både til mennesker og dyr. De nordiske land vil derfor samarbeide om å minske behovet for antibiotika i behandlingen av dyr og til å fjerne antibiotika som vekstfremmer i dyrefôret.

Arbeidet med å kontrollere og bekjempe sykdom overført fra dyr til mennesker (zoonoser), skal fortsette gjennom et styrket nordisk samarbeid og ved nordisk påvirkning internasjonalt. Et viktig element er å arbeide for at harmoniseringen i EU skjer på en slik måte at de nordiske land ikke opplever fall i sitt beskyttelsesnivå.

Rent hav og vann, ren jord og luft er en forutsetning for å bevare og utvikle et bærekraftig produksjons- og fangstpotensiale. Problemene skal i størst mulig utstrekning bekjempes ved kilden. Det betyr at vanskelig nedbrytende stoffer som dioksiner, tungmetaller m.v. skal holdes borte fra matvarene ved å minske eller fjerne deres tilstedeværelse i miljøet. Et tverrsektorielt samarbeid vil styrke slike bestrebelser - ikke bare i Norden, men også globalt. Det legges videre vekt på at risikoen ved bruken av pesticider bør reduseres mest mulig.

Tilsetningsstoffer kan bare brukes, når det er helsemessig risikofritt, ikke medfører en villedning av forbrukerne og der tilsetningsstoffene fyller et teknologisk behov.

For genmodifisert mat kreves det en streng helsemessig og miljømessig risikovurdering. Kriterier for risikovurdering må gjennomgås i takt med at det oppstår ny viten, og beslutning om markedsføringstillatelse skal bygge på forsiktighetsprinsippet. De nordiske land vil arbeide for å sikre en tilfredsstillende merking av genmodifiserte produkter, som vil sette forbrukerne i stand til å forta sine valg av produkter på et fullt informert grunnlag.

Ministrene understreker at forbrukerne må sikres innflytelse på utformingen av matvarepolitikken gjennom hele matvarekjeden. Dette skal sikres gjennom full åpenhet og god dialog, hvor informasjon, kommunikasjon med forbrukerne og tilrettelegging for deltagelse i fora der beslutninger tas, er viktige elementer.

Ministrene støtter også forslagene i den nordiske strategien for bærekraftig utvikling på matvareområdet, og er enige om å samarbeide om gjennomføring av forslagene og å prioritere ressurser til området.

Et forsterket nordisk samarbeid om matvaretrygghet har som forutsetning at man har best mulig organisering av samarbeidet. Ministrene har derfor oppfordret Ministerrådets sekretariat om å utrede mulighetene for å etablere hensiktsmessige organisatoriske rammer for et effektivt og dynamisk nordisk samarbeid på matvareområdet.

På sommermøtet på Island i juni 2001 besluttet ministrene at det skulle utarbeides en handlingsplan for økt matvaretrygghet i Norden der en spesielt skulle legge vekt på følgende forhold

• Mattrygghet og internasjonal handel. Utarbeide en nordisk plattform for matvaretrygghet overfor EU/EØS, WTO, FAO, WHO og Codex Alimentarius

• Utarbeide et nordisk forbrukerpolitisk handlingsprogram

• Å utarbeide en nordisk handlingsplan for forskning og utvikling innen mattrygghet, for å stimulere til bedre kunnskapsgrunnlag som basis for håndtering av risiko i forhold til mat og helse.

• Vurdere sykdomsmessige og etiske sider ved transport av levende dyr og animalske produkter med særlig vekt på spredning av zoonoser.

• Merking og sporbarhet av næringsmidler. Oppfølging av konklusjonene fra ministermøtet på Island i juni 2001.

• Å arbeide for felles nordiske holdninger til utvikling på matområdet med tanke på spesialkomponerte matvarer («Functional Foods»).

Siktemålet er å ha en bred prosess som involverer de frivillige organisasjoner i utarbeiding av planen bl.a. slik at utkast til plan drøftes med de frivillige organisasjoner før den legges fram for ministrene i 2002.

Landbruk - Miljøsamarbeidet

Det siste tiåret har det vært et nært samarbeid mellom landbruks- og miljøsektoren om bærekraftig jord- og skogbruk. Samarbeidet er formalisert gjennom felles embetsmannsmøter og en felles styringsgruppe mellom de to sektorene med et eget budsjett finansiert av de to sektorene.

Det er utarbeidet en ny strategi for landbruksmiljøsamarbeidet for perioden 2001- 2004. Strategien tar sikte på å følge opp anbefalingene i den nordiske bærekraftsstrategien, handlingsprogrammet for jord- og skogbrukssektoren og det nordiske miljøhandlingsprogrammet. Strategien har følgende prioriterte innsatsområder:

1. Forbedret ressursutnyttelse

2. Biologisk mangfold

3. Jorderosjon

4. Reindrift

5. Alternative produksjonsmetoder

6. Kulturmiljø og kulturlandskap

7. Internasjonalt samarbeid

Som ledd i arbeidet med å utvikle et bærekraftig jordbruk, tar man nå sikte på å arbeide fram felles nordiske handlingsplaner for redusert bruk av sprøytemidler og avrenning av næringsstoffer fra jordbruk.

Genetiske ressurser

Det viktigste området innen det nordiske jord- og skogbrukssamarbeidet er arbeidet med bevaring og bruk av genetiske ressurser. Om lag halvparten av sektorens midler går til dette arbeidet. I 2000 ble det vedtatt en ny strategiplan for perioden 2001-2004. Den nye strategien gir retningslinjer for samarbeidets form, innhold, økonomiske rammer, organisatorisk struktur for det nordiske og nasjonale samarbeidet og samarbeidet i internasjonale fora.

Den nye strategien innebærer et styrket samarbeid mellom de ulike samarbeidsorganene for henholdsvis plante-, husdyr-, og skogsgenetiske ressurser og en bedre koordinering og samordning av de nordiske og nasjonale ressurser på området. Den nye strategien vektlegger kompetanseoppbygging og kompetansespredning gjennom bl.a. en opprettelsen av en tverrgående informasjonstjeneste. Den skal sikre kommunikasjonen mellom politikk, administrasjon, forskning, næringslivet og allmennheten innen området. For å sikre samordningen og koordineringen mellom det nordiske arbeidet og det nasjonale arbeidet er det opprettet et Nordisk Genressursråd. Nordisk Genressursråd er operativ fra 2001, og består av representanter fra landbrukssiden og miljøsiden. Organet skal være et strategisk organ for det genetiske arbeidet i Norden og skal også fungere som et rådgivende organ for Ministerrådet.

Det sterke nordiske samarbeidet om genetiske ressurser har medført at Norden har fungert som en modell for regionalt samarbeid innen området andre steder, og strategien vektlegger høyt engasjement i internasjonale spørsmål og i internasjonale organisasjoner.

Under det finske formannskap er det holdt et større nordisk seminar om genetiske ressurser. I tilknytting til seminaret holdt Nordisk Genressursråd sitt første møte og Nordisk genbank for husdyr holdt et seminar om husdyrgenetiske ressurser. Arrangementet var et viktig bidrag til å utvikle det nordiske samarbeidet på dette området.

De nordiske land samarbeider om bevaring og bruk av genetiske ressurser gjennom egne nordiske genbanker. Et slikt samarbeid på tvers av landene er i global sammenheng helt spesielt.

Nordisk genbank (NGB) er et regionalt sentrum for de vekstgenetiske ressurser med hovedoppgave å bevare og dokumentere genetisk variasjon blant nordiske jordbruks- og hagevekster. Det er utarbeidet en ny strategi for NGB for perioden 2001-2004. Den nye strategien understreker NGBs rolle som et ledende regionalt kompetansesenter for de vekstgenetiske ressurser. Man tar sikte på å utvide mandatartene til også å omfatte krydder-, medisinal-, pryd- og landskapsvekster og å styrke NGBs rolle i bærekraftig bruk av de vekstgenetiske ressurser. Man vil videre styrke NGBs rolle i undervisningen ved universitetene og styrke det regionale og internasjonale arbeidet.

NGBs arbeidsgrupper og organisasjonsmodell er evaluert og en ny organisasjonsmodell med en revitaliseringplan for arbeidsgruppene er under utarbeidelse. Våren 2001 flyttet NGB til nye og mere tidsmessige lokaler i Alnarp i Sverige. Dette vil bidra til at NGB kan løse sine oppgaver på en enda bedre måte.

I 2000 har arbeidet fortsatt med innsamling og dokumentasjon av de vekstgenetiske ressurser i Norden. Samarbeidet med EU har blitt styrket gjennom året med igangsetting av flere nye EU- prosjekter og samarbeidet med de baltiske land har fortsatt utviklet seg i en positiv retning. I stigende grad blir også NGBs personale sett på som en ressurs i utdanningssammenheng nasjonalt og nordisk ved at de får undervisnings- og ekspertoppdrag.

Nordisk genbank for husdyr (NGH) med hovedsete på Ås i Norge har ansvaret for arbeidet med de husdyrgenetiske ressursene. For NGH er det også utarbeidet en ny strategi for perioden 2001-2004. Strategien representerer en forsterket innsats i arbeidet med de husdyrgenetiske ressursene i Norden. Dette er fulgt opp med en tredobling av det nordiske budsjettet for NGH i 2001. NGHs rolle er å være et kompetansesenter og en pådriver for bevaring og bærekraftig utnytting av genressursene. Ansvaret for det praktiske arbeidet ligger imidlertid hos de nasjonale genressursutvalgene og avlsorganisasjonene. NGH skal arbeide gjennom kunnskapsformidling og informasjon, nettverksarbeid, forskning og teknologiutvikling samt at NGH skal bruke moderne kommunikasjonsteknologi i sitt arbeid.

Nordisk skogbruks- frø- og planteråd (NSFP) har tatt seg av de praktiske spørsmål vedrørende de skoggenetiske ressurser, mens SNS har tatt seg av forskningsmessige spørsmål. Den nye strategien understreker betydningen av at arbeidet med de skoggenetiske spørsmål samles slik at en kan oppnå større nordisk nytte. I løpet av strategiperioden skal det utvikles et rasjonelt og effektivt nettverk mellom NSFP og SNS for de skoggenetiske ressurser, samt at arbeidet med de skoggenetiske ressurser skal kobles sterkere til arbeidet med de plante- og husdyrgenetiske ressursene. I regi av NSFP arbeides det nå med disse spørsmål, og NSFP har fått tilført ekstra midler for å videreutvikle dette nettverket.

Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ)

Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ) fremmer og støtter forskning som skal bidra til bærekraftig jordbruk i Norden. NKJ fungerer også som rådgiver for Ministerrådet i forskningspolitiske saker innen jordbruksforskningen.

Det er vedtatt en ny strategiplan for perioden 2001-2004. Strategien vektlegger forskning for bærekraftig jordbruksproduksjon, matvaretrygghet og distriktsutvikling. Den nye strategiplanen har følgende prioriterte satsingsområder:

• Matvaretrygghet - fra primærproduksjon til konsument

• Økologisk produksjon

• Dyrehelse, -velferd og -etikk

• Bygdeutvikling

• Forskning i de cirkumpolare områder

Videre tar man sikte på i strategiperioden å utrede forskning om Genteknikk, Genetiske ressurser og biologisk mangfold.

Det nordiske budsjettet var i 2000 på 1 MDKK, som utløste totalt omlag 20 MDKK i nasjonal medfinansiering for til sammen 14 nordiske forskningsprosjekter.

Norge overtok ledelsen av NKJ fra 1.4.2001.

SamNordisk Skogforskning (SNS)

Forskningssamarbeidet innen skogsektoren i Norden er organisert i SamNordisk Skogforskning (SNS). Målsettingen til SNS er å arbeide for økt samarbeid og synenergieffekt innen den nordiske skogforskningen ved å fremme forskning om skogens mangesidige funksjoner og om bærekraftig skogbruk. SNS er også rådgiver for Ministerrådet i skogpolitiske forskningsspørsmål. SNS arbeider hovedsakelig gjennom å fremme forskning og nettverksbygging både innen Norden, EU og i Nærområdene. Fra 1.1.01 endret SNS status fra å være en nordisk institusjon til å bli et permanent samarbeidsorgan.

For perioden 2001-2003 er det utarbeidet en ny strategi for SNS. Den nye strategien innebærer at SNS skal virke mer som en strategisk initierende kraft innen nordisk skogforskning og at den rådgivende rolle overfor NMR styrkes. Planen konsentrerer forskningen til følgende områder som vurderes å være strategisk viktig for Norden.

• Genetiske ressurser og biodiversitet

• Natur- og miljøvennlige skjøtselsformer

• Skogsektorens betydning i klimasammenheng

• Skogens sosiale funksjoner, for eksempel som rekreasjonskilde

• Økt verdiskapning av miljøvennlige skogsprodukter

• Utnytting av skogressursene til bioenergiproduksjon

• Økonomiske forhold vedrørende familieskogbruket

I 2000 har SNS støttet 9 forskningsprosjekter og et ettårig forprosjekt med en samlet nasjonal medfinansiering på 69%. Det er også satt ned to arbeidsgrupper som skal se på mulighetene for økt nordisk samarbeid på skoglig forskerutdanning og økt forskningssamarbeid med Nærområdene.

SNS og NKJ arrangerte i april 2001 et seminar i Oslo om forskningsprogrammet Miljø - problem og muligheter for nordisk jord- og skogbruk. Programmet hadde en totalramme på ca. 29 MDKK og pågikk på slutten av 1990 tallet. Formålet med seminaret var å informere om programmets resultater samt å bedre dialogen mellom politikere, forvaltning og forskningsmiljøene. Seminaret var et viktig bidrag til en bedret kobling mellom forskningsmiljøene og de utøvende myndighetene.

På Island i 2001 besluttet man å foreta en gjennomgang av det nordiske samarbeidet på utdannings-, forsknings- og utviklingssiden på jord- og skogbruksområdet med sikte på å samordne den nordiske forsknings- og utdanningsinnsatsen slik at Norden kan ha spisskompetanse og ligge i internasjonal front. Dette arbeidet skal gjøres i et nært samarbeid med NKJ, SNS, NJF og NOVA. Arbeidet skal gjøres av en prosjektgruppe bestående av representanter fra de nevnte organisasjoner og myndighetene. Det forutsettes en bred prosess gjennom seminarer og konferanser med sikte på at de nordiske ministrene drøfter saken i 2002.

Nordisk kontaktgruppe for internasjonal skogpolitikk.

Ministerrådet har på ulike plan vært aktiv for å følge opp det internasjonale arbeidet på skogpolitikkområdet. Ved opprettelse av det mellomstatlige skogpanelet (IPF) var det enighet mellom de nordiske skogansvarlige ministre om at det var hensiktsmessig med et samarbeid mellom de nordiske landene i arbeidet under Skogpanelet. NEJS etablerte derfor i 1995 en Nordisk kontaktgruppe for oppfølging av FNs skogpanel som fikk i oppdrag å samarbeide om forberedelsene til sesjonene i Skogpanelet og forberede Ministerrådets behandling av disse spørsmålene. Arbeidet i kontaktgruppen for internasjonal skogpolitikk er videreført også etter at FN opprettet United Nations Forum on Forest. Den nordiske kontaktgruppen for internasjonal skogpolitikk har fått fram felles synspunkter som har hatt betydning for landene i de internasjonale prosessene.

Nordisk organ for reinforskning (NOR)

Nordisk organ for reinforskning (NOR) er et samarbeidsorgan for rein- og reindriftsforskningen i Norden. Det finansieres over de nasjonale budsjetter i Norge, Sverige, Finland og Grønland. Sekretariatet ligger i Tromsø. Hovedoppgaven til NOR er å utgi tidsskriftet Rangifer og å arrangere konferanser/seminarer der næring, forvaltning og forskningsmiljøene møtes til kompetanseutvikling og informasjonsutveksling. I 2000 ble NORs virksomhet evaluert av professor Ilka Alitalo, Finland, som ga en god og positiv tilbakemelding på NORs virksomhet. Med utgangspunkt i den positive evalueringen vedtok årsmøtet til NOR å heve budsjettet for NOR i 2001, som innebar en heving av de nasjonale bidragene til NOR. I løpet av 2000 er også NORs kobling til Ministerrådet styrket.

Nærområdene

Jord- og skogbruksnæringen betyr mye for utviklingen i Nærområdene. De naturgitte forholdene i Norden og i Nærområdene er mye de samme slik at det ligger godt til rette for et samarbeid mellom de to regionene innen landbruksområdet. I det siste tiåret har det også utviklet seg et godt samarbeid mellom Norden og Nærområdene på landbruksområdet.

Det politiske samarbeidet fikk et gjennombrudd i 2000 ved at det ble holdt et felles ministermøte mellom de nordiske og baltiske landbruksministre. Møtet var en gjensidig informasjonsutveksling om aktuelle landbrukspolitiske utfordringer og en drøfting av hvordan en kan styrke samarbeidet mellom Norden og Nærområdene på landbruksområdet. Møtet trakk også opp retningslinjer for det videre samarbeidet der det ble bestemt å institusjonalisere samarbeidet på ministernivå, etablere en konsultasjonskomité på jord- og skogbruksektoren med representanter fra de nordiske land, de selvstyrte områder og fra Nærområdene og der en også trakk opp aktuelle samarbeidsområder innenfor et bærekraftig jord- og skogbruk.

Om lag 30% av sektorens prosjektmidler går til samarbeidsprosjekter i Nærområdene. Videre legger sektorens institusjoner og permanente samarbeidsorganer stor vekt på å utvikle samarbeidet med Nærområdene.

5.12 Økonomi- og finanspolitikk.

Den økonomiske situasjonen i de nordiske landene

Den økonomiske veksten i Norden sett under ett økte fra 3,0% i 1999 til 3,6% i 2000. Den sterke utviklingen må særlig ses i sammenheng med en BNP-vekst i Finland på hele 5,7%. Også i Danmark tok veksten seg opp, mens det var en viss avmatning i Sverige og Island. Veksten ble delvis drevet av sterk innenlandsk etterspørsel, samtidig som den sterke veksten internasjonalt bidro til å øke aktiviteten i de nordiske landene. Målt ved det såkalte produksjonsgapet (i hht. til OECDs definisjoner) opererte alle de nordiske landene på eller over kapasitetsgrensen i 2000. Arbeidsledigheten i området under ett fortsatte å falle selv om den steg svakt i Norge. Fallet var mest markert i Sverige, der ledigheten avtok med nesten 1 prosentpoeng. De høyere oljeprisene, men også den høye kapasitetsutnyttelsen bidro til at prisveksten tok seg betydelig opp fra 1999 til 2000, etter flere år med til dels svært lav inflasjon. Prisveksten i 2000 varierte fra 1,3% i Sverige til 5% i Island.

Avmatningen i internasjonal økonomi og kapasitetsbegrensninger vil redusere den økonomiske veksten i Norden, til tross for skattelettelser i Finland og Sverige. Selv om veksten fortsatt er relativt høy, ligger det derfor an til en markert avmatning i Norden i tiden fremover. Også i inneværende år ventes aktivitetsutviklingen å bli sterkest i Finland og Sverige, med 2³/₄%, mens det ventes en mer moderat vekst i de øvrige landene. For Norden sett under ett ventes en BNP-vekst på hhv. 2¹/₄% i år og 2¹/₂% i 2002, jf. tabell 5.1. Arbeidsledigheten antas likevel å avta ytterligere i år som en følge av nedgang i Sverige og Finland. I Island ventes ledigheten å øke fra et svært lavt nivå, mens den i Danmark og Norge antakelig vil holde seg om lag uendret. Prisveksten anslås å avta til 2¹/₄% i inneværende år og 2% neste år som gjennomsnitt for Norden, etter hvert som blant annet virkningene av økte energipriser avtar.

Et overordnet mål for den økonomiske politikken i de nordiske landene er å sikre en stabil økonomisk utvikling. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er prioriterte mål, og for å nå disse målene kreves det lav pris- og kostnadsvekst. Det er videre nødvendig å bedre arbeidsmarkedets virkemåte for å unngå strukturelle problemer. Det legges blant annet betydelig vekt på å bedre arbeidsstyrkens kvalifikasjoner gjennom satsing på utdanning.

Etter en sterk bedring av de offentlige finansene, i Sverige og Finland, har alle de nordiske landene hatt overskudd i sine offentlige budsjetter de siste årene. Det anslås fortsatt budsjettoverskudd i årene fremover til tross for lavere økonomisk vekst og mer ekspansiv finanspolitikk i flere av landene. Budsjettoverskuddene bidrar til at den offentlige gjelden avtar markert på mellomlang sikt. På lengre sikt står finanspolitikken overfor betydelige utfordringer, blant annet som følge av framtidige pensjonsforpliktelser.

Etter at retningslinjene for pengepolitikken i Island og Norge ble lagt om i mars 2001, har alle de nordiske landene, bortsett fra Danmark, et operativt inflasjonsmål for pengepolitikken. Som deltaker i Den økonomiske og monetære union (ØMU) er den finske pengepolitikken underlagt Den europeiske sentralbanken, der målet er å holde inflasjonen i området 0-2%. I de andre landene utøves pengepolitikken av de respektive sentralbanker. Inflasjonsmålene er 2% i Sverige og 2,5% i Norge og Island, med svingningsmarginer i forhold til dette. Danmark følger en fastkurspolitikk mot euroen. Innrettingen av pengepolitikken i alle de nordiske landene påvirkes av situasjonen i resten av Europa, både fordi prisimpulser overføres gjennom handelen, men også fordi aktivitetsnivået påvirkes direkte av den økonomiske utviklingen i Europa.

Miljø og økonomi

Den nordiske miljø- og økonomigruppen, med deltagelse fra de respektive miljøvern- og finans-/økonomidepartementene bidrar til en løpende informasjonsutveksling landene imellom. Gruppen har i 2000 lagt fram to rapporter for MR-Finans, nemlig «Vurdering af de grønne afgifters effekter i de nordiske lande» og «Biologisk mangfold i skog i de nordiske land».

Rapporten om vurderingen av de grønne avgiftene i Norden er en litteraturstudie av CO₂-avgifter og avgifter på plantevernmiddel. De fleste studiene som refereres, er såkalte ex ante-studier, som er gjenomført før avgiftene er innført, og som baserer seg på forenklede økonomiske modeller. Det vises imidlertid også til noen ex post-studier, som bygger på historiske data for husholdningers og bedrifters tilpasning til grønne avgifter. Ex post-studiene peker på at CO₂-avgifter i Danmark, Sverige og Norge har bidratt til utslippsreduksjoner i de sektorene som omfattes av avgiftene. Det har ikke vært tilsvarende vurderinger av den finske CO₂-avgiften. Rapporten viser videre til at de nordiske avgiftene for plantevernmidler endret seg vesentlig i midten av 1990-årene, og at det derfor er for tidlig å vurdere virkningen av avgiftene.

Målet med den nordiske rapporten om biologisk mangfold i skog har vært å kartlegge viktige egenskaper ved det biologiske mangfoldet i skog i Norden og hvordan det kan måles og vurderes i forvaltningsmessig sammenheng. Videre drøfter rapporten ulike virkemidler for å bevare det biologiske mangfoldet og problemer knyttet til manglende kunnskaper og usikkerhet når det gjelder å oppnå dette på en kostnadseffektiv måte. Rapporten peker på kilder til belastning av det biologiske mangfoldet i skog, herunder virkninger av skogsdrift. Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i skog er mangelfull. Kunnskapen om effekter av skogsdrift på økologiske prosesser er i hovedsak kvalitativ. Utredningen viser til at det er mange likhetstrekk mellom skogpolitikken i de nordiske landene, særlig i Finland, Norge og Sverige.

Rapporten peker på at selv om kunnskapen om en rekke forhold ved skogøkosystemenes struktur og funksjon er mangelfulle, er den likevel tilstrekkelig til å underbygge robuste råd om krav til en bærekraftig forvaltning av skog. Kravene innebærer blant annet å ta vare på skog med lang kontinuitet, unngå hogst i spesielle biotoper, bevare gamle og store trær og øke mengden av dødt trevirke. Det pekes videre på et behov for å bruke flere virkemidler. Fredning, lovgivning og andre generelle virkemidler kan sikre et visst basisnivå, mens mer spesielle områder mest effektivt kan sikres gjennom mer målrettede tiltak, for eksempel forvaltningskontrakter og auksjoner.

Rapport om utvidet nordisk-baltisk børssamarbeid

På bakgrunn av den økende integrasjon av verdipapirmarkedene besluttet MR-Finans 25. juni 1998 å sette igang en nordisk utredning om forutsetningene for økt samarbeid mellom de nordiske børsene, eventuelt mellom de nordiske og baltiske børsene. En nordisk styringsgruppe samt fire undergrupper er etablert for å utføre arbeidet. Arbeidsgruppens rapport forelå til møtet i MR-Finans i juni 1999. Rapporten konkluderer med at lovgivningen på det finansielle området både skal sikre en høy standard og reflektere de behov som markedet måtte ha. Det nordiske markedet er en del av det globale markedet og skal fremstå som lett tilgjengelig og effektivt for omverdenen. Rapporten peker derfor på at det er viktig at det nordiske markedet er attraktivt og konkurransedyktig og lever opp til internasjonale standarder. Rapporten har vært sendt til høring til aktuelle markedsaktører i Norge og de øvrige nordiske landene. MR-Finans besluttet bl.a. å samarbeide når nasjonale bestemmelser skal tilpasses relevante EU-direktiv, samt bistå de baltiske landene i arbeidet med å innføre EU-direktiv på området. Under møtet i MR-Finans i juni 2000 ble det bl.a. vedtatt å gi styringsgruppen i oppdrag å foreta ytterligere utredninger på nærmere angitte områder, samt vurdere hvordan innspill fra bl.a. markedsaktørene skal følges opp.

Det er foretatt en kartlegging av forholdene i de baltiske land når det gjelder sivil- og konkursretten relatert til aksjemarkedet. Videre arbeider gruppen (og undergrupper) med spørsmål vedrørende registrering av avvikling i forbindelse med innføringen av direktivet om overtakelsestilbud, samt hvordan en skal holde markedsaktørene informert om de emneområder det arbeides med. Gruppen legger også opp til nordisk samarbeid om spørsmål vedrørende prospekt, markedsmanipulasjon, sikkerhetsstillelse i finansielle instrumenter og investeringsdirektivet. Det er også lagt vekt på å holde seminarer hvor bl.a. de baltiske land deltar.

Utredning om de nordiske lands pensjonssystemer

De nordiske finans- og økonomiministre vedtok på møtet i Stockholm i Oslo i 1998 å gjennomføre en studie av fremtidsutsiktene for de nordiske lands pensjonssystemer. I mai 1999 ga Nordisk Ministerråd Tryggvi Thor Herbertson (rektor ved Institute of Economic Studies på Island), professor J. Michael Orzag (London universitet) og Peter R. Orzag (President for Sebago Associates Inc) i oppdrag å gjennomføre studien. Studien «Retirement in the Nordic Countires, Prospects and Proposals for Reform, TemaNord 2000: 548» ble lagt fram våren 2000. Arbeidet med rapporten skjedde i samarbeid med en styringsgruppe for prosjektet, der representanter for de nordiske finans- og økonomidepartementene deltok. Rapporten ble forelagt Nordisk Ministerråd, ved finans- og økonomiministrene, i forbindelse med møtet i juni 2000.

Rapporten anbefaler bl.a. at for å møte utfordringene med en aldrende befolkning bør en øke graden av fondering i pensjonssystemene, samt sette i verk tiltak for å motvirke førtidspensjonering. Utformingene av pensjonssystemene og omfanget av førtidspensjonering varierer betydelig mellom de nordiske land. Antallet førtidspensjonister er særlig stort i Finland og Danmark, og lavt i Island, mens Norge og Sverige er i en mellomstilling.

Den nordiske embetsmannskomitéen for økonomi- og finanspolitikk vedtok 15. mars 2001 på oppdrag av MR-Finans et mandat for en ny arbeidsgruppe for «effektivitet och hållbarhet i den offentliga sektorn i Norden». Prosjektet skal utføres av VATT («Government Institute for Economic Research»), som er et finsk forskningsinstitutt. Prosjektet skal sikte mot en kartlegging av effekter av den demografiske utviklingen for offentlig sektors effektivitet og for holdbarheten for offentlige finanser i Norden, herunder pensjonsutbetalinger. Mandatet inneholder dessuten et særlig punkt om virkninger av skattekonkurranse. Arbeidet skal ferdigstilles våren 2002.

Nordisk arbeidsgruppe for «de nordiske landene og den nye økonomien»

De nordiske finans- og økonomiministrene vedtok under møtet i København 21. juni 2000 å sette i gang et prosjekt om «ny økonomi», herunder de statistiske problemene som er knyttet til beregninger av produktivitetsutviklingen. I denne sammenheng er det nedsatt en arbeidsgruppe med to representanter fra hvert av de nordiske landene. Arbeidsgruppen skal utarbeide en rapport innen utgangen av 2001.

Nordisk arbeidsgruppe for «fremtidig finansiering av de nordiske velferdsstater»

MR-Finans vedtok på møtet i København den 21. juni 2000 å sette i gang en utredning om utfordringene for de nordiske skattesystemene for å sikre fortsatt finansiering av de nordiske velferdsstater sett i sammenheng med den økte globaliseringen. Det skal bl.a. gjennomføres en analyse av hvilke eventuelle tilpasninger og endringer av de nordiske avgifts- og skattesystemer som kan antas å bli nødvendige de nærmeste 15-20 årene. Prosjektet skal i tillegg belyse hvilke produktivitetsforbedringer i den offentlige sektoren som kan bidra til å sikre den fremtidige finansieringen av velferdsstaten, samt hvordan konkurransekraften i den nordiske velferdsmodellen kan opprettholdes. Arbeidsgruppens rapport skal foreligge senest 1. mai 2002.

Informasjonsutveksling om innkrevingsspørsmål

MR-Finans vedtok i møte 21. juni 2000 å utrede behovet for informasjonsutveksling mellom innkrevingsmyndighetene i de nordiske landene. Det er etablert en nordisk arbeidsgruppe med representanter fra økonomi- og finansdepartementene, samt justisdepartementene i de nordiske landene. Arbeidsgruppens rapport skal foreligge innen utgangen av 2001.

Den nordiske investeringsbankens virksomhet i 2000

Den nordiske investeringsbanken (NIB) ble opprettet i 1975 etter avtale mellom regjeringene i de fem nordiske land. Bankens oppgave er å gi lån og stille garantier på bankmessige vilkår til finansiering av investeringsprosjekter av nordisk interesse i og utenfor Norden. Låneaktivitetene omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter mellom virksomheter i to eller flere nordiske land, finansiering av miljø- og infrastrukturinvesteringer, lån til regionalpolitiske kredittinstitusjoner, ordinære investeringslån utenfor Norden, prosjektinvesteringslån til kredittverdige utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa.

Banken hadde et overskudd på 130 millioner euro eller 1 035 millioner kroner for regnskapsåret 2000 mot 106 millioner euro i 1999 (1 euro = 8,1 kroner pr. medio august 2001). Resultatforbedringen har i hovedsak sammenheng med høyere rente på plasseringer i verdipapirer, høyere kurs på amerikanske dollar i forhold til euro og større egenkapital. Rentenettoen, dvs. differansen mellom renteinntekter og rentekostnader, økte til 156 millioner euro i 2000 fra 140 millioner euro i 1999. Det er i 2000 utbetalt motverdien av 39 millioner euro til eierne av overskuddet for regnskapsåret 2000. Forvaltningskapitalen var 13 900 millioner euro pr. 31.12.2000 sammenlignet med 13 337 millioner euro ved utgangen av 1999. Bankens egenkapital var ved siste årsskifte 1 326 millioner euro mot 1 220 millioner euro i 1999.

I 2000 beløp utbetalingene og utstedte garantier i Norden seg til 840 millioner euro, tilsvarende ca. 6,7 milliarder kroner mot 999 millioner euro i 1999. I 2000 ble det ikke innvilget garantier. Utestående nordiske lån og garantier tilsvarte 7.357 millioner euro, eller nærmere 59 milliarder kroner, ved utgangen av 2000. Sveriges andel av utestående lån utgjør 38%, mens Finlands andel er 27%, Danmarks 14%, Norges 13% og Islands 8%.

Bankens utlån utenfor Norden domineres av prosjektinvesteringslån (PIL) for prosjekter av nordisk interesse i kredittverdige utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa. De internasjonale utlånene er fortsatt dominert av aktiviteter i Asia med 43% av utestående PIL-lån (51% i 1999). Andre viktige områder er Sentral- og Øst-Europa (20%), Latin-Amerika (16%), Afrika og Midtøsten (14%) og Baltikum (7%). Avtaler om nye lån beløp seg til 255 millioner euro i 2000 mot 536 millioner euro i 1999. PIL-rammen er på 3 300 millioner euro. Av dette er 2 568 millioner euro eller 78% bevilget eller utbetalt. Dette er en økning på 223 millioner euro i forhold til 1999.

I august 1996 besluttet de nordiske statsministrene å etablere en ny miljølåneordning (MIL) på 100 millioner euro til lån som skal finansiere miljøinvesteringer i Nordens nærområder. MIL garanteres av de nordiske land. Låneordningen skal bidra til en minskning av de grenseoverskridende forurensningene og miljøbelastningen i Nordens nærområder. MIL-rammen er disponert fullt ut og styret i NIB har i juni 2001 foreslått overfor bankens eiere at rammen utvides til 300 mill. euro. Spørsmålet er for tiden til vurdering hos de nordiske finans- og øknomiministre.

5.13 Samferdsel

Innledning

Utgangspunktet for det nordiske transportsamarbeidet er nedfelt i Ministerrådets redegjørelse til Nordisk Råd i 1998. Her framgår bl.a. at hovedområdene for samarbeidet er å fremme en effektiv, konkurransekraftig, sikker og miljøvennlig transport og trafikk i Norden og Nærområdene.

Handlingsplan 2001-2003

En ytterligere konkretisering av innholdet ligger i handlingsplanen for det nordiske samarbeidet på transport-, trafikk- og kommunikasjonsområdet for perioden 2001-2003. Denne ble behandlet av Nordisk embetsmannskomité for transport (NET) på møte i København desember 2000 og godkjent av Ministerrådet for transport (NMR-T) i februar i år. Sammen med strategien for et bærekraftig Norden legger handlingsplanen hovedpremissene og grunnlaget for aktivitetene innen det nordiske samarbeidet i formannskapsperioden. For perioden 2001-2003 er følgende temaområder prioritert:

• Trafikksikkerhet i Norden

• Bærekraftig mobilitet

• Intelligente transportsystem

• Samarbeid i Østersjøregionen

Trafikksikkerhet i Norden

Norden ligger fremst i verden når det gjelder å ivareta trafikksikkerheten på veiene. For å bringe trafikksikkerhetsarbeidet videre besluttet transportministrene på møte i august 2000 å fortsatt gi arbeidet med trafikksikkerhetsspørsmål i Norden høy prioritert. Det er god og tett uformell dialog mellom de nordiske myndighetene på dette området. Det legges opp til å gjennomføre en idé-workshop om trafikksikkerhetsforskning i 2002 som grunnlag for å vurdere videre arbeid på trafikksikkerhetsområdet i regi av Nordisk Ministerråd.

Bærekraftig mobilitet

Spørsmål og problemstillinger om transport og miljø blir ivaretatt av temagruppen for bærekraftig mobilitet. Arbeidet innen temaområdet bærekraftig mobilitet vil bli videreført, med særlig fokus rettet mot oppfølgingen av strategien for en bærekraftig utvikling i Norden og Nærområdene og miljøaspektene i rekommendasjonen om godstransporter. Det legges vekt på å oppnå et tettere samarbeid med miljøsektoren. Det ble i mars i år avholdt et seminar i Oslo om transportproblemer i storbyene.

Intelligente transportsystem

Nordisk embetsmannskomité for transport (NET) nedsatte ved årsskiftet 1997/98 en temagruppe for transporttelematikk. Den har utarbeidet en strategiplan (TemaNord 1999:516) og en handlingsplan for 2000-2002. Videre er det som et ledd i nettverksbyggingen etablert en tverrsektoriell nettverksgruppe med alle statlige transportetater i de fem nordiske landene i tillegg til representanter fra industrien og transportnæringen. Arbeidet er hittil finansiert av Nordisk Ministerråd, Nordisk Industrifond og de nordiske transportministeriene. Det er utarbeidet forslag om følgende 3 tverrsektorielle samarbeidsprosjekter:

• Nordisk multimodalt reiseplanleggingssystem (forprosjekt)

• Transporttelematikk og brukerbeskyttelse (utredning)

• Farlig gods i Norden (seminar)

Sentrale transportmyndigheter i Norden er forespurt om deltakelse med delfinansiering av prosjektene.

Samarbeid i Østersjøregionen

Det nordiske samarbeidet med Nordens nærområder har i stor grad fokusert på trafikksikkerhet gjennom kunnskapsutveksling og konferanser. Østersjøregionen er en transport- og trafikkpolitisk region i utvikling. Samarbeidet med regionen er viktig og et prioritert område i Ministerrådets arbeid. Den forestående utvidelsen av EU til også å omfatte de baltiske landene forsterker betydningen av et intensivert og utvidet samarbeid med disse landene. NET etablerte i 2001 en egen temagruppe for samarbeid i Østersjøregionen. Den hadde sitt første møte i Helsinki 5. april 2001.

Østersjøområdets trafikksikkerhetsdager (ØTD) skal avholdes i Estland 27.-28. september 2001. Arrangementet er et samarbeid mellom Baltikum, Norden og Russland. Gjennom forberedelsene til konferansen har Norden bidratt til faglig samarbeid mellom Baltikum og Russland. Revisjonen av den russiske utgaven av den norske trafikksikkerhetshåndboken står sentralt i denne forbindelse.

EU/EØS-spørsmål

Informasjonsutveksling og problemstillinger knyttet til EU/EØS-spørsmål vil fortsatt være en del av dagsordenen for de nordiske møtene på embets- og ministernivå. Ved utformingen av transportpolitikken i Norden og Nærområdene må det tas hensyn til at de baltiske landene og Polen på sikt vil være EU-medlemmer. På transportministermøtet i august 2001 skal det derfor også avholdes et eget møte med de baltiske transportministrene.

5.14 Bolig og bygg

Ramme for samarbeidet

Den overordnede rammen for det nordiske samarbeidet på bygge- og boligsektoren er nedfelt i et 4-årig samarbeidsprogram. Til samarbeidsprogrammet lages årlige aktivitetsplaner, som angir de konkrete årlige prioriteringene i oppfølging av handlingsprogrammet. Samarbeidsprogrammet som gjelder til og med 2001 ble godkjent av boligministrene i 1997. Samarbeidsprogrammet skal revideres i løpet av 2001. Embetsmannskomitéen for bygg og bolig vedtok i mai 2001 et utkast til handlingsprogram for perioden 2002-2005. Utkastet forelegges boligministrene på møte i juni 2001. I tråd med Nordisk Ministerråds ønske om en mer åpen dialog med NGO'er og interesseorganisasjoner, har utkastet til samarbeidsprogram vært sendt på høring til faglig relevante organisasjoner i de nordiske land. På norsk hold er det avgitt uttalelser fra Byggforsk og NBBL. Høringsuttalelsene er samordnet i det utkast som er vedtatt.

I samarbeidsprogrammet som gjelder t.o.m. 2001 er følgende tre områder pekt ut som særlig viktige: Det boligsosiale området, bærekraftig utvikling av bygge- og boligsektoren og samarbeidet med Nordens nærområder. Forholdet til EU/EØS er også tillagt vekt.

I utkastet til revisjon av samarbeidsprogrammet for de kommende 4 år foreslås videreføring av det boligsosiale området og bærekraftig utvikling av bygge- og boligsektoren. Som nytt felt foreslås bypolitikk tatt inn. Forholdet til Nærområdene foreslås fulgt opp i tråd med den felles retning samarbeidsministrene og Nordisk Råd ventes å peke ut i løpet av 2001 i oppfølging av vismannsrapporten «Öppet för världens vindar» og rapporten «Nærmere Norden». Forholdet til EU/EØS foreslås også fulgt opp gjennom nordisk koordinering og informasjonsutveksling.

Felles nordisk nytte er fortsatt et mål med de felles aktiviteter som gjennomføres på sektoren. Det overordnede mål på boligsektoren er at det skapes gode bolig- og levevilkår for alle befolkningsgrupper, med utgifter som er overkommelige for samfunnet og for den enkelte. På byggesektoren fokuseres det bl.a. på bærekraftig utvikling, hvor økologiske materialer, lavere energibruk og miljøvennlige boliger er viktige utfordringer. Synergieffekter av det nordiske samarbeidet på feltet er viktig.

Aktiviteter og budsjett i 2000

Danmark hadde formannskapet for det nordiske bygge- og boligsamarbeidet i 2000. Budsjettet var for år 2000 på DKK 818.000.

Arbeidsplanen for 2000 tok utgangspunkt i det danske formannskapsprogram, hvor det var lagt vekt på det boligsosiale området, bærekraftig utvikling i byggeri og bolig samt samarbeid med Nordens nærområder. Formannskapet la særlig vekt på det boligsosiale området og gjennomføringen av igangsatte aktiviteter om bedre integrasjon av eldre og svake grupper. Formannskapet la videre opp til en prioritering av arbeidet med bypolitikk, herunder bærekraftig byutvikling.

Gjennomførte aktiviteter i 2000:

• 2 embetsmannskomitémøter, hvorav ett i Brussel inkl. møte med EU-kommisjonens medarbeidere.

Konferanser, seminarer og rapporter:

• Rapporten «Fremgångsrika exempel i det nordiske integrationsarbetet» fra 1999 ble fulgt opp i 2000 med planlegging av et seminar i Stockholm. Seminaret ble gjennomført i februar 2001.

• Rapporten «Fremtidens boformer for eldre» ble i 2000 oversatt til engelsk.

• Prosjektet «Den hållbare nordiska staden» - en gjennomgang av byforskning som er utført i Norden, som basis for diskusjon av fremtidig kunnskapsbehov - ble oppsummert i en rapport i februar 2000.

• Det pågår et samarbeid med forbrukersektoren om «Nordens bostadskonsumenter och det uthållige boendet», - en gjennomgang av hvorvidt boligbrukernes opptreden fremmer målsettingen om bærekraftige boliger. Prosjektet skal munne ut i en rapport i 2001.

• Oppfølging av forstudie igangsatt i 1999 om rettslige rammer for brukereide boliger i de tre baltiske land. Rapporten er ferdigstilt i 2001.

• Prosjektet «Tekniske og sosiale problemer i bydelen Lasnama¸e» (forstad til Tallin, Estland) ble avsluttet i 2000. Det ble gjennomført en utstilling i Lasnama¸es kultursenter med informasjon om boligenes tilstand, organisering av beboerne og omgivelsene.

• Rapporten «Housing in The Nordic Countries» ventes fullført i 2001.

• Det er vedtatt å gjennomføre en konferanserekke over årene 2001-2003, under tittelen «Hållbar utveckling av bostadsmarknaden i Norden.

• Fem nordiska konferenser om aktuelle «bostadspolitiske frågor», hvor hvert av de nordiske land har ansvar for gjennomføring av en av konferansene. Konferansene vil omhandle følgende temaer: Tilstrekkelig boligbygging (mulighet for utbygging i tilvekst-regioner), Rimelige boendekostnader (boligutgifter for forskjellige grupper og boligformer), Gode boliger for alle grupper (hvordan imøtekomme boligbehovet for et stigende antall eldre, tilgjengelighet og boliger for hjemløse), Regioner i balanse (polarisering tynt - tett befolkede områder), Bypolitikk og boligpolitikk. Prosjektleder er Boverket i Sverige. Første delfinansiering av konferanserekken ble bevilget i oktober 2000. - Delkonferansene «Tilstrekkelig boligbyggeri» og «Rimelige boendekostnader» planlegges gjennomført i 2001.

• Bygg- og boligsektoren utarbeidet høsten 2000 «Målsettinger og prioriteringer for integreringen av likestillingsaspektet inden for bygg- og boligsektoren». Målsettinger og prioriteringer ble godkjent av alle landene.

Aktiviteter og budsjett i 2001

Formannskapslandet i 2001 er Finland. Budsjett for 2001 utgjør DKK 834.000.

Det er ikke utarbeidet en særskilt aktivitetsplan for bygg- og bosektoren for 2001, men Finland har omtalt sektoren i et selvstendig avsnitt i formannskapsprogrammet.

Aktivitetene i virksomhetsåret 2001 tar utgangspunkt i gjeldende samarbeidsprogram for perioden 1998-2001, hvor følgende tre hovedoppgaver er prioritert: Det boligsosiale området, bærekraftig utvikling i bygg- og boligsektor og samarbeidet med Nordens nærområder. Oppfølging og avslutning av igangsatte prosjekter gis prioritet, likeså oppfølging av pågående prosjekter med seminarer, og initiering av nye aktiviteter innen de prioriterte hovedområdene.

Det blir fortsatt satt i verk prosjekter som kan fremme et bæredyktig samfunn gjennom økt fokus på miljømessig bæredyktig bygging. Dette arbeidet vil bli gjennomført på tverrfaglig grunnlag og i bredt forskningssamarbeid, med medvirkning fra miljøsektoren.

Prosjekter som pr. mai 2001 er vedtatt gjennomført på sektoren:

• Det er bevilget midler til Forskning- og utvecklingscentralen for sosial- og helsovården, Finland, til et seminar i nordisk nettverk for bostedsløshets-forskning.

• Det er bevilget midler til UiB til en konferanse om brukereide boliger i de baltiske land.

• Det er bevilget midler til første fase av et prosjekt om virkemidler for å fremme tilgjengelighet i bygninger og anlegg, til De samvirkende Invalideorganisasjoner, Danmark.

• Det er bevilget midler til Danske Arkitekters Landsforbund til et prosjekt forbundet med den økologiske boligmesse og utstilling «Bo01 -The City of Tomorrow», Malmø september 2001.

• Rapporten Housing in the Nordic Countries foreligger pr. juni i en svenskspråklig versjon med innholdsoversikt og sammendrag.

I forhold til Nærområdene vil man legge vekt på felles formidling av informasjon og erfaringer fra den nordiske boligsektor.

Oppfølging av HABITAT II - FNs konferanse om bosettingsspørsmål 1996 - samordnes også på nordisk hold. Oppfølgingen på feltet skjer i stor grad utenfor EK-Bygg/NMR. Samordningen skjer både i forhold til nasjonal oppfølging og i forhold til FNs oppfølging av konferansen. I juni 2001 ble det avholdt en internasjonal oppfølgingskonferanse i New York: «Istanbul+5 konferanse». KRD ledet den norske deltagelsen.

De nordiske boligministrene har godkjent et nytt samarbeidsprogram for bygg- og boligsektoren for 2002-2005. Samarbeidsprogrammet ble i juni oversendt Nordisk Råd, med sikte på behandling på Nordisk Råds sesjon høsten 2001.

Prioriteringene av ytterligere aktiviteter på sektoren i året 2001 foretas løpende i samarbeidsorganene gjennom året.

5.15 Narkotikapolitikk

Nordisk samarbeid om bekjempelse av narkotika har helt siden begynnelsen av 1970-tallet vært høyt prioritert av Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd og de nordiske lands regjeringer.

Ministerrådet for narkotikasamarbeid (MR-NARK) og Embetsmannskomitéen (EK-NARK)

Fra 1. januar l997 er det nordiske samarbeidet på narkotika-området videreført i et eget ministerråd (MR-NARK), sammensatt av ministre med hovedansvar for narkotikabekjempelse. Det er etablert en tverrsektoriell embetsmannskomité (EK-NARK), direkte underlagt Ministerrådet. Komitéens mandat er politisk og praktisk samråd, informasjons- og erfaringsutveksling, samt i størst mulig utstrekning koordinering av landenes synspunkter og innsatser i det internasjonale narkotikasamarbeidet. Det kan bevilges midler til politisk høyt prioriterte prosjekter. Det legges videre stor vekt på kontakt og samarbeid med politi- og tollsamarbeidet i Norden (PTN) og med Nordisk nemnd for alkohol- og narkotikaforskning (NAD). For omtale av Nordisk nemnd for alkohol- og narkotikaforskning (NAD) se kap. 5.16 Sosial- og helsepolitikk.

MR-NARK holdt, under norsk ledelse, sitt første møte i Helsingfors 11. november l997 i tilknytting til Nordisk Råds 49. sesjon. Ministrene vedtok et samarbeidsprogram fram mot år 2000.

Det er vedtatt et nytt samarbeidsprogram for 2001-05, som bl.a. vektlegger samarbeidsinitiativ i forhold til Nærområdene og felles innsats i internasjonale fora.

Under finsk formannskap i 2001 ble det 18.-20. april avholdt møte i EK-NARK i Saariselkä, Finland. Hovedtemaet på møtet var samarbeidet med Nærområdene. Det vil bli avholdt nok et møte i EK-NARK under finsk formannskap. Dette vil finne sted på Åland i september 2001.

Under norsk formannskap vil det bli vektlagt å følge opp samarbeidsprogrammet for 2001-2005, herunder de prioriteringer som er gjort under det finske formannskapet i 2001. Dette innebærer blant annet at det vil legges vekt på å ta samarbeidsinitiativ i forhold til Nærområdene og arbeide for felles nordisk innsats i internasjonale fora. Videre vil Norge ta initiativ til at debatt rundt endringer og trender i den narkotikapolitiske debatten blir satt på dagsordenen i de nordiske fora.

5.16 Sosial- og helsepolitikk

Aksjonsgruppe for smittevern i Østersjøregionen

På norsk initiativ besluttet de elleve statsministrene i Østersjøregionen og Europakommisjonen på Østersjørådets toppmøte i april 2000 å samarbeide for å bekjempe spredningen av smittsomme sykdommer. De opprettet en aksjonsgruppe bestående av personlige representanter for statsministrene. Statssekretær i Sosial- og helsedepartementet Lars Erik Flatø ble satt til å lede gruppen. I de neste tre årene skal aksjonsgruppen arbeide for å begrense og forebygge spredning av tuberkulose, HIV/AIDS, antibiotikaresistente bakterier og å redusere risikoen for sykehusinfeksjoner.

Bakgrunnen for initiativet er at det i løpet av de siste årene har kommet sterkt urovekkende rapporter om helsesituasjonen i Russland, Estland, Latvia og Litauen. De helsemessige og sosiale forskjellene mellom nabolandene i øst og vest er ikke akseptable. I den østlige del av regionen har det vært en sterk økning i antall tilfeller av tuberkulose. Sykdommen sprer seg særlig raskt når levekårene er dårlige, folk bor trangt, tilgangen på mat er begrenset og hygienen mangelfull. Særlig innsatte i fengsler har vært hardt rammet. Man regner med at ca 30 000 mennesker døde av tuberkulose i Russland i fjor. Tuberkulose som er motstandsdyktig mot antibiotika er en særskilt stor utfordring. De tre baltiske land har verdens høyeste forekomst av slik multiresistent tuberkulose.

HIV-epidemien er i ferd med å eksplodere i enkelte deler av Østersjøregionen. Første halvår i fjor ble det oppdaget 4 nye tilfeller av HIV-smitte i Estland. Bare i september ble det diagnostisert 90 og tallene har vært tilsvarende bekymringsfulle for resten av år 2000. I hele 1999 ble det diagnostisert 20 000 mennesker med HIV-infeksjon i Russland. I løpet av første halvår 2000 ble det funnet 19 500 tilfeller og en regner med at antallet smittede har mer enn fordoblet seg i løpet av hele fjoråret.

Det er ingen fyllestgjørende oversikt over forekomsten av antibiotikaresistens og sykehusinfeksjoner i Østersjøregionen. Det man imidlertid vet er at dette er problemer vi sliter med både i den østlige og vestlige del av regionen.

Smittsomme sykdommer bidrar til frykt. Situasjonen når det gjelder infeksjonssykdommer kan bli et hinder for økt samhandel og samkvem rundt Østersjøen. Det er et klart politisk mål at folk skal kunne reise fritt mellom landene, søke arbeid og handle med hverandre. Å redusere forekomsten av infeksjonssykdommer er i alles interesse. Alle statsministrene i regionen og EU-kommisjonen har blitt enige om en tiltaksplan, og til denne har Norge satt av 20 millioner på årets statsbudsjett.

Aksjonsgruppens tiltaksplan og rapport finnes på www.baltichealth.org.

Parallelt med dette tiltaket har prosjektet «Living for tomorrow» i regi av NIKK (Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning) pågått. Det har handlet om å kartlegge unges holdninger og handlemåter i forhold til kjønn, seksuelle relasjoner og seksuell helse - særlig sett i lys av HIV/AIDS problematikken. I tilegg har man gjennom deltakende læringsprosesser forsøkt å gi ungdommene redskaper til å forstå sitt eget ansvar i forhold til seksuelle relasjoner og kjønnede forutinntatte forventninger. Arbeidet som nå er avsluttet, har høstet internasjonal anerkjennelse og ble i 2001 utnevnt til et av to «best practice» prosjekter av UNAIDS. Prosjektet ble rost for sin kjønnsfokuserte tilgang til AIDS-problematikken og for å få unge mennesker til å reflektere kritisk over sine antakelser om kjønnsbestemte seksuelle mønstre og konsekvensene for unge kvinner og menn. Det ble skapt forståelse for betydningen av kjønnsperspektiv i forhold til HIV/AIDS og for å få unge selv til å ta ansvar for å medvirke til å bremse utbredelsen av HIV. Kombinasjonen av kjønnsfokusert tilgang til seksualundervisning og det tverrkulturelle samarbeidet har vakt interesse hos WHO, UNICEF og UNFPA.

Prosjektet har illustrert at kjønnsperspektiv er en viktig premiss for å lykkes i det forebyggende helsearbeidet. Modellen som er utviklet bør anvendes på flere områder i Østersjøsamarbeidet.

I oppfølgingen av konferansen WoMen and Democracy sommeren 2001, hvor Norge hadde et særlig ansvar for temaet «Menn og likestilling» skal det settes i gang prosjekter og nettverksbygging, med norsk støtte, i Baltikum og Russland knyttet til menn og omsorg og menns vold.

Dette er et område hvor mangel på kjønnsperspektiv i forståelsen av problemområdet og i dialogen med samarbeidspartnere lett vil kunne få som konsekvens at man ikke treffer målgruppen. Det er menneskers adferd og levestandard som forhindrer utbredelse av smittsomme sykdommer.

Norsk formannskap

Det norske formannskapet vil i 2002 legge vekt på å utnytte potensialet for oppbygging av kompetansenettverk innenfor høyspesialisert medisin, samarbeid om analyse av det nordiske arbeidsmarkedet for helsepersonell og en samlet videreutvikling av de nordiske systemene for overvåking av antibiotikaresistens. Formannskapet ønsker å følge opp forslaget fra Nordisk Råd om en felles nordisk satsing på demens. Det norske formannskapet vil også legge vekt på å følge opp de finske prioriteringene i 2001, spesielt når det gjelder alkoholpolitikken og samarbeidet om problemstillinger knyttet til pleie- og omsorgssektoren. Videre vil Norge prioritere å følge opp det danske initiativet når det gjelder sosial ulikhet i helse. Det nordiske samarbeidsprogrammet for sosial- og helsesektoren 2001-2005 legger grunnlaget for arbeidet innenfor sektoren og vil stå sentralt i det norske formannskapsarbeidet.

I formannskapsperioden ønsker Norge å sette fokus på alkoholpolitikk. Norge foreslår å bygge videre på de finske prioriteringene og utvikle et system for å sikre en bedre informasjonsutveksling om enkeltsaker så vel som i forhold til overordnede strategier, fange opp utviklingstrekk som har betydning over landegrensene og som kan fungere som brobygger på potensielle konfliktområder. En foreslår særlig å legge vekt på å bygge opp et slikt system i forhold til problemene med markedsføring av alkohol og i forhold til alkoholavgiftene og eventuelt i forhold til monopolordningene.

Samarbeidet i Norden

Det nordiske ministerrådssamarbeidet innenfor sosial- og helsesektoren spenner over et vidt felt fra forskning og utdanning til informasjons- og erfaringsutveksling og tilrettelegging for samkvem mellom landene gjennom konvensjoner og overenskomster.

På ministermøtene (MR-S) blir aktuelle saker på helse- og sosialområdet tatt opp til diskusjon. I tillegg til disse møtene arrangeres det temakonferanser i tilknytning til møtene.

I forbindelse med de ordinære møtene i Nordisk sosialpolitisk embetsmannskomité (EK-S) vår og høst drøfter og utveksler landene informasjon om viktige utviklingstrekk, nye lover, lovforslag og viktige utredninger.

Norden og Europa

Ved alle nordiske møter på minister- eller embetsnivå er det åpnet for informasjon og drøfting av EU/EØS-spørsmål. I nødvendig grad er det også konsultasjoner før rådsmøter i EU.

Norden og Nærområdene

Nærområdesamarbeidets aktiviteter innen sosial- og helsesektoren er hovedsakelig forankret i sektorens samarbeidsinstitusjoner. Denne forankringen vurderes å gi større sikkerhet for prosjektenes kvalitet.

Sosial- og helsesektorens budsjettramme for prosjektmidler innen nærområdesamarbeidet er i 2001 på 5,4 mill. DKK, det samme som i 2000. Det er særlig områdene bekjempelse av smittsomme sykdommer og handlingsplanen for barn og unge i Nærområdene som blir økonomisk prioritert i 2001.

Sektorsamarbeidet

Arbeidsgruppen for samarbeid om høyspesialiserte medisinske tjenester for små og mindre kjente handikappgrupper leverte rapporten «Organisering av behandlingen av kraniofaciale misdannelser i Norden» til Nordisk Ministerråd i mars 2001. På bakgrunn av forslag fra representanter fra fagmiljøene i de nordiske landene er det anbefalt flere konkrete samarbeidstiltak og en nordisk fagkonferanse i 2002. Norge har sagt seg villig til ta ansvaret for avviklingen av konferansen.

Nordisk sosialpolitisk komité besluttet i april 2000 å opprette en arbeidsgruppe for overvåkning av den nordiske konvensjon om sosial bistand og sosiale tjenester. Arbeidsgruppen skal overvåke de nordiske lands praktiske implementering av konvensjonen. Gruppen skal også løpende vurdere behov for og foreslå endringer i konvensjonen, bl.a. som følge av endret EU/EØS-regelverk. Videre skal arbeidsgruppen kunne være en rådgivende instans for enkeltgrupper og enkelttilfeller. Arbeidsgruppen hadde sitt første møte våren 2001. Arbeidsgruppen vil møtes to ganger i året, eventuelt mer ved behov.

Institusjoner

Nordisk Handikappolitisk Råd har 19 medlemmer med bl.a. representanter for folkevalgte, brukerorganisasjonene og embetsmannskomitéene innenfor Nordisk Ministerråd. Rådet skal være både et policyskapende og et rådgivende organ for Nordisk Ministerråd på spørsmål som angår funksjonshemmedes vilkår. Det skal bl. a. medvirke til at problemstillinger av betydning for funksjonshemmede blir synliggjort og prioritert i hele ministerrådsstrukturen innen Nordisk Ministerråd.

Nordisk samarbeidsorgan for handikappspørsmål (NSH) er Ministerrådets institusjon for nordisk samarbeid på funksjonshemmede-området, særlig innenfor sosial- og helsedepartementenes saksområder. NSH skal fremme utveksling av informasjon og erfaringsmateriell og ta initiativ til nordiske samarbeidsprosjekter med krav om nordisk nytte. Videre har NSH driftsansvar for en rekke program, prosjekt og støtteordninger og er også sekretariat for Nordisk Handikappolitisk Råd. NSH har et utstrakt internasjonalt kontaktnett.

Nordisk utviklingssenter for handikapphjelpemidler (NUH) er en datterinstitusjon til NSH, men er samlokalisert med den finske forsknings- og utviklingssentralen for sosial- og helsevesenet (STAKES). NUHs oppgave er å fremme samnordisk utvikling av høyteknologiske hjelpemidler og i den sammenheng administrere nordisk støtte til prosjekter. NUH skal medvirke til spredning av erfaringer og resultater av forsknings- og utviklingsaktiviteter innen sitt virksomhetsområde. Målsettingen er at NUH gjennom nordisk samarbeid og ved hjelp av tillempninger av ny teknikk, særskilt informasjonsteknologi, skal få fram tekniske løsninger og metoder som kan bidra til å likestille og bedre livsvilkårene for personer med funksjonshemninger.

Nordisk utdanningssenter for døvblindepersonale(NUD) skal styrke og videreføre det nordiske samarbeidet innenfor døvblindeområdet. Senteret skal bidra til profesjonell utvikling av døvblindemedarbeidere og de institusjoner disse er tilknyttet. Foruten utdanning skal NUD drive systematisk samling og formidling av informasjon og kunnskap på døvblindeområdet. Institusjonen har også et utstrakt internasjonalt kontaktnett.

Nordisk nemnd for alkohol- og narkotikaforskning (NAD) er i hovedsak innrettet mot den samfunnsvitenskapelige delen av alkohol- og nakotikaforskningen. NAD spiller en betydelig rolle for kontakten mellom nordiske forskere på rusmiddelfeltet, og bidrar til verdifull kontakt mellom praktikere og beslutningstakere på feltet. NAD driver utstrakt publiseringsvirksomhet. NAD skal iht. vedtektene bl.a. initiere og planlegge samnordiske forskningsprosjekter som belyser viktige alkohol- og narkotikapolitiske spørsmål, fremme nordisk informasjons- og dokumentasjonssamarbeid, arrangere nordiske forskerkonferanser og bidra til utdanning og utveksling av rusmiddelforskere i Norden.

Nordiska hälsovårdshögskolan (NHV) er en institusjon som skal ivareta høyere utdanning og forskning innenfor området folkehelsevitenskap. NHV gir ulike grupper helsepersonell forskjellige former for folkehelseutdanning. NHV utgir publikasjoner, lager utredninger og arrangerer konferanser.

Kurstilbudet har økt og blitt endret i forhold til tidligere år. Kursplassene fordeles mellom de nordiske land og i 2000 hadde Norge 375 kursdeltagere. Antallet eksamen har økt i året som har gått.

Internasjonalt er NHV involvert i flere prosjekter. Et eksempel er Brimhealth der skolen samarbeider med nærområdet. NHVs engasjement i dette samarbeidet er et eksempel på hvordan man gjennom «partnerskap» effektivt og på kort tid kan bygge opp et utdanningsprogram i folkehelsevitenskap.

I 1999 gjennomførte ASPHER (Association of Scools of Public Health in the European Region) en evaluering av NHV. Deres hovedkonklusjon er at skolens utdanning er av meget høy kvalitet. Rapporten med anbefalinger kom i mars 2000 og har vært med å danne grunnlaget for NHVs strategidiskusjoner.

Nordisk Legemiddelnemnd (NLN) planlegger aktiviteter for å utvikle nordiske idéer og for å være nyskapende på områder som kan forbedre bruken av legemidler.

Spørsmål knyttet til godkjenning av nye legemidler ivaretas gjennom det internasjonale samarbeidet i EU/EØS. NLN er derfor ikke lenger aktiv på dette området.

NLN har utviklet et klassifikasjonssystem for veterinære legemidler. Systemet ble oppdatert ved ATCvet Index 2001. Fra januar 2001 har dette systemet blitt overtatt av WHO som ønsker å videreutvikle det i en mer internasjonal retning.

NLN anser det viktig å begrense offentlige utgifter til legemidler og har derfor arrangert en konferanse for nordiske myndigheter ansvarlige for refusjonsordninger og utgitt en rapport om de nordiske refusjonssystemer.

I 2000 ble det arrangert seminar som vedrørte pasientdeltagelse ut fra oppfatningen om at dersom pasienten får bedre informasjon om legemidlene vil også behandlingen kunne bli mer effektiv. I september 2000 ble det holdt konferanse på Island om rasjonell legemiddelbruk for nordiske legemiddelmyndigheter. Hensikten med konferansen var å tilby et forum for diskusjon vedrørende informasjonsaktiviteter i de nordiske land og i de baltiske stater og å utvikle en strategi for slike aktiviteter i fremtiden.

NLN ivaretar også industriens behov, og inviterer jevnlig industrien til å delta i det legemiddelfaglige utviklingsarbeid.

I april 2001 ble det i Stockholm arrangert en konferanse om systemer for elektronisk forskrivning av legemidler. Målsettingen med konferansen var å gi en oversikt over de tilgjengelige systemene og å gi anledning til å diskutere innhold og fordeler ved slike systemer.

NLN vil fortsette å arbeide for mer rasjonell legemiddelbruk og behandlingsalternativer med hensyn til å oppnå bedre behandlingsresultater for lavere kostnader for samfunnet.

Nordisk institutt for odontologisk materialprøving (NIOM) består av NIOM Laboratorium(NIOM Lab) og NIOM Certifisering (NIOM Cert). NIOM Lab er et kompetansesenter og rådgivende organ for de nordiske helsemyndigheter, tannhelsetjenesten i Norden og for publikum. Kjernevirksomheten er knyttet til forskning på tannbehandlingsmaterialer og materialenes egenskaper og bivirkninger. Forskning utgjør kunnskapsgrunnlaget for NIOMs bidrag i internasjonalt standardiseringsarbeid, materialprøving og informasjonsvirksomhet. Nordiske gjesteforskere bidrar til et bredt faglig nettverk.

NIOM Cert er teknisk kontrollorgan for Norge under EØS-avtalens direktiv nr. 93/42/EØF om medisinsk utstyr. Som teknisk kontrollorgan er NIOM utpekt til å foreta samsvarsvurderinger av medisinsk utstyr innen tannhelsetjenesten, og å utstede CE-merke til de tannbehandlingsmaterialer som skal markedsføres innen EØS-området. Virksomheten til NIOM Cert forutsettes å være selvfinansierende.

NIOMs bredde i kunnskap og internasjonal anerkjennelse innen forskning og laboratoriekunnskap har bl.a. resultert i at medarbeidere på NIOM har fått sentrale verv i internasjonale standardiseringskomitéer og i arbeidsgrupper eller komitéer innen EØS-området for medisinsk utstyr og tekniske kontrollorgan. EØS-direktivet om medisinsk utstyr innebærer at Norge ikke lenger kan stille samme kvalitetskrav til tannbehandlingsmaterialer. En utfordring for NIOM er at institusjonens renommé og internasjonale posisjon kan bidra til at internasjonale produsenter etterspør og bruker NIOM Cert til sertifisering og NIOM Lab til materialprøving.

I forbindelse med ny treårskontrakt for NIOM ble det besluttet at det skulle utarbeides to evalueringsrapporter om NIOM. Blant brukergruppene i Norden er det et nesten enstemmig ønske om at NIOM bevares som kompetansesenter. Evalueringsrapportene munner ut i forslag til forbedringer når det gjelder nordisk samarbeid og til interne forhold. NIOM har behov for nyinvesteringer både med hensyn til kompetanse og utstyr. Det er under utforming en modell med et formalisert nettverk mellom NIOM Lab og relevante forskningsinstitusjoner i de nordiske land. Det er også igangsatt et arbeid som innebærer en eventuell utskillelse av NIOM Cert som selvstendig enhet.

Nordisk utdanningsprogram for utvikling av sosiale tjenester (NOPUS) er en utdanningsinstitusjon under Nordisk Ministerråd, og ble etablert som permanent virksomhet i 1993. Det gis tilbud om etter- og videreutdanning for nøkkelpersonell i sosialtjenestene i de nordiske landene. Nordisk Ministerråd har under det siste halvåret av 1998 og i begynnelsen av 1999 gjennomført en evaluering av NOPUS' virksomhet. En nordisk arbeidsgruppe har hatt i oppdrag, på grunnlag av evalueringsrapporten, å foreslå innhold og form for et sosialfaglig videreutdanningstilbud på nordisk nivå. Rapporten forelå i begynnelsen av 2000. Beslutning om videreføring av NOPUS som nordisk institusjon ble tatt av Ministerrådet for sosial- og helsesaker i juni 2000. Det nye styret for NOPUS er gitt i oppdrag å diskutere spørsmålet om hva som, på bakgrunn av de foreliggende evalueringsrapporter og beslutninger som ligger til grunn, vil være en tjenlig organisering for det nye NOPUS.

Permanente komitéer

Det spesielle temaet for Health Statistics in the Nordic Countries i 2001 er medisinforbruk. I 2000-utgaven var spesialtemaet validitet og sammenlignbarhet i nordisk pasientstatistikk.

Nordisk medisinalstatistisk komité (NOMESKO) har som formål å lage et grunnlag for sammenlignbar helsestatistikk for de nordiske land og å følge opp og overvåke den internasjonale utviklingen på området. I arbeidet inngår bl.a. koordinering av kode- og klassifikasjonssystemer.

NOMESKO er et viktig forum for nordisk og annet internasjonalt samarbeid. Ikke minst gjelder dette kontakten med WHO og WHOs arbeid med den internasjonale sykdomsklassifikasjon ICD. Det er også utviklet et samarbeidsprogram med de baltiske land, bl.a. om dødsårsaksstatistikk og sykdomsklassifisering.

For å få bedre oversikt over tilgangen på leger og sykepleiere i de nordiske land, har NOMESKO tatt initiativ til en arbeidsgruppe som har utredet landenes muligheter for å bidra med statistikk om utenlandsk - i første rekke nordisk - personell som oppholder seg og arbeider i de respektive land. Arbeidsgruppen la fram sin rapport i februar 2000 med tittelen «Nordiske læger og sygepleiersker med autorisation i et andet nordisk land». Gruppen konkluderer med at det er relativt mange leger og sykepleiere som benytter seg av muligheten til å arbeide i et annet nordisk land og at en del av disse arbeider der i lengre tid. På 90-tallet har interessen vært særlig vendt mot Norge. Arbeidsgruppen anbefaler at man fortsetter bestrebelsene på å få sammenlignbare tall for nordiske leger og sykepleiere som arbeider i et annet nordisk land.

NOMESKO publiserer årlig «Health Statistics in the Nordic Countries». Det spesielle temaet for 2001 er medisinforbruk. I 2000-utgaven var spesialtemaet validitet og sammenlignbarhet i nordisk pasientstatistikk.

I 2000 begynte NOMESKO arbeidet med 2. utgave av Nordic/Baltic health statistics som skal inneholde data for 1999. Publikasjonen planlegges utgitt i 2001.

Det er inngått et samarbeid med NOSOSKO om utvikling av en sosial- og medisinalstatistisk indikatordatabase.

Det nordiske WHO-senter for klassifikasjon av sykdommer er finansiert av de nasjonale helsemyndigheter etter en nordisk fordelingsnøkkel. Senteret arbeider nært sammen med NOMESKO og har i de senere år fått stadig større betydning som et nordisk koordinerende senter for koder og klassifikasjoner. Etter hvert som IT-teknologi tas i bruk utvides behovet for kodeverk for medisinske og kirurgiske prosedyrer, laboratorier, røntgen osv.

En sentral oppgave for senteret er å vedlikeholde og oppdatere den 10. revisjon av WHOs sykdomsklassifikasjon, den nordiske klassifikasjon for kirurgiske prosedyrer (NCSP) og å forberede ny versjon av det internasjonale klassifikasjonssystemet for funksjonssvikt, funksjonshemming og handikapp (ICIDH). Senteret vil også videreføre det nordiske DRG-utviklingssamarbeidet (diagnoserelaterte grupper) og anvende klassifikasjonsprogrammet i nordiske sammenligninger av sykehusenes produksjon, liggetider, behandlingsmetoder m.m. hvor det tas hensyn til sykehusenes pasientsammenheng.

Nordisk sosialstatistisk komité (NOSOSKO) har som formål å legge et grunnlag for en best mulig sammenlignbar sosial- og trygdestatistikk for de nordiske land. Fra og med statistikkåret 1994 er det lagt opp til årlige publikasjoner i serien «Sosial trygghet i de nordiske land». Sammenlignbar statistikk og utgiftsdata for året 1999 vil foreligge høsten 2001. Fra og med 1999 har NOSOSKO lagt opp til å presentere og inkludere særskilte tema i publikasjonen. Temaseksjonen i 2000-utgaven tok for seg forskjeller og likheter i sosiale utgifter til eldre og handikappede mellom de nordiske land. I årets publikasjon legges det opp til at beskatning av lønn og sosiale ytelser i de nordiske landene skal behandles som eget tema.

Samarbeid på trygdeområdet

Den nordiske konvensjon om trygd av 15. juni 1992 (i kraft fra 1. januar 1994) tilsvarer i hovedsak reglene i EØS-avtalen, men supplerer den for så vidt gjelder enkelte persongrupper og forhold. Reglene tar primært sikte på å koordinere trygderettighetene for personer som arbeider og/eller oppholder seg i forskjellige avtaleland over livsløpet. Nærmere informasjon er gitt i brosjyren «De nordiske sosialkonvensjoner - en kort orientering», utgitt av Nordisk Ministerråd, København.

Nordisk sosialpolitisk komité besluttet i 2000 å opprette en særskilt arbeidsgruppe for å se på behovet for endringer av Den nordiske konvensjon om trygd. Gjennomgangen tar sikte på å oppdatere konvensjonen i forhold til nasjonal og internasjonal lovgivning. Dette omfatter bl.a. justeringer og klargjøringer som følge av endringer av pensjonslovgivningen i Sverige og Finland og utviklingen av forordning nr. 1408/71. Gruppen skal også vurdere behovet for presiseringer av lovvalgsreglene for studenter og familiemedlemmer m v.

Den permanente kontaktgruppa for trygdespørsmål har holdt to møter i 2000 under dansk formannskap. På det første møtet drøftet en spesielt spørsmål i tilknytning til den svenske pensjonsreformen og trygdedekningen for studenter etter utvidelsen ved Rådsforordning (EØF) nr. 307/1999. Det ble dessuten gitt informasjon om det dansk-svenske Øresundsamarbeidet, om oppgjør for sykehjelp, og om danske tiltak i forbindelse med spørsmålet om refusjon for medisinsk behandling i utlandet etter hjemlige satser som følge av Kohll- og Decker-dommene av 28. april 1998. Spørsmål i tilknytning til trygdedekningen for studenter var også tema på det andre møtet, der det dessuten ble gitt en redegjørelse for forenklingsarbeidet i EU vedrørende forordning nr. 1408/71 og planene for videreføring av dette arbeidet under det svenske formannskapet våren 2001. En drøftet også spørsmål i tilknytning til avtalene mellom EU og Sveits og den reviderte EFTA-konvensjonen som er på trappene.

Røykfrie ferger i Norden

De nasjonale regelverk om røyking gjelder ikke om bord på passasjerferger som går mellom de nordiske landene. Det har derfor kommet klager fra reisende om manglende restriksjoner på røyking. Nordisk Ministerråd vedtok i 1996 en henstilling til rederiene om å innføre felles regler på dette området. Rederiene mente imidlertid at en frivillig ordning ville være bedre. På Nordisk Ministerrådsmøte (MR-S) i Kalmar i mai 1997, vedtok Nordisk Ministerråd at det i første omgang skulle gjennomføres en undersøkelse blant de reisende for å kartlegge publikums holdninger til røyking ombord. Undersøkelsen viste at et stort flertall av passasjerene på fergene mellom Norge, Danmark og Sverige er positive til et utvidet røykfritt tilbud om bord. Norges Rederiforbund sendte i desember 1999 ut et spørreskjema for å få en beskrivelse av det enkelte rederi sin policy med hensyn til røykfrie tilbud. Norges Rederiforbund er bedt om å sammenfatte de svar forbundet fikk slik at man får et faktagrunnlag for eventuell videre oppfølging.

Det nordiske WHO-senter for klassifikasjon av sykdommer

Dette senteret er fra og med 1995 finansiert av de nasjonale helsemyndigheter etter en nordisk fordelingsnøkkel. Senteret arbeider nært sammen med NOMESKO og har i de senere år fått stadig større betydning som et nordisk koordinerende senter for koder og klassifikasjoner. Etter hvert som IT-teknologi tas i bruk, utvides behovet for kodeverk for medisinske og kirurgiske prosedyrer, laboratorier, røntgen osv.

En sentral oppgave for senteret er å vedlikeholde og oppdatere den 10. revisjon av WHOs sykdomsklassifikasjon, den nordiske klassifikasjon for kirurgiske prosedyrer (NCSP) og å forberede ny versjon av det internasjonale klassifikasjonssystemet for funksjonssvikt, funksjonshemming og handikapp, ICIDH. Senteret vil også videreføre det nordiske DRG-utviklingssamarbeidet (diagnoserelaterte grupper) og anvende klassifikasjonsprogrammet i nordiske sammenligninger av sykehusenes produksjon, liggetider, behandlingsmetoder m.m. hvor det tas hensyn til sykehusenes pasientsammenheng.

Strålevernsamarbeidet

Strålevern-, atomsikkerhet- og atomulykkeberedskapsmyndighetene i de nordiske landene har samarbeidet nært gjennom en årrekke. I Norge er det Statens strålevern som har disse tre rollene. Det avholdes årlige nordiske sjefsmøter der det legges føringer for konkret prosjektsamarbeid. Det fokuseres særlig på områder hvor nordisk fellesinnsats kan bidra til optimal ressursbruk i arbeidet med å etablere nye normer og retningslinjer. I sektorer hvor det enda ikke er etablert internasjonale anbefalinger eller regelverk, kan nordisk utviklet samsyn bidra konstruktivt til internasjonale løsninger blant annet i FN-organer, men også i regi av Euratom som Sverige, Danmark og Finland er tilsluttet og forpliktet av. Sjefsmøtet behandler rapporter og innspill fra arbeidsgrupper som også forestår løpende informasjonsutveksling. Sjefsmøtet fungerer som en embetsmannskomité, selv om dette samarbeidet ikke er koplet til Nordisk Ministerråd.

De ovennevnte myndighetene i Norden finansierer i tillegg et omfattende FoU-program, Nordisk kjernesikkerhetsforskning (NKS). Programmet som nå løper (1998-2001) inneholder prosjekter om reaktorsikkerhet, radioaktivt avfall, beredskap og miljø-konsekvenser av ulykker. Budsjettet for 2001 er på om lag 11.5 mill. DKK hvorav Statens strålevern finansierer 1 mill. DKK. Programmet gir konkrete faglige resultater, bidrar til nordisk samsyn og sikrer et bredt og velfungerende kontaktnett. Dette nettverket er særlig viktig for Norge og Island, som ikke er tilknyttet EU. Styret for NKS arbeider i år aktivt med å organisere og avgjøre faglig profil for et nytt program med oppstart i 2002. Det er valgt en norsk styreformann for den neste perioden.

Norge samordner sin bilaterale innsats på atomsikkerhetsområdet i de baltiske land og Russland, med de øvrige nordiske landene. Likeledes foregår det nordisk samarbeid også innenfor multilaterale arenaer som for eksempel Østersjørådet og Barentsrådet.

5.17 Arbeidsmarked

Det er høy aktivitet i norsk økonomi. De senere årene har økonomien operert nær kapasitetsgrensen og veksten har avtatt. Arbeidsledigheten er nå om lag 3¹/₃%. I denne perioden har Norge hatt god nytte av det felles nordiske arbeidsmarkedet. Svenske og i mindre grad finske innvandrere til Norge har blant annet bidratt til å dekke etterspørselen etter arbeidskraft i bygge- og anleggsbransjen, serveringssektoren, varehandelen og i helse- og omsorgssektoren. Etter flere år med betydelig tilskudd av svenske statsborgere, stoppet imidlertid nettoinnstrømmingen fra Sverige opp i 2000. Også blant islendinger var det balanse i inn- og utflyttingen til Norge i 2000. Blant danske og finske statsborgere var det fortsatt nettoinnflytting til landet i 2000.

Det danske formannskapet i Embetsmannskomitéen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikk (EK-A) la vekt på at full sysselsetting og like muligheter krever fornyelse og omstillingsdyktighet. Spørsmål knyttet til hvordan de nordiske landene kan sikre god tilgang på tilstrekkelig arbeidskraft med de rette kvalifikasjoner ble prioritert i deres formannskapsperiode. Erfaringsutveksling om politikk vedrørende arbeidskrafttilbudet ble derfor vektlagt i perioden. Som ledd i dette satte Danmark fokus på viktigheten av livslang læring, herunder innsats for å beholde eldre arbeidstakere lengre i arbeidslivet. For å øke arbeidstilbudet og stimulere til deltakelse, fokuserte også det danske formannskapet på erfaringsutveksling vedrørende tiltak for å inkludere svakere grupper på arbeidsmarkedet. På bakgrunn av disse problemstillingene oppjusterte Danmark midlene til velferdsforskning.

Organisering av arbeidet

Embetsmannskomitéen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikk (EK-A) har det overordnede ansvaret for iverksetting av de vedtak som treffes av Nordisk Ministerråd (arbeidsministrene) innenfor feltet arbeidsmarkedspolitikk. Videre kan EK-A innenfor rammen av samarbeidsordningene på selvstendig grunnlag initiere tiltak på feltet. EK-A skal også føre kontroll med virksomheten i underlagte utvalg, grupper, prosjekter m.v.

Nordisk Arbeidsmarkedsutvalg under EK-A har ansvaret for det operative samarbeidet på arbeidsmarkedsfeltet. Siktemålet er å videreutvikle arbeidsmarkedspolitikken i de nordiske land. For å oppnå dette gjennomføres bl.a. prosjekter, konferanser m.v. på området. Under arbeidsmarkedsutvalget er det en egen Kontaktgruppe for arbeidsmarkedsservice. Kontaktgruppen har ansvaret for det operative nordiske samarbeidet innenfor formidling, arbeidsmarkedsopplæring, yrkesrettledning og arbeidsledighetstrygd.

Nordisk Migrasjonsutvalg, som også er underlagt EK-A er nedsatt for å utveksle informasjon om spørsmål knyttet til migrasjonsområdet. Migrasjonsutvalget skal også diskutere nye initiativer til integrasjon av innvandrere og flyktninger, spesielt i relasjon til arbeidsmarkedet. For å knytte problemstillinger vedrørende integrasjon av innvandrere og flyktninger og arbeidsmarkedet mer sammen er arbeidsmarkedsmyndighetene representert i Migrasjonsutvalget fra våren 2001.

EK-A har en egen EU-koordineringsgruppe som foreløpig har fått forlenget sitt mandat ut år 2004. Koordineringsgruppen bidrar til å samordne EU/EØS-spørsmål innenfor arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikken. Gruppen har møter før de formelle rådsmøtene for arbeids- og sosialministrene i EU. Dette gir norske myndigheter nyttig informasjon om aktuelle saker som behandles i EU, bl.a. i tilknytning til saker som er EØS-relevante.

Informasjonsarbeidet om arbeidsmarked og arbeidsmiljø er ledet av en egen informasjonsgruppe for arbeidslivsspørsmål (NIAL-gruppen). Gruppen er underlagt EK-A. NIAL-gruppen har som formål å informere om aktuelle temaer innenfor arbeidslivsområdet i Norden. Dette skjer i første rekke gjennom tidsskriftene Arbeidsliv i Norden og Nordic Labour Journal.

Samarbeidet mellom partene på arbeidsmarkedet og Ministerrådet er revitalisert. Det er årlige samrådsmøter mellom partene og Ministerrådet hvor aktuelle spørsmål blir tatt opp til drøfting. I tilknytning til disse samrådsmøtene legges det fram rapporter om avgrensede temaer til diskusjon.

Sysselsettingsredegjørelsen 2000

Arbeidsmarkedsutvalget har hatt ansvaret for koordinering av de årlige sysselsettingsredegjørelsene i samsvar med rekommandasjonen fra Nordisk Råd i 1996. Etter ønske fra Nordisk Råds Europautvalg besto Sysselsettingsredegjørelsen 2000 av to hoveddeler. Første del behandler problemstillinger knyttet til arbeidskrafttilbudet i Norden, herunder konsekvenser av den demografiske utviklingen, integrasjon av innvandrere i arbeidsstyrken og behovet for IT- kompetanse i arbeidsstyrken. Del to inneholder en kort beskrivelse av den makroøkonomiske utvikling i de nordiske landene. Redegjørelsen for 2000 dannet grunnlag for en sysselsettings- og arbeidslivsdebatt under Nordisk Råds 52. sesjon i november i Reykjavik.

Sysselsettingsredegjørelsen konstaterte at alle de nordiske landene har hatt økonomisk vekst og økt sysselsetting i 2000. Som i tidligere år varierer situasjonen noe mellom landene. Norge og Island har lavere ledighet enn Danmark, Sverige og Finland. Sysselsettingsfrekvensen i de nordiske landene er allerede blant de høyeste i OECD. Dette indikerer at det ikke eksisterer en betydelig arbeidskraftreserve som kan trekkes inn i arbeidsstyrken for å demme opp for de tiltagende flaskehalsproblemene som rapporteres fra landene.

Redegjørelsen peker på at fortsatt økonomisk vekst i de nordiske landene vil avhenge av god tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Arbeidskrafttilgangen må bl.a. sees i sammenheng med den demografiske utviklingen. Eldre vil utgjøre en stadig større andel av befolkningen i alle de nordiske landene samtidig som yrkesdeltakelsen blant eldre arbeidstakere synker. Arbeidsmarkedspolitikken må ta hensyn til disse forholdene og bidra aktivt til tiltak som stimulerer til høy yrkesdeltakelse blant alle aldersgrupper.

Redegjørelsen peker på at både sysselsettingsfrekvensen og yrkesdeltakelsen for innvandrere ligger under tilsvarende tall for den øvrige befolkningen. Mobilisering av arbeidskraftressursene blant innvandrere utgjør derfor en stor arbeidsmarkedspolitisk utfordring i det kommende året. Samtlige nordiske land har satt i verk tiltak for å bedre innvandreres muligheter på arbeidsmarkedet.

Sysselsettingsredegjørelsen pekte på at det er problemer med å rekruttere tilstrekkelig arbeidskraft med IT- kompetanse. Samtlige land har iverksatt strategier for å bedre tilgangen på arbeidskraft med nødvendig IT- kompetanse.

Tiltak for å fremme mobilitet og økt integrasjon i Norden

De nordiske land har tatt initiativ for å fremme geografisk mobilitet av arbeidskraft mellom landene. God geografisk mobilitet mellom landene er viktig for bl.a. å sikre et godt fungerende arbeidsmarked.

En norsk-svensk arbeidsgruppe la i mai 2000 fram en handlingsplan for økt integrasjon mellom Sverige og Norge. Arbeidsgruppen registrerte få problemer innenfor arbeidsmarkedsfeltet mellom de to landene, og arbeidsmarkedspolitikken blir i stor grad innrettet slik at den bidrar til mobilitet over landegrensene mellom Norge og Sverige. Undersøkelsen som lå til grunn for den norsk/svenske arbeidsgruppen, omfatter også de andre nordiske landene. Den bekrefter således at arbeidskraftsmobiliteten mellom de nordiske landene er god.

Innføring av et felles nordisk flyttebidrag er under vurdering. Norge har allerede tatt initiativ til et slikt flyttebidrag fra Norge til andre nordiske land, der det er foreslått at det nå skal ytes flyttehjelp helt fram til bestemmelsesstedet. Utover å kunne ha en mobilitetsfremmende effekt, vil et slikt felles nordisk flyttebidrag være administrativt besparende. Norge ønsker derfor at de andre nordiske landene bidrar til å innføre et felles nordisk flyttebidrag. EU- kommisjonen mener et slikt nordisk flyttebidrag ikke vil være i strid med EU/EØS- regelverket.

Enkelte prosjekter

Det gjennomføres et benchmarking prosjekt som skal sammenligne de gjennomførte reformene i arbeidsmarkedsetatene i de nordiske landene. Den første delen av prosjektet gir en analytisk sammenligning av danske, finske og svenske arbeidsmarkedspolitiske prinsipper og strukturer. Hensikten er å skape et utgangspunkt for senere å kunne sammenligne reformer i arbeidsmarkedsetatene i alle de nordiske landene med Tyskland og Holland.

Det ble lagt fram en rapport om Arbeidskraftstilbudet i Norden. Rapporten gir et overordnet bilde av problemstillinger og handlemuligheter vedrørende Arbeidskraftstilbudet. Fokus har vært på arbeidsmarkedspolitikken, men andre politikkområder, som sosial,- utdannelse,- eldre og integrasjonspolitikk har også blitt berørt. Rapporten har tatt for seg fire hovedtemaer som hver har vesentlig innflytelse på arbeidskraftstilbudet; den aldrende befolkning, de unges arbeidstilbud, den inaktive befolkning og det multietniske arbeidsmarkedet.

Formålet med prosjektet har vært å fremlegge et diskusjonsopplegg med henblikk på å skape en debatt i de nordiske land om de politiske handlemulighetene. Rapporten fremlegger derfor ikke prioriteringer og/eller anbefalinger, men har til formål å bidra med en klargjørelse av vilkårene for de politiske valg.

Attføringssamarbeidet

Nordisk handikappolitisk råd er et rådgivende og policy-skapende organ for Nordisk Ministerråd. Rådet har som hovedoppgave å sørge for at hensynet til funksjonshemmede blir tatt opp innenfor alle sektorområder. Rådet er tverrsektorielt sammensatt, og for hver sektor finnes et nordisk sektornettverk med representanter fra de respektive fagdepartementene. Funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet er et arbeidsområde for ett av sektornettverkene. En publikasjon med gode eksempler på rekruttering og integrering av funksjonshemmede i ordinært arbeidsliv i Norden ble ferdigstilt og sendt ut i 2000. Sektornettverket har senere arbeidet med en publikasjon om den arbeidsmarkedspolitiske innsats på dette feltet i de nordiske land. Denne sektoroversikten, som planlegges utgitt i 2001, skal gi en kortfattet, samlet oversikt over organisering, virkemidler og aktuell politikk.

Samarbeid med Nærområdene

De nordiske landenes samarbeid med Nordens Nærområder (Baltikum, Kaliningrad, de nordvestlige deler av Russland samt det arktiske området) om utvikling av demokratiske og administrative strukturer har fortsatt. Det har i den forbindelse blitt lagt vekt på støtte til de baltiske statenes forberedelse til medlemskap til EU, blant annet i form av hjelp til implementering av EUs rettsakter.

5.18 Arbeidsmiljø

På arbeidsmiljøområdet er det under EK-A opprettet tre utvalg: arbeidsmiljøutvalg, arbeidsmiljøforskningsutvalg og arbeidslivs- og arbeidsrettsspørsmålsutvalg. I tillegg er det opprettet en EU-koordineringsgruppe som behandler spørsmål knyttet til arbeidsmarkedet og arbeidsmiljø i forkant av EUs rådsmøter for sosial- og arbeidsministrene.

Nordisk arbeidsmiljøutvalg

Det nordiske samarbeid for et sunt og sikkert arbeidsmiljø er basert på prinsippene i den Nordiske Arbeidsmiljøkonvensjon av 29. juni 1989 og på Program for Nordisk Ministerråds samarbeid på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet 1995-2000.

Arbeidsmiljøutvalgets overordnede mål er å medvirke til å realisere konvensjonen, samarbeidsprogrammet og formannskapets prioriteringer. Utvalget søker å fremme det nordiske samarbeid om utvikling av landenes arbeidsmiljø gjennom møter, seminarer og prosjekter.

Utvalget drøfter løpende arbeidsmiljømyndighetenes virksomhet, bl.a. regelverksutvikling, tilsynsmetoder, virkemiddelbruk, årsak-/virkningsforhold.

Følgende arbeidsområder prioriteres i 2001:

1. Sikre løpende informasjon og gjensidig meningsutveksling om EU-aktiviteter, spesielt for å fremme koordineringen av felles nordiske interesser.

2. Påvirke det europeiske standardiseringsarbeid på arbeidsmiljøområdet og dermed sikre at nordiske krav om sikkerhet og helse får innflytelse på utformingen av standardene.

3. Nordiske samordningsmøter.

4. Prosjektvirksomhet

5. Samarbeid med Nordens nærområder. Det nordiske arbeidsmiljøutvalg har siden 1993 også prioritert arbeidet med de baltiske land.

Nordisk arbeidsmiljøforskningsutvalg

Utvalget har som oppgave å utvikle det nordiske samarbeidet på arbeidsmiljøforskningens område innenfor rammen av Nordisk Ministerråds virksomhetsområde.

Utvalget har utarbeidet en samarbeidsstrategi for arbeidsmiljø- og arbeidslivsforskning som påpeker de spesielle forholdene ved klima, populasjonsstruktur, arbeidskultur og arbeidstakeres interesse for et godt arbeidsmiljø. Videre legges forholdene spesielt godt til rette for nordisk forskningssamarbeid innenfor arbeidsmiljøsektoren.

Målet med det nordiske forskningssamarbeidet er å forbedre forskningen der dette er mulig ved å utnytte felles ressurser og gi vitenskapelig støtte til den nordiske samarbeidspolitikk innenfor arbeidsmiljø og arbeidsliv. Dessuten skal det gjennomføres formidlingsaktiviteter og forskerutdannelse, jf. NIVA under.

NIVA - Nordisk arbeidsmiljøutdannelse

NIVA har siden 1993 vært en separat institusjon innenfor Ministerrådet. NIVAs oppgave er å organisere videreutdannelse av eksperter innenfor arbeidsmiljøområdet i Norden. Gjennom kurs og seminarvirksomhet bidrar NIVA til å forsterke det nordiske nettverket samt til å knytte kontakter til ikke-nordiske eksperter. NIVA organiserer spesielle «Baltikum-kurs» og har spesielle stipend for deltakere fra de baltiske land.

Nordisk arbeidslivs- og arbeidsrettsutvalg (NAU)

NAU er nedsatt for å ivareta samarbeidet om arbeidsliv og arbeidsrett for Nordisk Ministerråd. Utvalget er særlig opptatt av den økende internasjonaliseringens betydning for arbeidslivet og arbeidsretten i Norden. NAUs område er bl.a. individuell og kollektiv arbeidsrett, medinnflytelse, arbeidets organisering i virksomhetene, arbeidstid, samt likebehandling i arbeidslivet i forhold til kjønn, rase, etnisk, religiøs og regional tilhørighet m.v. NAUs formål er i første rekke å utveksle informasjon om spørsmål på arbeidslivs- og arbeidsrettsområdet, i relasjon til den nordiske modell på arbeidsmarkedsområdet og samarbeide om implementeringen av EU-direktiver. NAU initierer møter, seminarer, forsknings- og utredningsarbeid innenfor områder av felles nordisk interesse. Dette gjelder for eksempel nye ansettelsesformer, arbeidstidsordninger og organisasjonsformer i arbeidslivet. NAU samarbeider med arbeidslivets parter i Norden, bl.a. ved å invitere dem til å drøfte utvalgte temaer med utvalget.

EU-koordineringsgruppen

EU-koordineringsgruppen behandler spørsmål knyttet til både arbeidsmarkedet og arbeidsmiljø. Den ble opprettet som en midlertidig gruppe i 1995 som en følge av at Sverige og Finland ble medlemmer i EU. Gruppen holder møter ca. tre uker i forkant av EUs Rådsmøter for sosial- og arbeidsministrene. Formålet med gruppen er å diskutere og koordinere landenes holdninger til dagsordenen for Rådsmøtet, avklare eventuelle uklarheter og diskutere emnene ut fra en nordisk synsvinkel. I tillegg tas det opp problemstillinger som kan være felles for de nordiske landene, som f.eks. regelverksutforming og «den nordiske modellen» i forhold til arbeidslivets parter.

Norge og Island deltar på disse møtene og fra norsk side er oppfatningen at dette er et nyttig forum, både når det gjelder informasjon og våre muligheter til å komme med synspunkter. I perioder har det vært arrangert formøte for de nordiske ministrene i tilknytning til Rådsmøtet hvor også Norge og Island har deltatt. I dag vurderes behovet for slike møter fra gang til gang ut i fra dagsordenen for Rådsmøtet.

Brann- og eksplosjonsvernområdet

På brann- og eksplosjonsvernområdet er det en rekke nordiske samarbeidsorganer, hvor Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) står sentralt i samarbeidet.

Direktoratet deltar i Nordisk kontaktgruppe for kjemikalieulykker. Kontaktgruppen ble opprettet etter avviklingen av Nordisk Ministerråds styringsgruppe for FOU-samarbeid vedrørende bekjempelse av kjemikalieulykker.

Oppfølgning av Nordisk redningsavtale og gjennomføring av ulike tiltak skjer gjennom en egen arbeidsgruppe. Nordisk redningstjenestekonferanse arrangeres hvert annet år.

De øvrige nordiske land har i stor grad en samordnet nasjonal fredstids- og krigstidsberedskap. Brann- og sivilforsvarsområdet har derfor felles nordiske møter. Sentrale temaer i dette arbeidet er nordiske interesser i EØS-samarbeidet, innsats i utlandet og innen Partnerskap for fred. Det er bl.a. etablert samarbeid mellom nordiske myndigheter i forbindelse med det pågående EU-programmet på Civil Protection-området.

Arbeidet i NORDEX, samarbeidsorganet for de nordiske tilsynsorganene på området brannfarlige og eksplosive varer, fortsetter. Av særlig interesse her er for tiden bl.a. standardisering på eksplosiv-området, implementeringen av EUs nye storulykkesdirektiv (Seveso II), flere produktdirektiver samt nordisk harmonisering av kravene til fyrverkeri.

Videre fortsetter samarbeidet innen SAMGAS (nordisk samarbeidsorgan for tilsynsmyndigheter og testlaboratorier på gassområdet) og i den nordiske gruppen for landtransport av farlig gods.

Det er også etablert en nordisk gruppe på trykkbeholder-området, som samordner de nordiske holdninger til det omfattende standardiseringsarbeidet som for tiden pågår på dette området, samt om nasjonal gjennomføring av det nye EU-direktivet om trykkpåkjent utstyr.

Elektrisitetssikkerhet

Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) deltar i Nordisk komité for samordning av elektriske sikkerhetsspørsmål (NSS). Norge har hatt sekretariatet siden 1990.

Formålet med samarbeidet er:

• Å fremme effektiviteten i el-sikkerhetsarbeidet og dermed bidra til økt el-sikkerhet i de nordiske land.

• Å arbeide for fri bevegelighet av varer og tjenester innen el-sikkerhetsområdet.

• Harmonisere tekniske krav og sikkerhetsforskrifter i Norden

• Samarbeid om forberedende arbeid til EUs direktivkomitéer

• Utvikling av informasjon om sikkerhetskampanjer og farlige elektriske produkter

I 2000 har NSS arbeidet videre med spørsmål knyttet til bl.a. de nordiske lands autorisasjonsordninger, landenes internkontrollsystemer, analyser av brann- og ulykkesstatistikkene, samordning av markedskontrollen og samarbeid med andre tilsynsmyndigheter.

Oljedirektoratets nordiske samarbeid på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet

Oljedirektoratet har årlige samarbeidsmøter med den danske Energistyrelsen, hvor erfaringer utveksles om forhold av betydning for regulering av sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Hensikten med samarbeidet er å bidra til å opprettholde og videreutvikle sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten gjennom mest mulig ensartede regler på de to lands kontinentalsokler. Samarbeidet er særlig viktig med hensyn til bruken av flyttbare innretninger, som ofte forflyttes over sokkelgrensene. Et mest mulig ensartet regelverk og tilsynsregime bidrar til kostnadseffektivitet for eierne og brukerne av innretningene, noe som igjen innebærer at ressursene kan settes inn mest mulig hensiktsmessig for å ivareta felles interesser med hensyn til beskyttelse av menneskers liv og helse, miljø og materielle verdier.

Innenfor sikkerhetsforvaltning deltar Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Oljedirektoratet i North Sea Offshore Authorities Forum (NSOAF), hvor samtlige nordsjølands myndigheter med tilsynsansvar for petroleumsvirksomheten til havs er representert. Her utveksles erfaringer om forhold av betydning for regulering av sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten.

Fra 1982 har Oljedirektoratet hatt observatørstatus for Norge innenfor EUs arbeid med sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten til havs. Dette arbeidet er underlagt EUs kommisjon «Safety and Health Commission for the Mining and other Estractive Industries» (SHCMOEI). Arbeidet blir gjennomført av en arbeidsgruppe «Committee on Borehole Operations» - borehullskomitéen.

5.19 Forbrukerpolitikk

Grunnlaget for arbeidet på forbrukerområdet er «Handlingsprogram for det nordiske konsumentsamarbeidet til år 2004».

Status

Forbrukersektoren har i mange år vært kjennetegnet av et bredt nordisk samarbeid mellom myndigheter, forbrukerinstitusjoner, interesseorganisasjoner og forskningsmiljøer. Samarbeidet omfatter de aller fleste forbrukerpolitiske interesseområder. De overordnede linjer for arbeidet trekkes opp av Embetsmannskomitéen og følges opp av de tilknyttede styringsgruppene.

Det operative arbeidet under styringsgruppene drives som prosjekter i form av utredninger, forskning, seminarer og nettverk. På nasjonalt plan utnyttes resultatene i forbrukermyndighetenes og forbrukerorganisasjonenes daglige arbeid.

Prioriteringer 2000/2001

De overordnede mål i handlingsprogrammet er å styrke forbrukernes rettslige og økonomiske stilling, fremme deres rett til informasjon og undervisning og til å organisere seg for å beskytte sine interesser, samt ivareta helse og sikkerhet innenfor et økonomisk system som bygger på bærekraftig utvikling.

For å oppfylle disse mål vil det nordiske forbrukerpolitiske samarbeidet være rettet mot å:

• delta i og påvirke den europeiske utvikling på forbrukerområdet

• utvikle forbrukerpolitikken som et instrument i velferdssamfunnet

• innarbeide forbrukerpolitikken som en del av næringsutviklingen og -politikken

• innarbeide miljøaspektet i forbrukerpolitikken

• arbeide for å sikre de grunnleggende forbrukerrettigheter i Nordens nærområder

• utvikle gunstige vilkår for forbruksforskning i Norden og internasjonalt

Den europeiske dimensjon preger i stadig økende grad samarbeidet. Det er nedfelt en systematisk politikk for samarbeid for å identifisere, analysere og påvirke EU-regelverk under utvikling. Det samarbeides også regelmessig om gjennomføring av EU/EØS-regelverk.

Forbrukerøkonomi og -informasjon

Forbrukermyndigheter og -organisasjoner i de nordiske land har i en årrekke samarbeidet om skolespørsmål. I perioden 1996-99 gjennomførte en prosjektgruppe utgått fra konsumentsektoren under NMR en handlingsplan for å fremme forbrukeremner i undervisningen. Erfaringene og resultatene fra dette arbeidet ga grunnlag for en revisjon av måldokumentet i 2000 (« Forbrukerundervisning i Norden», TemaNord 2000:594). Det reviderte dokumentet inneholder forslag til mål og innhold for forbrukerundervisningen på seks delområder, hhv.: personlig økonomi, rettigheter og plikter, reklame og påvirkning, forbruk/miljø/etikk, kosthold, samt forbrukersikkerhet. Hensikten med måldokumentet er at det skal være til nytte ved læreplanrevisjoner, innenfor grunn- og videreutdanning av lærere, og ved utvikling av læremidler.

Den samme prosjektgruppen har i forbindelse med ulike tiltak (seminarer etc.) i regi av NMR bidratt når det gjelder erfaringsoverføring til de baltiske land, for å hjelpe myndighetene i disse landene til å fremme undervisning i forbrukeremner i skolen. Tilsvarende arbeides det med å utnytte erfaringene i de nordiske land som en plattform for å påvirke arbeidet med forbrukerundervisning på europeisk nivå.

En tidligere rapport om konsekvenser for forbrukerne av dereguleringen av kraftmarkedet, ble i 2000 fulgt opp gjennom et prosjekt som fokuserer på liberaliseringsprosessen når det gjelder posttjenester, og som diskuterer forbrukerkrav til disse tjenestene. Det er videre foretatt en kartlegging i de nordiske land av handel med dagligvarer via Internett, som ble publisert våren 2001. En kartlegging av eksisterende forskning om ungdomskultur og utviklingstrekk i ungdommens forbrukeradferd er gjennomført, med sikte på et dialogmøte mellom forskere, forbrukermyndigheter og -organisasjoner i løpet av 2001.

Forbrukerrett

Gjennom styringsgruppen for juridiske spørsmål koordineres arbeidet med å påvirke utviklingen av regelverk og tiltak som beskytter forbrukerne i EU. Samarbeidet om gjennomføringen av allerede vedtatte direktiver tar sikte på å få til en felles tolkning og forståelse av direktivene. Dette samarbeidet har vist seg å være svært nyttig fordi det også utveksles bakgrunnsinformasjon om direktivene som ikke er tilgjengelig for EFTA-landene som ikke har vært med i vedtaksprosessen. Videre gir samarbeid om gjennomføring av direktiver mulighet for felles regler med høyere nivå av forbrukerbeskyttelse enn direktivene legger opp til hvis landene ønsker dette. Samarbeid har vært svært fruktbart i forbindelse med gjennomføringen av fjernsalgsdirektivet og direktivet om forbud mot handlinger i strid med forbrukerbeskyttelsesdirektiver. I forbindelse med sistnevnte direktiv er det også under utarbeidelse en nordisk samarbeidsavtale for oppfølging av direktivet.

Forbrukerrettslige spørsmål knyttet til handel og markedsføring via Internett vil også bli prioritert videre fremover. Særlig sett i lys av økt handel over grensene blir EF-retten i nordisk forbrukerrett behandlet i flere sammenhenger. Andre prosjekter gjelder produktpakker i finansmarkedet, markedsføringsretten i EU og utenomrettslig tvisteløsning.

Forbrukersikkerhet

Styringsgruppen for produktspørsmål har, i tråd med de nordiske forbrukerministrenes ønske, gjennomført en evaluering av organiseringen av standardiseringsarbeidet i Norden. Som et første ledd i evalueringen leverte styringsgruppens standardiseringsforum en rapport om aktiviteter, arbeidsform og oppnådde resultater siden forumets opprettelse i 1991. Rapporten ble brukt som underlag for den endelige evalueringen av standardiseringsarbeidet, som ble presentert vinteren 2001. Styringsgruppen vil på bakgrunn av sluttrapporten ta stilling til hvordan videre nordisk forbrukerpolitisk samarbeid om standardisering bør drives.

Matvarespørsmål står høyt på dagsordenen i Norden og i resten av Europa. Det er tatt initiativ til å se nærmere på hvordan samarbeidet som er etablert gjennom prosjektet «Forbrukerinteresser vedrørende mat i nordisk perspektiv» kan oppnå større innflytelse på matvareområdet hhv. nasjonalt, nordisk og ikke minst på europeisk nivå.

Bærekraftig forbruk

I den nordiske frivillige miljømerkeordningen Svanen fantes ved årsskiftet 2000/2001 merkekriterier for 54 produktgrupper (mot 52 ett år tidligere), og det var utstedt 971 lisenser til å bruke merket (mot 777 ved forrige årsskifte). Papirprodukter har vært blant Svanens viktigste områder. For disse produktene og andre trebaserte produktgrupper er det nå innført krav om at en andel av råvarene skal komme fra sertifisert skog. Svanemerket har de seneste par årene for alvor beveget seg inn på tjenesteområdet, gjennom arbeid med miljømerking av hoteller og bilvaskehaller.

I regi av en nordisk tverrsektoriell arbeidsgruppe mellom forbruker- og miljøsektoren ble det vinteren 2000/2001 sluttført en omfattende evaluering av Svanemerket, som ble initiert i forbindelse med at Svanen rundet 10 år i 1999. Evalueringen, som er oppsummert i rapporten « Svanen ur konsument- och miljöperspektiv» (TemaNord 2001:522), viser at det finnes en klar interesse blant nordiske forbrukere for å få informasjon om produktenes miljøvirkninger, og det bekreftes at miljømerkingens viktigste produktområder har betydning for miljøet. På den annen side blir det påvist at miljømerking alene har begrensede muligheter til å minske den totale miljøpåvirkningen av forbruket. Derfor blir det viktig å se miljømerking i sammenheng med andre miljø- og forbrukerpolitiske virkemidler. Forslagene i evalueringsrapporten følges opp i 2001, blant annet ved at det foretas en revisjon av de overordnede retningslinjene for Nordisk miljømerking.

I nordisk tverrsektorielt samarbeid mellom miljø-, forbruker- og næringsmyndighetene ble det i 2000 utarbeidet en felles produktorientert miljøstrategi (POMS). Strategien beskriver et sett virkemidler som skal bidra til å minimalisere produktenes samlede miljøbelastning sett i et livssykelperspektiv, og inngår som ledd i den overordnede strategi for et bærekraftig Norden.

Nærområdene

Forbrukerpolitikk inngår siden 1996 i arbeidsprogrammet. For 2000-2001 er prioriterte områder i de baltiske landene forbrukerorganisering, forbrukerundervisning i skolen, lovgivning om markedsføring og avtalevilkår, samt håndheving på dette området. I Russland har et hovedtema vært løsning av forbrukertvister. I tråd med nye prioriteringer forutses i perioden en økt innsats i Russland, særlig mht. forbrukerundervisning og organisering av forbrukerinteresser. Det er planlagt fellesprosjekter for hele Nærområdet innenfor forbrukersikkerhet og husholdningsøkonomi.

5.20 Næringsmidler og ernæring

Generelt

Det nordiske samarbeidet ledes av Embetsmannskomitéen for næringsmiddelspørsmål (EK-Livs). EK-Livs arbeider med prinsipielle næringsmiddelspørsmål og fungerer som et kontaktnett for å innhente informasjon, samordne forvaltningen og koordinere innspill i internasjonale fora. EK-Livs aktiviteter er fastsatt i næringsmiddelområdets samarbeidsprogram fra 1993 og i de tverrsektorielle handlingsplaner. EK-Livs har i 2000 arbeidet med målene for det nordiske næringsmiddelsamarbeidet for den neste 5-årsperiode fram til år 2005. Det har vært ført drøftelser om fremtidig politisk forankring av det nordiske næringsmiddelsamarbeidet, et tema som fortsetter i år 2001. I tilslutning til dette, ble en tverrsektoriell ministerkonferanse om mattrygghet avholdt i juni 2000. Norge deltok på denne konferansen med deltakere fra landbruks-, fiske-, helse- og miljømyndigheter. Sentrale elementer i EK-Livs' arbeid har vært risikoevaluering og matvaretrygghet sett i et helhetsperspektiv (fra fjord/jord til bord) samt fokus på nordisk koordinering i forbindelse med næringsmiddelbårne sykdommer. Dette samarbeidet var også i 2000 gruppert i 5 overordnede emner: Kost og ernæring, toksikologi og risikovurdering, næringsmiddelkontroll, næringsmiddellovgivning og mikrobiologi og risikovurdering. I tillegg får embetsmannskomitéen bistand til vurdering og utarbeidelse av analysemetoder for næringsmidler, fra Nordisk metodikkomité for levnedsmidler (NMKL), som er et selvstendig nordisk samarbeidsorgan under EK-Livs. Totalt har næringsmiddelsektoren i 2000 arbeidet med 97 prosjekter hvorav 23 nye.

På det ernæringsmessige området arbeides det med helsepåstander. Dette er et tema som behandles internasjonalt i regi av Codex Alimentarius, noe som er behandlet i rapporten «Vurdering av sundhetsanprisninger i et ernæringsmessig perspektiv.» Et prosjekt om beriking er rapportert i dokumentet «Addition of vitamins and minerals - A discussion paper on health risks related to foods and food supplements». Fortsatt arbeides det med kostrelatert statistikk og inntaksberegninger av næringsstoffer og tilsatte stoffer som aromastoffer som også står foran regulering i EU. Etter norsk modell arbeides det med å ta inn mosjonsaktiviteter i kost- og ernæringsinformasjonen.

EK-Livs samarbeider med flere andre sektorer og 8 av de igangsatte prosjekter i 2000 har vært tverrsektorielle. Man har samarbeidet med NEJS om antibiotika i fôr og om salmonella. Prosjektet «Merking av næringsmidler» er et samarbeid på tvers av fem sektorer. Det har kartlagt forbrukernes oppfatning av merking ved en større forbruksundersøkelse som er rapportert i 2001 «Forbrukernes krav til fødevaremerking og vareinformasjon». Den tverrsektorielle arbeidsgruppen med EK- konsument har fulgt opp arbeidet som var skissert i «Tverrsektoriell handlingsplan for forbrukeraspekter i næringsmiddelspørsmål».

Det nordiske næringsmiddelsamarbeidet tilstreber felles nordiske tolkninger og gjennomføring av næringsmiddellovgivning og forvaltning av lovgivning, for å utnytte «felles» faglige ressurser, og for å ivareta felles nordiske interesser i internasjonalt samarbeid. EK-Livs har prioritert forenkling av regelverk, felles forståelse, utveksling av synspunkter, og harmonisering av tolkninger og gjennomføring av det EU-baserte regelverket.

Ernæring

Nordisk arbeidsgruppe for kost- og ernæringsspørsmål (NKE) har et helhetssyn på sammenhengen mellom kosthold og helse. NKE legger vekt på å arbeide med de kostbestanddeler og de virkemidler som man til enhver tid mener kan ha betydning for helsen i de nordiske land. Arbeidet baseres på tre pilarer: faglig vurdering, overvåking og tiltak. «Nordiska näringsrekommendationer» utgitt i 1996, gir grunnlag for planlegging av et helsefremmende kosthold. Det skal arbeides for at anbefalingene fører til forandringer i befolkningens kosthold. Av særlig vekt er tiltak som minsker inntaket av mettet fett og salt, samt økt inntak av frukt og grønnsaker. Videre arbeides det for å sikre et godt kosthold for sped- og småbarn, bl.a. ved å stimulere til amming. Arbeidet med revisjon av anbefalingene startet i 2000, og man vurderer også å ta inn anbefalinger for mosjon i disse.

Stadig raskere forandringer i produksjonsteknologi, internasjonal handel, tilbud og forbruk av matvarer øker behovet for at en i Norden styrker kunnskapen om forandringer i kostholds- og ernæringssituasjonen og matvarenes sammensetning, samt øker kunnskapen om kostholdsrelaterte helseproblemer og risikogrupper. Opplysning er et viktig virkemiddel og man vil prioritere prosjekt som gjelder evaluering og utvikling av opplysningsmetoder. Stadige forandringer i matvaremarked og produksjonsteknologier setter nye krav til lovverk og markedsrettede tiltak. I denne forbindelse er det viktig å styrke innsatsen på områdene:

• Matvarenes sammensetning

• Utviklingen av kosthold og ernæringssituasjon i befolkningen generelt og i ulike grupper.

• Kostholdsmessige konsekvenser av innføring av nye produkter i kostholdet

• Ernæringsmessige aspekter av merking og markedsføring.

Nærområdene

Nordisk-Baltisk Prosjektgruppe for næringsmiddelkontroll (NordBalt) ble etablert i 1995, og skal være et forum for aktivt og likeverdig samarbeid mellom landenes næringsmiddelmyndigheter. De viktigste målene er å utveksle informasjon og erfaringer og diskutere felles spørsmål om næringsmiddelkontroll. Gruppen holder årlig to møter for de 15 faste medlemmene, vekselvis i nordiske og baltiske land.

EK-Livs' innsats i Baltikum er fortsatt under utvikling og seminarer om viktige aspekter ved næringsmiddelkontrollen rettet mot de enkelte land har bidratt til å høyne kommunikasjonsnivået mellom de forskjellige land og kontrollinstanser.

Videre ble arbeidet innen Vest-Nordisk forum for næringsmiddeltilsyn formalisert i 1999 etter avsluttet prøveperiode med administrativ og økonomisk støtte gitt fra EK-Livs. Fokus på gruppens arbeid knytter seg i stor grad til næringsmiddelproduksjon og drikkevannsforhold i det vest-nordiske området. Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) forvalter dette arbeidet i begge grupper fra Norges side.

Europa, EU og EØS

Økende internasjonal integrasjon har forsterket betydningen av det nordiske næringsmiddelsamarbeidet. Beslutningsprosessen i mange spørsmål som har konsekvenser for de nordiske lands næringsmiddelpolitikk, foregår nettopp i EU. Aktuelle EU/EØS-spørsmål er fast punkt på dagsordenen på EK-Livs' møter og de nordiske land har som mål å påvirke dagsordenen i EU/EØS på spørsmål som er av særlig interesse og viktighet for Norden. Koordinering av nordiske synspunkter i relasjon til EU har vært spesielt nyttig i diskusjonen om hygienelovgivningen.

Nettverkssamarbeidet i EK-Livs er en forutsetning for å samordne handlinger i de internasjonale fora og dermed sikre gjennomslagskraft for felles nordiske synspunkter. I 2000 var det ni nettverk som dekket et bredt spekter av emner.

Lovgivningsarbeidet på næringsmiddelområdet i årene fremover vil i sterk grad ha fokus på det oppfølgingsarbeidet som kommer i kjølvannet av initiativene skissert i Kommisjonens hvitbok om matvaretrygghet offentliggjort i januar 2000. I tillegg vil det være fokus på forenkling av det eksisterende regelverk for å sørge for harmonisering med EU på næringsmiddelområdet.

EK-Livs legger vekt på at det nordiske samarbeidet på næringsmiddelområdet støtter de enkelte landenes forpliktende samarbeid innenfor EU og EØS, samt øver størst mulig innflytelse på den europeiske beslutningsprosess og utviklingen i WTO/Codex.

5.21 Likestilling

Grunnlag og målsetting

Samarbeidet på likestillingsområdet innenfor Nordisk Ministerråd bygger på «den nordiske likestillingsmodellen» som innebærer at kvinner og menn skal ha samme rettigheter, forpliktelser og muligheter innenfor alle områder av livet. Overordnet mål er å utvikle en felles nordisk plattform som kan berike og styrke det nasjonale likestillingsarbeidet og legge grunnlag for integrering av likestilling og kjønnsperspektiv på ulike politikkområder.

Situasjonen når det gjelder likestilling innenfor Ministerrådets virksomhet er gitt spesiell oppmerksomhet. Det blir lagt stor vekt på at samarbeidet skal ha felles nordisk nytteverdi, og det er de felles arbeidsmetoder, kunnskaper og nettverk som utgjør basis. Kontakt ut over Nordens grenser representerer en økende del av det nordiske samarbeidet på likestillingsområdet. Det genuint nordiske samarbeidet er likevel fortsatt kjernen i arbeidet og det er de felles nordiske erfaringer som bringes videre i internasjonal sammenheng.

Samarbeidet i Norden

Program 1995-2001

«Program for det nordiske likestillingsarbeidet 1995 -2000» har ligget til grunn for aktivitetene i femårsperioden fram til 2001. De prioriterte områdene har vært:

• kvinners og menns like adgang til politiske og økonomiske beslutningsprosesser

• kvinners økonomiske stilling og innflytelse

• et likestilt arbeidsliv

• bedre muligheter til å kombinere omsorg og inntektsgivende arbeid

• den internasjonale utviklingen på området.

Den største satsingen i programperioden har vært et paraplyprosjekt for å utvikle metoder og modeller for integrering av likestilling på alle politikkområder. Det har bestått av flere delprosjekter på ulike forvaltningsnivå i de nordiske landene, særlig knyttet til temaene Ungdom og Arbeid. Resultatene av ungdomsprosjektene ble presentert på en sluttkonferanse i september 2000 i Gøteborg. Arbeidsmarkedsprosjektene ble presentert på konferansen «Gender Mainstreaming. Competitiveness and Growth», som ble arrangert i Paris i november 2000 av OECD og Nordisk Ministerråd.

Det foreligger rapport fra paraplyprosjektet, med forslag til utarbeiding av metodebok og nordisk kurs i integreringsmetodikk. Det er også utarbeidet en rapport om «Integrering av kjønns- og likestillingsaspektet i NMRs virksomhet». Rapporten inneholder forslag til hvordan de ulike embetsmannskomitéene kan integrere likestilling på sine fagområder.

Satsningen på integrering av likestilling i programperioden resulterte i at samarbeidsministrene i juni 2000 besluttet at ministerrådene i tiden framover skal ha det overordnete ansvar for å fremme likestilling innen egen sektor, innbefattet institusjonene. Alle sektorer skal formulere likestillingspolitiske målsettinger. Generalsekretæren har i denne forbindelse vedtatt at det skal utarbeides analyser av likestillingskonsekvenser av alle beslutningsforslag. I tillegg skal et spørsmål om kjønns- og likestillingsaspektet innarbeides i søknadsskjemaer for alle prosjekt- og støtteordninger, og stilles krav om redegjørelse for dette i sluttrapporteringer. Videre skal årsberetningen for de enkelte sektorer og institusjoner inneholde en redegjørelse for kjønns- og likestillingsaspektet. Tiltakene fikk virkning fra juli 2000, og innen januar 2001 skal sektorene ha formulert målsettinger og planer. Denne integreringsstrategien skal evalueres i første halvdel av år 2002. Formannskapslandene vil har et særlig ansvar for å integrere likestilling i alle sektorer.

Fra norsk side er det lagt vekt på arbeid for å integrere likestilling i Ministerrådets egen virksomhet. Det er et mål at dette også skal prege samarbeidet med Nærområdene og i forhold til EU. Norge vil, som formannskapsland i 2002, gi prioritet til arbeid med å få likestillingsaspektet til å gjennomsyre alle deler av det nordiske samarbeidet. Det er i tråd med den skjerpete og utvidete plikten til å arbeide for likestilling som er foreslått ved revidering av den norske likestillingsloven.

Flere tiltak er satt i verk når det gjelder lik adgang mellom kjønnene til innflytelse i politiske og økonomiske beslutningsprosesser. Det utarbeides regelmessig statistikk over kjønnsfordelingen i det nordiske samarbeidet. Det resulterte blant annet i at samarbeidsministrene i 1997 vedtok tiltak for å oppnå en jevn kjønnsfordeling i styrer og komitéer. I denne forbindelse har Generalsekretæren utarbeidet en målsetting om at det skal være minst 40 prosent av hvert kjønn i styrer og utvalg.

Et omfattende forskningsprosjekt om likestillingspolitikken i de nordiske landene resulterte i boken «Likestilte demokratier? Kjønn og politikk i Norden» (1999). (Universitetsforlaget) Boken finnes både på nordiske språk og engelsk.

Kvinners posisjon i arbeidslivet og i økonomien har vært et viktig område. Det nordiske likelønnsprosjektet (1989-1994) bidro sterkt til å skape økt bevissthet om lønnsforskjellene, og erfaringene herfra er lagt til grunn for oppfølgingsarbeid i programperioden. I inneværende programperiode vil det blant annet bli iverksatt en utredning om muligheten for å sammenlikne lønnsstatistikken i de nordiske landene. Det er også etablert et nordisk nettverk med Sverige som koordinator, med sikte på utveksling av erfaringer om arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn. Fra norsk side er det fra våren 2001 igangsatt et prosjekt om arbeidsvurdering. Norge har også søkt om støtte under EUs likestillingsprogram (2001-2005) for et flernasjonalt samarbeidsprosjekt om likelønn der blant annet Danmark og Island vil være partnere.

Norden har en ledende rolle internasjonalt når det gjelder politikk og diskusjon knyttet til menns roller. En handlingsplan om menn og likestilling, vedtatt høsten 1997, gir rammen om dette arbeidet. Handlingsplanen har bidratt til økt politisk oppmerksomhet om menn og likestilling, både nordisk og internasjonalt. Sentralt i handlingsplanen er et engasjement som koordinator for forskning om menn som er blitt lagt til Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK). Det er etablert en Nordisk arbeidsgruppe om menn og likestilling i arbeidslivet. Tidsrammen for gruppens arbeid utløper i juni 2002. Gruppen har gitt innspill som underlag for samarbeidsprosjekter mellom likestillings- og arbeidsmarkedssektoren i NMR.

Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning - NIKK - i Oslo, ble opprettet i 1995. Instituttet har som formål å fremme og samordne forskning og studier med kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiv i Norden, formidle informasjon og stimulere til kontakt mellom forskere og brukere. Arbeidet som foregår ved NIKK er unikt både i Europa og verden for øvrig og det er stor etterspørsel etter NIKKs kompetanse. Sentralt i arbeidet er forskning og formidling, herunder utvikling av databaserte informasjonsnettverk, databaser, nyhetsbrev, veiledning, samt å arrangere konferanser og kurs. NIKK samarbeider med forskere i Norden, i Nærområdene og Europa for øvrig, og med NMRs forsknings- og likestillingssektor.

Det nye samarbeidsprogrammet for likestillingssektoren for 2001-2005 ble vedtatt i april 2001. Det har tre hovedsatsinger:

• Økonomisk politikk

• Menn

• Vold mot kvinner.

Programmet omfatter i tillegg flere andre områder, blant annet kunnskapsutvikling (forskning, utdanning og informasjon) og internasjonalt samarbeid. Innenfor det nordiske forskningsprogrammet om velferdspolitiske spørsmål(2001-2005) er likestilling og kjønn ett temaområde. Det er også et mål å få til en forbedring av de nordiske statistiske årbøkene. Innenfor programperioden vil det derfor bli utviklet en informasjonsstrategi, hvor formidling via Internett vil stå sentralt.

Dette programmet vil videreføre satsningen på integrering av likestilling i den forrige programperioden. Det vil fortsatt bli gitt høy prioritet til arbeidet med å integrere et kjønnsperspektiv innenfor alle felter av politikken.

Innen økonomi og likestilling er hovedsatsingen integrering av et kjønns- og likestillingsperspektiv i nordisk økonomisk politikk, herunder å innarbeide likestillingsperspektivet i nasjonalbudsjettene i samarbeid med landenes finansdepartementer. Det vil i denne sammenheng bli igangsatt prosjekter, utviklet metoder og evalueringer. Som et ledd i satsingen vil Nordisk Ministerråds budsjett bli gjennomgått. Videre er det et mål å bidra til at kjønns- og likestillingsperspektivet blir tydeliggjort i utviklingen av de nordiske velferdsstatene.

Likestillingsarbeidet har for en stor del tatt utgangspunkt i kvinners situasjon som følge av systematiske forskjeller i kvinners og menns liv og arbeid. I det videre arbeidet med likestilling er det nødvendig å inkludere ny forståelse av menn i et kjønnsperspektiv. Konkrete utfordringer når det gjelder menn og likestilling er utviklingen av ordninger som hjelper både menn og kvinner til å få en god balanse mellom arbeidsliv og familieliv. De ulike forventningene til kjønnene har store konsekvenser for menn og gutter både i arbeidsliv, skole og i familie og omsorg. Det er et mål å utvikle mer kunnskap om menns situasjon, roller og livssammenhenger.

Vold og kjønn er et aktuelt tema både i Norden og i verden for øvrig. Det er en økende erkjennelse av at vold mot kvinner og barn er altfor utbredt til at det kan betraktes som noe patologisk eller avvikende knyttet til enkeltindivider. I nordisk sammenheng har folkehelseaspektene ved kjønn, makt og vold blitt løftet fram og bidratt til at man i økende grad kobler kjønn og voldsproblematikk til spørsmål om velferd, rettigheter og helse. I flere nordiske land er det startet reformer og tiltaksprogram knyttet til forebygging og beskyttelse, også i forhold til endringer i politi- og rettspraksis. Regjeringens handlingsplan Vold mot kvinner som ble vedtatt i 2000 er Norges bidrag på dette området.

Satsingen på vold mot kvinner innebærer at likestillingsministrene har satt som mål å skape et godt samarbeid mellom de berørte ministerråd for å få en bedre kartlegging av situasjonen, samt å effektivisere tiltakene. Ministrene vil også støtte nordisk samarbeid mellom mannsgrupper som arbeider med å stoppe vold mot kvinner, samt følge opp resultatene fra forskningsprogrammet «Kjønn og vold i Norden» (2000-2004).

Ministerrådet har nedsatt en arbeidsgruppe for å lage en felles nordisk strategi for å bekjempe handel med kvinner for seksuell utnyttelse. Gruppen skal se på koordinering og samordning av tiltak som kan vedtas i de enkelte landene og foreslå hvordan samarbeidet mellom myndighetene i Østersjøregionen kan forbedres og organiseres for å forhindre handel med mennesker for seksuell utnyttelse, først og fremst kvinner og unge jenter. Arbeidsgruppens mandatperiode er til juni 2002.

Samarbeid utenfor Norden

Informasjonsutveksling og påvirkningskraft.

Likestillingsområdet er et område hvor internasjonal utveksling av erfaringer og kompetanse spiller stor rolle. Likestilling er sentralt i spørsmålet om en demokratisk utvikling av samfunnet. Som en del av rammeverket for samarbeidet ligger arbeidet for å ta i bruk internasjonale konvensjoner og avtaler. Likestilling er også viktig som ledd i innsatsen for å fremme og styrke menneskerettigheter.

Mye av arbeidet på likestillingsområdet dreier seg om å fremskaffe og formidle informasjon og å drive nettverksarbeid. Både arbeidsmetoder, kunnskaper og kontakter er sterkt etterspurt internasjonalt, blant annet fra EU landene og fra Nærområdene. Det er et sterkt ønske fra nordisk side om å ligge i forkant når det gjelder utviklingen av likestillingspolitikken i Europa. En felles nordisk politikk på likestillingsområdet og et godt utviklet nettverk muliggjør en viss innflytelse. Felles nordisk innflytelse i forhold til dagsordensfunksjonen i EU vil særlig kunne realiseres under nordiske lands formannskap. Det er enighet om at formannskapslandet skal ha et særlig ansvar for å avklare behovet for egne nordiske formøter mellom likestillingsministrene i forkant av Ministermøtene i EU.

Et nyhetsbrev om NMRs likestillingssamarbeid gis ut 3 ganger årlig på nordiske språk og på engelsk, og finnes også på NMRs hjemmesider på Internett. Bladet har stor spredning både innen EU og i Nærområdene.

En stor del av arbeidet som gjøres ved Nordisk Institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK) har en internasjonal dimensjon. NIKK har en pådriverrolle i forhold til flere av EUs programmer på forsknings- og utdanningsområdet. NIKK har fra 1997 hatt sekretariatsfunksjonen for AOIFE, Association of Institutions for Feminist Education and Research in Europe.

Det Nordisk-Baltiske samarbeidet om likestilling:

En konferanse i Valmiera i Latvia i 1997 var et viktig bidrag til å rette oppmerksomheten mot de baltiske myndigheters ansvar for likestilling i samfunnet. Konferansen ble fulgt opp med et møte mellom de baltiske og nordiske ministrene som vedtok et program for samarbeid på likestillingsområdet for 1998-2000.

En nordisk-baltisk arbeidsgruppe for likestilling ble etablert i 1998. Gruppen har ansvar for å følge opp samarbeidsprogrammene. Den arbeider også for integrering av likestilling i de øvrige prosjektene i nærområdesamarbeidet. Det er også gjennomført opplæringskurs, konferanser og seminar og utviklet informasjonsmateriell. Mål-gruppen for formidlingstiltakene har vært baltiske representanter fra offentlig administrasjon, politikere, forskere og NGOere.

Det er vedtatt et nytt samarbeidsprogram for 2001-2003. Her blir det lagt vekt på å støtte integrasjon av likestilling i politiske beslutningsprosesser på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det legges videre vekt på å utvikle likestillingslovgivning, samt på opprettelse av nasjonale institusjoner og organisasjoner som kan fremme likestilling i samfunnet. Programmet tar også sikte på å bidra til å utvikle metoder, verktøy og indikatorer for å implementere likestilling og eliminere kjønnsdiskriminering på alle områder i samfunnet. Et annet siktemål er å bidra til å bygge nettverk; særlig nettverk for NGOer som involverer kvinner, menn og ungdom. Å utarbeide kunnskapsbasert informasjon for å endre holdninger er et annet område som er tillagt vekt. Arbeidet skal videre bygge på gjensidig dialog hvor både nordiske og baltiske land har noe å bidra med i forhold til hverandre. Målet er å etablere og utvikle stabilt samarbeid mellom offentlige likestillingsinstitusjoner i nordiske og baltiske land. I tillegg skal programmet motivere til forskning om kvinner og menn i et kjønnsperspektiv.

I perioden 2001-2003 er følgende foreslått som hovedtema for samarbeidet:

• Integrasjon av likestilling i baltisk-nordiske program

• Integrasjon av likestilling i finanspolitikken

• Kvinner og entreprenørskap

• Handel med kvinner

• Vold mot kvinner

• Menn og likestilling

• Ungdom og likestilling.

Aktivitetene finansieres gjennom Nordisk Ministerråds årlige budsjett for nærområdesamarbeid. Individuelle prosjekter kan finansieres bilateralt eller nasjonalt. Fra Norges side er barn og unge satsningsområde i formannskapsperioden.

Østersjøsamarbeidet:

I juni 2001 arrangerte Litauen i samarbeid med Nordisk Ministerråd en oppfølgingskonferanse til konferansen «Women and Democracy at the dawn of the new millenium» som fant sted i Reykjavik i 1999. Deltakende land på konferansen var de nordiske og de baltiske land, Russland, USA, Tyskland og Polen. Ett formål med konferansen var å styrke konkret samarbeid og dialog som ledd i demokratiseringsprosessene i de østeuropeiske landene. Et annet var å bidra i oppbyggingen av institusjoner og virksomheter som kan sikre kvinner og menn likestilt deltakelse i samfunnet. Med sikte på å nå disse målene bragte man sammen mennesker med kunnskap, idéer og midler til å sette i gang prosjekter som kan bidra til dette.

På konferansen hadde Norge særlig ansvar for temaet «Menn og likestilling». Innenfor dette temaet ble det tatt initiativ til oppbygging av nettverk og prosjekter knyttet til temaene «menn og omsorg» og «menn og forebygging av vold». Norge vil følge opp disse initiativene.

«Handel med kvinner for seksuell utnyttelse» var også et tema som fikk stor oppmerksomhet og hvor det ble besluttet å iverksette en nordisk-baltisk holdnings- og informasjonskampanje fra 2002. I denne forbindelse vil Norge blant annet arbeide for å innføre etiske regler i arbeidslivet mot kjøp og aksept av seksuelle tjenester som et ledd i den nasjonale tiltaksplanen.

5.22 Justissektoren

Lovsamarbeid

Det nordiske samarbeidet innenfor justissektoren har som mål å skape mest mulig ensartet lovgivning i de nordiske land. Det pågår kontinuerlig arbeid med å tilpasse og revidere lovgivning med dette formål. Det utveksles også løpende informasjon om planlagte lovgivningsprosjekter mellom landene. Arbeidet skjer i stor grad i direkte kontakt mellom departementene i de nordiske land.

Det er også et viktig ledd i samarbeidet å sikre nordisk enhet ved gjennomføringen av EUs regelverk i nasjonal lovgivning. Det tilstrebes også å sikre nordisk samarbeid ved forberedelse av nytt EU-regelverk. Embetsmannskomitéen for lovgivningsspørsmål (EK-lov) gjennomgår regelmessig en oversikt over samtlige EU-rettsakter på justissektorens område for å sikre nordisk samarbeid der det kan være aktuelt. Det er et overordnet mål å sørge for nordisk rettslikhet ved gjennomføring av EU-regelverk i nasjonal lovgivning. Videre er det viktig at nye bestemmelser utformes i samsvar med nordiske lovgivningstradisjoner, bl.a. med sikte på å gi et mest mulig oversiktlig lovverk. Høsten 2000 ble det avholdt et nordisk seminar om på hvilken måte EU/EØS-regelverket påvirker det nordiske lovsamarbeidet. Seminaret viste at det stadig er grunnlag for et omfattende nordisk lovsamarbeid.

Innenfor strafferetten finnes det en strafferettsgruppe som består av embetsmenn fra de nordiske justisdepartementene. Gruppen, som har et særlig ansvar for strafferett og straffeprosess, har blant annet arbeidet med en rapport om barnepornografi, særlig relatert til internett. Gruppen gjennomgår ellers regelmessig nyheter og regelendringer fra EU på området strafferett og straffeprosess.

En nordisk arbeidsgruppe om barne- og ungdomskriminalitet avga rapport høsten 2000.

Det er fortsatt et økende nordisk samarbeid i prosesslovgivningen, både i straffeprosessen og sivilprosessen. Samarbeidet innenfor straffeprosessen vil blant annet være et virkemiddel for å motarbeide organisert kriminalitet samtidig som den nordiske rettssikkerhetstradisjon blir ivaretatt. I tilknytning til arbeidet i Tvistemålsutvalget er det stadig kontakt mellom de nordiske land angående utformingen av ny tvistemålslovgivning. Et tilsvarende arbeid pågår for tiden både i Danmark og Sverige.

På formuerettens område har det vært samarbeid på departementsnivå om gjennomføringen av EUs direktiv om forbrukerkjøp og garantier. Når det gjelder elektronisk kommunikasjon, har en arbeidsgruppe hatt flere møter om gjennomføringen av EU-direktivet om elektronisk handel.

Når det gjelder inndriving av gjeld på tvers av de nordiske lands grenser, er en rapport med forslag til regler om internordisk anerkjennelse av beslutninger om gjeldsordning sendt på høring i de nordiske landene. På bakgrunn av høringen vil det bli vurdert om det skal iverksettes lovgivningstiltak med sikte på å oppnå slik internordisk anerkjennelse. Det er videre nedsatt en nordisk arbeidsgruppe med representanter for finans- og justissektoren, som skal vurdere behov for regler om informasjonsutveksling mellom de nordiske lands innkrevingsmyndigheter. Det forventes at gruppen vil avgi sin rapport våren 2002.

I de enkelte nordiske land utredes endringer i lover og forskrifter om varemerker og mønster bl.a. på bakgrunn av internasjonale konvensjonsforpliktelser. Det er nær kontakt mellom landene med nordisk rettslikhet som mål. Lovutkastene er blitt til i tett samarbeid mellom bl.a. de nordiske lands patentstyrer, og blir nå fulgt opp på departementsnivå.

På familierettens område møtes den nordiske gruppen for familierett årlig etter behov. I forhold til spørsmål som kan være kontroversielle, søker gruppen å forenes om felles standpunkt for å øke gjennomslagskraften i internasjonale fora. Gruppen har blant annet utarbeidet en endringskonvensjon til den nordiske familierettskonvensjonen av 1931. Endringsoverenskomsten ble vedtatt høsten 2000.

Det tradisjonelle nordiske samarbeidet på sjørettens område videreføres. Det holdes stadige drøftelser på departementsnivå om de viktige spørsmål om forsikring, oljesøl, passasjeransvar m.v. som det for tiden arbeides med i FNs sjøfartsorganisasjon IMO (International Martitime Organisation).

Politisamarbeid generelt

Samarbeid mellom de nordiske lands politimyndigheter er forankret i avtaler og enkelte uniforme lover (bl.a. nordisk lov om utlevering). Sentralt i denne forbindelse står den nordiske politisamarbeidsavtalen av 1972. I løpet av året vil man utrede en revisjon av denne avtalen.

Schengen-samarbeidet

Gjennom de nordiske lands felles deltakelse i det operative Schengensamarbeidet innledes nå et ytterligere forbedret politisamarbeid over de nordiske grensene. Schengen Information System (SIS) vil bli brukt også innen det nordiske politisamarbeidet, med de muligheter det innebærer for raskere og mer effektiv oppklaring og iretteføring av straffesaker som berører flere nordiske land.

Samarbeid mellom de nordiske riksadvokater

Det er nær kontakt og godt samarbeid mellom de nordiske riksadvokater. Årlig avholdes møter for erfaringsutveksling og diskusjon av faglige temaer som kriminalitetsutvikling, lovspørsmål, metodespørsmål, innsats mot særskilte kriminalitetsformer osv.

I forbindelse med arbeidet mot den internasjonale kriminalitet i Østersjøregionen har forbedret rettslig samarbeid vært et prioritert område. Det har bl.a. resultert i at det fra 1997 har vært etablert et særskilt samarbeid mellom riksadvokatene i regionen med møter ca. en gang i året.

Trafikkspørsmål

Samarbeidsorgan angående nordiske trafikkspørsmål (SANT) ble etablert i 1976. Norge er representert ved Justisdepartementet. Formålet med samarbeidet er å oppnå en mest mulig effektiv trafikktjeneste i de nordiske land gjennom informasjon og utveksling av erfaringer. I de senere år har man i SANT vektlagt spørsmålet vedrørende metode- og strategiutvikling. Dessuten har en lagt vekt på å utveksle erfaringer om bruk av teknisk utstyr ved trafikkontroll og å orientere om nye lover, forskrifter m.v. i det enkelte nordiske land.

I de senere årene har SANT initiert felles trafikkontrolluker. Arbeidsoppgavene i kontrolluken skal være mest mulig ensartet, og man har felles mål for aksjonsukene.

Politi- og tollsamarbeid i Norden (PTN)

Det nordiske politi- og tollsamarbeidet er videreført fra bekjempelse av narkotikakriminalitet til generell grenseoverskridende organisert kriminalitet av betydning for de nordiske land. Grunnpilarene i samarbeidet er fortsatt de felles nordiske politi/tolliaisoner (for tiden 33) utplassert rundt i verden og kriminaletterretningsprogrammene (for tiden 8). Norge innehar formannskapet i PTN fram til juli 2001.

For en ytterligere bedring av koordinert ressursbruk og kriminalitetsbekjempelse pågår analyse av den internasjonale og organiserte kriminaliteten i de for Norden mest aktuelle områder. En ønsker økt fokus på at etterretningsinformasjon skal brukes i den operasjonelle kriminalitetsbekjempelsen. I tiden fremover vil det bli stadig mer aktuelt å se PTN i lyset av utviklingen innen EU/Europol. Med fokus på viktigheten i PTNs nordisk-regionale dimensjon er det viktig at denne ivaretas og utarbeides parallelt med utviklingen i EU/Europol.

Forbygging av kriminalitet

De nordiske land har en svært lik tilnærming til forebygging av kriminalitet slik det er beskrevet i det felles dokumentet «Den nordiske modellen».

Forebyggingen legger vekt på kunnskapsbaserte metoder for forebygging. Sentralt står et samvirke mellom rettsvesen, kommunale etater og lokale frivillige instanser. Videreutvikling av metoder og kunnskapsgrunnlag etter den nordiske modellen bør skje i et nært samarbeid mellom de nordiske landene.

Et viktig element i den felles forståelsen av politiets forebyggende arbeid er nærpolitiordningen og problemorientert politiarbeid. Målrettet analyse på grunnlag av tett kontakt med de respektive lokalmiljøer skaper grunnlaget for et målrettet politiarbeid. Tverretatlig samarbeid er i alle nordiske land en sentral del av det forebyggende arbeidet. Gjennom de nordiske kriminalitetsforebyggende rådene skjer det en gjensidig utveksling av felles nordiske erfaringer både når det gjelder organisering og enkelttiltak.

Miljøkriminalitet

Riksdagen i Sverige har bevilget penger til oppbygging av en egen Miljøbrotsmyndighet. ØKOKRIMs miljøenhet har i denne forbindelse hatt tett kontakt med og vært en av modellene for myndighetene i Sverige. I april 1999 ble det fra Riksadvokatene i de nordiske land og Østersjølandene besluttet nedsatt en ekspertgruppe som skulle foreta undersøkelser omkring internasjonal miljøkriminalitet i Østersjølandene. ØKOKRIMs miljøenhet har deltatt på begge møtene i denne gruppen i desember 1999 og februar 2000.

Våpenlovgivningen

De nordiske myndigheter som administrerer de respektive våpenlovgivninger har regelmessige møter om dette spørsmål to ganger pr. år. Norge er i disse møtene representert ved Justisdepartementet. I møtene drøftes problemstillinger i tilknytning til sivil våpenbesittelse. Disse problemstillingene er i stor utstrekning de samme for de nordiske land. Møtene har også som målsetting å få til et mest mulig harmonisert regelverk, herunder en eventuell standardisering av godkjennelseskrav til ulike typer av skytevåpen.

Samarbeid med Nærområdene

Østersjøregionen er i dag et prioritert samarbeidsområde for Norge og de øvrige nordiske land. Et nært og funksjonelt samarbeid om kriminalitetsbekjempelse er utviklet sammen med de baltiske stater, Polen, Tyskland og Russland. Politisamarbeidet foregår særlig gjennom Baltic Sea Task Force on Organised Crime (BSTF). Konseptet legger til rette for et organisert samarbeid mellom politi, tollvesen og grensekontrollmyndigheter for å bekjempe den internasjonale og organiserte kriminaliteten i regionen. BSTF har fire hovedinnsatsområder: bedre og mer informasjonsutveksling, felles operative tiltak og aksjoner, rettslig samarbeid og særlige undersøkelser, opplæring og annet samarbeid. Samarbeidet har vært vellykket, og mandatet for arbeidet er forlenget ut 2004.

Gjennom et særskilt samarbeid mellom grensemyndighetene i Østersjøregionen er det etablert en spesiell satsing mot kontrollen med skipstrafikken i området, spesielt med sikte på å bekjempe smugling og ulovlig migrasjon.

Norge, Sverige, Danmark og Finland samarbeider med de baltiske land på fengselssektoren. Arbeidet koordineres fra Europarådet og ledes av en styringsgruppe bestående av en representant fra hvert land med Europarådet som sekretariat. Prosjektet omfatter 20 nordiske fengsler som er faddere for 20 baltiske fengsler, og går under betegnelsen «Nord-Balt Prison Project». Faddervirksomheten består i studiebesøk, materielt og faglig utviklingsarbeid som i løpet av en fire års periode har vist meget positive resultater.

Norge har siden 1998 inngått et fengselsfaglig samarbeid med fem fengsler i Russland etter samme modell og erfaringer fra samarbeidet med Baltikum. Også dette samarbeid har gitt positive resultater.

Redningstjenestesamarbeid

Det nordiske redningstjenestesamarbeidet NORDRED bygger på en rammeavtale mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om samarbeid over territorialgrensene for å hindre eller begrense skader på mennesker, eiendom eller miljøet ved ulykkeshendelser. Island deltok under en nordisk redningstjenestekonferanse i Malmø 9.-11. mai 2000 og tiltrådte nevnte avtale den 5. april 2001. De baltiske statene var også invitert og deltok med observatører på konferansen.

Avtalen forutsettes å komplettere andre nordiske multilaterale eller bilaterale overenskomster på området. Overordnede mål er å utveksle informasjon, bringe mennesker sammen og bryte ned faggrenser. NORDRED-kontaktgruppen møtes 2-4 ganger i året, og konferanser har hittil vært gjennomført annet hvert år.

Det er utarbeidet en nordisk redningstjenestehåndbok, arrangert alarmøvelser og oppmuntret til grensekommunalt og lokalt samarbeid. Ettersom Norges samarbeidspartnere i NORDRED er EU-medlemmer, kan EU-direktiver på fagområdet ha betydning også for Norge og samarbeidet mellom NORDRED-landene.

Det er undertegnet en redningsavtale mellom Norge og Russland. Avtalen utfyller bestemmelsene i den internasjonale IMO-konvensjonen av 1979 om sjøredning. Det gjennomføres årlig redningsøvelser i samarbeid med Russland (sjøredning i Barentshavet). Det pågår for øvrig et arbeid med sikte på å utvide avtalen til også å gjelde landredning, katastrofe- og miljøvernsamarbeid, samarbeid om bekjempelse av forurensning, herunder atomnedfall etc. Norge tar sikte på å inngå en sjøredningsavtale med Sverige i løpet av inneværende år.

Norsk redningstjeneste v/Hovedredningssentralene, Kystradioen og Sjøfartsdirektoratet har årlige faste møter med nord-europeiske land for å bedre kommunikasjonen til sjøs over det internasjonale satelittsystemet Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS).

5.23 Informasjonsteknologi

Det nordiske IT-samarbeidet har som mål å gjøre informasjonssamfunnet tilgjengelig for alle, styrke demokratiet, nordisk språk og kultur og i tillegg bane vei for elektronisk handel og stimulere til nettverksbygging mellom små og mellomstore bedrifter. Nordisk IT-ministerråd står sentralt i denne sammenhengen.

Under Danmarks formannskap ble det sommeren 2000 nedsatt en nordisk embetsmannskomité for IT-spørsmål (EK-IT). Formålet med komitéen var å konkretisere visjonene og arbeidet for det nordiske IT-ministerråd. Embetsmanns-komitéen møttes to ganger i 2000 og har kommet godt i gang med å formulere Nordisk IT-ministerråds rolle og arbeidsoppgaver.

Embetsmannskomitéen anbefaler at Nordisk IT-ministerråd primært bør være et forum for politisk diskusjon av aktuelle samfunnsmessige problemstillinger knyttet til utviklingen av informasjonsteknologi. Det er viktig at samarbeidet ikke omfatter alle IT-relaterte tema, men at man fokuserer på noen få utvalgte politiske problemstillinger og utfordringer som tydeliggjør Nordens dimensjon i eEurope.

Viktige tema vil være:

• Digital divide - IT-samfunn for alle. En politisk hovedutfordring er å unngå uønskede forskjeller i den nye digitale økonomien, dvs. å unngå et A- og et B-lag i befolkningen. Norden ligger på topp når det gjelder PC-dekning i befolkningen, men man må jobbe for at hele befolkningen får tilgang til informasjonstjenester. Et IT-samfunn for alle forutsetter tilgang til den nye teknologien, kompetanse og forståelse i befolkningen for bruk av IT, og tillit til at man trygt kan ta i bruk nye teknologibaserte løsninger og tjenester.

• Bredbånd/digitalt innhold. Digitalt innhold og leverandører av innhold vil i tiden framover få en avgjørende betydning i økonomien og i utviklingen av informasjonssamfunnet. Bredbåndsutbyggingen og konvergensutviklingen åpner opp for nye muligheter i forhold til produkt- og tjenesteutviklingen. En infrastruktur for elektrisk kommunikasjon vil kunne brukes til kringkasting og interaktiv kommunikasjon, og bl.a. formidle bilde, lyd og tekst. Derfor er det nødvendig med fokus på digitalt innhold og anvendelser etter hvert som bredbånd bygges ut. Etterspørsel etter digitalt innhold er kanskje den viktigste drivkraften for bredbånds-utbyggingen. Nordens felles kultur- og språkarv gjør et samarbeid spesielt interessant.

• Government. Ved siden av dynamiske markeder og gode rammebetingelser for kompetanse, vil utvikling av digital forvaltning være en grunnpilar i utvikling av Nordens kunnskaps- og informasjonssamfunn. Norden har en felles plattform med åpen og effektiv forvaltning som spiller en sentral rolle i velferdspolitikken, som serviceorgan overfor befolkningen, og som krevende kunde overfor næringslivet.

• Indikatorer for benchmarking av kunnskapssamfunnet. Benchmarking av de nordiske landene vil være en viktig forutsetning for å utvikle den nordiske dimensjonen i eEurope. Behovet for benchmarking og statistikk går imidlertid utover benchmarkingen av eEurope. Det er behov for å videreutvikle benchmarking og statistikk på flere av de sentrale politikkområdene. Dette bør i størst mulig grad samordnes på nordisk basis. Nordiske sentralbyråer la i januar 2001 fram en rapport om bruk av IKT i næringslivet i Norden 1999/2000.

• Mobilt Internett. Mobilt Internett er i dag tilgjengelig via GSM. Overføringskapasiteten i GSM er imidlertid begrenset, noe som setter grenser for hvilke Internett-tjenester som er brukbare i praksis. De kommende 3G-mobilsystemene (UMTS) åpner imidlertid for langt større overføringshastigheter, og dermed en rekke nye Internett-baserte tjenester. Norden har en unik posisjon på dette området med noen av verdens ledende selskaper innen denne typen teknologi, og en befolkning som allerede ligger på verdenstoppen i bruk av mobiltelefoni og Internett. Det bør fokuseres på hvordan Norden skal kunne dra nytte av sin spesielle posisjon i den videre utviklingen og sørge for at regionen blir ledende både på å utvikle og ta i bruk tredje generasjons mobilt Internett.

5.24 Flyktninger og migrasjon

Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål (NSHF)

Det nordiske samarbeidet på asyl- og migrasjonsområdet finner i stor grad sted innenfor rammene av NSHF. Gruppen drøfter aktuelle flyktning- og migrasjonspolitiske spørsmål og har som mål å legge grunnlaget for utviklingen av fellesnordiske holdninger og ordninger på området. Formannskapet roterer mellom landene. Finland hadde formannskapet i 2000, Sverige i 2001. Norge vil neste gang overta formannskapet i 2003.

Under det finske formannskapet i 2000 ble det avholdt tre ordinære møter. I tilknytning til det siste ble det også avholdt et ministermøte. NSHF har i tillegg nedsatt arbeidsgrupper for mer inngående drøfting av enkelte temaer.

På ministermøtet i Helsingfors i desember 2000 drøftet man mulige behov for økt innvandring til de nordiske land, bl.a. med utgangspunkt i den generelle demografiske utviklingen. Det var enighet om å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere dette nærmere.

I samarbeidet for øvrig har en rekke saker vært fokusert; for eksempel forberedelsene til at Schengenregelverket trådte i kraft 25. mars 2001, de globale konsultasjonene om beskyttelse i regi av UNHCR, tilbakevending til Kosovo og asylpraksis i forhold til personer fra Irak. Et mer operativt samarbeid om tilbakevending for eldre flyktninger fra Bosnia-Hercegovina styres av en av arbeidsgruppene.

Nordisk utlendingsutvalg

Utvalgets mandat er å samordne kontrollen av utlendingers innreise i de nordiske land og for øvrig drøfte saker av betydning for det felles passkontrollområdet. Etter at alle de nordiske land gikk inn i det praktiske Schengen-samarbeidet fra 25. mars 2001, vil det være behov for samordning av nordiske synspunkter og erfaringsutveksling i forhold til de nye oppgaver som ligger til Schengen-samarbeidet. Arbeidet i utvalget vil bli tillagt vekt de kommende år.

Nordisk Ministerråds migrasjonsutvalg

Migrasjonsutvalget er underlagt Embetsmannskomitéen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikk (EK-A). Utvalget er tverrsektorielt sammensatt med representanter fra berørte departement i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Hvert land kan ha to representanter i utvalget og det er besluttet at tilknytningen til arbeidsmarkedsmyndighetene i de respektive land skal gjenspeiles, slik at en av de to ivaretar dette persepektivet.

Migrasjonsutvalget er nedsatt for å utveksle informasjon om spørsmål på migrasjonsområdet, herunder informasjon om lovgivende og administrative tiltak samt statistikk på utlendingsområdet. Arbeidsmarkedsspørsmål skal tillegges spesiell vekst.

Videre fordeler utvalget sine prosjektmidler innenfor temaer som utvalgets medlemmer til enhver tid finner hensiktsmessig og relevant å få belyst. Prosjektene forankres i de ulike land avhengig av kompetanse. Fra og med 2000 er det fattet vedtak om at midlene skal anvendes primært på seminarvirksomhet og i mindre grad enn tidligere på skriftlige sammenfatninger i rapportform. Utvalget skal ellers bidra til formidling av forskningsresultater og informasjon om migrasjon i nordisk sammenheng.

Migrasjonsutvalget diskuterer nå muligheten av et mer formalisert samarbeid med likestillingsområdet innenfor Ministerrådets virksomhet. Det kan også være aktuelt å knytte tettere bånd til andre sektorer.

Arbeidsgruppe vedrørende rasisme, fremmedfiendtlighet, integrasjon og livskvalitet i flyktningmottak i Norden.

Arbeidsgruppen har følgende oppgaver:

Fokusere på rasisme, fremmedfiendtlighet og integrasjon:

• Utarbeide konkrete forslag til tiltak mot rasisme og fremmedfiendtlighet

• Analysere begrepet integrasjon og foreslå felles nordiske satsninger i integrasjonsarbeidet

• Inkludere kriminalitet på det globale og lokale nivå i diskusjonen om bekjempelse av rasismen

• Fokusere på forebyggende arbeid på området

• Bruke rapporten fra høringen fra Västerås som bakgrunnsmateriale for arbeidet i gruppen

• Fremme folkeopplysningens rolle i bekjempelsen av rasisme

• Ikke akseptere kriminelle som misbruker asylinstituttet.

Fokusere på livskvalitet i flyktningmottak:

• Flyktningers fysiske og psykiske helse under oppholdet

• Foreldreløse barn og unge i flyktningmottak

• Utdanning under oppholdet

• Motarbeide passivisering på grunn av avskjerming fra arbeidslivet

• Forebygge tap av sosial kompetanse på grunn av langvarig opphold i homogent miljø og ubearbeidede traumatiske opplevelser

• Bomiljøet i flyktningmottak i Norden.

Arbeidsgruppen skal foreslå tiltak innenfor de ovenfornevnte områder. Arbeidsgruppens mandat er for perioden februar-desember 2001.

5.25 Utenrikshandel

De nordiske utenrikshandelsministre møtes jevnlig til uformelt samråd om aktuelle handelspolitiske saker. Erfaringene fra de siste seks årene, med tre av de nordiske landene innenfor EU og to utenfor, viser at samarbeidet om Europaspørsmål har fått større betydning i det nordiske utenrikshandelspolitiske samarbeidet. Likeledes har samarbeidet med Nordens nærområder på det økonomiske og handelspolitiske området blitt viktigere.

De uformelle informasjons- og konsultasjonsordningene er styrket de senere år, både mellom de nordiske hovedstedene, mellom delegasjonene/representasjonene i Brussel og Genève, mellom de nordiske ambassadene og mellom EU-delegasjonene og Nordisk Ministerråds sekretariat. I mange spørsmål som det arbeides med i EU og som kommer til behandling i EØS, er det forut for møter i EU nær kontakt mellom de nordiske hovedsteder. I tillegg vil Nordisk Ministerråd være en kanal for regelmessig nordisk samråd om aktuelle EU/EØS-spørsmål. Et «tidlig varslingssystem» er etablert, slik at vi i den nordiske krets på et tidlig stadium kan identifisere og drøfte EU/EØS-saker med sikte på å forhindre unødvendige motsetninger mellom de nordiske land. Fra norsk side legger vi stor vekt på at dette samarbeidet pleies og utvikles videre.

På bakgrunn av EUs Handlingsplan for det indre marked ble det høsten 1997 opprettet en nordisk Samrådsgruppe for indre markedsspørsmål. En ny «strategi for Europas indre marked» for perioden 2000 til 2005 ble vedtatt av Kommisjonen i november 1999, og tar i særlig grad for seg samspillet mellom EUs økonomiske reformprosess (Cardiff-prosessen) og gjennomføringen av Det indre marked, herunder konsekvensene av utviklingen for den enkelte borger. Målsettingen med Samrådsgruppens arbeid er å forberede innspill til EUs arbeid samt drøfte mulighetene til å styrke utviklingen av det indre marked i Norden, herunder avvikling av gjenstående handels- og grensehindringer og andre tiltak som kan styrke det økonomiske samarbeidet mellom de nordiske land. Samrådsgruppen rapporterer til utenrikshandelsministrene.

Den nordiske samrådsgruppen har videreført nordiske prosjekter innen markedskontroll, gjensidig godkjenning av prøvinger, legemidler (pakninger), maskintjenester (entreprenørers bruk av maskiner og reglene for maskinførere), og for byggevarer i tråd med beslutningen fra det nordiske utenrikshandelsministermøtet i Reykjavik i november 2000. Det vurderes nå om disse samarbeidsprosjektene skal utvides med ytterligere forenklingsprosjekt. Samrådsgruppen har også sett nærmere på oppfølgingen av det indre marked i lys av Lisboa-strategien, behovet for å se det indre marked og forbrukerspørsmål i sammenheng samt spørsmål knyttet til parallellimport og bedre lovregulering.

Det tidligere formelle samarbeidet mellom nordiske land om felles posisjoner i GATT/WTO er falt bort som følge av Danmarks, Sveriges og Finlands EU- medlemskap, ettersom EUs ytre handelspolitikk er Kommisjonens ansvarsområde. De nordiske land samarbeider imidlertid uformelt om WTO- spørsmål, i møter på hovedstadsnivå og mellom de nordiske delegasjonene i Genève. Det norske formannskapet i WTOs Hovedråd høsten 2000 innebar tett kontakt med de andre nordiske lands representanter i Genève.

Gjennom det uformelle nordiske samarbeidet kan Norge holde seg godt orientert om EUs posisjoner, samtidig som det er av betydning for de nordiske land at Norge deltar i grupperinger hvor EU kun er representert ved Kommisjonen. Det svenske EU- formannskapet våren 2001 bidro også til at nordiske interesser i multilateral handelspolitikk ble markert.

Norge og de andre nordiske land går inn for en bred forhandlingsrunde i WTO. I forberedelsene fram til WTOs ministermøte i Qatar i november 2001 er de nordiske EU- medlemmene, som Norge, opptatt av at en ny forhandlingsrunde får en klar utviklingsprofil som bidrar til at særlig de fattigste landene blir integrert i verdens handelssystem. Ivaretakelse av miljøhensyn i WTOs regelverk og i nye forhandlinger, samt globale regler for investeringer, er andre emner hvor de nordiske land har sammenfallende syn. Videre har de nordiske land etablert en egen arbeidsgruppe som drøfter problemstillinger knyttet til handel og miljø. Her drøftes aktuelle miljøspørsmål i WT0- sammenheng, som forholdet til de multilaterale miljøavtalene, miljømerking og «føre-var» hensynet.

5.26 Forsvar

Nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid har de seneste år vært preget av stor dynamikk, og det er enighet om å styrke flere aspekter av dette samarbeidet. For Norge har den nordiske dimensjon av forsvars- og sikkerhetspolitikken fått større betydning. Ikke minst gjelder dette dialogen med Danmark, Finland og Sverige om utviklingen i EU, herunder spesielt utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samtidig gis Sverige og Finland økte muligheter for samarbeid med NATO. I tillegg til det multilaterale samarbeidet, er det utarbeidet bilaterale samarbeidsplaner med Sverige og Finland.

Fredsbevarende operasjoner utgjør i vesentlig grad kjernen i det nordiske samarbeidet på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området. Et slikt samarbeid har foregått siden slutten av 50-tallet, men ble betydelig styrket ved etableringen av Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support (NORDCAPS). NORDCAPS ble etablert 1. juli 1998, og har til hensikt å styrke de nordiske lands kapasitet til å operere sammen i internasjonale militære operasjoner i regi av FN, NATO, OSSE og eventuelt også EU fra 2003. Det er opprettet et nordisk styrkeregister som inneholder enheter fra alle tre forsvarsgrenene, og målet vil være å kunne delta i fredsstøttende operasjoner med en nordisk styrke opp til brigade størrelse.

Høsten 2000 ble det etablert et permanent militært planleggingselement for NORDCAPS. Planleggingselementet er lokalisert i Stockholm, og består av totalt seks offiserer fra Norge, Sverige, Danmark og Finland. Staben vil særlig planlegge og koordinere det nordiske samarbeidet innenfor militær krisehåndtering, med fokus på å videreutvikle det nordiske styrkeregister. Arbeidet er godt i gang, og fra norsk side har vi innmeldt den planlagte innsatsstyrken for internasjonale operasjoner i tråd med den nye langtidsproposisjonen for Forsvaret (St.prp.nr.45). Det er også innledet samtaler med Storbritannia med tanke på et fremtidig praktisk samarbeid om deltakelse i internasjonale militære operasjoner. Det ligger for tiden ikke an til samarbeid i NORDCAPS med øvrige tredjeland.

De nordiske land har gjennom felles deltakelse i fredsoperasjoner på Balkan opparbeidet seg meget nyttig erfaring om samarbeid i internasjonale operasjoner. Videre gjennomføres årlige felles nordiske øvelser, Nordic Peace, innenfor rammen av «In the spirit of PfP». Norge var vertskap for Nordic Peace 2001 som ble gjennomført i Troms i perioden 5.-15.juni. Hovedhensikten var å øve interaksjonen mellom sivile og militære enheter i en fredsbevarende FN-operasjon på såkalt «bataljon pluss»-nivå. I tillegg til militære styrker fra de fire nordiske land, deltok de baltiske stater med et antall stabsoffiserer. Island deltok som observatør. På sivil side deltok direktoratet for sivilt beredskap, politienheter og de fem store norske humanitære hjelpeorganisasjonene.

De nordiske forsvarsministermøtene, som avholdes hver vår og høst, er et viktig forum for drøftelse og videreutvikling av det nordiske samarbeidet. Møteagendaen omfatter hele spekteret av sikkerhets- og forsvarspolitiske saker av felles interesse for de nordiske land, samt materiellsamarbeid- og miljøspørsmål.

De nordiske land står overfor en rekke felles utfordringer i forbindelse med omstillingen i de respektive lands forsvarsstrukturer. Som ledd i en erfaringsutveksling gjennomføres det konferanser innenfor planlegging, organisering, styring og omstilling av forsvarsvirksomheten. Problemstillinger relatert til verneplikt er likeledes et viktig samarbeidsområde, og representanter fra de vernepliktige og forsvarsmyndighetene møtes årlig til «Nordisk konferanse om vernepliktsspørsmål».

Nordisk samarbeid på forsvarsmateriellområdet (NORDAC) reguleres av en rammeavtale fra 1994, som ble revidert i 2000. Avtalens intensjon er i hovedsak samordning av militære anskaffelser, informasjonsutveksling og samarbeid om vedlikehold og logistikk. Dette for i neste omgang å oppnå økonomiske, tekniske og industrielle gevinster. Den reviderte rammeavtalen åpner dessuten eksplisitt for at også rene bilaterale samarbeidsrelasjoner kan foregå innenfor rammen av NORDAC. De nordiske land er inne i en avgjørende fase i arbeidet med felles anskaffelse av nordisk standardhelikopter. I tillegg har de fire nordiske land fremforhandlet en avtale for regulering av leveransesikkerhet, eksportkontroll og gjenkjøp av forsvarsmateriell produsert av nordisk forsvarsindustri. Det nordiske ammunisjonsselskapet Nammo er det første selskapet som knyttes til avtalen i et eget anneks. Avtalen og Nammo-annekset ble undertegnet av forsvarsministrene 9. juni 2001.

I september 1997 ble de nordiske forsvarsministre enige om å innlede et samarbeid om forsvarsrelatert miljøvern med land i de nordiske nærområder. For Norge er det særlig viktig å å komme i inngrep med de baltiske stater på miljøområdet. Det arbeides med prosjekter om utvikling av felles modell for miljøledelse og bedre tilrettelegging av miljøvern under øvelser. I tillegg har bygningstjenestene i de nordiske land et fast miljøvernsamarbeid om blant annet bekjempelse av støy fra skytebaner og flyplasser, samt forebygging og opprydding ved forurensning av vann og jord.

Det nordiske samarbeidet innenfor pilotområdet videreføres, først og fremst med sikte på å avhjelpe enkelte nordiske lands mangel på piloter.

De nordiske land har nylig etablert et sikkerhetspolitisk forskningsprogram som består av seks definerte prosjekter. Nordisk Råd bevilget høsten 2000 støtte til prosjektet med 1.533.000 danske kroner, og de enkelte nordiske land vil til sammen bidra med tilsvarende beløp. Forskningsprogrammet vil ledes og koordineres av den svenske Försvarshögskolan.

Fra norsk side er det nylig tatt initiativ til å etablere et samarbeid om de nordiske lands IT-strategier med tanke på erfaringsutveksling mellom landene på IT-siden. Samarbeidet vil i tiden fremover også inkludere utveksling av informasjon på området forsvar mot informasjonskrigføring.

Også når det gjelder forsvarsrelatert støtte til de tre baltiske land foregår det en utstrakt grad av samarbeid og koordinering mellom de nordiske land, til tross for at mye av bistanden skjer i form av bilateral støtte. Det multinasjonale samarbeidet koordineres gjennom Baltic Security Assistance Group (BALTSEA), som møtes tre ganger årlig. Samarbeidet har i utgangspunktet vært rettet mot oppbygging av det nasjonale forsvar i de baltiske land, men omfatter også utvikling av styrker som kan bidra til NATO-ledede operasjoner og PfP-aktiviteter sammen med allierte land.

De nordiske land har vært, og er delvis fortsatt sterkt involvert i de multilaterale støtteprosjektene til Baltikum. Således har Danmark formannskapet i arbeidet med å utvikle en felles baltisk bataljon for fredsoperasjoner (BALTBAT), Sverige leder utviklingen av den nå etablerte baltiske stabsskolen (BALTDEFCOL), mens Norge har ledet arbeidet med å bygge opp et regionalt luftkontroll- og koordineringssenter (BALTNET). Sistnevnte er nå overtatt av nasjonale myndigheter i de baltiske land som et ledd i «baltifiseringsprosessen».

5.27 Bistand

På bakgrunn av de nordiske lands i det vesentlige sammenfallende syn på utviklingsspørsmål og felles interesser i bistandsvirksomheten, finner det sted et omfattende uformelt samarbeid på dette området. De utviklingsansvarlige ministre holder regelmessig kontakt om utviklingspolitiske spørsmål og kommer hvert år sammen til et felles møte. Formannskapet for møtene går på årlig omgang mellom landene. I 2000 hadde Danmark formannskapet. For 2001 har Finland overtatt. Møtet i 2000, som fant sted på Grønland, drøftet særlig bistand til urfolk. Andre viktige temaer på møtet var forebyggelse av HIV/AIDS i utviklingsland, konkrete landsituasjoner, samt forberedelser til de multilaterale møter i FN-systemet høsten 2000.

I tillegg til ministermøtene finner det sted regelmessige konsultasjoner mellom de nordiske land på statssekretær- og embetsnivå, og mellom landenes utviklingsdirektorater.

Mellom NORAD og det svenske utviklingsdirektorat SIDA ble det i 2001 inngått en samarbeidsavtale om bistand til Malawi. På bakgrunn av at Sverige ikke har ambassade i Malawi påtar NORAD seg å forvalte svenske bistandsmidler innenfor sektorene godt styresett, HIV/AIDS og helse, som også er de sentrale i Norges utviklingssamarbeid med landet. Det tas sikte på å etablere flere samarbeidsordninger av denne type i de nærmeste årene.

Norden/SADC-samarbeid

Norden/SADC-initiativet (NSI), som var et samarbeidsprogram mellom medlemslandene i Southern African Development Community og de fem nordiske land, ble i 1996 avløst av «Nordic/SADC Cooperation». Samarbeidet er tenkt konsentrert om politisk dialog, samt økonomi, handel og investeringer, bl.a. gjennom NORSAD («Nordic SADC Fund»). Det har imidlertid vært liten fremdrift i den politiske dialogen, og det er behov for en nærmere avklaring av mulighetene for et fortsatt nordisk samarbeid på dette området. På prosjektnivå har det vært et utstrakt nordisk samarbeid i SADC. I de siste årene er dette samarbeidet blitt mindre omfattende. Erfaringene fra samarbeidet er generelt gode, og det vurderes hvordan det eventuelt kan utvides.

Nordisk Utviklingsfond

Det nordiske utviklingsfondet (Nordic Development Fund - NDF) er en samnordisk bistandsorganisasjon som finansieres over de nordiske lands bistandsbudsjetter. NDF gir lån over 40 år på myke vilkår som inkluderer rentefrihet og 10 års avdragsfrihet, og med en administrasjonsavgift på 0,75% pr. år. Lån fra fondet er forbeholdt de fattigste utviklingsland og benyttes mot høyt prioriterte prosjekter med positive miljøvirkninger. Prosjektene skal være av nordisk interesse. Den største del av NDFs kreditter benyttes til å finansiere leveranser av varer og tjenester fra de nordiske land. NDF samfinansierer med andre multilaterale institusjoner, hovedsakelig Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og Den nordiske investeringsbank (NIB).

De nordiske utviklingsmyndigheter innledet høsten 1999 en forhandlingsrunde om en ny kapitalutvidelse av fondet (NDF IV). Resultatet av forhandlingene ble lagt fram i en stortingsproposisjon St.prp. nr. 83 (1999-2000). De nordiske utviklingsmyndighetene har i sluttrapporten fra forhandlingene slått fast at NDF fortsatt skal legge en fattigdomsrettet utlånsstrategi til grunn som det overordnede mål for virksomheten. I tillegg bør NDF bidra til:

• å fremme hensyntagen til miljø og en bærekraftig utvikling,

• å fremme likestilling mellom menn og kvinner,

• å fremme en utviklingspolitikk som involverer almenheten i samarbeidslandene og som tar hensyn til menneskerettighetene, og

• å forebygge korrupsjon og fremme godt styresett på sine virksomhetsområder.

Utvidelsen av NDFs grunnkapital er blitt fastsatt til 330 millioner euro. Kapitalutvidelsen skal dekke NDFs utlån for perioden 2001-2005. Norges andel av påfyllingen vil utgjøre 22,5%.

Nordisk fellesopptreden vedrørende multilateral bistand.

Det finner sted et nært samarbeid mellom de nordiske land i forhold til de multilaterale utviklingsorganer, både gjennom formelle og uformelle kontakter. I forberedelsene til styremøter i FNs fond og programmer (FNs utviklingsprogram UNDP, FNs barnefond UNICEF, FNs befolkningsfond UNPFA, FNs miljøprogram UNEP, Verdens matvareprogram WFP, m.v.) har det vært holdt regelmessige nordiske møter for å samordne de nordiske lands holdninger, og det har vært samordnet nært under styremøtene. De nordiske lands politikk overfor disse organisasjonene er i alt vesentlig samstemt. Det har også vært god kontakt og nært samarbeid overfor viktige særorganisasjoner i FN, slik som Verdens helseorganisasjon WHO, Den internasjonale arbeidsorganisasjon ILO og FNs organisasjon for ernæring og landbruk FAO. Det blir også holdt konsultasjoner mellom de nordiske land med hensyn til politikken overfor Den rådgivende gruppe for internasjonal landbruksforskning CGIAR.

Samarbeidet med Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene er formalisert gjennom en omfattende nordisk koordineringsprosess og en rotasjonsordning for representasjon i de styrende organer. I det internasjonale fond for jordbruksutvikling IFAD har man startet nordisk koordinering på hovedstadsnivå etter modell fra de øvrige bankene.

De nordiske land legger i sitt løpende arbeid vekt på å sikre at den overordnede målsetting om fattigdomsreduksjon blir styrende for utformingen og gjennomføringen av virksomheten i Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene. Arbeidet med å styrke kvinners rolle i utviklingsprosessen og integrering av miljøhensyn i landstrategiene og prosjektvirksomheten har lenge vært langsiktige prioriteringer for de nordiske land.

De nordiske land har over tid engasjerte seg sterkt i utformingen av Verdensbankens og Det internasjonale valutafond (IMF)s gjeldsletteordning for de fattigste utviklingslandene, den såkalte HIPC-ordningen. Fra nordisk side arbeidet man aktivt for å få på plass et formelt forhandlingsopplegg for å ivareta en langsiktig finansieringsløsning for den multilaterale del av den gjeldslette som skal gis. Etter vedvarende politisk press fra de nordiske landene ble det under Verdensbank-møtet i Lisboa 8. juni 2000 besluttet at det skulle iverksettes periodiske drøftelser av finansieringsbehovet i HIPC Trust Fund. Dette skal skje i tilknytning til, men separat i forhold til påfyllingsforhandlingene i IDA. Med denne beslutningen har de nordiske landene lykkes i sine bestrebelser med å få på plass en løsning som tar sikte på å forhindre at gjeldsletten fra de multilaterale bankene går ut over bankenes øvrig bistand til fattige land.

Videre lyktes man i å behandle en rekke HIPC-land slik at 22 land nå drar nytte av gjeldslette etter å ha nådd «decision point» og ha utarbeidet en «Interim Poverty Reduction Strategy Paper» (PRSP). De nordiske land har påpekt at fokus nå bør dreies fra hurtighet til kvalitet, slik at det sikres at gjeldsletten bidrar til varige forbedringer i landene ved at kvaliteten på landenes PRSP sikres. De nordiske land har understreket at PRSP må danne grunnlaget for samtlige giveres engasjement i de aktuelle land. PRSP innebærer et styrket fokus på fattigdom i Verdensbanken og IMF, og er delvis en operasjonalisering av hovedprinsippene i Verdensbankens rammeverk for utviklingsarbeidet, «Comprehensive Development Framework» (CDF).

I september 2000 ble den syvende påfyllingen av Det asiatiske utviklingsfondet (Asiafondet) avsluttet, med samlet påfylling av nye konsesjonelle utlånsmidler på USD 5,6 milliarder. De nordiske land hadde tett koordinering i hele forhandlingsprosessen. Asiafondet har utviklet seg i positiv retning i forhold til nordisk utviklingspolitikk, med fattigdomsbekjempelse, vern av miljø og økonomiske reformer som sentrale målsetninger. Asiabankens styrkede fokus på fattigdomsbekjempelse, som nå gjøres til en overordnet målsetting, må også ses som positivt.

I inneværende år vil det løpe to parallelle forhandlingsprosesser, både påfyllings-forhandlinger i Verdensbankens «myke» vindu, IDA, samt i Det afrikanske utviklingsfondet. I begge prosesser vektlegges betydningen av nordisk koordinering. Av prioriterte tema kan nevnes bankenes rolle for fremme av godt styresett, regional integrasjon, kvinner og likestilling, samt spørsmålet om bankenes rolle i postkonflikt-land.

Nordisk samarbeid om FN-reform.

De nordiske land har gjennom flere år samarbeidet for å styrke og effektivisere FN på det økonomiske og sosiale området. Rapporten fra det andre nordiske FN-prosjektet, «The United Nations in Development: Strengthening the UN Through Change, Fulfilling its Economic and Social Mandate», har vært et viktig innspill i reformprosessen i FN. Mange av forslagene ble reflektert i Generalsekretærens reformprogram som ble lagt fram i 1997, og flere av de administrative endringer som er foretatt er i tråd med intensjonen i det nordiske FN-prosjektet.

Generalforsamlingene i FN de siste par årene har vist at reformprosessen har nådd et foreløpig metningspunkt. De nordiske land samarbeider imidlertid nært for å opprettholde fremdriften i prosessen, både når det gjelder å sikre gjennomføring av allerede vedtatte reformer og for å vinne tilslutning til nye reformtiltak.

5.28 Samiske spørsmål

Samene som urfolk lever i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. Fra samisk side har det alltid blitt lagt stor vekt på samarbeid på tvers av landegrensene. I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det også viktig å se de samiske spørsmålene i et nordisk perspektiv.

Nytt nordisk samarbeid om samiske spørsmål

5. april 2000 ble det opprettet et fast samarbeid mellom ansvarlige ministre for samiske spørsmål i Finland, Sverige og Norge. Det er en hovedmålsetting for dette nye samarbeidet at det skal bidra til å styrke arbeidet for å sikre samisk kultur og språk og gjøre det lettere å komme fram til samordning av nasjonale tiltak og fellesprosjekter. For å få god orientering, drøfting og behandling av samiske spørsmål av felles nordisk interesse, ble det bestemt at ministrene skal møtes regelmessig. To viktige saker som ble drøftet, var nye samarbeidsformer på nordisk nivå for samiske spørsmål og arbeidet med sikte på en nordisk samekonvensjon. I tilknytning til det nye samarbeidet møtes også sameministrene og presidentene ved sametingene i Finland, Sverige og Norge til regelmessige fellesmøter for orientering, drøfting og behandling av samiske spørsmål som berører felles nordisk interesse. Målsettingen med det nye samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folks språk, kultur, næringer og samfunnsliv.

Dette samarbeidet, og ministrenes regelmessige møter om samiske spørsmål, skal ha nær tilknytning til Nordisk Ministerråd. Det første fellesmøte med sametingspresidentene ble avholdt høsten 2000. Tema for møtet var fremtidige samarbeidsformer, arbeidet med sikte på en nordisk samekonvensjon, samerettsutredningene i Finland, Sverige og Norge, situasjonen for skoltesamene (østsamene) og enkelte spørsmål knyttet til samisk høyere utdanning.

Ansvaret for sammenkalling og ledelse av ministermøtene skal gå på omgang mellom de tre landene. I 2001 har Sverige sekretariatsfunksjonen.

Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål.

Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål ble opprettet ved Kgl. res. av 26. juni 1964 på grunnlag av Nordisk Råds Rek. Nr. 13/1962 for behandling av felles same- og reindriftsspørsmål. Dette samarbeidsorganet skal være et kontaktorgan på embetsnivå mellom de tre lands regjeringer for informasjon og diskusjon av felles reindriftsspørsmål og samiske spørsmål generelt. Samarbeidsorganet fungerer som sekretariat for det nye nordiske samarbeidet fra 2000. Det land som har formannskapet i Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål ivaretar sekretariatsfunksjonene for ministermøtene og møtene mellom ministrene og sametingspresidentene. Samarbeidsorganet skal informere Nordisk Ministerråds sekretariat om de saker som tas opp i møtene. Forslag til nye vedtekter og nytt navn til samarbeidsorganet er under utforming.

Nordisk samekonvensjon

Under Nordisk Råds 46. sesjon i Reykjavik i 1995 ble det avholdt et ministermøte om samiske saker. Ministrene fra Finland, Sverige og Norge fremmet et initiativ til å starte arbeidet med sikte på en nordisk samekonvensjon. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med mandat å utrede hvilke områder man ser behov og grunnlag for et nærmere samarbeid. Arbeidet ble organisert i samarbeid med sametingene i de respektive land og Samerådet. I juni 1998 ble det fremlagt en rapport om behovet og grunnlaget for en nordisk samekonvensjon. Denne ble fremlagt av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de ulike departementer og sameting fra de enkelte stater.

På ministermøte 5. april 2000 besluttet ministrene i de tre landene at rapporten skulle sendes på høring i de respektive land. Høringsinstansene anbefaler at det arbeides videre med sikte på en samekonvensjon og at et ekspertutvalg får i oppgave å se nærmere på en del sentrale sider ved en slik konvensjon. Mandat til ekspertgruppe utformes av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de tre landene og sametingene. Spørsmålet om opprettelse av et ekspertutvalg og utkast til mandat vil bli forelagt ministrene og sametingspresidentene senere.

Samisk parlamentarisk råd

Samisk parlamentarisk råd ble vedtatt opprettet av de tre sametingene i 1996. I 1997 undertegnet lederne for sametingene en samarbeidsavtale om å formalisere samarbeidet. Sametingene så et behov for et felles organ som arena for diskusjoner i saker som angår felles spørsmål og politikkutforming. Sametingene i Finland og Norge tiltrådte denne avtalen i mars 2000. Sverige står foreløpig utenfor, men ønsket er at de tiltrer samarbeidet så snart som mulig.

Samisk parlamentarisk råd skal bidra til samordning i saker som berører samer i flere stater eller samene som ett folk, samt bidra til utviklingen av praktiske samarbeidsformer mellom sametingene. Videre har man et håp om at rådet vil få en aktiv rolle i arbeidet med FNs urfolkserklæring, etableringen av et permanent forum for urfolk i FN, urfolkssaker i Barentssamarbeidet og i arbeidet overfor Arktisk råd.

5.29 Administrasjon og forvaltning

Høsten 2000 arrangerte Finansministeriet i Finland en nordisk konferanse om bruk av informasjonsteknologi og behovet for samordning i offentlig sektor. Både Danmark, Sverige og Norge deltok med representanter for sine departementer/fagmiljøer for forvaltningspolitikk og forvaltningsutvikling. Arrangementet inngikk i den årlige konferanseserien i det såkalte RAKO-samarbeidet mellom de nordiske landene.

De sentrale statlige arbeidsgiverorganene i de nordiske land har i mange år hatt et nært samarbeid. Dette skjer gjennom en statlig arbeidsgiverkonferanse for alle nordiske land som arrangeres annethvert år. Den ble i 2000 holdt i Finland. I 2002 skal konferansen arrangeres i Norge. Samarbeidet skjer også gjennom arbeid i grupper som er etablert på forskjellige personalpolitiske områder. Årlig arrangeres en nordisk pensjonskonferanse der representanter for de statlige tjenestepensjonsordninger møtes. I 2001 er det Norge som er vertskap for konferansen.

Nordisk Ministerråd har etablert et nordisk lønns- og personalutvalg, som består av ledende representanter for den statlige arbeidsgiversiden i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Lønns- og personalutvalget er et rådgivende organ for Nordisk Ministerråd (samarbeidsministrene) og Nordisk Råds Presidium i lønns- og personalspørsmål.

I 1978 opprettet Nordisk Ministerråd en utvekslingsordning for statsansatte i de nordiske land. Nordisk tjenesteutveksling omfatter alle grupper statsansatte i de nordiske land, og har til formål å styrke samarbeidet mellom de nordiske statsetater og gi impulser til nytenkning når det gjelder eget arbeidsfelt. Nordisk Ministerråd bevilger hvert år penger til stipendmidler for tjenesteutvekslingen.

I de 23 år Nordisk tjenesteutveksling har eksistert er det et stort antall nordiske statsansatte som har benyttet seg av ordningen. Tilbakemeldinger etter endt utvekslingsopphold gir uttrykk for verdifull læring og nye innfallsvinkler til egne arbeidsoppgaver, og at oppholdet har gitt et faglig kontaktnett også for egne virksomheter. Interessen for nordisk tjenesteutveksling er stadig stor i alle de nordiske land. Det er ikke mulig å tildele stipend til alle gode søkere.

Fra og med 1999 er det også muligheter for frivillige organisasjoner til å søke om utvekslingsmidler.

5.30 Konkurransepolitisk samarbeid

De nordiske konkurransemyndighetene har et nært samarbeid i form av regelmessige møter, gjennom daglig arbeid både med nasjonale saker og utvikling av konkurranseregler i EU og EØS, samt gjennom nordiske prosjekter.

Det er to typer regelmessige møter: Nordisk plenumsmøte og ledelsesmøte (generaldirektørmøte). Nordisk plenumsmøte arrangeres hvert år i september. Det har rundt seksti deltakere fra Norge, Danmark, Finland, Færøyene, Island, Sverige og Grønland. I 2000 ble møtet arrangert av Konkurransetilsynet og holdt på Lillehammer i Norge. Emnet for møtet på Lillehammer var markedsmodellering, bøtenedsettelse (leniency), kjøpermakt og «Network Economics». Plenumsmøtet i september 2001 skal holdes på Skagen i Danmark.

Ledelsesmøtene finner sted hver vår. I april 2001 var konkurransemyndighetene på Island vertskap. Fra Konkurransetilsynet i Norge deltok konkurransedirektøren og nordisk kontaktperson. På ledelsesmøtene blir linjene for nordisk samarbeid trukket opp. Foruten faglige spørsmål tas det opp ledelsesspørsmål og andre temaer av felles interesse.

I 1998 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede behovet for et utvidet nordisk samarbeid vedrørende håndheving av landenes konkurranselovgivning. Arbeidsgruppens rapport ble presentert i det nordiske plenumsmøtet i Finland i september 1999. Rapporten konkluderte med at selv om det i dag eksisterer et nært samarbeid mellom de nordiske land er det behov for å utvide dette. For å muliggjøre informasjonsutveksling ble det anbefalt å harmonisere nødvendige lover og at det inngås formelle avtaler. Rapporten er blitt oversendt departementene med ansvar for konkurransepolitikken i de respektive nordiske land for videre behandling. Arbeidet har resultert i at de nordiske konkurransedirektører i 2000 ble enige om felles retningslinjer for utveksling av informasjon og annet samarbeid mellom de nordiske lands konkurransemyndigheter. Dessuten ble det 16. mars 2001 inngått en avtale mellom Danmark, Island og Norge om utveksling av taushetsbelagt informasjon i konkurransesaker. Det er målsetningen at avtalen skal bli utvidet til å omfatte de øvrige nordiske land.