5 Tillegg til St.meld. nr. 56 (2000-2001) Rapport fra den norske delegasjon til Nordisk Råd om virksomheten i 2. halvår 2000 - 1. halvår 2001

1 Innledning

Det interne samarbeidet i Norden er og vil være den grunnleggende og viktigste delen av det nordiske samarbeidet. Imidlertid bringer det tettere internasjonale samarbeid inn nye impulser til nordiske aktiviteter samtidig som også nordiske ideer og holdninger blir formidlet til andre land. I det siste decenniet har det nordiske samarbeidet blitt en sterkere vekselvirkning mellom nordiske og internasjonale synspunkter. I bestrebelsene på å sammenføre disse, både de nordiske og internasjonale synspunkter, er det imidlertid helt vesentlig at det grunnleggende nordiske samarbeid hva gjelder for eksempel arbeidsmarked, sosiale spørsmål, miljøspørsmål og kultur gjenkjennes og er til nytte for innbyggerne i Norden.

Siden fremleggelse av siste delegasjonsrapport har det i det nordiske samarbeidssystemet vært arbeidet med å konkretisere de nordiske statsministres erklæring fra 1998 om Norden som en bærekraftig region. Begrepet «bærekraftig utvikling» ble aktualisert i løpet av vinteren ved naturkatastrofer rundt om i verden og ikke minst ved utbruddet av munn- og klovsyke i flere europeiske land. Dette viser at miljøet er et av de viktigste spørsmålene som er på den politiske dagsorden. Ved sesjonen i Reykjavik i november 2000 ble det vedtatt en strategi for nordisk fiskerisamarbeid, et handlingsprogram for nordisk jord- og skogbrukssamarbeid samt et program for nordisk matvaresamarbeid.

Ministerrådet fremla senere forslagene om et nytt nordisk miljøhandlingsprogram og om en ny ambisiøs strategi «Bærekraftig utvikling - En ny kurs for Norden». Viktigheten av dette siste forslaget ble understreket ved at regjeringen ga en særskilt redegjørelse i Stortinget om temaet. Strategien fokuseres på fem områder som er tverrgående i forhold til økonomiske sektorer, bl.a. klima og matvaresikkerhet, og fremhever at dette er første trinn på veien mot en bærekraftig utvikling i Norden og Nordens nærområder. Rådet fulgte senere opp med en særskilt høring med Nordisk Ministerråd om arbeidet med å bedre matvaresikkerheten i de nordiske land.

Rådet fulgte opp disse forslagene med et temamøte i april i Stortinget om bærekraftig utvikling. Selv om møtet i første rekke gjaldt utviklingen i Norden og nærområdene, ble debatten preget av Bush-administrasjonens signaler om å si nei til Kyotoavtalen. Rådet oppfordret USA til fortsatt deltakelse i Kyotoavtalen. Dette er et eksempel på at gode løsninger for Norden krever et internasjonalt engasjement for å nå fram til akseptable resultater.

I juni arrangerte rådet den 6. ekstrasesjon som i sin helhet var viet et bedre miljø i Norden. På denne sesjonen ble de nordiske lands regjeringer og ministerrådet sterkt oppfordret til å iverksette tiltak for å bedre miljøet i Norden og i nærområdene samt å styrke den nordiske innflytelse i internasjonale organer. Rådet konstaterte med tilfredshet at ett av de tiltakene ministerrådet legger opp til, er at Østersjøregionen kommer til å være det første området i verden som skal prøve ut Kyoto-mekanismene. Delegasjonen vil følge opp det arbeidet som regjeringen gjør på disse områdene.

Et utgangspunkt for den nordlige dimensjon er det positive samarbeidsklima mellom EU, Russland og de øvrige land i Nord-Europa. Bærekraftig utvikling, stabilitet og sikkerhet er av stor betydning for utviklingen av regionen. Både i EUs aksjonsplan for den nordlige dimensjon og i det arbeidet som gjøres på nordisk nivå legges det stor vekt på bedring av miljøet, ikke minst ved å rydde opp det radioaktive avfall, mer effektiv energibruk og bedring av helsevilkårene. Mye arbeid gjenstår for å gjøre begrepet «nordlige dimensjon» operativt. Rådet har for sin del tatt et initiativ til å få fram forslag om hvilken rolle parlamentarikerne kan spille i dette arbeidet. Resultat av dette arbeidet vil foreligge til høsten. Delegasjonen legger for sin del stor vekt på at det er både realisme og engasjement i de kontakter som tas på politisk nivå mellom de ulike aktører innenfor den nordlige dimensjon.

Stortinget arrangerte sammen med Nordisk Råd i mai i Tromsø et seminar for unge politikere i Barentsregionen hvor det bl.a. ble drøftet næringspolitikk i Barentsregionen, media versus politikere samt vern av miljøet i Barentsregionen. Seminaret var en oppfølging av den første Barents parlamentarikerkonferanse som ble holdt i Alta i 1999. Seminaret hadde god deltakelse fra de ulike regioner i den russiske del av Barentsregionen, fra de nordiske land og fra det russiske parlament. Delegasjonen vil videreføre nettverkssamarbeidet for unge politikere i Barentsregionen.

Nært til Barentssamarbeidet og arbeidet for den nordlige dimensjon, er det arktiske samarbeid som på det parlamentariske nivå skjer innenfor den Arktiske parlamentariske komite. Hovedarbeidet er konsentrert om trusselen mot det sårbare miljø i de arktiske områder, levevilkårene for befolkningen i de arktiske områder og bedring av forutsetningene for økonomisk aktivitet i disse områdene. Delegasjonen kommer til å følge opp dette arbeidet med henblikk på Arktisk parlamentarisk konferanse i Tromsø neste år.

Nordisk Ministerråd fremla høsten 2000 en rapport om utviklingsmuligheter, tendenser og vurderinger i det 21. århundre og hvilke krav dette stiller til det nordiske samarbeidet. Et viktig element i dette er det internasjonale perspektiv. Både i ministerrådet og rådet pågår et arbeid om hvilke prioriteringer som skal gjøres og hvilken organisasjonsform som kreves for at disse målene skal nås. Dette skal avgjøres på rådets sesjon i oktober 2001.

Utfordringen i tiden fram til sesjonen i 2002 hvor rådet skal markere sitt 50 års jubileum, blir å få en effektiv organisasjon som i skjæringspunktet mellom tradisjonell nordisk politikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk kan komme fram til gode løsninger for nordiske innbyggere og innbyggere i Nordens nærområder. Dette vil stille krav på rådets medlemmer og partigrupper. Samtidig er det viktig å prøve å få de nordiske element til å bli en del av arbeidet i de nasjonale parlament, og omvendt, at nasjonale saker som har en nordisk dimensjon kan prøves i Nordisk Råd. Delegasjonen vil følge opp denne saken.

Delegasjonsrapporten avgitt 29. juni 2001

Berit Brørby

delegasjonsleder

2 Rådets organisasjon

Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes parlament og regjeringer. Samarbeidet bygger på Helsingforsavtalen fra 1962 med senere endringer samt rådets arbeidsordning.

Nordisk Ministerråd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes regjeringer. Det gjennomfører rekommandasjoner vedtatt av rådet og fremlegger forslag til beslutninger for rådet. Ministerrådet fremlegger hvert år en årsberetning om sin virksomhet og budsjettforslag og virksomhetsplan for det kommende året.

Plenarforsamlingen

Plenarforsamlingen utgjøres av rådets 87 valgte medlemmer samt regjeringsrepresentanter, som møtes til sesjon en gang om året på høsten.

Plenarforsamlingen er rådets høyeste besluttende organ, og vedtar bl.a. rådets rekommandasjoner og uttalelser og interne beslutninger. Stemmerett har bare de valgte medlemmene, dvs. parlamentarikerne.

Presidiet

Rådets presidium består av en president og tolv øvrige medlemmer, som utpekes av plenarforsamlingen. Alle landenes delegasjoner skal være representert i presidiet. Presidiet har ansvaret for rådets løpende virksomhet under og mellom sesjonene. I tillegg har presidiet ansvaret for behandlingen av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål samt behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjettet og medlemsforslag som ikke sendes til utvalgene for behandling. Presidiet kan agere på vegne av plenarforsamlingen, i de tilfeller man ikke kan vente til neste sesjon for å fatte en beslutning.

Utvalgene

Rådet har tre utvalg: Nordenutvalget (30 medlemmer), Europautvalget (22 medlemmer) og Nærområdeutvalget (22 medlemmer). Utvalgene forbereder sakene innen det tas beslutninger i plenum eller i presidiet. De behandler medlems-, regjerings-, og ministerrådsforslag, beretninger fra nordiske institusjoner, ministerrådets meldinger om vedtatte rekommandasjoner og andre gjøremål.

Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgave er å utøve kontroll over virksomheten som finansieres over det nordiske budsjettet, samt for saker som berører tolkningen av Helsingforsavtalen og andre nordiske samarbeidsavtaler. Kontrollkomiteen har 5 medlemmer.

Valgkomiteen

Valgkomiteens oppgave er å forberede valg som besluttes av plenarforsamlingen, samt eventuelle suppleringsvalg som vedtas på plenarforsamlingens vegne. Valgkomiteen har 7 medlemmer.

Delegasjonene

Hvert lands valgte medlemmer, varamedlemmer og regjeringsrepresentanter utgjør landets delegasjon i rådet. Den norske delegasjonen består av 20 medlemmer valgt av Stortinget, samt de av regjeringen utpekte representanter.

Delegasjonen konstituerer seg, velger leder, nestleder og ytterligere 6 medlemmer som danner delegasjonens arbeidsutvalg. Delegasjonen har ansvar for sine egne utgifter innen den budsjettramme som Stortinget vedtar.

Partigruppene

Rådets medlemmer og varamedlemmer velges av parlamentene med hensyn til partienes styrkeforhold. Det finnes fire nordiske partigrupper: Den sosialdemokratiske partigruppen, Midtengruppen, Den konservative partigruppe og Den venstresosialistiske partigruppe. Fordelingen av tillitsposter og ulike spørsmål drøftes og forberedes i gruppene før man tar beslutning i rådets organer. Partigruppene får økonomisk støtte og hver gruppe har ansatt egen partigruppesekretær.

Statsministrene

Statsministrene har en ledende rolle og det overgripende ansvaret for det nordiske samarbeidet, og møtes regelmessig 3-4 ganger årlig. Formannskapslandet har ansvaret for møtene. I 2002 vil Norge ha formannskapet i ministerrådet.

Samarbeidsministrene

Samarbeidsministeren har ansvaret for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål i regjeringen og er ansvarlig for behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjettet. Statsråd Jørgen Kosmo er norsk samarbeidsminister. Den norske delegasjonen har jevnlig kontakt med samarbeidsministeren og hans sekretariat.

Internettadresse: www. norden.org

E-post til delegasjonen: nordiskrad.postmottak@stortinget.no

3 Delegasjonens sammensetning

Stortinget valgte den 20 oktober 2000 følgende delegasjon til Nordisk Råd:

Stortingsrepresentant Berit Brørby

Stortingsrepresentant Hill-Marta Solberg

Stortingsrepresentant Erik Dalheim

Stortingsrepresentant Anneliese Dørum

Stortingsrepresentant Rune Kristiansen

Stortingsrepresentant Astrid Marie Nistad

Stortingsrepresentant Marit Nybakk

Stortingsrepresentant Gunnar Breimo

Stortingsrepresentant Lodve Solholm

Stortingsrepresentant John Alvheim

Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg

Stortingsrepresentant Valgerd Svarstad Haugland

Stortingsrepresentant Odd Holten

Stortingsrepresentant Randi Karlstrøm

Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss

Stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli

Stortingsrepresentant Svein Ludvigsen

Stortingsrepresentant Johan J. Jakobsen

Stortingsrepresentant Øystein Djupedal

Stortingsrepresentant Odd Einar Dørum

Ved delegasjonens konstituering 26 oktober ble Berit Brørby og Valgerd Svarstad Haugland valgt til hhv delegasjonens leder og nestleder, med funksjonstid fram til 31 desember 2000.

Til medlemmer i arbeidsutvalget ble i tillegg valgt:

Stortingsrepresentant Erik Dalheim,

Stortingsrepresentant Lodve Solholm,

Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss,

Stortingsrepresentant Johan J. Jakobsen,

Stortingsrepresentant Øystein Djupedal

Stortingsrepresentant Odd Einar Dørum.

Med virkning fra 1. januar 2001 ble Berit Brørby valgt til delegasjonens leder og Valgerd Svarstad Haugland til delegasjonens nestleder.

Valg foretatt på Nordisk Råds 52 sesjon

På rådets 52 sesjon i Reykjavik ble fordeling på presidium, utvalg og komiteer som følger:

Presidiet (13 medlemmer)

Brørby, Berit (A)

Jakobsen, Johan J. (Sp)

Nordenutvalget (30 medlemmer)

Vakant (etter Anneliese Dørum) (A)

Rune E. Kristiansen (A)

Nistad, Astrid Marie (A)

Korsberg, Øyvind (Frp)

Holten, Odd (KrF)

Ludvigsen, Svein (H)

Dørum, Odd Einar (V)

Europautvalget (22 medlemmer)

Solberg, Hill-Marta (A)

Nybakk, Marit (A)

Solholm, Lodve (Frp)

Haugland, Valgerd Svarstad (KrF)

Sjøli, Sonja Irene (H)

Djupedal, Øystein (SV)

Nærområdeutvalget (22 medlemmer)

Dalheim, Erik (A)

Breimo, Gunnar (A)

Alvheim, John (Frp)

Karlstrøm, Randi (KrF)

Foss, Per-Kristian, (H)

Kontrollkomiteen (5 medlemmer)

Dalheim, Erik (A)

Valgkomiteen (7 medlemmer)

Foss, Per-Kristian (H)

Holten, Odd (KrF)

Stortingsrepresentant Svein Ludvigsen ble innvalgt i Nordisk Investeringsbanks kontrollkomite for perioden 1 mai 2001 til 30 april 2003.

Stortingsrepresentant Odd Holten ble gjenvalgt til styret for Nordisk Kulturfond

med stortingsrepresentant Kjellaug Nakkim som suppleant for årene 2001 og 2002.

På grunn av forfall til delegasjonen til Nordisk Råds sesjon møtte varamedlemmene

Gunn Karin Gjul, Laila Kaland, Bror Yngve Rahm og Kari Økland.

Endring i sammensetning av delegasjonen

Som en følge av at medlem av delegasjonen Anneliese Dørum avgikk ved døden den 4 november, ble det holdt suppleringsvalg i Stortinget den 7 desember 2000. Rita Tveiten ble valgt som nytt medlem av delegasjonen,og Liv Marit Moland ble valgt inn som nytt varamedlem.

11 desember valgte Nordisk Råds presidium ved et suppleringsvalg, Rita Tveiten som medlem av Nordenutvalget.

Den 22 mars 2001 meldte Jørn L. Stang seg ut av Fremskrittspartiet. Stang fortsatte som medlem av delegasjonen med uavhengig partitilhørighet.

4 Reformprosessen i Nordisk Råd

Nordisk Ministerråd fremla høsten 2000 en rapport om utviklingsmuligheter, tendenser og vurderinger i det 21. århundre og hvilke krav dette stiller til det nordiske samarbeidet. Rapporten var satt opp på dagsordenen på sesjonen i Reykjavik, og hovedsynspunktene fra debatten er gjengitt i avsnitt 5.2.

Presidiet nedsatte etter sesjonen en arbeidsgruppe, med Johan J. Jakobsen som norsk medlem, for å følge opp det videre arbeidet med forslagene i rapporten.

Den 29.- 30. januar 2001 ble det avholdt et felles seminar mellom Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd om oppfølging av Vismannsrapporten. Temaene for seminaret var visjoner for det nordiske samarbeidet i et nytt europeisk og globalt perspektiv, hvordan samarbeidet med våre naboer skal foregå. Videre drøftet man hvordan sikre samspillet mellom Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd og hvilke samarbeidsformer som vil forbedre forankringen i de nasjonale parlamenter.

På seminaret ble det enighet om at Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd fremlegger en felles sluttrapport med sikte på behandling på sesjonen i København 2001, men at arbeidet forsetter i to parallelle, koordinerte prosesser, der Nordisk Råd bl.a. utarbeider forslag til ny utvalgsstruktur.

Nordisk Råds arbeidsgruppe møtte Nordisk Ministerråd ved formannen for samarbeidsministrene, Jan-Erik Enestam den 2. april, for å drøfte det videre forløp av saken. På møtet opplyste Enestam at man på ministerrådssiden ville prioritere 5 satsingsområder, således at det nordiske samarbeidet kunne ha klare prioriteringer og samtidig være fleksibel.

Vedrørende arbeidet med medborgerrettigheter opplyste han at samarbeisdministrene hadde utpekt ambassadør Ole Norrback til å lede et kartleggingsarbeid om rettigheter og gjenstående grensehindringer, med sikte på en ferdig rapport mars 2002.

Rådets arbeidsgruppe møtte samarbeidsministrene igjen 13. juni 2001 og orienterte hverandre om framdriften av arbeidet på henholdsvis parlamentarikersiden og ministerrådsiden.

Diskusjonen i Nordisk Råds arbeidsgruppe om strategi for det framtidige nordiske samarbeidet har i hovedsak dreid seg om

• Ny utvalgsstruktur

• Endringer i presidiets arbeidsform og -oppgaver

• Nasjonal forankring.

Dessuten har man berørt spørsmålet om samisk medlemskap i rådet og mulighetene for å rette rekommandasjoner direkte til de selvstyrte områdene.

Til de koordinerte Presidie- og utvalgsmøter i juni 2001 framla arbeidsgruppen forslag til en ny utvalgsstruktur, og ba om utvalgenes og partigruppenes kommentarer til forslaget.

Siden ministerrådets rapport hadde reist forslag om samisk representasjon i Nordisk Råd, så Johan J. Jakobsen det naturlig at arbeidsgruppen drøftet dette temaet. Han fikk ikke oppslutning om dette synet, og samisk medlemskap i Nordisk Råd behandles videre på basis av medlemsforslag A 1181/p, som er til behandling i Presidiet.

5 Nordisk Råds 52. sesjon

5.1 Statsministrenes redegjørelse

Finlands statsminister Paavo Lipponen innledet med å fokusere på «Nordbo 2001»-programmet for Finlands formannskapsår 2001.

Lipponen viste til ambisjonen om å se aktivitetene innenfor alle sektorer, fra den enkelte nordiske statsborgers synsvinkel. Han pekte på at Finlands valg av tema er en naturlig fortsettelse av det danske formannskapets velferdstema, men med en flytting av fokuset fra kollektivet til individet. Her fremhevet han at det nordiske samarbeidet gjennom årene har måttet svare på endringskrav innenfra og utenfra.

Statsminister Lipponen sa videre at det siste tegnet på lydhørhet, som kjennetegner det nordiske samarbeidet, er den nye Vismannsrapporten «Norden - åpent for verdens vinder». Han sa at tittelen i seg selv signaliserer at det nordiske samarbeidet, også i internasjonal sammenheng, er helt unikt. Statsministeren fremhevet:

• felles sterke røtter og en livskraft som har bidratt til at samarbeidet har fortsatt til tross for at det er blitt satt på store prøvelser

• et samarbeid som bygger på demokrati, identitet og fellesskap

• at uavhengig av ulike valg, når det gjelder Europa og EU, har samarbeidet på en enestående måte stått som et samlende element for de fem nordiske land og de tre selvstyrte områdene.

Lipponen ville ut fra dette grunnlaget under sitt formannskap arbeide videre med et utdypet samarbeid til fordel for nordboerne. Finland ønsket å jobbe videre med forslaget om en nordlig «statsborgerskapskontrakt». Finland ville også initiere en utredning av gjeldende rettigheter og gjenværende hindringer mellom de nordiske landene. Prosjektet har klare berøringspunkter med arbeidet for å avskaffe grensehinder som ble initiert av svenskenes formannskap.

Statsminister Lipponen redegjorde videre for ulikhetene mellom de nordiske land og det faktum at tre er medlem av EU og to er integrert i det europeiske samarbeidet via EØS. Statsministeren la vekt på at dette innebærer at landene har ulike preferanser og forpliktelser. I mars 2001 vil det nordiske samarbeidet settes på prøve når man skal tilpasse Schengen-avtalen i alle de nordiske landene. Han fremhevet også andre utfordringer innenfor IKT-området og en samfunnsutvikling som i større grad baseres på informasjon og kunnskap, samt globaliseringens muligheter og begrensninger. Statsministeren sa at Finland vil fokusere på IKT-samarbeid og det å skape velfungerende arbeidsfellesskap med «livslang læring» som hovedprinsipp, hvor man har et helhetlig syn på menneskelig velvære.

Statsminister Lipponen fremhevet også det nye samarbeidsprogrammet for helse- og sosialsektoren og energisamarbeidet, som er særdeles viktig i Østersjøområdet, nærområdene og Baltikum. Lipponen sa at nordisk miljøsamarbeid kommer til å styres av den nordiske strategien for en bærekraftig utvikling og ministerrådets handlingsprogram for miljøsamarbeidet i Norden 2001 - 2004. EU-utviklingen vil følges opp av handlingsprogrammet for EU: Den nordlige dimensjonen og samarbeidet mellom Russland og EU. Statsministeren fremhevet at nasjonale tiltak ikke er tilstrekkelige, og viste til uroen knyttet til «Foreningen Östersjön». Det behøves et internasjonalt samarbeid som engasjerer både internasjonale finansinstitusjoner, EU og land rundt Østersjøen, samt de nordiske landene. Statsministeren sa at Finland støtter de svenske prioriteringene når det gjelder miljøspørsmålene i EU, og ville gi dette større prioritet på EUs agenda.

Visjonen for nærområdene som et godt eksempel på mellomfolkelig samarbeid, ville ivaretas under Finlands formannskap. Statsministeren fremhevet også et sterkere samarbeid med Russland. Den nordlige dimensjonen skal styrkes innenfor EU, og Sveriges formannskap i den første halvdelen av 2001 gir gode muligheter for å fremme felles nordiske interesser i EU. Statsministeren ville samordne målsettingene når det gjelder arktiske spørsmål og samespørsmål i Nordisk Ministerråd og i Arktisk Råd, samt samordning med den nye nærområdestrategien.

Lipponen sa at de tre nordiske landene i EU ikke utgjør noen fellesblokk, men har bidratt til å sette likhetskrav når det gjelder sysselsetting, sosiale spørsmål og diskriminering på agendaen i EU.

Statsministeren så en utvidelse av EU som svært viktig for stabilitet og demokratiutvikling for over hundre millioner mennesker, og ville i sin formannskapsperiode ta initiativ til at det nordiske samarbeidet, slik vismannsrapporten foreslår, kan utvikles slik at det blir lettere å involvere nærområder som Baltikum i samarbeidet. EUs utvidelse og utdyping ville ifølge Lipponen kreve at Norden tar stilling til nye og radikale initiativ i fellesskap. Avslutningsvis pekte Lipponen på at det er viktig i det kommende året å diskutere fremtiden til det nordiske samarbeidet, samt hvordan man konkret kan øke samarbeidet med de baltiske landene. Finland ville ta initiativ til å samle alle de åtte statsministrene under sitt formannskap for å føre saken om utvidelse videre.

Utenriksministrenes redegjørelse

Redegjørelsen ble gitt av den danske utenriksministeren Niels Helveg Petersen. Han kunne med glede konstatere at året, mot slutten av det danske formannskapet, har vært fremgangsrikt for det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet. Særlig fremhevet han de nordiske bidrag til fred og stabilitet i nærområdene. Han mente at det faktum at de nordiske landene har valgt forskjellig når det gjelder EU og NATO ikke har hindret at landene har engasjert seg aktivt og konstruktivt i spørsmål på den europeiske dagsordenen. Petersen fremhevet at alle har hatt den samme målsettingen om å fremme et demokratisk Europa uten skillelinjer, en fortsettelse av den prosessen som begynte med Berlinmurens fall for 10 år siden. Demokrati og respekt for menneskerettighetene har slått rot, og disse temaene står helt sentralt på den europeiske dagsordenen.

Petersen fremhevet at denne utviklingen settes i relieff av at Jugoslavias forhenværende president, Milosevic, har måttet vike for demokratiske krefter i sitt eget land. Man har nå et håp om at et demokratisk Balkan kan finne sin plass i det europeiske politiske samarbeidet. De nordiske land har her en særskilt betydning som:

• modell og veiviser for de nye demokratiene

• bidragsyter og engasjert partner i Baltikum, på Balkan og i Nordvest-Russland

• en nordisk dimensjon og enhet som ikke kun engasjerer seg og bidrar i nærområdene, men også i blant annet Serbia, Albania, Makedonia, Kosovo og Russland

Den danske utenriksministeren fremhevet i særdeleshet gjensidigheten som er nødvendig for at et partnerskap skal fungere, og i denne sammenheng spesielt samarbeidet med Russland. Utenriksminister Petersen fremhevet at i de nordiske land og i EU er det en vilje til å hjelpe Russland i reformprosessen for å oppnå en tettere integrering i verdensøkonomien. På den andre siden må det stilles krav til menneskerettigheter, demokratisering og frie medier. Dette gjelder spesielt i Tsjetsjenia, hvor utenriksministeren mente Moskva bør innse at en politisk løsning er den eneste vei ut av konflikten.

Utenriksministeren kom videre inn på oppgjørene med Europas fortid i anledning 10-året for OSCEs Københavndokument og holocaustkonferansen i Stockholm. Aktualiteten er ifølge Petersen høyst reell når man tenker på fremveksten av nynazistiske bevegelser. Fremmedhat, intoleranse og fordommer er begreper som ikke er i overensstemmelse med den solidariteten som de nordiske samfunn bygger på. Han hevdet det er en stor utfordring for de nordiske landene å bekjempe årsakene til disse bevegelsene. Samtidig som de nordiske land har forskjellige relasjoner til EU, finnes det en stor enighet om å støtte EUs utvidelse med sentral- og østeuropeiske land. Utenriksministeren mente at dette springer ut fra en felles erkjennelse av at utvidelsen vil bidra til å skape stabilitet og sikkerhet i Norden. Petersen fremhevet at det finske formannskapet i siste halvdel av 1999 etterlot seg betydningsfulle spor i EU-samarbeidet. Sverige vil følge dette opp i 2001 med et program som er grunnlagt på klare nordiske verdier. Utenriksministeren fremhevet det pragmatiske samarbeidet mellom landene og understreket at det ikke tilstrebes å fremstå som en nordisk blokk i EU.

Petersen fremhevet også, i likhet med statsminister Lipponen, at de tidligere fem-pluss-tre-møtene ble til et samarbeid mellom åtte land i august 2000. Alle de nordiske landene tillegger det avgjørende betydning at de baltiske landene blir omfattet av EUs og NATOs utvidelse. Petersen ønsket å holde fast ved det nordiske samarbeidets dobbeltfunksjon som er: å styrke det regionale samarbeidet med Russland og å bygge bro mellom det regionale samarbeidet og integrasjonsprosessen i Europa. Den nordlige dimensjonen er ifølge utenriksministeren ikke en statisk størrelse men en prosess. Fra dansk side er det videre av vesentlig betydning, mente Petersen, at det åpnes opp for et arktisk vindu i den nordlige dimensjonen. Utenriksministeren fremhevet behovet for en målrettet innsats mot miljøproblemene i Arktis og en forbedring av rammene for utvikling for de befolkningsgruppene som lever i Arktis. Petersen vil også bruke samarbeidet i Arktisk Råd for å fremme miljøsaker i internasjonalt arbeid, både gjennom de gunstige forutsetningene som skapes for å engasjere EU ved Sveriges og senere Danmarks formannskap og gjennom Finlands formannskap i Arktisk Råd og gjennom Nordisk Ministerråd.

Forsvarsministrenes redegjørelse

Finlands forsvarsminister Jan-Erik Enestam innledet den forsvarspolitiske redegjørelsen med å fremheve at kjernen i det nordiske samarbeidet utgjøres av fredsbevarende operasjoner og krisehåndtering, samt forsvarsmaterielt samarbeid.

De nordiske landene strever med å omstrukturere sine forsvarssystemer på bakgrunn av det nye sikkerhetspolitiske klimaet, slik at for eksempel antallet vernepliktige tilpasses det virkelige behovet. Finland vil i overskuelig fremtid allikevel bevare en - i nordisk og europeisk sammenheng - stor mobiliseringsarmé. I EU skjer det en kraftfull utvikling av både den militære og den sivile krisehåndteringsberedskapen. Medlemslandene har gitt foreløpige troppeanbud på sammenlagt 84000 soldater, drøyt 100 marinefartøy og over 500 fly. De nordiske landene er enige om at en overlapping med NATOs systemer i størst mulig grad bør unngås, og at NATOs planleggingssystem skal anvendes. Finland og Sverige deltar fullt ut i EUs militære virksomhet, mens Danmark pga. sitt forbehold ikke deltar, og Norge står utenfor EU. Norge kommer som NATO-land til å være beredt til å delta i EUs militære krisehåndtering og har sagt seg villig til å stille tropper.

Nordisk samarbeid vedrørende militær krisehåndtering er godt etablert innenfor rammen av Nordcaps ( Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support), som fra i år er et permanent planleggingselement lokalisert i Näsby utenfor Stockholm, og bemannet av offiserer fra fire nordiske land. Tyngdepunktet i arbeidet er å opprette et nordisk styrkeregister, og målsettingen er fra 2003 å kunne stille en felles nordisk tropp opp til brigadestørrelse til det internasjonale samfunnets disposisjon. Man skal også undersøke mulighetene for å stille med nordiske marine- og flystyrker. Den samnordiske troppen er planlagt brukt i så vel EU-, OSSE-, FN- som i NATOstyrte operasjoner, selv om Danmark ikke kan delta i de EU-styrte. Alle nordiske land ser gjerne at en operasjon har FN-mandat, og for Finland og Sverige er dette et vilkår for å delta. Det nordiske samarbeidet har innenfor SFOR i Bosnia og KFOR i Kosovo vært resultatrikt og utgjort et eksempel for andre land. Danmark og Norge bar hovedansvaret for KFOR-operasjonens ledelse og bemanning av staben under seks måneder i 2001. Finland og Sverige håper at det etter NATO-forhandlinger vil gis tillatelse til å delta i økende grad og med større bredde enn tidligere.

Forsvarsministeren sa at flaggskipet i det nordiske forsvarsmaterielle samarbeidet er helikopterprosjektet, men også granatkasterprosjektet AMOS og ubåtprosjektet Viking er eksempler på vellykket samarbeid. En avtale er inngått om industrielt samarbeid for sprengstoffs- og ammunisjonsutvikling. Nordisk Ministerråd bevilget halvparten av de nødvendige midlene for endelig å kunne starte opp et forskningsprogram for nordisk sikkerhetspolitikk som ble lansert allerede for flere år siden. Resten finansieres nasjonalt.

Når det gjelder sikkerhetspolitikk i et internasjonalt perspektiv noterte forsvarsministeren Russlands beslutning om en ny sikkerhetspolitisk doktrine, hvor man ikke lenger ser USA og Vesten som den viktigste trusselen, men heller retter blikket mot utviklingstrender som regional separatisme, terrorisme og ulike sosiale og økonomiske problemer. Skillet er stort mellom Russlands EU-politikk og dets NATO-politikk. For eksempel vil Russland øke samarbeidet med EU vedrørende krisehåndtering og har ikke kommet med innvendinger mot EUs utvidelse, for eksempel mot de baltiske landene. Men Russland er fortsatt kritisk til NATO og motsetter seg utvidelse til å omfatte landene som inngikk i Warszawapakten. Etter gjenvunnet selvstendighet utgjorde de baltiske landene et de facto militært tomrom. Det er i allmenn sikkerhetsinteresse at de får en reell mulighet til over tid å bygge opp et eget forsvar. Dette skjer i dag med betydelig støtte fra blant annet de nordiske landene. Norden støtter de baltiske landenes rett til selv å avgjøre sitt forhold til EU og NATO.

Generaldebatten

Etter stats-, utenriks- og forsvarsministrenes redegjørelser ble generaldebatten innledet av Berit Brørby, talskvinne for den sosialdemokratiske gruppen, som fremhevet at Nordisk Råd er engasjert i tre regionale samarbeidsprosesser: Barentssamarbeidet, Østersjøsamarbeidet og Det arktiske samarbeidet. Dessuten samarbeides det om EUs nordlige dimensjon som omfatter alle de regionale prosessene. EUs institusjoner har fattet beslutningen om den nordlige dimensjonen, men som det ledende flernasjonale parlamentariske organet i Nord-Europa har Nordisk Råd kunnet spille en viktig rolle for å gjøre arbeidet med «den nordiske dimensjon» relevant og gi det konkret innhold for innbyggerne.

Alle de regionale utviklingsprosjektene har satt Russland i en særstilling pga. de krevende oppgavene og utfordringene som finnes der. Demokratisk utvikling og miljøsatsing, samt medvirkning til å konkretisere den nordlige dimensjonen har vært blant de viktigste innsatsområdene til Nordisk Råd.

Berit Brørby kommenterte også vismannspanelets rapport som peker på ti trender som det nordiske parlamentariske samarbeidet må fange opp. Det nordiske samarbeidet står ved et veiskille både når det gjelder form og innhold. Hun savnet den partipolitiske dimensjonen i rapporten.

Midtengruppens talsmann, Johan J. Jakobsen, mente at vismannspanelets forslag ikke nødvendigvis bør tolkes dit hen at reformene fra 1995 var mislykkede, men at Nordisk Råd og nærområdene var inne i en utvikling som endret forutsetningene for samarbeidet. Midtengruppen deler rapportens oppfatning om at den geografiske utvalgsmodellen ikke er holdbar i lengden, og fremhever at en utvalgsmodell basert på fag eller temaområder vil ha en rekke fordeler. Av disse er forankring i de nasjonale parlamentene en av de viktigste fordelene, samt et større skille mellom arbeidsområdene til utvalgene og bedre kontakt med ministerrådet. Sammen med den vellykkede partipolitiseringen som ble oppnådd med reformen i 1995, vil dette gjøre rådet til en mer interessant arena for politisk virksomhet. Jakobsen tok deretter opp TV-spørsmålet og fremhevet at det burde være en sentral oppgave for nordiske politikere å forhindre at ny digital teknikk skaper nye kommunikasjonshinder mellom landene.

Den konservative gruppens talsmann, Bo Lundgren, tok innledningsvis opp gruppens forslag om at de baltiske landene skal ønskes velkomne som fullverdige medlemmer av Nordisk Råd. Han så på utsagnene Finlands statsminister og Danmarks utenriksminister kom med i sine redegjørelser som en støtte til dette forslaget. Deretter fokuserte han på Island som det nordiske landet som har hatt mest suksess i å gjøre det mulig for menneskene å forme sine egne livsbetingelser. Han mener dette viser at høye skatter ikke er en forutsetning for god velferd.

Den venstresosialistiske gruppens talskvinne, Charlotta L. Bjälkebring, mente at Finlands formannskap demonstrerte en frisk og riktig holdning som burde reflekteres i alle rådets beslutninger. Hun uttrykte også sin tilfredsstillelse med ministerrådets likestillingsprogram for 2001-2005. Andre viktige spørsmål var muligheten til å kombinere arbeid og familieliv, samt kampen mot handel med kvinner i nærområdene. Dette er ikke i første omgang et likestillingsspørsmål, men et spørsmål om menneskerettigheter. Deretter tok hun opp TV- samarbeidet som en av de store sakene der nordisk samarbeid har mislykkes. Dette er et kulturelt og demokratisk problem, blant annet fordi språkforståelsen landene imellom vil forringes. Problemet må løses ved politiske valg fordi markedskreftene ikke kan finne gode løsninger. Til slutt tok hun fram Schengenavtalens konsekvenser for den nordiske passfriheten og stilte spørsmål om verdien av denne vil undergraves når alle må ha en EU-godkjent legitimasjon på seg til fremvising i tollen, på hoteller, etc.

Statsminister Jens Stoltenberg la i sitt innlegg vekt på at alle de nordiske land støtter utvidelsen av EU og at det i denne prosess er viktig med størst mulig folkelig forankring. Det er derfor viktig å motvirke den skepsis og den fremmedfrykt som lett oppstår når grenser åpnes, og folk kan reise fritt. Han kom også inn på miljøpolitikken og understrekte betydningen av at Norden kan opptre samlet ved oppfølgingen av Kyotoavtalen. Han hadde også et replikkordskifte med Odd Einar Dørum, John Alvheim og Johan J. Jakobsen.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland anførte at de nordiske land har mye å bidra med i internasjonal politikk, og han viste til at de nordiske land har erfaringer og kompetanse, økonomiske og menneskelige ressurser samt en tro på internasjonalt samarbeid og felles løsninger. Han mente at nettopp derfor er det behov for en nordisk dimensjon i det internasjonale arbeid.

Utover disse innlegg deltok fra norsk side Odd Einar Dørum, Lodve Solholm og Marit Nybakk.

5.2 Strategi for det framtidige nordiske samarbeidet

Den andre delen av generaldebatten ble konsentrert om den såkalte Vismannspanelets rapport «Norden, åpen for verdens vinder» og også grensehinderspørsmål. Partigruppenene framførte sine synspunkter gjennom sine talsmenn og først ut var den sosialdemokratiske partigruppen.

Sighvatur Björgvinsson anså det meget positivt at den restrukturering som skjedde i 1995 hadde styrket de politiske partienes innflytelse, men at tresøyle-strukturen hadde svekket parlamentarikersiden i forhold til ministerrådssiden. Den sosialdemokratiske gruppen var kritisk til forslaget om de nasjonale parlamentenes og utvalgenes talsmenn i større utstrekning skulle delta i rådets arbeid, da dette ville svekke de nordiske partigruppenes stilling i rådet.

Etter den sosialdemokratiske gruppens mening burde man i den videre diskusjon innen rådet om vismannsgruppens rapport legge vekt på følgende punkter:

• rådet og ministerrådet burde ha like strukturer

• den politiske ledelsen av rådet burde forsterkes gjennom å forlenge presidentens mandatperiode, velge en eller flere visepresidenter, eller at presidiet utser et arbeidsutvalg for det daglige arbeidet og mindre viktige beslutninger

• rådet og dets organer må ha klart avgrensede oppgaver, fatte beslutninger og følge opp disse.

• rådet bør få et bedre fotfeste i de nasjonale parlament

Elver Jonsson, som talte på vegne av Midtengruppen, anså at vismannsrapporten tok nye friske grep i sin spennende analyse, der ikke minst globaliseringen ble løftet fram. Han mente at et framtidig nordisk samarbeid bare kunne vise sin livskraft ved å styrke de nordiske borgeres aktive deltakelse i en grenseløs verden. Det forutsatte et sterkt folkelig engasjement og måtte være sterkt forankret i de nasjonale parlamentenes hverdag.

Den konservative gruppens talsmann Per-Kristian Foss mente at Nordisk Råd ikke kunne gjenvinne den politiske rolle det engang hadde, i en før-EU/EØS tid, men måtte finne seg en ny rolle. Han mente det var en illusjon at de nordiske landene skulle kunne samordne sitt syn på hva som skjedde i EU. De nordiske landene har ulike interesser å ivareta, og man vil naturlig nok følge sine nasjonale interesser. Når det gjaldt vismannpanelets rapport hadde den konservative gruppen fire forbehold:

• en kombinasjon av bredde og dybde med en bedre forankring hos de nasjonale parlament på respektive saksområder skulle bli for byråkratisk og tung om den ble plassert ovenpå den nåværende strukturen.

• man måtte gjør et valg mellom sakene når det gjelder fordypning og nasjonal forankring.

• en ny struktur må ikke medføre en nedprioritering av samarbeidet med de baltiske landene, og nærområdet for øvrig.

• det partipolitiske samarbeidet over de nasjonale grensene må styrkes ytterligere

Et mer kritisk syn på globaliseringen ble framført av Den venstresosialistiske gruppens talsmann Steingrímur J. Sigfússon, som mente at vismannsgruppens rapport hadde omtalt globaliseringen og dens konsekvenser på en altfor positiv måte. Utfordringen for de nordiske landene, og andre land i verden, var å tilbakeføre makten til demokratisk valgte organ og bygge opp et internasjonalt demokrati som virkelig var forankret i medborgersamfunnet. Vismannspanelets forslag om en åpen sirkelstruktur for samarbeidet med nærområdene fant den venstresosialistiske gruppen spennende.

Samarbeidsminister Jørgen Kosmo fremholdt at det er et sterkt behov for at det parlamentariske, politiske trykket på det som skal skje i ministerrådenes samarbeid blir større, slik at kravet om fremtidsrettet virksomhet og fremtidsrettede resultater på alle de viktige problemområdene som diskuteres i Nordisk Råd, faktisk kan bli mer reelt.

Utover disse innlegg deltok fra norsk side Lodve Solholm og Kari Økland.

På vegne av Samisk Parlamentarisk Råd framførte Pekka Aikio samefolkets hilsen til Nordisk Råd, og uttalte at samene lenge hadde håpet at Nordisk Råd med tiden skulle gi samene fullverdig medlemskap i rådet. Han mente at vismannsgruppens forslag om samenes rett til representasjon i Nordisk Råd burde få oppmerksomhet i det videre arbeidet.

5.3 Norden og nærområdene

I relasjon til Nordens nærområder var det særskilt forslag A 1224/p, om intensivert samarbeid med de baltiske land og Nordvest-Russland, som vakte debatt. Det var en reservasjon fremmet av den konservative gruppen i Nordisk Råd om at de baltiske land skulle bli medlemmer av Nordisk Råd.

De konservatives talskvinne, Gun Hellsvik, la spesielt vekt på behovet for økt samarbeid i Østersjøregionen.

Presidiets talsmann i saken, Johan J. Jakobsen, fremholdt i sin argumentasjon at ingen av de tre baltiske land hadde uttrykt interesse for medlemskap i Nordisk Råd. Videre pekte han på at det måtte endringer til i Helsingforsavtalen dersom de baltiske land skulle bli medlemmer, og at Nordisk Råd ikke var rede til å ta imot nye medlemmer da de selv sto midt oppe i en omstillingsprosess.

Presidiets forslag om en intensivering av samarbeidet med de baltiske land og Nordvest-Russland ble vedtatt ( Rek. nr. 8/2000).

Videre ble utvalgsforslag A 1238/nær om bedre vilkår for ungdomsutveksling mellom Norden og de baltiske land behandlet. Utvalgets talsmann i saken Jeppe Kofod la spesielt vekt på utveksling og samordning innenfor utdanningssektoren og uttrykte visjoner om at Norden og de baltiske land skulle bli ett utdannelsesområde. Han pekte også på behovet for å legge forholdene til rette for interrail i de baltiske land. Utvalgsforslaget ble vedtatt ( Rek. nr. 8/2000).

5.4 Oppfølging av Nordisk Råds rekommandasjoner

Kontrollkomiteen har de senere år vært opptatt av å få til prosesser som bedrer oppfølgingen av Nordisk Råds rekommandasjoner. Oppfølging - og ikke minst en dialog om et bedre samspill mellom parlamentarikere og ministerrådet i arbeidet med oppfølgingen - vil nå være et fast dagsordenspunkt på rådets sesjoner.

Kontrollkomiteens talsmann, Erik Dalheim, tok i sitt innlegg utgangspunkt i at både Nordisk Råd og ministerrådet har et medansvar i forhold til de dokumenter man produserer og får vedtak på. Begge parter må ta på alvor det som står i disse. Han understreket at ministerrådet og regjeringene på politisk nivå må sikre at man seriøst prøver muligheter for å gjennomføre hva parlamentarikerne anbefaler skal gjøres. Han mente at Kontrollkomiteens anmerkning om oppfølging av rekommandasjonene bør legges inn i rådets oppfølging av Vismannsgruppens rapport.

Dalheim kommenterte konkret ministerrådets oppfølging av rekommandasjon 36/1998 og 17/1999. Han mente meldingen fra de nordiske lands regjeringer vedrørende rekommandasjon 17/1999 var et gjennombrudd for en positiv dialog angående nordisk handel med CO₂-kvoter. En avgjørende konklusjon er nå, at uavhengig av hvilken fremdrift EU vil ha på sin handel med kvoter på klimagasser, vil de nordiske land ha fordel av å gå foran og igangsette et nordisk kvotemarked, et marked som dels skal kunne fungere som modell for de øvrige europeiske land og dels vil kunne danne grunnlag for en avtale mellom østersjølandene.

5.5 Et konkurransedyktig Norden

Nordisk Ministerråd hadde til sesjonen framlagt et ministerrådsforslag om program for samarbeid på arbeidsmarked- og arbeidsmiljøområdet for perioden 2001-2004. Ifølge programmet skal Nordisk Ministerråd fram til 2004 konsentrere seg om fire hovedmål: full sysselsetting, det gode arbeidet, avskaffelse av grensehinder i Norden og fremme den nordiske velferdsmodellen, det europeiske perspektivet og samarbeidet med nærområdene.

Europautvalget var positiv til forslaget, men understreket i sin innstilling følgende: Det manglet flere steder konkretiseringer av de oppsatte mål, det manglet strategiske målsettinger hvorledes integrasjonen av flyktninger og innvandrere skulle skje, Europautvalget mente man burde fokusere mer på kunnskapsøkonomiens effekter på tilbud og etterspørsel av arbeidskraft samt en prioritering av hvilke tiltak man særskilt ville løfte fram på arbeidsmarkedsområdet i forhold til nåværende og kommende EU-lovgivning. Programmet ble vedtatt av plenarforsamlingen ( Rek. nr. 9/2000).

Europautvalget hadde i et forslag presisert sine ønsker til de nordiske lands regjeringer vedrørende utarbeidelsen av et bakgrunnsmateriale til en tematisert arbeidsmarkedspolitisk debatt på sesjonen ( Rek. nr. 10/2000).

Som et resultat av Europautvalgets arbeid med IT-spørsmål behandlet sesjonenen 4 utvalgsforslag. Det første forslaget resulterte i en rekommandasjon om en nordisk infrastrukturstudie, digitale signaturer ved e-handel, og felles løsninger ved utarbeidelse av regelverk for kryptering ( Rek. nr. 11/2000). Det andre forslaget resulterte i en rekommandasjon om å gjennomføre en studie av det nordiske innovasjonsmiljøet innen IT-teknologien og identifisere muligheter for oppbygging av grenseoverskridende makroklusters ( Rek. nr. 12/2000). Det tredje forslaget resulterte i en rekommandasjon om IT-redskap og direktedemokrati i Norden ( Rek. nr. 13/2000) og det fjerde forslaget i en rekommandasjon om å innrette en ekstern IT-ekspert gruppe, som skal fungere som rådgivende organ for Nordisk Ministerråd ( Rek. nr. 14/2000).

Som et resultat av arbeidet med sosial dumping i EU/EØS behandlet sesjonen et utvalgsforslag som resulterte i en rekommandasjon om å utarbeide kontrollsystemer for å bekjempe foretak som bruker illegal arbeidskraft, arbeide for at nye medlemsland i EU kan bygge opp kontrollmyndigheter og faglige organisasjoner så at de ved medlemskap i EU kan oppfylle gjeldende EU-direktiv vedrørende arbeidsmarkedsforhold med mer ( Rek. nr. 15/2000).

5.6 Bioetikk og matvaresikkerhet

Ministerrådets talskvinne, den svenske jordbruksminister Margareta Winberg, presenterte for plenarforsamlingen tre ministerrådsforslag: ministerrådsforslag om et handlingsprogram for nordisk jord- og skogsbrukssamarbeid 2001-2004, et forslag om strategi for det nordiske fiskerisamarbeidet 2001-2004 og et forslag til handlingsprogram for det nordiske næringsmiddelsamarbeidet fram til år 2004. Hun uttalte at problemstillinger innen matvaresikkerhet ofte er tverrsektorielle, og innen Nordisk Ministerråd behandles de av minst tre sektorer, fiske, jord- og skogbruk, samt næringsmiddelsektoren, og samtlige sektorer framlegger nå handlingsprogram for den kommende fireårs perioden. Rammene for samarbeidet er et helhetssyn «Fra jord/fjord til bord», og målet er å sikre et høyt nivå for matvaresikkerhet, uten å legge unødige hindringer for fri handel over grensene og like konkurransevilkår.

Nærområdeutvalget sa i sin innstilling at det framlagte forslaget til handlingsprogram for nordisk jord- og skogbrukssamarbeid utgjorde et ambisiøst bidrag til arbeidet med et bærekraftig Norden og en positiv bygdeutvikling i Norden. Handlingsprogrammet ble vedtatt av rådet ( Rek. nr. 16-17/2000).

I debatten om strategien for det nordiske fiskerisamarbeidet ble det påpekt at ministerrådets forslag inneholdt mange bra formuleringer, men at det ikke er avsatt flere ressurser i budsjettet for gjennomføringen av strategien. Ministerrådsforslaget om en strategi for det nordiske fiskerisamarbeidet 2001-2004 ble vedtatt av plenarforsamlingen ( Rek. nr. 18/2000).

Europautvalget framførte i sin innstilling til ministerrådsforslaget om et handlingsprogram for det nordiske næringsmiddelsamarbeidet, at man var meget fornøyd med forslaget til program, som innholdsmessig ligger i forlengelsen av de rekommandasjoner som Nordisk Råd vedtok i 1998, og med de bemerkninger som Europautvalget framførte, ble handlingsprogrammet vedtatt av rådet ( Rek. nr. 19/2000).

Under samme dagsordenspunkt behandlet plenarforsamlingen tre medlemsforslag: ett om bioetisk samarbeid, herunder om et internasjonalt forbud mot kloning av mennesker og offentlig innsyn i bioteknologisk forskning, ett om å få til en strategi innen EU/EØS for obligatorisk GMO-merking av alle matvarer og en skjerpelse av regelverket angående produktsikkerhet og merking av opprinnelsesland for kjøtt og endelig et forslag om havets miljøproblemer og bærekraftig forvaltning av fiskeressursene. Alle forslag ble vedtatt av plenarforsamlingen ( Rek. nr. 20, 21, 22, 23/2000).

5.7 Budsjett/planer for 2001 og revisjon for 1999

Til grunn for budsjettdebatten lå Nordisk Ministerråds redegjørelse for planene for det nordiske samarbeidet og forslaget om Nordisk Ministerråds budsjett for 2001. Likeså forelå beretninger om revisjon av Nordisk Ministerråds virksomhet i 1999, om revisjon av Nordisk Råds regnskap for 1999 og om Nordisk Kulturfond. Dessuten ble det drøftet et ministerråds-forslag om endring av avtalen for Nordisk Kulturfond samt to forslag fra Nordisk Råds Kontrollkomite om oppfølging av rådets konferanser og om Nordjobb-programmet. Under dette punktet ble også «Retningslinjer for Nordisk Råds virksomhet i 2001» (Dokument 13) fremlagt. Dokumentet ble fremlagt av presidiet som også har ansvaret for å samordne rådets arbeid, og som derfor må ta stilling til sin egen virksomhetsplan som til utvalgenes og Kontrollkomiteens virksomhetsplaner, inkludert budsjetter. For 2001 fremheves spesielt utviklingen av det internt nordiske samarbeidet, fred og sikkerhet i Europa, Norden som foregangsregion i EU, innsatsene i nærområdene og regionalt samarbeid i Arktis-, Barents- og Østersjøregionene samt strategi for en bærekraftig utvikling i Norden.

Det reelle budsjett for 2001 økte med 10 mill DKK sammenlignet med 2000, og budsjettet som ble vedtatt av Nordisk Ministerråd, beløper seg til 774,4 mill DKK. Ifølge Helsingforsavtalen skal Nordisk Ministerråd fremlegge sitt forslag til budsjett til Nordisk Råd for uttalelse. Rådet kan foreslå endrede prioriteringer innen den av ministerrådet fastsatte ramme. Om det ikke er spesielle årsaker, skal ministerrådet følge rådets anbefalinger når det gjelder budsjettdisposisjonene innen den angivne ramme.

For å forberede rådets innstilling nedsatte rådets presidium en budsjettgruppe under ledelse av Dorte Bennedsen (Sosialdemokratiske gruppe). Fra Midtengruppen deltok Johan J. Jakobsen. De øvrige to partigrupper deltok også i gruppen.

Debatten ble innledet av Dorte Bennedsen, Sosialdemokratiske gruppes talskvinne og leder for budsjettgruppen. Hun konstaterte at samarbeidet med ministerrådet i budsjettspørsmål hadde vært bra. Ministerrådet hadde vist vilje til å imøtekomme de ønsker som et flertall av budsjettgruppen hadde.

Johan J. Jakobsen konstaterte at endringene som er foreslått i forhold til ministerrådets forslag er beskjedne, 4,3 mill DKK. Han fant også at det nå er etablert en konstruktiv, kreativ og god dialog mellom ministerrådet og presidiet ved behandlingen av budsjettet.

Den konservative gruppen reserverte seg for tredje gang på rad mot Presidiets budsjettinnstilling. Reservasjonen vakte undring hos de andre partigrupper. Chris Heister, Konservative gruppe, anså at økningen av budsjettet med 10 mill DKK bare var symbolpolitikk og at det ikke fantes noe virkelig behov for denne økningen. Hun fremholdt at den konservative gruppen ville satse mer på samarbeidet med de baltiske land og på Nordplus-mini og Nordplus-junior.

Charlotta Bjälkebring, Venstresosialistiske gruppe, var tilfreds med at tiltak mot fremmedfiendtlighet hadde fått tilbake sin budsjettpost. Hun anså også at mulighetene for å se på nabolandenes TV burde vært inntatt i budsjettforslaget. Partigruppens synspunkter er presentert i en særskilt uttalelse vedlagt budsjettinnstillingen.

Under debatten ble det forslått fra Midtengruppen at ministerrådet skulle sikre nabolands-TV også i det digitale marknettet samt å anvende den nye teknikken til økt distribusjon av public service. Sosialdemokratiske gruppe foreslo at forslaget burde oversendes til Nordenutvalget for behandling.

Ved votering over budsjettforslaget for 2001 besluttet rådet i samsvar med innstillingen (Rek. nr. 24/2000).

Ved votering mellom midtengruppens forslag om å sikre nabolands-TV og sosialdemokratiske gruppes oversendelsesforslag, besluttet rådet å oversende forslaget til Nordenutvalget (Internt vedtak nr. 5/2000).

Ved diskusjonen om beretningen fra Nordisk Kulturfond om virksomheten i 1999 og om ministerrådsforslaget om å endre avtalen for Nordisk Kulturfond angående de selvstyrte områders representasjon i fondets styre samt fjerning av den nasjonale vetoretten, fremholdt Odd Holten, midtengruppen og styreleder, at fondets totale bidrag på 1990-tallet har generert ca. 500 mill DKK. Utgangspunktet er at fondets bidrag mobiliserer 3-4 ganger ytterligere prosjektbidrag fra andre finansielle kilder. Holten anså at de selvstyrte områders interesser var så langt blitt vel ivaretatt av styret. Fjerning av den nasjonale vetorett var intet problem, da det er svært sjelden at det forekommer noen formell avstemning i styret.

Rådet vedtok den foreslåtte uttalelse om Nordisk Kulturfond (Uttalelse nr. 1/2000) og ga fondets styre ansvarsfrihet for 1999 (Internt vedtak nr. 3/2000). Rådet vedtok forslaget om endring av avtalen om Nordisk Kulturfond med akklamasjon (Rek. nr. 25/2000).

Beretningen om revisjonen av Nordisk Ministerråds virksomhet i 1999 ble behandlet av Kontrollkomiteen som ikke hadde noen merknader. Beretningen om revisjonen av Nordisk Råds regnskap for 1999 ble likeledes behandlet av Kontrollkomiteen som bl.a. foreslo en gjennomgang av rådets økonomireglement. Rådet vedtok forslagene (Internt vedtak nr. 1/2000 og Internt vedtak nr. 2/2000).

Kontrollkomiteen behandlet også et medlemsforslag angående oppfølging av Nordisk Råds konferanser og seminarer. Komiteen foreslo at rådet burde konsentrere sine konferanser, seminarer, høringer og rapporter til prioriterte politiske emner og temaer samt tydeligere enn tidligere klargjøre hensikt og formål for aktiviteter og rapporter slik at oppfølging kan sikres bedre. Rådet vedtok forslaget med akklamasjon (Internt vedtak nr. 4/2000).

Kontrollkomiteen ba Nordisk Råd anbefale Nordisk Ministerråd om å vurdere i samråd med Foreningene Nordens Forbund Nordjobbvirksomheten og overveie supplerende former for nordisk ungdomsutveksling. Komiteen ba også ministerrådet overveie hvorledes man bedre kan spre informasjon og kunnskap om de nordiske utvekslingsprogrammene for ungdom. Rådet vedtok forslaget med akklamasjon (Rek. nr. 26/2000).

5.8 Sosiale og helsepolitiske spørsmål

I ministerrådsforslaget om «Samarbeidsprogram for sosial- og helsesektoren 2001-2005» fremheves prinsippet at alle innbyggerne skal behandles likt. Det legges vekt på sosial solidaritet og sikkerhet for alle, inkludert flyktninger og innvandrere som bor i Norden. Programmet legger også vekt på likestilling og omsorg for de spesielt utsatte personer og sårbare grupper i samfunnet. Prioriterte områder i programmet er: Fjerning av hindringer for flytting mellom de nordiske land, utvikling av de nordiske velferdssamfunnene i et europeisk perspektiv, utvikling av Nordens samarbeid med Nordens nærområder og utvikling av nasjonalt informasjons- og erfarings/utredningsarbeid. Nordenutvalget betonte behovet for samordning av nasjonal lovgivning mellom de nordiske land angående pensjonsrettigheter. I løpet av planperioden bør fokus i økende grad rettes mot Russland. Dette arbeidet bør også utvides til å inkludere prosjekt som bidrar til demokratiutvikling.

På grunnlag av et medlemsforslag om å skape en felles nordisk satsing på demensproblematikken foreslo Nordenutvalget at det bør være en nordisk satsing på å utvikle pleie av demente. Likeledes bør det skapes et nettverk for utdannelse av personale innen pleie av demente, samt at nordisk forskning om demenssykdommer blir styrket.

Rådet vedtok forslagene med akklamasjon ( Rek. nr. 27/2000 og Rek. nr. 29/2000).

I ministerrådsforslaget om «Nordisk samarbeid på narkotikaområdet 2001-2005» legges det stor vekt på informasjons- og erfaringsutveksling samt et fortsatt tett samarbeid mellom politi og toll i Norden og Nemnden for alkohol- og narkotikaforskning. Programmet skal kompletteres med årlige handlingsplaner. Nordenutvalget stilte seg positivt til forslaget, men ønsket mer konkrete målsettinger og identifisering av prioriteringer.

I medlemsforslaget om narkotikabekjemping i et nordisk perspektiv foreslo utvalget at ministerrådet sørger for fremskaffe en kvalifisert vurdering av erfaringer og resultater av de siste års innsatser mot narkotika i de nordiske land.

Svein Ludvigsen, utvalgets talsmann, viste til Nordens deltakelse i Schengen-samarbeidet, men pekte på at det fortsatt er behov for nordisk engasjement i Europarådets og FNs regi for å begrense tilgjengeligheten av narkotika. Det er behov for en effektiv samordning av den internasjonale innsatsen.

I utvalgsforslaget om kartlegging av organisert kriminalitet har utvalget foreslått at ministerrådet bør utarbeide en faktabeskrivelse av hva som nå er utviklingstrekkene innenfor organisert kriminalitet og hva som må gjøres for å bekjempe denne typen kriminalitet. Utvalgets talsmann, Odd Einar Dørum, fremholdt bl.a. behovet for å kartlegge de ulike kriminelle grupperinger som MC-kriminelle, i Norden for unngå fremveksten av et nordisk nettverk av kriminelle. Det er vel og bra med det samarbeidet som er utviklet mot de baltiske land og mot Russland, men det er også nødvendig med et sterkt internasjonalt samarbeid som med for eksempel politimyndigheter i USA, Interpol og Europol.

Rådet vedtok forslagene med akklamasjon ( Rek. nr. 28/2000, Rek. nr. 30/2000, Rek. nr. 31/2000 og Rek. nr. 32/2000).

Utvalgsforslaget om demokrati og velferd i et globalt perspektiv bygget på en rapport fremlagt av utvalgets rapportør Elver Jonsson om « Globaliseringen og Norden - globaliseringens betydning for kulturpolitikk og sosialpolitikk i et nordisk perspektiv». Utvalget foreslår at ministerrådet bør gjøre det klart hvilke deler av den nordiske velferdsmodellen som det finnes enighet om å bevare samt å se på hvorledes ulike skattesystem påvirker handlingsfriheten ved valg av velferdsmodell. Av interesse vil det også være å se på hvorledes konsentrasjonen i finansieringssektoren og det øvrige næringslivet påvirker maktforholdene i samfunnet og forbrukernes situasjon. I forbindelse med de ulike demokratiutredningene i de nordiske land, bør det presenteres felles handlingslinjer for å styrke demokratiets stilling i de nordiske land samt utenfor Norden spre kunnskap om de nordiske lands erfaringer med bl.a. folkebevegelser og medbestemmelse.

Likeså foreslår utvalget at de nordiske lands regjeringer i internasjonal sammenheng bør søke å styrke de europeiske posisjonene i retning mot et velferdssamfunn som de nordiske samt ved felles nordisk handling søke å bedre levevilkårene i utviklingsland og nyindustrialiserte land. De nordiske regjeringer bør for eksempel i EU, FN og WTO arbeide for å styrke folkebevegelsers og frivillige organisasjoners rolle for å øke demokratiseringen av den globale styringen.

Rådet vedtok forslaget med akklamasjon ( Rek. nr. 33/2000 og Rek. nr. 34/2000).

5.9 Spørretime med samarbeidsministrene

Under sesjonen svarte samarbeidsministrene på direkte spørsmål fra parlamentarikerne. Samarbeidsminister Jørgen Kosmo var ikke tilstede.

Lodve Solholm tok opp eksport av norske hvalprodukter. Han spurte Islands samarbeidsminister Siv Friðleivsdottir om Island støttet Norges kommende vedtak om ta opp igjen hvalfangsten, noe hun svarte bekreftende på. Spørsmålet gikk også til Sveriges samarbeidsminister Leif Pagrotsky som antok at den ansvarlige svenske minister ikke ville støtte et slikt vedtak.

Øyvind Korsberg stilte et spørsmål til Pagrotsky om den svenske regjering vil ta initiativ overfor den norske regjering slik at Norge vil føre en energipolitikk som medfører at Norge blir selvforsynt med elektrisk kraft. Pagrotsky gav uttrykk for at det ikke var aktuelt.

Korsberg fulgte opp med et spørsmål om de nordiske samarbeidsministrene har en strategi for å øke den elektriske kraftproduksjonen i Norden. Pagrotsky viste til de nasjonale strategier og mente et initiativ til en felles strategi eventuelt måtte komme fra de ansvarlige ministre.

Astrid Marie Nistad ville vite hvilke planer de nordiske samarbeidsministrene har for å markere det europeiske språkåret i 2001. Den danske samarbeidsminister Marianne Jelved mente at budsjettet var styrket på dette området og henviste for øvrig til de nordiske kulturministrene.

6 Nordisk råds priser

Nordisk Råd deler ut tre priser, en litteraturpris, en musikkpris og en natur- og miljøpris. Prisen er for hver kategori 350.000 danske kroner.

Nordisk Råds Natur- og Miljøpris ble opprettet i 1994 ved siden av de to kulturprisene. I følge statuttene kan prisen gis til en person som har gjort en spesiell innsats for natur- og miljøvern i Norden eller til en gruppe mennesker, en organisasjon, et medium, en bedrift eller en institusjon som i sin virksomhet spesielt har lykkes med å integrere hensynet til naturen på en spesielt god måte.

Nordisk Råds Natur- og Miljøpris for år 2000 gikk til Miljøstiftelsen Bellona. Prisen ble overrakt under sesjonen i Reykjavik til leder for Bellona, Frederic Hauge. Bellona fikk prisen for sin innsats for miljøet i Nordens nærområder og spesielt for arbeidet med radioaktivt avfall i Nordvest Russland.

Norske medlemmer i bedømmelseskomiteen var Gunn Karin Gjul og Øystein Dahle.

Nordisk Råds litteraturpris ble opprettet i 1961 og delt ut første gang i 1962. Prisen for 2001 gikk til den norske forfatter Jan Kjærstad for boken «Oppdageren». Den andre norske nominerte forfatter var Jon Fosse. Fra det samiske språkområdet ble Rose-Marie Huuva nominert. Norske medlemmer i bedømmelseskomiteen var Hans H. Skei og Oskar Stein Bjørlykke.

Nordisk Råds musikkpris ble delt ut første gang i 1965 og deretter hvert annet år. Siden 1990 deles den ut hvert år, hvert annet år for det skapende musikkområdet til et verk av en nålevende nordisk komponist, og hvert annet år til en utøver på musikkområdet. Prisen for 2001 gikk til den danske trompetspiller, orkesterleder og komponist Palle Mikkelborg. Norske nominerte utøvere var Sidsel Endresen og «The Brazz Brothers». Nordisk musikkomite, NOMUS, nedsetter hvert år en komite som utses på grunnlag av det musikkområde som skal vurderes. Norske medlemmer i komiteen var Sven Henning og Hilde Bjørkum. Litteraturprisen og musikkprisen ble delt ut i Oslo 2. april 2001 i tilknytning til Nordisk Råds temamøte om miljøet.

7 Nordisk Råds 6. ekstrasesjon

Den 26 juni ble den 6. ekstrasesjonen i Nordisk Råd holdt i Kungälv i Sverige. På sesjonen ble nærområdeutvalgets betenkninger over ministerrådsforslag om «Bærekraftig utvikling - En ny kurs for Norden» og ministerrådsforslag «Det nordiske miljøhandlingsprogram 2001-2004» lagt fram til debatt. Samarbeidsminister Jørgen Kosmo redegjorde for de to ministerrådsforslagene. Kosmo la blant annet vekt på at strategien er tverrsektoriell, det banebrytende arbeidet med å etablere Østersjøområdet som et testområde for kyotomekanismene, og annen internasjonal aktivitet innenfor temaet «bærekraftig utvikling». Etter minister Kosmos redegjørelse ble det holdt et hovedinnlegg fra hver av partigruppene. Videre i debatten ble det holdt innlegg av Erik Dalheim, som pekte på de fire hovedprioriteringene som fremkom i forslag til rekommandasjon til miljøhandlingsprogram, Øystein Djupedal, tok opp problemstillinger rundt Sellafield, klima og utvikling av hydrogen som energikilde, og Bror Yngve Rahm pekte på klimautfordringer og trusselen fra Sellafield.

På ekstrasesjonen ble det fra Midtengruppen lagt fram ytterligere to forslag i forbindelse med miljøhandlingsprogrammet, hvorav ett hadde sitt utspring i den russiske statsdumas vedtak om å tillate import av kjernefysisk avfall og ett dreide seg om rapportering av utviklingen i Russland og Sellafield vedrørende kjernefysisk avfall. Det var uenighet om det første av disse forslag, og Erik Dalheim la fram et kompromissforslag som forsamlingen kunne slutte seg til. Dalheim la også fram et forslag om at ministerrådet skal rapportere årlig til rådet om gjennomføringen av miljøhandlingsprogrammet. Ved avstemningen over forslag til rekommandasjon vedrørende strategien for bærekraftig utvikling, avsto de islandske medlemmene av delegasjonen fra regjeringspartiet, sammen med et medlem fra Færøyene, fra å stemme over første delpunkt i forslag til rekommandasjon som dreide seg om ratifisering av Kyotoavtalen innen møtet i Johannesburg 2002. Rådet vedtok forslaget til rekommandasjon vedrørende miljøhandlingsprogrammet enstemmig ( Bilag 1, Rek.nr. 8/2001, Rek.nr. 9/2001).

8 Øvrig virksomhet 2. halvår 2000 - 1. halvår 2001

8.1 Nordisk Råds temamøte

Nordisk Råds temamøte 2001 fant sted på stortinget 2-3 april. Temaet som ble diskutert var bærekraftig utvikling. Bakgrunnen for valg av tema var et initiativ fra de nordiske statsministrene fra november 1998 som gav de nordiske samarbeids - og miljøministrene i oppdrag å utarbeide en tverrsektoriell strategi for et bærekraftig Norden. Strategien skulle fokusere på områder der de nordiske land har felles interesser og spesielt gode forutsetninger til å bidra til en bærekraftig utvikling.

Hensikten med temamøtet var å samle de ulike ministrene til å presentere strategien og å gi de nordiske parlamentarikerne mulighet til å kommentere den. Norges statsminister Jens Stoltenberg, redegjorde for strategien og Norges miljøvernminister Siri Bjerke redegjorde for miljøhandlingsprogrammet som er en konkretisering av strategien for bærekraftig utvikling. Inviterte gjester, bl.a Lowell Flanders fra UN Commision on Sustainable Development (CSD), Rolf Annerberg fra EUs miljøkommisjon og Frederic Hauge fra Miljøstiftelsen Bellona, ga sine kommentarer til strategien. Man må også se på møtet som en del av prosessen fram mot den endelige strategien.

Temamøtet var delt inn i ulike sektordebatter, hvor det først var en redegjørelse fra ministerhold med en påfølgende debatt og spørsmålrunde. Norske ministre som innledet var foruten de foran nevnte; olje- og energiminister Olav Akselsen om temaet «Bærekraftig energiproduksjon med bevaring av konkurranseevnen», samferdselsminister Terje Moe Gustavsen «Et bærekraftig transportsystem tilpasset nordiske forhold», barne - og familieminister Karita Bekkemellem Orheim «Hverdagsliv og forbruk - hva betyr det for en bærekraftig utvikling». Leder av nærområdeutvalget i Nordisk Råd, Per-Kristian Foss, holdt en sammenfattende kommentar mot slutten av møtet.

Debattene på temamøtet ble preget av Bush-administrasjonens signaler om å si nei til Kyoto-avtalen. I etterkant av temamøtet vedtok Nordisk Råd en resolusjon som støttet opp om Kyoto-prosessen og oppfordret USA til fortsatt deltakelse i den.

På temamøtet vedtok Finlands delegasjon til Nordisk Råd en uttalelse som oppfordret Norge og Sverige til å oppheve forbudet mot innførsel av enkelte matvarer fra Finland som et ledd i arbeidet for å stoppe spredning av munn -og klovsyke.

8.2 Seminar for unge politikere

Den 14 til 16 mai arrangerte Stortinget og Nordisk Råd et seminar for unge politikere fra Barentsregionen i Tromsø. Seminaret var en oppfølging av Alta-konferansen i 1999. Nestleder i Nærområdeutvalget, Jan Erik Ågren (Kd) hilste deltakerne på konferansen velkommen på vegne av Nordisk Råd. Norske deltakere på seminaret var Tomas Norvoll (A), Synnøve Konglevoll (A), Ivar Kristiansen (A), Sverre Myrli (A), Øyvind Korsberg (Frp) og Randi Karlstrøm (KrF) som representerte Nordisk Råd. Tomas Norvoll ledet seminaret. Sametinget var representert ved Marie Terese Nordsletta Aslaksen. Det var også deltakelse fra Finland, Sverige, Danmark, de regionale dumaer i Murmansk, Arkhangelsk og Petrozavodsk, og fra Statsdumaen i Moskva. De tema som ble drøftet var miljø, næringsliv og media. Det var tre norske innledere på seminaret: lederen i Unge Høyre, Ine Marie Eriksen, innledet om media og politikere, direktør i Norut Informasjonsteknologi, Arne-Wilhelm Teodorsen, innledet om næringsliv, og Lars-Henrik Larsen fra Akvaplan-niva innledet om miljø. I tillegg til disse innlederne var det en russisk innleder på hvert tema (Bilag 4).

Parallelt med seminaret arrangerte Barentsrådet ved Barne - og familiedepartementet en konferanse for ungdom fra Barentsregionen, hvor Barents Regional Youth Forum (BRYF)sto for den praktiske gjennomføringen, og en ministerkonferanse for ministre ansvarlige for ungdomsspørsmål i Barentsregionen hvor Karita Bekkemellem Orheim var vert. Randi Karlstrøm satt i et panel som svarte på spørsmål fra ungdomskonferansens deltakere.

8.3 Fellesmøte Nordisk Råd og Baltisk forsamling

Det 3. fellesmøte mellom Nordisk Råd og Baltisk forsamling fant sted i Riga 31 mai-1 juni 2001. På møtet ble det drøftet tre hovedtema; Utvidelse av den Europeiske Union, regionalt og sub-regionalt samarbeid, og den Europeiske Unions program for den nordlige dimensjon.

På møtet ble det av flere fremhevet viktigheten av samarbeidet mellom Baltisk forsamling og Nordisk Råd. Det ble vedtatt en felles uttalelse hvor også utvidelsen av NATO blir berørt (Bilag 5).

8.4 Presidiet

Presidiet består av 13 medlemmer fordelt mellom de fire nordiske partigrupper i Nordisk Råd samtidig som at alle land er representert. Norge har vært representert ved Berit Brørby og Johan J. Jakobsen. President for 2000 var Sigríður Anna þórðardóttir (konservativ), Island mens presidenten for 2001 er Svend Erik Hovmand (midten), Danmark.

I andre halvår 2000 har presidiet holdt fire møter. I tilknytning til sesjonen i Reykjavik i november hadde presidiet et møte med de nordiske statsministre. Hovedsakene ved møtet var hovedelementene i Nicetraktaten og den parlamentariske forankring i arbeidet med EUs nordlige dimensjon.

På møtet 19 oktober i Helsingfors fikk presidiet en presentasjon om vismannspanelets rapport

«Öppet för världens vindar» av panelets leder Jón Sigurdsson, direktør for Nordisk investeringsbank og ambassadør Ole Norrback.

Presidiet har i løpet av høsten drøftet hvorledes rådets 50-års jubileum skal markeres i 2002. Rådet vil gjennomføre enkelte tiltak som særlig er rettet mot barn og unge. I forbindelse med rådets sesjon i Helsingfors høsten 2002, besluttet presidiet at rådets Litteraturpris, Musikkpris og Miljøpris skal deles ut ved et arrangement i tilknytning til sesjonen.

Nordisk Råds fellesbudsjett i 2001 er på 30 mill DKK. Landenes betalingsandel bestemmes etter en særskilt fordelingsnøkkel som baserer seg på landenes andel av den samlede nordiske bruttonasjonalinntekt. Norges andel i 2001 er på 22,0%. Rådets felles sekretariat er i København og har for tiden om lag 20 ansatte. Leder er direktør Frida Nokken.

I første halvår 2001 har presidiet holdt 3 møter. I forbindelse med møtet i København 6 februar, avga presidiet etter initiativ fra den norske delegasjon (Marit Nybakk), en uttalelse mot nynazismen i Norden.

På møtet 3. april i etterkant av rådets temamøte om et «Bærekraftig Norden» vedtok Nordisk Råd en resolusjon angående USAs deltakelse i forhandlingene om tillempningen av Kyotoprotokollen.

På møtet 26. juni ga samarbeidsminister Jørgen Kosmo en redegjørelse om et ministerrådsforslag om visse endringer i budsjettbehandlingen. Medlem av Nordenutvalget og styreleder for Nordisk Kulturfond, Odd Holten, orienterte om fremdriften i ministerrådet vedrørende rådets fremstilling om visse endringer i Kulturfondavtalen.

Presidiets arbeidsgrupper

Presidiet har ansvaret for det nordiske informasjonsarbeidet og har i denne sammenheng måttet ta stilling til en ny felles informasjonsavdeling for Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. Arbeidet har resultert i en samarbeidsavtale om felles informasjon på parlamentariker- og regjeringssiden. For informasjonsarbeidet har presidiet hatt en egen arbeidsgruppe med oppgave bl.a. å vurdere forsøksvirksomheten med felles informasjon. Fram til sin bortgang var Anneliese Dørum norsk medlem i informasjonsgruppen. På forslag fra informasjonsgruppen besluttet presidiet den 11 desember 2000 å gjøre ordningen med felles informasjonsavdeling for Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd permanent. I overensstemmelse med gruppens mandat besluttet presidiet dermed å nedlegge informasjonsgruppen.

Presidiet har ansvaret for samordningen av rådets behandling av Nordisk Ministerråds budsjett og planer for det nordiske samarbeidet. For dette formålet har presidiet nedsatt en arbeidsgruppe med oppgave å samordne de synspunkter som fremkommer fra partigruppene og utvalgene. I gruppen deltar et medlem fra hver av rådets fire nordiske partigrupper. Det er p.t. ingen norske medlemmer i gruppen.

Den nordlige dimensjon har vært og er fortsatt et høyt prioritert tema på presidiets dagsorden. En arbeidsgruppe fremla til sesjonen i Reykjavik en rapport om Norden og den nordlige dimensjon. Presidiet besluttet på sitt møte i september at rapporten skulle legges til grunn for Nordisk Råds videre arbeid med den nordlige dimensjon av EUs politikk, og spesielt skal presidiet arbeide for at det skal arrangeres en internasjonal konferanse om vilkår og muligheter for finansiering av investeringer spesielt i det nordvestlige Russland. Presidiet hadde dessuten besluttet at den fortsatte behandlingen av rapporten skulle vente til det at synspunkter kunne bli fremført under debatten ved sesjonen. Ved sitt møte den 6 februar besluttet presidiet å nedsette en ny arbeidsgruppe for å følge opp Nordisk Råds rapport om den nordlige dimensjon. Norske medlemmer i gruppen er John Dale (midtengruppen) og Marit Nybakk (sosialdemokratiske gruppe).

Presidiet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal forberede presidiets behandling av en strategi for det framtidige nordiske samarbeidet. Utgangspunktet for dette arbeidet er rapporten «Öppet för världens vindar» som behandler det nordiske samarbeidets retning og oppgaver. Gruppen har også til oppgave å representere rådet ved de møtene som holdes med ministerrådet i spørsmål som berører begge parter. Det ventes at det skal fremlegges et felles forslag fra rådet og ministerrådet om det framtidige nordiske samarbeidet til sesjonen 2001 i København. Presidiet og ministerrådet hadde et felles seminar i Helsingfors 29.-30. januar 2001 hvor opplegget for arbeidet ble drøftet. Norsk medlem i gruppen er Johan J. Jakobsen. Leder for gruppen er rådets president.

Den Venstresosialistiske gruppe i Nordisk Råd har fremmet et medlemsforslag om konfliktforebyggende tiltak og sivil krisehåndtering i Europa. I denne anledning besluttet presidiet ved møte den 6 november 2000 å nedsette en arbeidsgruppe med oppgave å diskutere og beslutte hvilke deler av medlemsforslaget som den vil fordype seg i og arbeide videre med. Arbeidsgruppen skal også ta i betraktning mulighetene for samarbeid og informasjonsutveksling med Baltisk Forsamling. Norsk medlem i arbeidsgruppen er Johan J. Jakobsen. Arbeidsgruppen holdt den 23. april 2001 et arbeidsseminar på Åland. En av foredragsholderne var den norske ambassadør i Helsingfors, Tom Vraalsen.

Presidiets internasjonale kontakter

Rådet var representert på den 4. Arktiske parlamentariske konferanse, 27-29 august 2000 i Rovaniemi. Rådet har observatørplass i dette samarbeidet.

Rådet var representert på den 9. parlamentariske Østersjøkonferanse, 4-5 september 2000 i Malmø.

Rådet var representert på den 8. konferanse arrangert av Østersjøstatenes subregionale samarbeid i Pärnu, Estland 26-28 oktober.

Rådets president hadde møte med Baltisk Forsamlings presidium 18. september i Tallinn, hvor bl.a. fellesmøtet Nordisk Råd og Baltisk Forsamling i mai 2001 ble drøftet.

Rådet arrangerte sammen med Baltisk Forsamling Barnforum II i Tallinn 18. september. Denne konferansen var en oppfølging av Barnforum som ble holdt i Stockholm 7-8 desember 1998.

Rådet var representert ved IPUs konferanse i Djakarta i oktober 2000 ved stortingsrepresentant Astrid Marie Nistad og ved IPUs konferanse i Havana april 2001 ved stortingsrepresentant Karin Andersen.

Rådet var representert på likestillingskonferanse arrangert av OECD og Nordisk Ministerråd i Paris 23-24 november 2000. Formålet med konferansen var å gi inspirasjon til økt innsats med å innarbeide kjønnsperspektiv i politikk og planlegging på alle områder i nærings-, finans- og arbeidsmarkedspolitikken. Fra norsk side deltok Svein Ludvigsen, Astrid Marie Nistad, Laila Kaland og Rune Kristiansen.

Rådet var representert på møtet til Baltisk Forsamling i Vilnius, Litauen 7-9 desember 2000 samt på møtet i Riga 1-2 juni 2001. Rådets president deltok på begge møter. På møtet i Vilnius deltok bl.a. John Dale, Erik Dalheim, og Svein Ludvigsen. På møtet i Riga deltok bl.a. Johan J. Jakobsen. På møtet i Riga vedtok Baltisk Forsamling en uttalelse om å utvikle samarbeidet med Nordisk Råd.

Nordisk Råd og Baltisk Forsamling holdt sitt tredje felles møte i Riga 31. mai-1. juni. Temaene for møtet var EUs utvidelse, regionalt og subregionalt samarbeid samt parlamentarisk innflytelse i den nordlige dimensjonen.

Nordisk Råd var representert på Second Conference on WoMen and Democracy, i Vilnius, Litauen 14-16 juni. Rådet ydet økonomisk støtte til reise og oppholdsutgifter for parlamentarikere fra Nord-Vest Russland, Polen, Estland og Latvia.

Marit Nybakk, Per-Kristian Foss og Erik Dalheim representerte rådet ved sesjonen i Benelux interparlamentariske konsultative forsamling 16-17 mars 2001. Etter invitasjon fra Benelux ble det i Brussell den 27 april 2001 holdt en konferanse om klimaforhandlingene (Kyotoavtalen) mellom representanter for Benelux, Nordisk Råd og Baltisk Forsamling.

Rådet var representert på et møte 28 mai i Brussel arrangert av Benelux interparlamentariske konsultative forsamling og Europaparlamentets Komite for medborgernes rettigheter om Schengensamarbeidet.

En delegasjon fra Nordisk Råd under ledelse av rådspresidenten avla et besøk i Moskva den 4-6 oktober 2000 for å holde møter på høyt nivå. Fra norsk side deltok John Dale og Marit Nybakk. Delegasjonen hadde møter med Dumaens president Gennadij Seleznev, visepresident Arthur Chilingarov, Føderasjonsrådets president Egor Strojev, leder for Dumaens utenrikskomite Dmitrij O. Rogozin, leder for Dumaens komite for nordlige- og østlige områder Valentina Pivnenko samt med medlemmer fra ovennevnte komiteer. Delegasjonen møtte også viseutenriksminister Alexander Avdejev. Temaene for møtet var bl.a. den nordlige dimensjon og ønsket om å inkludere Russland i dette arbeidet, viktigheten av oppbygging av det sivile samfunn, behovet for forutsigbare lover og regler for investeringer, miljøspørsmål og atomsikkerhet samt Kaliningrads situasjon.

Fra russisk side var man positiv til forslaget om å etablere et nordisk informasjonspunkt i Kaliningrad. Til de nordiske deltakeres forbauselse tok Chilingarov opp spørsmålet om medlemskap i Nordisk Råd for Russland. Kontakter med russiske diplomater har senere vist at dette var Chilingarovs eget initiativ som ikke hadde noen form for offisiell forankring. Et resultat av besøket i Moskva er planene om en felles konferanse i 2002 om den nordlige dimensjon.

En mindre gruppe fra presidiet under ledelse av rådets president hadde møte i Moskva 4-6 mars 2001 med Dumaens president Gennadij Seleznev og viseutenriksminister Alexander Avdejev. Spørsmål som ble tatt opp var bl.a. miljøforurensing i Østersjøområdet og på Kola, kriminalitetsbekjempelse samt smidigere grensepassering av hensyn til eksporten. Fra russisk side ble det vist vilje til å følge opp disse sakene. Som en motydelse ønsker Russland nordisk hjelp til å styrke vilkårene for de russiske mindretall i Estland og Latvia.

Rådet har vært representert på to konferanser i Kaliningrad angående Kaliningrads fremtidige situasjon, henholdsvis i februar og mars.

Rådet var representert på St. Petersburg Økonomisk Forum i St. Petersburg 12-14 juni 2001.

Den 14-16 juni arrangerte rådet sammen med Russlands Duma og den regionale duma i Karelen en konferanse om den nordlige dimensjon i Petrozavodsk, Karelen. Fra rådets side deltok det om lag 20 personer, et tilsvarende antall fra Russlands Duma samt et stort antall fra Karelen.

Presidiet vil være representert ved rådets president på OSCEs konferanse i Paris i juli 2001.

8.5 Europautvalget

I løpet av 2. halvår 2000 og 1. halvår 2001 har Europautvalget hatt 7 møter. Utvalgets sommermøter ble holdt i Vasa/Jakobstad i Finland i 21-23. august 2000. Av programmet nevnes en framtidsdebatt «Europa 2050», der formannen for Den finske Riksdagens Framtidskomite Marrti Tiuri, og europaparlamentarikeren Diana Wallis innledet. Utvalget møttes også i september i Västerås, og deltok på rådets felles høring om rasisme og fremmedfiendtlighet.

Under møtet i forbindelse med sesjonen i Reykjavik i november nedsatte Europautvalget en rekke arbeidsgrupper som skulle arbeide med spesifikke temaer, og godkjente utvalgets arbeidsplan for 2001.

I samband med møtet i februar 2001 i København arrangerte Europautvalget en åpen høring om matvaresikkerhet. Den norske landbruksministeren Bjarne Håkon Hanssen innledet høringen med å redegjøre for ministerrådets arbeid med matvaresikkerhet. En representant fra Europakommisjonen orienterte om EUs hvitbok for den framtidige politikk for å fremme matvaresikkerheten i EU. De nordiske forbrukerrådene var representert ved det danske Forbrukerrådet som innledet om «Forbrukernes ønsker til matvarer - pris, kvalitet eller...». Fra næringsmiddelindustrien deltok lederen av matvaresikkerheten i Orkla, Terje Solbakken, som holdt innledning om visse sider ved å produsere matvarer i EU/EØS- området.

Den 14.-15. mars besøkte utvalget Strasbourg og hadde møter med Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, Den europeiske ombudsmannen og Europaparlamentet. Besøket i Europaparlamentet ble innledet med en orientering om toppmøtet i Nice, senere møtte utvalget nordiske medlemmer av Europaparlamentet.

I forbindelse med utvalgets møte 3. april i Oslo holdt utvalget en intern høring om bruk av forsiktighetsprinsippet og risikovurderinger når det gjelder matvareproduksjonen.

I forlengelsen av den 6. ekstrasesjonen og utvalgsmøtene i Kungälv 25.-26. juni, reiste Europautvalget til Irland og avholdt møter med irske parlamentarikere om Irlands økonomiske framgang, EUs støtteordninger og nasjonale incentiver ved etablering av næringsvirksomhet. Nice-traktaten og den irske folkeavstemningen var også tema.

8.6 Nordenutvalget

I andre halvår av 2000 hadde Nordenutvalget to møter: i Västerås 24.-25. september og på Island 4.-9. november. I første halvår av 2001 har Nordenutvalget hatt tre utvalgsmøter, inkludert aprilmøtet i Oslo under temasesjonen om Bærekraftig Utvikling. Møtene fant sted i København 6. februar, i Oslo 3. april, og under ekstrasesjonen i Küngelv 26. juni. Nordenutvalget reiser i juli til Grønland.

Den 14.-16. august 2000 arrangerte Nordenutvalget i Torneå-Haparanda et seminar om «Gränssamarbete i Norden», med foredragsholdere fra den svenske og finske regjeringen, kommunalpolitikere og representanter fra naboområder i Norge. Målsettingen var å belyse de spesielle forholdene som råder for regionalt samarbeid over landegrensene i tynt befolkede områder. Temaet har fortsatt som en prioritert oppgave i Nordenutvalget også i 2001.

Under utvalgsmøtet i Västerås i september 2000 hadde utvalget under temaet «Främlingsfientlighet och rasism» høringer med sakkyndige. Fra Norge deltok bystyremedlem Rubina Rana og professor Unni Wikan. Utvalget markerte sin holdning til bekjempingen av rasisme, fremmedfiendtlighet og intoleranse i et fellesmøte for hele rådet. Det ble spesielt tatt opp:

• Skiller mellom de nordiske landene; for eksempel hvordan flyktninger tas imot og integreres i samfunnet, og hvordan flyktningespørsmål håndteres i politikken.

• Ulike forklaringer på hvorfor fremmedfrykt oppstår og hvorfor mange innvandrere føler seg på siden av samfunnet.

• Behovet for å tilpasse samfunnet til det mangfoldet som i dag preger de nordiske landene, ved å gjøre det mulig for menneskene å være ulike.

En utførlig rapport fra høringen er utgitt av Nordisk Råd.

Utvalget bestemte på sesjonen i Reykjavik å nedsette en arbeidsgruppe om rasisme og fremmedfiendtlighet, som også fokuserer på livskvalitet i flyktningemottak i Norden. De norske medlemmene som inngår i gruppen er Rita Tveiten (A) og Odd Einar Dørum (V). Svenske Charlotta L. Bjälkebring (V) er gruppens ordfører. Det er blitt holdt tre møter i arbeidsgruppen: i København 24. april, i Riga 1. juni og i Kungälv 26. juni. I første periode har arbeidsgruppen prioritert å fokusere på livskvalitet i flyktningemottak, samt behandling og integrasjon av flyktninger med traumer. Det har også vært en høring, i Kungälv, som fokuserte spesielt på barns situasjon i asylmottak, i samarbeid med UNHCR (United Nations High Commissioner for Refugees).

Astrid Marie Nistad, Rune E. Kristiansen, Laila Kaland deltok på vegne av Nordenutvalget på konferansen «Gender Mainstreaming Competiveness & Growth, a Ministerial Level Conference» i Paris 22.-24.november 2000. Konferansen ble arrangert av Nordisk Ministerråd og OECD og hadde som hovedfokus hvordan kvinnespørsmål kan integreres i alle områder av politikken, også i budsjettplanleggingen. Utvalget har deltatt aktivt med representanter i diverse sammenhenger der likestillingsspørsmål debatteres. Bl.a. deltok en delegasjon fra utvalget i et møte for å forberede et nytt samarbeidsprogram for likestilling 2001-2005. Nordenutvalgets representant Astrid Marie Nistad fremmet også kvinnespørsmål, og temaet «Handel med kvinner» på IPU- (Inter Parliamentarian Union) konferansen i Jakarta, Indonesia, høsten 2000.

I forbindelse med utvalgsmøtet i København 5.-6.februar 2001 arrangerte Nordenutvalget et temamøte om forskningspolitiske spørsmål. Dette ble gjort som det første steget i dialogen med ministerrådet om en strategi for nordisk utdannings- og forskningssamarbeid 2000-2004. Det andre steget ble tatt under temamøtet i Oslo 4. april 2001, hvor direktøren for NorFa, Hans Guðmundsson, deltok. Det ble under utvalgsmøtet i Oslo også orientert om den «Nordiske Medborgerskapskontrakt», og det ble holdt en temadiskusjon om «Språkpolitiske utfordringer i Norden».

Under ekstrasesjonen i Kungälv, 25.-26. juni 2001 ble det satt fokus på rådets nye struktur, kulturfondet, budsjettarbeidet og den 53. sesjonen.

Utvalget har deltatt i møter i regi av det danske utdannelsesutvalget, som har planer om å lage et nordisk nettverk mellom utdannelsesutvalg i Norden og utvalget i Nordisk Råd som behandler dette. Astrid Marie Nistad deltok på vegne av Nordenutvalget i et «Seminar om handlingsplan for nordisk folkeopplysning og voksenopplæring og støtteordningen som redskap». 7. - 8. juni 2001, Marienlyst Helsingör.

Nordenutvalgets prioriterte områder har, med utgangspunkt i saker på den 52 sesjonen, vært: Bioteknologi og bioetikk, regionalpolitikk, sosiale spørsmål, narkotika- og kriminalitetsbekjemping, globalisering, innvandring, rasisme, fremmedfiendtlighet og intoleranse, språk, utdanning og forskning, samt frivillige organisasjoner. I 2001 har det vært spesielt fokus på følgende: et multietnisk Norden, livskvalitet, forskningsmessige utfordringer, samt nordisk språkpolitikk i Europa 2001.

8.7 Nærområdeutvalget

Per-Kristian Foss har ledet utvalget og Erik Dalheim har vært nestleder i utvalget. Utvalget har hatt fire rapportører i perioden; Kaj Larsson for havmiljø, Christel Anderberg for Kaliningrad, Paola Lehtomäki for helse og miljø i Karelen og Erik Dalheim for energi og miljøspørsmål. I tillegg ble det opprettet en arbeidsgruppe for Sellafield.

I perioden 1 juli 2000 til 30 juni 2001 har utvalget avholdt syv møter. Sommermøtet 2000 fant sted i Vilnius den 5 september. I denne sammenheng møtte utvalget representanter for Baltisk forsamling for å diskutere blant annet den russiske enklaven Kaliningrad og ungdomsutveksling mellom de baltiske og nordiske land. Reisen forsatte videre til Kaliningrad hvor utvalget hadde møter med den regionale dumaen og viseguvernøren i Kaliningrad Viktor Romanoviskij. På disse møtene ble det tatt opp tema som helse, skole og Kaliningrads rolle i Østersjøsamarbeidet. Utvalget hadde også et møte i Riga i forbindelse med fellesmøtet med Baltisk forsamling.

Den 18 september deltok Espen Viskjer, Hennica Westheimer, Silje F. Time, Helene Flakk Slinning og Àile Jàvo, som også var rapportør, som ungdomsrepresentanter på konferansen Barnforum 2 som fant sted i Tallinn. Konferansen var en oppfølging av Barnforum som fant sted i Stockholm 7-8 desember 1998. Norske parlamentarikere som var med, var Svein Ludvigsen (H), Bent Hegna (A) og Astrid Marie Nistad (A). Svein Ludvigsen ledet en av arbeidsgruppene. Temaene for arbeidsgruppene var; fritidstiltak som kriminalitetsforebygging, ungdom og narkotika, ungdommer på arbeidsmarkedet, og ungdom og politikk. Formålet med konferansen var å knytte kontakter og sosiale bånd mellom baltiske og nordiske ungdommer, samt å gi ungdommene en mulighet til å stille spørsmål til politikerne.

Formannskapet og noen utvalgsmedlemmer hadde i Helsingfors den 12 oktober et møte med Finlands handels - og energiminister Sinikka. På dette møtet ble det særskilt diskutert rådets rekommandasjoner på energiområdet og det videre arbeid med dem. Fra norsk side deltok Per-Kristian Foss og Erik Dalheim.

Den 17 mars deltok Per-Kristian Foss og Erik Dalheim på et forberedende møte med Benelux Parlamentariske forsamling i Luxemburg(se nedenfor).

Den 27 april avholdt Benelux Parlamentariske forsamling, Baltisk forsamling og Nordisk Råd et fellesmøte hvor de kommende klimaforhandlingene som skal finne sted i Bonn i juli var tema (Kyotoavtalen). På møtet ble det vedtatt en resolusjon som rettet seg mot aktørene i klimaforhandlingene(bilag 3). Norske deltakere på møtet var Per-Kristian Foss og Erik Dalheim.

14-16 mai arrangerte Stortinget og Nordisk Råd et seminar for unge politikere fra Barentsregionen i Tromsø(se pkt. 8.2).

Den 14-16 juni fant det sted en konferanse om den nordlige dimensjon i Petrozavodsk i Karelen. Arrangører var Nordisk Råd sammen med Russlands Duma og den regionale duma i Karelen. Konferansen ble åpnet av Nordisk Råds president Svend Erik Hovmand.

8.8 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens hovedsakelige oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk Ministerråds budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger innen ministerrådets virksomhetsområde, samt granske rådets årsberetning og revisjonsberetning.

Kontrollkomiteen har i perioden 1. juli 2000 - 30. juni 2001 avholdt 4 møter. Sentrale punkter på dagsordenen for komiteens møte har vært kontrollarbeidet for 2000 og 2001 og revisjonsberetningene for Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd. Tema for kontrolloppgaven for 2000 var oppfølgning av Nordisk Råds konferanser, seminarer, høringer og rapporter mm. En annen oppgave har vært å belyse hvorledes Nordjobb-virksomheten har utviklet seg gjennom de seneste år, bl.a. vedrørende informasjon til ungdommene, antall søknader og deltakere.

Kontrollkomiteen har besluttet at kontrolloppgaven for 2001 skal være den nordiske nytte av forskningsmidler som bevilges gjennom Nordisk Ministerråd, og har inngått avtale med Norsk Institutt for studier av forskning og utdanning om å utrede dette spørsmålet for komiteen.

9 Nordiske saker i Stortinget

9.1 Debatt om St meld nr 30 (1999-2000) Nordisk samarbeid

Den 31. oktober 2000 diskuterte Stortinget innstillingen fra utenrikskomiteen om nordisk samarbeid ( Innst. S. nr. 11 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 30 (1999-2000). Saksordfører var Johan J. Jakobsen.

Debatten i Stortinget viste at det i Stortinget er bred enighet om hovedlinjene i det nordiske samarbeidet. Saksordføreren viste til at komiteens flertall sier seg enig med Regjeringen i at det interne nordiske samarbeidet fortsatt må være den grunnleggende og viktigste delen av samarbeidet i Norden. Men Jakobsen syntes det kunne være grunn til å rope et lite varsku overfor det faktum at utvidelsen av samarbeidet delvis har gått på bekostning av de økonomiske rammene til kultursamarbeidet, som bl.a. skal bidra til å utvikle nordisk identitet og styrke Norden som region i Europa.

Samarbeidet har etter 1995 fått en sterkere internasjonal profil, bl.a. gjennom samarbeidet i nærområdene. Også samarbeidet innenfor de regionale fora, Arktisk Råd, Østersjø-samarbeidet og Barentsrådet, og samarbeidet om EUs nordlige dimensjon, viser at det tradisjonelle nordiske samarbeidet innenfor Nordisk Råd er utvidet til regioner utenfor Nordens grenser. Sentralt i Jakobsen og andres innlegg var vurderinger om behovet for strukturelle reformer i Nordisk Råd. Han påpekte at selv om det bare er fem år siden Nordisk Råd vedtok de nye reformene og dagens organisasjonsstruktur, er det behovet for en nyvurdering av denne strukturen som i dag påkaller den største interessen. Rapporten fra «Vismannspanelet», den pågående revisjon av rådets strategiske retningslinjer og arbeidet med en budsjettreform vil utvilsomt komme til å prege debatten om Nordisk Råd i tiden framover.

Jakobsen minnet om at delegasjonen i sin rapport sier at det er knyttet en del problemer til den geografiske utvalgsinndelingen. Uklarhet om hvor enkelte fagområder, bl.a. miljøsakene, hører til, har ført til en viss tautrekking mellom utvalgene. Dagens ordning har også skapt usikkerhet i forhold til hvilke ministerråd som har ansvar for de ulike fagområdene. Endelig kan det med tyngde hevdes at de geografiske utvalg har gjort det vanskelig å imøtekomme ønsket om bedre forankring i de nasjonale parlamenter. Delegasjonen slår til lyd for å erstatte dagens utvalgsmodell med fagutvalg som kan dekke alle tre søyler. Også Regjeringen bekrefter at den nåværende utvalgsstruktur innebærer en del praktiske problemer i forhold til ministerrådet.

Samarbeidsminister Jørgen Kosmo uttalte i debatten at det nordiske samarbeidet er både spennende og interessant, men så også at det mangler noe av den politiske dynamikken som skal til for å få god nok framdrift i de sakene som vi har til behandling, også i ministerrådene. Han sa seg enig med utenrikskomiteens flertall om at tiden er inne for en fordomsfri gjennomgang av Nordisk Råds organisasjon for å kunne fange opp nye behov og tilpasse rådets arbeid til endrede rammebetingelser. Men det må også gjelde Nordisk Ministerråd. Det ville, etter hans syn, være svært uheldig om vi ikke greier å koordinere Nordisk Råds og Nordisk Ministerråds arbeid for den fremtidige organisasjon som vi føler at vi må ha.

Kosmo tok også opp forslaget til ny nærområdestrategi. Han hadde merket seg at utenrikskomiteens flertall forutsetter at utvidelsen av EU og de baltiske lands medlemskap i unionen innebærer at den nordiske nærområdepolitikken vil måtte endres.

Han kunne i den forbindelse opplyse at samarbeidsministrene har drøftet dette med sine baltiske kolleger, de baltiske utenriksministre. Hos dem var det full aksept for at tyngdepunktet i de nordiske nærområdeaktivitetene etter hvert forskyves mot Nordvest-Russland som en konsekvens av balternes inntreden i Det europeiske fellesskap.

9.2 Kapitalpåfylling i Nordisk Utviklingsfond (Innst.S. nr. 12 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 83 (1999-2000))

Nordisk Utviklingsfond arbeider gjennom å finansiere komponenter i større prosjekter som gjennomføres i regi av andre multilaterale finansieringsinstitusjoner, først og fremst Verdensbankgruppen og de regionale utviklingsbankene i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Fondet finansierer prosjekter av nordisk interesse, det vil si med interesse fra minst to av de nordiske landene, og hoveddelen av NDFs lån benyttes til å finansiere varer og tjenester fra Norden. Om lag halvparten av prosjektene er lokalisert i Afrika.

Saksordfører Johan J. Jakobsen sa i sitt innlegg at Nordisk Utviklingsfond er et nordisk samarbeidsprosjekt som tar sikte på å fremme økonomisk og sosial utvikling i de fattigste landene. Fondet gir gunstige lån over 40 år med bl.a. en avdragsfri periode på ti år. Fondets virksomhet er konsentrert om lavinntektslandene. Siste kapitalpåfylling skjedde i 1996. På bakgrunn av en uavhengig evaluering av det nordiske fondet foreslås nå en ny utvidelse av grunnkapitalen. Norges andel utgjør ca 600 mill. kr. Beløpet som finansieres over bistandsbudsjettet, skal etter planen innbetales over sju år med start i 2003.

Utviklingsminister Anne Kristin Sydnes understreket i en kort replikk at det i bistandsinstrumentsammenheng, er veldig viktig at vi har et slikt nordisk instrument, ikke minst for å kunne fremme økt koordinering de nordiske landene imellom når det gjelder utviklingshjelpen.

9.3 Samarbeidsminister Jørgen Kosmos redegjørelse om Nordisk Ministerråds strategi for en bærekraftig utvikling i Norden og i våre nærområder og om oppfølging av strategien

Samarbeidsminister Jørgen Kosmo ga den 20. februar 2001 Stortinget en redegjørelse om Nordisk Ministerråds strategi for en bærekraftig utvikling i Norden og i våre nærområder og om oppfølging av strategien. Bakrunnen for saken er at de nordiske lands statsministre i 1998 gav Nordisk Ministerråd i oppdrag å utarbeide en tverrsektoriell strategi for bærekraftig utvikling i Norden og dets nærområder med fokus på de områder hvor Norden har felles interesser og spesielt gode forutsetninger for å bidra til en bærekraftig utvikling, og hvor det nordiske samarbeidet skaper en merverdi.

Kosmo opplyste at den foreliggende strategien, «Bærekraftig utvikling - en ny kurs for Norden», ble forelagt miljøvernministrene i november og godkjent av samarbeidsministrene i desember 2000. Strategien trådte i kraft den 1. januar 2001, med forbehold om Nordisk Råds behandling. Han påpekte at strategien fokuserer på viktigheten av koordinerte nordiske synspunkter for å oppnå større gjennomslagskraft i internasjonale forhandlinger og fora. Innen kjemikalieområdet foreslås f.eks. at det skal arbeides for å påvirke EU slik at deres beslutninger i høyere grad bygger på føre var-prinsippet, på forurenser betaler-prinsippet og på at farlige stoffer skal erstattes med mindre farlige stoffer.

Strategien angir målsettinger for en bærekraftig utvikling i Norden og nærområdene sett i et 20-årig perspektiv, samt forslag til tiltak i de neste fire årene for å nå disse målsettingene. Kosmo mente det er viktig å se den nordiske strategien i forhold til utarbeidelsen av tilsvarende strategier i EU og OECD, hvor Norden kan være pådriver. EU er i ferd med å utarbeide en strategi for bærekraftig utvikling som vil være EU-landenes bidrag til Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling, Rio+10, i Johannesburg i 2002. Siden det forventes at alle land rapporterer om sitt arbeid til Verdenstoppmøtet, bør strategien her kunne brukes som et felles nordisk bidrag. De nordiske landene kan gjennom dette fremme et økt og forpliktende internasjonalt samarbeid om bærekraftig utvikling.

Kosmos redegjørelse ble debattert i Stortinget 1. mars 2001, og følgende representanter deltok i debatten: Erik Dalheim, Randi Karlstrøm, Per-Kristian Foss, Johan J. Jakobsen, Øystein Djupedal, Odd Einar Dørum og Tore Nordtun. Fra Regjeringen deltok miljøvernminister Siri Bjerke og samarbeidsminister Jørgen Kosmo.

9.4 Spørsmål

Spørsmål fra Ågot Valle til utenriksministeren om det blir nødvendig å ha pass for reiser i Norden (15. november 2000)

Spørsmål fra Tor Nymo til kommunal- og regionalministeren om stort sprik i asylvurderingene i Norge og Sverige (15. november 2000)

Spørsmål fra Lodve Solholm til fiskeriministeren om den norske regjeringen ville støtte Islands avgjørelse, og i internasjonale fora tale Islands sak, dersom Island startet opp med hvalfangst innenfor ramma for bærekraftig høsting (22. november 2000)

Spørsmål fra Odd Einar Dørum til justisministeren om iverksettelsen av et vitnebeskyttelsesprogram i nordisk sammenheng (22. november 2000)

Spørsmål fra Øystein Hedstrøm til finansministeren om at Vinmonopolet som monopolbedrift tar ut en høyere fortjeneste enn Systembolaget (10. januar 2001)

10 Delegasjonens arbeid forøvrig

10.1 Møter i delegasjonen

I 2. halvår 2000 - 1. halvår 2001 har delegasjonen avholdt 6 møter, herav 5 i delegasjonens arbeidsutvalg. Delegasjonen har i perioden vært ledet av Berit Brørby med Valgerd Svarstad Haugland som nestleder. Den 14. november 2000 hadde delegasjonen et møte med utenriksminister Thorbjørn Jagland om et initiativ fra delegasjonens side som et ledd i demokratibyggingen i landene på Balkan. Han sa at delegasjonens planer om å invitere parlamentarikere fra området til seminar/studieopphold i Norge passet svært godt inn i det arbeidet som gjøres fra regjeringens side. Finansieringen av et slikt opplegg kan i stor grad tas over UDs budsjett, uttalte utenriksministeren.

Den 6. juni 2001 hadde delegasjonen møte med samarbeidsminister Jørgen Kosmo. Kosmo orienterte delegasjonen om ministerrådets budsjettforslag for 2002, og om forberedelsene til Norges formannskapsperiode i Nordisk Ministerråd i 2002, herunder hvilke prioriteringer Norge ville vektlegge.

Delegasjonen fulgte opp Nordisk Råds interne beslutning nr 3/1999 ved en konkret gjennomgang av forslag fra rapporten «Oppfølging av Nordisk Råds rekommandasjoner». Av de 11 forslagene fra rapporten fant delegasjonen 5 som kunne sies å være relevant å kommentere og gi et svar på. Delegasjonens synspunkter ble meddelt Presidiet i dets møte 19. oktober 2000.

10.2 Møte med frivillige organisasjoner

Den 7. juni 2001 inviterte delegasjonen representanter for de frivillige organisasjonene til et møte. Det deltok representanter fra 20 organisasjoner på møtet. Medlem av arbeidsutvalget i delegasjonen, Johan J. Jakobsen ledet møtet og orienterte om aktuelle saker i det nordiske samarbeidet.

Den finske ambassadør i Norge, Ole Norrback, orienterte om det oppdrag han hadde fått av Nordisk Ministerråd om å identifisere og utrede gjenstående grensehinder på det nordiske plan. Han opplyste at mer enn 40 000 personer flytter eller pendler mellom de nordiske land hvert år, og noen opplever hindringer og manglende kunnskap i de nordiske lands byråkratier om rettigheter for nordiske statsborgere som flytter eller pendler.

Nordisk samarbeidsminister Jørgen Kosmo redegjorde for forberedelsene til Norges formannskapsperiode i Nordisk Ministerråd i år 2002, og inviterte de frivillige organisasjonene til å komme med innspill til formannskapsprogrammet som skal lages. Kosmo foretok også åpningen av «Hallo Norden» i Norge, og rådgiver Rebecca Wallin redegjorde nærmere for bakgrunnen og etableringen av prosjektet «Hallo Norden».

10.3 Informasjonsarbeid

Det er i løpet av det siste året sendt ut en rekke pressemeldinger, formidlet publikasjoner og informasjonsmateriell, samt besvart muntlige og skriftlige forespørsler.

En vesentlig del av den utadvendte virksomheten har vært rettet mot barn og ungdom.

Delegasjonen har laget ny, oppdatert publikasjon om Nordisk Råd og Baltisk Forsamling i forbindelse med fellesmøtet i Riga 31.mai - 1. juni.

Lagtingspresident og medlem av delegasjonen Odd Holten representerte den norske delegasjonen i forbindelse med et arrangement på Bærum Bibliotek den 27. januar 2001, hvor de nominerte forfatterne fra Norge til Nordisk Råds litteraturpris, Jan Kjærstad og Jon Fosse ble presentert.

Delegasjonen har et godt samarbeid om informasjonsspørsmål med Foreningen Norden og Norden i Fokus.

Delegasjonen er representert i styrene for Nordisk Informasjonskontor i Alta og Arendal ved henholdsvis Randi Karlstrøm og Liv Marit Moland.

Nordisk Råd deler årlig ut stipender til journalister i hvert av de nordiske land. Summen som fordeles blant norske journalister for 2001 var DKK 90.000,-. Følgende journalister mottok stipend for 2001:

Pål Christensen og Finn Våga, Stavanger Aftenblad - tema «Norden i forandring».

Bente Haarstad, frilansjournalist - tema «Analyse av status og framtidsutsikter for sørsamisk reindrift».

10.4 Delegasjonens kontakt med nærområdene

Den 14 og 15 september 2000 deltok Svein Ludvigsen på et ruspolitisk seminar i Rezekne i Latvia. Konferansen var et samarbeid mellom Norge v/ Aust Agder Fylkeskommune og Rezekne i Latvia. Ludvigsen holdt et innlegg om lovgivning vedrørende alkohol i de nordiske land, med særlig vekt på regelverket i Norge. Øvrige tema på seminaret var blant annet behandlingsmetoder for rusmisbrukere og forebyggende arbeid blant ungdom.

Den 21-22 juni deltok Svein Ludvigsen på en konferanse om beskyttelse av havet og bærekraftig utnyttelse av ressursene i Nord Atlanteren. Konferansen fant sted i Torshavn på Færøyene. Arrangør var regjeringen på Færøyene og Nordisk Ministerråd.

Nordisk Råds stipendieprogram for parlamentarikere fra Baltikum og Russland har som overordnet mål å fremme demokratiutbygging og knytte kontakter mellom Norden og nærområdene. Programmet har eksistert siden 1990. Neste gruppe vil komme i begynnelsen av oktober 2001

10.5 Arktisk samarbeid

Den fjerde konferanse for parlamentarikere fra den arktiske region ble holdt i Rovaniemi, Finland 27-29 august 2000. Konferansen ble arrangert av Finlands parlament, men den var forberedt av Den arktiske parlamentariske komite. Fra Stortinget deltok stortingsrepresentantene Erik Dalheim, Svein Ludvigsen, John Dale, Torny Pedersen og Ivar Østberg. Dessuten deltok stortingsrepresentantene Lars Rise for Europarådet og Tor Nymo for parlamentarikerforsamlingen i OSSE. Fra Sametinget deltok Johan Mikkel Sara. Fra norsk side var det også en foredragsholder, Arne-Wilhelm Theodorsen som understrekte at de arktiske områder måtte få samme tilgang på bredbandsteknikk som landenes sentrale områder.

Konferansen hadde tre hovedtema: Samarbeidet i det arktiske område, Oppbygging av kunnskap i Arktis og Finansiering av bærekraftig utvikling. Dalheim la i sitt innlegg vekt på de miljømessige forhold og foreslo at det arktiske samarbeid på miljøområdet burde presenteres på FNs oppfølgingskonferanse i 2002 av Rio-konferansen. Dale tok opp forurensningen på Kola-halvøya og behovet for internasjonal aksjon for å fjerne alt radioaktivt avfall. Rise tok opp spørsmålet om et sunt miljø burde bli en del av det Europeiske charter for menneskelige rettigheter. Sara omtalte urbefolkningens forhold til naturressursene. Ludvigsen anså at det burde skapes møteplasser for de unge fra arktiske områder.

I sluttdokumentet uttales bl.a. at Den arktiske parlamentariske komite i kommende to-års periode skal arbeide for å utarbeide en rapport om menneskelig utvikling i den arktiske region etter mønster fra UNDPs Human Development Report og arbeide for å iverksette konklusjoner og anbefalinger som gjelder Den nordlige sjørute. Den neste konferanse finner sted i Tromsø i august 2002. Sluttdokumentet fra konferansen i Rovaniemi er vedlagt delegasjonsrapporten (Bilag 6).

Den arktiske parlamentariske samarbeidskomite har fortsatt sitt arbeid i 2000 og 2001. Komiteen har bestått av representanter for de nordiske lands parlament samt fra parlamentene i Canada, Russland og USA og Europaparlamentet. Urbefolkningen er også representert i komiteen og reflekterer den deltakelse som urbefolkningen har i regjeringenes samarbeidsorgan, Arctic Council. I alt seks urbefolkningsorganisasjoner deltar i arbeidet. Nordisk Råd har observatørstatus i komiteen. Fra norsk side er stortingsrepresentant Erik Dalheim medlem av komiteen med stortingsrepresentant Svein Ludvigsen som suppleant. Komiteens leder er Clifford Lincoln, Canada.

Komiteen har i andre halvår 2000 holdt to møter, i Rovaniemi i august hvor Dalheim deltok og i Stockholm i november hvor Ludvigsen deltok. På møtet i Stockholm ble det fra norsk side presentert et opplegg utarbeidet av Fafo, om hvorledes en rapport om levevilkår i de arktiske områder kan gjennomføres. Dalheim representerte komiteen på den 9. parlamentariske Østersjøkonferanse i Malmø i september.

Komiteen har i første halvår 2001 holdt et møte, på Svalbard i april hvor Dalheim deltok. På dette møte ble det fra norsk side presentert en rapport utarbeidet av Fridtjof Nansens institutt om de aktuelle politiske problemstillinger angående den nordlige sjørute. På dette møtet ble det besluttet at komiteen skulle be Arctic Council å fremlegge en rapport om levevilkårene i de arktiske områder. Flere medlemmer av komiteen hadde i januar et møte i Europaparlamentet, Brussel med delegasjonen for Norge, Island, Lichtenstein, Sveits, Nordisk Råd og Arktisk samarbeid. Fra norsk side deltok Dalheim. Svein Ludvigsen representerte komiteen på møtet i Barents Euro-Arktiske Råd 15. mars i Murmansk.

10.6 Østersjøsamarbeidet

Den 9. Østersjøkonferanse ble holdt 4-5 september 2000 i Malmø. Fra Stortinget deltok stortingsrepresentantene Erik Dalheim, Karin Kjølmoen, Harald Tom Nesvik, Åse Wisløff-Nilssen og Sverre J. Hoddevik. I forkant av møtet ble det holdt et nordisk koordineringsmøte.

Konferansen omhandlet to hovedtema: Samarbeid i Østersjøregionen og Nordlige dimensjon - muligheter og utfordringer for regionalt og subregionalt samarbeid. I to parallelle grupper drøftet deltakerne trans-europeiske nettverk respektive grenseoverskridende samarbeid. På konferansen holdt Dalheim et innlegg om tettere energisamarbeid rundt Østersjøen, mens Kjølmoen i sitt innlegg berørte energi og miljø.

Statssekretær Christoph Zöpel fremla målsettingene i Østersjøsamarbeidet for det tyske formannskapet. Den tidligere danske utenriksminister Uffe Ellemann-Jensen la vekt på at Russland måtte inkluderes i de europeiske strukturer. Vise-statsminister Lena Hjelm-Wallén fremholdt at den største utfordringen er utvidelsen av EU og at denne må følges av en styrking av samarbeidet med Russland. Konferansens sluttdokument er vedlagt delegasjonsrapporten (Bilag 7).

Den parlamentariske referansegruppe som ble opprettet i 1994, fortsetter sitt arbeid. Nordisk Råd og de nordiske lands parlament er representert i gruppen ved folketingsmedlem Svend Erik Hovmand.

10.7 Annet

Den 20-24 mai hadde delegasjonen besøk av 2 parlamentarikere fra Rwanda. Besøket var en del av et program i regi av IPU. Formålet med besøket var at de 2 parlamentarikerne skulle få en bedre innsikt i menneskerettighetsarbeidet i Norge og Stortingets rolle i menneskerettighetenes overholdelse. Under oppholdet hadde de møter med mange parlamentarikere, UD, samt flere institusjoner som jobber med menneskerettigheter, blant andre Institutt for menneskerettigheter og Sivilombudsmannen.

1 Rekommandasjoner, uttalelser og interne vedtak på Nordisk Råds 52. sesjon, Reykjavik, 6. - 8. november 2000 og 6. ekstrasesjon i Kungälv, 26. juni 2001, samt fremstillinger

Nordiska ministerrådet Socialministrarna

Nærområdeudvalgets udtalelse om Aktionsplan 2000-2001 for børn og unge i Nordens Nærområder

Ministerrådet har oversendt Nordisk Råd en aktionsplan for barn og unge i Nordens nærområder. Med aktionsplanen præsenterer Ministerrådet de årlige planer i dette arbejde som er baseret på Nordisk Ministerråds handlingsplan, forankret i rekommandation 8/97 fra Nordisk Råd, og behandlet ved Nordisk Råds session i november 1998. Med rekommandation 13/98 ønsker Nordisk Råd bl.a. præsentation af årlige aktionsplaner for iværksættelsen af handlingsplanen som skal inkludere ansvarsfordeling og budgetreservering.

Nærområdeudvalget udtrykker sin tilfredshed med aktionsplanens målsætning og prioriterede tiltag som udvalget anser i overensstemmelse med handlingsplanen. Udvalget mener dog at en liste over alle igangværende projekter inden handlingsplanens område burde fremlægges sammen med aktionsplanen fremover således at Nordisk Råd bedre kan vurdere i hvilken grad målsætning og prioriterede tiltag realiseres i projekter, samt geografisk og sektorsmæssig fordeling. Ifølge Ministerrådets sekretariat er sådan katalog under udarbejdelse og forventes fremlagt ved sessionen i oktober.

Nærområdeudvalget forholder sig positivt til Ministerrådets vægt på kombination af projekter som behandles af den centrale arbejdsgruppe og projekter forankret lokalt, behandlet af informationskontorerne i samarbejde med lokale myndigheder og frivillige organisationer. Endvidere anses det som en fornuftig prioritering at forøge den lokale andel af budgettet. På baggrund af denne prioritering blev informationskontorernes midler til disponering fordoblet mellem 1999 og 2000. Som det fremgår af aktionsplanen er dette beløb uforandret mellem årene 2000-2001 på grund af reduceret total budget til aktionsplanen år 2001 i forhold til år 2000 (TDKK - 200). Det hævdes i aktionsplanen at hvis den totale ramme for handlingsplanen bliver større i 2001 end forudsat ønsker Ministerrådet at vurdere en forøgelse af dette beløb. Udvalget støtter denne prioritering.

Af Nordisk Ministerråds forslag til budget for år 2001 fremgår, at i rammeprogram (fra 1999) for Ministerrådets aktiviteter i samarbejde med nærområderne for årene 2000-2002 har man gjort visse præciseringer og omprioriteringer i de temaområder som man har samarbejdet med i de seneste år. Der hævdes bl.a. at «Det langsigtede arbejde, som er blevet indledt af Nordisk Råd angående implementering og opfølgning af initiativ med sigtet at forbedre børn og unges fremtidsudsigter i nærområderne kommer til at intensiveres yderligere.»

Der fremgår af aktionsplanen, at andre midler en de øremærket aktionsplanen, til planlagte eller igangsatte projekter inden handlingsplanens område er blevet stærkt reducerede. Budget for disse projekter for år 2001 fremgår ikke af aktionsplanen. Delvis forklares denne reduktion af at nogle af projekterne er i slutfasen. På baggrund af det ovennævnte referat til rammeprogrammet advarer udvalget dog mod at aktivitetsniveauet på området nedsættes i denne grad, uden at nye aktiviteter kommer til.

Nærområdeudvalget er tilfreds med aktionsplan for børn og unge i nærområderne 2000-2001 og opfordrer til at aktionsplan bliver godkendt.

Rekommandasjoner vedtatt under den 6. ekstrasesjonen 2001

2 Uttalelse fra Nordisk Råds temamøte om miljø, Oslo, 2. - 3. april 2001

Med anledning av USA:s president Georg W. Bush jr. uttalanden angående tveksamhet att USA skall deltaga i de fortsatta förhandlingarna i Kyotoprocessen, (COP 6 bis), vill Nordiska rådet göra följande uttalande:

Vi vill uttrycka vårt starka stöd till EU:s initiativ att ta upp en dialog med USA:s president och hans nya administration angående USA:s fortsatta medverkan i Kyotoprocessen. En Kyotoöverenskommelse utan USA:s medverkan skulle innebära en allvarlig försvagning av överenskommelsens genomslagskraft.

Vi ser USA:s medverkan som oumbärlig av flera skäl, dels det viktiga bidrag som USA:s forskning och industri kan ge vad gäller de globala ansträngningarna att minska CO2-och andra klimagasutsläpp, dels genom USA:s höga andel av dessa utsläpp och dels den globala ledarroll USA skulle kunna axla också när det gäller ansträngningarna på detta område.

Alla länder bör vara aktiva i arbetet med att reducera utsläppen av klimagaser. De nordiska länderna avser att lämna ett bidrag till utvecklingen genom att etablera Östersjöområdet som ett försöksområde för Kyotomekanismerna. Därigenom önskar vi att få klarlagt hur Kyotomekanismerna kommer att fungera i praktiken.

Nordiska rådet vill starkt understryka betydelsen av USA:s fortsatta medverkan i ett brett internationellt förverkligande av Kyotoprocessen, innebärande att Kyotomekanismerna kan träda i kraft på det internationella planet från 2008.

3 Resolusjon fra møtet mellom Benelux, Baltisk forsamling og Nordisk Råd om klimapolitikk, Brussel, 27. april 2001

Parlamentariker från Benelux Interparlamentariska Råd, Nordiska rådet och Baltiska församlingen, som möttes i Bryssel 27 april 2001 har enhälligt beslutat göra följande uttalande:

Vetenskaplig forskning (t.ex. rapporterna från FN:s mellanstatliga klimatpanel) ger allt fler tydliga bevis på att mänskliga aktiviteter, särskilt utsläpp av växthusgaser, leder till klimatförändringar, som kommer att få viktiga och allvarliga följder för mänskligheten och naturen i hela världen. Om inte åtgärder vidtas kommer allvarliga följder såsom höjning av havsnivån, fler och svårare översvämningar, torka, erosion och omvandling av stora områden till öknar, en minskning av artrikedom och ekosystem, minskning av jordbruksproduktion och ökning av infektionssjukdomar att påverka jorden och dess invånare under kommande år.

En förändring i detta beteende kommer att bli möjlig endast om alla parter och aktörer omedelbart förverkligar de åtaganden att minska utsläpp av växthusgaser, som man enats om. Dessa åtaganden om minskning har formulerats i Kyotoprotokollet, som innehåller en stark vädjan till alla jorden länder. Detta måste anses vara ett första steg mot en ansvarsfull klimatpolitik.

De tidigare nämnda parlamentarikerna från Benelux Interparlamentariska Råd, Nordiska rådet och Baltiska församlingen anmodar enträget sina regeringar och EG-kommissionen

a) att snarast stadfästa Kyotoprotokollet och att snabbt öka och samordna de redan fattade politiska besluten att leva upp till de förpliktelser som specificeras i protokollet.

b) att snarast genomföra de tekniker, som Kyotoprotokollet erbjuder t. ex. gemensamt genomförande, mekanism för ren utveckling och utsläppshandel. Ett pilotprojekt kan starta i Östersjöområdet.

c) för att undvika att avgasutsläpp ersätts av andra miljömässigt skadliga ämnen måste utsläppshanteringssystemet konstrueras så, att det leder till en förbättring av hela miljösituationen och inte bara till en förbättring när det gäller den globala uppvärmningen.

Handel med utsläppsrättigheter kommer att kräva ett omfattande internationellt administrativt system, som det kommer att ta lång tid att genomföra. Detta får inte fördröja de åtgärder som genast kan vidtas, t.ex. skatter på C0 ₂-utsläpp.

Parlamentariker från Benelux Interparlamentariska Råd, Nordiska rådet och Baltiska församlingen uppmanar vidare länderna som möts i Bonn i slutet av juli 2001:

1) att ta ansvar för att minska klimatförändringar trots nyligen gjorda uttalanden från Bush- administrationen och att uppmana COP6-medlemmarna att förverkliga Kyotoprotokollet utan vidare dröjsmål.

2) att återuppta COP 6-förhandlingarna, som avbröts i Haag 25 november 2000, för att stadfästa Kyotoprotokollet år 2002, så att det kan träda i kraft före «Rio + 10»- mötet i FN detta år.

3) att i Bonn avtala om verklig och avsevärd minskning av växthusgasutsläppen.

4) att erkänna Kyotoprotokollets brådskande natur och att försäkra sig om att dess förverkligande i länderna i Bilaga 1 kommer att leda till avsevärd och verklig utsläppsminskning på nationell nivå.

5) att sträva efter samarbete med utvecklingsländer så att dessa kan få hjälp med en hållbar utveckling av sina ekonomier.

6) att organisera en internationell diskussion om nödvändigheten av åtgärder och arten av dessa för att minska och bekämpa förväntade klimatförändringseffekter.

7) att inte vänta på färdiga internationella avtal utan direkt påbörja utveckling och genomförande av en bestämd klimatpolitik för varje land.

4 Uttalelse fra konferanse for unge politikere i Barentsregionen, Tromsø, 14. - 16. mai 2001

Seminaret for unge politikere fra Barentsregionen, som har vært avholdt i Tromsø 14-16 mai 2001, vil understreke viktigheten av at unge politikere fra Barentsregionen møtes og får anledning til å bli kjent, diskutere politikk og utveksle erfaringer.

Seminaret for unge politikere fra Barentsregionen mener at et arrangement som dette vil være et viktig bidrag til å gi innhold til programmet for den Nordlige Dimensjon i den Europeiske Union.

Seminaret for unge politikere fra Barentsregionen har diskutert følgende hovedtema:

• Næringspolitikk

• Media versus politikere

• Beskyttelse av miljøet i Barentsregionen

Om næringspolitikk ble det blant annet lagt vekt på:

1. Friere flyt av arbeidskraft imellom landene i Barentsregionen

2. Muligheten for økt samarbeid ved utnyttelsen av marine ressurser

3. Viktigheten av utvekslingsprogram mellom bedrifter i regionen

Om forholdet mellom media og politikere ble det diskutert:

1. Mangfold i media

2. Medias frie rolle

3. Medias rolle i et demokrati

Om miljøpolitikk ble det debattert tema som:

1. Viktigheten av sikker produksjon av mat i alle ledd

2. Kartlegge forurensningskildene i Barentsregionen

3. Viktigheten av å ikke utsette løsningen av dagens miljøproblemer

Seminaret for unge politikere understreker viktigheten av å øke kontakten mellom landene i Barentsregionen på alle nivå, og ser på denne type arrangement som et viktig bidrag til dette.

Seminaret mener det bør være et mål å arrangere en tilsvarende konferanse innen utgangen av 2002.

5 Felles uttalelse fra Baltisk Forsamling og Nordisk Råds tredje fellesmøte, Riga, 31. mai - 1. juni 2001

Parlamentarisk samarbete

• Samarbetet mellan de 8 baltiska och nordiska länderna har successivt antagit fortlöpande, produktiva och ömsesidigt fördelaktiga former och kommer att fortsätta utveckla nya infallsvinklar och integrerade sätt att närma sig samarbetet;

• Baltiska församlingen och Nordiska Rådet skall fortsätta att underlätta gräsrotskontakter samt främja ett brett spektrum av politiska kontakter mellan partier, politiker och parlamentariker;

EU-Utvidgningen

• De nordiska länderna verkar för en snabb, genomgripande och kvalificerad antagningsprocess för de baltiska länderna, för att dessa skall få fullvärdigt EU-medlemskap. Det nuvarande svenska EU-ordförandeskapet och det kommande danska ordförandeskapet under andra hälften av 2002 kommer att vara särskilt betydelsefulla för de baltiska länderna;

• Miljöfrågor, justitie- och inrikesfrågor liksom utvecklingen av administrativ kompetens är bara några områden där samarbete mellan de baltiska och de nordiska länderna inom EU-utvidgningen har visat sig vara fruktbart och effektivt;

• Det nuvarande samarbetet mellan de baltiska och de nordiska länderna inom EU-utvidgningen skall fortsätta efter det att utvidgningen har genomförts.

Regionalt samarbete och gränssamarbete

• Medlemmarna i den Baltiska församlingen och Nordiska rådet har betonat betydelsen av att skapa en stabil gemensam energimarknad och att harmonisera e-marknadsmiljön i regionen;

• Parlamentarikerna har uttalat sitt stöd till att skapa ett gemensamt baltisk-nordiskt område för högre utbildning.

• Kulturellt utbyte och samarbete är av grundläggande betydelse. De baltiska länderna har bjudit inn de nordiska länderna att deltaga i den kommande Baltiska kulturfestivalen som skall gå av stapeln senare i år i alla nordiska länder;

• De gemensamma ansträngningarna för att bekämpa organiserad brottslig verksamhet över gränserna i den baltisk-nordiska regionen måste intensifieras;

• Ett främjande av ungdomsutbyte skall stå högt på dagordningen för de baltiska och de nordiska länderna.

Parlamentariskt engagemang i EU:s nordliga dimension

• Medlemmarna i Baltiska församlingen och Nordiska rådet har överenskommit att göra gemensamma ansträngningar för att säkerställa genomförandet av Aktionsplanen för EU:s nordliga dimension;

• Parlamentarikerna skall fortlöpande verka för att säkerställa en fortsatt öppen dialog och ett konsekvent genomfört samarbete mellan de baltiska och de nordiska länderna med utgångspunkt från de olika ländernas varierande villkor, kapacitet och möjligheter.

Säkerhetspolitik

• Parlamentarikerna välkomnar intensifieringen av den dialog som fortgår bland de baltiska och de nordiska länderna inom säkerhets- och försvarspolitik,

• EU:s och NATO:s utvidgning är viktiga för upprätthållandet av stabilitet, fred och välstånd i Europa. Parlamentarikerna erkänner varje lands rättighet att anta eller ingå i avtal, organisationer eller allianser som bäst anses kunna tjäna deras säkerhetsintressen

• Mötesdeltagarna skall uppmuntra samarbete som har som mål att stärka säkerheten i Östersjöregionen och som därmed även bidrar till att förbättra den europeiska säkerheten

6 Uttalelse fra den fjerde Arktiske Parlamentarikerkonferansen, Rovanemi, 27.-29. august 2000

Vi, valda representanter för Danmark/Grönland, Finland, Island, Kanada, Norge, Ryssland, Sverige och Europaparlamentet,

Vilka sammanträder i Rovaniemi i Finland den 27-29 augusti 2000,

För att överlägga om gemensamma angelägenheter och ansvarsfrågor anknutna till den arktiska regionen,

Vilka erinrar oss slutdokumentet från Internationella parlamentarikerkonferensen om utveckling och skydd av den arktiska regionen som hölls i Reykjavik, Island i augusti 1993, konferensuttalandena från Andra arktiska parlamentarikerkonferensen i Yellowknife, Canada i mars 1996 och från den Tredje konferensen i Salekhard, Ryssland i april 1998, och

Noterar

Den snabba och dynamiska utvecklingen i Arktis, som har betydelse för de arktiska staterna och deras folk, i synnerhet:

1. den fortgående styrkan och effektiviteten hos Arktiska rådets miljöskyddsaktiviteter, skapandet av ett ramverk för verksamheter för bärkraftig utveckling och inledandet av ett program avseende barn och ungdom i den arktiska regionen,

2. framväxten av politiska strukturer i det arktiska Nordamerika och de nordliga regionerna i Europa och Ryssland, vilka ger invånarna i de nordliga regionerna, särskilt ursprungsfolken, ett specifikt ansvar med avseende på naturresurser, miljö och utbildning, och det ändrade finansiella och redovisningsmässiga läge som detta resulterar i,

3. den ökande betydelsen för den arktiska regionen av utvecklingen av begreppet «säkerhet» från primärt militär och geopolitisk säkerhet till ett mera omfattande hänsynstagande till internationella miljömässiga, socio-ekonomiska och kulturella faktorer,

4. den ökande internationella och multilaterala karaktären av de verksamheter i Arktis som har att göra med vetenskap, miljöövervakning, uppskattning av miljökonsekvenser samt hälso- och kulturfrågor,

5. utvecklingen av ny teknologi inom kommunikation, informationsbearbetning, upptäckt och utnyttjande av resurser som utlovar stärkt ekonomisk och social utveckling i de arktiska regionerna och ökad delaktighet i välståndet och välmågan i de stater, i vilka de ingår; men som, om den inte hanteras med omsorg och försiktighet, kan medföra problem i form av ökad ojämlikhet när det gäller ekonomiska utsikter och möjligheter mellan olika delar av den arktiska regionen, svårigheter när det gäller social anpassning och vidmakthållande av de infödda kulturerna,

6. upprättandet av ett cirkumpolärt Arktiskt universitet genom aktiv samverkan mellan etablerade universitet i flera arktiska länder,

7. slutförandet av ett internationellt forskningsprogram rörande den nordliga sjöleden och den fortsatta verksamheten i syfte att utveckla mera effektiva transporter och kommunikationer till sjöss och i luften i den arktiska regionen,

8. intresset bland ursprungsfolken i norra Ryssland för att etablera ett parlament liknande de existerande sameparlamenten i Finland, Norge och Sverige,

9. de tilltagande beläggen för att de mänskliga aktiviteterna i Arktis, liksom de arktiska ekosystemen, sannolikt kommer att utsättas för snabba klimatiska och miljömässiga förändringar i större omfattning än verksamheter och ekosystem på lägre breddgrader,

Beaktar

1. deklarationerna från Arktiska rådet i september 1998, Barents euroarktiska råd i mars 1999 och mars 2000 och de arktiska ledarnas toppmöte i september 1999,

2. Europeiska unionens erkännande av den arktiska regionen som ett område som kräver särskild uppmärksamhet och utvecklingen av en handlingsplan för «den nordliga dimensionen», vilken erbjuder en «arktisk utsiktspunkt» för internationell ekonomisk och social politik,

3. Nordiska ministerrådets offentliggörande av en Nordisk handlingsplan för skydd av den naturliga miljön och kulturarvet i Arktis,

4. Northern Research Forums verksamhet, som erbjuder ett verktyg att föra samman lokalt baserad och internationellt samverkande forskning rörande arktiska och nordliga frågor,

5. utvecklingen av och den breda diskussionen kring en nordlig utrikespolitik för Kanada,

6. utvecklingen av ett initiativ rörande Nordeuropa i USA,

7. intagandet, i deklarationen och den vetenskapliga dagordningen för World Conference on Science, av «polarregionerna» som ett område där nationella, regionala och internationella forskningsprogram bör förstärkas, med särskild vikt lagd på att sammanföra natur- och samhällsvetenskaperna samt att inkludera traditionella kunskapssystem och deltagande av alla samhällssektorer och alla i området befintliga kulturer,

8. det stöd som ges av Global Environmental Facility (GEF) för program inriktade på att minska utsläppen och på att upprätthålla den biologisk mångfalden i de arktiska regionerna.

Uppmanar parlamentariker i alla arktiska stater att

Uppmuntra sina kolleger i parlamenten, sina partier och sina regeringar:

1. att inse och erkänna de arktiska områdenas betydelse, för varje arktisk nation och på internationell nivå, och att ge högre prioritet för bred nationell debatt om nordliga och arktiska frågor med hänsyn tagen till att de utmärkande dragen för den arktiska miljön, den arktiska geografin, samhällena och historien leder fram till specifikt arktiska frågor och regeringsansvar som kräver för Arktis känsliga nationella prioriteringar och nationell politik samt internationellt samarbete för att uppnå och säkra bärkraftig ekonomisk och samhällelig utveckling,

2. att, på sätt som är lämpade för varje land, lägga större tonvikt på utbildning, skolning och forskningsfaciliteter som hänger samman med arktiska områden och arktiska frågor, medräknat tillämpning av tekniska och vetenskapliga framsteg, för att öka sakkunskapen och kapaciteten i varje arktisk nation och dess nordliga samhällen att kunna inse, hantera och dra nytta av de specifika nordliga omständigheterna och de aktuella frågorna,

3. att på nationell basis och med en öppen internationell debatt utveckla aktiviteter som säkrar grundvalen för fortsatt ekonomisk styrka och social och kulturell välmåga i de arktiska regionerna, genom att undvika dubbelarbete och genom att dra nytta av de framgångar, erfarenheter och möjligheter som framläggs i de inventeringar av initiativ för bärkraftig utveckling som har sammanställts för konferenserna 1998 och 2000; och att understödja sådana inventeringar som ett hjälpmedel för effektiv bärkraftig utveckling i de arktiska områdena samtidigt som man försäkrar sig om att investeringar och politik för att främja handel och näringsutveckling medför välsignelser för invånarna i de nordliga regionerna,

Anmodar regeringarna i den arktiska regionen och institutionerna i Europeiska unionen att

Stödja och implementera internationella mellanstatliga överenskommelser, åtaganden och institutioner som är anknutna till de arktiska områdena, genom att sammankoppla dem med relevant nationell politik och nationella verksamheter, genom att se till att dubbelarbete undviks men att regionala och nationella skillnader tillgodoses, och i synnerhet:

1. att fortsättningsvis stödja Arktiska rådet, med tillräckligt finansiellt stöd för dess verksamhet, inklusive sekretariatsbistånd, de Permanenta deltagarnas medverkan, och integrering eller samverkan av dess övervaknings-, forsknings- och socio-ekonomiska verksamhet med anknutna nationella aktiviteter, medräknat genomförande av motsvarande riktlinjer och metoder för uppskattning av miljökonsekvenser; och förstärkning på lämpade områden av dess regionala komponenter, inklusive medverkan av regionala myndigheter och organisationer, och övervägande av metoder att främja arktiska regionala och cirkumpolära transport- och kommunikationssystem,

2. att fortsätta att stödja Barents euroarktiska råd och underlätta dess arbete att erbjuda en mötespunkt för förstärkande av fredliga internationella förbindelser, genom att betona samarbete inom politik för ekonomisk utveckling, miljöskydd och informationsutbyte inom regionen i dess helhet, inklusive att stärka de infödda samfundens röster,

3. att underlätta närmare samarbete mellan Arktiska rådet och Barents euroarktiska råd, att främja regionalt och cirkumpolärt utbyte mellan ursprungsfolken, inklusive utbyte på de infödda språken,

4. att, genom att vinnlägga sig om att säkra effektivitet och att undvika dubbelarbete och överlappning, uppmuntra och stödja internationella organisationer som underlättar uppnåendet av medlemsländernas målsättningar i de nordliga och arktiska områdena, medräknat men inte enbart de internationella infödda organisationerna, de vetenskapliga sammanslutningarna och deras forskning, övervakning och informationsutbyte, program för kulturellt utbyte och utveckling, och de nordligt specialiserade verksamheter som bedrivs av organisationer under Förenta Nationerna,

5. att vidta positiva och kraftfulla åtgärder i syfte att utveckla och genomföra ett samordnat program för hälsa och bärkraftig samfundsutveckling för ursprungsfolken, och bärkraftig användning av levande resurser för Arktis, i samförstånd med Arktiska rådet, Barents euroarktiska råd, Nordiska ministerrådet, Världshälsoorganisationen, Europeiska unionen, UNEP och UNDP, däribland, så snart det är möjligt, att utarbeta en FN-rapport om mänsklig utveckling rörande det cirkumpolära Arktis,

6. att tillse att tillbörlig uppmärksamhet, som en del av nationella och internationella program på respektive sektor, ges åt behoven inom forskning, datainsamling och undersökning av de miljömässiga, ekologiska och sociala konsekvenserna av de specifika arktiska och polara aspekterna på nuvarande och eventuellt hotande globala klimatiska och miljömässiga förändringar, däribland förbättrad förståelse av de följder som förändringar i Arktis har och i framtiden kan få för det regionala och globala klimatet,

7. att erkänna den särskilda betydelsen för och i de arktiska områdena av den ökade förfiningen, noggrannheten och fullständigheten hos den miljömässiga, biologiska, resursmässiga och operationella information som finns tillgänglig genom de globala obseravationssystem för klimat, hav och land som samordnas av International Council for Science (ISCU), och att indra Arktis potentiella betydelse för att rättfärdiga nationellt deltagande i dessa system,

8. att erkänna och ge berättigat stöd till Arktiska universitetets internationella verksamhet och drift, som en helhet som är inhyst i olika länder, men är av intresse och till potentiell nytta för alla cirkumpolära länder och folk,

9. att i samverkan med Arktiska rådet understödja utvecklingen av en handlingsplan för avancerade informationsteknologiska system skräddarsydda för de arktiska regionernas och folkens behov, och att införliva dessa system med deras utbildnings-, kommunikations- och planeringsprogram,

10. att införa en arktisk dimension i de nationella åtgärder och program som utarbetas för att genomföra den vetenskapsdeklaration och den vetenskapsagenda som varje arktisk stat undertecknade vid Världsvetenskapskonferensen i juli 1999,

11. att uppmuntra Global Environment Facility (GEF) och alla relevanta fonder och stiftelser, däribland United Nations Foundation, att samarbeta med ursprungsfolken i Arktis i syfte att definiera, underlätta och finansiera lämpliga projekt för bärkraftig utveckling,

Deklarerar att

1. inom ramen för den utveckling, de behov och de möjligheter för parlamentariskt samarbete som redovisats ovan, kommer Arktiska parlamentarikerkonferensen under de närmaste två åren (2000 - 2002), lämpligen genom Arktiska parlamentarikerkommittén, att prioritera åtgärder inom följande områden:

   1. Med bistånd och medverkan av kontaktpersoner utsedda av medverkande länder och organisationer, fortlöpande uppdatera inventarierna för bärkraftiga utvecklingsinitiativ i det arktiska området; och genomföra återkommande utvärdering av de viktigaste erfarenheter som har gjorts och de lärdomar som har vunnits,

   2. Utarbetande, i samarbete med eller under vägledning av FN:s utvecklingsprogram, av en rapport om mänsklig utveckling för det cirkumpolära Arktis,

   3. Utveckling av en koordinerad eller kompatibel handlingsplan för utnyttjande av modern informationsteknologi i de arktiska områdena,

   4. Implementering av slutsatserna och rekommendationerna av det internationella nordliga sjövägsprojektet (INSROP).

Konferensen föreslår ytterligare att

1. Arktiska parlamentarikerkommittén skall förstärka sina kommunikationer och metoder att, i nationellt och internationellt sammanhang, uppfattas som talesman för samverkande internationell omsorg om och åtgärder för de arktiska områdena,

2. Arktiska parlamentarikerkommittén i överensstämmelse med sin roll som observatör i Arktiska rådet samt med de möjligheter och det ansvar den har att utbyta information mellan de valda företrädarna och rapportera till sina respektive parlament, noggrant skall ge akt på utvecklingslinjerna gällande de ämnen som uppräknas i detta uttalande, och särskilt försöka finna möjligheter att befordra de prioriteten som identifieras i avsnitt 32 ovan, och rapportera till den Femte konferensen om vidtagna åtgärder och deras resultat.

Konferensen ger ytterligare

1. sitt erkännande åt det intresse och den närvaro som parlamentariska observatörer och representanter för regeringar och icke-statliga organisationer visat konferensen, välkomnar deras deltagande, och erkänner deras viktiga roll när det gäller att föra vidare de budskap och att stödja de åtgärder som här har dryftats.

Ytterligare

accepterar konferensen Norges vänliga inbjudan att stå värd för den Femte konferensen 2002.

7 Resolusjon fra den 9. parlamentarikerkonferanse om samarbeid i Østersjøområdet, Malmø, 4.-5. september 2000

Deltagarna i den parlamentariska Östersjökonferensen* sammanträdde i Malmö, Sverige den 4-5 September 2000.

Med beaktande av det positiva arbete som Östersjörådet (CBSS) och flera andra regionala organisationer har utfört samt de möjligheter för regionalt och lokalt samarbete i Östersjöområdet som invigningen av Öresundsbron har skapat,

vädjar deltagarna i Östersjökonferensen till sina parlament och regeringar

• att ytterligare förbättra möjligheterna och betingelserna för det regionala och lokala samarbetet i Östersjöområdet

• att underlätta gränsöverskridande samverkan samt ytterligare stärka de existerande transeuropeiska nätverken (TEN) samtidigt som de går in för att bygga nya och effektivare nätverk,

särskilt genom att

• utgående från de erfarenheter som samlats inom Östersjöns Ungdomssekretariat i Kiel bilda en Östersjöfond för ungdom i akt och mening att understödja ungdomsutbytet och turismen i Östersjöområdet;

• bilda en samarbetsring för universiteten i Östersjöområdet och en internationell sommarakademi kring temat «Östersjöregionen i det nya Europa» för att stärka samarbetet inom sektorn utbildning och forskning mellan universiteten i Östersjöområdet;

• installera en ny IT-infrastruktur inkluderande ett höghastighetsnät för datameddelanden som betjänar alla medborgare i hela regionen och bl a tillåter ett interaktivt deltagande från medborgare i alla samhällsskikt, underlättar både den interna och externa ekonomiska verksamheten samt utökar den sociala servicen, med t ex telemedicin, i alla delar av regionen;

• intensifiera samarbetet inom energisektorn, särskilt inriktat på förnybara energiresurser, och förbättra miljön genom att utnyttja det flexibla instrument som introducerats i Kyotoprotokollet för att undvika miljödumpning och garantera kärn- och strålsäkerheten;

• förbättra transportsystemen runt Östersjön;

• avvekla handelshinder och hinder för gränsöverskridande verksamhet;

• skapa nya betingelser för en fortsatt utveckling av det ekonomiska samarbetet med särskild betoning på investeringar och handel genom att aktivera små och medelstora företag;

• intensifiera samarbetet för att motarbeta organiserad brottslighet och gränsöverskridande olaglig verksamhet;

• försäkra sig om att miljöaspekterna och hoten mot en bärkraftig utveckling ges tillbörlig uppmärksamhet genom att trygga tillkomsten av lokala, regionala och nationella Agenda 21-program samt följa upp HELCOM-strategierna;

• utveckla relationerna till Europeiska Unionen i allmänhet och i så hög grad som möjligt utnyttja de fördelar som ligger i utvidgningsperspektivet och särskilt i tanken om den nordliga dimensionen;

• i högre grad uppmärksamma de särskilda behov som uppstår vid ett gränsöverskridande samarbete, inte minst när gränserna är maritima, och införa dessa i EU:s Interreg-program;

• utveckla nationell lagstiftning och nationella regler för att garantera grundläggande mänskliga rättigheter och friheter i enlighet med de principer som intagits i stadgar och konventioner antagna av FN, Europarådet och OSSE;

• vidta åtgärder för att stödja multilateralt samarbete för att förhindra och motarbeta katastrofer, initiera internationell olycksövervakning, räddningsoperationer samt gemensamma insatser för att undvika följderna av olyckorna genom att förbättra fartygssäkerheten och sjövägarnas säkerhet.

Deltagarna i den nionde parlamentariska Östersjökonferensen poängterar att ovan nämnda mål bäst kan uppnås genom att man stimulerar medborgarna att aktivt delta i den politiska beslutsfattningen på alla nivåer i Östersjöområdet och har beslutat att ta upp samarbetsfrågan som huvudtema på den 10:e Östersjökonferensen, som förbundsstaten Mecklenburg-Vorpommerns Landtag vänligen har lovat stå värd för den 3-4 september 2001 i Greifswald.

*Ledamöter representerande parlamentariska organ på Åland och i Bremen, Danmark, Estland, Förbundsrepubliken Tyskland, Finland, Hamburg, Island, Karelen, Lettland, Litauen, Mecklenburg-Vorpommern, Norge, Polen, Ryska Federationen, Schleswig-Holstein, S:t Petersburg och Sverige liksom representanter för Baltiska församlingen, Nordiska rådet och Europarådets generalförsamling samlades till den 9:e parlamentariska Östersjökonferensen i Malmö och Köpenhamn 3-5 September 2000 på inbjudan av Talmannen i Sveriges Riksdag och under skånska Regionfullmäktiges egid.