1 Statsminister Jens Stoltenberg: Innlegg i generaldebatten, Nordisk Råds 52. sesjon 6.-8. november 2000.

Først bare en liten, kort replikk om den nordiske velferdsmodellen. Det har vært en god, gammeldags debatt mellom høyrekrefter og sosialdemokrater, som her i replikkvekslingen. Det er også en debatt vi kjenner fra Norge. Jeg føler det er et entydig budskap når man møter folk fra land utenfor Norden, at de faktisk er imponert over hva Norden har fått til i forhold til å mestre den nye økonomien, være moderne samfunn, slik Göran Persson sa, ikke minst fordi vi har kommet langt i å håndtere informasjonsteknologi, kommet langt i å utvikle nye virksomheter innenfor ny teknologi. Det har vi gjort fordi vi har sterke fellesskap, en rettferdig fordeling når det gjelder utdanning. Alle får god utdanning. Vi har mennesker som er trygge, og mennesker som er trygge, våger også å ta risiko. Så det er simpelthen en veldig stor ideologisk, politisk forskjell mellom dem som tror at samfunn preget av ulikheter er dynamiske samfunn, og dem som tilhører venstresiden, som tror at det er samfunn preget av sterke fellesskap, der vi har rettferdig fordeling, som er de mest dynamiske og vekstkraftige samfunnene. Jeg mener historien taler for seg. Vi har gode erfaringer med den nordiske modellen.

I tillegg er det slik at Bo Lundgrens partifeller i Norge for tiden bruker Sverige som eksempel i skattepolitikken, at Norge bør følge det svenske sosialdemokratiets eksempel i skattepolitikken, så der vil det kanskje også være et behov for å samordne seg i forhold til hvilke land vi mener skal være forbilder.

Jeg vil bare si noen ord om Nordens betydning også i det internasjonale samfunnet. Vi har spilt en sterk rolle i det internasjonale samfunnet, både i Europa og globalt. 1. januar tar Norge sete som medlem av Sikkerhetsrådet, og jeg vil takke de andre nordiske landene for støtten til det norske kandidaturet. Uten den støtten hadde Norge ikke fått sete, og det oppfatter jeg som et nytt eksempel på et godt samarbeid i Norden. Vi vil legge vekt på nordiske verdier og nordisk samarbeid i vårt arbeid i Sikkerhetsrådet.

Nå tar Sverige over formannskapet i EU, og vi ser fram til tett nordisk kontakt også der, slik vi hadde da Finland hadde ansvaret for formannskapet i EU. Et samlet Norden, uavhengig av om landet er med eller ikke i EU, støtter utvidelsen av EU. Det gjør vi fordi vi tror det vil gi et tryggere Europa. Vi tror det vil bidra til stabilitet og fred i Europa. Og når EU utvides, utvides også EØS, og i begge sammenhenger er Norden til stede. Derfor skal vi ha ambisjoner om at vår nordiske røst høres i Europa - også i et utvidet Europa. Det kan vi gjøre enda klarere enn i dag, fordi de nye søkerlandene legger stor vekt på mange av de verdiene, de erfaringene og de ting vi har lykkes med i de nordiske land.

Så må vi lykkes med å få til utvidelsen av EU med mest mulig folkelig forankring. Da må vi være med på å motvirke den skepsis og den fremmed-frykt som lett oppstår når grenser åpnes, og folk kan reise fritt. Derfor var det viktig at vi prioriterte arbeidet mot organisert kriminalitet. Vi har oppnådd mye. Derfor må vi nå prioritere kampen mot spredning av smittsomme sykdommer. Vi arbeider nå med det i Østersjøsammenheng, og vi arbeider med det i nordisk sammenheng. Forslagene tar form. Vi vil ha konkrete tiltak for bekjempelse av tuberkulose. Vi vil gå nye veier i kampen mot HIV og AIDS, og vi vil komme med forslag til hvordan vi kan støtte og hjelpe de baltiske land og Russland med utstyr og kompetanse i kampen mot smittsomme sykdommer, som vil bli et økende problem dersom vi ikke greier å gjøre noe med dem.

Krigene på Balkan har opptatt oss alle i Norden. Nå må vi være like opptatt av å sikre freden. Fra april vil Danmark og Norge ta ledelsen av KFOR-styrkene i Kosovo. Samtidig må vi gi vårt bidrag til å trygge demokratiet og fred i Jugoslavia. Vi har ikke tid til å vente. Det haster med å mobilisere for demokratiet i Jugoslavia, og derfor haster det med konkrete tiltak for at vi skal få resultater allerede i månedene som kommer. Da trenger vi støtte fra Norden til det nye demokratiet i Jugoslavia. Det handler om slike ting som fyringsolje, det handler om støtte til de fattigste familiene, og det handler om å hjelpe Jugoslavia tilbake til det inter-nasjonale samfunnet.

Vi vet også at vi har lang erfaring for å samarbeide om miljøpolitikk i Norden. Om få dager starter arbeidet for å følge opp Kyoto-avtalen. Der bør Norden være et foregangsland, greie å etablere de virkemidler som skal til for å få ned utslippene av klimagasser. Også der kan den nordiske modellen vise sin styrke.