2 Sammendrag

Regjeringen legger med dette frem en stortingsmelding om tiltak mot fattigdom.

Med fattigdom forstås at personer har så lav inntekt, eventuelt i kombinasjon med høye nødvendige utgifter til sykdom, funksjonshemning mv., at de over lengre tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov. I tiltaksplanen legges til grunn lavinntekt, målt ved 50 prosent av medianinntekten, som varer i tre år som en hovedindikator på fattigdom.

Fattigdom slik den arter seg i dagens Norge, er ikke omfattende, men skyldes komplekse og sammensatte forhold. Det finnes ingen enkle løsninger. Tiltaksplanen er et viktig skritt i en langsiktig, systematisk og målrettet innsats for å bekjempe fattigdom. Den omfatter tiltak målrettet mot personer som lever i fattigdom og mot årsakene og risikofaktorene for å utvikle fattigdom. I tillegg til målrettede tiltak, vil regjeringen videreutvikle de universelle velferdsordningene slik at de i større grad kan bidra til å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. Det er spesielt uakseptabelt at barn lever i fattigdom. Vanskeligstilte barnefamilier er en prioritert målgruppe i den samlede innsatsen for å bekjempe fattigdom. Tidsramme for tiltaksplanen er perioden 2002-2005.

I kapittel 3 gis en nærmere beskrivelse av fattigdomsproblemet i Norge og av sammenhenger mellom fattigdom, levekårsproblemer og sosial utstøting. I treårsperioden 1997–1999 var det 2,3 prosent av befolkningen, dvs omlag 90 000 personer som hadde en samlet treårsinntekt under halvparten av medianinntekten. Enslige under 45 år og enslige forsørgere er sterkt overrepresentert i denne gruppen sammenliknet med befolkningen for øvrig. Det er en sterk sammenheng mellom svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet og vedvarende lavinntektsproblemer. Videre kan lav utdanning, ustabile boforhold, dårlig helse og rusmiddelproblemer bidra til lavinntektsproblemer og/eller være konsekvenser av ikke å ha tilstrekkelige økonomiske ressurser over lengre tid.

Kapittel 4 presenterer visjon, overordnede mål og strategier for regjeringens innsats. Tiltaksplanen bygger på visjonen om at ingen skal leve i fattigdom i Norge. Overordnede mål for innsatsen er at flest mulig i yrkesaktiv alder skal klare seg selv ved eget arbeid, og at alle som trenger det skal sikres en trygd til å leve av.

Hovedstrategien for å bekjempe fattigdomsproblemet er å gjøre flere stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Organisatoriske endringer og gjennomgang av stønadsregelverket med tanke på å styrke insentivene for at det skal lønne seg å arbeide, styrking av tiltaksapparatet og et inkluderende arbeidsliv er her viktige innsatsområder.

Bedre målretting av velferdstjenester og stønadsordninger slik at de i større grad rettes inn mot målet om selvforsørgelse gjennom eget arbeid, er også en viktig strategi. Noen har dårlig helse, funksjonshemning og andre problemer som gjør at de for kortere eller lengre tid ikke kan arbeide. Disse skal sikres en tilstrekkelig levestandard, samtidig som de gis mulighet for meningsfylt aktivitet og samfunnsdeltakelse. En tredje strategi er å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdom. Det gjelder i samfunns- og arbeidsliv generelt, men i særlig grad barn og unge som grunnet foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon er forhindret fra å delta i aktiviteter knyttet til skole og/eller fritid samt ungdom som står i fare for å falle fra i videregående opplæring.

Kapittel 5 omhandler konkrete tiltak for å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. Her presenteres tiltak vedtatt i statsbudsjettet for 2002 og tiltak som foreslås i statsbudsjettet for 2003. Følgende tiltak til en samlet kostnad på 335 mill kroner foreslås i forbindelse med statsbudsjettet for 2003:

• målrettede arbeidsmarkedstiltak for langtids sosialhjelpsmottakere

• arbeidsmarkedsrettet kvalifisering for innvandrere

• forbedringer i bostøtteordningen

• endringer i overgangsstønaden

• styrking av oppfølgingstjenester tilknyttet boliger for bostedsløse

• tiltak for å hindre frafall i videregående opplæring

• tilskudd til storbytiltak for ungdom

• evaluering og sosial rapportering. Gjennomgang av velferdsordningene

• fattigdomstiltak via frivillige organisasjoner.

Regjeringen vil følge opp tiltaksplanen mot fattigdom i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

Kapittel 6 omhandler videre oppfølging av tiltaksplanen. Det vil bli lagt avgjørende vekt på løpende oppfølging og dokumentasjon av iverksatte tiltak. Hovedelementer i oppfølgingen av tiltaksplanen vil være utvikling av et sett med sosiale indikatorer som grunnlag for sosial rapportering, målrettet satsing på forskning og utvikling, og et permanent system for systematisk gjennomgang av velferdsordningene for å sikre videre innretting i forhold til målet om å bekjempe fattigdom.