1 Melding fra Statens Fiskarbank om virksomheten i 1995

Nøkkeltall for Statens Fiskarbanks virksomhet (mill. kr)

Administrasjonsoppbyggingen

Statens Fiskarbank står under tilsyn fra Fiskeridepartementet som har det overordnede politiske og konstitusjonelle ansvaret for bankens drift.

1.1 INNLEDNING

Årsmeldingen gir et bilde av aktiviteten i banken i 1995, samt viser resultatregnskap og balanse pr. 31. desember 1995.

Statens Fiskarbank har som formål å hjelpe fram norsk fiskerinæring gjennom å gi lån og tilskudd til nyetableringer, omstilling og modernisering av fiskeflåten.

Bankens målgruppe er merkepliktige fiskefartøyer og servicebedrifter med nær tilknytning til disse. Videre forvaltes en del lån til fiskeindustri og fiskeoppdrett. Dette er lån som var innvilget før denne del av utlånsvirksomheten ble overført til daværende Industribanken.

Gjennom sin virksomhet skal banken ivareta distrikts- og næringspolitiske målsettinger gitt ved årlige retningslinjer for bankens drift.

Som et eget vedlegg til meldingen følger en oversikt med status over ordninger som banken administrerer i tillegg til den ordinære utlånsvirksomheten. Ordningene er etablert enten som et resultat av de årlige fiskeriforhandlingene, eller som ekstraordinære tiltak vedtatt av Stortinget. I perioder med vanskelige tider for fiskeflåten har omfanget av disse ordningene vært meget stort.

1.1.1 Retningslinjer for fiskarbankens virksomhet i 1995

Retningslinjene for bankens virksomhet ble fastlagt ved Fiskeridepartementets brev av 8. februar 1995. Dette er gjengitt i sin helhet som vedlegg til meldingen.

I retningslinjene ble det fra departementets side lagt vekt på at selv om utviklingen i ressursgrunnlaget har vært positiv vil det fortsatt være nødvendig å redusere kapasiteten i flåten. Fiskarbanken ble derfor pålagt å vise forsiktighet ved tilsagn om lån og tilskudd til nybygg, samtidig som det skulle legges økt vekt på investeringer som går til ombygging og oppgradering av flåten, særlig sett ut fra behov for å øke råstoff-kvaliteten og sikkerheten ombord.

Det ble videre gitt uttrykk for at godt over halvparten av finansieringsrammene burde tilfalle de tre nordligste fylkene, samt øvrige kommuner i de to høyest prioriterte områdene i det distriktspolitiske virkeområdet, dvs. enkelte kystkommuner i Trøndelag og Møre og Romsdal. Banken ble også bedt om å prioritere yngre personer som ønsker å satse på fiskeri som levevei.

Som et ledd i å styrke og opprettholde helårsdrift i fiskeindustrien på land ble banken anmodet om å legge vekt på å fremme vilkårene for fartøy i størrelsesgruppen 15 - 34 meter. Videre ble det slått fast at det ikke skal gis tilskudd til nybygg eller ombygging av fartøy som driver eller planlegger å drive ombordproduksjon.

I tillegg til bankens retningslinjer ble det ved Fiskeridepartementets brev av 8. februar til Fiskeridirektoratet fastlagt egne retningslinjer for utskiftningstakten i fiskeflåten.

1.1.2 Utlånsformer og støtteordninger

1.1.2.1 Kontraheringstilskudd

Budsjettansvaret for ordningen med kontraheringstilskudd i forbindelse med innenlandske leveringer av fiskefartøy ble fra 01.01.95 overført fra Nærings- og Energidepartementet til Fiskeridepartementet. I statsbudsjettet for 1995 ble det gitt en bevilgning på 30,5 mill. kr som skulle gå til tilskudd til fiskebåtkontrakter i 1995. I motsetning til tidligere år hvor bevilgningen var gitt som en rammebevilgning, var bevilgningen i 1995 en fast beløp.

Kontraheringstilskudd kan gis til nybygg og vesentlige ombygginger av fiskefartøy av alle størrelser. For ombygging gjelder visse regler med hensyn til kostnaden ved ombyggingen sett i forhold til båtens størrelse og salgsverdi. Tilskuddet blir beregnet av nettobyggesummen, dvs. totalkostnad med fratrekk av brukt utstyr, reparasjoner o.l. Tilskuddene ble i 1995 gitt etter følgende satser:

Spesielt store ombygginger kan få kontraheringstilskudd etter samme satser som for nybygg.

I forbindelse med overføringen ble det utarbeidet nye retningslinjer for ordningen gjeldende for 1995. Hovedendringene var at det tidligere tilskuddet til byggeverftet ble fjernet, slik at hele tilskuddet skal utbetales til reder. Videre ble utbetalingsrutinene lagt om slik at tilskuddet nå kan utbetales umiddelbart etter ferdigstillelse, mot tidligere 7 - 13 måneder etter levering.

Kontraheringstilskudd kan gis uavhengig av øvrig finansiering. Fiskarbanken har innen en gitt ramme adgang til å finansiere investeringene ved å yte 1. prioritetslån.

1.1.2.2 Låneordninger

Fiskarbanken kan som nevnt gi 1. prioritetslån til finansiering av nybygg og vesentlige ombygginger. I tillegg kan det ytes 1. prioritetslån til øvrige formål, som omfatter kjøp av brukt fartøy, mindre ombygginger, anskaffelse av utstyr og redskap, refinansiering, samt lån til serviceforetak med nær tilknytning til fiskeflåten. Til noen av formålene kan det også gis 2. prioritetslån.

Lånevilkårene fremgår av tabell 2.

Rentesatsen var lik for 1. og 2. prioritetslån i 1995.

Lånene blir sikret med pant i fartøyet/anlegget. For redskapslån tas det normalt sidesikkerhet i fartøyet i tillegg til pant i redskapene.

1.2 RAMMER I 1995

Fiskarbankens rammer blir hvert år fastlagt i forbindelse med behandlingen av Nasjonalbudsjettet. Fiskarbanken foretar prioritering på prosjekter og distrikter i henhold til de årlige retningslinjene fra Fiskeridepartementet. Innvilgningsrammene for perioden 1993-95 går frem av tabell 3.

Kontraktsrammen var ved fremleggelsen av nasjonalbudsjettet for 1995 fastsatt til 450 mill. kr. På grunn av at en del av prosjektene som fikk tilsagn første del av 1995 hadde kontrakt fra 1994 og derfor ble overført bevilgningen for 1994, ble det mot slutten av 1995 klart at det var mulig å øke kontraktsrammen for 1995 med 110 mill. kr innenfor bevilgningen på 30,5 mill. kr.

Når det gjelder lånerammene hadde Fiskarbanken adgang til å omfordele mellom de to lånerammene ved behov. Banken har videre adgang til å øke rammen for lån tilknyttet kontraktsrammen tilsvarende det beløp som blir innbetalt i erstatningsoppgjør i forbindelse med forlis. For 1995 utgjorde dette kun i underkant av 1 mill. kr.

1.2.1 Fordeling av rammene

Hovedstyret la i sin fordeling av rammene for 1995 hovedvekt på retningslinjenes ordlyd om at godt over halvparten av rammene burde gå til de tre nordligste fylkene, samt øvrige kommuner i de to høyest prioriterte områdene i det distriktspolitiske virkeområdet.

Ved starten av året vedtok hovedstyret at 200 mill. kr av kontraktsrammen og 120 mill. kr av den tilhørende lånerammen kunne disponeres av avdelingsstyrene til nybygg under 30 meter og vesentlige ombygginger. Hovedstyret disponerte resterende rammer til nybygg over 30 meter. Hele rammen for lån til «andre formål» ble fordelt mellom avdelingene.

Det ble i løpet av 1995 foretatt flere refordelinger av kontraktsrammen, hovedsakelig ved at avdelingene fikk tildelt ytterligere midler av hovedstyrets ramme.

Tabell 4 viser den prosentvise fordelingen av rammene slik de i utgangspunktet ble fastlagt.

1.3 KONTRAHERINGSTILSKUDD

1.3.1 Søknader

Det kom inn søknader om tilskudd til nybygg og større ombygginger med total kontraktssum på 1 040 mill. kr i 1995, mot 775 mill. kr året før. Omsøkt kontraktssum passerte dermed 1 mrd. kr for første gang siden 1989.

1.3.1.1 Søknader om nybygg

Tabell 5 viser fordelingen av søknader om nybygg i perioden 1993-95 fordelt på driftsform.

I 1995 var det igjen en liten nedgang i antall søknader om kontraheringstilskudd til sjarker < 13 meter. Det var imidlertid en gledelig økning i interessen for bygging av større fartøy innen flere driftsformer. For fartøy i størrelsesgruppen 15-34 meter var det søknader fra ni fartøy i 1995, mens det tilsvarende tallet var sju året før. Videre var det i 1995 10 søknader fra rederi som ønsket å bygge fartøy over 30 meter, mot seks i 1994. Den bedrede inntjeningen som har vært de siste årene innenfor flere flåtegrupper har klart ført til større investeringsvilje.

Hele seks av søknadene om tilskudd til større nybygg kom fra Møre og Romsdal. I dette området er det imidlertid liten interesse for bygging av mindre fartøyer. Antall søknader om nybygg var størst ved Tromsøavdelingen, tett fulgt av Bergen og Bodø. Ved Tromsø-kontoret kom de fleste søknadene fra Finnmark, noe som har sammenheng med at fiskerne i dette fylket har hatt tilgang på investeringstilskudd. Den regionale fordelingen av antall søknader om nybygg går fram av figur 1.

1.3.1.2 Søknader ombygging

Omsøkt kontraktssum vedrørende vesentlige ombygginger var på 336 mill. kr i 1995, mot 186 mill. kr i 1994. I Fiskeridepartementets retningslinjer for bankens virksomhet ble det vektlagt at ombygginger burde prioriteres, spesielt sett ut fra behovet for å oppgradere flåten i h.h.t. sikkerhet og arbeidsmiljø.

Figur 2 viser omsøkt kontraktssum til ombygging fordelt på driftsform i perioden 1993-95.

Søknadsvolumet vil naturlig nok kunne variere fra år til år mellom de ulike fartøygruppene. For 1995 var det imidlertid en markant økning i etterspørselen etter tilskudd til større ombygginger av torsketrålere og autolinefartøy. For disse gruppene har oppgraderingstakten ligget på et lavmål i flere år, og det har vært et stort behov for investeringer, bl.a. i investeringer som sikrer råstoffkvaliteten.

Det kom totalt inn søknader om tilskudd til ombygging av 85 fartøy, mot 47 i 1994. Søknadene var noenlunde jevnt fordelt mellom avdelingskontorene, men med det største søknadsvolumet i Tromsø.

1.3.2 Tilsagn

1.3.2.1 Tilsagn om kontraheringstilskudd til nybygg

Tabell 6 viser fordelingen av tilsagn om støtte til nybygg fordelt på driftsform:

Antall nybygg som fikk innvilget kontraheringstilskudd var altså noe lavere enn i 1994, samtidig som samlet innvilget kontraktssum også er noe redusert. På grunn av den store søknadstilgangen i 1995 ble det nødvendig med en streng prioritering av søknadene, både i hovedstyret og avdelingsstyrene. De siste to årene er det gitt tilskudd til sju nybygg over 30 meter, som alle forventes realisert. Til sammenligning er det tidligere på 1990-tallet kun realisert fire nybygg over 30 meter. Bedret økonomi for store deler av flåten, samt et lavere rentenivå ligger bak økningen i prosjekt som lar seg realisere.

Figur 3 viser den geografiske fordelingen av tilsagnene om kontraheringstilskudd til nybygg. Som for 1994 ble de fleste tilsagnene gitt til nybygg ved de to nordligste avdelingene. Av de prosjektene som har fått tilskudd er det ingen vesentlige forskjeller mht fartøyenes størrelse og geografiske tilhørighet. Prioriteringen innenfor knapp kontraktsramme har spesielt ført til at nybygg over 30 meter ikke har kunnet få tilskudd. Dette selv om prosjektet er økonomisk gjennomførbart. Innenfor denne kategorien har det vært flest avslag til rederi i Møre og Romsdal. Av hovedstyrets ramme ble det gitt tilskudd til to rederi hjemmehørende i Møre og Romsdal, mens det ble gitt ett tilsagn til Troms.

1.3.2.2 Tilsagn om kontraheringstilskudd til ombygginger

Det ble innvilget tilskudd til vesentlige ombygginger innenfor en kontraktssum på 245 mill. kr i 1995, hvilket er en fordobling i forhold til 1994. Dette skyldes delvis økt søknadstilgang, samtidig som det er en bevisst prioritering i hht. retningslinjenes ordlyd om at banken skal bidra til å finansiere investeringer som går på å bedre råstoffkvalitet og sikkerhet i flåten.

Figur 4 viser fordelingen av tilskudd på fartøygrupper. Etter en rekke år hvor ringnotflåten har fått størst andel av tilskuddsmidlene, var det i 1995 ferskfisktrålerne og gruppen garn/line/trål > 21 meter som fikk mest tilskudd. I den sistnevnte gruppen inngår bl.a. autolineflåten, hvor det var stor ombyggingsaktivitet, bl.a. med import og ombygging av tre relativt nye utenlandske fartøy. Innen ferskfisktrålergruppen slår to store ombygginger på 20 - 30 mill. kr sterkt ut.

1.3.3 Regional fordeling

1.3.3.1 Regional fordeling av rammen i 1995

Hovedstyret behandlet ti søknader om kontraheringstilskudd til nybygg over 30 meter. Ut fra den tilgjengelige rammen ble søknader fra de nordligste fylkene, samt erstatningsfartøy etter forlis prioritert. I løpet av året ble det videre klart at søknadstilgangen ved avdelingene langt oversteg de tilgjengelige rammene, bl a. på grunn av en rekke søknader om tilskudd til ombygginger. Hovedstyret foretok derfor flere refordelinger av kontraktsrammen, hvor fordelingen ble gjort ut fra søknadstilgang, men hvor det ble lagt vekt på at den ønskede regionale fordelingen skulle opprettholdes.

Den totale kontraktsrammen for 1995 ble som nevnt økt i november. Det forelå da ingen søknader om større nybygg fra de geografisk prioriterte områdene. Hovedstyret valgte derfor å gi tilsagn til bygging av et erstatningsfartøy etter forlis, noe som medførte at den totale fordelingen mellom de ulike delene av landet ikke ble helt i tråd med den opprinnelige fordelingen.

Figur 7 viser regional fordeling av tilsagn om kontraheringsstøtte i 1995.

De tre nordligste fylkene samt de øvrige prioriterte områdene, fikk dermed 53 % av tilsagnene under kontraktsrammen for 1995. De samme områdene vil få rundt 55 % av de faktiske tilskuddsmidlene. Dette på grunn av at andelen ordinære ombygginger med sats 4,5 % er størst ved avdelingene i sør.

1.3.3.2 Faktisk fordeling av kontraktsramme i perioden 1990-94

I årene 1990-93 ble ikke den ønskede fordelingen av rammen mellom Nord- og Sør-Norge oppfylt, mens målsettingen ble oppnådd i 1994. På begynnelsen av 1990-tallet ble ikke rammene fullt utnyttet, og det ble derfor ikke nødvendig med sterk prioritering mellom prosjektene.

I ettertid har en rekke av tilsagnene som ble gitt disse årene bortfalt, dvs. at nybygget eller ombyggingen ikke har funnet sted. Tabell 8 viser den faktiske fordelingen av rammene i perioden 1990-94. Av tilsagnene om tilskudd til store nybygg i 1994 er to fartøy ferdigstilt, to under bygging og ett fremdeles ikke påbegynt. Det forventes imidlertid at alle blir realisert.

Total tilgjengelig ramme har vært 2 000 mill. kr i denne perioden, mens det er gitt tilsagn om tilsammen 1 779 mill. kr. Av tilsagnene gitt i perioden 1990-94 er det blitt realisert prosjekt innenfor en kontraktssum på 1 368 mill.kr, dvs. at ca. 23 % av tilsagnene er bortfalt i ettertid. Foreløpige tall tyder på at en mindre del av tilsagnene gitt i 1994 vil bli bortfalt enn det som har vært tilfelle tidligere på 1990-tallet. Dette skyldes større pågang med derav følgende strengere prioritering.

I løpet av disse årene har 48 % av de realiserte kontraktssummene vært ved de to nordligste avdelingene. Målsettingen om at minst 50 % burde gå til disse områdene er gjennomført for nybygg under 30 meter, men har på grunn av lav søknadstilgang ikke latt seg oppfylle for større nybygg og ombygginger, og dermed heller ikke totalt.

1.3.4 Prioritert fartøystørrelse

Banken er gjennom en rekke år blitt bedt om å prioritere den helårsdrevne flåten i størrelsesgruppen 15 -34 meter. Tabell 9 viser antall søknader og tilsagn om tilskudd til nybygg i denne størrelseskategorien i perioden 1990-95.

Tabellen viser at det i perioden har vært svært liten fornyelse av fartøy i denne størrelsesgruppen, men at det har vært en positiv utvikling det siste året. Årsaken til den lave fornyelsestakten ligger trolig i den vanskelige økonomiske situasjonen som har vært, samt høye relative investeringskostnader for denne gruppen.

1.3.5 Alderstruktur lån/tilskuddsmottakere

I retningslinjene for Fiskarbankens virksomhet vektlegger Fiskeridepartementet også at banken skal prioritere yngre fiskere som ønsker å etablere seg i næringen. Tabell 10 viser tilsagn om kontraheringstilskudd til nybygg og lån til kjøp av fartøy fordelt på lån/tilskuddsmottakernes alder. En rekke av tilsagnene er gitt til ulike typer selskap (P/R, A/S, K/S). Disse er rubrisert etter fødselsår for yngste medeier.

Vel 30 % av tilsagnene om tilskudd til nybygg og lån til kjøp av fartøy ble gitt til låntakere under 30 år, mens ca. 10 % av tilsagnene ble gitt til kunder over 50 år. Dataene er ikke analysert med hensyn til hvor stor andel av låne- og tilskuddsmidlene som har gått til yngre fiskere. Det er imidlertid veletablerte fiskere/rederi som står bak de større nybyggene.

Dataene gir indikasjoner på at de yngste fiskerne i større grad opptrer som deltaker i et selskap, fremfor å stå som ene-eier. Dette har trolig sin naturlige forklaring i tilgangen på egenkapital, hvor de yngre fiskere ofte må gå flere sammen for å fremskaffe den nødvendige kapitalen.

1.3.6 Utbetalte støttemidler i 1995

Fiskebåtfinansieringsordningen besto fram til 1990 av en flerårig utbetaling av rentesubsidier til reder, mens den fra 1990 er en engangsutbetaling. En rekke fartøyer har fremdeles løpende utbetalinger av rentesubsidier i forbindelse med kontrakter inngått før 1990.

Tabell 11 viser utbetalinger på de ulike ordningene i 1995.

På grunn av at kontraktsrammen på begynnelsen av 1990-tallet ikke ble fullt utnyttet, samtidig som en rekke tilsagn ikke er blitt realisert, har faktisk utbetalt beløp i kontraheringstilskudd vært mindre enn antatt de senere år.

1.4 LÅN

Statens Fiskarbank har som nevnt adgang til å gi lån innenfor to årlige rammer. Den ene låneordningen er knyttet til prosjekt hvor det er innvilget kontraheringstøtte, og hvor Fiskarbanken har adgang til å gi 1. prioritetslån. Den andre låneordningen omfatter mindre ombygginger, kjøp av fartøy m.m. Til disse tiltakene kan banken gi 1. prioritetslån, og i noen tilfeller også 2. prioritetslån.

1.4.1 Søknader om lån i 1995

Etter flere år med relativt lav etterspørsel etter lån var søknadsinteressen forholdsvis stor i 1995. Totalt omsøkt lånebeløp var 826 mill. kr, hvilket er det høyeste siden 1990. Tabell 12 viser etterspørselen etter lån til de ulike formål i perioden 1993-95.

Økningen i etterspørselen etter lån tilknyttet kontraktsrammen følger omlag den økte etterspørselen etter tilskudd. Etter at en i 1993 hadde en markant reduksjon i omsøkt låneandel i relasjon til kontraktssum noe som bl.a. hadde sammenheng med utviklingen i rentenivået, økte etterspørselen etter lån både i 1994 og 1995. Omsøkt låneandel i forhold til kontraktssum var disse årene på hhv. 46 % og 53 %, mot 35 % i 1993.

For lån til «andre formål» var det også økt etterspørsel i 1995. Økningen skyldes økning i søknads- massen vedrørende lån til kjøp av fartøy. Aktiviteten på dette området synes å være større enn på lenge, noe som trolig kommer av bedrede økonomiske utsikter for de fleste flåtegrupper. Fiskarbanken har i særskilte tilfeller adgang til å gi lån til refinansiering av lån i andre banker og konvertering av renterestanser i Fiskarbanken til langsiktig lån. På dette området var det redusert søknadsbeløp i 1995. Dette kan ha sammenheng med at det er fulgt en praksis der dette formålet har vært svært lavt prioritert.

Figur 5 viser antall søknader og omsøkt lånebeløp i 1995 fordelt på de ulike avdelingene. Omsøkt lånebeløp var størst ved Ålesundskontoret, blant annet som følge av søknad om lån til flere nybygg over 30 meter. Antall lånesøknader som ble behandlet var i likhet med tidligere år høyest ved Bodøavdelingen.

1.4.2 Tilsagn om lån i 1995

Tabell 13 viser innvilgede lån til de ulike låneformål i årene 1992-94.

Mot slutten av året ble 16 mill. kr av rammen for lån til «andre formål» overført til lånerammen tilknyttet kontraktsrammen. På grunn av stor søknadsinteresse ble det nødvendig med en prioritering mellom søknadene. Hovedstyret ønsket å prioritere nybygg under 30 meter, samt ombygginger, og det ble derfor kun gitt lån til ett nybyggingsprosjekt over 30 meter. Det ble totalt innvilget 78 lån tilknyttet kontraktsrammen i 1995.

Under «andre formål» ble det innvilget totalt 190 lån, dvs. at gjennomsnittlig lånebeløp er lavt. Det er praktisk talt ingen interesse lenger for lån til mindre serviceforetak, og også lav etterspørsel etter redskapslån. Ettersom banken la seg på en restriktiv linje mht. å yte refinansieringslån, er det meste av lånerammen til «andre formål» benyttet til ulike investeringsformål, og da spesielt kjøp av fartøy. Det ble tilsammen gitt lån til kjøp av 80 fartøy.

I forbindelse med kjøp av fartøy blir ofte eksisterende lån i Fiskarbanken overført til ny eier. I 1995 ble det overført lån med tilsammen 106 mill. kr ved kjøp av 81 fartøy. Tre lån ble overført mellom avdelingene som følge av at reder flyttet. Det ble også registrert overført sju lån på tilsammen 3,6 mill. kr i forbindelse med eierskifte på fiskeindustri- og oppdrettsanlegg m.m.

De fleste overførsler av lån skjer innen den enkelte avdeling, dvs. at kjøper og selger er hjemmehørende i samme distrikt. I den grad det har vært overført lån mellom landsdelene, har de fleste salgene vært fra Sør-Norge til Nord-Norge. Dette fremgår av tabell 14 som viser antall lån som er overført i forbindelse med salg av fartøy i perioden 1993-95.

1.4.3 Regional fordeling av lånerammene

Tabell 15 viser regional fordeling av lånetilsagn i 1995. Hovedstyret la ved den opprinnelige fordelingen av rammene hovedvekt på at godt over halvparten av rammene skulle gå til de høyest prioriterte områdene i det distriktspolitiske virkeområdet.

For begge lånerammene ble den ønskede regionale fordelingen oppnådd.

1.4.4 Utbetalte lån

Utbetalte lån var uvanlig lavt i 1994, noe som hadde sammenheng med at lånerammene i en periode ikke var fullt utnyttet, samtidig som et relativt høyt rentenivå i Fiskarbanken førte til at flere sa fra seg tilbud om lån. Til tross for økte utbetalinger i 1995 er utbetalte lån fremdeles lavt sammenlignet med opprinnelige rammer. Ved utgangen av 1995 var det imidlertid registrert innvilgede ikke utbetalte lån med tilsammen 294 mill. kr, mot 197 mill. kr ved forrige årsskifte. Det er derfor grunn til å tro at det vil bli utbetalt langt større beløp i nye lån i 1996 enn det som har vært tilfelle de siste årene.

1.5 UTESTÅENDE LÅN

1.5.1 Innlånsrenten

Statens Fiskarbank tar opp innlån fra staten for å finansiere utlånsvirksomheten. Innlånene fra staten er gitt med fast rente og konverteres hvert femte år. Renten fastsettes ut fra annenhåndsmarkedet for statsobligasjoner med en gjenværende gjennomsnittlig løpetid på fem år. Innlånsrenten til statsbankene er forutsatt å gjenspeile statens alternativkostnad ved å måtte gå ut i lånemarkedet.

Innlånsrenten til banken er et veiet gjennomsnitt av renten for hvert av de fem løpende lånene. I perioder med fallende rentenivå vil bankens innlånsrente ligge vesentlig over markedsrenten. Tilsvarende vil innlånsrenten ved stigende rente være lavere enn nivået i markedet. Systemet for fastsettelse av innlånsrenten synes å være lite egnet ved store svingninger i markedet.

Bankens innlån hadde i 1995 rentesatser på 12,2 % p.a., 10,5 % p.a., 10,4 % p.a., 7,7 % p.a. og 5,9 % p.a., hvilket gir en gjennomsnittlig innlånsrente på 10 %. Banken betalte betydelige beløp i innlånskostnader til staten og hadde en negativ rentemargin, med derav følgende behov for rentestøtte.

1.5.2 Utlånsrenten

Utlånsrenten på alle ordinære 1. og 2. prioritets lån i Fiskarbanken ble satt ned fra 8 % p.a. til 7,5 % p.a. med virkning fra 01.07.95.

Utviklingen i rentesatsene er vist i figur 6.

Den effektive renten på løpende lån vil være ca. 0,2 prosentpoeng over den nominelle renten.

Utlånsrenten i Fiskarbanken ligger fremdeles noe høyere enn det private banker kan tilby gode prosjekter.

1.5.3 Inngang av renter og avdrag

Tabell 17 viser inngangen av renter og avdrag de tre siste årene.

Inngangen av renter var svært god i 1995. Årsaken til det reduserte innbetalte rentebeløp ligger i nedgang i bankens utlånskapital, samt redusert utlånsrente. Den ordinære inngangen av avdrag lå noe over det som forfalt til betaling i løpet av året, dvs. at en rekke låntakere klarte å betale ned gamle restanser.

I 1993 og 1994 lå rentenivået i Fiskarbanken relativt betydelig over markedsrenten, noe som førte til at en rekke låntakere flyttet sine lån til private banker. Konverteringen av lån avtok vesentlig i 1995, hvor det totalt ble registrert innløst vel 64 mill. kr, mot 258 mill. kr året før. Omfanget av konvertering er imidlertid bekymringsfull sett i forhold til at Fiskarbanken ikke lengre har vesentlig utlån til en del fartøygrupper.

Tabell 18 viser konverterte lån i 1995 avdelingsvis fordelt på fartøygruppe.

Konverteringen av lån var størst ved Bergensavdelingen, både absolutt og i forhold til utlånskapitalen. Det var også relativt store innfrielser av lån til fiskeindustrianlegg, sett i relasjon til at totale utlån til denne gruppen er redusert til vel 90 mill. kr ved utgangen av 1995.

1.5.4 Bankens konkurransesituasjon

Fiskarbankens konkurransesituasjon har endret seg mye de siste årene. Etter dereguleringen på kredittmarkedet på 1980-tallet har de private bankenes mulighet for å yte lån til fiskeflåten økt. Med det fallende rentenivået som har vært i markedet, samtidig som store deler av flåten har hatt god inntjening, har også bankenes interesse for fiskeflåten tiltatt.

Utlånsrenten i Fiskarbanken ligger som nevnt fremdeles noe høyere enn det private banker kan tilby til gode prosjekter. Dette fører til at selv om bankens innvilgningsrammer i 1995 var utnyttet fullt ut, vil en del prosjekter falle bort i ettertid fordi rederiene har fått tilbud om - iallfall på kort sikt - bedre betingelser.

Det viser seg også at de private bankene er mindre positive til samfinansiering med Fiskarbanken enn tidligere. Dette skyldes at Fiskarbanken skal ha foranstående sikkerhet, og kun i svært spesielle tilfeller kan gi 2. prioritetslån med sikkerhet etter lån i annen bank. Ettersom Fiskarbankens utlån i hvert enkelt prosjekt er begrenset både pga. rammestyringen og kravet til fullgod sikkerhet for lånene, kan lånsøkerne få problemer med å få den nødvendige toppfinansieringen dersom de ønsker finansiering i Fiskarbanken. I noen tilfeller vil en privat bank ta hele finansieringen av slike prosjekter, mens andre prosjekter ikke blir realisert. Det siste vil oftere være tilfelle for marginale prosjekt som f.eks. en del mindre kystfartøy og i områder med ellers liten tilgang til finansielle tjenester, enn for større prosjekt i mer sentrale strøk av kysten.

Dersom banken skal kunne opprettholde en allsidig flåtemasse i sin portefølje er det derfor nødvendig med endrede virkemidler, bl.a. større adgang til å yte 2. prioritetslån. Samtidig må utlånsrenten være konkurransedyktig.

1.5.5 Utlånskapitalen

Som en følge av store ekstraordinære avdragsinnbetalinger og reduksjon i utbetaling av nye lån har bankens utlånskapital blitt kraftig redusert de senere årene, noe som fremgår av figur 7. Bankens samlede utlån var pr. 31.12.95 på vel 1,6 mrd. kr, en reduksjon på 110 mill. kr fra forrige årsskifte. Utlånene til fartøy utgjorde 94 % av de totale utlån.

1.5.6 Restanser og forlengelser

Den gunstige utviklingen i utestående renter og avdrag fortsatte gjennom hele 1995. Restansene ved årsskiftet de siste tre årene fremgår av tabell 19.

Restansene er gitt eksklusiv lån hvor Fiskarbanken eller andre kredittinstitusjoner har overtatt pantet. Tallene viser med andre ord hvor mye operative selskap er skyldig i renter og avdrag pr. 31.12. Renterestansene inneholder også skyldige omkostninger, dvs. omkostninger som Fiskarbanken har betalt og som er lagt ut i krav til lånekundene. Tabellen viser i tillegg hvor mye restansene utgjør i prosent av utlånskapitalen.

Rente- og avdragsrestanser hvor pantet er overtatt, var pr. 31.12.95 h h v 5,0 mill. kr og 4,0 mill. kr, mot 5,2 mill. kr og 5,6 mill. kr ved forrige årsskifte.

Det var en svært positiv utvikling i nivået på både avdrags- og renterestansene i 1995, både absolutt og i forhold til utlånskapitalen. Sett i forhold til utlånskapitalen er restansene på 1. prioritetslån ved utgangen av 1995 det laveste banken har registrert siden 1981. Utviklingen i restansene fremgår også av figur 8.

Renterestansene i prosent av utlånskapitalen var pr. 31.12.95 høyest ved avdelingen i Ålesund med 1,2 %. Deretter fulgte Tromsø med 0,8 % og Bodø med 0,6 %, mens restansene var lavest ved Bergenskontoret, hvor renterestansene utgjorde vel 0,4 % av utlånskapitalen.

Ved forrige årsskifte var renterestansene høyest for fartøygruppen garn/line/trål > 21 meter. For denne gruppen har utviklingen vært svært positiv i 1995. Den eneste gruppen hvor restansene ved utgangen av 1995 ikke var markant lavere enn året før, var for sjarker < 13 meter. Dette har sammenheng med at tilgjengeligheten av fisk og da spesielt torsk, var dårlig for de minste båtene i 1995, og mange av dem klarte ikke å fiske kvotene sine.

Som nevnt er ikke Fiskarbankens utlånsportefølje lengre så representativ for de større fartøyene, og det er derfor vanskelig å trekke konklusjoner for grupper som torsketrål og ringnot. For de fartøyene som har lån i banken var imidlertid nær sagt alle ajour med betaling av renter ved årsskiftet.

Figur 9 viser utviklingen i renterestanser i prosent av utlånskapitalen fordelt på de ulike driftsformer.

Banken har adgang til å gi avdragsforlengelser på lån der det måtte være dokumentert behov for dette. Det ble innvilget forlengelser med et betraktelig lavere beløp i 1995 enn foregående år. Årsaken til dette ligger i bedret økonomi, hvor låntakerne prioriterer å betale ned på gjeld.

1.5.7 Tap i 1995

Banken har i en periode hatt svært store bokførte tap, spesielt på begynnelsen av 1990-tallet. I likhet med andre områder som kan være indikatorer på den økonomiske situasjonen i næringen, var det også en positiv utvikling i realiserte tap i banken i 1995.

Tabell 20 viser bokførte tap på kapital i 1995 avdelingsvis og fordelt på type lån.

Av de totalt 7.3 mill. kr som ble avskrevet i tap ved Tromsø - avdelingen i 1995 refererer 5,6 mill. kr seg til kapital som ble tilbakebetalt i forbindelse med et forsikringsoppgjør som skriver seg tilbake fra 1987. For hele banken var det dermed kun 3,2 mill. kr som ble avskrevet som kapital på «ordinære» prosjekt i 1995. Dette er en betydelige nedgang fra 1994 hvor tilsvarende tall var 35,6 mill. kr.

I tillegg til tap på kapital ble det avskrevet 4,2 mill. kr i utlagt omkostninger og 6,9 mill. kr i renter. Av disse utgjorde avskrivninger i forbindelse med forsikringssaken 9,8 mill. kr.

Tabell 21 viser utviklingen i realiserte tap belastet bankens regnskap for perioden 1986-95.

Fiskarbanken hadde lave tap på den ordinære utlånsvirksomheten fram til 1989. Som en følge av vanskelige tider i deler av fiskerinæringen var det en topp i de realiserte tapene i 1991. Erfaring viser at det kan ta relativt lang tid fra det oppstår økonomiske problemer i et prosjekt og det blir registrert som tapsutsatt, til tapet faktisk blir realisert og bokført. De tap banken hadde i 1994/95 skriver seg derfor i hovedsak til fartøy som har fått for stor gjeldsbelastning på begynnelsen av 1990-tallet.

Fiskerinæringen er en skiftende næring hvor det kan være vanskelig å forutse den økonomiske utviklingen. Når det gjelder risikoen for tap i 1996 synes imidlertid utsiktene å være lyse. Bankens gjennomgang av utlånsporteføljen ved årsskiftet viser at de antatte tapene på kapital i 1996 trolig ikke vil overstige 6 mill. kr, jf note 6 i bankens regnskap. Årsaken til dette positive bildet ligger i at den generelle gode lønnsomheten i store deler av flåten har ført til at låntakerne i stadig større grad er i stand til å dekke sine forpliktelser. Samtidig har den økende optimismen ført til et noe høyere nivå på omsetningsverdiene på fartøyene, og dermed også på panteverdien på låneobjektene.

1.6 SPESIELLE LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER

Dette er tiltak som banken er blitt pålagt å administrere og som faller utenom den ordinære utlånsvirksomheten. Ordningene er kommet i stand gjennom de årlige støtteforhandlingene mellom Norges Fiskarlag og Staten i henhold til Hovedavtalen av 1964, eller som direkte bevilgninger av Stortinget.

I perioder har omfanget av slike ordninger vært svært store. De siste årene har imidlertid antall ordninger blitt redusert, og i 1995 administrerte banken seks låneordninger og fem tilskuddsordninger.

Det ble ikke iverksatt noen nye ordninger i 1995. Det kom totalt inn 40 søknader om tilskudd, og det ble gitt positivt tilsagn i 38 saker. En nærmere gjennomgang av aktive ordninger med bevegelse og status pr. 31.12.95 er gitt i vedlegg II til meldingen.

1.7 UTSIKTENE I NÆRINGEN

Som nevnt var 1995 et svært godt år for store deler av fiskeflåten. Det vil imidlertid alltid være variasjoner mellom fartøygrupper og regioner. Det synes også å være økende investeringsvilje i næringen.

Innen torskefiskeriene er totalkvoten for 1996 ikke vesentlig endret i forhold til 1995. Dersom de minste fartøyene skal kunne nyttiggjøre seg sine kvoter er flåten avhengig av at tilgjengeligheten blir bedre enn foregående år. Reguleringsopplegget for de som har fartøykvote etter torsk nord for 62^o tilsier at de nyere og mer effektive fartøyene bør ha muligheter for å øke inntjeningen.

Prisnivået for hvitfisk på verdensmarkedet har vært stabilt det siste året, og med den økende etterspørselen etter fisk globalt, kan det ut fra utviklingen hittil i 1996 se ut som om prisene er under press.

For torsketrålerne og de større garn- og linebåtene bør utsiktene for 1996 likevel være gode. En del fartøy har jobbet med å finne alternative fiskeslag og bearbeidingsmetoder for disse for å bedre lønnsomheten. På sikt kan dette føre til økt lønnsomhet for flåten totalt.

Reketrålerne har hatt problemer gjennom en årrekke, med bl.a. dårlige priser og stengte fiskefelt. Til tross for økende prisnivå har en rekke av de mindre fartøyene i Nord-Norge som tidligere var beskjeftiget med reketråling, de senere årene satset mer på annen drift, bl.a. torskefisket. For de større rekefrysetrålerne som mellom annet fisker ved Grønland er imidlertid lønnsomheten bra. Også reketrålerne på Sør- og Østlandet hadde et bra år i 1995, og dette forventes å vedvare i 1996 til tross for noe lavere kvoter.

Ringnotflåten har gjennom en årrekke hatt relativt stabil lønnsomhet. Denne fartøygruppen hadde et meget bra år i 1995, takket være høye kvoter av norsk-vårgytende sild og gode priser, spesielt på makrell. For 1996 er det en betydelig reduksjon i makrellkvotene. Prisutsiktene synes imidlertid å være gode, slik at verdien muligens vil kunne opprettholdes. Også for nordsjøsilden er kvotene kraftig redusert, mens de er økt for norsk-vårgytende sild. Fisket etter kolmule, havbrisling og hestmakrell gir positive bidrag til flåtens økonomi. Fiskeridepartementet har signalisert at de i løpet av 1996 vil innføre en enhetskvoteordning for ringnotflåten. Målet med denne er å redusere kapasiteten, og gjøre de gjenværende aktørene i stand til å øke lønnsomheten.

Industritrålerflåten i Nordsjøen som gjennom flere år har slitt med dårlig lønnsomhet, oppnådde rekordresultat i 1995. Dette skyldes hovedsakelig svært gode forekomster av tobis, samt større konsumleveranser, også av arter som tidligere ikke gikk til konsum. Tobis er et fiskeslag som forskerne i liten grad kan forutse bestanden av, og det er derfor ennå for tidlig å si noe om utviklingen i 1996. Denne delen av den havgående fiskeflåten har den høyeste gjennomsnittsalderen, og et stort behov for fornying. Det vil imidlertid være nødvendig med mer enn et godt år før rederiene har økonomi til en vesentlig fornying.

Utfallet av de forhandlinger Norge for tiden fører med andre fiskerinasjoner vedrørende den fremtidige forvaltningen av en rekke viktige fiskebestander, vil på sikt kunne få innvirkning på økonomien i flåten. Det er i denne sammenhengen viktig med så stabile og forutsigbare rammebetingelser som mulig.

1.8 BANKENS REGNSKAP

Kontantprinsippet er lagt til grunn ved føring av tap. Dette innebærer at kun realiserte tap er belastet bankens driftsregnskap i 1995.

Ifølge note 6 til bankens regnskap for 1994 (tapspotensialet pr. 31.12.94), regnet banken med en tapsavskrivning på 9,6 mill. kr i 1995. I tillegg hadde banken en tvist om forsikringsoppgjør etter totalforlis. Forsikringsselskapet vant fram med sitt søksmål i høysterett, og 15,4 mill. kr (kapital, morarente og omkostninger) av tilbakebetalt beløp til forsikringsselskapet er belastet bankens regnskap i 1995. I 1996 har banken fått tilbakebetalt ca. 4,7 mill. kr. av dette tapet - hvilket er ført som innbetalt på tidligere avskrevne tap i regnskapet for 1996.

Av bankens totale tap på utlån i 1995, 20 mill. kr er det kun 4,6 mill. krsom refererer seg til ordinære tap.

Bankens tapspotensiale pr. 31.12.95 viser ca. 14,4 mill. kr. - herav forventes ca. 5,7 mill. kr.bokført som tap i 1996. Tilsvarende tall pr. 31.12.94 var hhv. 32,7 og 9,6 mill. kr. Bevilgningen til dekning av tap i 1996 er 15 mill. kr.

Den bevilgederentedekningen under kap. 2414, post 74, 60,9 mill. for 1995, er forskjellen mellom renter på de innlån som bankenbetaler til staten og den pris låntaker betaler. For 1995 var innlånsrenten 10,0 % og gj.snitt utlånsrente ca. 6,9 %. Dette gir en negativ rentemargin på 3,1 %, som betinger 52,6 mill. kr. i rentestøtte. Resterende er bevilgningsmessig etterslep for 1993.

Bevilgningsmessig etterslep og mindre andel ubetjente lån, ut fra den positive utviklingen som har vært i næringen, utgjør hovedfaktoren i årets driftsoverskudd.

Bankens regnskaper er gjort opp med et årsresultat på ca. 14,5 mill. kr.og et positivt Vågnadsfond på 31,5 mill. kr.

I styret for Statens Fiskarbank, Bergen, 31. desember 1995

18. mars 1996

Johan E. Hareide

Eivind Bolle

Gudmund Mikkelsen

Nina Andresen

Vidar Ulriksen

Øyvind Mårvik

Randi Alkem Andresen

Arnulv Midtgaard

adm.dir.

D1.1 BREV AV FEBRUAR 1995 FRA FISKERIDEPARTEMENTET TIL STATENS FISKARBANK

D1.2 SPESIELLE LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER ADMINISTRERT AV STATENS FISKARBANK