2 Melding fra Statens Fiskarbank om virksomheten i 1996

Nøkkeltall for Statens Fiskarbanks virksomhet (mill.kr.)

Administrasjonsoppbyggingen

Statens Fiskarbank står under tilsyn fra Fiskeridepartementet som har det overordnede politiske og konstitusjonelle ansvar for bankens drift.

2.1 INNLEDNING

Statens Fiskarbank er fra 01.01.97 integrert i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Denne årsmeldingen er ment å gi et bilde av aktiviteten i Fiskarbanken i dens siste år som selvstendig institusjon, og viser resultat og balanse pr. 31. desember 1996.

Formålet til Statens Fiskarbank har vært å hjelpe fram norsk fiskerinæring gjennom å gi lån og tilskudd til nyetableringer, omstilling og modernisering av fiskeflåten. Gjennom sin virksomhet skulle banken ivareta distrikts- og næringspolitiske målsettinger gitt ved årlige retningslinjer for bankens drift. Målgruppen har hovedsaklig vært merkepliktige fiskefartøyer. Videre ble en del lån til fiskeindustri og fiskeoppdrett forvaltet. Dette er lån som var innvilget før denne delen av virksomheten ble overført til daværende Industribanken.

Som et eget vedlegg til årsmeldingen følger en oversikt med status over ordninger som banken administrerte i 1996 i tillegg til den ordinære utlånsvirksomheten. Ordningene ble etablert enten som et resultat av de årlige fiskeriforhandlingene, eller som ekstraordinære tiltak vedtatt av Stortinget.

2.1.1 Retningslinjer for Fiskarbankens virksomhet i 1996

Retningslinjene for bankens virksomhet ble fastlagt ved Fiskeridepartementets brev av 26. januar 1996. Enkelte endringer i retningslinjene og rammene ble fastlagt i brev av 8. juli 1996. Begge disse brevene er gjengitt i vedlegg 2.

I retningslinjene ble banken pålagt å bidra til økt nybyggingsaktivitet, men samtidig hindre en vesentlig økning i flåtens kapasitet. Det skulle spesielt stimuleres til bruk av enhetskvoteordningen for ringnotflåten og reketrålerflåten ved Grønland. En rekke andre tiltak skulle også prioriteres høyt, bl. a. ombygginger og tilleggsinvesteringer som øker sikkerheten og bedrer råstoffbehandlingen og tiltak som reduserer Nox-utslipp. Det skulle også legges stor vekt på å legge forholdene til rette for helårsdrift innen kyst- og bankfiskeflåten i størrelsen 15-34 meter, samt å vise imøtekommenhet overfor yngre personer som ønsker å satse på fiske som levevei. Også i 1996 var banken pålagt å ikke gi tilskudd til fartøy som driver eller planlegger å drive ombordproduksjon.

Ut fra regionale hensyn ble banken pålagt å ha som utgangspunkt at godt over halvparten av finansieringsrammene skulle tilfalle de tre nordligste fylkene, samt andre områder som faller innenfor de to høyest prioriterte områdene i det distriktspolitiske virkeområdet.

2.1.2 Utlånsformer og støtteordninger

2.1.2.1 Kontraheringstilskudd

Kontraheringstilskudd kunne gis til nybygg og vesentlige ombygginger av merkepliktige fiskefartøy av alle størrelser. For ombygginger gjaldt visse regler med hensyn til kostnaden ved ombyggingen sett i forhold til båtens størrelse og salgsverdi. Tilskuddet ble beregnet av nettobyggesummen, dvs. totalkostnaden med fratrekk av brukt utstyr, reparasjoner o.l. I 1996 ble tilskudd gitt etter følgende satser:

Ordningen med kontraheringstilskudd har vært helt adskilt fra Fiskarbankens utlånsvirksomhet. Dette betyr at rederier som søkte om tilskudd i Fiskarbanken og finansiering i private banker er blitt behandlet på lik linje med dem som også søkte om lån i Fiskarbanken. Tilskuddsordningen er nå videreført i SND, etter omtrent samme retningslinjer.

2.1.2.2 Låneordninger

Fiskarbanken kunne i 1996 gi 1. prioritetslån til finansiering av nybygg og vesentlige ombygginger. I tillegg kunne slike lån gis til andre formål, som mindre ombygginger, kjøp av brukt fartøy, kjøp av redskaper, samt refinansiering. Til noen av formålene kunne det også gis 2. prioritetslån.

Lånevilkårene fremgår av tabell 2.

Rentesatsen var lik for 1. og 2. prioritetslån i 1996.

Alle lån ble sikret med pant i fartøyet. For redskapslån ble det som regel tatt sidesikkerhet i fartøyet i tillegg til pant i redskapene.

2.2 RAMMER I 1996

Fiskarbankens rammer ble hvert år fastlagt i forbindelse med behandlingen av Nasjonalbudsjettet. Innenfor disse rammene foretok banken prioritering mellom prosjekter og distrikter i henhold til retningslinjene fra Fiskeridepartementet. Innvilgingsrammene for perioden 1994-1996 fremgår av tabell 3.

Fra og med 1996 ble kontraktsrammen avskaffet, og ordningen med kontraheringstilskudd ble styrt gjennom en årlig tilskuddsbevilgning. I 1996 var bevilgningen til kontraheringstilkudd opprinnelig satt til 34,5 mill. kr. Denne ble økt til 65 mill. kr. senere på året.

2.2.1 Fordeling av rammene

Hovedstyret la i sin opprinnelige fordeling av rammene for 1996 hovedvekt på retningslinjenes ordlyd om at godt over halvparten av rammene burde gå til de tre nordligste fylkene, samt øvrige kommuner i de to høyest prioriterte områdene i det distriktspolitiske virkeområdet.

Fiskarbanken hadde i 1996 en utlånsramme på totalt 300 mill. kr. Denne rammen ble fordelt likt mellom lån tilknyttet kontraktssum og lån til andre formål. Hovedstyret vedtok at avdelingsstyrene skulle disponere hele rammen av lån til andre formål (150 mill. kr.) og 120 mill. kr. av rammen for lån tilknyttet kontraktsramme. Rammen for kontraheringstilskudd var opprinnelig i 1996 gitt som en kontraktsramme på 500 mill. kr. med en tilhørende bevilgning på 34,5 mill. kr. Hovedstyret vedtok å fordele kontraktsrammen slik at 300 mill. kr. av denne ble disponert av avdelingsstyrene og 200 mill. kr. av hovedstyret. Tabell 4 nedenfor viser hvordan avdelingsstyrenes rammer opprinnelig ble fordelt mellom avdelingene.

Ved behandling av revidert nasjonalbudsjett ble det vedtatt å øke bevilgningen til kontraheringstilskudd til 65 mill. kr. Det ble også vedtatt å ikke operere med en egen kontraktsramme i tillegg til bevilgningen. Som en følge av at det var størst søknad om tilskudd til nybygg som gikk på hovedstyrets ramme, vedtok hovedstyret å fordele den økte bevilgningen slik at kun 3,2 mill. kr. gikk til avdelingene. Disse midlene ble fordelt jevnt mellom avdelingene i Bodø, Ålesund og Bergen. Tromsø ble holdt utenfor, siden avdelingen på dette tidspunkt hadde mye igjen av sin opprinnelige ramme.

2.3 KONTRAHERINGSTILSKUDD

2.3.1 Søknader

Søknadsmengden etter kontraheringstilskudd var stor i 1996. Det kom totalt inn søknader på 1 985 mill. kr. i kontraktssum til nybygg og vesentlige ombygginger. Til sammenligning var omsøkt kontraktssum i 1995 1 040 mill. kr.

2.3.1.1 Søknader til nybygg

Tabell 5 viser søknader om tilskudd til nybygg i 1994-96, fordelt på driftsform.

Det har for de fleste flåtegrupper vært en markant økning i søknadsmengden sett i forhold til 1995. Årsakene til dette er at flåtens økonomi er god etter et par år med svært gode resultater, samt at bevilgningen til kontraheringstilskudd er økt vesentlig fra 1995.

Både omsøkt kontraktssum og antall søknader til nybygg var størst fra Møre og Romsdal. Fra dette fylket kom det tilsammen 24 søknader om tilskudd til nybygg, og omsøkt kontraktssum var på hele 866 mill. kr. Hovedvekten av dette beløpet utgjøres av flere store ringnot- og linebåter. Den regionale fordelingen av antall søknader om tilskudd til nybygg går fram av figur 1.

2.3.1.2 Søknader om tilskudd til ombygging

Omsøkt kontraktssum vedrørende vesentlige ombygginger var på 397 mill. kr. i 1996, mot 336 mill. kr. i 1995. I Fiskeridepartementets retningslinjer ble det i første omgang signalisert at ombygginger, og da i særdeleshet ombygginger/investeringer knyttet til bedret råstoffbehandling og sikkerhet, skulle prioriteres høyt. Senere på året (i juli) ble disse signalene endret noe, slik at det skulle legges relativt større vekt på nybygging enn i de opprinnelige retningslinjene.

Figur 2 viser omsøkt kontraktssum om tilskudd til ombygginger i perioden 1994-96, fordelt på driftsform.

2.3.2 Tilsagn

2.3.2.1 Tilsagn om kontraheringstilskudd til nybygg

Tabell 6 viser fordelingen av tilsagn om støtte til nybygg, fordelt på driftsform.

Vi ser av tabellen at antall nybygg som har fått støtte har ligget forholdsvis stabilt de siste 3 årene. Innvilget kontraktssum har imidlertid økt kraftig i 1996 i forhold til de foregående årene. En årsak til denne økningen er at det i 1996 ble gitt tilskudd til flere store prosjekter. Til tross for at bevilgningen ble økt vesentlig i forhold til 1995 (og en tilsvarende økning i innvilget kontraktssum), var økningen i søknader om tilskudd til nybygg så stor at det også i 1996 var nødvendig med en streng prioritering av søknadene. Dette gjaldt spesielt i hovedstyret, som måtte gi avslag til flere store, gode prosjekter på grunn av knappe rammer.

Figur 3 viser den geografiske fordelingen av tilsagn om kontraheringstilskudd til nybygg. Også i 1996 ble det gitt tilsagn til flest nybygg i Nord-Norge. I denne delen av landet er det imidlertid en større andel sjarker og andre små båter som bygges enn i resten av landet. Når vi ser på hvor mye som ble innvilget i rene tilskudd til de ulike deler av landet (både nybygg og ombygginger), viser det seg at bare 42 % gikk til de tre nordligste fylkene. Dette betyr at målsettingen i retningslinjene om at «godt over halvparten» av tilskuddsmidlene skulle gå til denne delen av landet, ikke ble oppfylt i 1996 heller. Årsaken til dette er at det ikke har vært tilstrekkelig med søknader på lønnsomme prosjekter i Nord-Norge.

2.3.2.2 Tilsagn om kontraheringstilskudd til ombygginger

Det ble i 1996 innvilget tilskudd til ombygginger innenfor en kontraktsramme på 247 mill. kr. I rene tilskuddsmidler utgjorde dette 10,8 mill. kr. Dette er omlag uforandret fra 1995. Vi ser av figur 4 at det var en kraftig økning i tilskudd til ombygging av industritrålere. Årsaken til dette er at det ble importert flere båter fra utlandet som fikk tilskudd til å bygge om til industritråling. I tillegg har det blitt gitt endel tilskudd til kjøp og montering av vakuum-pumper og RSW-anlegg til denne flåtegruppen. I likhet med i 1995 ble det også gitt tilskudd til større ombygginger av endel autoline-fartøy i 1996.

2.3.3 Regional fordeling

2.3.3.1 Regional fordeling av rammen i 1996

Hovedstyret behandlet 12 søknader om kontraheringstilskudd til nybygg over 30 meter, hvorav 1 senere ble bortfalt. Ut fra den tilgjengelige rammen ble søknader fra de nordligste fylkene prioritert. I de tilfeller et nybygg skulle erstatte et eksisterende fartøy, ble det også lagt stor vekt på alderen til båten som skulle skiftes ut. På grunn av at tilsagn om tilskudd til et stort nybygg fra Nord-Norge ble bortfalt sent på året, var det i 1996 ikke mulig å oppnå målsettingen om at godt over halvparten av tilskuddsmidlene skulle tilfalle de tre nordligste fylkene, samt de øvrige prioriterte områdene. I et forsøk på å oppnå nevnte målsetting for regional fordeling holdt hovedstyret igjen midler til slutten av året, for å kunne prioritere eventuelle søknader på realiserbare prosjekter fra Nord-Norge som dukket opp sent på året. Det kom imidlertid ikke inn slike søknader. Tabell 7 viser den regionale fordelingen av tilsagn om kontraheringstilskudd i 1996.

2.3.3.2 Faktisk fordeling av kontraktsramme i perioden 1990-95

Tabell 8 nedenfor viser hvordan fordelingen av kontraktsrammen faktisk ble mellom avdelingene i perioden 1990-95. Tabellen viser at de to nordligste avdelingene har mottatt ca. 49 % av kontraktsrammen i perioden. Hvis vi ser på fordeling av selve tilskuddene i perioden, er like over halvparten gått til disse to avdelingene. Årsaken til at en større andel av tilskuddene enn av kontraktsrammen har gått til Nord-Norge, er at en forholdsvis større andel av kontraktsrammen har gått med til ombygginger i sør enn i nord.

Grovt sett kan vi si at Fiskeridepartementets retningslinjer i perioden påla Fiskarbanken å forsøke å fordele godt over halvparten av kontraktsrammen til de to nordligste avdelingene. Dette har ikke latt seg gjøre, på grunn av for liten tilgang av søknader på realiserbare prosjekter fra disse avdelingene.

2.3.4 Prioritert fartøystørrelse

Banken er gjennom en rekke år blitt bedt om å prioritere den helårsdrevne flåten i størrelsesgruppen 15-34 meter. Tabell 9 viser antall søknader og tilsagn til nybygg i denne størrelseskategorien i perioden 1990-96.

Tabellen viser at det i perioden har vært svært liten fornyelse av fartøy i denne størrelsesgruppen. Årsaken til dette ligger blant annet i at flåten ikke har klart å opparbeide tilstrekkelig egenkapital til å klare den relativt høye investeringskostnaden, etter flere dårlige år rundt 1990.

2.3.5 Utbetalte støttemidler i 1996

Fiskebåtfinansieringsordningen besto fram til 1990 av en flerårig utbetaling av rentesubsidier til reder, mens den fra 1990 var en engangsutbetaling. En rekke fartøyer hadde i 1996 fremdeles løpende utbetalinger av rentesubsidieri forbindelse med kontrakter inngått før 1990.

Tabell 10 viser utbetalinger på de ulike ordningene i 1996.

På grunn av at kontraktsrammen på begynnelsen av 1990-tallet ikke ble fullt utnyttet, samtidig som en rekke tilsagn ikke er blitt realisert, var faktisk utbetalt beløp i kontraheringstilskudd mindre enn antatt de siste årene.

2.4. LÅN

Statens Fiskarbank hadde adgang til å gi lån innenfor to årlige rammer. Den ene låneordningen er knyttet til prosjekt hvor det er innvilget kontraheringstilskudd, og hvor Fiskarbanken hadde adgang til å gi 1. prioritetslån. Den andre ordningen omfattet mindre ombygginger, kjøp av fartøy m.m. Til disse tiltakene kunne banken gi både 1. og 2. prioritetslån.

2.4.1 Søknader om lån i 1996

Totalt omsøkt lånebeløp i 1996 var 1,135 mrd. kr. Dette er en kraftig økning sett i forhold til de foregående årene. Tabell 11 viser etterspørsel etter lån til de ulike formål i perioden 1994-96.

Vi ser at den største økningen har vært etter lån tilknyttet kontraktsramme, og da spesielt til nybygg. Årsaken til denne økningen er trolig at flåten etter flere gode år nå har bedre mulighet til å bygge nye fartøy. Vi ser også at økningen i etterspørsel etter lån tilknyttet kontraktsramme ikke har vært så stor som økningen i søknader om kontraheringstilskudd. I 1995 var omsøkt låneandel i forhold til omsøkt kontraktssum 53 %, mens andelen i 1996 var 42 %. Den viktigste årsaken til dette er at rentenivået i Fiskarbanken i 1996 var høyere enn i det private marked.

Figur 5 viser antall søknader og omsøkt lånebeløp i 1996, fordelt på de ulike avdelingene. Antall søknader om lån gikk ned sett i forhold til i 1995, mens omsøkt lånebeløp som nevnt har økt. Vi ser av figuren at det var søkt om mest lån i avdeling Ålesund. Årsaken til dette er flere store nybygg over 30 meter.

2.4.2 Tilsagn om lån i 1996

Tabell 12 viser innvilgede lån til de ulike formål i årene 1994-1996.

Fiskeridepartementet forutsatte i utgangspunktet at utlånsrammen på 300 mill. kr. skulle fordeles likt mellom lån tilknyttet kontraktsramme og til «andre formål». Fiskarbanken hadde imidlertid fullmakt til i noen grad å omfordele mellom de to hovedgruppene. Blant annet for best mulig å oppnå ønsket fordeling av tilsagn om lån mellom Nord-Norge og resten av landet, ble det overført midler fra «andre formål» til rammen for lån knyttet til kontraktsramme. Årsaken til at fjorårets ramme på 300 mill. kr. ikke ble brukt helt opp, er at det var satt av lånemidler til høyt prioriterte prosjekter i Nord-Norge som ikke ble realisert.

Det ble i 1996 innvilget 62 lån tilknyttet kontraktsramme og 178 lån til «andre formål».

I forbindelse med kjøp av fartøy ble ofte eksisterende lån i Fiskarbanken overført til ny eier. I 1996 ble det overført tilsammen 56 lån, de fleste av disse innen samme avdeling. Tabell 13 viser hvilke overførsler som fant sted i 1996.

2.4.3 Regional fordeling av lånerammene

Tabell 14 viser regional fordeling av lånerammene i 1996. Hovedstyret la ved den opprinnelige fordelingen av rammene hovedvekt på at godt over halvparten av rammene skulle gå til de høyest prioriterte områdene i det distriktspolitiske virkeområdet.

Tabellen viser at den ønskede regionale fordelingen ble oppnådd for begge lånerammene sett under ett.

2.4.4 Utbetalte lån

Tabell 15 viser hvor mye lån som er utbetalt i perioden 1994-96, fordelt på ordninger.

Det ble betalt ut mer i lån i 1996 enn i årene før, men det ble likevel betalt ut mindre enn lånerammen. Forklaringen på dette er at det høye rentenivået i Fiskarbanken førte til at mange i løpet av året valgte å takke nei til lånetilsagn de hadde fått i Fiskarbanken i 1996 eller tidligere. I tillegg ble det innvilget forholdsvis mye lån i slutten av 1996. Disse lånene vil ikke bli utbetalt før tidligst i 1997.

2.5 UTESTÅENDE LÅN

2.5.1 Innlånsrenten

Statens Fiskarbank tok opp innlån fra staten for å finansiere utlånsvirksomheten. Innlånene fra staten ble gitt med fast rente, og ble konvertert hvert femte år. Renten ble fastsatt ut fra annenhåndsmarkedet for statsobligasjoner med en gjenværende gjennomsnittlig løpetid på fem år. Innlånsrenten til statsbankene var forutsatt å gjenspeile statens alternativkostnad ved å måtte gå ut i lånemarkedet.

Innlånsrenten til banken var et veid gjennomsnitt av renten for hvert av de fem løpende lånene. I perioder med fallende rentenivå lå bankens innlånsrente tildels vesentlig over markedsrenten. Tilsvarende kunne innlånsrenten ved stigende rente være lavere enn nivået i markedet. Systemet for fastsettelse av innlånsrenten var dermed ikke godt egnet ved store svingninger i rentemarkedet.

Bankens innlånsrente var i gjennomsnitt 8,24 % i 1996. Dette førte til at det var behov for rentestøtte fra staten. Rentestøtten var på ca. 20 mill. kr. i 1996.

2.5.2 Utlånsrenten

Utlånsrenten på alle ordinære lån i Fiskarbanken ble satt ned fra 7,5 % p.a. til 7 % p.a. med virkning fra 01.07.96. Utviklingen i rentesatsene er vist i figur 6.

Den effektive renten på lån tilknyttet kontraktsramme lå i 1996 ca. 0,12 prosentpoeng over den nominelle renten. Utlånsrenten lå også i 1996 noe høyere enn det private banker kunne tilby gode prosjekter.

2.5.3 Inngang av renter og avdrag

Tabell 16 viser inngang av renter og avdrag de siste tre årene.

Inngang av renter var noe lavere i 1996 enn i 1995. Årsaken til redusert renteinngang er hovedsaklig det reduserte rentenivået. Ordinære avdragsinnbetalinger lå noe under det som forfalt til betaling i løpet av året. Dette betyr at det var en liten økning i avdragsrestansene i 1996. Den totale innbetalingen av avdrag økte relativt kraftig sett i forhold til 1995. Årsaken til dette er at mange lån ble refinansiert i private banker i løpet av året. Slike refinansieringer utgjorde omlag 121 mill. kr. i 1996. Dette er betydelig mer enn i 1995, men lavere enn i 1993 og 1994.

Tabell 17 viser konverterte lån i 1995 fordelt på avdeling og fartøygruppe.

Vi ser av tabellen at det ble innløst omlag 116 mill. kr. i 1996. Dette er en kraftig økning i forhold til 1995, men en like kraftig nedgang sett i forhold til 1994. Årsaken til at det er blitt innløst så store beløp de siste årene er at Fiskarbanken ikke har hatt en konkurransedyktig rente de siste årene. Se forøvrig punkt 5.4.

2.5.4 Bankens konkurransesituasjon

De siste årene har de fleste flåtegrupper hatt gode resultater. Dette har ført til at de private bankene har fattet større interesse for finansiering av fiskebåter, spesielt av de større prosjektene. Fiskarbankens system med lik rente for alle prosjekter førte til at banken var relativt mindre konkurransedyktig for store prosjekter enn for små, siden de store prosjektene jevnt over får bedre tilbud enn de små hos private banker. Det generelle rentenivået i markedet har også stort sett ligget noe under Fiskarbank-renten de senere årene. Dette førte til at Fiskarbanken møtte sterk konkurranse fra private låneinstitusjoner de siste årene, noe som også gjenspeiler seg i antall ekstraordinære innfrielser av lån.

2.5.5 Bankens utlånskapital

Som en følge av store ekstraordinære avdragsinnbetalinger og reduksjon i utbetaling av nye lån, har bankens utlånskapital blitt kraftig redusert de senere årene. Figur 7 viser utviklingen i utlånskapitalen. Pr. 31.12.96 var bankens samlede utlån snaue 1,5 mrd. kr. Sett i forhold til året før var dette en reduksjon på ca. 137 mill. kr.

2.5.6 Restanser og forlengelser

Restansene er gitt eksklusiv lån hvor Fiskarbanken eller andre kredittinstitusjoner har overtatt pantet. Tallene viser med andre ord hvor mye operative selskap er skyldig i renter og avdrag pr. 31.12. Renterestansene inneholder også skyldige omkostninger, dvs. omkostninger som Fiskarbanken har betalt og som er lagt ut i krav til lånekundene. Tabellen viser i tillegg hvor mye restansene utgjør i prosent av utlånskapitalen.

Rente- og avdragsrestanser hvor pantet var overtatt pr. 31.12.96 var på h.h.v. 163 000 kr. og 113 000 kr., mot 5 mill. kr. og 4 mill. kr. året før.

Både rente- og avdragsrestansene var lave i 1996, selv om det var en svak økning i løpet av året. Nivå på avdragsforlengelser ble over halvert i 1996. Figur 9 viser hvordan renterestansene fordeler seg mellom de ulike flåtegruppene.

2.5.7 Tap i 1996

Tabell 19 viser bokførte tap på kapital i 1996 avdelingsvis og fordelt mellom ulike låneordninger.

I tillegg til tap på kapital ble det avskrevet 1,4 mill. kr. i utlagte omkostninger og 7,1 mill. kr. i renter.

Fiskarbanken hadde lave tap på den ordinære utlånsvirksomheten fram til 1989. Som en følge av vanskelige tider i deler av næringen var det en topp i de realiserte tapene i 1991. Erfaring viser at det kan ta relativt lang tid fra det oppstår økonomiske problemer i et prosjekt til tapet faktisk blir realisert. De tap banken hadde i 1994/95 skriver seg derfor i hovedsak fra fartøy som hadde fått problemer på begynnelsen av 1990-tallet.

I forbindelse med at Fiskarbankens låneportefølje skulle overtas av SND, ble tapspotensialet i porteføljen vurdert av et konsulentfirma. Dette ble gjort for å anslå nødvendig bevilgning på statsbudsjettet i forbindelse med overføring av porteføljen. Tapspotensialet ble vurdert til 41 mill kr.

2.6 SPESIELLE LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER

Dette er tiltak som banken var pålagt å administrere og som faller utenom den ordinære utlånsvirksomheten. Ordningene kom i stand gjennom de årlige støtteforhandlingene mellom Norges Fiskarlag og Staten i henhold til Hovedavtalen av 1964, eller som direkte bevilgninger av Stortinget.

I perioder var omfanget av slike ordninger svært stort. De siste årene ble imidlertid omfanget sv slike ordninger redusert, og i 1996 administrerte banken seks låneordninger og fem tilskuddsordninger. Disse blir fra årsskiftet administrert av SND.

2.7 FORBEREDELSER TIL SAMMENSLÅING MED SND

I desember 1996 ble det formelt vedtatt at Fiskarbanken skulle innlemmes i SND. I forbindelse med fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett i mai 1996 bebudet imidlertid Regjeringen at den ville komme til å fremme en Odelstingsproposisjon om integrasjon i løpet av høsten. Sommeren 1996 ble det derfor nedsatt en arbeidsgruppeog en styringsgruppe,som skulle arbeide med forberedelser til den forestående sammenslåingen. I begge disse gruppene deltok personer fra Fiskarbanken og SND. Mandatet til arbeidsgruppen var å lage et utkast til en Odelstingsproposisjon, mens styringsgruppens jobb var å legge de praktiske forhold til rette for sammenslåingen. Arbeidet med integrasjonsprosessen var omfattende, og la beslag på relativt store ressurser mot slutten av året.

2.8 UTSIKTENE I NÆRINGEN

Innen fiskerinæringen vil det alltid være variasjoner mellom fartøygrupper og regioner. For store deler av fiskeflåten var imidlertid 1996, i likhet med 1995, et godt år. Sett ut fra de kvotene som foreløpig er fastsatt for 1997, ser det kommende året også ut til å bli et godt år for store deler av flåten. De to første månedene i 1997 har imidlertid vært problematiske, med usedvanlig mye uvær langs store deler av kysten.

Ringnotflåten hadde et av sine beste år gjennom tidene i 1996, og de fleste rederier hadde solide overskudd. Årsaken til dette var først og fremst de historisk høye makrellprisene, sammen med et godt kvotegrunnlag. 1997 ser ut til å bli et mer normalt år for denne flåtegruppen. Makrellprisene vil trolig reduseres noe. Kvoten på norsk vårgytende sild er økt med over 20 % fra 1996, men prisene har så langt i år ligget noe lavere enn i fjor. Det må også påregnes noe mindre inntekter fra kolmulefisket i 1997 enn i 1996, for de ringnotbåtene som har tillatelse til å drive dette fisket. Fiskeridepartementet innførte i 1996 en enhetskvoteordning for ringnotflåten, men så langt har denne ordningen ikke vært benyttet så mye som forventet.

Industritrålflåten hadde et forholdsvis «normalt» år i 1996, etter rekord-året 1995. Forekomsten av tobis er vesentlig for hvor godt resultat denne flåten får. Forskerne vet foreløpig for lite om tobisen til å klare å forutse hvor store forekomster det vil bli fremover. Industritrålflåten er den eldste delen av den havgående flåten, og har store problemer med å fornye seg. Årsaken til denne gruppens problemer er først og fremst at prisene på sildemel har stått stille i flere år. Fremtiden for industritrålflåten er usikker. Dette på grunn av at de viktigste bestandene av konsumfisk i Nordsjøen er i dårlig forfatning.

Bestandssituasjonen for torsk nord for 62^o synes å være god, og torskekvotene er økt i 1997. De første månedene av 1997 har imidlertid vært problematiske for store deler av den torske-avhengige flåten. Lange perioder med uvær har ført til at det har vært små fangster så langt, og det kan bli problemer med å fiske opp den totale torskekvoten på 267 000 tonn i år. Prisen på torsken har også vært forholdsvis lav i år.

Utsiktene for de større garn- og linebåtene synes å være gode. De viktigste bestandene disse båtene fisker på er i rimelig god forfatning. Et problem for lineflåten er imidlertid at agn-prisene har blitt svært høye den siste tiden.

Reketrålerne i Sør-Norge har fisket jevnt godt de siste årene, og 1997 ser også ut til å bli et bra år.

Forskerne er ganske optimistiske når det gjelder rekebestanden i nord. Prisene har gått noe opp etter å ha vært nede i en bølgedal. Utsiktene for reketrålerflåten i Nord-Norge synes derfor å være rimelig gode.

Torsketrålerne i nord har bra kvotegrunnlag i 1997. Prisene er imidlertid på et lavmål, slik at det er grunn til å tro at det økonomiske resultatet for denne flåtegruppen ikke endrer seg vesentlig fra fjoråret. På grunn av de lave torskeprisene blir det fisket noe mer sei enn tidligere.

2.9 BANKENS REGNSKAP

Kontantprinsippet er lagt til grunn ved føring av tap. Som en følge av at Fiskarbanken er integrert i SND fra 01.01.97, er regnskapet budsjettmessig også avregnet med alle realiserte rentetap pr. 31.12.96. Dette innebærer et ekstraordinært rentetap på kr 1.925.421,-. Normalt ville dette bli dekket av fremtidige bevilgninger til rentedekning.

Banken har brutto utgiftsført tap på utlån med kr 12.476.723,-, som fordeler seg på kapital med kr 9.156.972,-, utlagte omkostninger kr 1.394.330,- og ekstraordinært rentetap kr 1.925.421,-. Budsjettmessig er kap. 2414, post 73 belastet med kr 10.000.000,- og overskytende del, kr 2.476.726,- er belastet bankens Vågnadsfond. I 1996 er det imidlertid tilbakeført på tidligere tapsavskrivninger kr 5.216.089,- som er godskrevet fondet. Netto tilført Vågnadsfondet fra tapsavregningen er derved kr 2.739.366,-. Bankens regnskap er gjort opp med et årsresultat på ca. 9,2 mill. kr.og et positivt Vågnadsfond på 40,75 mill. kr.

Fiskarbankens balanse pr. 31.12.96 vil bli avviklet i løpet av 1997 og Vågnadsfondet på 40,75 mill. overført staten.

Utlånsporteføljen er overtatt av SND, og Stortinget bevilget i den forbindelse en engangsbevilgning på 41 mill. kr. til dekning av fremtidige tap.

I styret for Statens Fiskarbank, Bergen, 31. desember 1996

20. mars 1997

Vidar Ulriksen

leder

Kåre Ludvigsen

Svein Røsok

Nina Andresen

Gudmund Mikkelsen

Øyvind Mårvik

Randi Alkem Andresen

Liv Holmefjord

kst. adm. dir.

D2.1 Brev av januar 1996 fra Fiskeridepartementet til Statens Fiskarbank

D2.2 SPESIELLE LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER ADMINISTRERT AV STATENS FISKARBANK