15 Administrative og økonomiske konsekvenser
15.1 Innledning
Formålet med meldingen er å gi en helhetlig vurdering av svalbardsamfunnet, herunder å se miljø, kulldrift og annen næringsvirksomhet, utenrikspolitiske og andre relevante forhold i sammenheng. Det legges også opp å innføre lokaldemokrati i Longyearbyen.
Regjeringen har i denne meldingen uttalt at overføringene til Svalbard ikke bør øke ut over dagens nivå og at det er et mål at de reduseres på sikt, jf. kap. 2.3.4 Offentlige finanser. Dette er i tråd med målsetningen i St.meld. nr. 50 (1990–91) Næringstiltak for Svalbard. Regjeringen vil likevel peke på at senere beslutninger, bl.a. når det gjelder oppstart av undersøkelsesstoll i Svea Nord, vil innebære økte tilskuddsbehov til Svalbard i en overgangsfase. Vurdering av det fremtidige bevilgningsnivå vil bli foretatt i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen.
15.2 Innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen
Innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen vil ha både administrative og økonomiske konsekvenser – både på sentralt og lokalt nivå.
Administrativt vil innføring av lokaldemokrati innebære en betydelig utvidelse av Svalbardrådets myndighet og oppgaver, samtidig som det vil skifte navn til Longyearbyen lokalstyre.
For Svalbardrådet/Longyearbyen lokalstyre vil den umiddelbare konsekvensen være at lokalstyret blir eier av og ansvarlig for Svalbard Samfunnsdrift AS. Den fremtidige organiseringen av selskapet må nærmere avklares. Videre vil lokalstyret få overført oppgaver fra bl.a. Sysselmannen på Svalbard.
Selv om det i all hovedsak vil være snakk om en ansvars- og oppgaveovertakelse, vil det i en overgangs- og innføringsfase innebære økt tilskuddsbehov.
Innføring av lokalstyre i Longyearbyen vil medføre at to myndighetsorganer vil ha kompetanse og myndighet på en rekke saksområder. Selv om enkelte «kommunale oppgaver» overføres fra Sysselmannen på Svalbard til Longyearbyen lokalforvaltning for så vidt gjelder Longyearbyen, vil sysselmannen måtte opprettholde myndigheten og kompetansen på disse saksområdene i forhold til de øvrige områdene og bosetningene på Svalbard. Det vil på disse områdene være en viss innsparing hos sysselmannen, ettersom saksmengden reduseres, men det kan ikke forventes en lineær reduksjon. Sysselmannen på Svalbard vil også få enkelte nye oppgaver i forbindelse med tilsyn av Longyearbyen lokalstyre.
15.3 Norsk kulldrift
De samlede kostnader til kulldriften, inklusive undersøkelser og utbygging av Svea Nord vil i følge Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (Store Norske) utgjøre omlag 415 mill. kroner i perioden 1999–2002. Over revidert nasjonalbudsjett for 1999 ble det bevilget 30 mill. til undersøkelsesstoll. For 2000 er det foreslått bevilget til sammen 126 mill. kroner til Store Norske, hvorav 60 mill. kroner til drift av kullgruvene i Longyearbyen og Svea, og 66 mill. kroner til Prosjekt Svea Nord. De samlede kostnadene for Prosjekt Svea Nord anslås til ca. 290 mill. kroner i perioden 1998–2002. Regjeringen vil komme tilbake til bevilgningene for senere år i forbindelse med de årlige statsbudsjettene, se for øvrig 7.4.1 Norsk kulldrift. Regjeringen har ikke tatt stilling til drift i Svea Nord etter år 2002. Regulær drift i Svea Nord vil bli vurdert når resultatet fra undersøkelsesstollen foreligger. Regjeringen vil i denne sammenheng legge betydelig vekt på miljømessige konsekvenser, det økonomiske grunnlaget (forutsatt uten tilskudd fra år 2003), eventuelle endringer i bosetning samt mulighetene for alternativ virksomhet.
En avvikling av kulldriften vil på ethvert tidspunkt aktualisere et tilskuddsbehov. Store Norske har som gjengitt i St.prp. nr. 67 (1998–99) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999, anslått samlede kostnader ved avvikling til 286 mill. kroner. Anslaget er usikkert, og vil avhenge bl.a. av hvilke miljømessige tiltak som må iverksettes.
15.4 Andre tiltak
Andre tiltak som regjeringen legger opp til i meldingen vil i den grad de krever økonomiske uttellinger gå inn i den ordinære budsjettprosessen.
Dette vil bl.a. gjelde forslaget om at post- og teletjenester for Svalbard skal anses som spesielle samfunnspålagte tjenester. Forslaget innebærer at merkostnader for Telenor AS og Posten BA dekkes som statlige kjøp av tjenester.