2 Budsjettets prioriteringer

2.1 Hovedprioriteringer

Regjeringens budsjettforslag er tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Budsjettet skal bidra til å styrke grunnlaget for en vekstkraftig økonomi, samtidig som sentrale velferdsordninger styrkes og videreføres. I 2003 har Regjeringen prioritert følgende områder:

• Bedre vilkår for verdiskaping og sysselsetting.

• Tiltak for de svakeste - i Norge og internasjonalt.

• Satsing på kollektivtransport.

• Bedre helse og omsorg.

• Økt valgfrihet for småbarnsfamilier.

• Kvalitet i forskning og utdanning.

• Framtidsrettet satsing på miljø og energi.

• Full oppfølging av forsvarsplanene.

• Lavere skatter og avgifter.

2.1.1 Bedre vilkår for verdiskaping og sysselsetting

Regjeringen vil bedre vilkårene for verdiskaping og sysselsetting gjennom skatte- og avgiftslettelser for næringslivet. Regjeringen legger til rette for å styrke næringslivet i distriktene spesielt, ved å opprette en ny distriktsrettet låneordning i SND. Bevilgningene til fylkeskommunene økes slik at de bl.a. får mulighet til å gi midler til kommunale næringsfond. Det legges også vekt på tiltak som kan bedre økonomiens virkemåte, herunder tiltak for å øke sysselsettingen.

Skatte- og avgiftslettelser for næringslivet

De viktigste tiltakene for næringslivet er reduksjoner i skatter og avgifter. De skatte- og avgiftslettelsene som så langt er vedtatt, har i stor grad vært lettelser for bedriftene. Dette gjelder bl.a. avviklingen av investeringsavgiften fra 1. oktober 2002 og økte avskrivningssatser fra 1. januar 2002, som alene medfører reduserte bokførte inntekter for staten på nær 7 mrd. kroner i 2003. Det foreslås også nye skatte- og avgiftslettelser for bedriftene i 2003-budsjettet, herunder en utvidelse av skattefradragsordningen for FoU for å stimulere næringslivet til å satse mer på forskning og utvikling. Ordningen foreslås utvidet til å omfatte alle bedrifter uavhengig av bedriftsstørrelse. Fradragssatsen settes til 18 pst. generelt og 20 pst. for bedrifter som tilfredsstiller EUs definisjon av små og mellomstore bedrifter. Den utvidede ordningen vil bygge på de samme regler som den vedtatte ordningen når det gjelder krav til godkjennelse fra Norges forskningsråd, hvilke former for forskning som omfattes og hvordan fradraget beregnes. Påløpt innebærer denne utvidelsen en skattelettelse på 400 mill. kroner.

Ny distriktsrettet ordning og kommunale næringsfond

For å styrke næringsgrunnlaget i distriktene og næringssvake områder, foreslår Regjeringen at det opprettes en ny landsdekkende låneordning under SND. Låneordningen foreslås benyttet i det distriktspolitiske virkeområdet, men kan også benyttes utenfor dersom dette bidrar til å styrke næringslivet i distriktene (nettverksbygging). Til låneordningen foreslås det bevilget 500 mill. kroner i lån (innvilgningsramme) og 75 mill. kroner til tilhørende tapsfond i 2003. Regjeringen legger opp til å behandle den videre oppfølgingen av ordningen i forbindelse med det planlagte fremlegget for Stortinget om virkemiddelapparatet. Det vil i den forbindelse bli vurdert å supplere låneordningen med en såkornordning, eventuelt med andre ordninger som kan sikre kapital til bedrifter i en tidlig fase.

Innenfor regional- og distriktspolitikken er det foreslått økte bevilgninger som bl.a. omfatter 50 mill. kroner til fylkeskommunene, slik at fylkeskommunene får mulighet til å gi midler til kommunale næringsfond. Kommunale næringsfond kan bidra til bedriftsetableringer gjennom bred lokal mobilisering og tilrettelegging for næringsutvikling. Lokal kjennskap til næringslivet og behovet for nærhet mellom forvaltning og prosjekthaver tilsier at det er viktig med lokal forvaltning av midler til små prosjekter. Kommunale næringsfond kan fange opp de små prosjektene med utvik-lingspotensial. Det er også ønskelig, ved hjelp av en slik bevilgning, å stimulere til interkommunalt samarbeid. Omfanget av ordningen med kommunale næringsfond besluttes av den enkelte fylkeskommune og forutsettes å skje i nær dialog med primærkommune og det regionale partnerskapet.

Tiltak for å bedre økonomiens virkemåte

Tiltak for å bedre økonomiens virkemåte skal bidra til at landets ressurser blir utnyttet så effektivt som mulig. Effektiv ressursbruk er nødvendig for å gi høyest mulig verdiskaping. I denne forbindelse har Regjeringen bl.a. satt i gang et program for modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor. De sentrale virkemidlene i Regjeringens moderniseringsprogram for offentlig sektor er desentralisering og delegering innad i staten, og desentralisering av oppgaver til kommunene. Moderniseringsarbeidet konsentreres foreløpig særlig om å skape rammevilkår for brukervalg og konkurranse som sikrer kostnadseffektivitet og kostnadskontroll. Regjeringen tar sikte på å fremme en stortingsmelding om statlige tilsyn i løpet av inneværende år. Regjeringen har videre iverksatt tiltak for forenkling av regelverk og rapporteringsordninger rettet mot næringslivet, og satt i gang en gjennomgang av virkemiddelapparatet overfor næringslivet. Det er nedsatt et utvalg som skal gjennomgå norsk konkurranselovgivning og legge fram forslag om nytt regelverk innen november 2002. Regjeringen vil følge opp Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap.

På bakgrunn av omfattende forskning og erfaring om hvordan dagpengesystemet kan bidra til å gi ledige best mulige insentiver til å søke arbeid og raskt komme tilbake til arbeidslivet, samtidig som det skal gi en tilstrekkelig inntektssikring, foreslår Regjeringen endringer i dagpengeordningen og permitteringsordningen. Aetat styrkes med i underkant av 220 årsverk, med særlig vekt på å styrke oppfølgingen av arbeidsledige. Antallet tiltaksplaser økes med 600 sammenlignet med 2002.

For en nærmere omtale av tiltak for å bedre økonomiens virkemåte vises det til kapittel 5 i Nasjonalbudsjettet 2003 og fagdepartementenes budsjettproposisjoner.

2.1.2 Tiltak for de svakeste – i Norge og internasjonalt

Internasjonalt

For 2003 foreslås bevilget 14,4 mrd. kroner til offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjent bistand). Dette er en økning på 856 mill. kroner fra saldert budsjett 2002. Bevilgningsforslaget tilsvarer 0,93 pst. av anslått bruttonasjonalinnekt (BNI), en opptrapping fra 0,92 pst. av BNI i saldert budsjett for 2002. Regjeringen har som mål å trappe opp bistanden til 1 pst. av BNI innen 2005.

Fattigdom er vår tids største utfordring. Over en milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom. Kløften mellom fattige og rike gjør verden utrygg. Sosial nød og urett er uløselig knyttet til utfordringer på områder som fred og sikkerhet, demokrati og godt styresett, menneskerettigheter, samt økonomisk vekst og miljø. Regjeringen lanserte våren 2002 en handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i Sør, som legger grunnlaget for en helhetlig norsk utviklingspolitikk med kampen mot fattigdommen i sentrum. FNs Tusenårsmål har vært retningsgivende for denne handlingsplanen.

Bistand alene kan ikke løse fattigdomsproblemene. I Regjeringens handlingsplan for fattigdomsbekjempelse understrekes det at nasjonale og internasjonale rammebetingelser for internasjonal handel, gjeld og investeringer er av stor betydning. Regjeringen vil gjennomgå GSP-ordningen (tollpreferanser overfor utviklingsland) for å se om det er mulig å forenkle og forbedre dagens ordning. Det vil bli vurdert om antall mottakerland bør endres og om utviklingsland utenom MUL-gruppen bør tilbys større tollreduksjoner enn det som er tilfelle innenfor dagens ordning. Gjennomgangen vil bli sett i sammenheng med pågående forhandlinger i WTO.

I erklæringen fra FNs tusenårsforsamling ble det vist til demokrati, et rettighets- og lovbasert styresett og utfordringer knyttet til fred, nedrustning og menneskerettigheter. Dette er faktorer som er svært viktige for fattige menneskers livssituasjon, og som er avgjørende for stabile utviklingsprosesser.

I sentrum for norsk utviklingspolitikk står styrkingen av samarbeidet med de minst utviklede landene (MUL). MUL omfatter de aller fattigste landene som har fått en særskilt status av FN. FN har som mål at de rike landene skal gi minst 0,15 pst. av sin bruttonasjonalinntekt til MUL. Norge er et av de giverland som oppfyller dette målet. Det er MUL-landene som har størst behov for bistand, og Regjeringen ønsker å øke bistanden til disse landene til 40 pst. av bistandsbudsjettet.

Videre prioriterer Regjeringen

• utdanning

• helse

• hiv/aids

• godt styresett

• handel og næringsutvikling, inklusive primærnæringene

• oppfølging av Johannesburgkonferansen

• fred, forsoning og demokrati

• humanitær bistand.

I Norge

Regjeringen legger høsten 2002 fram en egen stortingsmelding om tiltak mot fattigdom med en samlet ramme på 335 mill. kroner til nye tiltak i 2003. Regjeringens mål er at ingen skal leve i fattigdom i Norge. Regjeringen vil gjennom tiltaksplanen mot fattigdom bidra både til å forebygge fattigdom og til å hjelpe personer ut av fattigdom. Tiltaksplanen mot fattigdom er et ledd i en langsiktig, systematisk og målrettet innsats. De nye tiltakene mot fattigdom i 2003 må ses i sammenheng med Regjeringens politikk for å bedre levekårene for vanskeligstilte grupper på andre områder, som f.eks. innen helse (herunder psykiatrisatsing og tiltak mot rusmiddelmisbruk) og utdanning. Folketrygdens stønader og ytelser utgjør grunnlaget i vårt velferdssystem, og tiltakene for å bedre vanskeligstilte gruppers levekår bygger på dette.

Regjeringen har valgt å satse på tre hovedstrategier i bekjempelsen av fattigdom i Norge. Tiltakene fordeler seg på følgende hovedstrategier:

• Tiltak for å styrke tilknytningen til arbeidslivet.

• Tiltak for å målrette velferdstjenestene.

• Tiltak for å forhindre sosial utstøting.

Denne innsatsen omfatter bevilgninger under flere departementers ansvarsområder. Innenfor rammen av ressurser til arbeidsmarkedstiltak under kap. 1594, er det avsatt midler til 1 200-1 300 nye plasser som ledd i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Dette fordeler seg med om lag 1 000 nye plasser til langtids sosialhjelpsmottakere og om lag 300 nye plasser til kvalifiseringstiltak for innvandrere. Denne satsingen vil også være en del av oppfølgingen av Stortingets vedtak om å gjennomføre kvalifiseringsprogram for nyankomne innvandrere i alle kommuner. Regjeringen foreslår også forbedringer i bostøtteordningen for barnefamilier og endringer i overgangsstønaden. Forslaget om å endre bostøtteordningen innebærer at finansieringskravet for dem som bor i de største byene fjernes. Reglene i overgangsstønaden endres slik at stønadsmottakere som ikke har fullført sin utdanning når den 3-årige stønadsperioden er utløpt, får beholde stønaden ut skoleåret. Regjeringen foreslår også å styrke behandlings- og omsorgstilbudet for rusmisbrukere og bostedsløse i de største kommunene. I tillegg inneholder tiltaksplanen tiltak for å hindre frafall fra den videregående skole, samt storbytiltak for ungdom. Samarbeid med frivillige organisasjoner står sentralt i Regjeringens strategi for å forebygge og redusere fattigdom. Regjeringen vil etablere et system for sosial rapportering for å bedre kunnskapen om utviklingen på dette området, og det vil bli lagt vekt på å evaluere alle enkelttiltakene som iverksettes i tiltaksplanen mot fattigdom.

Regjeringen legger opp til et langsiktig, målrettet arbeid for å redusere rusmiddelproblemene. Regjeringen ønsker økt engasjement, bedre samarbeid og bedre styring av ressursene. Regjeringens mål på rusmiddelområdet skal nås gjennom et strategisk arbeid med tiltak som regulerer tilbudet av – og påvirker etterspørselen etter – rusmidler. I tillegg satses det på behandling og skadereduserende tiltak. Som ledd i handlingsplanen foreslår Regjeringen 65,5 mill. kroner i budsjettet for 2003. I tillegg foreslås det under tiltaksplan mot fattigdom en økning på 40,5 mill. kroner til bedre behandlings- og omsorgstiltak for rusmiddelmisbrukere. Satsingen på 65,5 mill. kroner omfatter bevilgninger under flere departementers ansvarsområder. I handlingsplanen foreslår Regjeringen bl.a. å styrke behandlings- og omsorgstilbudene til de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Videre foreslår Regjeringen å videreutvikle det legemiddelassisterte rehabiliteringstilbudet og lavterskel helsetiltak. I satsingen inngår også tilrettelegging av et forsøk med sprøyterom, som er i tråd med Stortingets anmodningsvedtak.

2.1.3 Satsing på kollektivtransport

I budsjettforslaget for 2003 prioriteres kollektivtransporten. Regjeringen vil særlig styrke framkommelighet og brukervennlighet for kollektivtransporten på veg og bane i de største byområdene. Bevilgningene til kollektivfelt, terminaler, holdeplasser og signalprioritering økes derfor. Det er avsatt 135 mill. kroner til opprusting av T-banen i Oslo, herav 100 mill. kroner over statsbudsjettet og 35 mill. kroner i bompenger. Det avsettes også 215 mill. kroner til utbygging av T-baneringen i Oslo i 2003. Statens vegvesen vil disponere 780 mill. kroner til kollektivtiltak i 2003, mot om lag 540 mill. kroner i 2002.

Etter forhandlinger mellom Samferdselsdepartementet og NSB AS foreslås det bevilget 1 386 mill. kroner til statlig kjøp av persontransporttjenester for 2003, en økning på 88 mill. kroner fra saldert budsjett for 2002. I avtalebeløpet er det tatt høyde for innfasing av 36 nye lokaltogsett og 6 nye intercitytogsett i løpet av 2002 og 2003. Bevilgningene til investeringer, drift og vedlikehold av jernbanenettet over Jernbaneverkets budsjett, foreslås økt med 4,6 pst. fra saldert budsjett for 2002 til 4 438 mill. kroner. Det er i 2003 satt av 900 mill. kroner til utbygging av nytt dobbeltspor på strekningen Sandvika – Asker, mens det foreslås brukt 45 mill. kroner til planlegging av dobbeltsporet jernbane på strekningen Sandnes – Stavanger og til bygging av ny Lysaker stasjon.

Den landsomfattende skole- og studentrabatten i lokal kollektivtrafikk på 40 pst., som ble innført fra 1. august 2002, foreslås videreført i 2003 med en bevilgning på 88 mill. kroner. I tillegg er det avsatt 42 mill. kroner over Samferdselsdepartementets budsjett til studentrabatt på lengre reiser. Samferdselsdepartementet vil i forbindelse med denne nye bevilgningen på departementets budsjett, vurdere dagens studentrabattordning for lengre reiser med NSB, med sikte på innføring av eventuelle forbedringer fra høsten 2003.

Samferdselsdepartementet forbereder innføring av en insentivordning for å stimulere lokale myndigheter til å iverksette tiltak som reduserer bruken av privatbil og bidrar til økt kollektivtransport, i samsvar med St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport. Det tas sikte på at ordningen skal tre i kraft i 2004, og det avsettes midler til forberedelse av ordningen i 2003.

2.1.4 Bedre helse og omsorg

Det foreslås bevilget om lag 2 mrd. kroner mer til drift av sykehusene i 2003 sammenliknet med saldert budsjett for 2002. I forhold til vedtatt budsjett for 2002, som inkluderer tilleggsbevilgninger til drift i 2002 i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 59 (2001-2002), representerer budsjettforslaget om lag reelt uendret ramme til driftsformål. I tillegg kommer økte midler gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Sykehusene behandler stadig flere pasienter. Aktiviteten i sykehusene forventes å øke med hele 6 pst. fra 2000 til 2002. Budsjettframlegget legger til rette for at aktiviteten i sykehusene skal kunne videreføres til 2003 på om lag samme høye nivå som i 2002. Dette stiller krav til omstilling og effektivisering i sykehusene.

Pasientbroen til utlandet foreslås videreført innenfor en ramme på 60 mill. kroner i 2003. Utgiften knytter seg til behandling av pasientgrupper der det er vunnet gode erfaringer med behandling i utlandet.

Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2006 innebærer at det skal investeres for om lag 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og at driftsutgiftene gradvis økes til et nivå som ligger reelt 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998. Regjeringen ser det som viktig at feltet psykisk helse fortsatt gis høy prioritet. Dette gjelder ikke minst tiltak for barn og unge. Regjeringen følger derfor opp satsingen ved at det i budsjettforslaget for 2003 foreslås en reell økning på 670 mill. kroner til psykisk helse. Dette er den sterkeste økning i løpet av ett år siden opptrappingsplanen ble vedtatt av Stortinget.

Det foreslås at Nasjonal kreftplan styrkes med 44 mill. kroner i 2003. Med dette er kreftplanens mål for statlige bevilgninger nådd.

Det foreslås en ny skjermingsordning – et egenandelstak 2 – for utgifter til helsetjenester som ikke inngår i folketrygdens nåværende ordning med frikort. Ordningen foreslås innført med virkning fra 1. januar 2003. Den nye takordningen foreslås å omfatte fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling med unntak av kjeveortopedi (tannreguleringer), opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet (klimareiser). Utgiftstaket i skjermingsordningen foreslås satt til 4500 kroner for 2003. Samtidig foreslås egenandelene for tannbehandling og for opphold ved opptreningsinstitusjoner vesentlig redusert.

Egenbetalingsordningene må ses i sammenheng med forslaget om et egenandelstak 2. Regjeringen ønsker en betydelig bedre skjerming av de få pasientene med svært høye helseutgifter, og foreslår noe økt egenbetaling for de mange som har lavere utgifter.

Det foreslås å gjeninnføre egenandelen for eldre og uførepensjonister for legemidler mv. fra 1. januar 2003. Utgiftstaket i folketrygdens frikortordning (egenandelstak 1) foreslås økt fra 1350 kroner i 2002 til 1850 kroner i 2003.

De øremerkede driftstilskuddene knyttet til handlingsplan for eldreomsorgen ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd fra 2002. Tilskudd til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger ble etter Stortingets vedtak våren 2002 utvidet med ytterligere 5 000 plasser, som det vil bli gitt tilsagn om i 2002 og 2003. Med dette avsluttes handlingsplan for eldreomsorgen med en samlet tilsagnsramme på 38 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Utbyggingen forventes i hovedsak å være gjennomført i løpet av 2005.

Fortsatt er det mange og store utfordringer og uløste oppgaver i eldreomsorgen. Fokuset fremover vil handle mer om kvalitet og tjenesteinnhold enn om bygninger og kapasitet. Regjeringen vil derfor la handlingsplanen for eldreomsorgen bli avløst av et utviklingsprogram for bedre kvalitet og enklere ordninger i helse- og sosialtjenesten. Regjeringen vil våren 2003 legge fram en stortingsmelding om kvaliteten på de kommunale helse- og sosialtjenestene.

2.1.5 Økt valgfrihet for småbarnsfamilier

Barnehager

Regjeringens mål for barnehagepolitikken er i stor utstrekning sammenfallende med målene i barnehageavtalen som ble inngått av stortingsflertallet i juni 2002. Regjeringens budsjettforslag for 2003 innebærer den største statlige satsingen på barnehagesektoren noensinne. Samlet fremmer Regjeringen forslag om å øke de statlige overføringene til barnehagene over kap. 856 med om lag 1,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002.

Regjeringen foreslår å legge inn 750 mill. kroner til økning av de statlige tilskuddssatsene fra 1.8.2003. Denne satsøkningen kommer i tillegg til prisjusteringen. Økningen av de statlige tilskuddssatsene skal legge til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på om lag 2 500 kroner per måned for en fulltidsplass både i kommunale og private barnehager. Foreløpig er det lagt opp til en satsøkning i kommunale barnehager på vel 20 pst. og en satsøkning til private barnehager på vel 30 pst. Den endelige fordelingen innenfor denne rammen vil Regjeringen komme tilbake til når kostnadsutredningene foreligger. Videre tas det budsjettmessig høyde for etablering av 12 000 nye plasser i 2003. Det er lagt inn 113 mill. kroner for å dekke dette. I tillegg er det lagt inn 186 mill. kroner til en videreføring av ordningen med stimuleringstilskudd.

Det er en prioritert oppgave for Regjeringen å sikre at utbyggingen fullføres for å nå målet om full behovsdekning. Barnehageplass til alle som ønsker det, har vært et sentralt politisk mål de siste 15-20 årene, og det er uheldig at det fortsatt er familier som ikke får tilbud om barnehageplass til sine barn. Barnehageavtalen angir hvor mange nye plasser som skal etableres i årene fram til og med 2005. Fra og med 2003 skal det etableres 32 500 nye plasser. Avtalen legger dermed til grunn at full behovsdekning vil være nådd med 240 000 plasser. Dette tilsvarer en barnehagedekning på om lag 80 pst. for barn i alderen 1-5 år. For å kunne anslå behovet for barnehageplasser, vil Regjeringen sørge for at det gjennomføres årlige behovsundersøkelser.

Regjeringen har satt i gang omfattende kartlegging og utredning av ulike konsekvenser av innføring av maksimalpris. Resultatene vil foreligge våren 2003. Regjeringen vil derfor komme tilbake til dette spørsmålet i revidert nasjonalbudsjett.

Kontantstøtte og barnetrygd

Regjeringens politikk er å bidra til valgfrihet og en trygg økonomisk situasjon for barnefamiliene gjennom gode økonomiske overføringsordninger. Regjeringen foreslår å øke kontantstøtten med 657 kroner per måned fra 1.8.2003. Dette tilsvarer småbarnstillegget i barnetrygden. Fra samme tidspunkt foreslås småbarnstillegget avviklet. Ordningen med det ekstra småbarnstillegget for enslige forsørgere foreslås videreført som i dag. Den ordinære barnetrygden foreslås nominelt videreført. Småbarnstillegget, kontantstøtten og statstilskuddet til barnehager er alle overføringsordninger som når samme målgruppe – foreldre med barn i alderen 1-3 år. Avvikling av småbarnstillegget innebærer en forenkling av overføringsordningene til barnefamiliene. Regjeringens forslag innebærer at de fleste familier med barn under skolepliktig alder vil nyte godt av enten redusert foreldrebetaling i barnehage eller økt kontantstøtte.

Avviklingen av småbarnstillegget vil isolert sett gi reduserte overføringer til barnefamiliene. For de som ikke benytter barnehageplass vil dette fullt ut kompenseres gjennom tilsvarende økning i kontantstøtten. Familier med barnehageplass vil helt eller delvis få kompensert bortfallet av småbarnstillegget gjennom lavere foreldrebetaling. Dette vil slå noe ulikt ut for den enkelte familie, alt avhengig av hvor mye de betaler i dag i forhold til den betalingssatsen de får etter 1. august 2003. De som i dag betaler gjennomsnittlig foreldrebetaling for heldagsplass i kommunale- eller private barnehager, vil få en nettogevinst allerede i 2003, dersom foreldrebetalingen kommer ned i 2 500 kroner per måned. Dette vil forsterkes når man ser hele småbarnsperioden samlet. Mens bortfallet av småbarnstillegget bare gjelder for alderen 1-3 år, har man fordelen av redusert foreldrebetaling helt frem til barnet begynner på skolen.

2.1.6 Kvalitet i forskning og utdanning

Hovedelementene i Kvalitetsreformen i høyere utdanning skal være på plass i løpet av 2003. Regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 510 mill. kroner til reformen i 2003. Dette er en økning på om lag 220 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Regjeringen foreslår en bevilgning på 187 mill. kroner til forskning i universitet- og høgskolesektoren. Dette kommer i tillegg til en videreføring av 350 mill. kroner i strategiske forskningsmidler fra 2002.

Den samlede forskningsinnsatsen foreslås økt med om lag 640 mill. kroner. Dette gir rom for økte bevilgninger både til langsiktig, grunnleggende forskning og til de prioriterte områdene i forskningspolitikken. Det foreslås å bevilge midler til en rekke kvalitetshevende tiltak, som de 13 sentrene for fremragende forskning, en ny ordning for fremragende unge forskere og en kraftig styrking av satsingen på vitenskapelig utstyr. Satsingen på funksjonell genomforskning (FUGE) og forskning på nye materialer foreslås utvidet. Av veksten i forskningsbevilgningene i 2003 er 150 mill. kroner midlertidig og vil falle bort når omleggingen av fordelingsnøkkelen for tippemidler er fullført i 2005.

For å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet, foreslår Regjeringen å utvide ordningen med skattefradrag for FoU-investeringer til å omfatte alle virksomheter. Utvidelsen av ordningen vil medføre en årlig skattelette for næringslivet på om lag 400 mill. kroner. Medregnet denne skatteletten, øker den samlede forskningsinnsatsen med vel 1 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Forskningsfondet med 3 mrd. kroner i 2003. Den totale fondskapitalen blir med dette 30 mrd. kroner, hvorav 14 mrd. kroner er en kompensasjon for bortfall av tippeinntekter til forskning.

Regjeringen går inn for norsk deltakelse i EUs 6. rammeprogram for forskning, som starter opp i 2003. Deltakelsen vil medføre kontingentforpliktelser på 2,6 mrd. kroner over en periode på 10 år. Deltakelsen i EUs rammeprogram er et viktig bidrag til internasjonalisering og kvalitetssikring av norsk forskning.

Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner til å innføre ny støtteordning for unge elever med rett til videregående opplæring fra undervisningsåret 2003-04. Det foreslås å innføre en ny og mer målrettet stipendordning, der hensynet til familier med lavest inntekt er vektlagt. Videre vil det bli gitt et særskilt stipend til læremidler.

Fra høsten 2002 er det innført en ny støtteordning for øvrige elever og studenter. Kostnaden på helårsbasis er anslått til om lag 900 mill. kroner.

Regjeringen har valgt grunnopplæringen som et av de mest sentrale områdene for modernisering og forenkling i offentlig sektor. Arbeidet med modernisering omfatter en rekke tiltak og prosesser som skal heve kvaliteten på tjenestetilbudene, gi større handlingsrom lokalt, bedre ressursutnytting og brukermedvirkning. Det regjeringsoppnevnte utvalget for kvalitet i grunnopplæringen (Kvalitetsutvalget) har i delinnstillingen «Førsteklasses fra første klasse» lagt fram flere forslag til hvordan kvaliteten i skole og opplæring kan bedres. Delinnstillingen er sendt på høring.

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på om lag 380 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Regjeringen har innført en ordning med særskilte tilskudd til bonus- og demonstrasjonsskoler for å stimulere til utviklingsarbeid i grunnopplæringen. Disse skolene har utmerket seg bl.a. gjennom systematisk arbeid for å heve kvaliteten på opplæringen. Regjeringen vil utvide ordningen med bonus- og demonstrasjonsskoler i 2003, samt vurdere å utvide ordningen til også å omfatte lærebedrifter. Regjeringen vil også, i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, lyse ut en kvalitetsspris til gode skoleeiere. Prisen skal stimulere til målrettet arbeid for å heve kvaliteten på opplæringen. Regjeringen vil gjennomføre en bred satsing på bedre opplæring i basisfagene, blant annet gjennom stipend til videreutdanning for lærere i norsk og matematikk. For å stimulere leseinteressen hos elevene, vil Regjeringen styrke kompetansen i bruk av skolebibliotekene.

For å stimulere kommuner og fylkeskommuner til å foreta en særskilt satsing på skoleanlegg, ble det i 2002 innført en låneordning der staten dekker renter på lån til nybygg og rehabilitering. I 2002 skal staten dekke renter på lån innenfor en låneramme på 2 mrd. kroner. Regjeringen vil videreføre denne ordningen, og foreslår at staten i tillegg skal dekke renter knyttet til nye lån i 2003 innenfor en låneramme på 1 mrd. kroner. Rentekompensasjonen blir bevilget over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Ordningen må ses i sammenheng med den reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter.

2.1.7 Framtidsrettet satsing på miljø og energi

Både miljø- og energipolitikken skal bidra til bærekraftig utvikling. Bevilgningene til barskogvern foreslås økt med om lag 40 mill. kroner, og Regjeringen gjennomfører alle vernevedtak i barskogplanen innen utgangen av 2002. Samtidig foreslår Regjeringen å fjerne skatteletten for investeringer i nye skogsbilveier. For å gjennomføre Nasjonalparkplanen, foreslår Regjeringen en betydelig økning av tilsagnsfullmakten for nasjonalparkene. Dette sikrer at gjennomføringstempoet i Nasjonalparkplanen opprettholdes.

For å framskynde arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter, er det satt i gang pilot- og forskingsprosjekter i fire fjordområder. Bevilgningen til dette arbeidet foreslås økt med 10 mill. kroner, og arbeidet vil bli ytterligere forsert gjennom en bestillingsfullmakt på 20 mill. kroner. Staten vil bidra med midler til opprydding i områder der det ikke er mulig å identifisere de ansvarlige, eller der det ikke er rimelig å pålegge de ansvarlige de fulle kostnadene. Regjeringen foreslår også økt bevilgning for å utvikle en helhetlig forvaltning av Barentshavet og til gjennomføring av EUs vanndirektiv.

Til omlegging av energibruk og energiproduksjon foreslås det bevilget 318 mill. kroner over statsbudsjettet for 2003, hvorav 279 mill. kroner overføres til Energifondet. Påslag i nettariffen på 0,3 øre/kWh vil tilføre Energifondet om lag 200 mill. kroner, slik at Energifondet totalt sett vil bli tilført om lag 480 mill. kroner i 2003. Budsjettet gir rom for å styrke Enovas arbeid med miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i 2003. Det foreslås bevilget 8,1 mill. kroner til et investeringsfond for klimatiltak i Østersjø-området for å prøve ut Kyoto-mekanismene. Satsingen på forskning knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk videreføres med 50 mill. kroner i budsjettet for 2003. Bevilgningene til forskning og utvikling over Olje- og energidepartementets budsjett foreslås økt med om lag 36 mill. kroner. Økningen knytter seg i hovedsak til forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Satsingen er i første rekke relatert til økt innsats innenfor petroleumsforskningen, herunder langtidsvirkninger fra utslipp til sjø. Forskning på anvendelse av naturgass til energiformål, hydrogen og fornybare energikilder er også prioritert.

2.1.8 Full oppfølging av forsvarsplanene

Den viktigste oppgaven for forsvarssektoren i 2003 er å følge opp den omfattende og nødvendige omleggingen av Forsvaret. Målet er å etablere et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne. Forsvaret skal løse et bredere spekter av oppgaver – oftest sammen med allierte styrker – raskere og mer effektivt enn i dag.

Stortingets vedtak om en økonomisk ramme på 118 039 mill. kroner for perioden 2002-2005 gir en historisk høy ramme for Forsvaret. Dette er samtidig helt nødvendig for å kunne virkeliggjøre omleggingen av Forsvaret, for å skape nødvendig realisme i forsvarsplanleggingen over tid og for å oppnå balanse mellom mål og virkemidler i forsvarspolitikken. Regjeringen følger opp Stortingets forutsetninger i budsjettforslaget for 2003 med en budsjettramme på 29,6 mrd. kroner.

Innsparingsmålene for omleggingen som ble presentert i forsvarsbudsjettet for 2002, ligger fast. Omleggingsarbeidet er i rute med hensyn til strukturtiltak og tiltak for driftsinnsparinger. Fokus i det videre arbeidet med å konkretisere og realisere driftsinnsparingsmålet på 2 mrd. kroner i 2005, rettes nå i særlig grad mot følgende:

• Effektivisering knyttet til etableringen av Forsvarets logistikkorganisasjon.

• Realisering av gevinster gjennom program Golf

• forsterket innsats for å sikre ytterligere netto personellavgang.

• Identifisering av ytterligere eiendommer og bygninger til avhending og utrangering.

Forsvaret skal i 2003 ha nødvendige kapasiteter innenfor de operative virksomhetene, og videreføre det internasjonale engasjementet i henhold til politiske beslutninger. Norge vil også i 2003 engasjere seg aktivt i kampen mot internasjonal terrorisme, bl.a. ved å bidra med F-16 kampfly til operasjon «Enduring Freedom». Forsvaret vil opprettholde den styrkeproduksjon som er nødvendig for å kunne etablere den fastsatte styrkestrukturen etter omleggingen.

2.1.9 Lavere skatter og avgifter

En sentral del av Regjeringens økonomiske politikk er å redusere skatte- og avgiftsnivået. Målet i Sem-erklæringen er at det i løpet av stortingsperioden skal gjennomføres 25 mrd. kroner i skatte- og avgiftslettelser, utover bortfallet av investeringsavgiften. Regjeringen legger vekt på at skatte- og avgiftslettelsene skal bidra til å styrke grunnlaget for en vekstkraftig økonomi. Det er et mål for Regjeringen å sikre gode generelle rammebetingelser, slik at Norge kan beholde og tiltrekke seg lønnsom næringsvirksomhet og nødvendig arbeidskraft. De skatte- og avgiftslettelsene som så langt er vedtatt, har i stor grad vært lettelser for bedriftene. Hensynet til en langsiktig og forsvarlig økonomisk politikk tilsier at reduksjonen i skatte- og avgiftsnivået bør skje gradvis.

Vedtak i forbindelse med budsjettet for 2002 gir en samlet skatte- og avgiftslettelse i 2002 på om lag 10,6 mrd. kroner påløpt og vel 6,3 mrd. kroner bokført.

Disse vedtakene fører til ytterligere skatte- og avgiftslettelser i 2003 på vel 5,4 mrd. kroner påløpt og om lag 10 mrd. kroner bokført. Det skyldes at en vesentlig del av skattelettelsene først får full virkning i 2003.

Regjeringen foreslår nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen om lag 1 mrd. kroner påløpt og om lag 600 mill. kroner bokført i 2003. Med Regjeringens forslag blir de samlede skatte- og avgiftslettelsene for 2003 om lag 6,4 mrd. kroner påløpt og om lag 10,6 bokført.

Regjeringen foreslår lettelser i beskatningen av arbeidsinntekter, ved økt beløpsgrense for minstefradraget og økt innslagspunkt for toppskatten. Videre foreslås det å redusere ligningstakstene på boliger og fritidshus med 5 pst., øke fradraget for gaver til frivillige organisasjoner til 6 000 kroner og redusere tollsatser. Det foreslås også endringer og forenklinger i merverdiavgiftssystemet, bl.a. endrede momsregler for NRK, fritak for tjenester som gjelder alternativ medisin og fritak for utleie av båtplasser.

For å stimulere næringslivet til å satse mer på forskning og utvikling (FoU), går Regjeringen inn for å utvide den nylig innførte skattefradragsordningen for FoU til å gjelde alle bedrifter. På denne måten ønsker Regjeringen å bringe FoU-innsatsen i Norge nærmere målet om gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005.

Regjeringen foreslår å frita arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsforsikringer for skatt, og følger dermed opp anmodningsvedtak fra Stortinget. Fritaket foreslås utvidet til også å omfatte arbeidsgivers direkte dekning av ansattes behandlingsutgifter. Forslagene vil kunne bidra til å bringe syke og skadede arbeidstakere raskere tilbake i arbeid.

Som miljøpolitiske tiltak, foreslår Regjeringen å innføre en avgift på klimagassene HFK og PFK og å legge om avgiften på sluttbehandling av avfall.

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg innebærer at de samlede skatte- og avgiftslettelsene for 2002 og 2003 blir nesten 17,1 mrd. kroner påløpt, inklusive avviklingen av investeringsavgiften. Regjeringen tar sikte på å videreføre den gradvise reduksjonen i skatte- og avgiftsnivået i budsjettene for 2004 og 2005, med vekt på endringer som kommer brede grupper til gode. Endringer i skatte- og avgiftssystemet i 2004 og 2005 vil blant annet bli vurdert på bakgrunn av Skauge-utvalgets innstilling, som skal foreligge innen utgangen av 2002. Skauge-utvalget er nedsatt av Regjeringen for å vurdere endringer i bl.a. inntekts- og formuesskatten og hvilke prinsipper skatte- og avgiftssystemet bør bygge på. Regjeringen vil legge vekt på at endringer i skattesystemet er forankret i gjennomgående prinsipper. Det er en viktig forutsetning for et stabilt og forutsigbart skatte- og avgiftssystem.

2.1.10 Et likestilt samfunn

Likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Regjeringen fastslår at likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert, felles mål for alle sektorer. Økt rekruttering av kvinner til lederstillinger og økt kvinnerepresentasjon i styrer, er satsningsområder for Regjeringen. Full utnyttelse av begge kjønns ressurser i ledelse både i offentlig og privat sektor, er både et rettferdighetskrav og samfunnsøkonomisk lønnsomt. I barnehager og skoler er det for få menn, og det pågår et arbeid for å øke andelen mannlige ansatte. Barn trenger omsorgspersoner og rollemodeller av begge kjønn. Urimelige lønnsforskjeller mellom manns- og kvinnedominerte yrker er med på å sementere ineffektiv kjønnsdeling og rigiditet i arbeidsmarkedet.

Også i arbeidet med de årlige statsbudsjettene må likestillingshensyn ivaretas. I forbindelse med utarbeidelse av St.prp. nr. 1 (2002-2003) har om-trent halvparten av departementene startet et arbeid med en kjønns- og likestillingsvurdering av budsjettet. Arbeidet omtales nærmere i det enkelte departements budsjettproposisjoner og i et eget vedlegg til Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon.

2.2 Utgifter under de ulike departementene

I omtalen av utgiftene under de enkelte departementene er det tatt inn en tabell som viser utgiftsrammer i saldert budsjett 2002 og forslag til statsbudsjett for 2003. Budsjettrammene for de to årene trenger nødvendigvis ikke å være fullt ut sammenliknbare. I tabellene er det ikke tatt hensyn til bl.a. overføring av oppgaver, med tilsvarende overføring av bevilgninger, mellom departementer. Slike overføringer vil fremstå som en endring i bevilgningsrammene, uten at dette er uttrykk for en reell omprioritering mellom formål.

I tabellen oppgis saldert budsjett for 2002. Tilleggsbevilgninger i 1. halvår er derfor ikke inkludert i 2002-tallene. I den grad tilleggsbevilgninger i 1. halvår er videreført i 2003-budsjettet, vil tabellen vise en endret bevilgning fra 2002 til 2003 som ikke er reell. Det vil for eksempel gjelde virkningen av inntektsoppgjørene våren 2002 som ikke var fordelt på departement i saldert budsjett. Helårsvirkningen av lønnsoppgjørene er imidlertid innarbeidet i 2003-budsjettet.

2.2.1 Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementets hovedoppgaver

Hovedoppgaven for norsk utenrikspolitikk er å ivareta og fremme Norges interesser overfor utlandet. Dette gjelder først og fremst i forhold til Norges allierte og handelspartnere. Norge er samtidig dypt engasjert i andre deler av verden, bl.a. ved sterk støtte til FN, engasjement i fredsprosesser, arbeid for menneskerettighetene, humanitære innsatser og bistand til fattige land.

Programområde 02 Utenriksforvaltning

For 2003 foreslås bevilget 2 467,4 mill. kroner, en nominell økning på 140,6 mill. kroner (6 pst.) i forhold til 2002. Bevilgningen er knyttet til drift av utenrikstjenestens hjemme- og uteapparat, samt Norges medlems­kontingenter i internasjonale organisasjoner. Økningen i forhold til 2002-budsjettet er i hovedsak knyttet til finansieringsordningen under EØS-avtalen.

Programområde 03 Internasjonal bistand

For 2003 foreslås bevilget 14 787,7 mill. kroner til internasjonal bistand, fordelt med 14 392,2 mill. kroner til offisiell utviklingshjelp (ODA-bistand) og 395,5 mill. kroner i øvrig bistand.

• Offisiell utviklingshjelp (ODA-bistand). Bevilgningsforslaget til offisiell utviklingshjelp utgjør 14 392,2 mill. kroner, en økning på 856 mill. kroner (6 pst.) fra 2002. Forslaget innebærer en opptrapping av bistanden fra til 0,93 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI). I saldert budsjett for 2002 ble andelen anslått til 0,92 pst. av BNI. Regjeringen har som mål å trappe opp den ODA-godkjente bistanden til 1 pst. av BNI innen 2005.

  Regjeringens hovedmål i utviklingspolitikken er å bidra til reduksjon av fattigdommen i verden. Sentralt i dette arbeidet står styrkingen av samarbeidet med de minst utviklede landene (MUL). MUL omfatter de aller fattigste landene og har fått en særskilt status av FN.

  Satsingene i 2003-budsjettet er knyttet til følgende prioriterte områder:

  • Utdanning

  • Helse

  • Hiv/aids

  • Handel og næringsutvikling, inkludert primærnæringene

  • Oppfølging av FN-toppmøtet i Johannesburg september 2002 (WEHAB)

  • Humanitær bistand

  • Fred, forsoning og demokrati.

  Øvrig bistand

  For 2003 foreslår Regjeringen å bevilge 395,5 mill. kroner, fordelt med 350 mill. kroner til atomsikkerhetstiltak, Øst-Europatiltak og handlingsplanen for søkerlandene til EU, 35,5 mill. kroner til internasjonale miljø- og klimatiltak, 5 mill. kroner til freds- og demokratitiltak og 5 mill. kroner til internasjonal strafferettspleie.

2.2.2 Utdannings- og forskningsdepartementet

Regjeringens forslag til bevilgning til utdannings- og forskningsformål utgjør 49 610,3 mill. kroner. Dette er en økning på 8,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2002, etter at det er korrigert for tekniske endringer.

Regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 380 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. For å stimulere den enkelte skole til innsats, kvalitetsheving og nytenking vil Regjeringen utvide ordningen med bonus- og demonstrasjonsskoler. Regjeringen vil i 2003 vurdere å utvide ordningen til også å gjelde lærebedrifter. Regjeringen vil videre gjennomføre en bred satsing på bedre opplæring i basisfagene, blant annet gjennom stipend til videreutdanning for lærere i norsk og matematikk og en nasjonal strategi for styrking av realfagene. For å stimulere leseinteressen hos elevene, vil Regjeringen styrke kompetansen i bruk av skolebibliotekene. Videre vil tiltak mot uro og problematferd i skolen bli prioritert, samtidig som Regjeringen vil bidra til å fremme bevissthet og ansvarsfølelse for grunnleggende verdier i skolen.

Regjeringen satser videre på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Infrastruktur, digitale læremidler og nasjonal utdanningsportal er prioriterte tiltak i Regjeringens satsing på IKT i utdanningen. I tillegg prioriteres IKT i lærerutdanningen og kompetanseutvikling i IKT for lærere.

For å stimulere kommuner og fylkeskommuner til å foreta en særskilt satsing på skoleanlegg, ble det i 2002 innført en låneordning der staten dekker renter på lån til nybygg og rehabilitering. I 2002 skal staten dekke renter på lån innenfor en låneramme på 2 mrd. kroner. Regjeringen vil videreføre denne ordningen, og foreslår at staten i tillegg skal dekke renter knyttet til nye lån i 2003 innenfor en låneramme på 1 mrd. kroner. Rentekompensasjonen blir bevilget over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Ordningen må ses i sammenheng med den reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter.

Som et ledd i tiltaksplanen mot fattigdom foreslår Regjeringen å bevilge 8 mill. kroner til forebyggende tiltak for å forhindre frafall i videregående opplæring, blant annet gjennom videreutvikling av oppfølgingstjenesten.

Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til skolefritidsordninger med 217 mill. kroner. Dette vil kunne medføre at brukerbetalingen øker. Tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003.

Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner til å innføre ny støtteordning for unge elever med rett til videregående opplæring fra undervisningsåret 2003-04. Ordningen innebærer at det innføres en ny og mer målrettet stipendordning, der hensynet til familier med de laveste inntektene blir vektlagt. Ordningen vil også omfatte et behovsprøvet stipend til læremidler, mens låneadgangen faller bort.

Fra undervisningsåret 2002-03 er det innført en ny støtteordning for elever og studenter, med unntak av unge elever i ordinær videregående opplæring. I den nye støtteordningen er kostnadsnormen økt med om lag 1 000 kr per måned til 8 000 kr per måned. Utdanningsstipendet økes samtidig til inntil 40 pst. av støttebeløpet. Regjeringen foreslår en nominell videreføring av støttebeløpet i 2003. På helårsbasis er kostnaden av det nye støttesystemet om lag 900 mill. kroner. Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med reisestipend i Norge og Norden.

Hovedelementene i Kvalitetsreformen i høyere utdanning skal være på plass i løpet av 2003. Regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 510 mill. kroner til reformen i 2003. Dette er en økning på om lag 220 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Bevilgningen på 350 mill. kroner til forskning i universitets- og høgskolesektoren fra 2002 foreslås videreført. Institusjonene i høyere utdanning foreslås i tillegg styrket med 187 mill. kroner i forbindelse med Regjeringens satsing på forskning. For disse midlene vil Regjeringen blant annet opprette 200 nye stipendiatstillinger fra høsten 2003.

Etableringen av nytt studietilbud i odontologi ved Universitetet i Tromsø vil bli forberedt med sikte på gradvis oppbygning av kapasiteten fra høsten 2004.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til de private høyskolene med om lag 30 mill. kroner. Styrkingen skal dekke nye rekrutteringsstillinger, forskningsmidler i det nye finansieringssystemet for privat høyskoler, styrking av undervisningsfinansieringen, samt midler til gjennomføring av Kvalitetsreformen.

Budsjettforslaget innebærer en styrking av den langsiktige grunnleggende forskningen gjennom Norges forskningsråd med om lag 425 mill. kroner. Om lag 150 mill. kroner av dette er en midlertidig økning som skyldes Stortingets endring av fordelingen av tippemidler. Som et ledd i arbeidet med å øke kvaliteten i norsk forskning er det foreslått en bevilgning på 20 mill. kroner til en satsing på «Fremragende unge forskere» og en styrket satsing på vitenskapelig utstyr på 93 mill. kroner. Videre foreslås 30 mill. kroner benyttet til en styrking av forskningen på nye materialer. Satsingen på funksjonell genomforsking (FUGE) foreslås utvidet med 50 mill. kroner til 150 mill. kroner i 2003. Videre vil en betydelig del av veksten i 2003 gå til de 13 sentrene for fremragende forskning som starter opp høsten 2002.

Samlet sett legger Regjeringen opp til en opptrapping av forskningsinnsatsen med om lag 640 mill. kroner. Veksten vil i all hovedsak komme innenfor de prioriterte områdene i forskningspolitikken. Som en del av satsingen på forskning foreslår Regjeringen å utvide ordningen med skattefradrag for FoU-investeringer til å omfatte alle virksomheter. Utvidelsen av ordningen vil medføre en årlig skattelette for næringslivet på om lag 400 mill. kroner. Medregnet denne skatteletten, øker den samlede forskningsinnsatsen med vel 1 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Forskningsfondet med 3 mrd. kroner i 2003. Det gir en økning i avkastningen i 2004 på ca. 180 mill. kroner. Den totale fondskapitalen blir med dette 30 mrd. kroner, hvorav 14 mrd. kroner er en kompensasjon for bortfall av tippeinntekter til forskning. Den ordinære delen av fondet blir dermed 16 mrd. kroner i 2003. Avkastningen av den ordinære delen av fondet øker med 268 mill. kroner til 793 mill. kroner i 2003.

2.2.3 Kultur- og kirkedepartementet

Kultur har en viktig plass i en tid med store endringer og omstillinger. Kultur bidrar til å skape identitet og visshet om vår egen historie og gir en robust plattform i en ny tid.

Bevilgningen til kultur- og kirkeformål foreslås økt med 251,0 mill. kroner, tilsvarende en nominell økning på 4,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.

Regjeringen legger fram et kultur- og kirkebudsjett for 2003 der følgende områder er prioritert:

• styrking av Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana

• økt satsing på distriktsmuseene som ledd i videreføring av reformer innenfor museumssektoren

• moderniserings- og samordningstiltak – etablering av fagorganet ABM-utvikling, Statens utviklingssenter for arkiv, bibliotek og museum

• styrking av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

• to nye tilskuddsordninger på mediefeltet

  styrking av dåpsopplæringen i Den norske kirke.

Kultur- og kirkedepartementet vil i samarbeid med institusjoner og fagorgan på kulturfeltet legge til rette for at skolebarn lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et aktivt og positivt forhold til kulturytringer av alle slag. Det er derfor lagt inn midler til videreføring av prosjektet «Kulturell skolesekk».

St.meld. nr. 22 (1999-2000) om arkiv, bibliotek og museer har fått bred tilslutning i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001). Regjeringen har fulgt opp denne ved å foreslå bevilgning til distriktsmuseer fordelt over hele landet og til etablering av fagorganet ABM-utvikling.

Regjeringen legger i 2003 fram forslag til rullering av plan for investeringer til nasjonale kulturbygg og tusenårssteder. For 2003 er det lagt inn investeringsmidler til allerede igangsatte prosjekter ved Eidsvoll 1814 Rikspolitisk senter, Jærmuseet, Domkirkeodden, Hundorp, Trøndelag folkemuseum, Norveg, Vardø by, Fredriksten Festning, Avaldsnes – Norvegen Historiesenter, Hringariki – Veien kulturminnepark, Telemarkskanalen, Kvæntunet og Glomdalsmuseet. I tillegg er det foreslått bevilgning til Lindesnes Fyr.

For å styrke den audiovisuelle sektoren foreslår Regjeringen å opprette to nye tilskuddsordninger, en tilskuddsordning for fjernsynsproduksjoner av høy kvalitet samt en forsøksordning med tilskudd til prosjektutvikling innen nye medier. Forvaltningen av begge ordningene legges til Norsk filmfond. Bevilgningen til Norsk filmfond foreslås økt med 17,4 mill. kroner til 234,1 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å opprettholde produksjonstilskuddet til avisene på samme nivå som i 2002.

Regjeringen foreslår at NRK tas inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett for inngående merverdiavgift og 12 pst. merverdiavgift på kringkastingsavgiften. For at ikke kringkastingsavgiften skal øke som en følge av dette, er det foreslått en bevilgning på Finansdepartementets budsjett hvor NRK blir kompensert for utgiftene knyttet til merverdiavgift. Kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere foreslås økt med 75 kroner til 1 850 kroner inklusiv merverdiavgift.

Budsjettforslaget for Den norske kirke representerer i hovedsak en videreføring av bevilgningsnivået i 2002. Det er tatt hensyn til årsvirkningen av 30 nye prestestillinger, som ble opprettet 1. juni 2002. Ti nye diakonstillinger, som i 2002 er finansiert fra Opplysningsvesenets fond, vil bli finansiert over statsbudsjettet fra 2003.

Det er budsjettert med at staten fra 1. januar 2003 overtar ansvaret for prestenes reise- og boligtelefonutgifter. Kommunene har tidligere hatt dette ansvaret. Merutgiftene for staten er beregnet til 32 mill. kroner. Statens rammetilskudd til kommunene er redusert tilsvarende.

Det generelle statstilskuddet til de kirkelige fellesrådene foreslås videreført med samme bevilgning som i 2002, dvs. 100 mill. kroner. Statstilskuddet til Den norske Sjømannsmisjon er ført opp med 45,5 mill. kroner.

Regjeringen mener dåpsopplæringen i Den norske kirke må styrkes. Det foreslås en økning av bevilgningene til dette formålet med 5 mill. kroner i 2003, bl.a. til nye kateketstillinger. Dåpsopplæringen i Den norske kirke vil bli behandlet i en egen stortingsmelding, som vil foreligge om kort tid.

Det er for 2003 budsjettert med en videreføring av tilskuddet på 25,5 mill. kroner fra Opplysningsvesenets fond til felleskirkelige tiltak.

Den norske kirke er vertskap under generalforsamlingen i Konferansen av Europeiske Kirker, som avholdes i Trondheim i 2003. Generalforsamlingen vil være den største internasjonale kirkekonferanse avholdt i Norge. Det er i budsjettforslaget innarbeidet 5 mill. kroner til generalforsamlingen med bakgrunn i de utgiftsforpliktelser Den norske kirke har i forbindelse med konferansen.

2.2.4 Justis- og politidepartementet

For programområde 06 Justissektoren foreslås en bevilgning på om lag 12 738 mill. kroner i 2003. Dette er en nominell økning på 6,4 pst. i forhold til saldert budsjett for 2002. Hovedtyngden av bevilgningen går til straffesakskjeden, dvs. politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen.

I 2003 vil hovedsatsingen være knyttet opp mot redusert kriminalitet, god og effektiv konfliktløsning og forebygging, rettssikkerhet for individer og grupper og redusert sårbarhet.

Regjeringen legger vekt på å ha en balansert ressursfordeling og hurtig flyt i hele straffesaks-kjeden. De senere årene er det fokusert mye på å korte ned den samlede saksbehandlingstiden, fra lovbrudd begås via domstolsbehandling til soning av idømt straff. Særlig innenfor politi og påtalemyndigheten har utviklingen i en del nøkkeltall vært positiv, med flere påtaleavgjorte saker, redusert restansebeholdning, raskere gjennomsnittlig saksbehandlingstid og økt oppklaringsprosent. Denne utviklingen skyldes trolig en kombinasjon av økte bevilgninger og endringer i instrukser, arbeidsrutiner mv. Til tross for svært høyt aktivitetsnivå både i domstolene og kriminalomsorgen de siste årene, har tilfanget av saker fra politi og påtalemyndigheten ført til at disse leddene nå er blitt flaskehalser i straffesakskjeden. Resultatet er økte restanser (særlig straffesaker) i domstolene og økende soningskø i fengslene. Domstolene og kriminalomsorgen er derfor prioritert i budsjettforslaget for 2003.

For å få ned soningskøen i fengslene er det nødvendig å utvide den samlede soningskapasiteten. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 ble det bevilget 33 mill. kroner til kriminalomsorgen, for å få etablert 11 nye fengselsplasser i Trondheim fengsel og om lag 40 plasser i nye Kongsvinger fengsel gjennom overtakelsen av Vardåsen leir i løpet av høsten 2002. I budsjettforslaget for 2003 er det avsatt midler til helårsdrift og utdanning av fagpersonale knyttet til Vardåsen leir. I løpet av 2003 vil kapasiteten i nye Kongsvinger fengsel (inkludert gamle Kongsvinger fengsel og dublering) øke til om lag 110 plasser, for deretter å bli et ordinært fengsel med 82 plasser. I budsjettforslaget for 2003 er det lagt inn til sammen 28 mill. kroner på Arbeids- og administrasjonsdepartementets kap. 1582, post 32 for å sikre fremdriften i arbeidet med nytt fengsel i Halden og utvide antall varetektsplasser i Bergen. Det legges for begge disse byggesakene opp til at det skal gjennomføres prosjektering og deretter åpen anbudsrunde, slik at man får et tilstrekkelig godt grunnlag for å vurdere om det vil være mest hensiktsmessig med statlig eller privat utbygging. Det foreslås bevilget 13,6 mill. kroner til engangsinvesteringer i Tromsø fengsel, der byggeprosjektet skal være ferdigstilt medio 2004. Prosjektet er todelt, der 20 nye åpne plasser vil være ferdigstilt i 2003 og fem nye lukkede plasser medio 2004. Foruten økte midler til kapasitetsutvidende tiltak i kriminalomsorgen, foreslås det å gjøre prøveordningen med promilleprogram landsdekkende, styrke tiltak for voldskriminelle og øke bruken av overføring av domfelte til institusjon etter straffegjennomføringsloven § 12. I tillegg er det høye aspirantopptaket ved kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) videreført og økt.

Innenfor domstolene er driftsbudsjettet styrket med 25 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002, for å øke saksavviklingskapasiteten og legge til rette for å nedarbeide restanser som har bygget seg opp de senere årene. Bevilgningen skal også gi rom for en styrking av lagmannsrettene, som har behov for flere faste dommere som følge av endring i domstolloven § 10 om tilsatte og ekstraordinære dommere. I tillegg er det satt av midler for å påbegynne arbeidet med den vedtatte sammenslåingen av førsteinstansdomstolene.

På politibudsjettet er det lagt inn 61 mill. kroner for å dekke helårsvirkningen av 100 nyopprettede stillinger til nyutdannede politihøgskolestudenter våren 2002 og styrkingen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2002. Videre er bevilgningen økt med 4 mill. kroner til kontrolltiltak som ledd i Regjeringens samlede satsing på bekjempelse av rusmisbruk. Prognosetallene for asylankomster er endret fra 12 000 til 16 000 nye asylsøkere i 2003, og som en følge av dette er det lagt inn midler til registrering, avklaring av identitet og uttransportering av asylsøkere. Det er omfordelt et mindre beløp fra politibudsjettet til kriminalomsorgen og domstolene for å få til hurtigere flyt i hele straffesakskjeden, uten at dette vil gå på bekostning av politiets aktivitetsnivå på lokalt plan.

Regjeringen fremmet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) flere forslag til organisatoriske tiltak for å styrke samfunnets sivile sikkerhet. Tiltakene vil bli fulgt opp i lys av stortingsbehandlingen av meldingen høsten 2002. Det foreslås å øke bevilgningen til arbeidet med et felles mobilt radionett for nødetatene (brann, helse og politi) basert på TETRA-standarden, slik at pilotprosjektet i Trondheimsområdet kan videreføres ut første halvår 2003. Dette vil være viktig for kvaliteten i anbudsmateriale og den videre risikohåndteringen av prosjektet. Aktivitetsnivået knyttet til samfunnets sikkerhet og beredskap opprettholdes. Bevilgningen til investeringer i materiell og utstyr er imidlertid nedjustert noe, bl.a. som følge av at enkelte engangsinvesteringer ikke videreføres.

Det er foreslått å øke utgiftsrammen på programområde 06 Justissektoren med 22,95 mill. kroner og redusere inntektsrammen med om lag 5 mill. kroner for å gjennomføre endringer i ordningen for fri rettshjelp fra 1. september 2003 (heve inntektsgrensen med 20 000 kroner og avvikle egenandelsordningen). Det er også lagt inn midler til etablering og drift av en gjenopptakelseskommisjon i straffesaker fra 1. september 2003.

2.2.5 Kommunal- og regionaldepartementet

Budsjettopplegget for 2003 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 2,6 mrd. kroner, eller vel 1 pst. regnet i forhold til det inntektsnivået for 2002 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2003 blir dermed i overkant av det som ble varslet i Kommuneproposisjonen for 2003.

Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2002, anslås veksten til om lag 1,6 mrd. kroner. Bakgrunnen for at inntektsveksten blir lavere når en regner fra anslag på regnskap for 2002, er at kommunesektorens skatteinntekter i 2002 nå anslås å bli 1 mrd. kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen. Kommunesektoren får beholde merskatteveksten i 2002.

I forhold til inntektsnivået for 2002 som ble anslått i Kommuneproposisjonen, legges det opp til en reell vekst i de frie inntektene på 500 mill. kroner. Dette er om lag 250 mill. kroner lavere enn det som ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen for 2003. For å få rom til den økningen i øremerkede tilskudd som Stortinget har vedtatt, har det innenfor et stramt budsjettopplegg vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene noe i forhold til de forutsetninger som lå til grunn i Kommuneproposisjonen. Regnet i forhold til anslag på regnskap anslås det en reell reduksjon i de frie inntektene på om lag 500 mill. kroner. Budsjettforslaget innebærer en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 1,4 mrd. kroner når man regner fra saldert budsjett 2002.

Om lag 75 pst. av kommunesektorens samlede inntekter består av frie inntekter, hvorav rammeoverføringer utgjør vel 26 pst. og skatteinntekter 49 pst. av samlede inntekter. For 2003 utgjør rammetilskuddene 53,4 mrd. kroner, fordelt med 39,2 mrd. kroner på kommunene og 14,2 mrd. kroner på fylkeskommunene.

Den store nedgangen over programkategori 13.70 fra saldert budsjett 2002 til 2003 har hovedsakelig sammenheng med engangsbevilgninger til fylkeskommunene i 2002 på om lag 18,7 mrd. kroner knyttet til sykehusreformen (sletting av fylkeskommunal gjeld, feriepenger og tilskudd til utstyr).

De viktigste øremerkede satsingene innenfor kommuneopplegget er knyttet til barnehager, investeringer i sykehjemsplasser/omsorgsboliger og psykiatri.

For en nærmere omtale av det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2003 vises det til Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon.

Den store ankomsten av asylsøkere gir seg utslag i behov for høye bevilgninger på hele innvandringsområdet. Bevilgningen på programkategori 13.20 Innvandring foreslås økt fra 4 481,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2002 til 4 717,2 mill. kroner i 2003. Integreringstilskuddet, som utbetales til kommunene i forbindelse med bosetting av flyktninger og drift av statlige asylmottak, utgjør til sammen 4 mrd. kroner av bevilgningen i 2003.

I budsjettforslaget er det lagt inn midler til styrking av kunnskapsnivået og kompetansen i kommunene som følge av et individtilpasset introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Målet er at nyankomne så raskt som mulig skal komme i arbeid eller under utdanning og bli økonomisk selvhjulpne.

For å bedre tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere vil Regjeringen utvikle et mer helhetlig tilbud til enslige mindreårige både i mottaks- og bosettingsfasen.

En velfungerende utlendingsforvaltning står sentralt i Regjeringens moderniseringsprogram. Det vil i 2003 fortsatt være fokus på saksbehandling, produktivitet og service i Utlendingsdirektoratet og i Utlendingsnemnda.

Som et mer langsiktig tiltak for å sikre en rask, smidig og korrekt behandling av saker etter utlendingsloven, er det i 2003-budsjettet lagt inn midler til en særlig satsing på utvikling og kvalitetssikring av tolketjenester.

Over programkategori 13.21 Nasjonale minoriteter foreslås det bevilget 2,8 mill. kroner i 2003 til organisasjons- og prosjekttilskudd.

Bevilgningen på programkategori 13.40 Samiske formål foreslås økt fra 133,1 mill. kroner til 140,2 mill. kroner, en økning på 5,3 pst. fra 2002. Av dette er 5 mill. kroner omdisponert til Sametinget fra rammetilskuddet for å styrke tospråklighetsarbeidet i kommuner og fylkeskommuner.

Målet for Regjeringens regional- og distriktspolitikk er å sikre bosetting og levedyktige lokalsamfunn over hele landet. Bevilgningen på programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk foreslås satt til 1 513,5 mill. kroner. I forhold til saldert budsjett 2002 er dette en nominell økning på 100 mill. kroner. Bevilgningsøkningen omfatter 50 mill. kroner i tilskudd til fylkeskommunene som gir fylkeskommunene mulighet til å bevilge midler til kommunale næringsfond. Prioriteringene for 2003 er i samsvar med kommunal- og regionalministerens distrikts- og regionalpolitiske redegjørelse og Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå.

Som et ledd i arbeidet med å styrke mulighetene for fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og som et ledd i en omfattende forenkling og modernisering av offentlig sektor, foreslås det å desentralisere 1 166,5 mill. kroner av bevilgningen under programkategori 13.50 til fylkeskommunen over en ny post. Det foreslås at 347 mill. kroner blir bevilget til nasjonale tiltak for regional utvikling.

Regjeringen følger opp Sem-erklæringen innenfor programkategori 14 Bolig, bomiljø og bygningssaker. Regjeringen holder fast ved målsetningene om at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø og at bygg og anlegg skal holde god kvalitet.

Regjeringen har i tiltaksplanen mot fattigdom lagt vekt på målretting og en individuell tilrettelegging av offentlige virkemidler. Som et ledd i tiltaksplanen, foreslår Regjeringen å forbedre bostøttereglene gjennom å avvikle boligfinansieringskravet for målgruppen barnefamilier i sin helhet fra 1. terminutbetaling 2003. Kravet om at boligen skal ha en nøktern og god standard gjelder imidlertid fortsatt.

Innsatsen for bostedsløse er prioritert innenfor ordningen med boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger. Bruken av hospits for bosetting av barnefamilier skal reduseres.

Boligpolitiske virkemidler skal også brukes aktivt for å bidra til bosetting av flyktninger i kommunene.

Innenfor en samlet låneramme på 14 mrd. kroner skal Husbanken prioritere etablering og bygging av boliger for vanskeligstilte. Finansiering av nye barnehageplasser er også høyt prioritert innenfor neste års låneramme. Husbanken skal disponere lånerammen til oppføring av boliger jevnt over året.

Regjeringen vil forlenge løpetiden på lån i Husbanken til utleieboliger fra 30 til 50 år, slik at nedbetalingen blir fordelt over flere år. Husleien kan dermed reduseres.

2.2.6 Sosialdepartementet

Sosialdepartementets samlede budsjettforslag for 2003 er på om lag 171,9 milliarder kroner. Folketrygdens utgifter på om lag 167,9 mrd. kroner utgjør en dominerende andel med nærmere 98 pst. av de samlede utgiftene på Sosialdepartementets budsjett.

Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst på 8,5 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2002 målt i løpende priser, eller i overkant av 13,4 mrd. kroner. Korrigert for virkningen av økt grunnbeløp og antatt pris- og lønnsvekst blir realveksten 4,8 mrd. kroner.

Programområde 09 Sosial formål omfatter hovedsakelig tilskudd til tiltak mot rusmiddelmisbruk, tilskudd til tiltak for eldre og funksjonshemmede, tilskudd til vertskommuner for psykisk utviklingshemmede og kontantytelsene krigspensjon, tilskudd til Pensjonstrygden for sjømenn og Avtalefestet pensjon (AFP).

Under programområde 09 Sosiale formål er det ført opp 4 022 mill. kroner for 2003 mot 3 675 mill. kroner for 2002. Dette tilsvarer en økning på 346 mill. kroner eller 9,4 pst.

Økningen i utgiftene skyldes økte bevilgninger i forbindelse med tiltaksplanen mot fattigdom, handlingsplanen mot rusmiddelproblemer og økt tilskudd til Pensjonstrygden for sjømenn og til Avtalefestet pensjon (AFP) .

Tiltaksplan mot fattigdom

Regjeringen legger høsten 2002 fram en egen stortingsmelding om tiltak mot fattigdom med en samlet ramme på 335 mill. kroner til nye tiltak i 2003. Regjeringen har valgt å satse på tre hovedstrategier i bekjempelsen av fattigdom i Norge:

• Tiltak for å styrke tilknytningen til arbeidslivet.

• Tiltak for å målrette velferdstjenestene.

• Tiltak for å forhindre sosial utstøting.

Tiltakene omfatter bevilgninger under flere departementers ansvarsområder. I tillegg til Sosialdepartementet, har både Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet ansvar for nye tiltak mot fattigdom på 2003-budsjettet.

Regjeringen ønsker et bredt samarbeid om å utvikle gode og målrettede tiltak mot fattigdom. Regjeringen har derfor innledet en dialog med sentrale brukergrupper, interesseorganisasjoner og ulike forskningsmiljøer om hvordan fattigdom mest effektivt kan bekjempes. Frivillige organisasjoner er viktige medspillere til det offentlige i dette arbeidet. Regjeringen vil føre dialog med de frivillige organisasjonene med sikte på å legge til rette for at de skal kunne spille en enda mer sentral rolle i utformingen av velferdstjenester generelt og tiltak mot fattigdom spesielt.

Nærmere omtale av enkelte av tiltakene på tiltaksplanen i 2003:

Innenfor rammen av ressurser til arbeidsmarkedstiltak under kap. 1594, er det avsatt midler til 1 200-1 300 nye plasser som ledd i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Dette fordeler seg med om lag 1 000 nye plasser til langtids sosialhjelpsmottakere og om lag 300 nye plasser til kvalifiseringstiltak for innvandrere. Denne satsingen vil også være en del av oppfølgingen av Stortingets vedtak om å gjennomføre kvalifiseringsprogram for nyankomne innvandrere i alle kommuner. Regjeringen foreslår også forbedringer i bostøtteordningen for barnefamilier og endringer i overgangsstønaden for enslige forsørgere som er under utdanning.

Regjeringen vil bidra til at det utvikles et system for sosial rapportering. Formålet er å fremskaffe informasjon om omfanget og utviklingen av fattigdom, levekårsproblemer og sosial utstøting, som grunnlag for politikkutforming. Det vil også bli lagt avgjørende vekt på evaluering av enkelttiltak og en systematisk gjennomgang av eksisterende velferdsordninger.

For nærmere beskrivelse av de ulike tiltakene i tiltaksplanen mot fattigdom, vises det til egen omtale i Sosialdepartementets budsjettproposisjon og i budsjettproposisjonene til ovenfor nevnte departementer.

Handlingsplan mot rusmiddelmisbruk

Regjeringen legger opp til et langsiktig, målrettet arbeid for å redusere rusmiddelproblemene. Regjeringens mål på rusmiddelområdet skal nås gjennom et strategisk arbeid med tiltak som regulerer tilbudet av – og påvirker etterspørselen etter – rusmidler, og gjennom behandling og skadereduserende tiltak. Som ledd i handlingsplanen foreslår Regjeringen 65,5 mill. kroner i budsjettet for 2003. I tillegg foreslås det under tiltaksplanen mot fattigdom en styrking av behandlings- og omsorgstiltak for rusmiddelmisbrukere og tiltak for sosial inkludering på til sammen 40,5 mill. kroner. Satsingen på 65,5 mill. kroner omfatter bevilgninger under flere departementers ansvarsområder.

Det legemiddelassisterte rehabiliteringstilbudet og lavterskel helsetiltak vil bli utviklet videre, som redegjort for i Helsedepartementets budsjettproposisjon. I dette satsingsområdet inngår også tilrettelegging av et forsøk med sprøyterom, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak. For å hindre rekruttering av barn og unge til rusmiddelmisbruk, foreslår Regjeringen å iverksette et prøveprosjekt for å styrke det forebyggende arbeidet på kommunenivå. Videre foreslår Regjeringen å styrke samarbeidet mellom politiet og tollvesenet gjennom felles kompetanseutvikling.

Regjeringen vil også styrke behandlingstilbudet til de tyngste rusmiddelmisbrukere. Sosial­departementet arbeider derfor blant annet med å gjennomgå organiseringen av behandlingsapparatet for denne gruppen. Den overordnede målsettingen er å få bedre tjenester og bedre behandlingsresultater. Det skal satses på å bygge opp et langsiktig oppfølgingsapparat utenfor behandlingsinstitusjoner og fengsler.

For nærmere beskrivelse av handlingsplanen mot rusmiddelmisbruk vises det til egen omtale i Sosialdepartementets budsjettproposisjon.

Kvalitetsreform i eldreomsorgen

De øremerkede driftstilskuddene knyttet til handlingsplanen for eldreomsorgen ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd fra 2002. Tilskudd til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger ble etter Stortingets vedtak våren 2002, utvidet med ytterligere 5 000 plasser i 2002-2003. Med dette avsluttes handlingsplanen for eldreomsorgen med en samlet tilsagnsramme på 38 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Utbyggingen forventes i hovedsak å være gjennomført i løpet av 2005.

Fokuset fremover vil handle mer om kvalitet og tjenesteinnhold enn om bygninger og kapasitet. Regjeringen vil våren 2003 legge fram en stortingsmelding om kvaliteten på de kommunale helse- og sosialtjenestene.

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden omfatter folketrygdens utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering mv., alders- og uførepensjoner og stønad til etterlatte og enslige forsørgere. I tillegg kommer ulike kompensasjonsordninger for stønader i forbindelse med sykdom, uførhet og funksjonshemming mv.

Under programområde 29 Sosiale formål foreslås det bevilget 167 875 mill. kroner for 2003 mot 154 780 mill. kroner for 2002. Dette tilsvarer en vekst på 13 095 mill. kroner, eller 8,5 pst. Av utgiftsveksten på om lag 13,1 milliarder kroner utgjør om lag 6,4 mrd. kroner virkningen for 2003 av pensjonsreguleringen per 1. mai 2002. Om lag 4,2 mrd. kroner skyldes økte utgifter til sykepenger som følge av økt fraværstilbøyelighet utover det som var forutsatt i saldert budsjett for 2002, samt økt forventet lønnsvekst og sysselsettings­vekst. Resten av utgiftsveksten skyldes hovedsakelig økt antall uførepensjonister og personer som mottar rehabiliteringsstøtte.

For å få flere i arbeid og å hindre utstøting, har Regjeringen foreslått flere tiltak for å redusere tilgangen til uførepensjon. Det vises nærmere til Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) som nå er til behandling i Stortinget. De fleste av tiltakene er en oppfølging av forslag i NOU 2000: 27 (Sandmanutvalgets innstilling). Dette gjelder blant annet forslaget om å innføre en ny tidsbegrenset uførestønad som skal revurderes etter 1- 4 år.

Med en tidsbegrenset ytelse ønsker en å markere at ikke alle som søker om uførepensjon, bør ha en varig ytelse. Tidsbegrenset uførestønad skal ytes når det er en viss mulighet for at stønadsmottakeren kan komme tilbake i arbeid på heltid eller deltid, eller trappe opp arbeidsinnsatsen i deltidsstilling.

Det er foreslått at den nye tidsbegrensede stønaden beregnes etter samme regler som rehabiliterings- og attføringspenger. På denne måten vil en markere at dette ikke er en pensjonsytelse. Stønaden skal skattlegges som arbeidsinntekt og regnes som pensjonsgivende inntekt.

Uførepensjonister som forsøker seg i arbeid eller trapper opp arbeidsinnsatsen, risikerer i dag å få samlet lavere inntekt (trygd + arbeid). Med de foreslåtte beregningsreglene vil det alltid lønne seg å arbeide mer.

Regjeringen foreslår en omlegging og forenkling av stønadsordningen til datautstyr for funksjonshemmede. Det foreslås en omlegging der man går fra å låne ut datautstyr fra hjelpemiddlesentralene, til å gi stønad i form av tilskudd til kjøp av utstyr. Denne omleggingen anslås å gi mindreutgifter på 69 mill. kroner i 2003.

Det foreslås at tiden for gjenanskaffelse av bil finansiert av folketrygden, utvides fra 10 til 11 år. Mindreutgiftene anslås til 250 mill. kroner, hvorav 60 mill. kroner i 2003 og 190 mill. kroner i 2004. Samtidig foreslås det innført en adgang til dispensasjon for biler som brukes i forbindelse med arbeid og som kjører langt. Merutgiftene til denne dispensasjonsordningen er anslått til 17 mill. kroner i 2003.

Regjeringen foreslår en omlegging av kriteriene for gravferdshjelp. Den behovsprøvde stønaden økes til 15 000 kroner for 2003, slik at dødsbo uten særlig midler kan få dekket utgiftene til en verdig begravelse. Samtidig foreslås den ordinære gravferdshjelpen på 4 000 kroner avviklet.

Regjeringen foreslår at folketrygdens dekning av sykebehandling ved feriereiser i utlandet fjernes. Dekningen ved opphold i utlandet knyttet til arbeid eller utdanning opprettholdes. Det er anslått at folketrygdens mindreutgifter blir om lag 18 mill. kroner.

I 2001 gikk en over fra søknads- til bestillingsordning for ortopediske hjelpemidler. Dette innebar en administrativ forenkling, men omleggingen har medført en sterk utgiftsvekst på dette området. Omleggingen foreslås derfor reversert med en anslått innsparing i 2003 på om lag 40 mill. kroner. Regjeringen foreslår å utvide aldersgrensen for støtte til hjelpemidler til trening, stimulering og attføring fra 18 til 26 år. Merutgiftene anslås til 9 mill. kroner.

2.2.7 Helsedepartementet

Helsedepartementets samlede budsjettforslag for 2003 er på om lag 80,7 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 60,6 mrd. kroner på programområde 10 Helsevern og 20,1 mrd. kroner på folketrygdens programområde 30 Helsevern. Budsjettforslaget innebærer en vekst i løpende priser på 10,8 pst., eller om lag 7,9 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2002. Av denne økningen utgjør lån til investeringsformål 2 mrd. kroner. Korrigert blant annet for pris- og kostnadsutviklingen fra 2002 til 2003 og fratrukket lån til investeringsformål, representerer budsjettframlegget en reell vekst på om lag 3 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2002. Av dette utgjør folketrygdens programområde 30 Helsevern om lag 1 mrd. kroner.

Det foreslås bevilget om lag 2 mrd. kroner mer til drift av sykehusene i 2003 sammenliknet med saldert budsjett for 2002. I forhold til vedtatt budsjett for 2002, som inkluderer tilleggsbevilgninger til drift i 2002 i forbindelse med St.prp. nr. 59 (2001-2002), representerer budsjettforslaget om lag reelt uendret ramme til driftsformål. I tillegg kommer økte midler gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Sykehusene behandler stadig flere pasienter. Aktiviteten i sykehusene forventes å øke med hele 6 pst. fra 2000 til 2002. Budsjettframlegget legger til rette for at aktiviteten i sykehusene skal kunne videreføres til 2003 på om lag samme høye nivå som i 2002. Dette stiller krav til omstilling og effektivisering i sykehusene.

Pasientbroen til utlandet foreslås videreført innenfor en ramme på 60 mill. kroner i 2003. Utgiften knytter seg til behandling av pasientgrupper der det er vunnet gode erfaringer med behandling i utlandet.

Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 innebærer at det skal investeres for om lag 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og at driftsutgiftene gradvis økes til et nivå som ligger reelt 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998. Regjeringen ser det som viktig at feltet psykisk helse fortsatt gis høy prioritet. Dette gjelder ikke minst tiltak for barn og unge. Regjeringen følger derfor opp satsingen ved at det i budsjettforslaget for 2003 foreslås en reell økning på 670 mill. kroner til psykisk helse. Dette er den sterkeste økning i løpet av ett år siden opptrappingsplanen ble vedtatt av Stortinget.

Nasjonal kreftplan 1999-2003 har en samlet kostnadsramme på 2 mrd. kroner. Det foreslås satt av 44 mill. kroner mer til kreftplanen i 2003. Med dette er kreftplanens mål for statlige bevilgninger nådd. Innenfor kreftplanens ramme foreslås 10 mill. kroner til styrking av tobakksskadeforebyggende arbeid i 2003, herunder kampanjer i media.

Det foreslås en økning av innsatsen til legemiddelassistert rehabilitering av rusmisbrukere (LAR), lavterskel helsetilbud, evaluering av LAR og til kompetansehevende tiltak på i alt 27 mill. kroner. Regjeringen foreslår gjennom den såkalte Rusreform 1 at det sørge for-ansvaret som de regionale helseforetakene har, også skal omfatte deler av rusomsorgen. Det foreslås satt av 10 mill. kroner til forberedelse av Rusreform 1 i 2003.

Det foreslås med virkning fra 1. januar 2003 en ny skjermingsordning – et egenandelstak 2 – for utgifter til helsetjenester som ikke inngår i folketrygdens nåværende ordning med frikort. Gjeldende frikortordning omfatter legehjelp, psykologhjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept og reiser i forbindelse med behandling. Den nye takordningen foreslås å omfatte fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling med unntak av kjeveortopedi (tannreguleringer), opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet (klimareiser). Utgiftstaket i skjermingsordningen foreslås satt til 4500 kroner for 2003. For å skape et rimelig forhold mellom utgiftstaket og egenbetalingen for enkelttjenestene som inngår i ordningen, og dermed redusere den administrative belastningen både for brukerne og trygdeetaten, foreslås egenandelene for tannbehandling og for opphold ved opptreningsinstitusjoner vesentlig redusert. Egenandelen for opptreningsopphold reduseres fra 150 til 120 kroner per døgn. Samlet foreslås bevilget 250 mill. kroner i forbindelse med ordningen.

Egenbetalingsordningene for øvrig må ses i sammenheng med forslaget om et egenandelstak 2. Regjeringen ønsker en betydelig bedre skjerming av de få pasientene med svært høye helseutgifter, og foreslår noe økt egenbetaling for de mange som har lavere utgifter.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget at eldre over 67 år og uførepensjonister fritas for egenandel for legemidler og spesielt medisinsk utstyr på blå resept fra 1. oktober 2002. Egenandelene på blå resept går inn under frikortordningen, og Regjeringen ser fritaket for eldre og uføre som et lite målrettet skjermingstiltak. Det foreslås derfor å gjeninnføre egenandelen fra 1. januar 2003. Antatt innsparing er vel 400 mill. kroner. Utgiftstaket i folketrygdens frikortordning (egenandelstak 1) foreslås økt fra 1350 kroner i 2002 til 1850 kroner i 2003. Det er beregnet en innsparing på 380 mill. kroner. Sett i forhold til utviklingen i konsumprisindeksen er egenandelstaket i 2002 reelt sett 10 pst. lavere enn da ordningen ble innført i 1984. I samme periode er egenandelene for enkelttjenestene som omfattes av frikortordningen, økt betydelig. Det har ført til at antall utstedte frikort har økt fra 140 000 til nærmere 900 000 per år i løpet av perioden, noe som særlig de siste årene har medført en betydelig administrativ merbelastning for trygdeetaten. Maksimal egenandel per resept for legemidler og sykepleieartikler på blå resept foreslås økt fra 360 til 400 kroner fra 1. januar 2003. Egenandelen for reiser til og fra behandling foreslås økt fra 90 til 95 kroner for enkeltreise og fra 180 til 190 kroner tur/retur. Egenandelen for reiser i forbindelse med fritt sykehusvalg foreslås økt fra 200 til 220 kroner hver vei. Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi foreslås økt med 4 pst. fra 1. juli 2003. Trygden kan gi bidrag til en rekke helseformål som ikke gis pliktmessig refusjon. Etter hovedregelen dekker trygden 90 pst. av utgiftene som overstiger 1200 kroner per 12 måneder. Grensen foreslås hevet til 1500 kroner fra 1. januar 2003. Egenandelen i forbindelse med mammografiscreening foreslås økt fra 114 kroner (tilsvarende egenandelen hos allmennlege) til 200 kroner (tilsvarende egenandelen hos spesialist).

Fra 1. oktober 2002 gis det refusjon fra folketrygden til legemiddelet Remicade i sykehus. Netto merutgifter for 2003 er anslått til 24 mill. kroner. Ved behandlingen av St.prp. nr. 63 (2001-2002) vedtok Stortinget at det skal ytes refusjon for alzheimermedisinene Aricept, Exelon og Reminyl etter blåreseptforskriftens paragraf 9. Refusjon er gitt fra 1. juli 2002. Netto merutgifter for 2003 er anslått til 80 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å gi indeksbasert refusjon for utvalgte grupper av byttbare, generiske legemidler på blå resept. Folketrygdens refusjonsbeløp for de enkelte legemiddelgrupper som inngår i systemet, settes for en nærmere fastsatt periode til et veid gjennomsnitt av observerte priser fra produsent, tillagt grossist- og apotekavanse samt merverdiavgift. På grunnlag av denne indeksprisen beregnes refusjon fra folketrygden, uansett prisen på det legemidlet som faktisk utleveres. Dette betyr at apoteket vil øke sine marginer ved å utlevere billigst mulig alternativ blant de byttbare legemidlene. Dette forutsettes å ville redusere den veide gjennomsnittsprisen i markedet, og i neste omgang også folketrygdens utgifter til medisiner når indeksprisen skal settes på nytt. Tiltaket anslås isolert sett å gi en innsparing på 93 mill. kroner i 2003. For å redusere virkning av dette tiltaket på apotekenes økonomi, foreslås det at avansereduksjonene som ble innført 1. januar 2002, reverseres fra og med 1. mars 2003. Dette vil styrke apotekenes inntjening med anslagsvis 18 mill. kroner. Netto innsparing som følge av tiltaket er dermed anslått til 75 mill. kroner.

For brukere av kommunale hjemmetjenester foreslås det å yte en refusjon på 500 kroner per pasient per år til multidosepakninger. Det skal stimulere til økt bruk av slike pakninger og til mindre kassasjon.

Ytelsene over fraktrefusjonsordningen for legemidler foreslås halvert i forhold til i 2002. Reduksjonen foreslås gjennomført ved å innføre et bunnfradrag for apotekene. Apotek som har utgifter til forsendelser som overstiger bunnfradraget, vil kunne få ytt fraktrefusjoner. Endringen innrettes slik at den skjermer apotek i utkantstrøk, der omfanget av forsendelser er relativt større enn for apotek i og rundt byene. Tiltaket antas å medføre en innsparing på 25 mill. kroner.

Formidlings- og finansieringsansvaret for behandlingshjelpemidler og tilhørende forbruksmateriell er i dag delt mellom folketrygden, de regionale helseforetakene og kommunene. Ansvarsfordelingen er tilfeldig og historisk betinget, og delt finansieringsansvar skaper gråsoner for brukerne. Regjeringen foreslår at ansvaret for visse behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2003.

2.2.8 Barne- og familiedepartementet

Regjeringens forslag under Barne- og familiedepartementet omfatter programområde 11 Familie- og forbrukerpolitikk og programområde 28 Fødselspenger. For 2003 foreslås en bevilgning under disse to programområdene på om lag 35 mrd. kroner, hvorav om lag 26 mrd. kroner under programområde 11 og om lag 9 mrd. kroner under programområde 28. Totalt sett innebærer dette en økning av departementets budsjett i forhold til saldert budsjett for 2002 på 7,3 pst.

Barne- og familiedepartementet har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene og full likestilling mellom kvinner og menn. Regjeringen vil løfte frem ekteskapet som den mest stabile samlivsform og stimulere til varige og trygge familierelasjoner, deltakelse i og medansvar for fellesskapet og større bevissthet om menneskeverd og verdivalg. Andre hovedmål er å ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet samt bidra til et mer bærekraftig forbruk og videreutvikle barne-, familie- og forbrukerforvaltningen.

Regjeringens mål for barnehagepolitikken er i stor utstrekning sammenfallende med målene i barnehageavtalen inngått av stortingsflertallet i juni 2002. Regjeringens budsjettforslag for 2003 innebærer den største statlige satsingen på barnehagesektoren noen sinne. Samlet fremmer Regjeringen forslag om å øke de statlige overføringene til barnehagene over kap. 856 med 1,67 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002.

Regjeringen foreslår å legge inn 750 mill. kroner til satsøkning fra 1.8.2003. Denne satsøkningen kommer i tillegg til prisjusteringen. Satsøkningen skal legge til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på om lag 2 500 kroner per måned for en fulltidsplass både i kommunale og private barnehager. Videre tas det budsjettmessig høyde for etablering av 12 000 nye plasser i 2003. Det er lagt inn 113 mill. kroner for å dekke dette. I tillegg er det lagt inn 186 mill. kroner til en videreføring av ordningen med stimuleringstilskudd.

Det er en prioritert oppgave for Regjeringen å sikre at utbyggingen fullføres for å nå målet om full behovsdekning. Barnehageplass til alle som ønsker det har vært et sentralt politisk mål de siste 15-20 årene, og det er uheldig at det fortsatt er familier som ikke får tilbud om barnehageplass til sine barn. Stortingsavtalen angir hvor mange nye plasser som skal etableres i årene fram til og med 2005. Fra og med 2003 skal det etableres 32 500 nye plasser, og avtalen legger dermed til grunn at full behovsdekning vil være nådd med 240 000 plasser. Dette tilsvarer en barnehagedekning på om lag 80 pst. for barn 1-5 år. For å kunne anslå behovet for barnehageplasser vil Regjeringen sørge for at det gjennomføres årlige behovsundersøkelser.

Regjeringen har satt i gang omfattende kartlegging og utredning av ulike konsekvenser av innføring av maksimalpris. Resultatene vil foreligge våren 2003. Regjeringen vil derfor komme tilbake til dette spørsmålet i Revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringen foreslår å øke kontantstøtten med 657 kroner per måned fra 1.8.2003. Dette tilsvarer småbarnstillegget i barnetrygden. Fra samme tidspunkt foreslås småbarnstillegget avviklet. Småbarnstillegget, kontantstøtten og statstilskuddet til barnehager er alle overføringsordninger som når samme målgruppe – foreldre med barn i alderen 1-3 år. Gjennom lavere foreldrebetaling reduseres barnefamilienes utgifter til barnepass. Familier uten barnehageplass nyter imidlertid ikke godt av dette. Regjeringens forslag innebærer at de fleste familier med barn under skolepliktig alder vil nyte godt av enten redusert foreldrebetaling i barnehage eller økt kontantstøtte. Avvikling av småbarnstillegget innebærer en forenkling av overføringsordningene til barnefamiliene. Ordningen med det ekstra småbarnstillegget for enslige forsørgere foreslås videreført som i dag. Den ordinære barnetrygden foreslås nominelt videreført. For nærmere beskrivelse av Regjeringens oppfølging av barnehageavtalen vises det til egen omtale i Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon.

Regjeringen vil fremme forslag om endringer i folketrygdloven når det gjelder svangerskapspenger slik at ordningen også blir gjort gjeldende for selvstendig næringsdrivende.

Å sikre barn og ungdom over hele landet gode oppvekst- og levekår er en viktig utfordring for sentrale og lokal myndigheter. Gjennom ulike støtteordninger og programmer vil Regjeringen støtte opp om arbeid som kan bidra til å styrke oppvekstmiljøet og trekke barn og unge selv med i diskusjonen og utformingen av oppvekstpolitikken. Regjeringen legger vekt på økt likeverd og innsats for å forebygge og bekjempe vold, mobbing, kriminalitet, rus og rasisme.

Som en del av Regjeringens satsing på tiltaksplan mot fattigdom, foreslås det en styrking av ungdomstiltak i større bysamfunn med 2,5 mill. kroner. Tiltak for barn og unge som står i fare for å bli marginalisert på grunn av dårlige levekår, vil her bli prioritert.

De frivillige barne – og ungdomsorganisasjonene er et av de viktigste talerørene for barn og ungdom. Deres virksomhet, som også har sin egenverdi, fortjener økt støtte. For at en større del av bevilgningene til barne- og ungdomsorganisasjonene skal brukes til å stimulere organisasjonenes egne målsettinger fremfor forvaltning og kontroll, er det utarbeidet forslag til forenkling av forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Disse vil gjøres gjeldende f.o.m tilskuddsåret 2003.

Regjeringen vil fortsatt legge stor vekt på å forbedre barneverntjenestens evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Sommeren 2002 la Regjeringen fram en stortingsmelding om barnevernet. Meldingen drøftet sentrale perspektiver på det videre arbeidet med barnevernet. Den nye barnevernsmeldingen legger vekt på at barna får tidligere hjelp, og i større grad enn før utnytter de ressurser som finnes i familie og det nære nettverk. I tråd med stortingsmeldingen legger Regjeringen høsten 2002 fram en odelstingsproposisjon med forslag om statlig overtakelse av fylkeskommunenes oppgaver på barnevern- og familievernområdet.

Bevilgningen til familievern og samlivskurs foreslås økt med til sammen 2 mill. kroner.

Regjeringen vil videreføre arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

For å nå målet om reell likestilling kreves fortsatt innsats for endring av både kvinnerollene og mannsrollene. Regjeringen vil fortsette sitt engasjement for å øke kvinneandelen i styrene i allmennaksjeselskapene til minst 40 pst. og for at det i løpet av våren 2003 minst er 40 pst. kvinneandel i styrene i statsforetak. Regjeringen vil også følge opp arbeidet med likelønn og endringer i likestillingsloven.

Regjeringen vil legge vekt på å videreføre en forbrukerpolitikk som ivaretar forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet. Forbrukerorganisasjonene spiller en viktig rolle i arbeidet for å artikulere brukernes interesser i forhold til næringsliv og offentlig tjenesteyting og at forbrukerhensyn balanseres mot andre interesser og hensyn ved offentlige beslutninger. Forbrukerrådet er omdannet til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, noe som åpner for en effektivisering av organisasjonen. Det er Regjeringens mål at Forbrukerrådet skal kunne gi den enkelte forbruker en fortsatt høy grad av service. Dette er i tråd med Regjeringens program for modernisering av offentlig sektor.

Regjeringen vil videre styrke barn og unges stilling i forhold til kommersialisering og kjøpepress, og vil arbeide videre for å bevisstgjøre barn og unge om forbrukersamfunnet og reklamens påvirkningskraft. Bevilgningen til forbrukerpolitiske tiltak forslås derfor økt med 1 mill. kroner.

2.2.9 Nærings- og handelsdepartementet

Programområdet omfatter forvaltning og tilrettelegging av politikk for næringsvirksomhet, handel og skipsfart. Utgiftene til nærings- og handels­formål, eksklusiv lånetransaksjoner, er redusert med ca. 1 863 mill. kroner eller ca. 34 pst. i 2003 i forhold til saldert budsjett 2002. Reduksjonen skyldes i hovedsak bortfall av tilskudd til verftsstøtteordningen som utgjør 1 500 mill. kroner i 2002. I tillegg er en reduksjon på ca. 280 mill. kroner knyttet til forslag om avikling av refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk og avvikling av tilskudd til fergerederier i utenriksfart. For øvrig har 208 mill. kroner av reduksjonen sammenheng med en teknisk omlegging av budsjetteringssystemet for EUs rammeprogram for forskning og teknologi.

Et hovedmål for Regjeringens næringspolitikk er at den legger til rette for økt verdiskaping i norsk økonomi og at næringspolitikken bidrar til å realisere overordnede samfunnsmål. Næringspolitikken utformes slik at den stimulerer til omstilling, innovasjon og nyskaping, og er bevisst rettet inn mot å bedre rammevilkårene for næringslivet . Det er særlig viktig å legge til rette for rammevilkår som styrker konkurransekraften for de konkurranseutsatte virksomhetene. Regjeringen prioriterer særlige tiltak for å styrke forskning og næringsutvikling, både gjennom utgiftsbevilgninger og reduserte skatter. Her er det et mål at den statlige satsingen skal bidra til å stimulere til økt forskning, innovasjon og omstilling i det private næringslivet. I den forbindelse går Regjeringen inn for å utvide skattefradragsordningen for bedriftsbasert forskning og utvikling. Andre viktige elementer for å skape bedre rammevilkår for næringslivet er gjennomgang av virkemiddelapparatet og videreføring av forenklingsarbeidet med lover, regelverk og innrapportering av data mv. Når det gjelder statlig eierskap prioriteres oppfølging av tiltak og forutsetninger i St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap.

Budsjettvirkningen av Regjeringens forslag til utvidet skattefradragsordning for bedriftsbasert forskning gir et proveny-/inntektstap på ca. 400 mill. kroner på årsbasis, mens den bokførte virkningen anslås til om lag 40 mill. kroner i 2003. Endringen innebærer at skattefradragsordningen skal omfatte alle foretak uavhengig av bedriftsstørrelse mv. Fradragssatsen er 18 pst. generelt og 20 pst. for bedrifter som tilfredsstiller EUs definisjon for små og mellomstore bedrifter. Det foreslås også en økning av bevilgningen til næringsrettet forskning gjennom Norges forskningsråd. Når det gjelder internasjonalt forskningssamarbeid går Regjeringen inn for at Norge skal delta i EUs nye rammeprogram for forskning. Det nye programmet vil kreve til sammen 2,6 mrd. kroner i bevilgninger over en periode på 10 år, hvorav 150 mill. kroner for 2003. På IT-området opprettholdes satsingen på bredbånd gjennom tilskuddsordningen for høyhastighetskommunikasjon (HØYKOM-programmet). Bevilgningen til prøveprosjektet Senter for informasjonssikring videreføres og økes fra 4,5 til 6,7 mill. kroner. Regjeringen vil videre prioritere arbeidet med å etablere en infrastruktur for elektronisk signatur.

Under programkategori 17.10 er det foreslått en økning av bevilgningene til Brønnøysundregistrene, som er sentral i Regjeringens strategi for å forenkle og digitalisere innrapporteringen av regnskaps- og skattedata for næringslivet. Det forutsettes videre at Sjøfartsdirektoratet prioriterer arbeidet med å bedre sjøsikkerheten for å følge opp Sleipner-kommisjonens anbefalinger på alle vesentlige punkter. De nåværende støtteordningene til sysselsetting av norske sjøfolk foreslås avviklet fra 1. januar 2003.

Det er ikke foreslått bevilgninger til nye skipsbyggingskontrakter for 2003. Den kontraktsrelaterte verftsstøtten ble avviklet fra januar 2001. Bevilgningen på 2002-budsjettet på 1,5 mrd. kroner gjelder kontrakter som ble inngått i 2000.

Postinndelingen for Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SND) utadrettede virksomhet ble endret for 2002. Samtidig ble bevilgningene til SNDs landsdekkende tilskuddsordninger redusert. For 2003 foreslås en økning av bevilgningen til den landsdekkende innovasjonsordningen på 14 mill. kroner. Budsjettet er basert på at SND gjennomfører en nødvendig nedbemanning og omstillingstiltak i 2002 og 2003.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 75 mill. kroner i tapsfond og 500 mill. kroner i kapitalmidler (lån) til en ny distriktsrettet ordning for næringslivet under SND.

Innvilgningsrammen for SNDs lavrisikolåneordning opprettholdes på samme nivå som for 2002. Innvilgning av nye lån under SNDs landsdekkende risikolåneordning anslås å øke noe i 2003. Den betydelige nedgangen i lånetransaksjonene skyldes hovedsakelig at det er budsjettert med mindre opptak av innlån fra SND til refinansiering av lavrisiko- og risikolån. Dette har sammenheng med at SND i 2003 tar sikte på å benytte flere langsiktige innlån enn i 2001 og 2002. Det er om lag tilsvarende reduksjoner i avdragene på inntektsbudsjettet.

Under Inntekter på Nærings- og handelsdepartementets områder foreslår Regjeringen at Statens varekrigsforsikring avvikles i sin nåværende form og at 1,15 mrd. kroner tilbakeføres til statskassen.

2.2.10 Fiskeridepartementet

Fiskeridepartementets budsjettforslag for 2003 har en utgiftsramme på 2 440,7 mill. kroner under programområde 16. I tråd med vanlig praksis blir en eventuell fiskeriavtale for 2003 fremmet som en egen proposisjon. Når det korrigeres for fiskeriavtalen, at bevilgningen til bygging av nytt forskningsfartøy reduseres med 252 mill. kroner og rammeoverføring fra Miljøverndepartementet på 69,1 mill. kroner som følge av at Kystverket fra 2003 overtar ansvaret for statens beredskap mot akutt forurensing, viser budsjettforslag en nominell vekst på 44,3 mill. kroner eller 1,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.

Hovedprioriteringene i Fiskeridepartementets budsjettforslag er tilrettelegging for økt verdiskaping, en styrket sjøsikkerhet og modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor.

Satsing på innovasjon og marin forskning og utvikling er en nødvendig forutsetning for å hente ut det betydelige verdiskapingspotensialet som ligger i marin sektor.

Tromsømiljøet vil bli ytterligere styrket som tyngdepunkt for nasjonal forskning knyttet til utvikling av torsk som oppdrettsart. Bevilgningen til avlsprogrammet økes med 3 mill. kroner og det bevilges 3 mill. kroner til å dekke lånekostnader til nytt sjøanlegg ved havbruksstasjonen i Kårvika. I tillegg økes grunnbevilgningen til Fiskeriforskning gjennom Forskningsrådet. Forskningsprogrammet marin bioteknologi i Tromsø (MaBiT) var planlagt avsluttet inneværende år, men videreføres med 5 mill. kroner for 2003 i påvente av en samlet plan for offentlig medvirkning til utvikling av marin bioteknologi i Norge. Det tas sikte på å etablere en nasjonal marin biobank i Tromsø i løpet av 2003.

Prosjektering av en utvidelse av havbruksstasjonen på Matre avsluttes høsten 2002, med sikte på byggestart i 2003. Det er igangsatt forprosjekt for å avklare nødvendige utbyggingsbehov ved havbruksstasjonen på Austevoll.

Ernæringsinstituttet vil fra 1. januar 2003 bli skilt ut fra Fiskeridirektoratet for å sikre et best mulig skille mellom risikovurdering og forvaltning av tilsyn med sjømat. Instituttet vil fra denne dato bli etablert som et institutt direkte under Fiskeridepartementet. Ernæringsinstituttets budsjett styrkes med 4 mill. kroner for å dekke kostnader ved utskillelsen, og for å øke innsatsen for trygg sjømat og fôr til fisk.

Det bevilges 10 mill. kroner til et marint innovasjonsprogram over SNDs budsjett. Programmet skal gjennom generelle innovative tiltak bidra til utvikling av nyskapende og internasjonalt ledende produkter og produksjonsprosesser, med hovedvekt på marine arter i oppdrett, herunder særlig torsk.

Fiskeridepartementet vil prioritere å styrke og utvide maritim trafikkontroll for hele norskekysten. Det foreslås derfor bevilget 30 mill. kroner for å fullføre etableringen av Automatic Identification System. Systemet er et hjelpemiddel for å identifisere og overvåke skip, og dermed bedre sjøsikkerheten og trafikkontrollen i sjøområdene.

2.2.11 Landbruksdepartementet

Regjeringen foreslår et budsjett for Landbruksdepartementet på om lag 13,8 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på om lag 330 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Reduksjonen skyldes tekniske endringer og gjennomføring av jordbruksavtalen for 2002-2003.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Landbruksdepartementet er:

• trygge matvarer av riktig kvalitet

• større variasjon og mangfold i landbruksproduksjonen og dermed økte inntektsmuligheter for den enkelte næringsutøver

• en bærekraftig landbruksproduksjon som medvirker til å løse viktige miljøoppgaver

• en omlegging av skogpolitikken med større vekt på verdiskaping og miljøhensyn og med mer forutsigbare rammevilkår for næringsdrift i skog

• forskning og utvikling.

Landbruksdepartementet legger opp til å benytte 808 mill. kroner til tiltak for å sikre at forbrukerne får trygge matvarer av riktig kvalitet. Dette skal skje gjennom et systematisk kvalitetsarbeid og kontroll i alle ledd i matkjeden. Landbruksdepartementet vil utvide overvåkings- og kontrollprogrammene for sykdom på småfe (TSE) med 32 mill. kroner og styrke den veterinære beredskapen med 20 mill. kroner samt den forskningsbaserte kunnskapsutviklingen på matområdet med 5 mill. kroner.

Landbruksdepartementet vil dessuten fremme bevilgningsforslag knyttet til omstilling ved etablering av Mattilsynet i et tillegg til St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Regjeringen mener det er nødvendig å gjøre endringer i landbrukspolitikken som kan medvirke til økt lønnsomhet og økte inntektsmuligheter i landbruket. Et viktig bidrag vil være å gi den enkelte næringsutøveren en mer selvstendig rolle i produksjonen av mat og fellesgoder. Melkeproduksjonen er svært viktig både i omfang og for bøndenes inntektsmulighetene i mange distrikter. Disse produsentene har i dag dårlige muligheter for å utnytte kapitalen sin effektivt. Regjeringen mener det er nødvendig å øke handlingsrommet til disse produsentene og har derfor lagt opp til en noe friere omsetning av melkekvoter.

Regjeringen legger i budsjettforslaget opp til å forbedre skatte- og avgiftsreglene for landbruket ved å utvide inntektsfradraget for jordbruket ved skattlegging. Utvidingen vil ha en provenyvirkning på 200 mill. kroner og en beregnet inntektsverdi for jordbruket før skatt på 300 mill. kroner.

Landbruket sitt bidrag til bosetting og sysselsetting i distriktene forutsetter livskraftige driftsenheter og attraktive arbeidsplasser i næringen. Regjeringen vil derfor medvirke til at aktive brukere skal kunne oppnå en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet. Samtidig tas større hensyn til bruk der jordbruksproduksjon utgjør et viktig bidrag til inntekten.

Regjeringen vil for jordbruksoppgjøret i 2003 legge opp til å videreføre hovedprinsippene i jordbruksavtalen i 2002, bl.a. ved å prioritere bruk der jordbruket gir et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt.

Regjeringen ser på videre utvikling av økologisk landbruk som en sentral del av miljøarbeidet i landbruket og som et viktig bidrag til å øke mangfoldet i matvaremarkedet. Regjeringen legger stor vekt på å nå målsetningen om at 10% av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2010. Landbruksdepartementet legger i 2003 opp til en samlet innsats over jordbruksavtalen på 115,5 mill kroner. I tillegg vil Regjeringen øke forskningsinnsatsen innen økologisk jordbruk med 2 mill. kroner.

Regjeringen foreslår en omlegging av skogpolitikken med vektlegging av økt verdiskaping, miljøhensyn og robuste rammevilkår for næringsvirksomhet i skogbruket. Bevilgningen til Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke økes med 19 mill. kroner til 39 mill. kroner. Regjeringen foreslår videre forbedringer av skogavgiftsordningen, bl.a. ved at skattefordelssatsen ved investeringer med skogavgift økes til 60 pst., mens budsjettstøtten til skogkultur og transport over statsbudsjettet avvikles. Disse endringene gir skogbruket enklere og mer forutsigbare rammevilkår som på sikt vil kunne medføre økte investeringer og en bedre lønnsomhet i næringen. Sammen med satsing på barskogvern og bioenergi bidrar denne omleggingen også til en styrking av miljødimensjonen i skogbruket.

Landbruksdepartementet vil styrke arbeidet for å få en bedre balanse mellom antall rein og ressursgrunnlaget. Det er fastsatt et øvre tall for rein for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark, og budsjettet til Reindriftsforvaltningen er økt med 6 mill. kroner for å følge opp disse vedtakene.

Landbruksdepartementet vil styrke forskningen og den forskningsbaserte kunnskapsutviklinen med i alt 12 mill. kroner. Av dette går 7 mill. kroner til å støtte opp under de tematiske satsingene i Forskningsmeldingen og innsatsområdene i Handlingsplanen for landbruksforskning med særlig vekt på forskning innenfor trygg mat samt klima og energi. Departementet vil følge opp evalueringen som er gjennomført av mat- og landbruksforskinga. Departementet vurderer blant annet flere endringer i organiseringen av forsk-ningsinstituttene.

2.2.12 Samferdselsdepartementet

Regjeringen foreslår bevilget 19,1 mrd. kroner til ulike formål under Samferdselsdepartementet, en økning på 321 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2002.

I budsjettforslaget er særlig kollektivtransporten prioritert. Regjeringen vil styrke kollektivtransporten både på veg og bane i de største byområdene, bl.a. ved å satse på kollektivfelt, terminaler, holdeplasser og signalprioritering, samt opprusting av T-banen i Oslo. Regjeringen viderefører den landsomfattende skole- og studentrabatten som ble innført i 2002. Samferdselsdepartementet har overtatt ordningen med studentrabatt på lengre reiser. I samsvar med signaler i St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport, forbereder Regjeringen innføring av en insentivordning for å stimulere lokale myndigheter til å iverksette tiltak som reduserer bruken av privatbil og bidrar til økt kollektivtransport. Det tas sikte på at ordningen skal tre i kraft i 2004.

Samlet budsjettforslag for luftfartsformål er redusert med nærmere 440 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Nedgangen er en teknisk konsekvens av etableringen av Luftfartsverket som statsaksjeselskap fra 1.1.2003, og gir ikke uttrykk for en reell nedgang. Det er budsjettert med en økning av statlig kjøp av flyplasstjenester på de ulønnsomme, statlige regionale lufthavnene på om lag 150 mill. kroner målt mot saldert budsjett 2002. Dette har sammenheng med svekket økonomi i hele luftfarten. Kjøp av flyruter foreslås videreført med om lag samme nominelle beløp som i 2002. Det er tatt høyde for virkningen av inngåelse av nye anbudskontrakter på store deler av kortbanenettet gjeldende for perioden 1.4.2003 – 31.3.2006.

Det foreslås en bevilgning til vegformål på 11 443,7 mill. kroner, inkludert en lånebevilgning på 250 mill. kroner til bygging av ny Svinesundbru. Ekskl. lånebevilgningen utgjør økningen om lag 230 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2002. Det er lagt inn økt satsing på kollektivtiltak på vegbudsjettet. Trafikksikkerhetstiltak og tiltak for bevaring av vegkapitalen er prioritert gjennom økt satsing på drift og vedlikehold, samtidig som det er lagt vekt på rasjonell anleggsdrift på igangsatte prosjekter. En rekke nye prosjekter på stamvegnettet igangsettes, og programmet for legging av fast dekke på riksveger med grusdekke foreslås sluttført.

Til jernbaneformål er det foreslått en samlet bevilgning på 5 845,6 mill. kroner, en økning på 5,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2002. Bevilgningen til Jernbaneverket foreslås økt med 196,7 mill. kroner eller 4,6 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2002. Til kjøp av persontransporttjenester fra NSB AS er det budsjettert med 1 386 mill. kroner, som er en økning på 88 mill. kroner eller 6,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.

Samlet budsjettforslag for Post og telekommunikasjoner er på 482,7 mill. kroner. Det er en nedgang på om lag 60 mill. kroner, og skyldes at Postens omfattende omstilling av ekspedisjonsnettet har gitt resultater, slik at behovet for statlig kjøp har gått ned.

2.2.13 Miljøverndepartementet

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning for Miljøverndepartementet på 2 785,2 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2002 er dette en nominell nedgang på 2,7 pst. Budsjettreduksjonen skyldes i hovedsak at bevilgningen til miljøtiltak på Kola reduseres og at bevilgningen knyttet til statens beredskapsansvar for akutt forurensning flyttes fra Miljøverndepartementets til Fiskeridepartementets budsjett i forbindelse med overføring av ansvaret for det statlige beredskapsansvaret for akutt forurensning fra Statens forurensningstilsyn til Kystverket. Reduksjonen i bevilgningen til miljøtiltak på Kola er i samsvar med den avtalte utbetalingstakten for tilskuddet i 2003.

I 2003 vil Regjeringen styrke innsatsen i arbeidet med forurensede sedimenter (PCB og miljøgifter), øke bevilgningene til vern av skog og tilsagnsfullmakten til vern av villmarksområder (nasjonalparker), øke bevilgningene til tilrettelegging for friluftsliv, samt videreføre satsingen på kulturminnevern. I tillegg foreslås økt innsats for å sikre villaksen og fjellreven. Arbeidet med forbedret miljø i byer og tettsteder følges opp med forslag til økte bevilgninger. På klimaområdet foreslår Regjeringen at det innføres en ny tilskuddsordning til produksjon av energi for avgiftspliktige avfallsforbrenningsanlegg og deponier, samt at bevilgningen til forskning innenfor klimaområdet øker.

Satsingene i budsjettet følger opp Regjeringens politikk i stortingsmeldingene om rent og rikt hav, klima og bedre miljø i byer og tettsteder samt stortingsproposisjonen om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

For å framskynde arbeidet med opprydning i forurensede sedimenter, er det satt i gang pilot- og forskingsprosjekter i fire fjordområder. Dette arbeidet vil fortsette med økt innsats. Staten vil bidra med midler til opprydding i områder der det ikke er mulig å identifisere de ansvarlige, eller der det ikke er rimelig å pålegge de ansvarlige de fulle kostnadene. Regjeringen foreslår også økt bevilgning for å utvikle en helhetlig forvaltning av Barentshavet og til gjennomføring av EUs vanndirektiv.

Regjeringen sikrer at alle vernevedtak i barskogplanen blir fattet innen utgangen av 2002. Bevilgningene til barskogvern øker med om lag 40 mill. kroner. Samtidig foreslår Regjeringen å fjerne skatteletten for investeringer i nye skogsbilveier. Regjeringen foreslår en betydelig økning av tilsagnsfullmakten for nasjonalparkene. Dette sikrer at gjennomføringstempoet i Nasjonalparkplanen opprettholdes.

For å ta vare på den norske villaksstammen vil Regjeringen prioritere kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Det vil også bli satset på å bedre det faglige grunnlaget for regulering av laksefisket. Det er satt av midler til overvåking av bestandene og genbanker for laks. Fortsatt forsk-ning på villaks sikres av midler som Miljøverndepartementet gir til Forskningsrådet. Bevilgningen til marin forskning økes. Arbeidet med å redde fjellreven fra utrydding blir intensivert i 2003.

Forsking og teknologiutvikling er et viktig satsingsområde, og i budsjettet for 2003 forslår Regjeringen å styrke klimaforskingen med 4 mill. kroner, der en stor del vil gå til forskning på effekter av klimaendringer.

I forbindelse med den foreslåtte omleggingen av sluttbehandlingsavgiften, foreslår Regjeringen en ny ordning for tilskudd til produksjon av energi for avgiftspliktige avfallsforbrenningsanlegg og deponier. Ordningen er planlagt satt i verk fra 1. juli 2003 med en bevilging på 40 mill. kroner. Målet med ordningen er å stimulere til økt energiutnyttelse både fra forbrenningsanlegg og deponier.

Regjeringens forslag om etablering av Norsk kulturminnefond ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2002. Fondet vil være operativt fra 2003 med en avkastning på 6,5 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av eventuell økning i fondsbevilgningen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Satsingen på kulturminneområdet fortsetter med en rekke konkrete prosjekter, bl.a. restaureringsprogrammet for stavkirkene og nominasjon av to nye områder på Verdensarvslisten. Regjeringen foreslår også å bevilge midler til å erverve det fredede området rundt Yttersjø gård i Larvik kommune.

Friluftslivsområdet fikk et løft i budsjettet for 2002, og Regjeringen foreslår å videreføre denne satsingen i 2003. I tillegg foreslås en økning av bevilgningene til tiltak i nasjonalparker. Midlene vil også dekke tiltak knyttet til allemannsretten, barn og unge, grønt nærmiljø, strandsonen og kvaliteter for friluftslivet i samsvar med de hovedutfordringene som går fram av friluftsmeldingen.

Regjeringen følger opp stortingsmeldingen om bedre miljø i byer og tettsteder gjennom å øke bevilgningen til tiltak for å videreutvikle programmet for attraktive og miljøvennlige tettsteder, gjennomføre pilotprosjekter, samt utforme et rapporteringssystem for utviklingen i miljøtilstanden i byer og tettsteder.

2.2.14 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programkategori 00.10 omfatter Kongehuset. Bevilgningen anvendes til Kongehusets utgifter til offisielle oppgaver, organisasjon (Hofforvaltningen) og infrastruktur for å løse disse oppgavene. Bevilgningen skal også dekke utgifter til løpende indre vedlikehold ved de statseide kongelige eiendommene Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall.

Programområde 01 Fellesadministrasjon

Regjeringen har vedtatt en handlingsplan for styrking av konkurransepolitikken med formål å oppnå mer effektiv ressursbruk, et konkurranse­dyktig næringsliv og en styrking av forbrukernes stilling. Gjennomføringen av handlingsplanen skal bidra til å styrke alle deler av konkurransepolitikken, men vil være særlig viktig for å implementere konkurransepolitiske hensyn på andre politikkområder. Handlingsplanen er et viktig ledd i Regjeringens program for modernisering og forenkling av offentlig sektor.

Blant annet som følge av lønnsoppgjørene for ansatte i skoleverket de senere årene, øker verdien av pensjonsopptjeningen i Statens Pensjonskasse. Tilsvarende forhold gjør seg gjeldende for statlige høyskoler og universiteter. Dette har medført en økning av de samlede premieinntektene på om lag 2 mrd. kroner i 2003, noe som reduserer de samlede netto pensjonsutgiftene i Statens Pensjonskasse tilsvarende.

Ett av forhandlingsresultatene av tariffoppgjøret 2002-2004 var økning av lånerammen innenfor boliglånsordningen for statsansatte. Det forventes derfor fortsatt økning i netto utbetalinger i 2003 med om lag 0,5 mrd. kroner i forhold til anslaget i St.prp. nr. 63 (2001-02) for inneværende år.

Programområde 19 Arbeidsliv

I 2003 vil det bli lagt vekt på å heve kvaliteten på de tjenester som Aetat tilbyr brukerne. Mer ressurser skal settes av til brukerrettet virksomhet. For å oppnå dette er enkelte rammebetingelser for Aetat bedret, jf. endringene i sysselsettingsloven som ble lagt frem i Ot.prp. nr. 70 (2000 - 2001). Det er lagt til rette for omstilling i etaten, slik at organisasjonen kan tilpasses lokale forskjeller i brukernes behov. Virksomheten foreslås tilført i underkant av 220 nye årsverk i 2003. I lys av et relativt stramt arbeidsmarked vil Aetat særlig rette innsatsen mot kvalifisering, samt formidling av arbeidsledige og yrkeshemmede som har problemer med å skaffe seg arbeid på egen hånd.

Regjeringen arbeider målrettet for å skape en bedre og mer effektiv forvaltning. Utprøving av nye finansieringsordninger i arbeidsmarkedspolitikken er et ledd i dette arbeidet. Både aktivitets- og resultatbaserte finansieringsordninger er i ferd med å bli implementert innenfor deler av arbeidsmarkedspolitikken. Økningen av bemanningen i Aetat gir grunnlag for en bedre oppfølging av dagpengemottakere, samt økt aktivitet som følge av endring av utlendingslov og forskrift. Det vil bli lagt vekt på å kunne tilby individuelt tilrettelagte tjenestetilbud.

For å bidra til økt fleksibilitet i innrettingen av arbeidsmarkedstiltakene legger Regjeringen opp til at bevilgningene til slike tiltak, som tidligere har vært fordelt på kapitlene 1591 (ordinære arbeidsmarkedstiltak) og 1592 (spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede), samles under ett nytt kapittel 1594. En opprettholder to separate poster tilsvarende den eksisterende kapittelinndelingen, men foreslår økt omdisponeringsadgang mellom disse to postene.

Regjeringen foreslår et samlet tiltaksnivå på om lag 30 500 plasser for 2003, hvorav 8 650 plasser er ordinære arbeidsmarkedstiltak og 21 850 plasser er spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Dette er en økning på 600 plasser sammenlignet med 2002-budsjettet. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene settes i første rekke inn overfor ungdom, innvandrere og langtidsledige som har behov for kvalifisering og arbeidstrening for å komme i arbeid. Rammen for tiltak for yrkeshemmede gir et godt grunnlag for å møte den økte tilstrømmingen av yrkeshemmede og tilby målrettede tiltak til disse. Arbeidet med å reaktivisere uføre og gjennomføre utprøving på attføring før eventuell uføretrygding, vil fortsette. Innsatsen på tiltaksområdet utgjør en viktig del av Regjeringens satsing for å motvirke fattigdom. Situasjonen på arbeidsmarkedet og behovet for ordinære arbeidsmarkedstiltak vil bli vurdert fortløpende.

Innen arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet vil innsatsen for å fremme inkludering og forebygge utstøting fra arbeidslivet intensiveres ytterligere. Dette skal gjøres gjennom utvikling og utøvelse av bl.a. nye metoder for veiledning, informasjon og tilsyn rettet mot virksomhetene. Det partssammensatte Arbeidslivslovutvalget skal legge frem sin utredning innen 1. desember 2003. Utvalget skal blant annet foreslå tiltak for å oppnå et mer inkluderende arbeidsliv.

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

Det legges opp til endringer i dagpengeregelverket med sikte på et effektivt dagpengesystem som gir arbeidssøkere gode insentiver til å søke jobb og ta del i arbeidslivet. Det vil derfor bli lagt frem forslag til enkelte endringer i dagpengeregelverket og regelverket for permitteringer. Dagpengeperioden foreslås forkortet fra 3 til 2 år, antall ventedager før dagpenger utbetales økes fra 3 til 5 dager, ferietillegget fjernes, stillingsandelen pr. uke for rett til dagpenger for delvis sysselsatte økes fra 40 til 50 pst, og kvalifiseringskravet til minsteinntekt heves fra 1,25 G til 1,5 G. Arbeidsgiverperioden ved permitteringer foreslås økt fra 3 til 20 dager for å motvirke unødige permitteringer og slå fast arbeidsgivers ansvar for korte permitteringer. Det vises til omtale under avsnitt 4.8.1 Folketrygdens utgifter.

2.2.15 Finansdepartementet

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter Regjeringen, Statsministerens kontor, Regjeringsadvokaten og Stortinget og underliggende institusjoner. Økningen på 200,3 mill. kroner fra saldert budsjett 2002 skyldes hovedsakelig Stortingets vedtak av 11. juni 2001 om økte ressurser til stortingsgruppene, og Stortingets presidentskaps beslutning av 11. april 2002 om etablering av «Komitehuset» i Akersgaten 18, samt istandsetting av nye lokaler og integrering av disse i Stortingets øvrige bygningsmasse.

Programområde 23 Finansadministrasjon er økt med 684 mill. kroner (10 pst.) fra saldert budsjett 2002. Foruten lønns- og prisjustering skyldes dette hovedsakelig økning i merverdiavgiftskompensasjonen til kommuner og fylkeskommuner, og innføring av merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner og NRK. Samlet foreslås en økt merverdiavgiftskompensasjon på vel 500 mill. kroner i statsbudsjettet for 2003, det vil si 74 pst. av den totale økningen under programområde 23 Finansadministrasjon. Videre er det i statsbudsjettet for 2003 foreslått avsatt midler til flere tiltak for å modernisere offentlig sektor, blant annet:

• Utvikling av en internettbasert innrapporteringskanal for næringslivet og privatpersoner for innrapporteringer til skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene (AltInn-prosjektet).

• Sluttføring av arbeidet med å gjennomføre ny organisering av likningsforvaltningen.

• Utviklingsarbeid på IT-området i skatteforvaltningen, herunder system for likning av næringsdrivende og utvikling av nytt skatteregnskap.

• Omorganisering av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning.

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. Utgiftene anslås redusert med 42 012,6 mill. kroner fra saldert budsjett 2002. Endringen er i hovedsak knyttet til forfallsstrukturen på innenlandske statslån og langsiktige kontolån, herunder Folketrygdfondets plasseringer.

2.2.16 Forsvarsdepartementet

Regjeringens budsjettforslag innebærer en forsvarsramme på 29 614 mill. kroner. Dette utgjør en nominell økning på 7,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2002. Forsvarsrammen for 2002 ble økt med 1 043 mill. kroner ved behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). Medregnet denne rammeøkningen, videreføres forsvarsrammen fra 2002 til 2003 på om lag samme reelle nivå. Innenfor forsvarsrammen for 2003 er 1 019 mill. kroner avsatt til flernasjonale operasjoner.

Den viktigste oppgaven for forsvarssektoren i 2003 er å følge opp den omfattende og nødvendige omleggingen av Forsvaret. Målet er å etablere et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne. Forsvaret skal løse et bredere spekter av oppgaver – oftest sammen med allierte styrker – raskere og mer effektivt enn i dag.

Stortingets vedtak om en økonomisk ramme på 118 039 mill. kroner for perioden 2002-2005 gir en historisk høy ramme for Forsvaret. Dette er imidlertid helt nødvendig for å kunne virkeliggjøre omleggingen av Forsvaret, for å skape nødvendig realisme i forsvarsplanleggingen over tid og for oppnå balanse mellom mål og virkemidler i forsvarspolitikken. Regjeringen følger opp Stortingets forutsetninger i budsjettforslaget for 2003.

Norge vil også i 2003 engasjere seg aktivt i kampen mot internasjonal terrorisme, bl.a. ved å bidra med F-16 kampfly til operasjon «Enduring Freedom». Utgiftene til sistnevnte i 2003 foreslås dekket innenfor forsvarsrammen. Skulle det imidlertid vise seg å bli behov for omdisponeringer som kunne få konsekvenser for omlegging eller strukturutvikling, vil Regjeringen isteden foreslå tilsvarende reduserte rammer på budsjettet for flernasjonale operasjoner i 2004, og eventuelt også i 2005.

Innsparingsmålene for omleggingen som ble presentert i forsvarsbudsjettet for 2002, ligger fast. Rapporteringen om omleggingsarbeidet viser at dette så langt i 2002 er i rute med hensyn til strukturtiltak og tiltak for driftsinnsparinger. Fokus i arbeidet med å konkretisere og realisere driftsinnsparingmålet på 2 mrd. kroner i 2005, rettes nå i særlig grad mot:

• Effektivisering knyttet til etableringen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).

• Realisering av gevinster gjennom program Golf.

• Forsterket innsats for å sikre ytterligere netto personellavgang.

• Identifisering av ytterligere eiendommer og bygninger til avhending og utrangering.

Innenfor de rammebetingelser prioriteringen av omleggingen setter, vil Forsvaret i 2003 opprettholde aktivitet innenfor kjernevirksomhetene på et tilstrekkelig høyt nivå. Forsvaret skal i 2003 ha nødvendige kapasiteter innenfor de operative virksomhetene, og videreføre det internasjonale engasjementet i henhold til politiske beslutninger. Forsvaret vil opprettholde den styrkeproduksjon som er nødvendig for å kunne etablere den fastsatte styrkestrukturen etter omleggingen.

2.2.17 Olje- og energidepartementet

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning for Olje- og energidepartementet på 17680,7 mill. kroner. Dersom bevilgningene til petroleumsvirksomheten trekkes ut er forslaget på 1490,7 mill. kroner. Dette er en økning på 87,9 mill. kroner, det vil si 6,3 pst., sammenlignet med saldert budsjett 2002. Økningen er hovedsakelig knyttet til forskning og utvikling samt energi- og vassdragsforvaltning.

Økningen under administrasjon (Olje- og energidepartementet) er i hovedsak knyttet til etableringen av et felles nordisk investeringsfond for klimatiltak i Østersjøområdet med 8,1 mill. kroner og økt tilskudd til drift av Norsk Oljemuseum, fra 1 mill. kroner til 3 mill. kroner.

Under petroleumsforvaltning (Oljedirektoratet) er økningen knyttet til pris- og lønnsjustering.

Under energi- og vassdragsforvaltning er økningen blant annet knyttet til oppfølging av nasjonale strategier for bruk av gass innenlands, imple­mentering av EUs vanndirektiv og satsing på oppgradering av det hydrologiske stasjonsnettet. Dagens stasjonsnett er til dels sterkt foreldet og har mangelfull geografisk dekning ut fra kravene i Vannressursloven og EUs vanndirektiv.

Det foreslås bevilget 318 mill. kroner til omlegging av energibruk og -produksjon i 2003. Det foreslås overført 279 mill. kroner til Energifondet i 2003, en videreføring av saldert budsjett 2002. I tillegg vil videreføringen av dagens påslag i nettariffen på 0,3 øre/kWh tilføre Energifondet om lag 200 mill. kroner på årsbasis. Anslag på produksjonsstøtten til vindkraft øker fra 3,5 mill. kroner i 2002 til 14 mill. kroner i 2003 som følge av økt forventet produksjon fra vindkraftanlegg.

Til forskning og utvikling foreslås det en økning på om lag 36,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjettet for 2002. Økningen er i første rekke relatert til økt innsats innenfor petroleumsforskningen, herunder langtidsvirkninger fra utslipp til sjø. Videre er økningen blant annet knyttet til forskning på anvendelse av naturgass til energiformål, hydrogen og fornybare energi­kilder. Forskning knyttet til utvikling av renseteknologi for gass­kraftverk videreføres med 50 mill. kroner, dvs. samme nivå som i saldert budsjett 2002.

Utgiftene til statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) budsjetteres til om lag 15,8 mrd. kroner, hvorav 15,1 mrd. kroner er investeringer. Statens andel av fjerningsutgiftene anslås til 130 mill. kroner. Til forvalterselskapet for SDØE-porteføljen; Petoro AS, budsjetteres det med 230 mill. kroner i driftsutgifter. For nærmere omtale vises det til kap. 4.5.

2.2.18 Ymse utgifter og inntekter

Under programområde 26 Ymse utgifter foreslås det bevilget 8,0 mrd. kroner. Bevilgningen er i sin helhet ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser, blant annet til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner i folketrygden, takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, psykologer og fysioterapeuter, fiskeriavtalen og uforutsette utgifter.

Regjeringen vil i løpet av høsten fremme et tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2003 med forslag om å øke bevilgningene til Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet i forbindelse med opprettelse av det nye mattilsynet. I bevilgningsforslaget på kap. 2309 er det tatt hensyn til økte omstillingskostnader tilsvarende om lag 100 mill. kroner i 2003 knyttet til etableringen av Mattilsynet.

På kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 1,6 mrd. kroner. Av dette er vel 1,5 mrd. kroner knyttet til salgsgevinster i forbindelse med salg av eiendommer som eies av Statsbygg, salg av aksjer i forbindelse med omdanning av Verdipapirsentralen til allmennaksjeselskap, auksjonering av den ledige UMTS-konsesjonen og utlysning av konsesjon for et femte riksnett for radio i FM-båndet. Det er usikkerhet knyttet til inntektene som vil tilfalle statsbudsjettet fra flere av disse elementene.

Det planlegges solgt enkelte av Statsbyggs eiendommer i 2003, herunder Vestbanetomta. Salgsgevinsten, det vil si salgsinntekten utover bokført verdi, blir budsjettert på kap. 5309 Tilfeldige inntekter. Bokført verdi av Statsbyggs eiendeler vil isolert sett bli redusert ved salg av eiendom, og den delen av salgsinntekten som tilsvarer bokført verdi, vil bli budsjettert på kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Inntektsøkningen under kap. 5491 motsvares av en parallell økning av Statsbyggs driftsinntekter og avskrivninger under kap. 2445 Statsbygg, postene 24.1 og 24.3. Samlet sett fremkommer på denne måten hele salgssummen som netto økte inntekter på statsbudsjettet.

Ot.prp. nr. 39 (2001-2002) om lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) ble behandlet av Stortinget 21. juni 2002. Stortinget ga i Innst. O. nr. 47 (2001-2002) sin tilslutning til Regjeringens forslag om at Verdipapirsentralen (VPS) omdannes til et allmennaksjeselskap og at aksjene i det nystiftede allmennaksjeselskapet selges. Stortinget besluttet i tillegg at den delen av vederlaget for aksjene som tilsvarer «summen av verdien av VPS" enkelte eiendeler isolert sett fratrukket sentralens forpliktelser», skal overføres til et nytt fond kalt Finansmarkedsfondet. En andel av nettoprovenyet fra salget av Oslo Børs skal også tilføres dette fondet. Regjeringen vil komme tilbake til den nærmere avsetningen til Finansmarkedsfondet når salget av aksjene er gjennomført. Den resterende delen av provenyet fra salget av aksjene i det nystiftede selskapet etter omdannelsen av VPS til allmennaksjeselskap, skal i henhold til Stortingets vedtak, inngå i statskassen uten å være øremerket til noe bestemt formål. Inntekter fra aksjesalget er budsjettert på kap. 5309 Tilfeldige inntekter.

Med bakgrunn i konkursen til Broadband Mobile ASA, er en av de fire konsesjonene for etablering og drift av mobilsystemet UMTS i Norge ledig. I St.meld. nr. 32 (2001–2002) legger Regjeringen opp til at den ledige UMTS-konsesjonen skal auksjoneres ut med et minimumsvederlag på 200 mill. kroner. Auksjonen vil etter planen bli gjennomført i 2003. Inntektene er bevilget på kap. 5309.

Kultur- og kirkedepartementet er i samarbeid med telemyndighetene, i ferd med å utrede et femte riksnett for radio i FM-båndet. Foreløpige beregninger viser at dette nettet kan få en dekning på 50 til 70 pst. av befolkningen. Konsesjonen for denne radiokanalen vil bli utlyst i 2003. På samme måte som for «P4-lisensen», foreslår Regjeringen at det innhentes et engangsbeløp samtidig som konsesjonen tildeles. Nærmere vilkår for konsesjonen, endelig tidspunkt for tildeling og prosedyre vil fastsettes i forbindelse med utlysningen.

Utover disse inntektene inntektsføres under kap. 5309 enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet. For 2003 anslås slike tilfeldige inntekter til å utgjøre 50 mill. kroner.

2.3 Utviklingstrekk og prioriteringer på statsbudsjettets utgiftsside, 1993-2002

Endringer i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet reflekterer dels nye politiske prioriteringer, og dels endrede utbetalinger til å videreføre etablerte regelstyrte overføringsordninger eller andre lovfestede forpliktelser. Over flere år kan fordelingen av utgiftene over statsbudsjettet endres betydelig. Tabell 2.1 viser hvordan statens utgifter i perioden 1993-2002 fordeles på politikkområder. Beregningene tar utgangspunkt i tall fra statsregnskapet og er korrigert for endringer i statsbudsjettets oppstilling. Beregningen er basert på kontoplanen for 2002. I boks 2.1 omtales datagrunnlaget og beregningsmetoden nærmere. Formålet med framstillingen er å belyse utviklingen i ressursbruken i løpet av perioden.

I tillegg til bevilgninger over statsbudsjettet, vil skatte- og avgiftspolitikken være et viktig virkemiddel for prioriteringer i det årlige budsjettopplegget. Ettersom tabell 2.1 kun viser utviklingen i statens utgifter, kan den gi et misvisende bilde av utviklingen og prioriteringen av enkelte områder der skatte- og avgiftspolitikken er viktig for de totale rammevilkårene. Enkeltområder kan dessuten vise sterk eller svak utgiftsvekst uten at dette reflekterer nye prioriteringer, men kan som nevnt være et resultat av demografiske endringer og lovfestede forpliktelser som pensjons- og trygdeutbetalinger.

Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner er holdt utenfor fordelingen på politikkområder. Ettersom sentrale velferdstilbud som grunnskolen, primærhelsetjenester og eldreomsorg i hovedsak finansieres av kommunene, vil beregningene for disse områdene ikke gi et komplett bilde av ressursbruken.

Utgiftsveksten må også sees i sammenheng med den generelle makroøkonomiske situasjonen og budsjettets totale ramme. Regjeringen prioriterer lavere skatter og avgifter, noe som bidrar til at utgiftsveksten begrenses. Høy BNP-vekst vil på sikt gi mulighet for høyere utgiftsvekst for offentlig forvaltning. Aktiv stabilieringspolitikk vil også påvirke rammen for samlet utgiftsvekst i de enkelte budsjettår. Figur 2.1 viser BNP-veksten for Fastlands-Norge og statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst i perioden 1994-2003. Som det går fram av figuren, har BNP vokst sterkt i perioden, og den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter har vært tiltakende. I første del av perioden vokste BNP sterkere enn utgiftene på statsbudsjettet, og finanspolitikken har hatt en dempende effekt på økonomien. I de senere år har veksten i statens utgifter vært sterkere, samtidig som det har skjedd en avdemping i den økonomiske veksten.

Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå

2.3.1 Utviklingen på politikkområder

Tabell 2.1 og figur 2.2 viser årlig realvekst oppgitt i hele prosentrater fordelt på politikkområder. Figur 2.3 viser utgiftenes størrelse i 2002.

Området fellesadministrasjon omfatter blant annet utgifter til Stortinget, Kongehuset, departementene og underliggende etater som har karakter av fellesadministrasjon. Eksempel på store utgiftsposter på dette området er utgifter til skatte-, avgifts- og tolladministrasjon. Statlig byggeaktivitet og Statsbygg er også inkludert og utgjorde ca. 12 pst. av områdets bevilgning i 2002. Grunnet igangsettelse og avslutning av byggeprosjekter vil utgiftene til statlig byggevirksomhet variere. Dette forklarer dels den gjennomsnittlige årlige økningen på ca. to pst. fra 1993 til 1997, og fallet på ca. to pst. fra 1997 til 2002. Sett over hele perioden har utgiftene til fellesadministrasjon vært stabil.

Internasjonal bistand øker med om lag to pst. i gjennomsnitt per år i hele perioden. Utgifter til tiltak for flyktninger i Norge er delvis godkjent som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjent bistand). Denne delen utgiftsføres derfor over Utenriksdepartementets budsjett. Det faktiske ansvaret for disse tiltakene ligger derimot hos andre departement (Kommunal- og regionaldepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet). Utgiftene til disse tiltakene utgiftsføres derfor også hos disse departementene og inntektsføres som en intern overføring fra Utenriksdepartementet. Disse utgiftene er derfor ikke inkludert i tallene for internasjonal bistand, selv om de inkluderes i ODA-godkjent bistand. Ettersom dette er utgifter som har økt kraftig, vokser ODA-godkjent bistand mer enn området internasjonal bistand.

Kilde: Finansdepartementet

Kilde: Finansdepartementet

Militært forsvar og sivilt beredskap har tilnærmet gjennomsnittlig årlig nullvekst over hele perioden, og viser totalt sett en reell nedgang på ca. 1 mrd. 2002-kroner fra 1993 til 2002. Dette skyldes i hovedsak noe lavere utgifter til militært forsvar i Norge. Utgiftene til militært forsvar i utlandet trekker i motsatt retning.

Justissektorene vokser reelt med om lag to pst. per år i gjennomsnitt over hele perioden. Sektoren omfatter blant annet utgifter til politi, påtalemyndighet, domstolene og kriminalomsorg. Utgiftene til politi og påtalemyndighet utgjør rundt 60 pst. av bevilgningen.

Kirke og kultur har hatt en gjennomsnittlig vekst på ca. tre pst. per år dersom man ser bort fra utgiftene i 1993 til De olympiske vinterleker på Lillehammer.

Pensjoner og trygder omfatter utgifter til Statens Pensjonskasse, Trygdeetaten, alderspensjon, ytelser til uførhet og attføring, sykepenger og enkelte andre pensjoner. Området er det største utgiftsområdet med over 177 mrd. kroner i budsjetterte utgifter i 2002. Utgiftsveksten har i gjennomsnitt ligget på ca. to pst. per år i perioden 1993-2002. Området totalt sett vokste med om lag én pst. per år i gjennomsnitt i perioden 1993-1997 og om lag tre pst. per år i gjennomsnitt i perioden 1997-2002. Ettersom utgiftene samlet sett er store, har veksten bidratt vesentlig til statens totale, underliggende utgiftsvekst. Utgiftene til sykepenger har hatt kraftig prosentvis vekst over hele perioden. Etter 1997 vokser imidlertid også utgifter til uførhet og attføring samt statlige pensjoner sterkt. Utbetalinger til alderspensjoner under Folketrygden stiger jevnt med om lag 1-2 pst. i året over hele perioden.

Helse og sosialomsorg består i hovedsak av utgifter til sykehusdrift, tiltak for eldre og funksjonshemmede, tiltak innen psykiatrien, statlig helseadministrasjon og utgifter til medisiner o.l. Tallene viser en kraftig vekst. Imidlertid skyldes dette dels at staten har tatt på seg en større del av utgiftene til sykehusdrift gjennom innsatsstyrt finansiering av sykehusdrift og dels overtagelsen av ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra 1. januar 2002. Denne utgiftsveksten motsvares av reduserte fylkeskommunale utgifter, og det er ikke korrigert for dette i beregningen. Som mål på ressursbruk i helsesektoren totalt gir derfor disse tallene kun begrenset informasjon. Andre kilder, bl.a. SAMDATA og Helsedepartementets budsjettproposisjon, gir et bedre bilde på ressursbruken i helsevesenet. Også utgifter til helse og sosialomsorg utenom sykehusdrift viser sterk vekst. Dette kan bl.a. knyttes opp til opptrappingsplanene innen eldreomsorg og psykiatri. Utgifter til dekning av medisiner på blå resept er også en viktig kilde til utgiftsvekst.

Familie- og forbrukerområdet omfatter blant annet utgifter til barnetrygd, kontantstøtte, fødsels- og adopsjonspenger, pensjoner og stønader til familier, statlig barnehagestøtte og støtte til boligformål. Området viser en tilnærmet gjennomsnittlig årlig nullvekst over hele perioden, men ligger totalt sett noe høyere i 2002 enn i 1993. Beregningene er ikke korrigert for endringer på skatte- og avgiftsiden. Reduserte utgifter til pristilskudd og avvikling av merverdiavgiftskompensasjon for matvarer bidrar til å redusere utgiftene på området. Etterlattepensjoner og stønader til enslig mor eller far faller jevnt over hele perioden. Innføring av kontantstøtte og økt driftstilskudd til barnehager trekker veksten opp.

Miljøvern er et lite utgiftsområde med en samlet utgift på under 3 mrd. kroner i 2002. Utgiftene faller med om lag fire pst. i gjennomsnitt i perioden. Dette skyldes dels reduserte tilskudd til kommunale tiltak, bl.a. til avløp. Miljøpolitikken føres i stor grad ved hjelp av skatter, avgifter og reguleringer, og flere departementer har vesentlige bevilgninger til miljøformål, slik at utgiftene over Miljøverndepartementets budsjett alene ikke vil gi et dekkende bilde av den samlede offentlige innsatsen innenfor dette området.

Utgiftene på området innvandring vil variere med antall asylsøkere og flyktninger som søker oppholdstillatelse. Bevilgningen til innvandring falt kraftig fra 1993 til 1997 som følge av redusert antall asylsøkere og flyktninger. Fra og med 1998 økte antallet nyankomne asylsøkere og flyktninger sterkt, og utgiftene på dette området steg meget raskt. Totalt sett viser området en reell, gjennomsnittlig årlig vekst på ca. 4 pst. over hele perioden.

Næringsstøtte og distriktspolitikk inkluderer bl.a. støtte og administrasjon knyttet til primærnæringene, sjøfart, handel og industri, tiltak for næringsutvikling, SND, eksportstøtte inkl. støtte til skipsbygging, støtte til næringsbasert forskning m.m. Området viser en gjennomsnittlig nedgang på ca. fire pst. per år fra 1993 til 2002. Hoveddelen i nedgangen forklares av reduserte direkte utgifter knyttet til jordbruksavtalen. Målt per årsverk har imidlertid summen av budsjettstøtte, skattesubsidier og skjermingsstøtte økt i den samme perioden. Også lavere tapsavsetninger i SND og reduserte tilskudd til skipsbygging trekker utgiftene ned.

Området olje og energi består av bevilgninger til Olje- og energidepartementet, samt energi- og vassdragsforvaltning. Petroleumsforvaltningen er holdt utenom. Bevilgningen øker prosentvis relativt kraftig i perioden 1993-1997, og reduseres tilsvarende i perioden 1997-2002. Dette skyldes i stor grad ekstraordinære utgifter i 1997 grunnet bl.a. refusjon av dokumentavgift i forbindelse med omorganisering av kraftverk og tilbakeføring av renter til Statkraft. Ettersom utgiftsområdet er lite, gir relativt små endringer i utgiftene store prosentvise utslag.

Utgifter til arbeidsmarkedstiltak, dagpenger og arbeidsmiljø faller sterkt over hele perioden. Årsaken til dette er redusert arbeidsledighet.

Samferdselsutgiftene falt med gjennomsnittlig ca. to pst. per år fra 1993 til 2002. Nedgangen er relativt jevnt fordelt innenfor området. Investeringene i ny hovedflyplass på Gardermoen og ny jernbaneforbindelse til flyplassen skjedde i regi av egne aksjeselskaper og er derfor ikke inkludert i denne oversikten.

I tabellen framkommer tall for rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Ettersom rammetilskudd kun er én av flere finansieringskilder for kommuner og fylkeskommuner, er det ikke beregnet realvekst for dette området. Kommuneøkonomien omtales utførlig i den årlige kommuneproposisjonen og i rapporten fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.