3 Budsjettets inntekter

3.1 Innledning

Kapittel 3 inneholder en samlet oversikt over statsbudsjettets inntekter. Skatte- og avgiftsopplegget i budsjettforslaget blir nærmere omtalt i St.meld. nr. 1 (2002-2003) Nasjonalbudsjettet 2003, St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte- og avgiftsopplegget 2003 Lovendringer. De ulike fagproposisjonene inneholder en mer detaljert oversikt over departementenes inntekter.

De samlede inntektsbevilgningene på statsbudsjettet for 2003 er anslått til 820,9 mrd. kroner. Dette er en brutto budsjettstørrelse som inkluderer lånetransaksjoner og overføringene fra Statens petroleumsfond. Statsbudsjettets inntekter, eksklusive lånetransaksjonene og overføring fra Statens petroleumsfond, er anslått til 717,6 mrd. kroner. Tilbakebetalinger på statens utlån og lån staten må oppta for å dekke finansieringsbehovet, representerer endringer i sammensetningen av statens netto formue. Slike endringer vil framgå av kapitalregnskapet.

3.2 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Regjeringen legger vekt på at skatte- og avgiftslettelser skal bidra til å styrke grunnlaget for en vekstkraftig norsk økonomi.

En sentral del av Regjeringens økonomiske politikk er derfor å redusere skatte- og avgiftsnivået. Målet i Sem-erklæringen er å gjennomføre 25 mrd. kroner i skatte- og avgiftslettelser utover bortfallet av investeringsavgiften, i løpet av stortingsperioden. Det er et mål for Regjeringen å sikre gode generelle rammebetingelser, slik at Norge kan beholde og tiltrekke seg lønnsom næringsvirksomhet og nødvendig arbeidskraft.

Betydningen av å holde fast ved Regjeringens mål om redusert skattenivå understrekes av dagens høye rentenivå og sterke kronekurs, som bidrar til å svekke norske bedrifters konkurranseevne. Hensynet til en langsiktig og forsvarlig økonomisk politikk tilsier imidlertid at reduksjonen i skatte- og avgiftsnivået bør skje gradvis.

I forbindelse med budsjettet for 2002 er det vedtatt endringer som har bidratt vesentlig til å bedre de skattemessige rammebetingelsene for næringsvirksomhet. Samlede skatte- og avgiftslettelser som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet og Revidert nasjonalbudsjett for 2002, var om lag 10,6 mrd. kroner påløpt og vel 6,3 mrd. kroner bokført i 2002.

Skatte- og avgiftslettelsene i 2003 beløper seg til vel 6,4 mrd. kroner påløpt og om lag 10,6 mrd. kroner bokført med Regjeringens opplegg. En vesentlig del av skattelettelsene er knyttet til skatte- og avgiftsendringer som ble vedtatt for 2002, men som først får full virkning i 2003. Det gjelder bl.a. investeringsavgiften, som fjernes fra 1. oktober i år og som dermed i hovedsak belaster budsjettet for 2003.

Regjeringen foreslår også noen ytterligere skatte- og avgiftslettelser på til sammen om lag 1 mrd. kroner påløpt og om lag 600 mill. kroner bokført i 2003, inklusive økt jordbruksfradrag. Enkelte endringer som gir økte skatteinntekter, har motposter i form av økte statlige utgifter.

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg innebærer at de samlede skatte- og avgiftslettelsene for 2002 og 2003 blir vel 17 mrd. kroner påløpt, inklusive avviklingen av investeringsavgiften. Regjeringen legger opp til å videreføre den gradvise reduksjonen i skatte- og avgiftsnivået i budsjettene for 2004 og 2005, med vekt på endringer som kommer brede grupper til gode.

Hovedelementene i Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2003 er som følger:

• Innslagspunktene i toppskatten økes med 6,5 pst. til 340 700 kroner i klasse 1 og med 6,4 pst. til 364 000 kroner i klasse 2.

• Øvre grense i minstefradraget økes med 6,4 pst. til 45 700 kroner.

• Det innføres fritak for skatt på behandlingsforsikringer samt på fordel av arbeidsgivers betaling av sykdomsutgifter for ansatte.

• Det gis eget fradrag for gaver til frivillige organisasjoner på inntil 6 000 kroner.

• Fradraget for fagforeningskontingent økes med 22,2 pst. til 1 100 kroner.

• Ligningstakstene på boligeiendommer reduseres med 5 pst.

• Øvre grense i sjømanns- og fiskerfradraget økes med 14,3 pst. til 80 000 kroner.

• Jordbruksfradraget økes for både 2002 og 2003.

• Skattefradragsordningen for FoU utvides til å gjelde alle bedrifter.

• Justeringer i merverdiavgiften på tjenester i alternativ medisin, NRK, båtplasser og fornybare energikilder i Nord-Norge.

• Det innføres miljøavgift på klimagassene HFK og PFK.

• Omlegging av avgiften på sluttbehandling av avfall.

• En rekke tollsatser på landbruksvarer fjernes, og WTO-forpliktelsene om tollreduksjoner følges opp.

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere endringer i inntekts- og formueskatten og mål og prinsipper for skatte- og avgiftssystemet. Minst ett av alternativene i utvalgets innstilling skal være provenynøytralt og ett skal inneholde en samlet skattelettelse på 8-10 mrd. kroner. Endringer i skatte- og avgiftssystemet i 2004 og 2005 vil blant annet bli vurdert på bakgrunn av utvalgets innstilling. Regjeringen vil legge vekt på at endringer i skattesystemet er forankret i gjennomgående prinsipper. Dette er en viktig forutsetning for et stabilt og forutsigbart skatte- og avgiftssystem.

Anslagene for skatter og avgifter for 2003 tar utgangspunkt i reviderte tall for 2002. Reviderte tall for 2002 er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter hittil i 2002, samt på de vekstforutsetninger for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2003. I tillegg er det tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg. For 2002 er det blant annet innarbeidet at avgiftsinngangen tyder på en raskere reduksjon av investeringsavgiften enn tidligere lagt til grunn.

Anslagene for skatteinntektene til staten i 2003 er også påvirket av forslaget til kommunale og fylkeskommunale skattører gjennom opplegget for kommuneøkonomien. Det er signalisert at skattenes andel av kommunesektorens samlede inntekter skal trappes opp til 50 pst. innen 2006. I 2002 anslås skattenes andel av inntektene til 48,5 pst, og det foreslås at den økes til om lag 49 pst. i 2003. Inntektsutjevningen mellom kommuner bidrar til å redusere omfordelingseffektene mellom kommuner som følge av opptrappingen av skatteandelen. De kommunale skattørene foreslås økt fra 12,4 pst. i 2002 til 12,8 prosent i 2003. De fylkeskommunale skattørene foreslås økt fra 1,9 pst. i 2002 til 3,2 pst. i 2003. At den foreslåtte økningen i skattøren for fylkeskommunene er såpass stor skyldes tekniske forhold vedrørende sykehusreformen i 2002.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 482,1 mrd. kroner i 2003, en økning på 14,3 mrd. kroner eller 3,1 pst. fra anslag på regnskap for 2002. Økningen inkluderer forutsatt lønns- og prisvekst fra 2002 til 2003, reduserte innbetalte skatter og avgifter som følge av skatte- og avgiftsopplegget, samt opplegget for kommunale og fylkeskommunale skattører. Skatter på inntekt og formue er anslått til 132,9 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2003, en økning på 1,5 pst. fra anslag på regnskap for 2002. Den relativt lave veksten er påvirket av økningen i kommunesektorens skattører mot tilsvarende reduksjon i satsene for fellesskatten.

Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 2003 er samlet anslått til 146,6 mrd. kroner. Det tilsvarer en anslått økning på 6,2 pst. fra 2002. Merverdi- og investeringsavgiften er anslått å utgjøre 132,9 mrd. kroner i 2002, som tilsvarer en økning på 0,9 pst. fra året før. Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter, er samlet anslått til 69,7 mrd. kroner i 2003, som tilsvarer en økning på 3,8 pst. fra året før.

3.3 Statens forretningsdrift

Statens forretningsdrift vil i 2003 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-Instituttet for eksportkreditt (GIEK), Forsvarsbygg, Statens kartverk, Statens Pensjonskasse, samt NVE Anlegg. Den nåværende forvaltningsbedriften Luftfartsverket vil bli foreslått etablert som statlig aksjeselskap fra 1.1.2003.

I 2003-budsjettet utgjør inntektene fra statens forretningsdrift til sammen knapt 2 mrd. kroner.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kapittel 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2003 beløper seg til om lag 638 mill. kroner. Inkludert i summen er nedskrivning av bokført verdi av eiendommer som foreslås solgt av Statsbygg i 2003.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak er lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital forventes å utgjøre om lag 23 mill. kroner i 2003.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt virksomhet som foretar slike avsetninger. Avsetningen utgjør en del av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere investeringer. Det aktuelle beløpet utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og avsetningene må derfor også føres opp på statsbudsjettets inntektsside. Samlede avsetninger til investeringsformål i 2003 er om lag 607 mill. kroner.

I tabell 3.2 nedenfor er inntektene på statsbudsjettet under statens forretningsdrift splittet opp. Budsjetteringen av Forsvarsbygg er foreløpig ikke i tråd med ordinære regler for forvaltningsbedrifter, bl.a. som følge av at det ikke er etablert åpningsbalanse. Det er derfor ikke ført opp noe beløp for Forsvarsbygg i tabellen. GIEK har verken avskrivninger, renteutgifter eller avsetninger til investeringsformål. I tillegg til tallene nevnt i tabellen er det særskilte inntekter under forretningsdriften fra GIEK og fra salg av eiendom på Fornebu. Inntektene under GIEK er på 398 mill. kroner og er knyttet til utbytte fra GIEK Kredittforsikring og tilbakeføring fra gammel portefølje og SUS/Baltikum-ordningen. Inntektene knyttet til Fornebu er drøyt 318 mill. kroner.

Beregning av rente for mellomværende med statskassen

Forvaltningsbedriftens mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger. For samtlige virksomheter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Renten er knyttet opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel slik at den reflekterer rentenivået i Norge.

Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregnskapet, budsjetteres ikke.

3.4 Renteinntekter og utbytte

3.4.1 Renteinntekter

Statens renteinntekter, bortsett fra renteinntekter fra kapitalinnskudd i statlig forretningsdrift og petroleumsvirksomhet, består i hovedsak av renter fra statsbankene, renter av statens kontantbeholdning i Norges Bank og renter av lån til statsforetak og statsaksjeselskaper. Renteinntektene fra statsbankene og kontantbeholdningen anslås til 18,2 mrd. kroner i 2003, det vil si en økning i forhold til anslag på regnskap for 2002 på 1,8 mrd. kroner.

Renteinntektene fra statsbankene (Husbanken, Statens lånekasse for utdanning, SIVA og SND (inkl. tidligere Landbruksbanken)) anslås til 14,3 mrd. kroner i 2003. Dette er en økning på 1,6 mrd. kroner i forhold til anslag på regnskap for 2002. Statens renteinntekter fra statsbankene er knyttet til rentene på statssertifikater og obligasjoner.

3.4.2 Utbytte

Statens samlede inntekter fra utbytte er budsjettert til om lag 10 466 mill. kroner for 2003. Dette er en reduksjon i forhold til vedtatt utbytte for 2002 på om lag 1 915 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i stor grad reduserte utbytteanslag for selskaper under Nærings- og handelsdepartementet. I tillegg er utbytteanslaget for Posten Norge, SNDs lavrisikolåneordning og Vinmonopolet redusert. Reduksjonen i utbytte for SNDs lavrisikolåneordning har sammenheng med kostnadene knyttet til den pågående omstillingsprosessen i SND. I forhold til vedtatt utbytte for 2002, er utbytteanslaget for Statnett økt med 210 mill. kroner til 450 mill. kroner, som tilsvarer 90 pst. av anslått årsresultat etter skatt i 2002. For Statkraft foreslås et utbytte på 90 pst. av forventet årsresultat etter skatt. På grunn av den krevende budsjettsituasjonen er foreslått utbytte fra Statnett og Statkraft økt i forhold til fastsatt utbyttepolitikk for selskapene. Tabellen nedenfor viser anslag på regnskap for utbytte fra de enkelte selskapene i 2002 og forslag i Gul bok 2003. Det vises for øvrig til nærmere omtale i de enkelte departementers budsjettproposisjoner.

3.5 Petroleumsinntekter

Inntektene fra petroleumsvirksomheten omfatter skatt og avgift på utvinning, (inkludert CO₂ -avgift), aksjeutbytte fra Statoil og inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter.

Driftsresultat fra SDØE er anslått til 54 800 mill. kroner for 2003. Dette er en reduksjon på 10 400 mill. kroner i forhold til anslag på regnskap for 2002. Nedgangen skyldes hovedsakelig at det er lagt til grunn en lavere oljepris i 2003. Det legges til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 200 kroner per fat i 2002 og 180 kroner per fat i 2003. Salget av 6,5 pst. av SDØE i 2002 er inntektsført med 8,4 mrd. kroner.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter inngår som utgifter ved beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skiller man ut den delen av driftsinntektene som dekker nedskrivning av investeringer og finansieringskostnadene ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, inkludert CO₂ -avgift, er anslått til 106 600 mill. kroner i 2003. Dette er 17 100 mill. kroner høyere enn anslag på regnskap for 2002.

Påløpte skatter og avgifter anslås til 105 500 mill. kroner i 2002 og 99 100 mill. kroner i 2003. Forskjellen mellom betalte skatter og påløpte skatter har sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt. Disse gjør at det er et etterslep i betalte skatter i forhold til påløpte skatter.

Når det gjelder aksjeutbytte fra Statoil foreligger det ikke offentlig informasjon med foreløpig prognose for årsresultat. Regjeringen har derfor ikke beregnet anslag for utbytte for 2002 til utbetaling i 2003. I budsjettet for 2003 legges det foreløpig til grunn hva som ble betalt i utbytte i 2002. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabellen under viser hvordan netto kontantstrømmen framkommer. En nærmere omtale av utgiftene til petroleumsvirksomheten er gitt i avsnitt 4.5.

3.6 Andre inntekter

Inntektsbevilgninger som kommer inn under andre inntekter er salg av materiell, leieinntekter, oppdragsinntekter, salg av eiendommer, overføringer fra andre statsregnskap og inntekter under folketrygden, jf. boks 1.1. Av større inntektsbevilgninger som er gruppert under andre inntekter, kan nevnes:

• Spilleoverskudd Norsk Tipping AS.

• Rettsgebyr.

• Inntekter under folketrygden.

Andre inntekter inkluderer også bevilgningen for kapittel 5309 Ymse inntekter hvor det foreslås bevilget 1,6 mrd. kroner, jf. omtale i avsnitt 2.2.18 Ymse utgifter og inntekter.

3.7 Lånetransaksjoner

Postene fra 90 til 99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som framkommer i statens kapitalregnskap. Først og fremst dreier det seg om avdrag og tilbakebetalinger fra statsbanker og statsbedrifter. Tilbakebetalingene anslås å utgjøre 45,9 mrd. kroner i 2003.

3.8 Saldering av statsbudsjettet

3.8.1 Overføringer til og fra Statens petroleumsfond

Loven om Statens petroleumsfond slår fast at fondet skal underbygge de langsiktige hensyn ved anvendelse av petroleumsinntektene. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten skal i sin helhet overføres til fondet fra statsbudsjettets utgiftsside på kapittel 2800. Sammen med avkastningen på fondets kapital utgjør denne overføringen fondets inntekter. Den delen av fondets inntekter som forutsettes anvendt over statsbudsjettet til å dekke opp det oljekorrigerte underskuddet, overføres deretter fra fondet til statsbudsjettets inntektsside. Det blir dermed avsatt midler i fondet dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Det er akkumulert kapital i fondet fra og med 1995.

Anslagene på overføringer til og fra Statens petroleumsfond vil bli endret i løpet av budsjettåret basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2003. Fondets forskrifter sier at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed først endelig ut fra regnskapsførte netto petroleumsinntekter som fremkommer først etter terminavslutning.

3.8.2 Dekning av statens finansieringsbehov

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 22,6 mrd. kroner i 2003.