4 Toll

4.1 Innledning

Tollavgifter påløper ved innførsel av varer til Norge. Det skal betales toll i henhold til tolltariffens satser, med mindre tollfrihet eller nedsatt toll følger av de innledende bestemmelsene i tolltariffen eller av administrative vedtak som er gitt med hjemmel i Stortingets vedtak. Tollsatsene varierer etter produkt og produktenes opprinnelsesland.

Tolltariffen og dens innledende bestemmelser er en del av Stortingets tollvedtak, og gjelder for ett år av gangen etter Grunnloven § 75 bokstav a. Selve vedtaket er i likhet med tidligere år utformet slik at bare endringene framgår. For øvrig gis gjeldende tariff med innledende bestemmelser forlenget gyldighet for kommende budsjettermin.

Tollen beregnes av tollverdien eller etter varens vekt, volum eller pr. enhet. Reglene om tollverdi er fastsatt i henhold til internasjonale forpliktelser.

Vareinndelingen i tolltariffen er utformet i overensstemmelse med det harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer (HS), som er en internasjonal konvensjon. I tillegg til vareinndelingene som følger av denne konvensjonen er det også mer detaljerte vareinndelinger som er bestemt nasjonalt.

Den norske tolltariffen for 2002 er inndelt i 7 133 varenumre, hvorav 5 871 varenumre kan defineres som industrivarer (inkl. fisk og fiskevarer) og 1 262 som landbruksvarer.

324 varenumre for industrivarer er fortsatt pålagt toll, hvorav 102 varenumre har tollsatser opp mot høyeste sats som er 16 pst. I dag gjenstår det kun tollsatser på klær og enkelte ferdige tekstilvarer.

Tollbeskyttelse på landbruksvarer er et sentralt virkemiddel for å sikre omsetning av norske landbruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk landbruk, som ifølge OECDs foreløpige anslag var på 19,6 mrd. kroner i 2001, jf. nærmere omtale i avsnitt 5.2.5 i St. meld. nr. 1 (2002-2003) Nasjonalbudsjettet 2003. Et hovedtrekk ved tollsatsene på landbruksvarer er at de er høye for landbruksvarer som produseres i Norge (ofte flere hundre prosent i forhold til importverdi), mens de generelt sett er lave for landbruksvarer som ikke produseres her i landet. 276 varenumre i landbrukssektoren er tollfrie. I landbrukssektoren gis det et stort antall administrative tollnedsettelser. For en nærmere oversikt over disse vises det til avsnitt 4.6.1 og tabell 4.1.

Tollsatsene er begrenset oppad gjennom internasjonale avtaler. Norge har gjennom flere forhandlingsrunder i GATT forpliktet seg til å redusere tollsatsene. Tidligere var kun industrivarer omfattet av det multilaterale avtaleverket, men WTO-avtalen av 1994 innebar at også importvernet for landbruksvarer ble regulert. De multilaterale forhandlingene i regi av WTO omtales under avsnitt 4.3.

I tillegg til de generelle tollnedtrappingene som følger av WTO-avtalen, har Norge ved EØS-avtalen og ved frihandelsavtaler med de sentral- og østeuropeiske landene, samt land som Tyrkia og Israel, forpliktet seg til ytterligere tollreduksjoner på gjensidig basis. For industrivarer er det i prinsippet innført tollfrihet ved import fra disse landene. Frihandelsavtalene er omtalt under avsnitt 4.4.1.

Overfor utviklingslandene er det etablert et generelt tollpreferansesystem, ( Generalized System of Preferences, GSP), slik at import fra disse landene kan oppnå særlige lempninger i tollen. GSP-ordningen er nærmere omtalt under avsnitt 4.5.

Regjeringen ønsker å fjerne tollen på industrivarer. En fjerning av industritollen vil gi enklere rammebetingelser for næringslivet og frigjøre administrative ressurser både i bedriftene og i toll- og avgiftsetaten. Satsene har over tid fått en vilkårlig utforming og har utilsiktede virkninger på verdiskapingen. Det er også uheldig at en stor andel av tollbelastningen legges på import fra utviklingslandene. I 2002 ble nærmere 1 200 tollsatser fjernet, hvorav 630 tollsatser ble fjernet fra 1. juli 2002. Fra 1995 til 2002 er det fjernet om lag 3 150 tollsatser på industrivarer. I tillegg har tollsatsene blitt redusert som følge av WTO-avtalen. Det er ikke foreslått at ytterligere industritollsatser skal avvikles i 2003. Det blir imidlertid en tollnedtrapping som følge av WTO-avtalen.

Tolltariffen inneholder et stort antall tollsatser på ulike landbruksvarer som er historisk betinget og som ikke gir nevneverdig beskyttelse for norsk produksjon av tilsvarende vare. I tillegg er de ofte svært lave og kan fremstå som vilkårlige. Regjeringen foreslår å fjerne om lag 130 slike tollsatser fra 1. januar 2003. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 4.2.2.

Inntektene fra tollavgiftene går i likhet med inntektene fra særavgifter og merverdiavgift til statskassen. Tollen betyr langt mindre for statens inntekter enn tidligere. Rundt 1900 utgjorde tollinntektene om lag 70 pst. av skatte- og avgiftsinntektene. I 2001 var tollens andel av statlige skatte- og avgiftsinntekter kommet ned i 0,4 pst. Tollavgiftene ga 1 772 mill. kroner i inntekter i 2001. Også inntektene fra auksjon av tollkvoter på en del landbruksvarer regnes som del av tollinntektene. Inntektene fra auksjon av disse kvotene var 11 mill. kroner i 2001. Forvaltningen av tollkvoter for landbruksvarer er nærmere omtalt under avsnittene 4.6.2 og 4.6.3.

4.2 Endringer i tollsatsene i den norske tolltariffen (kap. 5511, post 70)

4.2.1 Tollnedtrapping i henhold til WTO-avtalen

Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994 forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på enkelte typer industrivarer fra 1. januar 2003. Tollsatsene i henhold til nedtrappingsplanen framgår av vedlegg 2 c til St. prp. nr. 3 (1994-95) Om endringer i tolltariffen som følge av handelsforhandlingene i Uruguay-runden mv. I henhold til nedtrappingsplanen skal reduksjonene til ny bundet tollsats være fullført 1. januar 2004. En del av produktene i vedlegg 2 c er allerede tollfrie. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 ble gjenværende industritollsatser, med unntak av klær og enkelte tekstilvarer, fjernet med virkning fra 1. juli 2002. Etter denne og tidligere ensidige tollreduksjoner som norske myndigheter har gjennomført, vil ytterligere nedtrapping i samsvar med WTO-forpliktelsene kun gjelde klær og enkelte ferdige tekstilvarer. Den bundne tollnedtrappingen anslås å gi et provenytap på 30 mill. kroner påløpt og 28 mill. kroner bokført i 2003. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B.

4.2.2 Fjerning av toll på landbruksvarer

Tolltariffen inneholder et stort antall tollsatser på ulike landbruksvarer som er historisk betinget og som ikke gir nevneverdig beskyttelse for norsk produksjon av tilsvarende vare. I tillegg er de ofte svært lave og kan fremstå som vilkårlige. I mange tilfelle er det også gitt tollfritak hvis varene har opprinnelse i EU eller andre land vi har frihandelsavtaler med. En avvikling av denne typen satser vil bidra til enklere rammebetingelser for næringslivet og til forenkling av regelverksforvaltningen for myndighetene. Næringslivets behov for å forholde seg til det kompliserte opprinnelsesregelverket i frihandelsavtalene og i GSP-ordningen reduseres. Også for eksportører og myndigheter i utviklingslandene representerer dette en forenkling ved at de ikke trenger å anvende opprinnelsesregelverket i den norske GSP-ordningen for de aktuelle varene. Regjeringen foreslår å fjerne om lag 130 tollsatser fra 1. januar 2003 . Tiltaket anslås å gi et provenytap på 5 mill. kroner påløpt og 4 mill. kroner bokført i 2003. Det vises til forslag til vedtak I bokstav C, og til vedlegg 3, som gir en detaljert oversikt over hvilke varer som omfattes av forslaget.

4.3 Multilaterale forhandlinger i WTO

På WTOs fjerde ministerkonferanse i Doha 9.-14. november 2001 ble det enighet om å sette i gang en ny bred forhandlingsrunde. Det forhandles blant annet om tjenester, landbruk, handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS), markedsadgang for industrivarer, regelverket for internasjonal handel (bl.a. for antidumping), handel og miljø, samt oppfølging av utviklingslandenes krav knyttet til eksisterende avtaleverk.

I Doha var det dessuten enighet om, under visse forutsetninger, å starte forhandlinger etter neste ministerkonferanse om de såkalte Singapore-temaene: handelsfasilitering (forenkling og harmonisering av tollprosedyrer, mv.), åpenhet i offentlige innkjøp, forholdet mellom handel og konkurranse og mellom handel og investeringer.

Det er satt en stram tidsplan for forhandlingene. Etter planen skal forhandlingene sluttføres senest 1. januar 2005. Det er nedsatt en egen forhandlingskomite (TNC) som skal sørge for framdrift, i første omgang fram til neste ministerkonferanse i september 2003 i Mexico. Fra norsk side legges det vekt på at Singapore-temaene håndteres på en slik måte at det settes i gang forhandlinger også om disse temaene etter konferansen i Mexico.

Runden har en sterk utviklingsprofil, og utviklingslandene har fremmet vidtrekkende krav til regelendringer. Utviklingslandenes hovedkrav er bedre adgang til rike industrilands markeder, spesielt for klær, tekstiler og landbruksprodukter, der mange utviklingsland har komparative fortrinn. Utviklingslandene understreker også sine behov for positiv særbehandling og for faglig bistand slik at de skal kunne delta aktivt i den nye forhandlingsrunden, etterleve sine WTO-forpliktelser og bli bedre integrert i internasjonal handel.

Norge er en stor eksportør av sjømat. Forhandlingene om bedret markedsadgang for industriprodukter, der sjømat inngår, er svært viktige for oss. Vi har også en betydelig tjenesteeksport. I forhandlingene om tjenester har vi i år fremmet bilaterale forhandlingsforslag overfor et femtitalls land. Hovedvekten i forslagene knytter seg til skipsfart, energirelaterte tjenester og telekom. Fra norsk side deltar man aktivt i drøftelsene vedrørende TRIPS og offentlig helse. Hovedformålet med drøftelsene er å finne en løsning slik at også fattige land uten egen produksjonskapasitet kan få tilgang til nødvendige legemidler i kampen mot sykdommer som HIV/AIDS. Norge deltar også aktivt i regelverksforhandlingene, der det er av spesiell betydning for oss å få strammet inn antidumpingregelverket slik at man kan unngå misbruk og vilkårlighet.

Landbruksforhandlingene er et annet sentralt område sett med norske øyne. Innen utløpet av mars 2003 skal man bli enige om hvor store kuttene skal være i tollsatser, nasjonal landbruksstøtte og eksportsubsidier. Fra norsk side er man opptatt av å ivareta ikke-handelsmessige hensyn som bosetting i distriktene, miljøgoder og matvareberedskap. Samtidig er det viktig at man tar hensyn til utviklingslandenes interesser i forhandlingene. Hva angår forhandlingene om handel og miljø, har man på norsk side spesielt understreket at WTO og de multilaterale miljøavtaler er likestilte.

4.4 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene

4.4.1 Nye frihandelsavtaler

Frihandelsavtalen med Makedonia trådte i kraft 1. mai 2002. Frihandelsavtalen med Jordan trådte formelt i kraft 1. september 2002. Departementet foreslår at teksten i tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3 justeres i tråd med dette, jf. forslag til vedtak I bokstav A.

Regjeringen ga sin tilslutning til frihandelsavtale mellom EFTA-landene og Singapore 21. mars 2002. Avtalen omfatter handel med industrivarer, fisk og andre marine produkter, samt foredlede landbruksprodukter, i tillegg til nyere elementer i frihandelssammenheng som tjenester, investeringer og offentlige anskaffelser. Ved tidligere inngåelser av frihandelsavtaler har det vært et viktig hensyn å sikre like konkurransevilkår mellom bedrifter fra EFTA-land og bedrifter fra EU i tredjelands markeder. EU har ikke en frihandelsavtale med Singapore. EFTA-landene har vurdert Singapore som en attraktiv frihandelspartner og derfor likevel inngått frihandelsavtale med Singapore. Frihandelsavtalen vil etter all sannsynlighet iverksettes 1. januar 2003. Når ratifikasjonen av ovennevnte avtale er i orden, vil EFTA-landene ha inngått frihandelsavtaler med 19 land utenfor EU.

Forhandlinger om frihandelsavtaler pågår mellom EFTA-landene og Canada, Chile, Tunisia og Egypt. Forhandlingene med Canada er i all hovedsak ferdige, men er lagt på is på grunn av interne kanadiske forhold. Det forventes at avtalen med Chile vil bli ferdigforhandlet i løpet av 2002. De øvrige forhandlingene vil antagelig ta noe lengre tid.

I tillegg til eksisterende forhandlinger forventes det at forhandlinger vil bli igangsatt med Sør-Afrika i løpet av 2002.

Det vises til forslag til vedtak II.

4.4.2 Forhandlinger med EU på landbruksområdet

EØS-avtalens Protokoll 3

Selv om ikke landbrukspolitikken er en del av EØS-avtalen, har utviklingen av EUs landbrukspolitikk betydning for norsk landbruk og næringsmiddelindustri på flere måter. Utviklingen i råvareprisene i EU sammenlignet med Norge vil være viktig for de industrielt bearbeidede jordbruksvarene (RÅK-varer).

For RÅK-varene er det gjennom Protokoll 3 til EØS-avtalen etablert et tollavgiftssystem for utjevning av forskjeller i råvarepriser mellom EU og EØS-landene i EFTA. Dette er gjort for at industrien innen EØS-området skal kunne konkurrere på like vilkår med hensyn til råvarepriser for RÅK-varene. Protokoll 3 ble iverksatt med virkning fra 1. januar 2002 etter langvarige forhandlinger. Protokoll 3 erstatter det tidligere handelsregimet for handel med bearbeidede landbruksvarer som ble regulert gjennom Protokoll 2 til den bilaterale frihandelsavtalen mellom Norge og EF av 1973, sist endret i desember 1996. Protokoll 3 innebærer en viss utvidelse av vareomfanget i forhold til tidligere handelsregime mellom EU og Norge. Nye produkter i denne sammenheng er syltetøy, margarin og barnemat.

Iverksettelsen av Protokoll 3 vil for deler av næringsmiddelindustrien kunne medføre økt konkurranse på hjemmemarkedet, samtidig som muligheten for eksport til EU-markedet forbedres for norske produkter.

I henhold til en felleserklæring som ble vedtatt i forbindelse med EØS-komitebeslutningen om Protokoll 3, legges det opp til å avvikle tollbeskyttelse utover det som er nødvendig for å kompensere for forskjeller i råvarepriser innen 1. juli 2004. Det vil måtte oppnås enighet om eventuelle unntak fra dette. Forhandlingene om denne avviklingen startet i juni 2002.

Den årlige verdien av produksjonen av RÅK-varer i norsk næringsmiddelindustri er anslått å ligge på over 20 mrd. kroner. Verdien av RÅK-importen har økt jevnt de siste årene, fra 2,6 mrd. kroner i 1995 til 3,8 mrd. kroner i 2001. Den norske eksporten i samme tidsrom har vært relativt stabil, om lag 900 mill. kroner.

EØS-avtalens artikkel 19

Etter artikkel 19 i EØS-avtalen skal avtalepartene med faste mellomrom gjennomgå vilkårene for handel med basis (ubearbeidede) landbruksvarer med sikte på utvidet handel på området. Det legges til grunn at den utvidede handelen skal være gjensidig fordelaktig og innenfor rammene av partenes respektive landbrukspolitikk. Forhandlinger ble innledet mellom EU og Norge i 1995, men stoppet opp i 1997. Enkelte medlemsland i EU var misfornøyde med omfanget av norske konsesjoner i skissen til avtale.

Artikkel 19-forhandlingene er nå gjenopptatt med et første forhandlingsmøte i mars 2002.

4.4.3 Kontrollsak rettet mot eksport av fisk til EU

Norge er bl.a. gjennom EØS-avtalen gitt tollpreferanser ved eksport av norsk fisk til EU. Gunstigere tollbehandling forutsetter at norske fiskeeksportører utsteder opprinnelsesbevis i forbindelse med eksporten. Opprinnelsesbevis kan bare utstedes for produkter som oppfyller opprinnelsesreglene i avtalene mellom EU og Norge. Et av de mest sentrale vilkårene for utstedelse av opprinnelsesbevis etter EØS-avtalen er at fisken må være fanget av et norsk fartøy eller et fartøy fra et annet EØS-land. Når tollmyndighetene i importlandet ber om det, skal tollmyndighetene i eksportlandet kontrollere om eksportørenes opprinnelsesbevis er utstedt på korrekt grunnlag.

I 1999 anmodet danske tollmyndigheter norske tollmyndigheter om å gjennomføre kontroller av konkrete opprinnelsesbevis utstedt av tre fiskeeksportører i Finnmark. Resultatene viste at et antall opprinnelsesbevis tilsvarende en verdi på nærmere 5 millioner danske kroner i ordinær toll, var utstedt på uriktig grunnlag. Disse resultatene gjorde danske tollmyndigheter og senere Europa-kommisjonen, sterkt bekymret for mulig misbruk av opprinnelsesbevis hos norske fiskeeksportører generelt. Først og fremst gjaldt dette at fisk fanget av russiske fartøyer muligvis ble solgt til EU som «norsk».

I medhold av EØS-avtalens bestemmelser har danske tollmyndigheter, og senere Europa-kommisjonen på vegne av medlemslandene, bedt norske tollmyndigheter om å kontrollere opprinnelsesbevis utstedt av norske eksportører av hvitfisk (torsk, hyse, sei), i første omgang over en treårs periode (Fase I).

Norske tollmyndigheter har nå fullført kontrollene av 18 firmaer som eksporterer hvitfisk til EU. Kontrollen gjaldt alle opprinnelsesbevis utstedt av de aktuelle firmaene i perioden januar 1998 - juni 2000 (Fase I). Resultatene av disse kontrollene ble meddelt EU i mai 2002. Kontrollresultatene kan oppsummeres som følger:

• Det er funnet uriktige opprinnelsesbevis hos halvparten av de 18 kontrollerte bedriftene.

• Totalt har tollvesenet gjennomgått 19 000 dokumenter.

• Av 7 000 kontrollerte opprinnelsesbevis har tollvesenet underkjent 2 982 opprinnelsesbevis.

• Eksportørene har ikke kunnet dokumentere EØS-opprinnelse for over 34 000 tonn hvitfisk (torsk, hyse og sei).

• Fire eksportbedrifter sto for 2 899 av totalt 2 982 feil, dvs. 97 prosent av det totale antallet feilutstedelser.

Selv om det dels er svært dårlige resultater for en håndfull selskaper, så er det ikke nødvendigvis slik at all den eksporterte fisken er russisk. Bedrifter som har anvendt både russisk og norsk fisk i sin produksjon, har p.g.a. manglende systemer og manglende dokumentasjon hatt problemer med å dokumentere at det enkelte, konkrete opprinnelsesbevis kun omfatter opprinnelsesprodukter i henhold til avtalen. Dermed har opprinnelsesbevis i slike situasjoner blitt underkjent.

Norske tollmyndigheter har iverksatt enkelte innstrammingstiltak av generell art, samtidig som en del fiskeeksportører har mistet sin bevilling som «godkjent eksportør» med rett til visse forenklede tollrutiner ved utførsel av varer. Samtidig med dette er tolletaten i en dialog med næringens organisasjoner, og det iverksettes enkelte ekstra informasjonstiltak.

Tollvesenet startet i januar 2002 kontrollaksjonens Fase II, med 19 nye eksportører som er plukket ut for nærmere kontroll. Denne kontrollen gjennomføres også i samarbeid med Europa-kommisjonen. En Fase III-kontroll er planlagt gjennomført innen utgangen av år 2004.

Tre av de fire firmaene som sto for størstedelen av feilutstedelsene som tollvesenet avdekket i fase I, stevnet Staten ved Finansdepartementet i juni 2002. I stevningen la de ned påstand om at gjennomføringen av Toll- og avgiftsdirektoratets verifikasjonsvedtak skulle utsettes ved tilbakekalling eller annen meddelelse til EU inntil det foreligger rettskraftig dom i søksmålet om forvaltningsvedtakets gyldighet. Søksmålene ble behandlet forent, og namsretten avviste saken blant annet under henvisning til at namsretten ikke kan binde andre lands myndigheter med sine kjennelser. Et av firmaene har nå påkjært kjennelsen til lagmannsretten.

Regjeringen følger denne saken nøye og legger vekt på å ha en god dialog med EU, både i forhold til håndteringene av de aktuelle sakene, men også i forhold til målet om å trygge et godt klima for handel med fisk mellom Norge og EU i framtiden.

4.5 Tollpreferansesystemet for utviklingslandene (GSP)

4.5.1 Innledning

GSP-ordningen innebærer tollpreferanser for import fra utviklingsland. Ordningen er et ensidig tiltak fra industrilandenes side for å bedre utviklingslandenes markedsadgang. Utformingen av GSP-preferansene varierer i de ulike industrilandenes systemer. Tollpreferansene under GSP-ordningen er ikke bundet i WTO, og kan trekkes tilbake eller endres. De minst utviklede landene (MUL) er gitt særskilte tollpreferanser innenfor GSP-systemet. Gjennom den norske GSP-ordningen er det, med visse unntak, etablert tollfrihet for industrivarer og tollfrihet eller tollnedsettelser for de fleste landbruksvarer.

Med virkning fra 1. juli 2002 kan alle produkter fra MUL importeres toll- og kvotefritt under den norske GSP-ordningen. Hva angår importen av korn, mel og kraftfôr fra MUL, er det etablert en særskilt sikkerhetsmekanisme for disse produktene, som vil bli evaluert etter ett år.

4.5.2 Ny gjennomgang av GSP-ordningen

Forbedret markedsadgang ved reduksjon eller avvikling av generelle tollsatser er blant utviklingslandenes viktigste forhandlingskrav i den nye WTO-runden. Dette gjelder spesielt for landbruksvarer, klær og tekstiler, der mange utviklingsland har komparative fortrinn. Dette er samtidig sektorer der mange rike industriland har sterke beskyttelsesønsker. For Norges del har vi gått i forkant på tekstilsiden der vi allerede har avviklet alle tollsatser på stoffer og alle importkvoter. Regjeringen har videre som siktemål å avvikle all gjenværende toll på industrivarer.

Som et supplement til de generelle tollreduksjonene som vil følge av den nye forhandlingsrunden i WTO, vil det være i utviklingslandenes interesse at vi fra norsk side foretar ytterligere forbedringer i GSP-ordningen. Regjeringen vil derfor gå gjennom GSP-ordningen for å se om det er mulig å forenkle og forbedre dagens ordning. Det vil bli vurdert om antall mottakerland bør endres og om utviklingsland utenom MUL-gruppen bør tilbys større tollreduksjoner enn det de oppnår i dagens ordning. Gjennomgangen vil bli sett i sammenheng med pågående forhandlinger i WTO.

4.6 Forvaltningen av tollregimet for landbruksvarer

4.6.1 Administrative tollnedsettelser

De fleste administrative tollnedsettelsene gis av Statens landbruksforvaltning (SLF) med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5, jf. Kgl.res. av 30. juni 1995 nr. 600, samt etter forskrifter vedtatt med hjemmel i denne. Et unntak er tollnedsettelser for landbruksvarer til såkalt teknisk bruk, som gis av Tollvesenet.

Generelle tollnedsettelser omfatter ett eller flere varenumre i tolltariffen i en avgrenset periode. De generelle tollnedsettelsene blir automatisk gjort gjeldende for alle som importerer innenfor perioden. Tollnivået avhenger bl.a. av prisnivå på importvare og norsk målpris iht. jordbruksavtalen eller prisnivå på norsk vare. SLF ga 558 generelle tollnedsettelser i 2001.

Tollnedsettelser til enkeltbedrifter eller personer gis i form av individuelle tollnedsettelser eller gjennom tildeling av kvoteandeler. Slike tollnedsettelser er hjemlet i seks ulike forskrifter; forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer, forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer, forskrift om auksjonering av GSP-kvoter for landbruksvarer, forskrift om individuelle tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter til konservesindustrien, forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av bearbeidede jordbruksvarer og forskrift om bearbeiding av ufortollede landbruksvarer (innenlands bearbeiding). Tollnedsettelsene gis for en angitt mengde av en bestemt vare, med gyldighet i en fastsatt periode. For de fleste typer tollnedsettelser varierer tollnivået etter produkttype. Tollnivået vil da avhenge av prisforskjeller mellom Norge og utlandet. Innenfor kvoteordningene er tollsatsene faste. SLF innvilget 4 343 tollnedsettelser til enkeltbedrifter eller personer i 2001.

I tabell 4.1 er det gitt en oversikt over antall generelle tollnedsettelser og tollnedsettelser gitt til enkeltbedrifter og personer, gruppert etter hjemmelsgrunnlag og ulike varetyper.

4.6.2 Fastsettelse av tollsatser for bearbeidede landbruksprodukter

For bearbeidede landbruksvarer hvor det gjennom inngåtte frihandelsavtaler ikke er satt en spesifikk tollsats, verditollsats eller tollsats på grunnlag av standardresept, fastsetter Statens Landbruksforvaltning (SLF) etter søknad tollsats ut i fra råvareinnhold. Tollsatsen beregnes da ut fra råvareinnholdet i den enkelte varetype, og er basert på innmeldte råvaredeklarasjoner fra importører. I 2001 ble det fastsatt 4 059 slike tollsatser overfor enkeltimportører. Slike tollsatser for enkeltimportører har gyldighet utover det enkelte år, og det var registrert 23 555 slike tollfastsettelser i SLFs database ved utgangen av 2001.

4.6.3 Fordeling av tollkvoter

I tillegg til tollkvotene på korn og kraftfôr forvalter SLF om lag 50 tollkvoter på landbruksvarer. Kvotene spenner over mange ulike produkttyper; islandshester, ulike typer kjøtt og kjøttprodukter, ost, egg, ulike typer frukt og grønnsaker, grønnsaksprodukter, frø og honning. Kvotene er enten tollfrie eller med redusert toll i forhold til de ordinære tollsatsene. Kvotene er dels et resultat av WTO-avtalen, frihandelsavtaler med ulike land, tollpreferanseordningen overfor u-land (GSP) og dels et resultat av nasjonale næringspolitiske hensyn. De fleste tollkvotene fordeles til importører for ett år av gangen og normalt høsten i forveien. Om lag halvparten av kvotene fordeles ved auksjon. Som nevnt under avsnitt 4.1 var auksjonsinntektene i 2001 11 mill. kroner. Det er særlig viltkvotene som ikke er forbeholdt foredlingsbedrifter, og honningkvoten som er attraktive i auksjonene. Tollkvotene som ikke auksjoneres, fordeles enten ut fra historisk import eller ut fra søknadstidspunkt. Ostekvotene, som fordeles etter historisk import, er attraktive. Enkelte aktører importerer ost også utenom kvotene, til full toll. Det er ellers stor variasjon i utnyttelsen av kvotene, fra 0 til 100 pst.

Toll- og avgiftsdirektoratet forvalter tre tollkvoter for tollfri innførsel av blomster fra EU. Tollkvotene fordeles fortløpende ved tolldeklarering. Utnyttelsesgraden har de senere årene stort sett vært 100 pst.

4.6.4 Tollvernet for korn

Innføringen av ny markedsordning for korn fra 1. juli 2001 medførte at systemet med garantert pris til kornbøndene ble erstattet med et målprissystem i kombinasjon med et system med tollkvoter. Det gis redusert toll innenfor kvotene, mens tollsatsene for øvrig settes til det nivå som følger av WTO-forpliktelsene. Det ble innført et kvotesystem for matkorn, oljefrø og karbohydratråvarer til kraftfôr. For matmel, proteinråvarer og fett til kraftfôr ble det ikke gjort endringer i tollvernet som følge av innføring av ny markedsordning for korn.

Forvaltningen av tollvernet for korn, mel og kraftfôr består derfor både av å administrere tollkvoter (matkorn, oljefrø og karbohydratråvarer til kraftfôr) og å administrere generelle tollnedsettelser (matmel, proteinråvarer og fett til kraftfôr).

Det kan fastsettes kvoter til redusert toll i henhold til bestemmelsene i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer § 18 a. Kvotene skal supplere den norske avlingen og fastsettes slik at markedsbalanse kan oppnås. En markedsmessig balanse oppnås ved at forbruk av mat- og fôrkorn tilsvarer norsk produksjon og supplerende import av henholdsvis mat- og fôrkorn, og at omsetningen kan skje til de priser som er avtalt i jordbruksavtalen.

De ordinære tildelingspunktene for kvotene er medio august, ultimo november og primo mai, jf. St. prp. nr. 65 (2001-2002). På grunn av at prognosene for norsk produksjon og forbruk er usikre om høsten, fordeles kun 25 prosent for fôrkorn og 35 prosent for matkorn av prognosert importbehov ved auksjonen i august. Prognosene justeres gjennom året og oppdateres i forkant av auksjonene i november og mai. I november fordeles henholdsvis 45 prosent (fôrkorn) og 35 prosent (matkorn) av importbehovet, justert i forhold til nye prognoser, tildelt kvote i august og eventuelt behov for tallfestet minimumskvote for fordeling i mai. Kvoter for resterende beregnet importbehov fram til ny sesong beregnes i begynnelsen av mai. Når det gjelder kvoten for oljefrø, fordeles denne i sin helhet ved auksjon i november.

Tollsatsene innenfor kvotene fastsettes for 3 måneder om gangen. Tollsatsene kan bare endres med virkning fra 1. august, 1. november, 1. februar og 1. mai. Tollnivået skal på fastsettelsestidspunktet beregnes med sikte på at prisen inkludert toll på importvaren skal bli på et nivå avledet av norsk målpris.

Markedsregulatoren Norske Felleskjøp har ansvaret for prisnotering i forhold til målpris og SLF får inn rapporter om prisnoteringene. Ved overnotering i forhold til målpris kan ekstrakvoter fastsettes for å bringe markedspris ned mot målpris. Ekstrakvoter skal fastsettes dersom markedspris i to påfølgende uker overstiger øvre prisgrense (målpris + 5 %). Ekstrakvoter kan også fastsettes for å holde markedspris som gjennomsnitt for året på nivå med målpris eller for å hindre alvorlige markedsforstyrrelser.

I perioden 1. august 2001 - 31. mai 2002 har SLF tildelt kvoter som fremstilt i tabell 4.2.

Kvotene fordeles ved auksjon over internett. Med et lite unntak har alle aktørene lagt inn minste tillatte bud (0,01 kr/kg) og kvotene har blitt fordelt i henhold til dette.

Med virkning fra 1. juli 2002 er import av korn, mel og kraftfôr fra MUL toll- og kvotefri. Under GSP-ordningen er det etablert en særskilt sikkerhetsmekanisme for denne importen.

4.7 Regelverksendringer - Tolltariffens innledende bestemmelser § 4

Dagens regel i tolltariffens innledende bestemmelser § 4 trådte i kraft 1. januar 1995, på bakgrunn av Norges tiltredelse til WTO-avtalen. Bestemmelsen tar utgangspunkt i ordlyden i Generalavtalens (GATT) artikkel XIX om såkalte krisetiltak vedrørende import av visse varer ( Emergency Action on Imports of Particular Products). GATT artikkel XIX er hjemmelsbestemmelsen for Avtalen om beskyttelsestiltak ( Agreement on Safeguards). En omtale av den norske regelen finnes i St.prp. nr 3 (1994-95), s. 15-16. Bakgrunnen for GATT-avtalen og Avtalen om beskyttelsestiltak er nærmere beskrevet i St.prp. nr 65 (1993-94), se særlig s. ^*78, s. 363 og s. 555.

Departementet er kommet til at § 4 i tolltariffens innledende bestemmelser bør endres på enkelte punkter. Slik dagens norske regel er redigert, fremgår det ikke eksplisitt at dersom Norge gjør bruk av tollmessige beskyttelsestiltak, gis det mulighet for ved særlig avtale å gi kompensasjon for virkningene av et norsk beskyttelsestiltak. Heller ikke adgangen til å iverksette særlige mottiltak mot et annet lands beskyttelsestiltak er uttrykkelig nevnt. Disse typer tiltak følger av Avtalen om beskyttelsestiltak, og handelspraksis har vist at de benyttes. Rettstekniske hensyn kan tilsi at det norske regelverket bør angi de ulike typer av tiltak.

Utkastets første ledd svarer til første ledd i dagens regel. Bestemmelsen tar utgangspunkt i ordlyden i GATT artikkel XIX. Uttrykkene «alvorlig skade» og «tilsvarende eller direkte konkurrerende varer» er hentet fra avtaleteksten. Utkastet innebærer ingen realitetsendring i forhold til dagens regel.

Annet ledd gjelder avtaler om handelskompensasjon, slik dette er beskrevet i Avtalen om beskyttelsestiltak artikkel 8 nr. 1. Dette er en ordning som eventuelt kan avtales med land som rammes av norske beskyttelsestiltak, jf. første ledd.

I tredje ledd gis en særregel for de tilfeller der andre lands beskyttelsestiltak rammer norske produsenter, jf. Avtalen om beskyttelsestiltak artikkel 8 nr. 2. Dette kan være aktuelt der norske produkter blir møtt med handelstiltak i eksportmarkedene. I disse tilfeller kan norske myndigheter iverksette mottiltak, for eksempel i form av tolløkning eller tollkvoter. Bestemmelsen i tredje ledd vil også kunne hjemle mottiltak som følge av en manglende gjennomføring av en avgjørelse etter tvisteløsningsordningen i WTO vedrørende tiltak etter Avtalen om beskyttelsestiltak.

Kompetanseregelen i fjerde ledd retter seg til Kongen. Handelstiltak kan involvere såvel WTO-medlemmer som land som står utenfor WTO-samarbeidet. Iverksettelsen av tiltaket må i førstnevnte tilfelle skje i henhold til de nærmere regler slik som beskrevet ovenfor.

Av utkastets femte ledd fremgår at Stortinget skal orienteres om bruken av beskyttelsestiltak. Departementet legger til grunn at slik redegjørelse under alle omstendigheter bør gis i regjeringens budsjettproposisjon for det påfølgende år.

Det vises til forslag til vedtak I bokstav A.

4.8 Tekniske endringer i tolltariffen

I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen. Også for budsjetterminen 2003 kan det være behov for endringer blant annet som følge av at det oppdages feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og entydig i forhold til den engelske originalteksten. Felles for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller i helt ubetydelig grad, vil innvirke på varenes tollbelastning. For å imøtekomme det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle saksbehandlingen, ber departementet også i år om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det vises til forslag til vedtak III.