Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 163,1 mill. kr i 2003. Bevilgningen dekker departementets lønnsutgifter og andre utgifter knyttet til departementets arbeid. Departementet hadde pr. 1. mars 2002 en bemanning tilsvarende 239 årsverk.

Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

Posten omfatter forsknings- og utredningsvirksomhet innenfor departementets ansvarsområder. Hovedmålet for Kommunal- og regionaldepartementets FoU-arbeid er å innhente og utvikle kunnskap som bidrar til et sikrere grunnlag for politiske og faglige beslutninger innenfor departementets ansvarsområder. Forskningen nyttes som et viktig virkemiddel i utviklingen av departementets politikkområder.

Departementets fordeling av midlene foretas ut fra en helhetlig samordning av forsknings- og utredningsvirksomheten. Midlene blir nyttet til å møte departementets kunnskapsbehov når det gjelder statistikk/data, analyser, forskningsprosjekter, forskningsformidling og utredninger innenfor departementets ansvarsområde. Midlene vil også bli nyttet til å dekke utgifter til prosjekt og utviklingsarbeid i departementet. Forskning finansieres i tillegg over enkelte av fagkapitlene.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås det å bevilge 9,5 mill. kr over kap. 500, post 21.

Post 22 KOSTRA - rapporteringssystem for kommunene og fylkeskommunene, kan overføres

Over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett er det bevilget midler til KOSTRA-prosjektet. Prosjektet har hatt som formål å gi stat, kommune og allmennheten rask og enkel tilgang til relevant og sammenlignbar informasjon om kommunal økonomi og tjenesteproduksjon. En større del av bevilgningen er overført til Statistisk sentralbyrå som har hatt et hovedansvar for utviklingsarbeidet i prosjektet, samt innsamling av data fra kommunene og publisering. Utviklingsprosjektet ble formelt avsluttet 1. juli 2002, og modellen som er utviklet er nå lagt inn som hovedelement i SSBs arbeid med kommunalstatistikk. Det vises til nærmere omtale under kapittel 1620 i budsjettproposisjonen for Finansdepartementet.

Bevilgningen på post 22 foreslås redusert fra 12,9 mill. kr i 2002 til 1,142 mill. kr i 2003. Bevilgningen skal dekke sluttregning for evaluering av KOSTRA-prosjektet, samt gjennomføring og oppfølging av en bred høring av rapporten. Evalueringen gjennomføres av konsulentselskapet Cap Gemini Ernst & Young. Bevilgningen vil videre dekke sluttregninger på en del mindre delprosjekter samt midler til opprettholdelse av departementets funksjon som koordinator på kommunalstatistikkområdet.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 5,481 mill. kr til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold i 2003. Dette tilsvarer om lag samme nivå som bevilgningen i 2002. Bevilgningen vil i hovedsak gå til investeringer på utstyrs- og systemsiden innenfor IT-området, bl.a. til nødvendige nettverkstilpasninger i forhold til gradert informasjon.

Post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

Departementets støtte til forskning i regi av Norges forskningsråd skal i hovedsak bidra til realiseringen av overordnede mål innenfor departementets ansvarsområder. Anvendelsen av forskningsresultater ligger på mange plan. Departementet har ansvaret for samepolitikk, politikk for nasjonale minoriteter, innvandrings og integreringspolitikk, regional- og distriktspolitikk, bolig- og bygningspolitikk, og politikken overfor kommunalforvaltningen. Departementets sektoransvar innebærer bl.a. å utvikle langsiktige strategier for kunnskapsoppbygging innen disse områdene.

De forskningsprogrammene som Kommunal- og regionaldepartementet finansierer under posten er: Program for samisk forskning, Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER), Regional utvikling, Byutvikling - drivkrefter og planleggingsutfordringer, Evaluering av plan- og bygningsloven og Kommuneloven. Det ble bevilget 16,3 mill. kr over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til disse programmene i 2002.

Program for samisk forskning er etablert for perioden 2001-2005. Programmets hovedmål er å rekruttere og stimulere til forskning som kan gi ny forståelse og nye perspektiver, og å stimulere til tverrfaglig og fler-institusjonelt samarbeid innenfor samisk forskning. Programmet skal ivareta og utvikle fagfelt, forskningsområder og miljøer som til dels har svakere forskningstradisjoner enn de tradisjonelle og etablerte. Samtidig skal programmet bidra til å bygge opp kunnskapsgrunnlag som kan være til nytte for samiske og norske beslutningstakere. Programmet er hittil finansiert av Utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, men også andre departementer inviteres til å kanalisere relevante forskningsbehov inn i programmet.

Forskningsprogrammet IMER (1997-2001) har hatt som mål å bidra til å øke den forskningsbaserte kunnskapen om den internasjonale migrasjonen til Norge, innvandringens konsekvenser for det norske samfunn og relasjonene mellom innvandrere og nordmenn. Programmet har hatt 22 hovedprosjekter. Byproblematikk og kommunikasjon og samhandling er tema som har vært godt dekket. Det siste omfatter f.eks. flere prosjekter om kultur og identitet i det flerkulturelle samfunnet. Mange prosjekter er opptatt av ungdomsproblematikk som er et område med store kunnskapsbehov. Kjønnsperspektivet er godt ivaretatt, og flere prosjekter er orienterte mot grunnlagsproblemer. Programmet har ikke lyktes like godt med å etablere forløpsanalyser. Selv om programperioden formelt ble avsluttet i 2001, vil flere prosjekter ferdigstilles i 2002. En større avslutningskonferanse ble gjennomført våren 2002. Programmet har vært finansiert av Utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Det er fortsatt store forskningsbehov knyttet til innvandring og migrasjon. Høsten 2001 utlyste Forskningsrådet midler til tematisk IMER-satsing for tidsrommet 2002-2004. 11 prosjekter med hovedvekt på tema knyttet til det flerkulturelle samfunnet, som tilhørighet, statsborgerskap, rettigheter og religiøsitet fikk innvilget midler.

Regional utvikling er et handlingsrettet program som har som overordnet mål å frambringe ny forskningsbasert kunnskap om regionale utviklings- og omstillingsprosesser. Programmet skal også bidra til å bygge opp kompetanse og utvikle sterke norske forskningsmiljøer med internasjonal orientering. I 2001 har det pågått 27 prosjekter. 4 prosjekter ble avsluttet i løpet av året. Andre finansierende departementer til dette programmet er: Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet. Programmet er etablert for perioden 1998-2003.

Byutvikling - drivkrefter og planleggingsutfordringer skal øke den forskningsbaserte kunnskapen om urbane områder, spesielt ved å fokusere på sammenhengen mellom teknologiske endringer, demografi og næringsutvikling og sosiale og kulturelle endringsprosesser. Det tas sikte på å identifisere de viktigste drivkreftene bak urbaniseringsprosesser og byenes utvikling. Programmet tar utgangspunkt i de norske storbyregionene; Osloregionen, Bergensregionen, Stavanger/Sandnesregionen og Trondheimsregionen, samt Tromsø og Kristiansand. Det er satt i gang 23 prosjekter og etablert forskernettverk og tyngdepunkt i forskningen om byutviklingsspørsmål. I samarbeid med departementet arrangerte Norges forskningsråd i september 2002 en konferanse om byforskningen og utvikling av storbypolitikk i Norge. Programmet har hittil blitt finansiert av Utdannings- og forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Programmet er etablert for perioden 2000-2004.

Evalueringsprosjektet for endringer i plan- og bygningsloven ble satt i gang i 2000 etter initiativ fra Kommunal- og regionaldepartementet. Evalueringen omfatter virkningene av byggesaksreformen som trådte i kraft 1.7.1997. Det overordnede målet er å vurdere om byggesaksreformen har hatt den tiltenkte virkningen, eventuelt også andre virkninger av betydning. I 2001 har det vært i gang seks prosjekter innenfor temaene byggeskade og byggefeil, BAE-næringens endrede roller i byggeprosessen, kommunal iverksetting, samt kvalitet og estetikk. Det er også satt i gang arbeider i forbindelse med tids- og ressursbruk i den kommunale plan- og byggesaksbehandlingen. Evalueringen er planlagt å vare fram til 2004.

Forskningsprogrammet "Kommuneloven" har som formål å kartlegge og analysere virkningene av kommuneloven fra 1992. I overkant av 20 ulike prosjekter har satt fokus på effekter for det kommunale og fylkeskommunale styringssystemet, for innbyggerne i kommunene og for statlig styring og samhandling mellom kommunesektoren og staten. Flere av programmets prosjekter er basert på sammenlikning av kommunal organisering og brukere i de nordiske landene. Programmet har blitt finansiert av Kommunenes sentralforbund, Miljøverndepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Programmet ble etablert for perioden 1997 - 2002. Forskningsprogrammets formelle avslutning markeres med en bredt anlagt kommunalforskningskonferanse høsten 2002.

Budsjett 2003

Det foreslås en bevilgning på 18 mill. kr til programmer i regi av Norges forskningsråd. Midlene vil bli brukt til videreføring av forskningsprogrammene Program for samisk forskning, program for regional utvikling og videreføring av den tematiske IMER- satsingen 2002-2004. Målet er å vedlikeholde og bygge opp ny kunnskap om den internasjonale migrasjonen til Norge i forhold til følgende prioriterte områder: Det flerkulturelle samfunnet, transnasjonale samfunn, Norge i det internasjonale migrasjonsbildet og innvandrede kvinners situasjon. Videre vil departementet følge opp Kommunelovsprogrammet og initiering av ny forskning, bl.a. om kommunesektorens rolle i moderniseringen av offentlig sektor, demokratisk deltakelse og tjenesteyting til innbyggerne, videreføring av evaluering av plan- og bygningsloven og program for byutvikling. Bevilgningen vil også dekke finansieringsbehov knyttet til avslutningen av programmet Bolig og levekår (1997-2002). Det overordnede målet for programmet er å skape bedre betingelser for en langsiktig boligforskning. Programmet skal bl.a. bidra til å øke forståelsen for sammenhengen mellom bolig, boforhold og levekår for boligmarkedets funksjonsmåte, og effekter av offentlige inngrep. Det er satt i gang 20 prosjekter. Programmet er hittil finansiert over kap. 581, post 78 Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk.

Post 1 Driftsutgifter

Denne posten dekker statens utgifter i forbindelse med gjennomføringen av kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003. Det foreslås bevilget 29 mill. kr på denne posten i 2003. Staten dekker bl.a. følgende utgifter:

• gjennomføring av forhåndsstemmegivningen utenriks, herunder trykking og distribusjon av stemmeseddelkonvolutter, stemmesedler uten kandidatnavn og omslagskonvolutter,

• trykking og distribusjon av stemmeseddelkonvolutter og stemmesedler uten kandidatnavn til forhåndsstemmegivningen innenriks,

• utvikling og drift av departementets elektroniske system for innsamling, bearbeiding, prognostisering og publisering av valgresultater (Valgnatt 2003),

• sentrale informasjons- og opplæringstiltak overfor valgmedarbeiderne og velgerne, herunder trykking og distribusjon av rundskriv, informasjonsmateriell o.l.

Valget i 2003 skal avvikles etter ny valglov. Dette medfører større behov for informasjon til både velgerne og valgmedarbeiderne enn ved tidligere valg. I tillegg er det behov for å øke informasjonen til spesielle velgergrupper. Utlendingsdirektoratet og Likestillingssenteret vil som ved tidligere valg være viktige bidragsytere i forbindelse med statens informasjonsopplegg, og vil derfor få dekket sine utgifter til dette arbeidet. Det vil dessuten i begrenset omfang være aktuelt å gi støtte til organisasjoner o.l. Lettlestavisen Klar Tale bør som ved tidligere valg gis støtte for å produsere og tilrettelegge valginformasjon til velgergrupper med lesevansker og synshemninger.

Ny valglov legger til grunn at det skal opprettes et partiregister i Brønnøysund. For 2003 vil det påløpe utgifter til etablering og drift av registeret.

Reglene om dekning av skyss- og kostgodtgjørelse til utsendingene til de registrerte politiske partienes nominasjonsmøter er ikke videreført i ny valglov. Denne støtten er i stedet fra og med budsjettåret 2003 overført til kap. 1530 Tilskudd til de politiske partiene.

Kommunene og fylkeskommunene dekker selv sine egne utgifter ved valg til kommunestyrer og fylkesting. Dette gjelder bl.a. mottak av forhåndsstemmer og valgtingsstemmer.

Post 60 Refusjon til kommuner

I Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) Om lov om valg til Storting, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) la regjeringen opp til at kommunene i fremtiden skulle få dekket sine utgifter ved stortingsvalg gjennom overføringer via inntektssystemet. I tråd med dette forslaget foreslo regjeringen i St.prp. nr. 64 (2001-2002) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 (kommuneproposisjonen) at den eksisterende refusjonsordningen ble innlemmet i inntektssystemet (kap. 571, post 60) fra og med 2003. Kommunalkomiteen hadde ingen merknader til regjeringens forslag i Innst. S. nr. 253 (2001-2002). På bakgrunn av dette avvikles den eksisterende refusjonsordningen fra 2003.

Kommunenes utgifter til stortingsvalg anslås til 111,5 mill. kr. Økte utgifter til lokalvalg anslås til 5 mill. kr. Til sammen utgjør dette 116,5 mill. kr. Ved innlemming legges av dette beløpet inn i inntektssystemet pr. år, dvs. 29,125 mill. kr. Tilvarende vil fylkeskommunenes refusjon ved stortingsvalg som er blitt refundert over post 1 Driftsutgifter, bli innlemmet i inntektssystemet (kap. 572, post 60) fra og med 2003. Fylkeskommunenes utgifter til stortingsvalg anslås til 17,2 mill. kr. Ved innlemming legges av dette beløpet inn i inntektssystemet pr. år, dvs. 4,3 mill. kr.

Oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget til Regjeringen i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) om ny valglov

Vurdering av nødvendige lovendringsforslag i kommunelovens regler om permisjoner, fritak, mv. (Vedtak nr. 477 (2001-2002))

Følgende anmodningsvedtak er oversendt Kommunal- og regionaldepartementet til behandling:

"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere nødvendige lovendringsforslag i kommunelovens bestemmelser om fritak, permisjoner mv. med sikte på å oppnå en klargjøring og ensartet håndhevelse av regelverket (jf. Innst. O nr. 81)."

Kontroll- og konstitusjonskomiteen fremholder i Innst. O. nr. 81(2001-2002) at "erfaringer fra flere kommuner tyder på at kommunelovens bestemmelser om fravær, fritak og permisjoner praktiseres for vilkårlig."

Etter departementets syn bør det undersøkes om hvordan den faktiske situasjonen er, før lovendringer blir vurdert. Departementet vil ta initiativ til å kartlegge situasjonen med bistand fra eksterne forskningsmiljøer. Departementet vil på bakgrunn av en slik undersøkelse vurdere behov for tiltak, eventuelt om endringer i kommuneloven vil være hensiktsmessig. Dersom departementet etter en vurdering kommer til at lovendringer er aktuelt, vil departementet komme tilbake til Stortinget med lovendringsforslag.

Forslag om at partiets navn på lister også skal fremgå i blindeskrift (Vedtak nr. 478 (2001-2002))

Følgende anmodningsvedtak er oversendt Kommunal- og regionaldepartementet til behandling:

"Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at partiets navn på lister også fremgår i form av blindeskrift (jf. Innst. O nr. 81 (2001-2002))."

Det er noe usikkert hvor mange personer i Norge som kan lese punktskrift (blindeskrift). Norges Blindeforbund har opplyst at det totalt kan dreie seg om mellom 1 500 og 2 000 personer. Av Blindeforbundets medlemmer er det rundt 400 som får medlemsbladet tilsendt i punktskriftversjon.

Etter grove overslag har departementet lagt til grunn at det ved stortingsvalg trykkes omkring 30 millioner stemmesedler på landsbasis. Ved lokalvalg, hvor det avgis stemme til to valg, kan man legge til grunn det dobbelte, altså rundt 60 millioner stemmesedler, som fordeler seg på anslagsvis 4 000-5 000 ulike lister.

Norges Blindeforbunds trykkeri opplyser at det i dag ikke foreligger tilfredsstillende løsninger for påføring av trykk og punktskrift i en og samme prosess. Få av de lokale trykkeriene som brukes i dag, kan tilby punktskriftproduksjon. Valgstyrene må derfor enten sende ferdig trykte stemmesedler til spesialtrykkerier for påføring av punktskrift eller de må bestille stemmesedlene fra trykkerier som tilbyr både alminnelig trykk (sort trykk) og punktskrift. Trykking av sort og punkt for alle kommuner i landet vil således by på organisatoriske problemer. Trykkeriet legger til grunn at produksjon og bruk av denne type sedler først må prøves ut i begrenset målestokk, for å få erfaring med hensyn til gjennomførbarhet, tidsforbruk og kostnader. Perioden fra godkjenning av listeforslag den 1. juni og til forhåndsstemmegivningen starter den 10. august er kort, men Blindeforbundets trykkeri utelukker ikke at det lar seg gjøre å trykke stemmesedlene på denne tiden. Det oppgis at trykkekostnadene antakeligvis vil komme til å øke med mellom 130 og 160 pst. i forhold til i dag. I tillegg kommer økte utgifter som følge av at det vil måtte stilles særlige krav til papirtykkelse, se nedenfor.

Fordi punktskrift kan "flates ut", er papir påført punktskrift ømtålig for trykk. Det må derfor benyttes papir av en viss tykkelse og det må ikke legges for mange stemmesedler oppå hverandre. Det foreligger således risiko for at punktskrift kan "forsvinne" og bli uleselig når så store mengder materiell skal håndteres gjennom flere ledd. Et annet forhold er at et såpass tykt papir som punktskrift krever, vil kunne komme til å "sprike" etter at det er brettet slik at stemmegivningen ikke blir hemmelig. Det vises til at det ikke lenger skal benyttes stemmeseddelkonvolutt ved stemmegivning på valgdagen. Velgeren skal i stedet levere stemmeseddelen til valgfunksjonæren, som skal stemple den.

Departementet har vært i kontakt med valgadministrasjonen i Oslo kommune, som bruker såkalte optiske lesere ved opptellingen, og en produsent av slikt utstyr. Mye tyder på at det vil by på problemer å gjennomføre optisk telling av stemmesedler som er påført punktskrift. Det er særlig de større kommunene som benytter optiske lesere i forbindelse med opptellingen. Manuell opptelling vil innebære betydelige forsinkelser for disse kommunene.

Faren for "utflating" av punktene vil gjøre ordningen sårbar. I forbindelse med valgavviklingen blir det håndtert store mengder materiell, av mange ulike personer. Dette vil kunne medføre at punktskriften vil bli behandlet på en måte som gjør at den ikke kan oppfylle sin funksjon. Den kompliserte produksjonsprosessen vil også lett kunne medføre forsinkelser, noe som er problematisk å håndtere i forbindelse med valg. Det samme gjelder distribusjonen siden punktskriften gjør at stemmesedlene øker i volum. Ordningen, som vil medføre økte kostnader og komplisere valgforberedelsene, er dessuten beregnet på et relativt lite antall velgere, maksimalt 2000 av om lag 3,4 millioner velgere.

Ved forhåndsstemmegivning utenfor egen kommune, hvor velgerne skal få utlevert en stemmeseddel med samtlige partinavn beregnet for avkryssing, vil det også oppstå særlige utfordringer.

Begrunnelsen for ønsket om punktskrift på listene er at blinde velgere skal kunne avgi stemme i enerom og usett, på linje med øvrige velgere, uten å være nødt til å be om hjelp fra andre. På bakgrunn av det som er anført over, er departementet i tvil om det er gjennomførbart at alle stemmesedlene skal påføres punktskrift. Etter departementets vurdering er det mer hensiktsmessig å oppfylle Stortingets intensjon ved at lokale valgmyndigheter pålegges å legge til rette for stemmegivning for blinde på andre måter.

Departementet sendte den 10. juli 2002 et utkast til forskrift om valg på høring. I forskriften er det ikke innarbeidet forslag til bestemmelser om hvordan Stortingets anmodning skal imøtekommes. I høringsbrevet skisseres to alternativer til trykking av punktskrift på alle stemmesedlene, som høringsinstansene er bedt å uttale seg om. Høringsfristen er 15. oktober 2002.

Departementet er i dialog med Norges Blindeforbund om praktiske løsningsmodeller. Det vil bli tatt en beslutning om hvilken eller hvilke fremgangsmåter som er aktuelle etter at høringsinstansene har fått uttale seg.

Forslag oversendt Regjeringen uten realitetsvurdering

Stortingsrepresentant Odd Roger Enoksen fremmet på vegne av Senterpartiet følgende forslag, som er oversendt Regjeringen uten realitetsvurdering:

"Det henstilles til Regjeringen å legge til rette for forsøk med lokalt fastsatt dato for kommunevalget. Forsøkene må innebære at kommunestyret selv kan fastsette dato for lokalvalg innenfor en avgrenset tidsperiode."

Ved behandlingen i Stortinget ble det vedtatt en egen forsøkshjemmel (§ 15-1) i den nye valgloven. Departementet legger til grunn at de prinsipper som gjelder for forsøk etter forsøksloven må gjelde tilsvarende for forsøk etter valgloven. Dette innebærer blant annet at kommunen eller fylkeskommunen selv har ansvaret for å utforme en prosjektbeskrivelse, angi hvilke regler det søkes om avvik fra samt utforme forslag til alternativt regelverk som skal gjelde i forsøksperioden. Det må også redegjøres for hva som er formålet med forsøket og hvordan forsøket er tenkt evaluert. Det er forsøkskommunen selv som må stå for arbeidet med gjennomføringen av forsøket. Det er heller ikke aktuelt med statlig kompensasjon for ekstra omkostninger som kommunene påføres på bakgrunn av forsøksvirksomhet.

Departementet stiller seg positiv til forsøk på valgområdet. Det er imidlertid viktig at ikke noe feiler i den praktiske og tekniske gjennomføringen av valget på valgdagen. På bakgrunn av det som er anført foran er det derfor viktig, når en forsøkssøknad skal vurderes, å se hen til i hvilken grad kommunen eller fylkeskommunen har bearbeidet problemstillingene og synes klare til å påta seg det ansvar og de oppgaver arbeidet med forsøket medfører.

Når det gjelder forsøk med selvvalgt dato for kommunevalg, er departementet i utgangspunktet positivt innstilt til dette. Imidlertid anser departementet at det vil kunne by på noen ekstra utfordringer med slike forsøk allerede ved førstkommende lokalvalg. Det vises til at den nye valgloven da skal gjelde for første gang. Departementet og kommunene vil nødvendigvis måtte konsentrere innsatsen om iverksetting av de endringer som den nye loven medfører. Fra departementets side vil dette kreve betydelige ressurser. Det vil ikke være mulig for departementet å sette av særlige ressurser til veiledning til forsøkskommuner eller å lage et opplegg som kommunene inviteres til å delta i. Gjennomføring av denne type forsøk vil derfor stille store krav til selvstendighet fra kommunenes side.

Departementet har mottatt en foreløpig søknad fra Nittedal kommune, som ønsker å avvikle kommunevalget før sommerferien, den 16. juni. Departementet vil samtykke i forsøk under forutsetning av at kommunen kan gjennomføre valget på en god måte, og innenfor kortere frister enn det man ellers opererer med.

Valgforberedelsene starter allerede et års tid før valget. Partiene setter da i gang med nominasjonsprosessene, som munner ut i listeforslag som skal innleveres senest 31. mars. Fristen er den samme etter den nye som etter den gamle valgloven. Den nye valgloven pålegger imidlertid partiene å registrere seg i det nye partiregisteret dersom de skal kunne stille liste etter de særskilte reglene som gjelder for registrerte partier. Søknad om registrering må være innlevert senest 2. januar neste år for å få virkning ved neste valg. For å få tid til å behandle registreringssøknadene og rydde av veien eventuelle uenigheter, er det fastsatt at valgstyrene, når de behandler listeforslag, skal legge til grunn det som er registrert i partiregisteret den 31. mars i valgåret. Det kan etter departementets vurdering ikke være aktuelt å fravike denne fristen eller fristen for innlevering av listeforslag ved det første valget som avvikles etter den nye loven.

De øvrige frister valgloven opererer med er mer satt av hensyn til valgstyrets mulighet for å komme i mål med forberedelsene før valgdagen, så som å varsle kandidatene, behandle og godkjenne listeforslagene, trykke stemmesedler, planlegge stemmemottak både på forhånd og på valgdagen mv. Når det gjelder manntallet er man imidlertid avhengig av at folkeregisteret og datasentralene, som hjelper kommunene med å produsere manntall, kan levere det de skal innen de frister som settes.

Dersom det er mulig for kommunen å fremme en gjennomarbeidet søknad som også inneholder en plan for arbeidet som viser hvordan de skal få avsluttet forberedelsene innen den alternative valgdagen, anser departementet at det ikke bør være noe prinsipielt i veien for å godkjenne en slik søknad. Det er en forutsetning at dette skjer på en måte som gjør at partienes, kandidatenes og velgernes interesser ivaretas på betryggende måte.

Imidlertid antar departementet at det ville være mest hensiktsmessig å utsette forsøk med valgfri valgdag til neste gang det skal avholdes lokalvalg. Den nye valgloven vil da være implementert og partiregisteret i drift. Man vil da kunne få bedre tid til forberedelsene og større fokus på forsøket. Man vil også kunne invitere flere kommuner til å delta og få resultater som kan sammenliknes. Departementet vil vurdere å invitere kommuner til å delta i et bredere anlagt forsøk med lokalt fastsatt valgdag ved lokalvalget 2007.

Departementets konklusjon er at det ikke legges opp til forsøk med valgfri valgdag initiert av departementet ved lokalvalget i 2003, men at søknader som mottas vil bli vurdert konkret i henhold til de linjer som her er trukket opp.

Post 1 Driftsutgifter

Posten omfatter utgiftene til Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen, Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda. Det foreslås en bevilgning for 2003 på 10,5 mill. kr.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Saksmengden og utgiftene til institusjonene er svært variable, bl.a. avhengig av hvordan lønnsoppgjørene forløper, om det er hoved- eller mellomoppgjør og om det er samordnede eller forbundsvise oppgjør. Posten skal kunne dekke økte utgifter ved institusjonene på kapitlet, samt kompetanseoppbygging og utredninger innen området kollektiv arbeidsrett. Posten foreslås bevilget med 1,5 mill. kr.

Post 70 Garantiprovisjon

Kommunalbanken har siden 1996 betalt garantiprovisjon til staten av bankens innlån, knyttet til at staten garanterte for de lån som banken tok opp. Ved omdanningen til aksjeselskap 1.11.1999 ble statsgarantien avviklet for nye innlån, men ble opprettholdt for lån opptatt før 1.11.1999.

Det foreslås en sats på garantiprovisjonen på 0,1 pst., jf. utkast til romertallsvedtak. Garantiprovisjonen beregnes på grunnlag av statsgaranterte innlån i 2002. Provisjonsinntekten er anslått til 13,8 mill. kr i 2003.

Post 81 Aksjeutbytte

I statsbudsjettet for 2001 ble det varslet følgende avkastningskrav og utbyttepolitikk:

• Avkastningskravet for Kommunalbanken AS settes til 3 prosentpoeng over risikofri rente på 3-års statsobligasjoner etter skatt (nominelt) av verdijustert egenkapital fra regnskapsåret 2001.

• Utbyttepolitikken bør settes til 5 pst. av verdijustert egenkapital begrenset oppad til 75 pst. av årsresultatet etter skatt fra regnskapsåret 2001. Prosentsatsen bør utgjøre om lag halvparten av normert avkastningskrav, og kan justeres en gang årlig dersom prosentsatsen i vesentlig grad avviker fra dette.

• Utbyttepolitikken og avkastningskravet bør ligge fast over en periode på 3-5 år. Oppnådd avkastning bør måles ved hjelp av eksterne verdivurderinger som innhentes med jevne mellomrom.

• Ny utbyttepolitikk innføres fra og med regnskapsåret 2001 som får innvirkning på statsbudsjettet for 2002.

Aksjeutbytte som Kommunalbanken AS skal betale til staten i 2003 blir fastsatt på dette grunnlag. Utbytte betales etterskuddsvis, det vil si på basis av bankens regnskap for 2002. Det budsjetteres med aksjeutbytte på 30,8 mill. kr i 2003.

Post 1 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter til drift av Utlendingsdirektoratet (UDI). UDI, som har en sentral administrasjon i Oslo og seks regionkontorer, har ansvar for bl.a. behandling av saker etter utlendingsloven og ansvar for mottak, bosetting og oppfølging av introduksjonstiltak for nyankomne innvandrere, jf. omtale innledningsvis. UDI skal dessuten i samarbeid med andre virksomheter bidra til integrering og deltakelse, mangfold og fellesskap i samfunnet, jf. omtale over.

I 2001 fattet UDI 74 700 vedtak i 1. instans etter utlendings- og statsborgerlovgivningen. Dette er en økning i antall vedtak på i underkant av 50 pst. i forhold til 2000. Økningen skyldes i hovedsak en kombinasjon av økte bevilgninger og igangsatte reformer i saksbehandlingen høsten 2001.

Antall asylsøkere økte betraktelig i 2001 fra 10 842 1 ved inngangen til året til 14 782 ved årsskiftet. Dette er en økning på 36 pst. fra 2000, og er det høyeste antall asylsøkere som har kommet til Norge i løpet av et år. De store kapasitetsproblemene i hele utlendingsforvaltningen ga uakseptabelt lange ventetider for svært mange søkere i 2001. I løpet av høsten 2001 ble det derfor planlagt og delvis gjennomført en reform av asylsaksbehandlingen. Det er nå lagt opp til et system der søkere med antatt grunnløse søknader skal behandles enklere og raskere enn andre, jf. delmål 6. I tillegg er det gjennomført endringer i UDIs organisasjons- og lederstruktur jf. delmål 2.

UDI satte i verk et restansenedbyggingsprosjekt i oktober 2001, med mandat å redusere antall ubehandlede saker innen 1.7.2002. Som et resultat av dette og øvrige effektiviseringstiltak var UDIs saksbehandlingstid pr. 1. juli i år redusert slik at ingen saker var eldre enn seks måneder. I familiegjenforeningssaker der alle nødvendige opplysninger foreligger, eller som involverer barn med foreldre bosatt i Norge, er ingen saker eldre enn fem måneder. Antallet ubehandlede saker i UDI er redusert til 6 000 saker pr. 1.8.2002.

Antall ansatte i UDI økte i løpet av 2001 fra ca. 475 til i overkant av 500 personer. Ressurstilførselen ble brukt både til å øke kapasiteten i asylsaksbehandlingen og til å bygge ned restanser i andre utlendingssaker. Veksten i 2001 var en fortsettelse av den veksten UDI har vært gjennom siden 1998 som følge av økt saksmengde og tilførsel av nye oppgaver. UDI vil overta en del av ankomstregistreringen av asylsøkere fra politiet.

Resultatene av tiltakene og økte ressurser viser seg ved at det er en klar nedgang i antallet ubehandlede saker, samtidig som saksbehandlingstiden er redusert. UDI er en virksomhet i endring, med økt produktivitet, ny organisasjonsstruktur og mer fleksible arbeidsrutiner. Likevel gjenstår det arbeid på disse feltene; saksbehandlingstiden skal kortes ytterligere ned, og publikumsservicen skal bedres ytterligere, jf. delmål 3. Ikke minst vil ferdigstilling og iverksetting av Datasystem for utlendingsforvaltningen (DUF) kreve ressurser også i 2003. Så store omstillinger som det som nå gjennomføres i UDI, kan imidlertid bety at organisasjonen vil få perioder med stagnasjon i utviklingen.

Budsjettforslag for 2003

Det foreslås en bevilgning til drift av UDI på 373 mill. kr i 2003.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Bevilgningen på posten skal dekke statens utgifter knyttet til drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har fullmakt til å inngå avtaler om etablering og drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger. Mottakene er lokalisert over hele landet og drives etter avtale med private driftsoperatører, kommuner eller organisasjoner. Enslige mindreårige asylsøkere plasseres i egne avdelinger. Driften skal være i samsvar med statens reglement og instrukser for drift og økonomiforvaltning. All mottaksdrift konkurranseutsettes, så fremt det ikke er helt spesielle forhold som tilsier at regelverket for offentlige anskaffelser kan fravikes, som f.eks. uventet stor tilstrømming av asylsøkere.

Ses det isolert på driftsavtalene, var gjennomsnittlig pris pr. mottaksplass pr. døgn i 1. halvår 2002 på ca. kr 150 for ordinære plasser og plasser for enslige mindreårige sett sammen, og ca. kr 200 for transittplasser. Gjennomsnittlig pris for plasser i det nye transittsystemet inkludert ventetransitt, som brukes ved uttransportering, vil bli høyere enn prisen for ordinære plasser. Dette skyldes bl.a. at det er behov for vakthold, høyere bemanning, samt helsetjenester i denne type mottak.

I tillegg til disse kontraktfestede utgiftene til driftsoperatørene dekker bevilgningen ytelser til asylsøkere og flyktninger, inkludert enslige mindreårige, i tiden de oppholder seg i mottak. Videre dekker bevilgningen 1. gangs helseundersøkelse, flytting i forbindelse med bosetting i kommunene, flytting mellom mottak, direktebosetting av asylsøkere av helsemessige og/eller sosiale årsaker, opplæringstiltak for mottaksansatte, utvikling av informasjonsmateriell, halvdagsplass i barnehage for fire- og femåringer og vertskommunekompensasjonen, til dekning av gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med statlige mottak. Utgifter til særskilte tiltak som vakthold, tilrettelegging av boforhold for personer med særskilte behov og utgifter til reise og kost for asylsøkere og saksbehandlere knyttet til intervju dekkes også over denne posten. Utlendingsnemnda (UNE) disponerer 10 transittplasser til bruk i forbindelse med klagebehandlingen.

Ved behandling av St.meld. nr. 17 (2000-2001) ble det vedtatt å bevilge midler til halvdagsplass i barnehage for fire- og femåringer. Da det ikke er aktuelt med barnehageplass for barn i ventetransitt, og behovet for barnehageplasser ikke er så stort som først antatt, foreslås noen av midlene omdisponert til tiltak for barn i ventetransitt. For 2003 foreslår regjeringen videre å bruke i underkant av 14 mill. kr av midlene på posten til å styrke informasjonen til asylsøkere i mottak i samarbeid med frivillige organisasjoner, til aktivitetstiltak i mottak som følge av reduksjon i tilskuddet til norskopplæring for innvandrere, jf. kap. 254, post 60, og til tiltak for enslige mindreårige asylsøkere i mottak.

Bevilgningsbehovet avhenger av antall personer i mottak. Dette er igjen avhengig av antall personer som søker asyl, saksbehandlingstid i asylsaker, andel innvilgelser/avslag, bosettingstakt og effektuering av avslag. Prognosene for dette er preget av stor usikkerhet, og bevilgningsbehovet på posten vil kunne endre seg i løpet av budsjettperioden.

For å ivareta behovet for fleksibel mottakskapasitet, har avtalene UDI inngår med driftsoperatører i all hovedsak 3 måneder oppsigelsestid. Det er et mål at minimum 90 pst. av de ordinære faste mottaksplassene skal være belagt til enhver tid. Gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse i perioden 1.1.-1.8.2002 var på 94 pst. I perioder med stor opp- og nedbygging kan målet fravikes, etter nærmere avtale med departementet. Når det nye transittregimet er utviklet, vil departementet sette særskilte krav til ressursutnyttelsen.

Pr. 1.8.2002 disponerte UDI 19 641 mottaksplasser fordelt på 138 mottak. Totalt bodde det da 15 538 personer i mottak, 65 pst. menn og 35 pst. kvinner. I mottak med utvidet omsorgstilbud var det 262 enslige mindreårige. 24 pst. av disse var under 16 år. Det har vært en økning i antall mottaksplasser siden sommeren 2001. Ca. 20 pst. av de ordinære mottaksplassene er desentraliserte, dvs. at boenhetene er spredt i vanlige boligområder. Mottakene er plassert i alle landsdeler bl.a. for å utnytte tilgjengelig bygningsmasse og arbeidskraft.

Budsjettforslag for 2003

Det foreslås en bevilgning til drift av mottak på 1 051,2 mill. kr i 2003. Bevilgningsforslaget er basert på et anslag om gjennomsnittlig belegg i mottak på ca. 9 700 personer. Jf. også romertallsvedtak VI Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger.

Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Utlendingsdirektoratet (UDI) har et overordnet faglig ansvar for de offentlige tolketjenestene i Norge. UDI har ansvaret for å intervjue asylsøkere, og benytter seg derfor av tolker i stort omfang.

I tillegg til asylintervjuet, har asylsøkere med visse unntak anledning til å gi en skriftlig forklaring på hvorfor de søker asyl (såkalt egenerklæring) forut for intervjuet. Denne ordningen innebærer utgifter til oversettelse. Bevilgningen på posten skal dekke statens utgifter til tolking og oversettelser knyttet til asylsaksbehandlingen.

Tolke- og oversettelsesutgiftene er knyttet til antall asylankomster i 2003. Det foreslås en bevilgning på 66,1 mill. kr på posten i 2003.

Post 2 Gebyr nødvisum

På bakgrunn av tidligere erfaringstall foreslås det budsjettert med kr 90 000 i gebyrinntekter for utskriving av nødvisum.

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs (Development Assistance Committee) statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Regjeringen foreslår at 504,6 mill. kr av utgiftene på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak blir rapportert inn som utviklingshjelp. I den forbindelse inntektsføres tilsvarende beløp på kap. 3520, post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter.

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Bakgrunn

Dagens integreringstilskuddsordning ble innført 1.1.1991. En viktig intensjon ved innføringen av tilskuddsordningen var å bidra til bedre ressursutnyttelse ved å samle det økonomiske og administrative ansvaret på kommunalt nivå, i tråd med prinsippet om kommunal handlefrihet. Integreringstilskuddet skal dekke kommunesektorens gjennomsnittsutgifter til bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de fire neste årene. Kommuner som bosetter flyktninger, mottar tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Siden utgiftsnivået varierer fra kommune til kommune, innebærer dette gjennomsnittsprinsippet at noen kommuner får mer i tilskudd enn de har utgifter i tilskuddsperioden, mens andre kommuner har nettoutgifter i forbindelse med bosettings- og integreringsarbeidet.

Målsetting

Integreringstilskuddet skal bidra til rask og god bosetting ved at flyktningene bosettes fra mottak innen seks måneder etter at det er gitt ordinær oppholds- og/eller arbeidstillatelse og ved at overføringsflyktninger bosettes innen seks måneder etter at innreisetillatelse er innvilget. Tilskuddet skal bidra til rask bosetting av eldre og funksjonshemmede flyktninger og til at kommunene gjennomfører et planmessig og godt bosettings- og integreringsarbeid. Flyktningene skal raskest mulig bli selvhjulpne ved at de som bosettes snarest mulig får tilbud om et introduksjonsprogram, tilpasset kvinners og menns ulike livssituasjon.

Tildelingskriterier

I 2003 foreslås en videreføring av tilskuddet for femårsperioden på kr 376 000. Ved flytting skal fra- og tilflyttingskommunene dele tilskuddet i flytteåret på grunnlag av en fordelingsnøkkel. Flyktninger som har fylt 60 år ved bosetting utløser et ekstra engangstilskudd på kr 120 000. Ved bosetting av flyktninger med kjente funksjonshemninger kan det på grunnlag av dokumenterte behov gis et ekstra engangstilskudd på kr 120 000. Dersom kommunens utgifter overstiger engangstilskuddet på kr 120 000, kan det søkes om et ytterligere engangstilskudd på inntil kr 150 000. Det stilles krav til dokumentasjon av behovenes art, iverksatte og planlagte tiltak og merutgifter knyttet til tiltakene. Hvert år bosettes det et fåtall personer med særlig alvorlige funksjonshemninger. Disse personene har behov for omfattende og ressurskrevende behandlingsopplegg. For å sikre bosetting av denne gruppen, er det etablert en egen tilskuddsordning på inntil kr 500 000 pr. år i inntil fem år. Det stilles omfattende krav til medisinsk og økonomisk dokumentasjon, og det søkes for ett år av gangen.

Skoletilskuddet

På post 60 ligger det også et tilskudd til språkopplæring for barn som er omfattet av integreringstilskuddet. Målet med dette tilskuddet er å dekke kommunenes egenandel i forbindelse med særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring for disse elevene. Tilskuddet er i 2003 på kr 7 925 pr. barn pr. år.

Oppfølging og kontroll

Det er ikke forutsatt at kommunene skal avlegge særskilt regnskap for integreringstilskuddet. Gjennom Beregningsutvalgets kartlegging av kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger kontrolleres det imidlertid at det er samsvar mellom forbruk og tilskuddsnivå for kommunesektoren som helhet, jf. kap. 521, post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging.

UDI vurderer i hvilken grad kommunene arbeider planmessig med bosettings- og integreringsarbeidet, på bakgrunn av kommunerapporteringen og statistikk over ventetid for bosetting, samt ved løpende kontakt med kommunene. Det vil bli lagt særlig vekt på oppfølging og vurdering av planmessig innsats i forhold til kvalifisering for arbeidslivet og at kvinners og menns ulike behov blir ivaretatt.

Rapport 2001-2002

Det er fortsatt ikke balanse mellom behov og antall kommuneplasser. Pr. 1.7.2002 var gjennomsnittlig ventetid fra positivt vedtak til bosetting 8 måneder. Når det gjelder bosetting av overføringsflyktninger er resultatene bedre. Målsettingen om bosetting innen seks måneder etter positivt vedtak fastholdes også for 2003, til tross for at UDI har begrenset med virkemidler for å nå disse, jf. delmål 9.

UDI arbeider kontinuerlig med å informere og motivere kommunene om viktigheten av at flyktningene blir bosatt så raskt som mulig. Dialog, informasjon og samarbeid med kommunene er sentrale virkemidler. Det er likevel den enkelte kommune som har det avgjørende ordet. Kapasiteten til årlig å bosette så mange personer som behovet de siste årene, er tilsynelatende begrenset. Integreringstilskuddssatsen ble økt i 2001 og 2002. Erfaring viser at selv en relativt stor økning i satsen slår marginalt ut i forhold til økt bosetting, jf. delmål 9.

Flyktningene ble bosatt i 307 kommuner i 2001. Av de bosatte 1. halvår 2002 er om lag en fjerdedel kvinner.

For omtale av årsaker til lange ventetider på bosetting jf. delmål 9.

Det er en målsetting at flyktninger raskest mulig skal bli selvhjulpne. Hovedtendensen er imidlertid fortsatt at det tar tid før flyktninger blir selvforsørgende.

Målet for bosetting av enslige mindreårige er innen tre måneder. Bare en tredjedel av de enslige mindreårige ble i 1. halvår 2002 bosatt innenfor målet. En av årsakene til treg bosetting er at det har vært vanskelig å finne gode bo- og omsorgsløsninger for enslige mindreårige, og at det er behov for veiledning og kompetanseoverføring til kommunene. Utgifter til kommunale botiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, som er hjemlet i barnevernloven § 4-4, og som overstiger kommunenes egenandel, refunderes. Ordningen bidrar til at en eventuell økonomisk risiko for kommunene reduseres. Situasjonen på dette området må også ses i sammenheng med Barne- og familiedepartementets særskilte tilskudd til kommunenes arbeid med enslige mindreårige, jf. kap. 854, post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere.

Av 167 enslige mindreårige bosatt pr. 1.7.2002 kom ca. 20 pst. med følgeperson. Ca. en femtedel var jenter. Av de resterende, som kom uten følgeperson, var ca. en tredjedel jenter.

Budsjettforslag for 2003

For 2003 foreslås en bevilgning på 2 952,8 mill. kr til utbetaling av integreringstilskudd til kommunene, basert på en forutsetning om at 8 800 personer vil bli bosatt i 2003. Dette beløpet inkluderer 73,9 mill. kr til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen.

Regjeringen foreslår at midler tilsvarende 50 kvoteplasser på posten (år 1-tilskudd) alternativt kan brukes til arbeid for å gjøre gjenbosettingsarbeidet mer effektivt både i og utenfor Norge, jf. beskrivelse under delmål 7.

Fra og med 2000 ble det satt i gang et forsøk med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner, jf. kap. 571, post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd. Integreringstilskuddet omfattes av forsøksordningen. I tillegg til bevilgningen på posten bevilges 132,2 mill. kr over kap. 571, post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd. Av dette utgjør skoletilskuddet 3 mill. kr. Jf. også romertallsvedtak III Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøket med rammefinansiering.

Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Målsetting

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke kommunenes integreringsarbeid og bidra til å sikre like muligheter for innvandrere gjennom å:

• stimulere til utprøving og oppstarting av nye tiltak som støtter opp om kommunale introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og innvandrere.

Alle kommuner kan søke om midler til dette formålet.

De 12 kommunene i landet med størst antall utenlandsfødte personer, som er fast bosatt i kommunen, og som er født utenfor EØS-området, USA, Canada, Australia og New Zealand, samt deres barn, kan søke om midler til å:

• stimulere til tiltak som bidrar til økt deltakelse, nettverksbygging, dialog og samhandling, særlig blant kvinner, barn og unge med innvandrerbakgrunn. Det skal legges vekt på brukermedvirkning.

• stimulere til tiltak og prosjekter som kan forebygge tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Tilskuddet fordeles etter søknad til Utlendingsdirektoratet.

Rapport for 2002

Det er i 2002 utbetalt 12 mill. kr til de 12 kommunene som var tilskuddsberettiget i 2002. Kommunene er Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Drammen, Bærum, Kristiansand, Skien, Asker, Fredrikstad, Sandnes og Skedsmo. Størrelsen på tilskuddene varierte fra kr 210 000 til 6,2 mill. kr mellom de ulike kommunene. Hovedmålgruppene er barn, unge og kvinner med innvandrerbakgrunn.

I 2002 er midlene i hovedsak fordelt på ulike kvalifiseringstiltak i forbindelse med introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Det har også vært en bredere satsing på tiltak som kan virke forebyggende mot tvangsekteskap og kvinnelig kjønnslemlestelse, både ved videreføring av eksisterende prosjekter og oppstart av nye. Tiltakene mot kjønnslemlestelse er knyttet opp mot Barne- og familiedepartementets nasjonale prosjekt "Omsorg og kunnskap mot kvinnelig omskjæring". Når det gjelder barne- og ungdomstiltak, er hovedtyngden av tiltakene rettet mot skolemestring, fritidsaktiviteter og bedring av samarbeidet mellom barn, skole og hjem.

Budsjettforslag for 2003

Det foreslås en bevilgning på 42,5 mill. kr på posten i 2003. 12,5 mill. kr avsettes til de 12 kommunene i landet med størst antall utenlandsfødte personer.

Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskuddet, oppfølging

Bevilgningen skal dekke to formål: Den ene delen av bevilgningen skal dekke utgifter i forbindelse med den nye bosettingsordningen. Den nye bosettingsordningen innebærer at Kommunenes Sentralforbund (KS), ved siden av å delta i nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger, skal delta i arbeidet med å sikre raskere bosetting, bl.a. ved å arrangere møter i pressområder for å fremme regionalt samarbeid om bosettingen. Den andre delen av bevilgningen skal gå til kartlegging av kommunenes gjennomsnittsutgifter til bosetting og integrering sett i forhold til integreringstilskuddet, jf. kap. 520, post 60 Integreringstilskudd. Det foreslås avsatt 2,44 mill. kr i 2003, hvorav 1,15 mill. kr til Beregningsutvalgets kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger, og 1,29 mill. kr til KS sitt samlede arbeid på flyktningfeltet.

I tillegg bevilges det kr 250 000 til Nasjonalt utvalg for bosetting over kap. 500, post 1 Driftsutgifter, og kr 400 000 til Beregningsutvalget over kap. 520, post 1 Driftsutgifter. Bevilgningen til Beregningsutvalget på totalt 1,55 mill. kr skal dekke utgifter til gjennomføring av de ulike undersøkelsene, herunder sakkyndig hjelp, sekretariat og andre driftsutgifter for utvalget.

Post 71 Kunnskapsutvikling, kan overføres

Både Kommunal- og regionaldepartementet og UDI forvalter midler på denne posten. I tråd med Kommunal- og regionaldepartementets samordningsrolle gjøres mye av kunnskapsutviklingen i samarbeid med ansvarlige sektormyndigheter. En del av prosjektene er flerårige. Prosjekter administrert av UDI er i hovedsak evalueringer eller utviklingsprosjekter.

Målsetting

Formålet med bevilgningen på posten er å:

• sikre et godt kunnskapsunderlag for statens asyl-, innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikk, som belyser situasjonen for både kvinner og menn

• bidra til en nasjonal kunnskapsutvikling om internasjonal migrasjon og etniske relasjoner og om gode måter å utvikle et flerkulturelt samfunn på

• bidra til informasjon om og spredning av forskningsresultater

Det formuleres egne mål for de prioriterte kunnskapsområdene for posten og det enkelte forskningsprosjektet. Nye prosjekter skal ivareta kjønnperspektivet.

Rapport for 2001-2002

Det er gitt støtte til løpende prosjekter om deltakelse og innflytelse i et flerkulturelt samfunn og til evalueringer av Senter mot etnisk diskriminering og Utlendingsnemnda. Som ledd i oppfølgingen av regjeringens Handlingsplan mot tvangsgifte er det bevilget midler til prosjekter som bidrar til å forebygge tvangsekteskap gjennom informasjon, råd og veiledning til foreldre og ungdom og til det treårige prosjektet "Omsorg og kunnskap mot kvinnelig omskjæring". Under Handlingsplan mot rasisme og diskriminering har prosjektene "Kompetansebygging i tverrkulturell forståelse" og "Innvandrerforeldre som ressurs i arbeidet med voldelige ungdomsgjenger" fått støtte. Midler til kunnskapsspredning og erfaringsformidling er nyttet til gjennomføringen av den 7. internasjonale Metropoliskonferansen Oslo 2002.

Videre er det bevilget midler til prosjekter om asyl- og flyktningpolitikken og mottak av nyankomne flyktninger. Et prosjekt om skillet mellom asyl og oppholdstillatelse på humanitært grunnlag av beskyttelsesgrunner er startet opp og skal være ferdig i løpet av 2003. Det er gjennomført prosjekter om mottak av overføringsflyktninger, oppvekst og levekår for enslige mindreårige flyktninger, metoder for kommunalt arbeid blant enslige mindreårige, bruk av flyktningguider, politikken i forhold til flyktninger fra Kosovo og om mønstre og flytteårsaker blant flyktninger etter bosetting. I tillegg er tilskuddene på statsbudsjettets kap. 521, post 72 Tilbakevending for flyktninger evaluert. Samlet gir disse prosjektene økt kunnskap om hvordan tiltak kan videreutvikles når det gjelder mottak, bosetting og tilbakevending.

Det er også gitt støtte til prosjekter om forsøk i kommunene med introduksjonsprogram for nyankomne, ordningen med tilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere i perioden 1998-2001, skjermtolking og om innvandreres innflytelse, jf. delmål 9, 10 og 11.

Det redegjøres for resultater og oppfølging av enkelte prosjekter under enkelte av delmålene for programkategori 13.20 Innvandring.

Budsjettforslag for 2003

Det foreslås en bevilgning på 43,7 mill. kr på posten i 2003. Midler til videreføring av utviklingsarbeid i forbindelse med introduksjonsprogrammer i kommunene bevilges over kap. 521, post 62 Kommunale innvandrertiltak. I 2003 utgjør utvikling og kvalitetssikring av tolketjenester i hovedsak økningen på posten. Bevilgningen går ellers til løpende prosjekter, evalueringer og nye prosjekter om asyl- og flyktningspørsmål, arbeidsinnvandring, diskriminering og kvinnerelaterte prosjekter.

Post 72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres

Formålet med tilskuddsordningen er å legge til rette og motivere flyktninger for tilbakevending når forholdene i hjemlandet gjør det mulig. Posten omfatter både individuell støtte ved tilbakevending og støtte til tilbakevendingsprosjekter.

Program for individuell støtte ved tilbakevending

Personer som har fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag kan etter søknad få dekket sine reiseutgifter og tildeles kr 15 000 pr. person til hjelp for å starte på nytt i hjemlandet.

Målsetting

Formålet med den individuelle støtten er å gi flyktninger hjelp til varig tilbakevending og til å etablere seg på nytt i hjemlandet.

Tildelingskriterier

Alle som har fått asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag kan tildeles støtte. I utgangspunktet gis tilbakevendingsstøtten bare til tilbakevending til hjemlandet, men unntaksvis har det blitt gitt støtte i forbindelse med reise til et annet land.

Søknadene behandles av Utlendingsdirektoratet (UDI). Tilbakevendingsstøtte får ingen umiddelbare følger for retten til videre opphold i Norge. Tillatelse til opphold og arbeid vil være gyldige til de løper ut etter de ordinære reglene. Bosettingstillatelser er gyldige i to år etter utreise. Dersom søkeren gjeninnvandrer til Norge, skal støtten betales tilbake etter nærmere fastsatte regler.

Rapport

Av personene som har mottatt tilbakevendingsstøtte siden 1999, er kosovoalbanerne den klart største gruppen. Over 6 500 har mottatt støtte, mens ca. 1 600 av disse har benyttet muligheten til å komme tilbake til Norge. Av det betydelige kravbeløpet UDI har overfor personer som er gjeninnvandret fra Kosovo, var bare ca. 6,5 pst. tilbakebetalt pr. 1.7.2002. Dette skyldes at de aktuelle personene etter gjeninnvandring for en stor del er avhengige av sosialhjelp eller pengereglementsytelser. Det følger av regelverket at krav om tilbakebetaling ikke kan inndrives fra personer i en slik situasjon. De med egen inntekt har ofte så lav inntekt at tilbakebetalingen må skje i avdrag. I tillegg har UDI hatt problemer med å skaffe seg full oversikt over gjeninnvandring av personer som har vært bosatt i en kommune fordi det mangler rutiner for melding til UDI om dette. De aktuelle personene følges opp i inntil fire år for å sikre tilbakebetaling. På tross av visse problemer i forbindelse med gjeninnvandring har ordningen med midlertidig beskyttelse fungert i forhold til kosovoalbanerne. Om lag halvparten av de tilbakevendte er kvinner.

Tilbakevendingsprosjekter

Målsetting

Prosjektene skal motivere og forberede flyktninger til tilbakevending til hjemlandet. Samtidig skal prosjektene bidra til å gi alle som deltar i flyktningarbeid lokalt i Norge kunnskaper som er nødvendige for å inkludere tilbakevendingsperspektivet i det ordinære arbeidet med flyktninger.

Tildelingskriterier

Støtte kan gis både til kommuner, andre offentlige etater, mottak, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Prosjektene skal være innenfor følgende kategorier og ta hensyn til at kvinner og menn kan ha ulike behov:

• informasjonstiltak

• opplæring og kvalifisering

• kompetanseutvikling rettet mot gjenoppbygging av hjemlandet

• forsoning og demokratibygging

• utvikling av metodikk og kompetanse om tilbakevending i offentlig sektor

Rapport

Prosjektaktiviteten i 2002 har vært betydelig redusert sammenlignet med tidligere år. I 2001 mottok 18 tilbakevendingsprosjekter støtte, mens det i 2002 var 9 prosjekter. I 2002 har det vært fokus på prosjekter som kan legge til rette for tilbakevending til Afghanistan og Somalia.

Generelt har prosjektstøtteordningen ført til større bevissthet om tilbakevendingsspørsmål i ulike flyktningmiljøer, kommuner, bedrifter og organisasjoner. Ordningen har bidratt til at flere flyktninger har fått informasjon og rådgivning om forholdene i hjemlandet og om tilbakevending. Prosjekter med fokus på kvalifisering og gjenoppbygging har bidratt til at flyktninger har fått relevant arbeid. Noen har deltatt i gjenoppbyggingsvirksomhet. Enkelte av prosjektene har blitt delfinansiert av Utenriksdepartementet. Søknader som gjelder ungdom og kvinner er prioritert, men få prosjekter har utelukkende kvinner som målgruppe.

Evaluering

SINTEF/IFIM har fått i oppdrag å evaluere bruken av midlene på posten. Både ordningen med individuell støtte og prosjektstøtten skal evalueres. Målet for evalueringen er å vurdere om virkemidlene som har vært stilt til rådighet i tilretteleggingen av tilbakevending har fungert etter formålet. Prosjektet skal ferdigstilles høsten 2002 og vil få betydning for den videre utviklingen av tilbakevendingsprogrammet og for hvordan man i større grad skal sikre tilbakebetaling av mottatt støtte ved gjeninnvandring til Norge.

Budsjettforslag for 2003

Det foreslås en bevilgning på 11,3 mill. kr på posten i 2003, hvorav 4,5 mill. kr til individuell tilbakevendingsstøtte og 6,8 mill. kr til tilbakevendingsprosjekter. I 2003 vil prosjekter som representerer sentral kompetanse om tilbakevending, i første rekke informasjonsvirksomhet, bli prioritert, jf. omtale under delmål 8.

Post 73 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Tilskuddsordningen på post 73 er delt i 1) tilskudd til drift av landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet og 2) tilskudd til drift av lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet i lokalsamfunnet som bidrar til flerkulturelt mangfold, dialog og samhandling. Med landsdekkende organisasjon menes en organisasjon som arbeider med saker av nasjonal karakter og har en landsomfattende virksomhet.

Landsdekkende organisasjoner

Målsetting

Formålet med ordningen er å støtte landsdekkende organisasjoner som medvirker til å gi alle samme muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og ta i bruk egne ressurser. Det gis støtte til drift av landsdekkende organisasjoner som:

• ivaretar asylsøkeres, flyktningers og innvandreres rettigheter i samfunnet

• bygger opp kunnskap om behovene asylsøkere, flyktninger og personer med innvandrerbakgrunn har

• bidrar til å sikre like muligheter og til å bekjempe etnisk diskriminering og rasisme

• fremmer og tilrettelegger for kontakt, dialog og samarbeid mellom personer med innvandrerbakgrunn, resten av befolkningen og/eller myndighetene

Rapport for 2002

På bakgrunn av Statskonsults evaluering i 2000 er det utarbeidet nye retningslinjer, med presiseringer av bl.a. målformuleringer og kriterier. Tilskuddsordningen skal gi grunnstøtte til organisasjonene for å bidra til deres kjerneaktiviteter, og rapporteringsrutinene forenkles. UDI har utarbeidet detaljerte retningslinjer for søknader som vil gjelde fra 2003.

Følgende 9 organisasjoner er tildelt totalt 9,2 mill. kr i 2002: Antirasistisk Senter (ARS), Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO), Islamsk Kvinnegruppe i Norge (IKN), Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (OMOD), Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) og SOS Rasisme. MiRA-senteret og IKN retter seg spesifikt mot kvinner med innvandrerbakgrunn og arbeider i forhold til kvinnerelaterte spørsmål. SEIF har også spesielt fokus på kvinners rettigheter. Organisasjonene bidrar bl.a. til et større mangfold i den offentlige debatten og sikrer at ulike innvandrermiljøer blir hørt.

Frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til mangfold, dialog og samhandling

Ordningen er todelt, og gjelder støtte til a) drift av lokale innvandrerorganisasjoner og b) frivillig virksomhet i form av aktiviteter. Midlene fordeles til fylkeskommunene som forvaltere av ordningen ut fra antallet utenlandsfødte personer som er fast bosatt i fylket og som er født utenfor EØS-området, USA, Canada, Australia og New Zealand, samt deres barn. Tall fra Statistisk sentralbyrå pr. 1. januar foregående år ligger til grunn for beregningen av tilskuddet. 10 pst. av tilskuddsrammen tilfaller fylkeskommunen som administrasjonstilskudd.

Målsetting

Formålet med driftstilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner er å bidra til:

• å styrke lokal innvandrerorganisering

• at innvandrere får adgang til flere sosiale nettverk

• å ivareta felles interesser i forhold til myndighetene

Formålet med tilskuddet til frivillig virksomhet er å:

• bidra til kontakt, samhandling og nettverksbygging mellom personer med innvandrerbakgrunn og resten av befolkningen

• fremme toleranse mellom ulike grupper av befolkningen og motvirke rasisme og diskriminering

• rekruttere flere personer med innvandrerbakgrunn til frivillige organisasjoner og frivillig virksomhet på tvers av befolkningsgrupper

Tiltak og aktiviteter som er rettet mot kvinner, barn og unge, som virker forebyggende mot tvangsekteskap og som kan forebygge kjønnslemlestelse, vil bli prioritert.

Rapport for 2002

I 2002 ble det fordelt 12,3 mill. kr til fylkeskommunene til videre forvaltning av ordningen. Av dette gikk 1,23 mill. kr som administrasjonstilskudd til fylkeskommunene.

Ca. 75 pst. av midlene går nå til integreringsfremmende, holdningsskapende og antirasistiske tiltak, mens de resterende 25 pst. går til drift av organisasjonene. Mer enn 60 pst. av aktørene var lokale innvandrerorganisasjoner. Ca. 25 pst. av målgruppene har vært barn og unge, ca. 30 pst. har vært flerkulturelle grupper, mens innvandrerkvinner har utgjort ca. 15 pst. av målgruppene.

Ca. 24 pst. av tiltakene dreide seg om mellommenneskelig toleranse og forebyggende arbeid (deriblant forebygging av tvangsekteskap og kvinnelig kjønnslemlestelse), ca. 14 pst. gikk på nettverksbygging, 18 pst. var kulturtiltak, ca. 27 pst. bevaring av nasjonal egenart, 13 pst. idrett og 4 pst. annet. Det er en svak tendens til at grupperinger på innvandrersiden og frivillige organisasjoner/offentlige etater søker sammen på konkrete felter med tidsbegrensede prosjekter. Rapporteringsrutiner på ordningen er forenklet i 2002.

Våren 2001 utlyste daværende regjering 2 mill. kr i ekstraordinære midler til tiltak mot rasisme og diskriminering. Målsettingen var å fremme kontakt og dialog mellom ungdomsgrupper med ulik bakgrunn og motvirke konflikter lokalt. Det kom 300 søknader. Midlene ble fordelt mellom 39 tiltak og prosjekter, som alle ble gjennomført i 2001. Ungdom var en viktig deltakergruppe i prosjektene. De frivillige organisasjoner har vist stort engasjement, mens det var liten interesse fra kommunene.

Budsjettforslag for 2003

Det foreslås en bevilgning på 22,4 mill. kr på posten i 2003, hvorav 9,6 mill. kr til landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet, og 12,8 mill. kr til lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet som bidrar til mangfold, dialog og samhandling i lokalsamfunn.

Post 74 Statsautorisasjonsordning for tolker m.m.

Tolkeautorisasjonsordningen

Formålet med bevilgningen er å finansiere statens autorisasjonsordning for tolker. Bruk av godt kvalifiserte tolker er avgjørende for å kunne gi innvandrere et tilbud på linje med det som tilbys den øvrige befolkningen, særlig i de første årene etter ankomst. I enkelte situasjoner er det særlig behov for kvinnelig tolk. I forbindelse med et høyt antall asylsøkere og opprettelsen av Utlendingsnemnda, har behovet for kvalifiserte tolker i flere språk økt sterkt.

Universitetet i Oslo er ansvarlig for å avholde tolkeprøvene som danner grunnlag for autorisering, og tildeles årlig midler til dette formål. Pr. 1.8.2002 hadde i alt 60 tolker, hvorav 28 kvinner, fått bevilling som statsautoriserte tolker i språkene albansk, arabisk, bosnisk/kroatisk/serbisk, engelsk, finsk, fransk, kinesisk, persisk, polsk, russisk, somali, spansk, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. Autorisasjonsprøven er krevende, og strykprosenten er svært høy, også fordi opplæringstilbudet for tolker er mangelfullt. For om mulig å øke antall kandidater som består prøven, er det satt i gang nettbasert undervisning som del av et forberedelseskurs. Det er dessuten utarbeidet øvingskassetter med veiledningshefte i enkelte språk.

Oppfølging av Nordisk Språkkonvensjon

Formålet med bevilgningen er å følge opp Norges forpliktelser i forhold til den nordiske språkkonvensjonen. I Norge er UDI oppfølgingsmyndighet for konvensjonen. Norsk-finsk info- og språksenter er et kompetansesenter for tolke- og oversettertjenester mellom norsk og finsk, og er lagt til Finnmark fylkeskommune. Tolketjenestene ytes primært regionalt, mens oversettertjenesten er landsdekkende. Senteret driver også informasjons-virksomhet.

Budsjettforslag for 2003

Det foreslås en bevilgning på 1,56 mill. kr på posten i 2003, hvorav 1,46 mill. kr til tolkeautorisasjonsordningen og kr 100 000 til delvis dekning av Finnmark fylkeskommunes utgifter til driften av språksenteret.

Post 75 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet

Bevilgningen dekker transport for overføringsflyktninger, familiegjenforente og for tilbakevendte. Reisene arrangeres gjennom IOM (International Organization for Migration) på forespørsel fra UDI i hver enkelt sak. IOM bestiller billetter og bistår personene med å skaffe nødvendige reisedokumenter. De bistår også personene i eventuelle transittland, og de vurderer om det er nødvendig med eskorte til syke personer og små barn som reiser alene. I perioden 1.1.-31.7.2002 er det dekket reiseutgifter for 1994 personer.

ODA-godkjent andel inngår i refusjonsbeløpet på kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA), slik det er lagt opp til for øvrige flyktningutgifter i Norge. Disse midlene inntektsføres på kap. 3521, post 3 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet.

Det foreslås en bevilgning på kap. 521, post 75 på 35,2 mill. kr i 2003.

Post 1 Tilbakevending for flyktninger

Utgifter til tilrettelegging for at flyktninger skal kunne vende tilbake til hjemlandet kan i samsvar med OECD/DACs statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Regjeringen foreslår at 11,3 mill. kr av utgiftene i 2003 på kap. 521, post 72 Tilbakevending for flyktninger blir innrapportert som utviklingshjelp og ført som inntekt på kap. 3521, post 1 Tilbakevending for flyktninger.

Post 3 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet

Utgifter til transport av flyktninger til og fra Norge kan i samsvar med OECD/DACs statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Regjeringen foreslår at 34,5 mill. kr av utgiftene i 2003 på kap. 521, post 75 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet blir innrapportert som utviklingshjelp og ført som inntekt på kap. 3521, post 3.

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Visse utgifter knyttet til bosetting av overføringsflyktninger i kommunene kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiv godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Regjeringen foreslår at 31 mill. kr av utgiftene på kap. 521, post 60 Integreringstilskudd blir rapportert inn som utviklingshjelp. I den forbindelse inntektsføres tilsvarende beløp på kap. 3521, post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 6,3 mill. kr til drift av Senter mot etnisk diskriminering for 2003. Jf. også romertallsvedtak II Merinntektsfullmakter.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 3,8 mill. kr til drift av Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene for 2003.

Post 1 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter til drift av UNE, eksklusive utgifter knyttet til selve behandlingen av saker i nemndmøter.

Nemndas sekretariat har som hovedoppgave å forberede saker for behandling av nemndleder eller i nemndmøter, samt innkalle søkere, advokater, tolker og nemndmedlemmer til nemndmøter. I saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan også vedtaksmyndighet delegeres til sekretariatet. En viktig oppgave i denne sammenheng er innhenting og bearbeiding av aktuell landinformasjon. I tillegg kommer rent administrative oppgaver knyttet til planlegging, administrasjon og økonomi.

Hovedmålet for UNE er å sørge for rask og korrekt behandling av klagesaker, i samsvar med innvandringsregulerende bestemmelser i lov og forskrift, rettssikkerhetsgarantier og internasjonale forpliktelser. Det er viktig at UNE har en tilfredsstillende saksavvikling. Rask saksbehandling, særlig i asylsaker, skal derfor prioriteres, jf. delmål 4.

Å behandle klager i nemndmøter er en krevende behandlingsform. I saldert budsjett for 2002 ble det lagt til grunn at om lag halvparten av asylsakene skulle behandles i nemndmøter med og uten personlig frammøte. Erfaringer fra 2001 og første halvår 2002 viser imidlertid at ca. 50 pst. av de asylsakene UNE mottar, er åpenbart grunnløse saker hvor det ikke er gitt oppsettende virkning. Slike saker kan nesten utelukkende behandles av sekretariatet. Den andre halvdelen er asylsaker der det er gitt utsatt iverksettelse av vedtak om avslag. Etter gjeldende retningslinjer behandles slike saker av nemndleder eller i nemndmøte. Erfaringene viser at ca. 30 pst. av disse asylsakene blir behandlet i nemndmøte, hvorav ca. 75 pst. med personlig frammøte. Når det gjelder andre saker, viser erfaringene at 10 pst. blir behandlet i nemndmøte, hvorav ca. 25 pst. med personlig frammøte.

Restansene i UNE økte noe første halvår 2002, samtidig som det ble behandlet nesten like mange saker som i hele 2001 (ca. 6 000). Dette skyldes i hovedsak at UNE mottok flere klagesaker fra UDI enn tidligere. Det forventes imidlertid at økte ressurser og UNEs restansenedbyggingsprosjekt vil bidra til at restanser i klagesaker går ned. Restansene fra den tiden Justisdepartementet var klageinstans, er i hovedsak ferdigbehandlet. I første halvår 2002 var gjennomsnittlig behandlingstid for asylsaker der det ikke er gitt oppsettende virkning, 18 uker. Litt over halvparten av sakene ble behandlet innen målet på 16 uker.

Det understrekes at det hefter en del usikkerhet til behandlingsmåten for fremtidige saker, bl.a. fordi den avhenger av hvor mange åpenbart grunnløse saker UNE mottar. Endringer i søkermassen kan gi budsjettmessige utslag. Det er i denne sammenheng viktig å være oppmerksom på at måten sakene blir behandlet på følger av utlendingslov- og forskrift og ikke er noe departementet kan påvirke uten å endre regelverket.

Budsjettforslag for 2003

Det foreslås en bevilgning på 91,5 mill. kr på posten i 2003.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndmøtebehandling

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til behandling av saker i nemndmøter, og avhenger særlig av tilstrømningen av asylsøkere og av hvor stor andel av sakene som blir behandlet på denne måten. Midlene omfatter godtgjørelse til nemndmedlemmer, godtgjørelse for tolker samt reise og opphold for nemndmedlemmer, søkere, tolker og advokater. UNE har et koordineringsutvalg bestående av en nemndleder og fire nemndmedlemmer. Utgiftene til dette dekkes også.

Det ble opprinnelig oppnevnt 500 nemndmedlemmer av Kongen i statsråd, for fire år. Fra 1.9.2002 er antallet redusert til 150. Fra denne gruppen trekkes to medlemmer, hvorav den ene er oppnevnt etter forslag fra de humanitære organisasjonene, til hvert nemndmøte. Erfaringer knyttet til nemndmedlemmenes behov for forberedelser har gjort at hver enkelt nemndsamling ikke lenger har to, men kun ett nemndmøte med personlig frammøte pr. dag. Deler av denne reduksjonen tas inn igjen ved at endringen har gitt bedre rom for å legge inn saker uten personlig frammøte. Nemndmedlemmene mottar godtgjørelse for hvert oppmøte. Det samme gjelder for tolker og advokater. Godtgjørelsen er den samme som gjelder for skjønnsmenn og meddommere. I tillegg dekker posten reiseutgifter for søkere som bor i statlige mottak utenfor Oslo-området. Disse overnatter i statlige mottak i Oslo-området. Eventuelle utgifter for søkere som må ta med seg barn eller ektefelle dekkes også.

Budsjettforslag for 2003

Det foreslås en bevilgning på 13,4 mill. kr på posten i 2003.

Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter

Målet med tilskuddsordningen er å støtte virksomhet som bidrar til aktiv samfunnsdeltakelse, som sikrer alle, uavhengig av etnisk bakgrunn og kjønn, like muligheter, og som motvirker diskriminering av nasjonale minoriteter. Det tas sikte på en evaluering av tilskuddsordningen etter at man har innhentet mer informasjon om hvordan ordningen fungerer.

Grunnstøtte

Målsetting

Å støtte frivillige organisasjoner med basis i nasjonale minoriteter som gjennom sin virksomhet:

• ivaretar interessene til nasjonale minoriteter

• fremmer dialog og samarbeid mellom nasjonale minoriteter, frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter

Tildelingskriterier

Det kan gis grunnstøtte til organisasjoner hvis virksomhet faller inn under ordningens formål, og som har basis i en av de nasjonale minoritetene (kvener, romanifolket (tatere/de reisende), rom (sigøynere), skogfinner og jøder). Det lages hvert år et eget rundskriv med nærmere omtale av tilskuddsordningen, herunder tildelingskriterier, oppfølging og kontroll.

Rapport for 2001-2002

Norske kveners forbund har i 2002 mottatt kr 665 000 i grunnstøtte. Norske kveners forbund ble etablert i 1987, og har mottatt støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet siden 1990. Romanifolkets landsforening har i 2002 mottatt kr 340 000 i grunnstøtte. Romanifolkets landsforening ble etablert i 1995 og mottok grunnstøtte første gang i 1999. Stiftelsen Roma har i 2002 mottatt kr 75 000 i grunnstøtte. Stiftelsen Roma ble etablert i 1995 og mottok grunnstøtte første gang i 2000. Disse organisasjonene har blant annet til formål å bedre de respektive minoritetenes stilling språklig, kulturelt og i samfunnslivet.

Tilskuddsordningen har bidratt til å bedre dialogen mellom myndighetene og de nasjonale minoritetene, i tråd med målet for tilskuddet.

Prosjektstøtte

Målsetting

Gjennom prosjektstøtte ønsker departementet å bidra til:

• formidling og dokumentasjon av kunnskap om minoritetenes situasjon

• dokumentasjon av ulike former for diskriminering

• holdningsskapende arbeid

• selvhjelpsvirksomhet

• kontakt og samarbeid mellom nasjonale minoriteter på tvers av landegrenser, fortrinnsvis innen Norden

Tildelingskriterier

Det kan innvilges tilskudd til prosjekter som faller inn under ordningens formål, fremmet av organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner eller andre. Det lages hvert år et eget rundskriv med nærmere omtale av tilskuddsordningen, herunder tildelingskriterier, oppfølging og kontroll.

Rapport for 2001-2002

I 2002 er det blant annet bevilget midler til informasjonstiltak, kunnskapsformidling, seminarer, musikkfestival og annen kultur- og tradisjonsformidling. Erfaringene tyder på at tilskuddsordningen er et viktig tiltak for synliggjøring og utvikling av positive holdninger overfor de nasjonale minoritetsgruppene, i tråd med målsettingen for bevilgningen. Ordningen har videre bidratt til å styrke aktiviteten og engasjementet i minoritetsgruppene.

Prosjektstøtten har i 2002 blant annet gått til synliggjøring av kvensk kultur og historie både gjennom Norske kveners forbund og Vadsø museum. Romanifolkets landsforening fikk bl.a. kr 30 000 til informasjon i skolen og kr 25 000 til kulturformidling. Videre fikk Stiftelsen Romanifolket/taterne tildelt kr 150 000 som dels brukes til dokumentasjon av diskriminering og overgrep overfor romanifolket i løpet av siste halvdel av 1900-tallet, dels til oppbygging av stiftelsen. Begge organisasjonene har blant annet til formål å bedre romanifolkets stilling, språklig, kulturelt og i samfunnslivet.

Kr 270 000 gikk til prosjekter som tar opp jødenes historie og situasjon i Norge i dag.

Den årlige sigøynerfestivalen som bidrar til å vise det kulturelle og musikalske mangfoldet i romkulturen ble støttet med kr 150 000.

Budsjettforslag for 2003

Post 70 forelås bevilget med totalt 2,8 mill. kr til grunnstøtte og prosjektstøtte i 2003.

Post 50 Sametinget

Regjeringen foreslår at det i 2003 bevilges 129,8 mill. kr over post 50. I forhold til 2001 er dette en økning på 8,1 pst. Bevilgningen omfatter en økning på 5 mill. kr som skal fordeles til kommuner og fylkeskommuner med særlige utgifter til tospråklighet, jf. kommuneproposisjonen (St.prp. nr. 64 (2001-2002), punkt 19.11.2) og Innst. S. nr. 253 (2001-2002). Sametingets bevilgning ble fra 2002 styrket med 10,2 mill. kr til tospråklighet, og Sametinget vil fra 2003 forvalte ca. 30 mill. kr til formålet. Det er viktig at Sametinget har jevnlig dialog med de aktuelle kommunene og fylkeskommunene om strategier, målsettinger og resultater for utviklingen av tospråklig forvaltning og tjenesteyting. Det er regjeringens syn at Sametinget i samråd med kommunene og fylkeskommunene bør etablere forutsigbare tildelingskriterier for ordningen. Dette er nødvendig for at kommunenes arbeid med og satsing på tospråklighet skal skje på en effektiv og planmessig måte.

Sametinget fordeler bevilgningen fra de ulike departementene i sitt plenumsmøte i november, med forbehold om Stortingets budsjettvedtak. Med de føringer som er lagt i Stortingets budsjettvedtak, fordeler Sametinget bevilgningen etter egne prioriteringer.

Rapport 2001

Driftsutgifter

Sametingets økende aktivitet på alle politikkområder innebærer et press på dagens administrative system. Sametinget har i de siste årene fått overført fra departementene forvaltningsansvaret for en rekke oppgaver, og har hatt en meget sterk økning i saksmengden. Sametinget hadde 96 årsverk pr. 15. mai 2002, mot 92 årsverk på samme tid i 2001. Ved Sametingets etablering i 1989 var det 13 årsverk. Lønns- og driftsutgifter for Sametinget, Sametingsrådet, Sametingets administrasjon, Sametingets tilskuddsstyre og Sametingets språkstyre var 67,9 mill. kr i 2001.

Likestilling

Likestilling mellom kjønnene er en sentral målsetning innenfor alle Sametingets politikkområder, og er nedfelt i plandokumentene. Målet med arbeidet er å oppnå likestilling i det samiske samfunnet blant annet ved å gjøre kjønns- og likestillingsperspektivet synlig og forståelig for folk flest. Sametingsrådet har vedtatt å ta initiativ til økt forskning på likestilling i det samiske samfunnet. I Sametingets administrative ledelse (avdelingsdirektør/direktør) er kvinner i overvekt (62,5 pst). Av Sametingets 39 folkevalgte representanter er det 7 kvinner.

Samisk utviklingsfond - næringsformål

Sametingets overordnede mål når det gjelder næringsliv er å skape sterke og levende samiske samfunn med stabil bosetting og et allsidig nærings- og samfunnsliv. En helhetlig næringspolitikk skal både gi muligheter for næringskombinasjoner, småskaladrift og eneyrketilpasninger. Rike naturressurser i de samiske områdene utgjør et komparativt fortrinn som kan utnyttes sterkere i næringsutvikling og verdiskaping. Sametinget ønsker i sin virkemiddelbruk å inngå samarbeid med relevante lokale og regionale finansieringsaktører. På den måten oppnår man en sterkere og bedre samordning av tiltakene som igjen fører til at man lettere oppnår felles mål og tiltak for regional næringsutvikling. Det er imidlertid like viktig at Samisk utviklingsfond har en klar profil som en selvstendig virkemiddelaktør med et definert mål for samisk næringsutvikling.

Støtte fra Samisk utviklingsfond har gitt god mulighet til å utøve samisk kunsthåndverk og husflid (duodji), og er viktig for å fremme bredden i samisk kulturliv og næringsliv. Utviklingen av duodji som næring er også viktig i et likestillingsperspektiv, fordi det gir gode muligheter for kvinnearbeidsplasser. I 2001 ble det fordelt 2,6 mill. kr til duodji. Sametinget understreker det betydelige utviklingspotensialet duodji har som fag, kultur og næring. Sametinget peker også på betydningen av duodji for kvinner, for samisk språk og som identitetsskapende samisk aktivitet. For å stimulere til næringsetablering, har Sametinget utarbeidet et femårig utviklingsprogram for duodji. Ulike instanser er invitert til å delta i finansieringen av programmet.

I 2001 ga Sametinget tilsagn til kvinner på til sammen 3,8 mill. kr, noe som utgjør en andel på 42 pst. av tilsagnsbeløp gitt til enkeltpersoner. I 2000 var den tilsvarende andelen på 38 pst.

Målsettingen med tilskudd til næringskombinasjoner er å sikre sysselsetting og inntektsgrunnlag for de som driver med næringskombinasjoner. Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) la i september 2001 frem en rapport om driftsstøtten til næringskombinasjoner. Rapporten ble sendt ut på høring, og flere høringsinstanser kom med forslag til endringer. Det ble bevilget 7 mill. kr i driftsstøtte til næringskombinasjoner i 2001.

Under næringskombinasjonsordningen har 23,5 pst. av det samlede støttebeløpet gått til kvinner i 2001, mens den tilsvarende andelen i 2000 var på 28 pst. Hovedparten av de som har fått driftstilskudd tilhører reindriften og duodjiinæringen.

Samisk kulturfond - kulturformål

Samisk kulturfond har til formål å fremme tiltak for samisk kultur og stimulere til samiske kulturaktiviteter for den samiske befolkningen. Den totale søknadssummen til fondet i 2001 var på 19,5 mill. kr, en økning på 5,12 mill. kr fra 2000.

Fra 2001 opprettet Sametinget en egen budsjettpost til festivaler. Støtten gis i form av et direkte grunntilskudd. Formålet er å bidra til å utvikle samiske kunstneriske uttrykk og sikre og opprettholde arenaer og scener for formidling av samiske kulturuttrykk. To festivaler kom i 2001 med under ordningen: Riddu Ri~~u Festivála i Kåfjord og Samisk Musikkfestival i Kautokeino.

Samisk idrett er nært knyttet til identitet og tilhørighet, og må derfor ses i sammenheng med grunnleggende sosiale og kulturelle normer og verdier i samfunnet. Gjennom støtteordningen vil Sametinget styrke barns og ungdoms deltakelse i samisk idrett. Sametinget avsatte kr 500 000 over en egen budsjettpost i 2001. Hele beløpet ble tildelt Sámiid Valátallan Lihttu-Norga.

"Andre tiltak" gjelder bl.a. festivaler og andre arrangementer, i 2001 bl.a. Sametingets ungdomskonferanse og et betydelig tilskudd til barne- og ungdomsmagasin på samisk.

Tiltak rettet mot barn og unge

Tilskuddsordningen "Samiske barns oppvekstvilkår" skal bidra til å fremme samiske barns oppvekstvilkår gjennom tiltak som styrker og bevarer samisk språk og kultur. Sametinget stilte i 2001 1,9 mill. kr over Samisk kulturfond til disposisjon til denne ordningen. De siste årene er det særlig satset på utgivelser av barne- og ungdomsmagasiner på samisk. Det er mangel på samiskspråklig litteratur for ungdom, og det er viktig å bygge opp samiskspråklige lesevaner for samisk barn og ungdom.

Samisk språkråd forvalter en stipendordning som er et språkvirkemiddel for å stimulere samisk ungdom til å velge samisk som fag i videregående utdanning. I 2001 var det avsatt 1 mill. kr til utdanningsstipend for ungdom som har samisk som fag under utdanningen.

Samisk språkråd - språklige formål

Samisk språkråd er et rådgivende organ for Sametinget og andre offentlige organer i spørsmål om samisk språk og har ansvar for å bevare, utvikle og styrke samisk språk i Norge. Rådet skal blant annet verne om den kulturarv som samisk skriftspråk og talespråk representerer, utvikle samisk terminologi og fastsette skrivemåten for samiske ord og uttrykk innenfor de fastsatte nordiske rettskrivningene. Etter omorganiseringen av Sametinget pr. 1.1.2001 er det Sametingets språkstyre som ivaretar disse oppgavene, jf. omtalen av Sametingets organisering.

Sametinget fordeler tilskudd til samisk tolketjeneste og tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Den overordnede målsettingen er at forvaltningen skal bli fullt ut tospråklig. Sametinget fordelte i 2002 til sammen 24,7 mill. kr i tospråklighetstilskudd, til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk og kr 400 000 i driftstilskudd til hvert av de fire samiske språksentrene i Kåfjord, Porsanger, Tysfjord og Evenes.

Samiske hovedorganisasjoner og politiske grupperinger

Sametingsrådet fordeler tilskudd til Sametingets politiske grupperinger og til samiske organisasjoner. Sametinget fordelte i 2001 til sammen 2,2 mill. kr til de politiske gruppene i Sametinget. Formålet med tilskuddet er å styrke arbeidsvilkårene for gruppene.

Samiske organisasjoner har en viktig funksjon både i forhold til Sametinget og for opprettholdelse av samepolitiske miljøer. Formålet med tilskuddsordningen er å styrke samepolitisk virksomhet gjennom landsomfattende organisasjoner som har som formål å fremme samisk identitet, språk, kultur og samfunnsliv. Sametinget fordelte 2,3 mill. kr i 2001.

Post 54 Avkastning av Samefolkets fond

Stortinget vedtok 16. juni 2000 å bevilge 75 mill. kr til et "Samefolkets fond" i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2000. Om fondets formål uttalte flertallet i finanskomiteen at avkastningen av fondet skal gå til forskjellige tiltak som vil styrke samisk språk og kultur. Stortingets vedtak omtaler fondets opprettelse som en kollektiv erstatning for de skadene og den uretten fornorskningspolitikken har påført det samiske folk. Avkastningen av fondet er ikke en del av Sametingets rammebevilgning.

Under plenumssamlingen 30. mai 2002 behandlet Sametinget utkast til vedtekter til fondet. Sametinget vedtok å ta imot Samefolkets fond som et første ledd i forsoningen mellom staten og samene, under forutsetning av at staten i samarbeid med Sametinget iverksetter et arbeid for å utvikle nye samarbeidsformer og tiltak overfor samene, og at regjeringen setter i gang et arbeid for å løse saken for de utdanningsskadelidte etter andre verdenskrig. Sametingets flertall ønsket ikke at fondets avkastning skulle gå til individuelle erstatninger.

Regjeringen vil se nærmere på saken og situasjonen som er oppstått, og vurdere på hvilke måter det er mulig og ønskelig å imøtekomme Sametingets vedtak.

Post 70 Tilskudd til samiske formål

Regjeringen foreslår at det bevilges 1,3 mill. kr over denne posten i 2003. Formålet er å bevare, utvikle og fremme samisk identitet, kultur og samfunnsliv. Tilskuddsordningen kunngjøres hvert år, og det utarbeides rundskriv med nærmere prioriteringer og retningslinjer for bruken av midlene. I 2003 prioriteres ungdomstiltak. Tilskudd gis primært til samiske institusjoner og organisasjoner. Oppfølging av tilskuddsordningen skjer gjennom rapportering fra tilskuddsmottakerne, bl.a. ved en skjønnsmessig vurdering av nytten og resultatene av prosjektet i forhold til prosjektets mål.

Det er fordelt 1,3 mill. kr i 2002. Ungdomstiltak er prioritert, og Kommunal- og regionaldepartementet har gitt i alt kr 920 000 til forskjellige tiltak. Det er blant annet gitt kr 235 000 til ungdomsorganisasjonen Davvi Nourra. Videre har prosjektet "allsamisk informasjonstjeneste for ungdom" i Nordland fått tildelt kr 200 000. Det er også gitt tilsagn til Tana kommunes "Unginfo", Várdobáiki samisk språksenter, Deanu Searat, Nordisk Samisk Institutt, Markomeannu, Internasjonal barne- og ungdomsteaterfestival og Fjell skilag i Evenskjer.

I forbindelse med revidert budsjett 2002 ble det bevilget 5 mill. kr til realisering av byggetrinn II ved Árran lulesamiske senter i Tysfjord.

Post 72 Samisk språk, informasjon, o.a.

Det avsettes 2,5 mill. kr i 2003 til regjeringens satsing på samisk språk og informasjon. Formålet er tredelt - midlene skal benyttes til å legge til rette for økt bruk av samisk i det offentlige rom, øke andelen offentlig informasjon til samer på samisk, og øke andelen informasjon om samiske forhold til allmennheten. Et sentralt mål når det gjelder å oppnå økt bruk av samisk språk, er å gjøre det mulig å bruke samisk tegnsett i IT-sammenheng, som for eksempel i offentlige registre. Det er regjeringens mål at alle offentlige registre skal kunne bruke samiske tegn, og at datautvekslingen mellom registrene skal fungere. Arbeidet med å etablere et samisk språkvalg på ODIN er igangsatt i 2002 og vil videreføres i 2003. Når det gjelder holdninger til samer og samiske forhold vil regjeringen kartlegge eksisterende kunnskap og forskning om årsaker til negative holdninger til samer og det samiske, og hvordan de kan motvirkes. Departementet har tilsatt en prosjektleder til å arbeide med satsingen, og det samarbeides nært med Sametinget om disse spørsmålene. Den svenske regjeringen satte i 2001 i verk et tilsvarende arbeid, og det er naturlig å søke et samarbeid med Sverige.

I 2002 er det gitt kr 500 000 i tilskudd til Sametingets eSápmi-plan. Kautokeino kommune har fått kr 308 000 til finansieringen av et veiledningstilbud i Kautokeino. Norsk teknologisenter har fått kr 200 000 til utarbeidelse av norsk standard for samiske kodetabeller og tastatur for PC. Nordisk Samisk Institutt har fått kr 150 000 til arbeidet med samisk tekstbank. Kåfjord kommune har fått kr 120 000 til evaluering av Samelovens språkregler i Kåfjord kommune.

Poasta 50 Sámediggi

Rá~~ehus evttoha jagis 2003 juolludit 129,8 milj. ru. poasttas 50. Jagi 2002 ektui dat lea 8,1 pst. lassáneapmi. Dán lassáneamis lea 5 milj. ru. mat addojit doarjjan gielddaide main leat erenoamá guovttegielatvuo~a golut, vrd. gieldaproposiuvnnain (St.prp. nr. 64 (2000-2001) uokkis 19.11.2) ja Innst. S. nr. 253 (2001-2002). Sámedikki juolludeapmi guovttegielalavuhtii lassánii 10,2 milj. ruvnnuin, ja Sámediggi galgá 2003 rájes hálddait sullii 30 milj. ru. dán ulbmilii. Lea dehála ahte Sámediggi jámma doallá oktavuo~a áái guoski gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin strategiijaid, ulbmiliid ja bohtosiid hárrái guovttegielat hálddahusa ja bálvalusaid ovddideami ektui. Lea rá~~ehusa oaidnu ahte Sámediggi oktan gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin berre ráhkadit einnostuvvi juolludaneavttuid dán ortnega várás, nu ahte gielddaid guovttegie-lalavuo~a bargu ja ágiruan sáhttá dáhpáhuvvat beaktilit ja plána vuo~ul.

Sámediggi juogada juolludeami iegu~etlágan departemeanttain skábmamánu dievasohkkimisttis, Stuorradikki bueahttamearrádusa váraumiin. Daid láidestusaid vuo~ul mat leat Stuorradikki bueahttamearrádusas, juogada Sámediggi ruhtajuolludeami ie¿as vuoruhemiid mielde.

Poasta 54 Sámeálbmoga foandda vuoitu

Stuorradiggi mearridii geassemánu 16. b. 2000 juolludit 75 milj. ru. "Sámeálbmoga fondii" go gie~ahalai jagi 2000 o~astuvvon nationálabueahta. Foandda ulbmila birra celkkii finánsadoaibmagotti eanetlohku ahte foandda vuoitu galgá mannat iegu~etlágan doaibmabijuide mat nannejit sámi giela ja kultuvrra. Stuorradikki mearrádus máinnaa foandda ceggema oktasa buhtadassan vahágiid ja vearrivuo~aid ovddas maid dáruiduhttinpolitihkka lea dagahan sámi álbmogii. Foandda vuoitu ii leat oassi Sámedikki rámmajuolludeamis

Sámediggi gie~ahalai evttohuvvon foandda njuolggadusaid dievasoahkkimisttis miessemánu 30. b. 2002. Sámediggi mearridii váldit vuostá Sámeálbmoga foandda vuosttas soabatlávkin gaskal stáhta ja sámiid, dainna eavttuin ahte stáhta ovttas Sámedikkiin álggaha barggu man áigumu lea ovddidit o~~a ovttasbargovugiid ja doaibmabijuid sámiid várás, ja dainna eavttuin ahte rá~~ehus álggaha barggu man ulbmil lea oavdit daid ái geat leat gillán oahppaváilli nuppi máilmmesoa~i maá. Sámedikki eanetlohku ii hálidan ahte foandda vuoitu galgá geavahuvvot oktagasla buhtadassan.

Rá~~ehus áigu dárkileappot geahadit bohcii-dan dili, ja suokkardit mo lea vejola ja sávahahtti ollauhttit Sámedikki mearrádusa.

Poasta 70 Doarjja sámi ulbmiliidda

Rá~~ehus evttoha juolludit oktiibuot 1,3 milj. ru. dán poasttas jagis 2003. Ulbmilin lea doarjut doaimmaid mat sáhttet seailluhit ja ovddidit sámi identitehta, kultuvrra ja servodateallima. Doarjjaortnet almmuhuvvo juohke jagi, ja ráhkaduvvo johtoála mas doarjagiid vuoruheamit ja geavaheami njuolggadusat lagabut ilgejuvvojit. 2003 vuoruhuvvojit nuoraiddoaibmabijut. Ruhtadoarjja addojuvvo vuostta¿ettiin sámi ásahusaide ja organisauvnnaide. Juolludanortnega uovvoleapmi dáhpáhuvvá doarjjavuostáiváldiid raporterema bokte, ee. árvvotallojit doarjaga ávki ja bohtosat navddolaat proeavtta ulbmiliid ektui.

Lea juolluduvvon 1,3 milj. ru.. 2002:s. Nuoraid doaibmabijut leat vuoruhuvvon, ja Gielda- ja guovludepartemeanta lea addán oktiibuot 920 000 ru. iegu~etlágan doaibmabijuide. Ee. lea addojuvvon 235 000 ru. nuoraidorganisauvdnii Davvi Nuorra. Dasa lassin lea proeakta "allsamisk informasjonstjeneste for ungdom" Nordlánddas o¿¿on 200 000 ru. Lea maiddái addojuvvon juolludanlohpádus Deanu gieldda Infonurrii, Várdobáiki-giella-guovddá¿ii, Deanu searaide, Davviriikkaid Sámi Instituhttii, Márkomennui, Riikkaidgaskasa mánáid- ja nuoraidfestiválii ja Fjell uoiganjovkui Skierris.

Reviderejuvvon bueahta oktavuo~as juolluduvvui 5 milj. ru. Árran julevsámi guovvdá¿ii Divttasvuonas guovddá¿a huksema nuppi ceahkkái.

Poasta 72 Sámi giella, diehtojuohkin, j.e.

Juolluduvvo 2,5 milj. ru. 2003:s rá~~ehusa sámi giela ja diehtojuohkima ágiruamii. Ulbmil lea golmmaoasat - ruhtajuolludeamit galget geavahuvvot lasihit sámigiela geavaheami almmola sajiin, lasihit almmola die~iheami sámiide sámegillii, ja lasihit uvgema olgomáilbmái sámiid birra ja sámi diliid birra. Guovddá ulbmil sámi giela viiddit geavaheami dáfus lea vejolavuohta gevahahit sámi állinmearkkaid IT-oktavuo~as, omd. almmola registariin. Rá~~ehusa ulbmil lea ahte buot almmola registarat galget sáhttit geavahit sámi állinmearkkaid, ja ahte die~uid lonohallan gaskal registariid galgá doaibmat. Sámi giellaválljen ODIN-interneahttasiidduin lea álggahuvvon 2002:s ja jotkojuvvo 2003:s. Mii guoská miellguottuide sámiide ja sámi áiide, hálida rá~~ehus kártet daid die~uid ja dutkanbohtosiid mat ilgejit negtiiva miellaguottuid sámiide ja sápmelavuhtii, ja mo daid galgá váikkuhit. Departemeanta lea bidjan virgái proeaktajo~iheaddji guhte galgá bargat ágiruamiin, ja dain áiin lea laga ovttasbargu Sámedikkiin. Ruoa rá~~ehus álggahii 2001:s seammalágan barggu, ja danne lea lunddola iskat beassat Ruoain ovttas bargat.

2002:s lea juolluduvvon 500 000 ruvdnosa ruhtadoarjja Sámedikki eSápmi-plánii. Guovdageinnu suohkan lea o¿¿on 308 000 ru. ruhtadit bagadallanfálaldaga Guovdageainnus. Norsk teknologisenter lea o¿¿on 200 000 ru. ráhkadan dihtii dárogiel standárdda sámi kodatabealla ja tastatuvrra Pc:i. Davviriikkaid Sámi Instituhtta lea o¿¿on 150 000 ru. sámi teakstabákku bargui. Gáivuona suohkan lea o¿¿on 120 000 ru. evalueren dihtii Sámelága giellanjuoggadusaid váikkuhusa Gáivuonas.

Post 60 Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres

Rapport for 2001-2002

Målet med bevilgningen har vært å gi fylkeskommuner og kommuner, gjennom konkrete tiltak og prosjekter, økt mulighet til å ta ansvar for og påvirke en situasjon med vedvarende nedgang i folketallet.

Det fireårige utkantkommuneprosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2001. Erfaringene vil bli rapportert gjennom avsluttende erfaringsrapporter fra pilotkommunene, fylkeskommunene og sluttevaluering gjennomført av Agderforskning (www.distriktsforum.net/smasamfunn).

For 2001 ble det bevilget 18 mill. kr over kap. 550, post 60, hvorav 9 mill. kr er fordelt mellom fylkeskommunene på bakgrunn av utfordringer knyttet til kommuner med befolkningsnedgang. Det treårige forsøket med nedskrivning av studielån for Indre Namdal som Utdannings- og forskningsdepartementet forvaltet, ble avsluttet.

De sentrale midlene ble brukt til å gjennomføre tiltak og prosjekter i pilotkommunene/region, men også til sentralt nettverksarbeid, erfaringskonferanser og andre formidlingstiltak. I 2001 gjennomførte departementet, i samarbeid med fylkeskommunene, tre erfaringskonferanser for aktuelle kommuner. Sluttkonferanse ble arrangert på nyåret 2002.

Pilotkommunene Gamvik, Dyrøy, Tjeldsund, Askvoll, Utsira, Vågå, Engerdal og regionen Indre Namdal har gjennomført et betydelig antall tiltak/prosjekter. Et sentralt mål med prosjektene har vært å skaffe kunnskap om hvordan de små kommunenes utfordringer kan løses, å mobilisere lokalbefolkningen, samt en offensiv profilering av kommunene. Det er viktig å se arbeidsplasser, servicetilbud, boligtilbud, fritids-/kulturtilbud og velferdstilbud i sammenheng.

Post 61 Kommunale næringsfond, fond

Rapport for 2001

Målet med bevilgningen til kommunale næringsfond har vært å styrke kommunenes muligheter til å drive lokalt næringsutviklingsarbeid. Næringsfondet er bl.a. nyttet til kommunalt nærings- og utviklingsarbeid for å støtte nyetableringer og videreutvikling av eksisterende bedrifter.

Evalueringer viser at kommunene har fått styrket sin næringspolitiske rolle gjennom forvaltningen av kommunale næringsfond, blant annet gjennom økt kontakt med næringslivet. Ordningen har bidratt til å fange opp mindre prosjekter med utviklingspotensial, og fondet har i stor grad blitt benyttet tidlig i utviklingsprosessen i bedriftene. Evalueringene viser også at mange gode prosjekter ikke ville blitt realisert dersom kommunen ikke hadde engasjert seg gjennom næringsfondene.

I 2001 ble det bevilget 93,14 mill. kr til kommunale næringsfond. Rapportene fra 2001 viser at det ble etablert 851 nye bedrifter og skapt 1520 nye arbeidsplasser gjennom ulike prosjekter med oppstartsmidler fra kommunale næringsfond.

Post 63 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Rapport for 2001-2002

Målet med posten har vært å kompensere de 14 aktuelle kommunene for merkostnader næringslivet er påført som følge av økt sats for arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2000. Følgende kommuner har mottatt kompensasjon: Notodden, Bokn, Forsand, Austevoll, Austrheim, Fusa, Lindås, Meland, Osterøy, Radøy, Samnanger, Vaksdal, Volda, Ørsta. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Det har ikke vært lagt opp til et eget mål- og resultatstyringssystem for bruken av midlene. Bevilgningen har også dekket utgifter til overvåking av utviklingen i de 14 kommunene. I 2002 er det også satt i gang en kommunevis innsamling av bedriftsinformasjon. Analyse vil foreligge høsten 2002.

Det er bevilget 50 mill. kr for 2000, 154 mill. kr for 2001 og 20 mill. kr for 2002; til sammen 224 mill. kr. Midlene er fordelt på grunnlag av beregnede merutgifter for næringslivet i kommunene.

Midlene er i all hovedsak forvaltet av den enkelte kommune. Rapportene om bruk av midler i 2001, og planlagt bruk i 2002, viser at i overkant av 60 pst. av midlene er/planlegges nyttet til infrastrukturtiltak, først og fremst vei- og broutbygging, samt noe til utbygging av bredbåndskommunikasjon. Midler nyttet til kompetanseheving gjelder både bedriftsinterne tiltak og lokal tilrettelegging for kompetanseoppbygging i næringslivet, og utgjør ca. en tredjedel av bevilget beløp. Regionale utviklingstiltak omfatter bl.a. planarbeid, stedsutvikling m.v.

Etter departementets vurdering har de bevilgede midler gitt grunnlag for stor aktivitet og et betydelig antall prosjekter og tiltak.

Gjennom overvåkingsopplegget, som gjennomføres av NIBR, blir de 14 kommunene ("overvåkningskommunene") sammenlignet med referansekommuner i samme fylke. Gjennomgangen viser at de 14 kommunene i 2001 hadde en noe svakere sysselsettingsutvikling enn referansekommunene, samlet sett. Når det gjelder utvikling i folketall, er forskjellene mellom overvåkningskommunene og referansekommunene svært beskjeden. Også for øvrige indikatorer er det kun påvist mindre forskjeller i utviklingen. En analyse av bedriftsdata vil bli ferdigstilt ultimo september 2002.

Post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling, fond, kan nyttes under kap. 2425, post 51

Rapport for 2001-2002

Målet med kap. 551, post 51 har vært å realisere kommunale og fylkeskommunale tiltak som legger til rette for næringsutvikling i distriktene, tilpasset regionenes forutsetninger og gjerne basert på samarbeid mellom flere parter. Midlene er blant annet brukt til tilretteleggende investeringer i lokal IKT-infrastruktur og satsing på entreprenørskap i utdanningssystemet. Posten er også nyttet til å finansiere regionale samarbeidsprosjekt i de fire nordligste fylkene i regi av Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU).

Bevilgningsrammen for 2001 var på 248 mill. kr. Ved behandlingen av St.prp. nr. 19 (2001-2002) Om endringer i statsbudsjettet 2001 under Kommunal- og regionaldepartementets forvaltningsområde, ble rammen økt med 6 mill. kr, øremerket reiselivssatsing i Finnmark. I tillegg ble det overført 35,58 mill. kr fra kap. 2425, post 51, jf. stikkordfullmakt. Overføringen er benyttet av fylkeskommunene til tilretteleggende tiltak. Til sammen ble dermed rammen for 2001 på 289,58 mill. kr. Rammen ble fordelt til følgende formål:

• 148 mill. kr til tilrettelegging for næringsvirksomhet gjennom fylkeskommuner og kommuner inkludert 20 mill. kr til særskilt infrastruktur i forbindelse med endring av arbeidsgiveravgiften for enkelte næringer, 3 mill. kr til nasjonalt program for stedsutvikling og 6 mill. kr til reiselivssatsing i Finnmark.

• 29 mill. kr til LU for gjennomføring av programmer for tilrettelegging av næringsvirksomhet.

• Av den totale rammen var 77 mill. kr sentrale midler.

Midlene har bedret næringslivets lokale rammebetingelser ved investeringer i infrastruktur og utviklingsprosjekter. Det er gitt støtte til tiltak for næringsutvikling gjennom investeringer i fysisk infrastruktur, kunnskapsspredning og større samarbeids- og tiltaksprosjekter. I tillegg er bevilgningen nyttet til ulike utrednings- og utviklingsprosjekter igangsatt av departementet og fylkeskommunene. Av den totale rammen er 2,7 pst. av midlene gått til kvinnerettede prosjekt, og 4,2 pst. til ungdomsrettet arbeid, mot henholdsvis 1,4 pst. og 2,7 pst. i 2000.

Ca. 132 mill. kr er gitt til finansiering av fysisk infrastruktur. Sentrale prosjekter her er utbedringer eller utvidelser av kaianlegg for å kunne møte utviklingen på fartøysiden og investeringer i veg-, vann- og avløpsanlegg i tilknytning til kommunale næringsarealer (ca. 54 mill. kr), sentrums- og stedsutviklingstiltak (ca. 49 mill. kr), og bygging av nye vannverk (ca. 15 mill. kr). Til andre tilretteleggende tiltak, inkludert investerings-, utviklings- og opplæringsprosjekter innenfor IKT, er det tildelt ca. 15 mill. kr.

Ca. 129 mill. kr er gitt til prosjekter innenfor kunnskapsoppbygging, læring og profilering. Det er gitt støtte til samarbeidsprosjekter mellom næringsliv og høyskoler, videregående skole, forskningsinstitusjoner, prosjekter rettet inn mot kulturtiltak som grunnlag for næringsutvikling, videreføring av den særskilte satsingen på kvinner (5,5 pst.) og ungdom (8,6 pst.) i distriktene, eller andre former for tiltak og programmer som er med på å legge til rette for sysselsetting og næringsutvikling.

29 mill. kr ble tildelt Landsdelsutvalget (LU). Dette er det regionale fellesorgan for fylkeskommunene Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Midlene skal bidra til å videreutvikle næringslivet gjennom kompetansehevende tiltak som tar særlig utgangspunkt i landsdelens spesielle behov og forutsetninger. Bevilgningen skal brukes til å finansiere utviklingstiltak i en tidlig fase som sikter mot nyskaping og omstilling i landsdelens næringsliv, relatert til bedriftsgrupperinger på tvers av fylkesgrensene. LU arbeider aktivt og fleksibelt innenfor fireårs programmer og årsplaner. Satsingen er samordnet og tilpasset de fylkesvise regionale utviklingsprogrammer og SND.

Etablering av næringsnettverk og arenaer for kommunikasjon har vist seg som en velegnet metode for å drive utviklingsprosesser innenfor LUs programsatsinger. Midlene har i hovedsak gått til tre programsatsinger:

• Fiskeri- og havbruksprogrammet (9,7 mill. kr) har støttet prosjekter knyttet til utviklingen av nye marine arter i oppdrett, marin bioteknologi, bedre utnyttelse av biprodukter, utvikling av ny teknologi, samt kommersialisering av nye produkter.

• Industriprogrammet (6,9 mill. kr.) har støttet prosjekter knyttet til Enøk og fornybare energiformer, romrelatert næringsvirksomhet, logistikk- og transportutvikling knyttet til landsdelens store industri- og leverandørbedrifter.

• Reiselivsprogrammet (8,8 mill. kr.) har støttet prosjekter knyttet til naturbasert opplevelses- og aktivitetsturisme, grønt reiseliv, Arktisk meny (med 40 bedrifter involvert), samt attraksjonsutvikling.

I 2000 ble 8,1 mill. kr benyttet til fiskeri- og havbruk, 6,6 mill. kr til industriprogrammet og 6,3 mill. kr til reiseliv. 5,5 mill. kr ble gitt til øvrige prosjekter.

Der det har vært naturlig, har prosjekter og nettverk vært knyttet opp til Interreg-programmer, hvor LU bl.a. er norsk undersekretariat for programmet "Nordlig Periferi" (Nordkalotten, Skottland og Vest-Norden.)

I 2002 er det bevilget 232 mill. kr over kap. 551, post 51. 144 mill. kr av bevilgningen er fordelt til fylkeskommunene. Kommuner med stor nedgang i folketallet de siste fem til ti år prioriteres ved fordelingen også i 2002. 18 mill. kr er satt av til spesiell satsing overfor småsamfunn. Denne rammen skal brukes til utviklingsprosjekter knyttet til tjenestetilbud i småsamfunn, evalueringer, informasjonsarbeid mv. 24 mill. kr er fordelt til Landsdelsutvalget. Departementet forvalter 64 mill. kr, inkludert 7,4 mill. kr til Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker (MERKUR) og 6 mill. kr til småsamfunnssatsingen.

Post 55 Etablererstipend, fond

Rapport for 2001-2002

Etablererstipendet har vært en ordning for bedriftsetablerere i alle deler av landet, men med særlig vekt på etablerere i Distrikts-Norge. Formålet har vært å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape flere varige og lønnsomme arbeidsplasser.

Det ble i 2001 bevilget 120 mill. kr, hvor 86,5 mill. kr ble stilt til disposisjon for fylkeskommunene. Av fylkeskommunenes ramme skulle minst 12 mill. kr gå til ungdom. SND ble tildelt henholdsvis 1 mill. kr for tildeling av stipend til Svalbard, 9 mill. kr til nettverkskredittprosjekter og 20 mill. kr til inkubatorstipend. Kommunal- og regionaldepartementet har disponert 3,5 mill. kr.

Rapporteringen fra fylkene viser at det i 2001 ble registrert totalt 2 858 søknader, og at 954 stipend ble innvilget (dvs. 33 pst.). Av fylkeskommunenes og SNDs ramme er ca. 62 pst. av midlene benyttet til ordinært etablererstipend, 12 pst. av midlene er gitt som stipend til ungdom i aldersgruppen 18-29 år og ca. 9 pst. av midlene er brukt til nettverkskredittprosjekter. Rundt 40 pst. av rammen er bevilget til kvinner.

Av fylkeskommunenes og SNDs ramme, eksklusiv nettverkskreditt, er ca. 13 pst. av midlene tildelt arbeidsledige og ca. 3 pst. til yrkeshemmede. 40 pst. av midlene er gitt innenfor de distriktspolitiske virkeområdene A, B og C. Ca. 16 pst. av fylkeskommunenes ramme er benyttet til oppfølgings- og opplæringsformål.

Departementets sentrale ramme ble i hovedsak benyttet til ulike utviklings- og informasjonstiltak innen etablererarbeid.

I 2002 er det bevilget 111 mill. kr over denne posten. Pr. 30.6.2002 var utnyttingsgraden 59 pst. på landsbasis.

Post 57 Tilskudd til Interreg, inkl. pilotprosjekt, fond

Rapport for 2001-2002

Formålet er å gi norske regioner anledning til å delta i EUs regionalpolitiske samarbeidsprogram Interreg. Målet for norsk deltakelse er å fremme regional utvikling gjennom sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene. Deltakelse i internasjonalt regionalpolitisk samarbeid må ha som utgangspunkt de forskjellige mulighetene og utfordringene en region står overfor, og må inngå som en integrert del av det regionale utviklingsprogrammet. Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør en sentral rolle i å forankre internasjonalt samarbeid regionalt og lokalt.

Den nye Interreg-perioden startet 1.1.2000 og strekker seg fram til og med 2006. Norge deltar i tre grenseregionale programmer: Interreg IIIA Sverige-Norge, Interreg IIIA Kvarken-Midtskandia og Interreg IIIA Nord; i tre transnasjonale programmer: Interreg IIIB Nordsjøen, Interreg IIIB Østersjøen og Interreg IIIB Nordlige Periferi; samt det interregionale Interreg IIIC-programmet. Interreg III bygger på videreføring av eksisterende samarbeidsprogrammer.

Stortinget bevilget i 2001 77 mill. kr over kap. 551, post 57. Midlene er benyttet til norsk deltakelse i de forskjellige programmene. Midlene er videre nyttet til drift av programmene, utredninger og deltakelse i styringsorganer.

I løpet av 2001 ble programmene godkjent av EU-kommisjonen. Enkelte programmer ble imidlertid godkjent så sent i 2001 at de først ble satt i operativ drift i 2002. Det er så langt registrert stor interesse for Interreg i alle programmene og det har kommet inn mange prosjektsøknader i de første søkerundene. Dette skyldes antakeligvis at Interreg og de mulighetene som ligger der nå er bedre kjent, men også at man har fått opphopning av søknader som følge av at godkjenningen av programmene har trukket ut i tid. Departementet har imidlertid grunn til å tro at det fortsatt vil være stor interesse for å delta i Interreg. I forbindelse med deltakelsen i Interreg la man fra norsk side ned et betydelig arbeid for å bli akseptert som likeverdig partner. Dette har Norge fått aksept for, ikke minst som følge av at Norge deltar med egne midler.

Arbeidet med å evaluere den norske deltakelsen i forrige programperiode har nå startet opp. Departementet forventer at de første resultatene fra disse evalueringene foreligger mot slutten av 2002. Foreløpige rapporter viser at det var norske deltakere i over 500 Interreg-prosjekter i forrige programperiode, de fleste innenfor de grenseregionale programmene.

I 2002 er det bevilget 67 mill. kr over kap. 551, post 57.

Post 58 Regionale samordningstiltak, fond

Rapport for 2001

Målet med bevilgningen har vært å stimulere til en bred offentlig innsats på tvers av sektorer og forvaltningsområder; gjerne med kopling til næringslivet. Videre har det vært et mål å stimulere til utvikling av tverrsektorielle samarbeidsformer mellom regionale aktører bl.a. i forbindelse med gjennomføring av regionale utviklingsprogrammer, og å styrke fylkeskommunens regionalpolitiske rolle.

For 2001 ble det bevilget 61,5 mill. kr. Fylkeskommunene søkte om støtte til prosjekter på til sammen ca. 79 mill. kr. Denne summen inkluderer ikke Hedmark og Oppland, som hver fikk en desentralisert ramme på 2,5 mill. kr til fordeling på aktuelle prosjekt.

Av prosjektene som ble tildelt støtte var en stor andel ulike typer næringslivsrelaterte prosjekter. 40 pst. av midlene gikk til IKT-relaterte prosjekter, hvorav bredbåndsprosjekter utgjorde 28 pst. av den totale bevilgningen på posten i 2001. En betydelig andel av prosjektene (13 pst.) var knyttet til innovasjon, FoU og utdanning. Om lag 10 pst. gikk til fiske- og havbruksprosjekter. For øvrig hadde prosjektene utgangspunkt i landbruk, kultur, reiseliv og ulike samordningstiltak mellom offentlig og privat sektor. Prosjektene omfatter ulike former for samarbeid i programmer, mellom fylkeskommune og kommuner, mellom fylkeskommuner, mellom kommunesektoren og høgskole/universitet samt næringsliv. Om lag 33 pst. av midlene gikk til prosjekter i de tre nordligste fylkene og Nord-Trøndelag. Etter departementets vurdering har aktivitet og resultater knyttet til bevilgningen vært i tråd med de mål som var skissert.

Det er ikke bevilget midler over denne posten for 2002.

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling (ny)

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling er ny for budsjettåret 2003. I denne posten inngår formål som tidligere var omfattet av følgende kapitler/poster:

• kap. 550, post 61 Kommunale næringsfond

• kap. 550, post 63 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

• kap. 551, post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling

• kap. 551, post 55 Etablererstipend

• kap. 551, post 57 Tilskudd til INTERREG (midler til Interreg III A)

• kap. 551, post 58 Regionale samordningstiltak

• kap. 552, post 54 Program for vannforsyning

• kap. 552, post 56 Omstilling og nyskaping

• kap. 2425, post 50 Bedrifts- og næringsutvikling i distriktene (enkeltsaker og regionale program)

Det foreslås derfor at disse postene utgår fra og med 2003, ved at de støtteformålene de representerer innlemmes i denne nye posten. I tråd med St.meld. nr. 19 (2001-2002) vil midlene på denne posten i sin helhet disponeres av fylkeskommunene som i samarbeid med de regionale partnerskapene foretar prioritering av ulike formål og tiltak innenfor de mål og rammer som gjelder for posten. Det er viktig å merke seg at posten nå også omfatter midler til finansiering av direkte bedriftsrettede tiltak gjennom SNDs distriktskontorer, samt tiltak som tidligere var finansiert over midler som lå i Kommunal- og regionaldepartementet. Dette gjelder blant annet eventuelle tilskudd til områder med spesielle omstillingsutfordringer. Departementet vil endre retningslinjene for disponering av de midler som bevilges over posten. Endringene er et ledd i en omfattende modernisering av offentlig sektor.

Mål

Postens hovedmål er å bidra til og tilrettelegge for regional utvikling, tilpasset regionenes forutsetninger. Midlene skal bidra til å realisere fylkeskommunale mål for utvikling, særlig innenfor kompetanseheving, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskaping i næringslivet, og tilrettelegging for dette.

Midlene skal gjøre det mulig for fylkeskommunene å videreutvikle regionale fortrinn ved å utløse verdiskapingspotensialet i området.

For støtte til enkeltbedrifter skal virkemidlene innrettes slik at de særlig bidrar til å bringe flere prosjekter fra idéstadiet og over i lønnsom kommersiell virksomhet.

Et viktig prinsipp er at beslutninger skal tas så nær dem det angår som mulig. En konsekvens av dette er at fylkeskommunene gjennom fylkesplanen selv skal fastsette egne mål, strategier og resultatkrav for bruk av midlene. Disse skal være i samsvar med postens hovedmål og synliggjøres i fylkesplanens handlingsprogram og/eller regionale utviklingsprogram.

En god målstruktur er viktig for å få en målrettet innsats av virkemidlene. Utformingen av et mål- og resultatstyringssystem er derfor sentralt i fylkeskommunenes arbeid med å definere sin rolle som regional utviklingsaktør. Med sitt brede strategiske ansvar og sin tilretteleggingsfunksjon må fylkeskommunene arbeide tett opp mot regionalt partnerskap i utformingen av dette systemet. Kommunal- og regionaldepartementet vil arbeide videre med etablering av rutiner for dialog mellom forvaltningsnivåene, herunder rapportering og erfaringsoverføring mellom fylker.

Tildelingskriterier

Fylkenes rammer til regional utvikling vil bli fastsatt etter både objektive og skjønnsmessige kriterier:

• Objektive kriterier: Folkemengde og andel av befolkningen innenfor de enkelte sonene av det distriktspolitiske virkeområdet, med vekting av sonene etter distriktspolitisk prioritet. Alle fylkeskommuner tildeles et minimumsbeløp. Samlet sett vil dette gi en distriktsmessig profil.

• Skjønnsmessige kriterier: Flere fylker har fått spesielle øremerkede tilskudd direkte fra Kommunal- og regionaldepartementet som nå faller bort. Det vil i en overgangsperiode bli tatt hensyn til noen spesielle forhold i fordelingen til fylkeskommunene. Dette gjelder blant annet støtte til områder med særskilte omstillingsutfordringer, oppfølgingen av Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000-2001) Om samepolitikken vedrørende spesielle levekårsutfordringer i Indre Finnmark, EUs grenseregionale samarbeid gjennom Interreg, støtte til programvirksomheten for Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag, og omfanget av større næringsrettede fysiske tilretteleggingsprosjekter i kommunene. I tråd med utfasing av inngåtte forpliktelser vil de objektive kriteriene utgjøre en økende del av tildelingen.

Avgrensing i bruk av midler til regional utvikling:

1. Tiltak som støttes over posten må være i tråd med mål og strategier i fylkesplanen og fylkesplanens handlingsprogram. Innenfor målene i regional- og distriktspolitikken og for bevilgningen på dette kapitlet står fylkeskommunene for øvrig svært fritt til å prioritere ulike typer programmer og tiltak.

2. Direkte bedriftsstøtte kan kun gis innenfor område A, B og C av det distriktspolitiske virkeområdet. Slik støtte må benyttes i tråd med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Direkte støtte i form av etablererstipend og omstillingsmidler er fortsatt landsdekkende.

3. Støtte til kommunale næringsrettede fysiske investeringer, som industrikaier og næringsområder samt vannverk og stedsutvikling, kan gis innenfor hele det distriktspolitiske virkeområdet (sonene A, B, C og D). Andre fysiske investeringer som f.eks. veibygging, energiutbygging og offentlige bygg skal ikke finansieres over denne posten. Slike prosjekter forutsettes finansiert gjennom ordinære sektorvise investeringsprogrammer.

4. Midlene kan ikke benyttes til finansiering av investeringer i og ordinær drift av fylkeskommunal eller kommunal tjenesteproduksjon.

SNDs rolle som virkemiddelaktør på regionalt nivå

For SND innebærer budsjettomleggingen at føringene i sterkere grad vil komme fra fylkeskommunen i stedet for fra staten. SND får dermed en todelt rolle: Den ene rollen er å være en aktiv samarbeidspartner og premissleverandør i det regionale partnerskapet. Den andre rollen er å være operatør for å realisere fylkeskommunenes mål og delmål. Regional- og distriktspolitikken skal være en prioritert oppgave for hele SNDs administrasjon og i forvaltningen av alle SNDs virkemidler. Alle fylkeskommuner har inngått avtale om opprettelse av SND distriktskontor. Distriktskontorene forvalter gjennom disse avtalene de direkte bedriftsrettede virkemidlene på vegne av fylkeskommunen. SND har i tillegg inngått samarbeidsavtaler med bl.a. SIVA, Norges forskningsråd, Eksportrådet og Norsk designråd. Disse samarbeidsavtalene gjør at næringslivet gjennom SNDs distriktskontor får tilgang til et bredt sammensatt virkemiddelapparat.

Gjennom fylkesplaner og regionale utviklingsprogram skal fylkeskommunene legge føringerfor bruken av alle de virkemidlene SNDs distriktskontor forvalter. Avtalene mellom fylkeskommunene og SND avklarer samspillet mellom fylkeskommunenes strategiske ansvar for næringsutvikling i fylket og SNDs operative ansvar for bruken av delegerte virkemidler.

Fylkesovergripende samarbeid

Fylkeskommunene må selv, om ønskelig, avsette midler til fylkesovergripende samarbeid. For Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) innebærer den nye strukturen at fylkeskommunene selv tildeler midler fra den delegerte rammen til LUs virksomhet.

Oppfølging og kontroll

Når det gjelder tilskudd til fylkeskommunen, ønsker departementet å flytte fokus fra styring og kontroll til en utvikling basert på partnerskap og samarbeid. Dette vil være i tråd med målet om å styrke fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør og bidra til større effektivitet i forvaltningen av midlene.

For fylkeskommunen vil budsjettproposisjon og tildelingsbrev ikke inneholde etterprøvbare oppfølgingskriterier. Fylkeskommunene skal i stedet selv utarbeide et mål- og resultatstyringssystem, herunder indikatorer og resultatkrav, som svarer til fylkesplanens mål for regional utvikling. Departementet vil om ønskelig være behjelpelig ved utarbeiding av systemene. Utgangspunktet for fylkenes arbeid er fylkesplanene som er godkjent ved kongelig resolusjon. Departementet skal påse at fylkesplanen og fylkesplanens handlingsplan inneholder et system for oppfølging som er i tråd med hovedmålet med tilskuddsmidlene.

Departementet vil være opptatt av om fylkene oppnår planlagte resultater. Den årlige rapporteringen til Stortinget gjennom St.prp. nr. 1 vil være basert på fylkesvise innrapporteringer. Fylkeskommunene skal i årsrapportene synliggjøre hvordan oppnådde resultater står i forhold til fastlagte resultatkrav. Departementet vil med noen års mellomrom evaluere fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og bruken av midlene. Evalueringer vil gi svar på om de overordnede målene for politikkområdet er nådd. Resultater av evalueringene vil bli rapportert til Stortinget på egnet måte, og må ses i sammenheng med den varslede vurderingen av fylkeskommunenes nye rolle som regional utviklingsaktør og en vurdering av partnerskapets funksjon i den sammenheng.

Departementet vil arbeide videre med å utvikle rutiner for dialog mellom forvaltningsnivåene, herunder rapportering og erfaringsoverføring mellom fylker. Departementet vil formidle faglige og analytiske bidrag til det regionale partnerskapet om forhold som påvirker regional utvikling. Departementet vil også ha dialog med fylkeskommunen om styringssystemet knyttet til om målene er presise nok til at det kan gjennomføres aktivitetsrapportering og evalueringer av måloppnåelse. Departementet samarbeider med fylkeskommunene om dette.

Tilskudd uten tilbakebetaling - rundsumtilskudd

Midlene til fylkeskommunene vil bli gitt som tilskudd uten tilbakebetaling. Det innebærer at ubenyttede midler kan omdisponeres til andre tiltak innenfor samme formål, uavhengig av hvilket år tilsagnet er gitt.

Fylkeskommunene gis fullmakt til å fastsette hvilket år tilsagn skal gis, hvor lenge tilsagn skal gjelde, behandle søknader om forlengelse av tilsagn og bevilge ubenyttede midler til nye tiltak i tråd med de mål Stortinget har satt for bevilgningen.

Budsjettforslag 2003

For 2003 foreslås en bevilgning på 1 166,5 mill. kr over kap. 551, post 60. Bevilgningen gis som tilskudd uten tilbakebetaling. Midlene desentraliseres til fylkeskommunene som regionalt folkevalgt organ. Midlene kan, innenfor de angitte hovedmål, tildelingskriterier og retningslinjer fritt disponeres til tiltak for regional utvikling. Fylkeskommunene skal, i samarbeid med regionalt partnerskap, fordele midlene på ulike formål og virkemiddelaktører og fastlegge resultatkrav. Resultatkravene synliggjøres i fylkesplanens handlingsprogram/i det regionale utviklingsprogrammet.

Det er lagt inn 50 mill. kr ekstra på posten for å gi fylkeskommunene mulighet til å videreføre ordningen med kommunale næringsfond. Kommunale næringsfond kan bidra til bedriftsetableringer gjennom bred lokalmobilisering og tilrettelegging for næringsutvikling. Bakgrunnen for en lokal forvaltning av midler til små prosjekter har vært viktigheten av lokalt kjennskap til næringslivet samt behovet for nærhet mellom forvaltning og prosjekthaver. Kommunale næringsfond kan fange opp de små prosjektene med utviklingspotensiale. Det er også ønskelig, ved hjelp av en slik bevilgning, å stimulere til interkommunalt samarbeid. Omfanget av ordningen med kommunale næringsfond besluttes av den enkelte fylkeskommune og forutsettes å skje i nær dialog med primærkommunene og det regionale partnerskapet.

Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv.

Mål

Målet med posten er:

• å utvikle ny kunnskap som grunnlag for nasjonal politikkutvikling

• å spre kunnskap, bidra til kompetanseoppbygging og gjennomføre informasjonstiltak overfor virkemiddelaktører og viktige målgrupper.

Tildelingskriterier

Midlene vil bli forvaltet på sentralt nivå. De vil bli nyttet til å møte departementets kunnskapsbehov når det gjelder statistikk/data, analyser og kunnskapsstatuser, forskningsprosjekter, utredninger og evalueringer mv. og til å dekke departementets informasjonsbehov innenfor regional- og distriktspolitikken. Midlene vil også gå til å dekke utgifter til prosjekt- og utviklingsarbeid i departementet.

Rapport for 2001-2002

For å møte departementets kunnskapsbehov ble det i 2001 bl.a. benyttet midler til løpende avtaler og utvikling av strategi innenfor feltet statistikk og analyse. Utredning og evaluering i tilknytning til ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er gjennomført. Utredninger om bo- og arbeidsmarkedsregioner samt en generell lokaliseringsmodell ble finansiert. Et nytt forskningsprosjekt om distriktskvinner ble igangsatt. I tillegg til oppfølging av løpende informasjonstiltak ble det benyttet midler til en utredning om mulig etablering av en distriktsportal på Internett. Midler ble også nyttet til midlertidige prosjektstillinger, ekstern bistand og informasjonstiltak i forbindelse med St.meld. nr. 34 (2000-2001) og oppfølging av departementets miljøhandlingsplan.

Pr. 30.6.2002 er hoveddelen av midlene disponert til utredninger for Effektutvalget (etablert i 1999 med formål å undersøke den samlede effekten av distrikts- og regionalpolitiske virkemidler innenfor ulike politikkområder) samt utredninger i tilknytning til forhandlingene med ESA om opprettholdelse/videreutvikling av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

I tillegg er midlene nyttet til blant annet cluster-analyser i regi av EPRC Glasgow samt pilotprosjekt om integrering av livsfase- og kjønnsperspektivet i regionalt utviklingsarbeid og informasjon om Kvinnebasen i distriktene. Midler går også til ulike informasjons- og formidlingstiltak. Utgifter til prosjekt- og utviklingsarbeid i departementet er dels koblet til midlertidige prosjektstillinger og dels til ekstern bistand.

Budsjettforslag 2003

Det foreslås å bevilge 10 mill. kr over kap. 552, post 21.

Post 53 Programmer for kompetanseutvikling, fond

Rapport for 2001-2002

Målet med bevilgningen har vært å skape bedre betingelser for nyskaping, kommersialisering av forskningsresultater og varig vekst regionalt, ved å næringsrette ulike kompetansemiljøer og etablere nettverk mellom disse og små og mellomstore bedrifter (SMB) i distriktene.

Stortinget bevilget i 2001 90 mill. kr over kap. 552, post 53 Programmer for kompetanseutviking. Midlene har fått en klarere regional forankring samtidig som det har vært kostnadseffektivt å tilby nasjonale fellesløsninger på områder der regionene selv har begrenset kapasitet og kompetanse. Samspill og samarbeid mellom ulike regionale, nasjonale og internasjonale aktører er vektlagt. I 2001 deltok rundt 1 000 bedrifter i de ulike programmene. Av disse var vel 65 pst. innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Midlene gikk til idégenerering, nyskaping og innovasjon i SMB. Innsatsen var bredt fordelt på ulike bransjer.

Programmer forvaltet av NFR: Program for forskningsbasert nyskaping, FORNY (1999-2003), skal få frem gode forskningsbaserte ideer som videreutvikles til kommersiell virksomhet. For 2001 ble det bevilget 14 mill. kr over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Programmet er organisert som fem regionale programmer (Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Østlandet og Sørlandet) og ett felles sekretariat. I 2001 ble programmet vesentlig styrket ved universiteter, statlige høgskoler og FoU-institusjoner. Distriktsprofilen er styrket gjennom at 14 fylker med samlet 31 FoU-miljøer deltar i programmet fra 2001. Flere regioner har gjennom regionale høyskoler blitt deltagere i programmet i løpet av 2002. I 2001 ble 400 nye forretningsideer generert og vurdert med tanke på bedriftsetablering/lisensiering i det landsdekkende kommersialiseringsnettverket. Det er gjennomført 60 kommersialiseringer i 2001. Til Program for brobygging mellom næringsliv og forskning BRO (1998-2001) ble det i 2001 bevilget 38,83 mill. kr. BRO skal gjennom ulike virkemidler bidra til å mobilisere nye og langt flere bedrifter til FoU-relatert innovasjon ved å bevisstgjøre og dyktiggjøre små og mellomstore bedrifter med liten FoU-erfaring, slik at deres forutsetninger for økt satsing på FoU styrkes. BRO-bevilgningen gikk i 2001 til prosjektene TEFT, SMB-Kompetanse, SMB-Høgskole og REGINN. Fra 2002 har programmet endret navn til Moblisering for FOU-relatert innovasjon (MOBI).

Programmer forvaltet av SND: Kompetansehevingsprogrammet innen strategi- og ledelsesutvikling (FRAM) fikk bevilget 11,5 mill. kr i 2001. Programmet blir sett på som et vesentlig grunnlag for videreutvikling av små- og mellomstore bedrifter, og kan vise til gode resultater. Nyskapings- og teknologiprogrammet i Nord- Norge (NT-programmet) som skal bidra til nyskaping og teknologispredning i nordnorske bedrifter fikk i 2001 bevilget 24 mill. kr. Programmet er nært koblet med TEFT-programmet og utgjør en del av den nasjonale satsingen på nyskaping og teknologispredning.

Andre utviklingstiltak: Det er bevilget 2,5 mill. kr til entreprenørskapssatsing gjennom foreningen Ungt entreprenørskap. Departementet har i 2001 bidratt med 2 mill. kr til driften av Barentssekretariatet i Kirkenes. Det er bevilget midler til pilotprogrammer og utredninger som skal bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget og god praksis for regional innovasjon og nyskaping.

Post 54 Program for vannforsyning, fond

Rapport for 2001-2002

Målet med programmet har vært å forbedre vannkvaliteten gjennom utbedringstiltak ved eksisterende anlegg og ledningsnett.

Det ble i 2001 bevilget 40 mill. kr til vannforsyningsanlegg i forbindelse med nødvendige kvalitetsforbedrende tiltak.

I alt 13 prosjekter fikk tilsagn om støtte. 11 prosjekter fikk avslag. I 2000 var tallene henholdsvis 28 og 18, men da var de økonomiske rammene noe større. Tilskudd ble gitt til prosjekter der nødvendig utbedring medførte betydelige kostnader pr. abonnent. Det ble gitt støtte til tiltak til utbedring av vannverk som forsyner ca. 21 600 personer totalt (ca. 27 500 i 2000). Videre har disse vannverkene en rekke nærings- og reiselivsbedrifter innenfor sitt forsyningsområde.

Med de opplysninger en hadde ved oppstarten av det 5-årige vannprogrammet, var investeringsbehovet anslått til 3,5 mrd. kr. Et oppjustert anslag i 1998 tilsa at behovet er det dobbelte. Årsaken til dette var at en rekke mindre vannverk ikke var inne i datagrunnlaget ved den første beregningen. I programperioden 1995-2001 er det gitt støtte på 462,9 mill. kr til i alt 350 vannverk. Dette har gitt bedret vannforsyning til ca. 1,3 mill. personer. Totale investeringer for de tiltakene som det har vært gitt tilskudd til, beløper seg til 3,2 mrd. kr. Gjennomsnittlig tilskuddsandel har dermed vært noe under 15 pst. for de prosjektene som har fått tilskudd.

Program for vannforsyning ble evaluert i 2000. Om støtteordningen til de konkrete kvalitetsbedrende tiltak, den delen av programmet som forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet, sier evalueringen at støtteordningen har hatt en god effekt. Dette gjelder i første rekke der den har bidratt til å få gjennomført nødvendige utbyggingstiltak for vannverk til en akseptabel pris for abonnentene. Evalueringen viser også at programmet har bidratt til at kommuner/vannverk har blitt mer bevisst sitt ansvar for å skaffe vannforsyning med tilfredsstillende kvalitet og gjennomført utbedringstiltak uten statsstøtte.

For 2002 ble det bevilget 20 mill. kr til program for vannforsyning over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Samlet registrert søknadsbeløp var i underkant av 200 mill. kr. Hele tilskuddsrammen for 2002 er disponert. Det er innvilget støtte til ni prosjekter.

Ved starten på 2. halvår ligger det fortsatt til behandling i Kommunal- og regionaldepartementet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og i fylkeskommunene 55 søknader om kvalitetsbedrende tiltak ved vannverk, til en samlet kostnadsramme på ca. 850 mill. kr.

Post 56 Omstilling og nyskaping, fond

Rapport for 2001-2002

Omstillingsbevilgningen har vært et ekstraordinært virkemiddel overfor kommuner/regioner med ensidig næringsgrunnlag, og som har stått overfor særskilt store omstillingsoppgaver. Målet har vært å bidra til å styrke næringsgrunnlaget ved å øke verdiskapingen gjennom nyetablering og videreutvikling av lønnsomme arbeidsplasser.

Stortinget bevilget i 2001 79 mill. kr over kap. 552, post 56. I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2001 ble bevilgningen økt med 10 mill. kr til 89 mill. kr, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001) og Innst. S. nr. 325 (2000-2001).

I 2001 hadde 7 større regioner og 10 enkeltkommuner nyskapings- og omstillingsstatus. Eksempler på større regionale prosjekter er "Morgenlandet", som omfatter samtlige kommuner i Hedmark og Oppland; OPPDRIFT, som omfatter kommunene Risør, Tvedestrand, Kragerø og Nome; og Omstillingsprogrammet for verkstedindustrien i nordre Nordland og Sør-Troms (OMPROV). Eksempler på enkeltkommuner er Sokndal, Odda, Smøla og Bremanger.

Fire nye områder fikk nyskapings- og omstillingsstatus i 2000-2001. Vardø kommune i Finnmark fikk nyskapings- og omstillingsstatus som følge av stort tap av arbeidsplasser i både privat og statlig sektor. Verdal kommune i Nord-Trøndelag fikk status på grunn av ensidig næringsstruktur og usikre framtidsutsikter i offshoreindustrien. I juni 2001 fikk Lødingen kommune i Nordland nyskapings- og omstillingsstatus på grunn av tap av arbeidsplasser i både privat og statlig sektor (bl.a. Forsvaret). Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder fikk status som følge av Stortingets vedtak om å legge ned Evjemoen leir. Departementet har i tillegg hatt til vurdering flere henvendelser og søknader fra kommuner og regioner uten at det er funnet grunnlag for å gi kommunene eller regionene omstillingsstatus.

Bevilgningen på kap. 552, post 56 er i 2002 på 72 mill. kr, hvorav 32,95 mill. kr er fordelt til fylkeskommunene i forbindelse med tildeling til oppfølging av kommuner/områder etter andre året med omstillings- og nyskapingsstatus. To nye områder har fått omstillings- nyskapingsstatus hittil i 2002: Hasvik kommune i Finnmark på grunn av at produksjonen ved de tre fiskebedriftene i kommunen ble lagt ned som en følge av konkurs ved eierbedriften. I juli fikk Kautokeino kommune i Finnmark nyskapings- og omstillingsstatus.

De omfattende strukturendringene som skal gjennomføres i Forsvaret vil i årene framover skape betydelige omstillingsutfordringer i mange områder. Kommunal- og regionaldepartementet har i samarbeid med Forsvarsdepartementet utarbeidet et eget opplegg for omstilling i de kommunene som er mest berørt av omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005. For 2002 ble det over Forsvarsdepartementets budsjett (kap. 1795, post 60), avsatt 40 mill. kr til gjennomføring og oppfølging av omstillingsarbeidet i kommuner og regioner som berøres særskilt som følge av forsvarsomstillingen. I dette opplegget har fylkeskommunene fått en sentral rolle. Kommunal- og regionaldepartementet har, i samråd med Forsvarsdepartementet, delegert fullmakt til fylkeskommunene til å behandle og avgjøre søknader fra de berørte kommunene om omstillingsbistand. Dette vil bli videreført i 2003. Dette er i samsvar med målet om å styrke fylkeskommunene som regional utviklingsaktør.

Post 70 SIVA - utviklingsarbeid, inkubatorprogram mv.

Rapport for 2001-2002

Selskapet for industrivekst SF (SIVA) skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i distriktene. SIVAs tradisjonelle rolle har vært av tilretteleggende karakter gjennom utvikling og utleie av lokaler for næringsformål. Selskapet har i de senere årene utvidet den tilretteleggende rollen for regional næringsutvikling ved å engasjere seg i forsknings- og kunnskapsparker, næringshager, inkubatorer og såkorn- og ventureselskap.

Regjeringen besluttet høsten 2001, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002), å overføre eierskapet for SIVA fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. Samtidig ble det slått fast at SIVAs hovedoppgaver fortsatt skal ligge i distriktene, og at selskapet skal ha en klar distriktspolitisk profil. Overføringen ble gjennomført ved at budsjettposter knyttet både til staten som eier av SIVA (egenkapital) og til SIVA som statlig eiendomsforvalter, fra 1. januar 2002 ble overført til Nærings- og handelsdepartementet, mens ansvaret for de programrettede budsjettmidlene ble liggende i Kommunal- og regionaldepartementet.

Formålet med bevilgningen over kap. 552, post 70 har vært todelt: Finansiere utviklingsaktivitet med mål å bidra til økt innovasjon gjennom å utvikle nettverk og infrastruktur for overføring av kunnskap og kapital mellom nasjonale og regionale innovasjons- og kunnskapsmiljøer, investorer og distriktsbedrifter; og å finansiere utviklingsaktiviteter mv. som kan bidra til høy utleiegrad og forebygge tap på SIVAs investeringer.

Utviklingstilskudd: Utviklingstilskuddet skal nyttes til å finansiere SIVAs rolle som utviklingsaktør. Blant annet har en betydelig andel av utviklingstilskuddet de siste årene vært benyttet til å utvikle regionale innovasjonsmiljøer gjennom engasjement i bl.a. forsknings- og kunnskapsparker, regionale utviklingsselskaper og ulike såkorn- og ventureselskaper.

Program for inkubatorvirksomhet: Inkubatorprogrammet ble igangsatt i 2000. Programmet skal bidra til å utvikle et tilbud til nye kunnskapsbaserte bedrifter om faglig rådgivning, kompetansenettverk og husleie/servicefunksjoner til en kostnad tilpasset bedriftens økonomiske evne. Ulike innovasjonsmiljøer kan gis støtte til etablering og drift av en inkubator i inntil fem år. SIVA vil dekke deler av kostnadene. Støtten fordeles på frikjøp av arealer som stilles til disposisjon for bedrifter, og støtte til ledelse, servicefunksjoner, rådgivning og nettverk. Målet har vært å etablere 8-10 prosjekter årlig over en periode på tre år. Det skal legges særlig vekt på utvikling av inkubatorer innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, og det skal utvikles opplegg som sikrer klare distriktspolitiske effekter ved investeringer utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Det vises for øvrig til omtale av programmet i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Over post 70 ble det for 2001 bevilget 32 mill. kr. Av den samlede bevilgningen på denne posten var 16 mill. kr øremerket til gjennomføring av program for utvikling, etablering og drift av inkubatorer. Av rammen på 16 mill. kr i tilskudd til utvikling har SIVA i 2001 bl.a. nyttet 10,3 mill. kr til aksjekapital i ulike kunnskapsparker og andre utviklingsselskaper, ca. 1 mill. kr er brukt til styrking av fellesfunksjoner, miljø og nettverk i tilknytning til SIVAs industriparker og andre lokaliseringer i distriktene, mens 2,7 mill. kr ble brukt til deltakelse i regionalt baserte samarbeidsprosjekter med fylkeskommuner og kommuner samt SND, NFR og andre aktører som bidrar til å fremme regional innovasjonsaktivitet.

Ved utgangen av 2001 var det inngått avtaler om utvikling av inkubatorer med 13 vertskapsmiljøer, mens 3 inkubatorer var på forprosjektstadiet.

I løpet av den perioden programmet har pågått, er 124 bedrifter etablert i/tatt inn i inkubatorene, hvorav 79 i 2001. Noen har også flyttet ut, slik at det pr. 31.12.2001 var 86 bedrifter med til sammen 216 ansatte lokalisert i inkubatorene.

SIVA peker i sin årsrapport for 2000 på at inkubatorprogrammet ikke har oppnådd den finansiering som var forutsatt i 2000, da ambisjonsnivået var å etablere 8-10 inkubatorer pr. år i en treårsperiode. Innenfor eksisterende rammer vil SIVA derfor bidra til å etablere rundt 16 inkubatorer samt arbeide for å utvikle og styrke nettverk mellom inkubatorene og andre nyskapingsmiljøer. De erfaringer SIVA har gjort så langt gjennom programmet viser at det kan være vanskelig å bygge opp komplette inkubatorer for å betjene et lite marked (liten tilgang av potensielle ideer/bedrifter) og samtidig oppnå forventet resultat av satsingen. Med to unntak er inkubatorene hittil etablert i sentrale strøk, utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Målet om å etablere inkubatorer innenfor virkeområdet, og å skape distriktsmessige ringvirkninger av inkubatorsatsingen, er dermed så langt ikke nådd. Et fokusområde for SIVA i 2002 er derfor å koble inkubatorene opp mot eksisterende utviklingsmiljøer i distriktene, f.eks. næringshager.

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2002 ble bevilgningen på kap. 552, post 70 økt med 5 mill. kr fra 29 mill. kr til 34 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002).

Post 71 Næringshager

Rapport for 2001-2002

Formålet har vært å stimulere utvikling av nye arbeidsplasser innenfor kunnskapsintensive næringer i distriktene gjennom å tilby infrastruktur og utviklingsmiljøer til personer med høy kompetanse. Utvikling og etablering av næringshagene skjer i regi av SIVA, i nært samarbeid med lokale og regionale aktører.

Over post 71 ble det i 2001 bevilget 26 mill. kr. Målet ved oppstart av programmet var etablering av 30 næringshager innen 2-3 år. Ved utgangen av 2001 var det etablert 25 næringshageselskaper. I løpet av våren 2002 ble måltallet på 30 næringshager nådd. Programmets kostnader har et kurveforløp som medfører at SIVAs forbruk til programmet i begynnelsen ble noe lavere enn budsjettert. Forbruket var på 30,6 mill. kr i 2001, noe som delvis ble finansiert gjennom overførte midler fra år 2000.

I 2001 gikk SIVA inn med aksjekapital i åtte nye næringshager, og deltok i kapitalutvidelse i to eksisterende næringshager. Leie av areal utgjorde i 2001 et beløp på knapt 2 mill. kr.

Av de 25 næringshagene som var etablert ved utgangen av år 2001 var 22 lokalisert innenfor det geografiske virkeområdet for bedriftsrettede virkemidler under SND. I disse næringshagene var det til sammen 250 leietakere (samlokaliserte bedrifter) med ca. 575 sysselsatte. Ca. 51 pst. av bedriftene hører hjemme innenfor kategorien "Forretningsmessig tjenesteyting," og 10,5 pst. i kategorien "Databehandlingsvirksomhet."

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2002 ble bevilgningen på kap. 552, post 71 økt med 7 mill. kr fra 23 mill. kr til 30 mill. kr, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002).

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling (ny)

I denne posten inngår formål som i 2002 var omfattet av følgende kapitler/poster:

• deler av kap. 551, post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling (småsamfunnssatsing, MERKUR-programmet mv.)

• deler av kap. 551, post 55 Etablererstipend (inkubatorstipend)

• deler av kap. 551, post 57 Interreg (midler til Interreg III B og III C mv.)

• deler av kap. 552, post 56 Omstilling (midler til SND sentralt)

• kap. 552, post 53 Programmer for kompetanseutvikling

• kap. 552, post 70 SIVA - utviklingsarbeid, inkubatorprogram mv.

• kap. 552, post 71 Næringshager

• deler av kap. 2425, post 50 Bedrifts- og næringsutvikling i distriktene (nasjonale programmer mv.)

Det foreslås derfor at disse postene utgår fra og med 2003, ved at de støtteformålene de representerer innlemmes i denne nye posten. Departementet vil endre retningslinjene for disponering av de midler som bevilges over posten.

Mål

Målet med bevilgningen er å fremme regional næringsutvikling og verdiskaping. Dette skal oppnås ved å stimulere til omstilling, innovasjon og nyetablering og ved å bidra til at ungdom og kvinner i større grad får utnyttet sine ressurser. Potensielle nyetablerere og entreprenører vil være hovedmålgruppe for innsatsen. Arbeidet vil skje i samarbeid mellom regionale, nasjonale og internasjonale aktører. Midlene skal benyttes på områder der det er formålstjenlig med nasjonal koordinering, der det er kostnadseffektivt å tilby nasjonale fellesløsninger, og der den enkelte region alene vil ha begrenset kapasitet og kompetanse. Innsatsen skal møte ulike regionale utfordringer på områder der det er hensiktsmessig med nasjonal koordinering og samspill. Innsatsen skal gjennom utprøving av nye tiltak rettes mot kritiske faktorer i den regionale utviklingen og vinne erfaringer for nasjonale og regionale aktørers fremtidige virksomhet. Dette inngår også som en del av arbeidet med utvikling av vekstkraftige områder og regionsentra. Det vil bli satset sterkere på regioner og sentra med vekstpotensial.

Innsatsen har følgende delmål:

• Nasjonalt å bidra til å øke antall realiserte forretningsideer, nyetableringer og knoppskytinger. En vesentlig del av innsatsen vil skje gjennom programsatsinger i regi av nasjonale virkemiddelaktører. Midlene kan nyttes i forbindelse med etablering og utvikling av kunnskaps- og forskningsparker. Et annet satsingsområde er kompetanseheving og -utvikling i regionalt næringsliv ved å øke samarbeidet mellom kunnskapsmiljøer og små og mellomstore bedrifter. Nasjonale midler skal også bidra til å utvikle gode næringsmiljø i ulike regioner ved å utvikle næringsmiljøer, nettverk og møteplasser mv. mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og andre organisasjoner og institusjoner.

• Nasjonalt å bidra til å skape en kultur for entreprenørskap ved å øke etableringstakten i lokalt/regionalt næringsliv. Ungdomsbedrifter er et sentralt virkemiddel. Det samme gjelder deltakelse i nasjonale og internasjonale skole-næringslivssatsinger.

• Nasjonalt å bidra til en helhetlig lokal utvikling gjennom småsamfunnssatsingen. Erfaringer fra det fireårige utkantkommuneprosjektet viser at det er viktig å se lokalsamfunnene ut fra et helhetsperspektiv. Tiltak som vil bli prioritert innenfor nasjonal ramme for småsamfunnssatsingen vil være av overordnet og nasjonal betydning. Det skal skapes arenaer for læring og erfaringsoverføring. Det vil videre bli gitt rom for å gi støtte til nyskapende prosjekter som har nasjonal interesse.

• Nasjonalt å bidra til deltakelse i internasjonalt regionalpolitisk samarbeid som fremmer kunnskapsutvikling, erfaringsutveksling, nettverksbygging og samarbeid over grensene for å løse felles utfordringer.

• Nasjonalt å bidra til spredning av nasjonale/internasjonale eksempler og erfaringer ved å gjennomføre, systematisere og formidle god praksis, utredninger, pilotprogrammer og programmer av eksperimentell karakter.

Tildelingskriterier

I hovedsak vil bevilgningen gå til programsatsinger og utviklingstiltak i regi av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Selskapet for industrivekst (SIVA), Norges forskningsråd (NFR), og andre nasjonale og internasjonale aktører. Departementet fordeler midlene mellom aktuelle virkemiddelaktører på bakgrunn av framlagte planer. Departementet vil prioritere midler på basis av programbeskrivelser i henhold til bevilgningens mål og hensynet til en effektiv og hensiktsmessig forvaltning. De fleste programmer går over flere år. Den enkelte virkemiddelaktør har ansvar for å tildele midler til enkeltprosjekter, eventuelt via egne programstyrer. Brukerne skal utgjøre hovedtyngden i programstyrene. Bevilgningen kan også benyttes til større nasjonale satsinger for regional utvikling som initieres av departementet. Det legges vekt på samspill mellom offentlige og private aktører på nasjonalt og regionalt nivå.

Utviklingen av innovative og vekstkraftige regioner må ses i sammenheng med samspill mellom sentra og omland. Midlene vil primært bli brukt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Oppfølging og kontroll

Departementet utarbeider mål og delmål i budsjettproposisjonen. Aktørene utarbeider selv programbeskrivelser og resultatmål som godkjennes av departementet. Av praktiske grunner inneholder budsjettproposisjonen for 2003 ikke etterprøvbare oppfølgingskriterier. Departementet gir mer spesifikke rapporteringskrav i tildelingsbrev/tilsagn til virkemiddelaktørene. Aktørene utarbeider programbeskrivelser, resultatkrav og indikatorer som godkjennes av departementet. Alle tilskuddsforvaltere skal rapportere i forhold til etablerte resultatmål. Departementet vil rapportere disse resultatene videre til Stortinget i budsjettproposisjonen.

Effektene av innsatsen vil først kunne måles flere år etter at innsatsen er igangsatt. Programmene skal ved siden av en årlig rapportering ha fokus på resultater knyttet til prosesser, aktiviteter/formål og etablering av nye relasjoner/nettverk også av mer kvalitativ karakter. Effektvurdering må derfor ses over tid. Det skal utarbeides måleverktøy som fanger opp både kvantitative og kvalitative resultater. Gjennom periodiske evalueringer vil også effektene av tiltakene/satsingene bli evaluert og rapportert til Stortinget på egnet måte. Videre vil tiltak for læring og erfaringsutveksling være en viktig del av oppfølgingen.

Tilskudd uten tilbakebetaling - rundsumtilskudd

Midlene til SND, NFR og SIVA vil bli gitt som tilskudd uten tilbakebetaling. Ubenyttede midler kan omdisponeres til andre tiltak innenfor samme formål. Virkemiddelaktørene gis fullmakt til å fastsette hvilket år tilsagn skal gis, hvor lenge et tilsagn skal gjelde, behandle søknader om forlengelse av tilsagn og bevilge ubenyttede midler til nye tiltak i tråd med de mål Stortinget har satt for bevilgningen.

Budsjettforslag for 2003

For budsjettåret 2003 foreslås det en bevilgning på 337 mill. kr over kap. 552, post 72. Bevilgningen vil bli nyttet til videreføring eller tilpassing av ulike programsatsinger, tiltak og forsøk i regi av departementet eller virkemiddelapparatet (Eks: FORNY-programmet i regi av NFR og SND; inkubatorer og næringshager samt inkubatorstipend i regi av SIVA og SND; Mobilisering for FoU-relatert innovasjon i regi av NFR). Flere departementer vil i samarbeid styrke innsatsen mot entreprenørskap og ungdomsbedrifter i hele utdanningssystemet. For å støtte opp om en innovativ næringsutvikling lokalt vil tiltak av spesiell overordet nasjonal karakter finansieres over posten. Det legges vekt på å utvikle kunnskapsgrunnlaget innenfor postens mål. Spesielt vil gode eksempler stå sentralt i kunnskapsspredningen mellom regioner og mellom sentralt og regionalt nivå. I en overgangsperiode vil SND forvalte et skjønnsmessig fastsatt beløp årlig i frie midler i forbindelse med arbeid med omstillingsområder.

Norsk deltakelse i Interreg IIIB og Interreg IIIC og Sametingets deltakelse i de grenseregionale programmene vil bli finansiert over denne posten. Det vil også bli satt av midler til å finansiere deltakelse i pilotprosjekter, utredninger og evalueringer i tilknytning til Interreg, samt nødvendige informasjons- og opplysningstiltak. Midlene kan nyttes til drift av programmene, inkludert deltakelse i ulike styringsorganer. Evalueringene av de ulike Interregprogrammene vil være avgjørende for Norges videre deltakelse.

Det vil i tillegg til de nevnte områdene bli satt av midler til ulike forsøk og utviklingsoppgaver av nasjonal interesse som f.eks. småsamfunn, stedsutvikling og Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker (MERKUR).

Midlene over kap. 552, post 72 er avsatt til spesielle formål og organisasjoner som entreprenørskapssatsing, MERKUR, omstillingsarbeid i SND, Interreg, m.v. Midlene vil derfor ikke blir utlyst.

Post 90 SIVA Innskuddskapital, kan overføres

Det ble i 2001 bevilget til sammen 1,4 mrd. kr over kap. 552, post 90 SIVA Innskuddskapital. Av dette ble 165 mill. kr bevilget til statlig aksjekapital i IT- og kunnskapssenteret på Fornebu, jf. B.innst. S. nr. 6 (2000-2001). Posten ble i tillegg økt med 1,225 mrd. kr til statens investeringsselskap i forbindelse St.prp. nr. 32 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 38 (2000-2001) Om organisering av investeringsselskap og Innst. S. nr. 308 (2000-2001).

Av midlene som ble bevilget til statlig aksjekapital på Fornebu, ble de nødvendige vedtak for utløsning av hele beløpet ikke foretatt innen utløpet av 2001. 160 mill. kr er derfor overført til 2002, og stilt til disposisjon for Nærings- og handelsdepartementet som har tatt over posten fra og med 2002. Det vises i den forbindelse til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). For resultatrapportering for første halvår 2002 og budsjettforslag for 2003 henvises det til St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Nærings- og handelsdepartementet.

Post 50 Bedrifts- og næringsutvikling i distriktene, fond

Kap. 2425, post 51 Distriktsutviklingstilskudd og kap. 2425, post 53 Tilskudd til dekning av tap på lån ble fra og med 2002 slått sammen til ny kap. 2425, post 50 Bedrifts- og næringsutvikling i distriktene.

Rapport for 2001 for post 51 og post 53

Den totale rammen for distriktsutviklingstilskuddet var i 2001 på 750,7 mill. kr. Av dette disponerte SND sentralt 419,6 mill. kr, og fylkene disponerte 331,1 mill. kr. Inkludert i den totale rammen er innbetalinger av betingede tilskudd fra tidligere år på 3,9 mill. kr. 35,6 mill. kr ble overført fra kap. 2425, post 51 til kap. 551, post 51. Det ble i 2001 gitt tilsagn om distriktsrettede risikolån på 389,5 mill. kr. Både rammen for distriktsutviklingstilskudd og risikolån er fullt utnyttet. I tillegg til rammen disponerte departementet 11 mill. kr. Av disse ble 6,5 mill. kr tilbakeført til fond.

Distriktsutviklingstilskudd og distriktsrettet risikolån kan benyttes innenfor område A, B og C av det distriktspolitiske virkeområdet. Område A er høyest prioritert. Det ble for 2001 lagt vekt på å styrke nettverksbygging. Som figur 3.2 viser, har andelen fylkesoverskridende prosjekter økt de siste årene, som en følge av økt satsing på nettverksbygging. Sett i forhold til at andelen av den norske befolkning som bor innenfor virkeområdet i sone A er 2 pst., sone B 11 pst. og sone C 13 pst., viser tallene at sone A og B er prioritert.

Blant de prosjekter som tilfredsstiller kriteriene for støtte, skal virksomheter i kommuner med stor nedgang i folketallet prioriteres. Fra og med 1998 er bruk av midler i kommuner med størst nedgang i folketallet hhv. de siste fem og siste ti år rapportert særskilt. Tallene for 2001 viser at 11 pst. av distriktsutviklingstilskuddet og 13 pst. av risikolånet gikk til disse kommunene, mot hhv. 9 pst. og 17 pst. i 2000. Tallene viser at sone A og B er prioritert i forhold til andelen av befolkningen i disse områdene.

Tabell 3.22 viser fordelingen av distriktsrettet risikolån og distriktsutviklingstilskudd på fylkene. Fylkenes rammer ble fastsatt etter andel av folketall innenfor sone A, B og C, vektet slik at en person i sone A teller mer enn i sone B som igjen teller mer enn i sone C. Ca. 5 pst. av rammen er fordelt etter utkantkriterium. SNDs sentrale ramme blir ikke fordelt etter geografisk område, slik at det geografiske nedslagsfeltet av den totale rammen vil variere en del fra år til år. De tre nordligste fylkene har mottatt mest tilskudd og lån. Finnmark fylke har mottatt mest distriktsutviklingstilskudd og risikolån pr. innbygger.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det lagt særlig vekt på å vri bruken av midlene ytterligere over på tiltak som bidrar til å heve kunnskapsintensiteten i eksisterende næringsliv, og som bidrar til at det etableres nye kunnskapsintensive bedrifter i distriktene. Det ble lagt særlig vekt på at støtte til kompetanseheving, produktutvikling og nettverksbygging skal styrkes.

¹⁾ Distriktsutviklingstilskuddet er her delt opp i investeringstilskudd og bedriftsutviklingstilskudd.

Figur 3.3 viser at en stadig større del av SNDs midler benyttes til nyskaping, nyetableringer eller omstillingstiltak. Mens andelen har økt jevnt for ordningene risikolån og investeringstilskudd, har andelen for bedriftsutviklingstilskuddet ligget stabilt. Av de 75 pst. av risikolånet som er gått til nyskaping, nyetableringer eller omstillingstiltak, er 58 pst. gått til prosjekt som defineres som nyskapende og 36 pst. til nyetableringer. Av de 68 pst. av distriktsutviklingstilskuddet (investeringstilskudd og bedriftsutviklingstilskudd) som er gått til nyskaping, nyetableringer eller omstillingstiltak, er 73 pst. gått til prosjekt som defineres som nyskapende og 36 pst. til nyetableringer. Med andre ord har SND prioritert denne typen prosjekt i tråd med de føringer som er lagt.

Departementet satte for 2001 krav om at minst 40 pst. av distriktsutviklingstilskuddet skulle benyttes til kompetansetiltak. Figur 3.4 viser at andelen midler brukt til kompetanseheving har økt. 8 pst. av risikolånet er gitt til kompetansetiltak, mens 36 pst. av distriktsutviklingstilskuddet (bedriftsutviklingstilskudd og investeringstilskudd) gikk til kompetansetiltak. Kravet på 40 pst. er dermed ikke fullt oppfylt. Viktig her er at det ofte er tale om kombinasjoner av tiltak. Særlig viktig har vært støtte til fysiske investeringer i kombinasjon med støtte til "myke investeringer", som kompetanseutvikling og nettverksbygging. Når det gjelder finansiering av kompetanseoppbygging, er lån i de fleste tilfeller et lite egnet virkemiddel. Andelen av risikolånet som benyttes til kompetansetiltak kan derfor ikke forventes å øke vesentlig.

I 2001 ble 4,5 pst. av risikolånet gitt som betingede lån. Dette er noe lavere enn departementets forutsetning om 6,5 pst.

De marine næringer ble løftet fram som et viktig satsingsområde i 2001. Av distriktsutviklingstilskuddet og distriktsrettede risikolån har hhv. ca. 30 og 40 pst. gått til fiskeri- og havbruksnæringen og fiskeindustrien.

Det var for 2001 forutsatt at tiltak rettet mot kvinner og ungdom skulle prioriteres. De bedriftsrettede virkemidlene brukes i økende grad til å finansiere kvinnerettede tiltak. Om lag 197 mill. kr ble i 2001 gitt til tiltak definert som kvinnerettede. Dette tilsvarer 18 pst. av risikolånet og 17 pst. av distriktsutviklingstilskuddet. Dette er en markert økning fra 1998/1999/2000 da hhv 45/93/164 mill. kr ble brukt til kvinnerettede tiltak. En del av økningen kan tilskrives en forbedring i registreringen av kvinnerettede tiltak. Av de 2001-tilsagnene som er kjønnsfordelt, er 30 pst. av midlene gått til bedrifter som har en kvinneandel på 50 pst. eller mer. I tillegg har programmet "Kvinner i fokus" i SND benyttet 6,5 mill. kr av bevilgningen over kap. 2425. SND hadde også en egen ungdomssatsing i 2001. Pilotprosjektet "Alkymisten" ble gjennomført i Sogn og Fjordane. 25 ungdommer med ønske om å starte egen virksomhet deltok, og utviklet sin idé gjennom en rekke samlinger med veiledning. Tre bedrifter er etablert så langt. SND har også satset på entreprenørskap i skolen og ungdomsbedrifter gjennom Ungt Entreprenørskap, og et eget ungdomskontor i Telemark.

For 2001 ble 27 mill. kr øremerket et program for verftsindustrien, som kompensasjon for bortfall av arbeidsgiveravgiftsfordel. Rammen ble fullt utnyttet, og har i 2001 bidratt til å utløse prosjekter for om lag 110 mill. kr innen verft, skipsutstyr og annen virksomhet som støtter opp om skipsbyggingsindustrien. 79 pst. av midlene har gått til FoU- og kompetanseprosjekter og 21 pst. til investeringer. 15 pst. av midlene ble brukt til samarbeidsprosjekter mellom flere bedrifter i det maritime clusteret. Hoveddelen av støttemottakere har vært skipsutstyrsbedrifter (53 pst.) og skipsverft (24 pst.). Av de skipsverftene som fikk støtte er kun 18 pst. verft som har fått økt arbeidsgiveravgift. At måloppnåelsen her ikke ble høyere skyldes blant annet at en stor del av verftene er reparasjonsverft lokalisert i Nordland, Troms og Finnmark. Disse verftene fikk ikke høyere arbeidsgiveravgift.

I 2001 ble 80 mill. kr øremerket til en ekstrasatsing på nyskaping. Av disse midlene gikk 36 mill. kr til nyskapingsprogrammet for kommersiell utnyttelse av marine ressurser, 15 mill. kr gikk til e-handelsprogrammet VeRDI og 29 mill. kr gikk til annet nyskapingsarbeid,.

Programmet "Regionale innovasjonspiloter" fikk en litt senere oppstart enn planlagt. Det ble i 2001 satt i gang ett hovedprosjekt, Innovasjon Møre, med innovasjonsprosjekter i de marine og maritime næringer i Møre og Romsdal. Foreløpige resultatrapporter fra Innovasjon Møre tyder på at prosjektet har mobilisert en rekke interessante innovasjonsprosjekter innenfor satsingsområdene nye fiskeriressurser, nye oppdrettsarter, biprodukter og verft. Programmet har også fokusert på økt samarbeid mellom aktørene i de aktuelle klyngene. I tillegg til hovedprosjektet Innovasjon Møre ble det også gjennomført fem forstudier i andre regioner. Arbeidet med disse pilotprosjektene vil stå sentralt i videreutviklingen av SNDs engasjement for å styrke næringsmiljøer og innovasjonssystemer.

Programmet "VeRDI - verdiskaping med e", ble startet våren 2001 og er samfinansiert av Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet med totalt 40 mill. kr. Det ble utviklet en verktøykasse med en e-strategimetodikk som ligger åpent tilgjengelig på Internett. Programmet har gjennomført pilotprosjekter for å teste e-strategimetodikk, og det er gjennomført informasjonsmøter med bedrifter over hele landet. Det er lagt betydelig vekt på samarbeid med de sentrale næringslivsorganisasjonene og høyskole- og forskningsmiljøer. Ved utgangen av 2001 var mer enn 100 bedrifter i gang med e-strategiprosesser i forbindelse med programmet. I en rapport fra EU over de beste europeiske tiltakene for å få små og mellomstore bedrifter til å satse på e-handel, er VeRDI fremhevet som ett av de fire beste breddetiltakene i Europa. Programmet er ikke videreført i 2002.

Bevilgningen har også vært nyttet til å finansiere andre program i SND, som BIT-programmet (29 mill. kr), KIFT-programmet (11 mill. kr), FRAM (11 mill. kr) og FORNY-programmet (3 mill. kr).

Siden 1995 er det gjennomført kundeundersøkelser blant bedrifter som har mottatt tilsagn om lån eller tilskudd fra SND. Disse undersøkelsene er lagt opp som en førundersøkelse året etter at tilsagnet er gitt og en etterundersøkelse 3-4 år etter tilsagn.

Førundersøkelsen av 2001-årgangen er gjennomført av Nordlandsforskning. Undersøkelsen viser at av de som mottok distriktsutviklingstilskudd mente 87 pst. at prosjektet ikke ville blitt gjennomført, blitt utsatt i tid eller gjennomført i begrenset omfang dersom SND ikke hadde bidratt til finansiering. Rundt 60 pst. av bedriftene mente at prosjektet ville ha stor betydning for overlevelse og videre lønnsomhetsutvikling. Betydningen for overlevelse økte med distriktspolitisk prioritet/virkeområde. Rundt 80 pst. av mottakerne av risikolån og distriktsutviklingstilskudd forventer at prosjektet vil gi økt kompetanse av en karakter som er viktig for framtidig konkurranseevne. Kundene er i stor grad fornøyd med SND. Av de som har fått veiledning mener i overkant av 80 pst. at veiledningen har hatt stor betydning for prosjektet. Tilsagnsmottakerne er mest fornøyd med SNDs kunnskap om bedriftsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger, nærings- og bransjekunnskapen og kompetansen innen nyskapings- og omstillingsprosesser.

Møreforsking har gjennomført en etterundersøkelse for årgangene 1994-1998. Møreforsking oppsummerer at prosjektene har hatt stor betydning for overlevelse og lønnsomhetsutvikling i bedriftene. 50-60 pst. av bedriftene mener at prosjektet har hatt stor effekt på kompetansen i bedriften. Om lag 70 pst. av prosjektene er delfinansiert med privat banklån.

Pr. 30.6.2002 var 70 mill. kr benyttet til tapsfond for risikolån og 302 mill. kr benyttet til tilskudd, inkludert programvirksomhet. Det er gitt forholdsvis mer lån i 2002 enn i 2001. 50 pst. av totalrammen var benyttet. Når det gjelder fordeling på satsingsområder, er bevilgningene til nyskaping, omstilling og etablering økt fra 75 pst. i 2001 til 84 pst. i 1. halvår 2002 for distriktsrettet risikolån og fra 67 pst. til 70 pst. for tilskudd. Det har skjedd en bevisst dreining fra investeringstilskudd til bedriftsutviklingstilskudd som har medført at andelen benyttet til kompetanseheving har økt fra 36 pst. i 2001 til 70 pst. i 1. halvår 2002.

Post 74 Dekning av tap på risikolån og garantier

Fra og med 2002 ble tapsfond for alle årganger av distriktsrettede risikolån slått sammen. Etter dette dekker ikke staten lenger tap over 10 pst. av avsatt tapsfond for enkeltårganger. Dette gir SND et større ansvar for selv å vurdere tapspotensialet i sin portefølje. Kap. 2425, post 74 utgår dermed fra statsbudsjettet. Siste bevilgning over posten var i 2002.

Det ble for 2001 og 2002 bevilget henholdsvis 1,1 mill. kr og 1,5 mill. kr over kap. 2425, post 74, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001) med Innst. S. nr. 325 (2000-2001) og St.prp. nr. 63 (2001-2002) med Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Bevilgningen dekker tap på lån og garantier gitt i 1995 som overstiger det opprinnelig bevilgede tapsfondet.

Post 90 Lån til SIVA, overslagsbevilgning

SIVA skal foreta all opplåning i statskassen og betale en låneprovisjon til staten på 0,4 pst. SIVA har anledning til å velge løpetid på sine innlån. Foretaksmøtet fastsetter et øvre tak for opplåningen i statskassen, som for 2001 var på 870 mill. kr.

SIVA investerte på konsernbasis 69,2 mill. kr i bygg og eiendommer i 2001. Tilsvarende sum for 2000 var 68,6 mill. kr og for 1999 145,7 mill. kr. Fra og med 2002 er eieransvaret for SIVA overført til Nærings- og handelsdepartementet jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). Det vises derfor til St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Nærings- og handelsdepartementet.

Post 71 Låneprovisjon og post 90 Avdrag på utestående fordringer

SIVA innbetalte i 2001 kr 1 995 000 i låneprovisjon og 180 mill. kr i avdrag på utestående fordringer. Fra og med 2002 er posten overført til Nærings- og handelsdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Post 50 Tilbakeføring av tilskudd og post 51 Tilbakeføring av tapsfond

Bevilgninger til tilskudd og tapsfond innenfor det distriktspolitiske virkeområdet blir i budsjetterminen overført til egne fondskonti i Norges Bank og blir samtidig utgiftsført i statsregnskapet.

De midlene som blir ført tilbake i 2003 stammer fra tilsagn som ble gitt i 1999 og som ikke, eller bare delvis, har kommet til utbetaling, eller 2002-midler det ikke er gitt tilsagn for. Erfaringsmessig er det vanskelig å vurdere hvor mye som vil bli tilbakeført, og dette vil variere fra år til år. Det foreslås at post 50 Tilbakeføring av tilskudd bevilges med 70 mill. kr og at post 51 Tilbakeføring av tapsfond bevilges med 20 mill. kr.

Fra og med 2003 legges budsjettstrukturen om. Rammene over 13.50 vil ikke lenger bevilges over 50-post med fondsordning, men over en 60-post og en 70-post som tilskudd uten avregning/tilbakebetaling. Dette vil føre til at tilbakeføring av tilskudd vil bli redusert i årene framover og etter hvert falle bort. For at budsjettreformen isolert sett ikke skal innebære en svekkelse av budsjettbalansen i framtidige statsbudsjett, vil framtidige utgifter på rammeområdet 13.50 bli redusert i takt med inntektsreduksjoner på tilbakeføringsposten på kap. 5327. Dette vil spesielt være aktuelt i 2007.

Post 80 Renter

Rentesatsene på SIVAs lån i statskassen bestemmes av markedsrenten på de valgte statspapirer på det tidspunkt renten fastsettes. Det ble innbetalt 48,1 mill. kr i renter fra SIVA i 2001. Fra og med 2002 er posten overført til Nærings- og handelsdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).